Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD

Transkript

1 Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Rettssikkerhet i barnevernet Orkdal kommune År 2001

2 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG FORMÅLET MED PROSJEKTET ET SAMMENDRAG AV RAPPORTENS KONKLUSJON PÅ PROBLEMSTILLINGER REVISORS ANBEFALINGER INNLEDNING BAKGRUNN FOR PROSJEKTET HJEMMEL FOR FORVALTNINGSREVISJON IDENTIFIKASJON AV DEN REVIDERTE ENHET HØRING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER FORMÅL PROBLEMSTILLING 1: BIDRAR KOMMUNENS ORGANISERING AV BARNEVERNTJENESTEN TIL AT RETTSSIKKERHETEN IVARETAS? PROBLEMSTILLING 2: BLIR BARNEVERNLOVEN OG FORVALTNINGSLOVENS RETTSSIKKERHETSBESTEMMELSER IVARETATT I SAKSBEHANDLINGEN? PROBLEMSTILLING 3: I HVILKEN OMFANG ANVENDES EKSTERN BISTAND I BARNEVERNET? METODE OG GJENNOMFØRING METODE GJENNOMFØRING AVGRENSNINGER AV PROSJEKTET REVISJONSKRITERIER KILDER NASJONALE RAMMER BARNEVERNET SOM PREMISSLEVERANDØR RETTSSIKKERHET I BARNEVERNET REVISORS FUNN OG VURDERINGER PROBLEMSTILLING 1: BIDRAR KOMMUNENS ORGANISERING AV BARNEVERNTJENESTEN TIL AT RETTSSIKKERHETEN IVARETAS? PROBLEMSTILLING 2: BLIR BARNEVERNLOVEN OG FORVALTNINGSLOVENS RETTSSIKKERHETSBESTEMMELSER IVARETATT I SAKSBEHANDLINGEN? PROBLEMSTILLING 3: I HVILKEN OMFANG ANVENDES EKSTERN BISTAND I BARNEVERNET? GENERELLE VURDERINGER OG KOMMENTARER HØRING REVISORS KONKLUSJON REVISORS ANBEFALINGER Vedlegg I Kilder Orkanger, Inge Storås Revisjonssjef Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 2 av 28

3 1. SAMMENDRAG 1.1 Formålet med prosjektet Formålet med prosjektet er å vurdere Orkdal kommunes rettssikkerhet i barnevernet, herunder organisering av barnevernet, ressurstilgang samt barnevernets praktisering av saksbehandlingsreglene. 1.2 Et sammendrag av rapportens konklusjon på problemstillinger Den første problemstillingen som er reist er om kommunens organisering av barneverntjenesten bidrar til at rettssikkerheten ivaretas. Som en totalkonklusjon vil revisor svare bekreftende på dette. Det er imidlertid en sammenheng mellom begrepet rettssikkerhet i barnevernet og organiseringen, økonomi og barnevernets oppgaver som gjør at revisor stiller spørsmål ved om rettssikkerheten kommer under press. Dette begrunnes hovedsakelig med at antall barnevernsbarn har økt over tid uten at bemanningen er økt. Overordnede politiske og administrative organer har behov for informasjon slik at de kan utøve styring på et samordnet nivå. De har alltid ansvaret for å ivareta helheten. Derfor foregår budsjettrapportering både pr.kvartal og pr. tertial. Det er ikke rutine for å gi statusrapportering i barnevernet til hovedutvalg for Oppvekst og omsorg. Overordnet myndighet har også ansvaret for på et tidlig stadium å undersøke om forutsetningene som var lagt til grunn for budsjettet er vesentlig endret, og deretter om nødvendige tiltak må settes i verk. Disse tiltakene kan dreie seg om bl.a tilleggsbevilgninger, omprioriteringer. Likeså viktig som et virkemiddel er bruken av statusrapportering i en plan- og budsjettprosess. Etter revisors vurdering kan et manglende system for fast situasjonsrapportering i barnevernet til overordnet, i verste fall føre til at rettssikkerheten i barnevernet svekkes. Dette begrunner revisor med at konflikten mellom det forebyggende barnevernsarbeidet og ansvaret for barn under omsorg og barn med omsorgssvikt kan bli større dersom ressursene er mangelfulle. Kommunens årsmelding er et viktig dokument og bør inneholde mer informasjon om barnevernet. Barnevernets posisjon i kommunen, barnevernets ressurser og måte å arbeide på er langt på vei betinget av holdninger og kunnskap om barnevernet både hos innbyggerne i kommunen, hos samarbeidspartnere og hos politisk ledelse. Nettopp derfor er det viktig at barnevernets arbeide synliggjøres overfor politikerne og at politikerne er enige om mål og virkemidler i barnevernet. Konsekvensen av en god økonomistyring er at økonomiske vurderinger kan komme foran faglige vurderinger/hjelpetiltak. Over tid vil dette sammen med vakanser slite på kommunens ansatte. Barneverntjenesten samarbeider godt med samarbeidspartnere i enkeltsaker. Den andre problemstillingen som er reist er om barnevernloven og forvaltningslovens rettssikkerhetsbestemmelser blir ivaretatt i saksbehandlingen. Rapporten gir i hovedsak et bekreftende svar på dette. Rapporten viser samtidig svakheter i enkelte deler av saksbehandlingen, samt at barnevernets tidsfrister overholdes på bekostning av andre lovpålagte gjøremål. Barneverntjenesten synliggjør ikke at dokumenter undergitt lovbestemt taushetsplikt unntas fra offentlighet etter reglene i off.l. 5a første ledd. Den tredje problemstillingen omhandler i hvilket omfang ekstern bistand anvendes i barnevernet. Tatt i betraktning det relativt høye antall barnevernsbarn, viser regnskapet for 2000 at det ikke er så stor andel av det samlede budsjettet som går til advokatregninger som en kunne ha forventet. Advokatbistand benyttes mest i barneverntiltak utenfor familien, altså i de tyngre sakene. Sakkyndige benyttes for å få saken godt nok utredet, jfr. prinsippet i Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 3 av 28

4 forvl. 17 om at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Disse kostnadene er høyere enn kostnadene til advokatbistand. 1.3 Revisors anbefalinger 1. Rapportere om barnevernet i tillegg til økonomisk rapportering. 2. Gjøre bruk av offentlighetslovens regler for unntak for opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt i barnevernets dokumenter. 3. Ha rutiner som sikrer at det opplyses om klageadgang ved pålegg om å gi opplysninger, jfr. forvaltningsloven Ha rutiner som sikrer at parten eller partsrepresentanten gjøres oppmerksom på at personlige opplysninger som mottas om andre bare kan brukes i saken, samt et mulig straffansvar ved overtredelse, jfr forvaltningsloven 13 b, annet ledd. 5. I vedtak om hjelpetiltak, oppgi på hvilken måte evaluering av hjelpetiltaket skal skje, som et tillegg til evalueringstidspunkt. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 4 av 28

