Småoppgaver egenkontrollen løsningsforslag

Transkript

1 Småoppgaver egenkontrollen løsningsforslag 1. I en kommune vurderte de hvorvidt en person som har 3,97 % stilling i det kommunale brannvesenet, som frivillig deltidspersonell kunne være medlem av kontrollutvalget. Hva mener du? Svar: Det følger av koml. 77 nr. 2 at «ansatte i kommunen» ikke kan velges inn i kontrollutvalget. Det er altså ikke bare ledere i kommunen, men alle ansatte som er utelukket fra valg. Vedkommende har her et formelt ansettelsesforhold selv om stillingsbrøken er svært liten. Ordlyden i lovteksten skiller ikke på hel- eller deltidsansatte og trekker i retning av at vedkommende ikke kan velges inn i kontrollutvalget. Spørsmålet om ansatte i en liten stillingsbrøk også er utelukket er ikke drøftet i forarbeidene. Departementet har imidlertid drøfte spørsmålet i to tolkingsuttalelser og kommet til at «ansatte i kommunen» må tolkes til å omfatte alle som har kommunen som arbeidsgiver selv om dette ikke er hovedarbeidet til vedkommende. Det har ikke noe å si at det er snakk om en liten stillingsbrøk. Departementet viser til bakgrunnen for valgbarhetsbegrensningene til kontrollutvalget, som er hensynet til utvalgets uavhengighet og til den allmenne tillit til kontrollfunksjonen. Det vises også til at når det gjelder ansatte er det i lovforarbeidene særlig pekt på at det er viktig å unngå at kontrollutvalgets medlemmer gransker egen virksomhet. (Tolkningsuttalelser av sakene 13/289 og 11/2278). Konklusjon: Vedkommende kan ikke velges inn 2. I en kommune mente administrasjonssjefen at hun hadde rett til å innstille til kommunestyret i en sak kontrollutvalget hadde behandlet som skulle behandles av kommunestyret. Har administrasjonssjefen rett? Svar: Det følger av kommuneloven 77 nr. 6 at:

2 «Kontrollutvalget skal rapportere resultatene av sitt arbeid til kommunestyret eller fylkestinget. Før en sak rapporteres til kommunestyret eller fylkestinget skal den ha vært forelagt administrasjonssjefen til uttalelse.» Bakgrunnen for bestemmelsen om at administrasjonssjefen skal høres er hensynet til at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. det ulovfestede prinsipp om slik forberedelse (som kommer direkte til uttrykk i forvaltningsloven 17 første ledd for enkeltvedtaks vedkommende). Kommuneloven regulerer direkte situasjonen at administrasjonssjefen skal få uttale seg før kontrollutvalget behandler saken og oversender den. Departementet har i en uttalelse antatt at bestemmelsen ikke kan forstås slik at den avskjærer administrasjonssjefens adgang til å uttale seg om saken verken skriftlig eller muntlig også etter at kontrollutvalget har behandlet saken og oversendt den til videre behandling i kommunestyret. Departementet antar at heller ikke andre bestemmelser i lov og forskrift eller alminnelig forvaltningsrettslige prinsipper vil være til hinder for at administrasjonssjefen føyer til egne uttalelser. Departementet forutsetter at det i saksdokumentene tydelig fremgår hvilke opplysninger som er inntatt av administrasjonssjefen og hvilke opplysninger som kommer fra kontrollutvalget. Administrasjonssjefen vil imidlertid ikke selv kunne formulere innstilling i saker som rapporteres fra kontrollutvalget. Kommuneloven 77 nr. 6 hjemler innstillingsrett for kontrollutvalget i saker hvor det rapporterer resultatene av sitt arbeid, se også uttalelse fra departementet i brev av 7. oktober 2010, sak 10/1056. Tidligere fulgte det klart av kommuneloven at innstillingsretten var lagt til kontrollutvalget i slike saker. Ordlyden ble imidlertid endret i 2004 uten at spørsmålet omtales. Departementet har derfor lagt til grunn at kontrollutvalget har innstillingsrett i alle saker som kommer fra kontrollutvalget. Konklusjon: Administrasjonssjefen har ikke innstillingsrett i saker kommunestyret skal behandle og som kommer fra kontrollutvalget. Administrasjonssjefen har rett til å uttale seg før kontrollutvalget avgir innstilling i saker som skal behandles av kommunestyret. 3. I kontrollutvalget oppsto det en diskusjon om kontrollutvalget har møterett når en sak behandles i et folkevalgt organ og saken går for lukkede dører. Hva mener du?