5 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn for prosjektet Det vesentlige av barnevernoppgavene er et kommunalt ansvar. Kommunen skal gi råd og veiledning til folk som kommer i kontakt med barneverntjenesten, den skal foreta undersøkelser og sette i gang tiltak der dette er nødvendig. Kommunen treffer først og fremst vedtak om frivillige hjelpetiltak. Hjelpetiltak kan bl.a. være barnehageplass, støttetiltak, utdanning, fosterhjem, råd og veiledning. Det fremgår av årsmeldingen for Orkdal kommune for 2000 at det er 94 barn i barnevernet og at 2000 representerte en økning i antall barn. I mai 2001 hadde barneverntjenesten 232 hjelpetiltak. Antall barn representerer et forholdsvis høgt tall. Aldersgruppen som faller innenfor Lov om barneverntjenester er barn under 18 år. Ved samtykke kan tiltak som er iverksatt før barnet fyller 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som omhandlet i loven inntil barnet har fylt 23 år. Det er særdeles viktig med rettssikkerhet i tilknytning til barnevernets virksomhet. Dette utfra det allment aksepterte utgangspunkt at det tilkommer foreldre å oppdra egne barn. Hovedformålet med barnevernets virksomhet kan sies å være at det blir fattet vedtak om nødvendige tiltak, til rett tid, for de barn som trenger dette. Kommunen har plikt til å bevilge de midler som er nødvendige for at barneverntjenesten kan yte bistand til de barn som faller innenfor lovens vilkår. Barnets rettssikkerhet eller barnets rettsvern er et begrep som benyttes om barnets interesse i at rettsordenen beskytter barnet mot overgrep eller uheldige oppvekstvilkår. Barnets rettsvern gjelder mot krenkelser eller belastninger både fra private, herunder foreldre, samt fra offentlige. Det som gir foreldre rettssikkerhet i barnevernet er kravet om lovhjemmel, at det offentlige har bevisbyrden for nødvendighet og at vilkårene for tiltak er formulert slik at det i størst mulig grad kan etterprøves. Videre at saksbehandling med forhåndsvarsel og innsynsrett er slik at foreldre kan gi uttrykk for sitt syn før vedtaket fattes, at vedtak begrunnes, og at det er adgang til overprøvelse av vedtak gjennom klage eller domstolskontroll samt rett til advokatbistand. Foreldre og barn vil i utgangspunktet ha sammenfallende interesser i at det ikke blir fattet vedtak om feilaktige eller unødvendige tiltak. Men barn og foreldre kan også ha motstridende interesser; barnet kan ha behov for en ny omsorgssituasjon eller andre tiltak mens foreldrene ønsker å bevare familien samlet uten offentlige inngrep. Saksbehandlingen i barnevernssaker følger reglene i forvaltningsloven der barnevernloven ikke har særregler, jf. barnevernloven 6-1. For å behandle barnevernssaker raskt og forsvarlig til beste for barnet, er det nødvendig å ha kjennskap til hovedreglene i det juridiske grunnlag og de viktigste saksbehandlingsreglene. I NOU 2000:12 BARNEVERNET I NORGE Tilstandsvurderinger; nye perspektiver og forslag til reformer, fremkommer bl.a at det synes å være svært ulik grad av kjennskap til forvaltningslovens regler i de ulike kommuner, og ikke sjelden vil mangelfull kjennskap og håndtering av saksbehandlingsreglene få svært store konsekvenser for barnevernets klienter. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 5 av 28

6 Det fremgår av årsmelding 2000 for Orkdal kommune at Barneverntjenesten har opplevd en økning i antall barn med behov for tiltak. I flere saker har det vært nødvendig med fosterhjemplassering. Ved å holde vakanser i stillinger har barnevernet holdt budsjettrammene, men dette oppleves meget tøft for ansatte over tid. På grunn av usikkerhet knyttet til utviklingen på sosialkontoret og i barnevernet, ble de fleste vakante stillinger holdt ubesatte. Dette har ført til en mer belastende situasjon for de ansatte. Revisjonen og kontrollutvalget i Orkdal kommune har gjennom revisjonsplanen vedtatt at det skal gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor rettssikkerhet i barnevernet. 2.2 Hjemmel for forvaltningsrevisjon Revisjonen skal i følge kommuneloven 60 pkt. 7 og forskrift om revisjon 5 og 8 utføre forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater. Formålet med forvaltningsrevisjon er å bidra til:! Økt produktivitet, effektivitet og måloppnåelse for kommunen! At kommunal virksomhet drives i samsvar med regelverk! Å skaffe fram informasjon som gir grunnlag for kommunestyrets og kontrollutvalgets tilsyn med forvaltningen 2.3 Identifikasjon av den reviderte enhet Barnevernlovens utgangspunkt er at de kommunale oppgaver etter barnevernloven er et administrativt ansvar. Aktuell enhet har i prosjektet vært barneverntjenesten i Orkdal kommune. Hvilke mål kommunen ønsker å nå gjennom egne handlinger fremkommer bl.a i handlingsprogram : Oppvekstmiljøet må gjøres best mulig for barn og unge. 2.4 Høring Foreløpig rapport er sendt til rådmannen i brev av Frist for uttalelse ble satt til Skriftlig uttalelse er ikke gitt. Det ble gjennomført et møte med rådmann Kvernmo, økonomisjef Berdal og seksjonssjef Mesteig den Det vises til rapportens punkt FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 3.1 Formål En vurdering av kommunens rettssikkerhet i barnevernet, herunder organisering av barnevernet, ressurstilgang samt barnevernets praktisering av saksbehandlingsreglene. For å oppnå formålet har revisor brukt 3 problemstillinger: 3.2 Problemstilling 1: Bidrar kommunens organisering av barneverntjenesten til at rettssikkerheten ivaretas? For å besvare problemstillingen var det nødvendig å dele opp i flere underpunkter: 1) Organisering Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 6 av 28

7 2) Økonomi 3) Barneverntjenestens oppgaver 3.3 Problemstilling 2: Blir barnevernloven og forvaltningslovens rettssikkerhetsbestemmelser ivaretatt i saksbehandlingen? For å besvare problemstillingen var det nødvendig å dele opp i flere underpunkter: 1) Ivaretakelsen av generelle saksbehandlingsregler 2) Generell saksforberedelse 3) Saksforberedelse ved enkeltvedtak 4) Barneverntjenestens vedtak 5) Saksbehandlingen i fylkesnemnda 6) Oppfølging av vedtak om hjelpetiltak- tidsavgrenset tiltaksplan 7) Klage 8) Tidsfrister i saksbehandlingen 3.4. Problemstilling 3: I hvilken omfang anvendes ekstern bistand i barnevernet? Underpunkt: 1) En vurdering av økonomiske ressurser til juridisk bistand og sakkyndige. 4. METODE OG GJENNOMFØRING 4.1 Metode Som metode for datainnsamling er valgt intervju og dokumentanalyse. Revisor har gått i- gjennom regnskapet for 2000 og budsjettet 2001 på barnevernområdet og statistikk fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Intervju er gjennomført med barneverntjenestens leder samt en barnevernkurator. Revisor har gjennomgått meldingssaker hvor kommunen har fattet vedtak om hjelpetiltak eller henlagt saken. I tillegg har revisor sett på fylkesnemndsaker, både forenklet behandling pga. samtykke og ordinær behandling. Som intervjumetode er brukt direkte intervju basert på spørreskjema. Hver enkelt har fått tilsendt spørreskjema på forhånd. Hvert intervju er skrevet ut og verifisert. Revisor har ved intervjuene fokusert på oppgaver, ledelse, organisering, styring, økonomi, og saksbehandling. 4.2 Gjennomføring Prosjektet er gjennomført av Vestre Revisjonsdistrikt. Hovedansvarlig har vært forvaltnings revisor Inger Johanne Flønes. Tilsvarende prosjekt er gjennomført i Hitra kommune. 4.3 Avgrensninger av prosjektet Prosjektet omhandler ikke en vurdering av kvaliteten på det barnevernfaglige arbeidet som gjøres i kommunen. Revisor har i hovedsak gjennomgått saker fra tidsrommet 1999 til mai Dette er et utvalg saker og ikke en fullstendig gjennomgang. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 7 av 28

8 Revisor har ikke vurdert om kommunens organisasjonsmodell av barnevernet er hensiktsmessig og effektiv. 5. REVISJONSKRITERIER 5.1 Kilder Viser til vedlegg I 5.2 Nasjonale rammer Lov om barneverntjenester av (barnevernloven, bvl.) og Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av (forvaltningsloven, fvl.) er det sentrale lovverk. I tillegg har barne- og familiedepartementet utarbeidet retningslinjer til barnevernloven om saksbehandlingen i barnevernet Fylkesmannens ansvar Fylkesmannen skal føre tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommuner og fylkeskommuner. Dette tilsynet omfatter både en råd- og veiledningsfunksjon og en kontrollfunksjon. Fylkesmannen skal også føre tilsyn med barneverninstitusjonene, både de offentlige og private. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak som er truffet av barneverntjenesten og som ikke hører under fylkesnemndas myndighetsområde, jf. bvl. 6-5 og 6-6. Dette innebærer at fylkesmannen først og fremst er klageinstans for kommunens vedtak om frivillige hjelpetiltak. I likhet med tidligere år utgir deler av regional stat et forventningsbrev til kommunene i Sør- Trøndelag, jfr. brev av fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Forventningsbrevet er holdt på et overordnet nivå og er ikke uttømmende. Statlige forventninger som er spesielt viktige for Orkdal kommune i 2002 er det under den kommunespesifikke delen om pkt Barnevern uttalt: Den generelle delen av forventningsbrevet anses å være dekkende for fylkesmannens forventninger innen området. I den generell delen fremgår bl. a i pkt Barnevern pkt. 1 at: Kommunene bør sikre at barneverntjenesten har høy rettssikkerhet og god kvalitet slik at barn og foreldre får tilstrekkelig hjelp, og befolkningen og samarbeidsinstanser får tillit til barnevernet. Kap. 3 omhandler rettssikkerhet og god forvaltning Kommunens ansvar Kommunen har ansvaret for alle de oppgavene som er omhandlet i barnevernloven og som ikke er lagt til fylkeskommunen eller et statlig organ, jf Dette innebærer for kommunen at det vesentligste av barnevernoppgavene er et kommunalt ansvar. Kommunen skal gi råd og veiledning til folk som kommer i kontakt med barneverntjenesten, den skal foreta undersøkelser og iverksette tiltak der dette er nødvendig. Kommunen skal fatte vedtak om tiltak i de tilfeller vedtakskompetansen ikke er lagt til fylkesnemnda. Dette innebærer at kommunen først og fremst skal treffe vedtak om frivillige hjelpetiltak. Kommunen skal også fatte midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner. I sakstyper der myndigheten til å fatte vedtak er lagt til fylkesnemnda, har kommunene ansvaret for saksforberedelsen og for å utarbeide forslag til tiltak. Etter at vedtak er truffet, har kommunene ansvaret for å iverksette tiltaket og for å følge opp barnet og familien. Herunder har kommunen ansvar for å vurdere om det aktuelle tiltaket fungerer tilfredsstillende for barnet og for eventuelt å sette inn nye tiltak dersom dette er nødvendig. Kommunen har videre ansvaret for å godkjenne fosterhjem og for å føre tilsyn med barn i fosterhjem. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 8 av 28

9 5.2.3 Organisering av barnevernet i kommunen Etter kommuneloven 24 har de sentrale kommunale styringsorganer, sammen med rådmannen ansvaret for at kommunen til enhver tid har en tilstrekkelig utbygd og kvalifisert administrasjon til å ivareta de administrative oppgaver på en forsvarlig måte. Det følger av bvl. 2-1 at det i hver kommune skal være en administrasjon med en leder som har ansvaret for oppgavene etter loven. Kravet om egen administrasjon for barneverntjenesten og kravet om egen leder er et unntak fra prinsippet i kommuneloven om kommunal frihet til å organisere kommuneadministrasjonen, jf. Ot.prp nr Dette kravet er ikke til hinder for at lederen også har andre oppgaver, for eksempel er leder av en felles oppvekstetat. Kommunene står imidlertid ikke helt fritt med hensyn til å innrette barnevernadministrasjonen. Av hensyn til personvernet er det en forutsetning at barneverntjenesten har eget arkiv. Det må dessuten framgå klart hvilke personer som arbeider med oppgaver etter loven Barnevernloven av 1992 førte til endringer av de folkevalgtes rolle i barnevernet og av deres tilknytning til barneverntjenesten i kommunene. Etter loven av 1953 hadde barnevernsnemnda ansvaret for barnevernet i kommunen, og dermed fikk lokalpolitikerne direkte informasjon om hvordan vanskeligstilte barn og deres familier levde og hvilke problemer de slet med. Ved at lekfolkene etter loven av 1992 er blitt borte som obligatorisk innslag i den kommunale barneverntjenesten, er det mulig å organisere bort den systematiske informasjonstilgangen til de folkevalgte om situasjonen til de vanskeligst stilte barna. En del kommuner mener fortsatt at en folkevalgt nemnd er en god ordning, bl.a for å sikre informasjon til politikerne. Hovedmønsteret er imidlertid at barnevernet i dag er preget av lite deltakelse fra folkevalgte organer. 5.3 Barnevernet som premissleverandør Barnevernarbeid er fundert på verdier og etiske vurderinger av hvilke oppvekstvilkår barn bør ha som minimum i vårt samfunn. De ansatte i barnevernet er gjennom sin praksis med på å trekke opp linjene for hva som er akseptabel foreldrefunksjon og atferd. De verdier og det menneskesyn som kommer til uttrykk gjennom de ansattes yrkesutøvelse legger grunnlaget for arbeidet som gjøres i den enkelte kommune. Derfor er det grunnleggende viktig at virksomheten bygger på en felles forståelse av det verdisyn som er trukket opp i lover og i offentlige dokumenter. 5.4 Rettssikkerhet i barnevernet Etter bvl. 6-1 reguleres barnevernets saksbehandling av forvaltningsloven og enkelte særregler i barnevernloven. Reglene om foreldrenes rettssikkerhet fremmer at det ikke fattes feilaktige vedtak, og er således i samsvar med barnevernets hovedformål slik det er beskrevet ovenfor i pkt.2.1. Men i visse tilfeller kan reglene om foreldres rettssikkerhet sies å innebære en skranke eller begrensning i barnevernets virksomhet Rettssikkerhetsgarantier i barnevernloven De viktigste rettssikkerhetsgarantiene som styrker barnets rettsvern og rettssikkerheten for de private parter er: Tidsfrister under saksbehandlingen, presisering av en streng taushetsplikt for barnevernet, passiv opplysningsplikt og aktiv meldeplikt til barnevernet, lovfestet uttalerett for barna, fylkesnemndas vedtaksmyndighet og rettigheter for barn og unge på institusjon Rettssikkerhet i barnevernet basert på forvaltningslovens regler Forvaltningslovens generelle regler om saksbehandlingens enkelte ledd gjelder også for den delen av forvaltningen som utøves av barnevernet. Det rettslige utgangspunktet for disse Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 9 av 28