3 Svar: Det følger av koml. 77 nr. 7 at kontrollutvalget har innsynsrett i ethvert dokument og kan kreve opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Det kan også foreta undersøkelser. Bestemmelsen regulerer ikke direkte møterett i folkevalgte organer, men en kan argumentere med at det følger implisitt av bestemmelsen at utvalget har møterett også når saken går for lukkede dører. Det fremgår imidlertid av kontrollutvalgsforskriften 4 første ledd at kontrollutvalget har slik møterett. Unntak gjelder for møter i kommunestyret der kommunestyret kan si nei til at utvalget skal møte under lukkede møter i kommunestyret. Møteretten gjelder organet og ikke det enkelte kontrollutvalgsmedlem Konklusjon: Kontrollutvalget har møterett i folkevalgte organer selv om saken går for lukkede dører. Unntak gjelder der en sak behandles for lukkede dører i kommunestyret 4. Kan et kommunestyre vedta en ordning med kjøp av revisjonstjeneste dersom kontrollutvalget kun har utredet og innstilt en ordning med interkommunalt revisjonssamarbeid? Kan et kommunestyre i en sak som vedrører revisjonsordningen vedta å si opp eksisterende revisjonsordning uten at dette verken er utredet eller innstilt av kontrollutvalget. Svar: Kommuneloven 78 tredje ledd siste setning sammenholdt med kontrollutvalgsforskriften 16 første ledd siste setning gir kontrollutvalget innstillingsrett vedrørende valg av revisjonsordning til kontrollutvalget. (Valget skal skje av kommunestyret). Her har kontrollutvalget innstilt, men det er bare en ordning med interkommunalt revisjonssamarbeid som er utredet. Spørsmålet er således om det stilles krav om at alternativet er utredet. Det er intet eksplisitt krav om forsvarlig utredning i de to bestemmelsene, men departementet har i en tolkingsuttalelse uttalt at det er naturlig å innfortolke dette ut. Departementet viser her til blant annet av kontrollutvalgsforskriften 20 andre ledd som pålegger kontrollutvalgets sekretariat «å påse at de saker som behandles av kontrollutvalget er forsvarlig utredet». Departementet sier videre «Kommuneloven retter ikke et krav mot kommunestyret som sådan om at et vedtak i en sak skal være utredet (og innstilt) før kommunestyret kan treffe vedtaket. At det

4 foreligger en innstilling til vedtak fra administrasjonen forplikter ikke kommunestyret til å treffe et vedtak i samsvar med det som er innstilt. Som kommunens øverste organ kan kommunestyret treffe det vedtaket det ønsker. Det er i denne sammenhengen likevel grunn til å minne om forvaltningsloven 17 første ledd som pålegger ethvert «[forvaltningsorgan» å påse at «saken er så godt opplyst som mulig før vedtak». Paragraf 17 står i kapittelet som kun gjelder for enkeltvedtak, men det er lite tvilsomt at den gir uttrykk for et generelt prinsipp om krav om forsvarlig saksbehandling forut for avgjørelser truffet av forvaltningsorgan, herunder kommunestyrer. Hvor langt dette prinsippet går og de nærmere kravene til den forsvarlige utredningen må vurderes i det enkelte tilfellet. Vi mener relevante forhold kan være sakens omfang og viktighet og konsekvensene vedtaket vil få. Jo «større» disse er, jo strengere krav til utredning vil forsvarlighetskravet kunne sies å stille.» Departementet tar ikke stilling til spørsmålet som er stilt. Ingen sikker løsning. Jeg heller til at dette er en såpass viktig sak at spørsmålet må utredes. 5. Kan kommuner i et vertskommunesamarbeid i samarbeidsavtalen avtale at kontrollutvalget i samarbeidskommunen skal kunne opprettholde sin myndighet etter koml. 77 nr. 1 når det gjelder den myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon innenfor vertskommunesamarbeidet som angår egen kommunes innbyggere? Svar: I kommuneloven 28-1 j bestemmes det at vertskommunens kontrollutvalg har myndighet etter 77 nr. 1. Lovteksten sier ingenting om at dette kan fravikes ved avtale. Dersom det var lovgiverens mening å åpne for en slik avtalefrihet, ville dette antakelig komme frem i denne. Departementet har i en uttalelse kommet til at det ikke er slik adgang og viser blant annet til Ot.prp. nr. 95 ( ) s. 111 som lyder: «Slik departementet ser det, vil det ikkje vere tenleg å lovfeste ein generell rett for kontrollutval i alle samarbeidskommunane til å føre tilsyn med den interne drifta i vertskommunen. Dette ville gi stor avgrensingsproblem med omsyn til kva delar av verksemda eit kontrollutval skulle ha tilsynsmyndigheit overfor. Kontrollutvalet i vertskommunen vil ha ansvar for å føre løpande tilsyn med verksemda i (verts)kommunen etter dei vanlege reglane. At delar av verksemda dreier seg om saker der myndigheita er delegert frå andre kommunar, bør ikkje endre på dette.

5 Som det er peikt på i høyringsnotatet, kan det likevel vere behov for at kontrollutvala i samarbeidskommunane får informasjon om vedtak som blir gjorde i vertskommunen etter delegert myndigheit. Etter lovframlegget skal det i samarbeidsavtalen takast inn føresegner om informasjon frå vertskommunen til kvar enkelt samarbeidskommune. Kontrollutvalet i samarbeidskommunane vil ha den same retten til informasjon som etter ei slik føresegn blir gitt til sjølve kommunen. Kontrollutvalet i samarbeidskommunen vil ha tilgang til all dokumentasjon og all informasjon som samarbeidskommunen får. Det er ikkje grunn til å gi kontrollutvalet meir vidtgåande informasjonsrett enn den retten som ligg til sjølve samarbeidskommunen. Departementet har derfor komme til at det ikkje vil vere nødvendig å regulere informasjonsretten til kontrollutvalet utover dette. Departementet la vekt på at det heller ikke lovforarbeidene er indikasjoner på at bestemmelsen kan fravikes ved avtale og at behovet for en slik adgang er begrenset. Ordlyden åpner altså ikke for en slik adgang, forarbeidene trekker i retning av at det ikke er slik adgang, departementet har lagt til grunn at det trolig ikke er slik adgang og reelle hensyn trekker i samme retning Konklusjon: Kommunene kan ikke lage en slik avtale