10 reglene; de forvaltningsrettslige grunnprinsippene hviler på kravet om rettssikkerhet, gjør seg særlig gjeldende i barnevernsaker. Saksbehandlingsreglene gir detaljerte rettigheter til veiledning fra det enkelte forvaltningsorganet, krav til effektivitet og habilitet i saksbehandlingen, rett til bruk av fullmektig på ethvert trinn av saken, til innsyn i sakens dokumenter, til beskyttelse av taushetsplikt, varsel og uttalelsesrett før det fattes vedtak, klagerett og rett til domstolskontroll. Barnevernet i denne sammenheng omfatter barneverntjenesten i kommunen med eventuelt folkevalgt organ, fylkeskommunalt barnevern herunder fylkeskommunale barneverninstitusjoner samt behandling av barnevernssaker hos fylkesmannen. I tillegg bestemmer 6-2 at forvaltningsloven også gjelder for klientsaker i private institusjoner. Forvaltningsloven har i kapittel II regler om inhabilitet og i III alminnelige regler om saksbehandling. Kapitlene kommer til anvendelse på all forvaltningsvirksomhet uansett om det er enkeltvedtak eller annen utøvelse av myndighet. Reglene kommer også til anvendelse ved privatrettslig avtaleinngåelse, slik fosterhjemsavtaler blir definert. Reglene gjelder videre for godkjennelse av fosterhjem og prosessledende avgjørelser som ikke er enkeltvedtak. Forvaltningslovens kapitler IV,V og VI regulerer enkeltvedtak, saksforberedelse, avgjørelse og klage. Kapittel VIII omhandler blant annet utsatt iverksetting av klage. For enkeltvedtak vil det være av betydning å avgjøre hvem som er parter, fordi disse har såkalte partsrettigheter, som krav på forhåndsvarsel, uttalerett, dokumentinnsyn samt klagerett Advokatenes rolle i barnevernssaker Kommunen kan på et tidlig stadium i barnevernssaken opptre med advokat som representerer offentlig part. Det er unaturlig at advokaten har en aktiv rolle eller direkte kontakt med motpart på dette stadium. Advokaten vil ha ansvaret for objektiv opplysning for den offentlige part og det kan være naturlig å sidestille advokatens rolle med påtalemyndighetens rolle m.h.t. krav til objektivitet. Hjemmel for at det offentlige opptrer med advokat på dette stadium i saken er bvl. 4-3 og 7-3, samt fvl. 17. Advokatens rolle kan være å gi veiledning til barneverntjenesten om innholdet i bvl. 4-3 (rett og plikt for barnevernet til å foreta undersøkelser), 6-4 (innhenting av opplysninger, f.eks. hva kan man be om, hva faller utenfor?) og evnt. hjemlene for hastevedtak, samt generell forvaltningsmessig saksbehandling. Andre veiledningsoppgaver kan f.eks være grenseoppgangen mot annet lovverk f.eks lov om psykisk helsevern, sosialtjenesteloven og barneloven. Privat part kan opptre med advokat på ethvert trinn i saksbehandlingen, jfr. fvl. 12. Hovedoppgaven for advokat for privat part vil være legalitetskontroll: Hva kan barnevernet gjøre og hva kan barnevernet ikke gjøre? Advokat for privat part bør ha en profesjonell avstand til sin klient. Viktige bestemmelser i forvaltningsloven i barnevernssaken, sett fra privat advokats ståsted vil være På et tidlig stadium i barnevernsaken må privat part/advokat søke fylkesmannen om frirettshjelp. Det er ikke automatisk fri rettshjelp på dette stadium, i motsetning til dersom saken skal opp for fylkesnemnda etter bvl 7-2. Barn over 15 år har etter barnevernloven rett til å opptre som selvstendig part og kan således ha egen advokat, jf. bvl Ved forberedelse til fylkesnemndssak som nevnt i bvl. 7-2 bokstav a-f vil den formelle rammen for advokatoppdraget for offentlig part være bvl. 7-3, 2. ledd hvor det fremgår at barneverntjenesten under saken bør være representert av advokat. Alle utgiftene til kommunens advokat dekkes av kommunen selv. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 10 av 28

11 Ved bruk av fylkesnemnda i barnevernssaker skal nemnda innvilge fri sakførsel uten behovsprøving for privat part. Nemnda skal også oppnevne advokat for privat part dersom parten ikke allerede selv har engasjert advokat., jfr bvl. 7-1, bokstav d og sos.tjenesteloven 9-5 og rettshjelploven 22, 3. ledd og 19 nr. 2. Utgiftene dekkes av staten. 6. REVISORS FUNN OG VURDERINGER 6.1 Problemstilling 1: Bidrar kommunens organisering av barneverntjenesten til at rettssikkerheten ivaretas? Underpunkt 1: Organisering Organisatorisk oppbygging, ledelse og styring Funn - generelt Barneverntjenesten er en egen avdeling som ligger under seksjon for helse og sosiale tjenester. Øvrig tjenesteproduksjon, lovforvaltning som ligger under seksjonen er: helsesøstertjenester, legetjenester, sosiale tjenester, psykisk helsearbeid, fysio- og ergoterapi, støttekontaktvirksomhet og SamPro. Seksjonssjef er Toril Mesteig. Anne-Brith Wiggen er stedfortreder. Anne-Brith Wiggen er avdelingsleder og har fullt fagansvar på barnevernssiden, men har økonomisk budsjettrapportering til seksjonssjefen. Det er ikke opprettet klientutvalg. Funn fra intervjurunden med barnevernansatte - Avdelingslederne har fast møte annenhver uke med seksjonssjefen. Ellers dialog ved behov. Hver mandag morgen har barnevernavdelingen møte hvor nye saker blir gjennomgått. Saker som saksbehandlerne ønsker å drøfte tas også opp. - Barnevernet burde vært organisert som hjelpetjeneste ved samarbeid med PPT og skole. Barnevernet sitter alene i dagens organisering. Skole og barnevern har en sammenheng og burde vært organisert sammen. - Barneverntjenesten skal samarbeide med andre deler av forvaltningen, men når skal de andre avdelingene komme inn i forhold til å tenke f.eks hus, arbeid når barnevernsbarna blir eldre. Det har vært enkeltsaker som har krevd mye krefter for å få til et samarbeid, men hvor det har ordnet seg til slutt. Det skal være unødvendig å bruke så mye krefter på enkeltsaker. - I noen saker er det spørsmål om tiltakene burde vært ytet etter sosialtjenesteloven eller annet lovverk (barn med diagnoser f.eks AHD/hyperaktivitet) i stedet for barnevernloven, men hvor det bare er barnevernet som yter tiltak. Sosialkontoret har sitt budsjett å forholde seg til. - Det er nedsatt en gruppe for Mennesker med sammensatte behov hvor deltakere skulle være de som arbeider med unger. Det var tenkt slik at man kunne melde inn et problem. Denne gruppen har ikke fungert godt nok, derfor er det nedsatt en ny gruppe som skal evaluere dette. - I enkeltsaker fungerer samarbeid med andre avdelinger bra. - Å jobbe på tvers av avdelingene prøves, men hvem er det sitt ansvar for å få dette til å fungere? Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 11 av 28

12 - Barnevernet har bra samarbeid med de av skolene som ønsker tverrfaglig samarbeid såkalte tverrfaglige team. Barnehagene kjenner barnevernet godt og tar kontakt ved behov. - Ingen faste rutiner for rapportering om virksomheten til politikerne unntatt regnskap og årsrapport. Økonomisk rapportering skjer både pr. kvartal og tertial. Det rapporteres fra barnevernet til seksjonssjefen som bringer dette videre. Årsmelding koordineres av seksjonssjefen for hele seksjonen. - 3 ansatte i 100% stillinger. Det begynte en barnevernspedagog den 1. april. Fra 1. september begynner en ansatt i 80%. Det er opprinnelig 4 stillinger men i år ligger det i budsjettet 3,5 stillingsandel. Det har vært en tøff periode med bare to ansatte. Vurdering Det fremgår av fylkesmannens tilsynsrapport fra tilsynsbesøk Orkdal kommune i 1999 om organisering: Barneverntjenesten ga en orientering om omorganiseringen i kommunen som må er inndelt i 7 driftsseksjoner med seksjonssjef. Det vil bli et felles hovedutvalg for helse- og sosial omsorg, og full delegasjon. Barneverntjenesten skal legge frem situasjonsrapport hver 3. mnd inkludert informasjon om eventuelle fylkesnemndssaker. Fylkesmannen anbefaler at kvartalsrapporteringen til fylkesmannen inngår i rapporteringen til hovedutvalget. Kommunens årsmelding er et viktig dokument for administrasjonen, styringsorganer og kommunens befolkning. Årsmeldingen er en tilbakemelding til styrende organer på virksomhetsområde. Årsmeldingen 2000 inneholder lite om barnevernet på virksomhetens status og resultatvurdering/evaluering. Knut Lindboe skriver i boka Barnevernrett s. 30: Lovens utgangspunkt er at hver kommune skal kunne organisere sitt barnevern ut fra lokale behov og forutsetninger. Selv om det er kommunal organisasjonsfrihet, har nesten alle, 95% av de norske kommuner organisert barnevernet innenfor sosialkontoret. I de resterende 5% av kommunene er barnevernet eget kontor innenfor Helse- og sosialetaten eller lagt til en egen Barne- og ungdomsetat /oppvekstetat. Ukens statistikk fra Statistisk Sentralbyrå nr. 43, Organisering av barneverntjenesten henger nært sammen med hvem barnvernet samarbeider med. I barnevernloven er samarbeid med andre deler av forvaltningen definert i 3-2. Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser også ivaretas av andre organer. Videre skal tjenesten samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgavene barneverntjenesten er pålagt etter loven. NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) lagde i 1994 en rapport om barnevernet og barnevernets samarbeidspartnere. Man så på forholdet mellom organiseringen av barnevernet og syv andre offentlige tjenester (skole, barnehage, PPT, helsestasjon, kommunelegekontor, barne- og ungdomssykiatrien (BUP) og politi/lensmannskontor og samarbeidet mellom dem. Funnene indikerer at jo mer selvstendig barnevernet er organisert i forhold til sosialkontorene, desto mer kontakt har barnevernet med BUP, PPT og barnehager. Dette forklares med en økt synlighet i barneverntjenesten når kontoret fremstår som en selvstendig enhet i forhold til sosialkontoret. Resultatene fra rapporten tyder på at både barnevernet og de samarbeidende instansene mener at forholdet dem i mellom i hovedsak er godt og at konfliktnivået er lavt. Barnevernet har hyppigst kontakt med skole og barnehage og minst med politi og BUP. Økt kontakt ser ut til å føre til mindre konflikter. Oppsummering Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 12 av 28

13 Kommunen har frihet til å organisere barneverntjenesten ut fra lokale behov og forutsetninger. Kommuner bør som et middel til å nå et mål om effektiv drift, være en moderne tjenesteyter til innbyggerne og en interessant arbeidsgiver. Revisor anbefaler kommunen å vurdere situasjonsrapportering fra barnevernet til hovedutvalg for Oppvekst og omsorg og ikke bare økonomisk rapportering. I tillegg anbefaler revisor at årsmeldingens omtale om barnevernet blir fyldigere på status og resultatvurdering/evaluering Underpunkt 2: Økonomi Økonomiske rammer, tilgjengelige ressurser, krav til resultat Funn - fra intervjurunden med barnevernansatte - Det er tenkt veldig mye økonomi i forhold til hjelpetiltak. Det er noe alle ansatte har følt på. Ansatte føler økonomi som minus. - Det er vanskelige avveininger når økonomien er trang. Nå står f.eks kommunen overfor den situasjonen at foreldre som ikke har betalt barnehageplassene får oppsigelse. Skal barnevernet inn og gi disse barna et barnehagetilbud samtidig som foreldre har restanser? Det går utover barna at økonomien overskygger alt. Barnevernet kommer i slike situasjoner inn i etterkant etter at det er gått ei stund, dersom det blir en meldingssak ut av det. - Barnevernavdelingen ser nå konsekvensene av at kommunen opererer med lave satser til livsopphold for barnefamilier. Satsene i Orkdal er for eksempel lavere enn i Trondheim. Barnevernet har flere barn som må søkes inn på aktiviteter som dekkes av det offentlige. Barnevernet ser dette som et resultat av den dårlige økonomistyringen i heimen. I og med at barnetrygda inngår som inntekt i sosialhjelpssatsen er det heller ikke her noe å gå på for barnefamiliene. Resultat fra regnskapet 2000 Ansvar avd. for barneverntjenester viser at nettoutgift er kr Budsjettet i perioden er kr Avvik fra budsjettet er kr Forbruk i % er 99,63. Regnskapet 1999 viser nettoutgift kr Budsjett 2001 Ansvar 1375 viser at det er budsjettert med kr Fastsettelse av budsjettrammen til barnevernet Funn - fra intervjurunden med barnevernansatte - Seksjonssjefen får en budsjettramme. Det er vanskelig å forutsi hvordan året blir. Tar utgangspunkt i året som har gått. Avdelingsleder kan aktivt være med og påvirke budsjettet. Møter med seksjonssjefen og en fra økonomiavdelingen. Hvordan kan budsjettet endres? Funn fra intervjurunden med barnevernansatte - Ved å rapportere til politikerne. I 2000 var det fare for budsjettoverskridelser. Da orienterte avdelingslederen om dette. Barnevernet må ha mulighet til å få endret budsjettet da situasjonen i barnevernet kan endres. Vurdering og oppsummering Konsekvensen av en god økonomistyring er at økonomiske vurderinger kan komme foran faglige vurderinger/hjelpetiltak. Over tid vil dette sammen med vakanser slite på kommunens ansatte. Antall ansatte ser ut til å bedre seg betraktelig fra 1. september Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 13 av 28

14 Budsjettet for 2001 har en større budsjettramme enn for 2000, men samtidig har også kommunens forpliktelser økt, ved at det var 5 fylkesnemndssaker i 2000 som skal følges opp i Underpunkt 3: Barneverntjenestens oppgaver Funn - fra intervjurunden med barnevernansatte - Pr er det 93 aktive barn i barnevernet. I perioden var det satt inn 232 tiltak. Dette omfatter både barnehage, støttetiltak, fritidsaktiviteter, utdanning, fosterhjem samt råd og veiledning. I tillegg har barnevernet tilsyn med 13 fosterhjem fra andre kommuner.77 barn har frivillig hjelpetiltak etter barn har kommunen overtatt omsorgen for og alle disse bor i fosterhjem. - Noen saker er blitt skadelidende p.g.a. personalmangel. Burde vært inn mer, f.eks hjemmebesøk 2-3 ganger pr. uke i stedet for 1 g. pr. 14 dag. Har ønsket å kunne gått inn mer på hjemmebane. - Mange vil bruke barnevernet i barnefordelingssaker. - Har vært ønskelig med et større kursbudsjett, har ønsket input fra noen andre. - Skulle ønsket å jobbe mer forebyggende, bli med før det blir barneverntiltak. Dette er det ikke tid til. - Barnevernet skulle ønsket å ha hatt meldingene tidligere. Både barnehager og skoler burde ha meldt tidligere. - Det å reflektere, sette seg ned og tenke igjennom om man setter inn de rette tiltakene slik at man ikke handler overilet, det blir det liten tid til. Stresser fra møte til møte. Refleksjonen blir litt for snever. - Det er opparbeid stor flexitidtimer. De har hatt det for stritt. Det er for knipent kursbudsjett. Har ønsket input fra noen andre. - Prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Det kan slite i lengden. Føler selv at man ikke gjør en god nok jobb. Tidligere i vinter tok ansatte opp situasjonen med Iver Lillegjære som de bruker som ekstern veileder på saker. Det var ikke planlagt at arbeidssituasjonen skulle være tema men det ble bare slik. Avdelingsleder deltok ikke på møtet, men hun ble orientert etterpå. Han sa at ansvaret måtte plasseres hos de som har ansvar og det er politikerne. Det er viktig for politikerne å få informasjon om situasjonen. - Det utøves ikke dårlig barnevernsarbeid. Det er dyktige folk. - Det går mot lysere tider rent bemanningsmessig men det har vært tøft ei stund. Funn rapporteringsskjema fra kommunen til fylkesmannen Revisor har innhentet statistikk fra fylkesmannen for Orkdal kommune. Informasjonen er registrert på grunnlag av kommunens rapportering til fylkesmannen på barnevernområdet. Tabellen nedenfor viser oversikt over rapporteringstall fra 1993, på antall barnevernsbarn og antall ansatte. Frem til 1999 ble det rapportert hvert kvartal, fra år 2000 ble det rapportert hvert halvår. (Det er for årene 1993, tatt utgangspunkt i tallene som er innrapportert 4. kvartal.) Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 14 av 28

15 Oversikt over utviklingen av antall barnevernsbarn i Orkdal kommune sammenholdt med antall ansatte halvår halvår halvår Antall besatte fagstillinger 4 3,5 3,8 3,5 4,4 4,0 2,8 3,6 Antall besatte Engasjement fagstillinger 1,9 Finansiert. gj.utv.progr. Antall barn totalt ,8 Vurdering og oppsummering Barneverntjenestens oppgaver er sammensatte. Det inntrykk revisor sitter igjen med etter intervjurunden er at ansatte har hatt en tøff periode med lite bemanning og et stort antall saker. Dette fremkommer også av kommunens årsmelding, regnskap og fylkesmannens rapporteringsskjema. Det har vært en reduksjon i faste fagstillinger fra 1. halvår 2000 til budsjettet 2001 som har 3,5 fagstillinger. Utviklingen av antall barnevernsbarn er økt med det dobbelte fra 1993 til 1.halvår 2001 uten at bemanningen er økt. Med bakgrunn i disse tallene stiller revisor spørsmål ved om rettsikkerheten i barnevernet kommer under press sett i sammenheng med kommunens og barnevernets oppgaver. De fleste av sakene som barnevernet har fører frem til vedtak. Det brukes mye økonomiske ressurser til tiltak utenfor heimen, dvs. at det er mange kostnadskrevende og barnevernfaglige tunge barnevernssaker i systemet. Dette krever også menneskelige ressurser i form av oppfølging. Det er brukt forholdsvis mindre på barneverntiltak i familien. Hvor tyngdepunktet av de økonomiske midlene ligger, gir også en indikasjon på at det brukes mindre ressurser til forebyggende arbeid, slik bvl. 3-1 legger opp til. Dette er også signaler som ansatte gir og føler på i hverdagen. Forebyggende arbeid er ikke bare barneverntjenestens ansvar. Etter 3-1 første ledd skal kommunen følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. 6.2 Problemstilling 2: Blir barnevernloven og forvaltningslovens rettssikkerhetsbestemmelser ivaretatt i saksbehandlingen? Ivaretakelsen av generelle saksbehandlingsregler Hvilken kommune skal behandle saken Funn - fra intervjurunden med barnevernansatte Det opplyses at det ikke har vært tvistesaker om dette og at det stort sett går greit å avklare hvem som er rett kommune. Det ble opplyst at det er den kommunen hvor barnet bor. Vurdering og oppsummering Etter bvl. 8-1 er det den kommunen barnet oppholder seg i som har ansvaret for å yte nødvendig hjelp, herunder iverksette tiltak for barnet. Dette gjelder selv om barnet oppholder seg i kommunen rent midlertidig, og uavhengig av om barnet og/eller foreldrene har bosted i en annen kommune. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 15 av 28

16 Når ansatte anvender ordlyden bor så kan dette ordet oppleves tvetydig. Er det oppholdskommunen eller der barnet er fast bosatt? Revisor har valgt å ikke problematisere dette nærmere, men henviser til lovens ordlyd. Hvem er part i en barnevernssak Funn Det opplyses at part i barnevernssak er de som saken angår, foreldre med foreldreansvar. Ved gjennomgang av sakene så fremkommer det at det skilles mellom hjelpetiltak og omsorgsvedtak i forhold til hvem som er part i saken. Vurdering I henhold til fvl. 2 første ledd bokstav e forstås med begrepet part person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. I en barnevernssak er det først og fremst barnets foreldre og barnet selv som er parter. Foreldre som har del i omsorgen og foreldreansvaret for barnet vil alltid være part i en sak etter barnevernloven. Dersom saken gjelder frivillig hjelpetiltak, f.eks spørsmål om barnehageplass eller støttekontakt etter 4-4 er det i utgangspunktet bare foreldre som har omsorgen for barnet som er part i saken. Oppsummering Gjennom intervju og dokumentanalyse har revisor fått et inntrykk av at ansatte har riktig oppfatning av hvem som er part i en barnevernssak. Veiledningsplikten Funn Det er standard ordlyd i vedtak at barneverntjenesten skal gi nærmere opplysninger om adgangen til fri rettshjelp eventuelt advokathjelp, veiledningsplikten etter fvl. 11 og partens rett til dokumentinnsyn. Før det treffes vedtak om hjelpetiltak opplyses det ikke om retten til å få se dokumentene, men alle som ber om det får innsyn. Veiledningsplikten er noe de ansatte har et bevisst forhold til i hele prosessen, også i fasen før et eventuelt vedtak. Når det gjelder å opplyse om rett til bistand av advokat så opplyses det til revisor at å trekke advokater inn i barnevernssaker på et tidlig stadium er med på å gjøre samarbeidet dårligere. Det opplyses at det ikke er nødvendig å sende ut foreløpige svar i saksbehandlingen som omtalt i fvl. 11 a, annet ledd. Vurdering Etter fvl. 11 har forvaltningsorganene en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde. Veiledningsplikten gjelder overfor private parter i saker som er under behandling, og ellers overfor personer som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold av aktuell interesse for vedkommende. Under behandlingen av en sak skal barneverntjenesten av eget tiltak vurdere partens behov for veiledning. Veiledningen skal omfatte gjeldende lover og forskrifter på området, samt regler om saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter.i barnevernssaker er det særlig viktig å gi veiledning om adgangen til å møte med fullmektig, eventuelt advokat, samt om adgangen til fri rettshjelp. Videre er det viktig å gjøre oppmerksom på partens rett til dokumentinnsyn. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 16 av 28

17 Fvl. 11a påbyr at en sak skal avgjøres uten ugrunnet opphold når den er ferdig forberedt. Dette er en bestemmelse som får mindre betydning på grunn av særlige fristbestemmelser i barnevernloven. 11a annet punktum kan få anvendelse dersom det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, samtidig som grunnen til den lange tid skal opplyses og så vidt mulig når svar kan ventes. Oppsummering Ut fra grunnlagsmaterialet er revisor av den oppfatning at forvaltningen i hovedsak utøver sin veiledningsplikt tilfredsstillende. Revisor er likevel av den oppfatning at forvaltningen i den enkelte sak bør vurdere å opplyse om retten til dokumentinnsyn, også før vedtak treffes Generell saksforberedelse Barneverntjenestens undersøkelsesplikt, herunder mottak av meldinger og undersøkelse Generelle merknader: Det er kommunens barneverntjeneste som har ansvaret for saksforberedelse. Dette gjelder også saker som hører under fylkesnemndas myndighetsområde. Under den første fasen av saksforberedelsen vil det som regel være uklart om saken vil ende med henleggelse eller med vedtak om tiltak, og i så fall om det vil være aktuelt med tiltak som hører under barneverntjenestens eller fylkesnemndas myndighetsområde. Etter barnevernloven har barneverntjenesten både rett og plikt til å foreta nødvendige undersøkelser for å finne ut hvilke forhold barn og unge lever under. Når undersøkelsesplikten inntrer, og hvordan barneverntjenesten skal forholde seg ved undersøkelser etter barnevernloven, er nærmere regulert i bvl. 4-2 og 4-3. Rutiner ved mottak av meldinger Funn En melding er en muntlig eller skriftlig beskjed til barneverntjenesten om bekymring for et eller flere barns omsorgssituasjon. Skriftlige meldinger kreves fra offentlige ansatte. Enkelte meldere ønsker å være anonyme eller det gis anonyme meldinger skriftlig. Når det kommer inn melding fra offentlige instanser så har barneverntjenesten rutine for at det gis tilbakemelding skriftlig. Vurdering og oppsummering Når barneverntjenesten mottar meldinger skal den snarest, og senest innen en uke gjennomgå meldingen og vurdere om meldingen gir grunnlag for undersøkelse etter 4-3. Rutinene for mottak av meldinger er bekreftet ved de eksempelsaker som revisor har gjennomgått. Barneverntjenesten har etter revisors oppfatning gode rutiner på dette området. Undersøkelse Funn Meldingen gjennomgås med omsorgspersonene. Det blir skrevet brev til vedkommende forelder om at barnevernet har mottatt melding og hvem meldingen kommer fra. Meldingens innhold blir også referert. Vurdering Dersom barneverntjenesten har rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter loven, skal den snarest foreta nærmere undersøkelser, jf. bvl. 4-3 første ledd. Før undersøkelsen settes i gang bør foreldrene informeres om igangsettelsen, og om hva som er bakgrunnen for at den igangsettes. En undersøkelse skal såfremt det er mulig, gjennomføres i samarbeid med parten, og fremgangsmåten må være tilpasset sakens alvorlighetsgrad, jf. 4-3 annet ledd. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 17 av 28

18 Oppsummering Det dokumentgrunnlag som revisor har gjennomgått viser at barneverntjenesten informerer foreldre på forhånd. Der barneverntjenesten finner grunnlag for å undersøke saken nærmere blir foreldrene orientert om dette og fra hvilken instans informasjon ønskes innhentet. Innhenting av opplysninger Funn I forbindelse med at barneverntjenesten undersøker omsorgssituasjonen til barnet, blir andre forvaltningsorganer/etater som kjenner barnet og barnets familie skriftlig bedt om å gi informasjon. Det vises som regel til lovhjemmel ved bvl. 6-4, jf. 4-3 samt at det gjøres oppmerksom på at innhenting av opplysninger skjer med samtykke fra foreldrene. I 2 av sakene som er gjennomgått vises det ikke til at samtykke fra foreldre foreligger. Det ble opplyst at barneverntjenesten har uavhengig av samtykke fra foreldrene rett til å innhente informasjon i en undersøkelsessak. Som regel gis det samtykke fra foreldrene. Vurdering En viktig del av en undersøkelse vil være innhenting av opplysninger fra andre offentlige etater som kjenner til familien. Etter bvl. 6-4 første ledd skal opplysninger så langt som mulig innhentes i samarbeid med den private part, eller dersom dette ikke er mulig, slik at parten i alle fall er kjent med innhentingen. I henhold til bvl. 6-4 annet ledd har alle offentlige myndigheter, uten hinder av taushetsplikt, plikt til å gi barneverntjenesten opplysninger når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt eller utvist vedvarende alvorlige adferdsvansker. I tillegg til denne opplysningsplikten har også de samme instansene plikt til å gi opplysninger når barneverntjenesten pålegger dem å gjøre det. Fvl. 14 omhandler pålegg om å gi opplysninger, og vil være av betydning i en undersøkelsessak, særlig når barneverntjenesten pålegger å gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt. 14 sier at pålegget skal inneholde hjemmel for pålegget og gir adgang til å klage over pålegget for en som mener seg ikke forpliktet til å gi opplysninger. Oppsummering Som regel viser barneverntjenesten til at det foreligger samtykke fra foreldre ved innhenting av informasjon fra andre forvaltningsetater. Der dette ikke er gjort vises det bare til lovhjemmel for undersøkelse 4-3 eller både 4-3 og 6-4. Barneverntjenesten bør der andre pålegges å gi informasjon, opplyse om klagerett, jf. fvl. 14. Taushetsplikt. Praktisering av taushetspliktreglene. Samarbeid. Funn Når det gjelder egen kompetanse er barneverntjenesten trygg på at det de gjør i forhold til taushetspliktbestemmelsene er riktig. Skolen oppleves å være usikre på taushetspliktbestemmelsene. Det er tverrfaglige team på hver skole hvor saker kan diskuteres anonymt og med fullt navn. Møter holdes ved behov, men ikke alle skolene er like flinke til å gjennomføre møtene. Det er ikke rutiner for å gjøre parten eller partsrepresentanten oppmerksom på at personlige opplysninger som mottas om andre bare kan brukes i saken. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 18 av 28

19 Vurdering Det følger av bvl. 6-7 første ledd at barneverntjenesten har taushetsplikt i henhold til fvl. 13 til 13 e. Bvl. 6-7 inneholder i tillegg særregler om taushetsplikten som avviker noe fra forvaltningslovens regler. Taushetsplikten er ikke absolutt, da både barnevernloven og forvaltningsloven har unntaksbestemmelser. For det første kan taushetsplikten ikke gjøres gjeldende overfor parten selv. I andre tilfelle kan opplysninger bare gis til andre der dette er hjemlet i forvaltningsloven eller i barnevernloven, eller dersom den som har krav på taushet samtykker. Barneverntjenestens adgang til å gi opplysninger til andre er regulert i fvl. 13a,b og d samt i bvl. 6-7 tredje ledd. I henhold til sistnevnte lov kan opplysninger bare gis til andre forvaltningsorganer når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens egne oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Bestemmelsen gir ikke grunnlag for et generelt tverrfaglig samarbeid. Hvilke opplysninger som kan gis ut og til hvilke organer, bestemmes ut fra behovene i den enkelte sak. Tverrfaglig samarbeid må skje innenfor rammene av reglene om taushetsplikt og opplysningsplikt. Der hvor vilkårene for slikt samarbeid ikke er til stede, kan dette avhjelpes ved at de aktuelle opplysningene anonymiseres, eller ved at den som har krav på taushet samtykker i at opplysningene gjøres kjent for de aktuelle samarbeidspartnerne. Taushetshetsplikt etter fvl. 13 er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller partsrepresentanter, jfr. 13, første ledd nr. 1. Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med opplysninger etter denne bestemmelsen, kan bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens tarv i saken. Forvaltningsorganet skal gjøre han oppmerksom på dette. Overtredelse av taushetsplikt kan straffes etter straffeloven 121, dersom vedkommende er blitt oppmerksom på at overtredelse kan få slik følge. Oppsummering Revisor har ikke gjennomgått tilstrekkelig materiale til å trekke en klar konklusjon på dette området. Samtaler med ansatte samt gjennomgang av saker gir allikevel en indikasjon på at ansatte har et bevisst forhold til de strenge taushetspliktreglene, men at dette ikke er til hinder for samarbeid i enkeltsaker. Retten til saksopplysninger medfører at det i barnevernssaker kopieres/utlånes en mengde dokumenter som inneholder opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt. Barnevernet bør innarbeide rutiner som sikrer at barnevernet i tillegg til å gjøre oppmerksom på at taushetsbelagt informasjon om andre bare kan benyttes i saken, også varsler om et mulig straffansvar. Det siste etter et konkret skjønn over arten av personlige opplysninger og partenes forhold Saksforberedelse ved enkeltvedtak Generelt: Å ta stilling til hvilke avgjørelser i barnevernsaker som er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, vil ha betydning for partsrettigheter, så som krav på forhåndsvarsel, dokumentinnsyn og uttalelsesrett før vedtak, samt klagerett i de saker hvor avgjørelsen fattes i barneverntjenesten. Enkeltvedtak defineres i fvl. 2 som en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som er bestemmende for rettigheter til private personer. I tillegg fastslår annet ledd i bvl. 6-1 at avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 19 av 28

20 Forhåndsvarsling Funn Det sendes ikke ut forhåndsvarsling før vedtak treffes. Barneverntjenesten prater med foreldrene i undersøkelsesfasen. Før vedtak om hjelpetiltak fattes holdes det et evalueringsmøte der partene får uttale seg. I en eksempelsak på akuttvedtak ble det ikke gitt forhåndsvarsel. Vurdering Etter fvl. 16 første ledd skal en part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en fastsatt frist. Dersom et barn over 14 år er part i saken, jfr. bvl. 6-3, og er representert ved verge eller foreldrene, skal både barnet selv og foreldre/verge varsles og gis anledning til å uttale seg. Formålet med 16 første ledd er at partene må gis en reell mulighet til å bidra til sakens opplysning og til å påvirke avgjørelsen av skjønnsspørsmål. I bestemmelsens tredje ledd er det gjort enkelte unntak fra varslingsplikten. Blant annet kan forhåndsvarsel unnlates når varsling ikke er praktisk mulig. Dette vil kunne være tilfelle når vedtaket haster, som f.eks når det skal treffes akuttvedtak. Forhåndsvarsel kan bl.a. også unnlates når parten på annen måte har fått kunnskap om at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig. Eksempel på dette er når vedtaket er i samsvar med partens ønsker. Oppsummering Ut fra innhentet opplysninger og dokumentgjennomgang synes barneverntjenestens praksis å være i samsvar med reglene i fvl. 16. Utredning- og informasjonsplikt Funn Mål og tiltak er hele veien synliggjort. Barneverntjenesten er hele tiden tydelig på hva som må gjøres. Tillitsforholdet har mye å si, at omsorgspersonen føler at man vil gjøre det beste for barnet. Det er en prosess som foregår hele tiden, og det er viktig å være ærlig, åpen og tydelig. Gi råd og veiledning. Foreldrene får tilbakemelding om hva barnehage, skole, lege har uttalt i undersøkelsesfasen. Det benyttes advokatbistand for råd og veiledning, mest for å sikre saksbehandlingen. Sakkyndige benyttes hovedsakelig i fylkesnemndssaker for å få saken godt nok utredet. Vurdering Fvl. 17 pålegger forvaltningsorganet å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dette innebærer at barneverntjenesten må sørge for at faktum blir klargjort så langt det er mulig, og at de opplysninger som fremkommer i saken må kontrolleres. Fvl. 17 annet ledd gjelder opplysninger som forvaltningen mottar om en part. Slike opplysninger skal forelegges parten til uttalelse, med mindre unntaksbestemmelsene kommer til anvendelse. Formålet med at parten skal forelegges opplysninger om seg selv er han får anledning til å imøtegå dem. Barneverntjenesten skal forelegge slike opplysninger for parten av eget tiltak, dvs. uavhengig av om parten ber om det. Etter tredje ledd bør partene for øvrig gjøres kjent med opplysninger av vesentlig betydning som det må forutsettes at de har grunnlag og interesse for å uttale seg om og som parten etter reglene om partsoffentlighet i fvl. 18 og 19 har rett til å gjøre seg kjent med. 17 tredje ledd vil gjelde opplysninger som ikke dekkes av annet ledd, og gjelder først og fremst opplysninger om andre parter, konsekvenser av vedtaket og lignende. Ved avveiningen om det Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 20 av 28