Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD

Transkript

1 Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Rettssikkerhet i barnevernet Meldal kommune År 2002

2 Innholdsfortegnelse side 1 SAMMENDRAG FORMÅLET MED PROSJEKTET ET SAMMENDRAG AV RAPPORTENS KONKLUSJON PÅ PROBLEMSTILLINGER REVISORS ANBEFALINGER INNLEDNING BAKGRUNN FOR PROSJEKTET HJEMMEL FOR FORVALTNINGSREVISJON IDENTIFIKASJON AV DEN REVIDERTE ENHET HØRING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER FORMÅL PROBLEMSTILLING 1: BIDRAR KOMMUNENS ORGANISERING AV BARNEVERNTJENESTEN TIL AT RETTSSIKKERHETEN IVARETAS? PROBLEMSTILLING 2: BLIR BARNEVERNLOVEN OG FORVALTNINGSLOVENS RETTSSIKKERHETSBESTEMMELSER IVARETATT I SAKSBEHANDLINGEN? PROBLEMSTILLING 3: I HVILKEN OMFANG ANVENDES EKSTERN BISTAND I BARNEVERNET? METODE OG GJENNOMFØRING METODE GJENNOMFØRING AVGRENSNINGER AV PROSJEKTET REVISJONSKRITERIER KILDER NASJONALE RAMMER FORSKRIFT OM OFFENTLIGE ARKIV BARNEVERNET SOM PREMISSLEVERANDØR RETTSSIKKERHET I BARNEVERNET REVISORS FUNN OG VURDERINGER PROBLEMSTILLING 1: BIDRAR KOMMUNENS ORGANISERING AV BARNEVERNTJENESTEN TIL AT RETTSSIKKERHETEN IVARETAS? PROBLEMSTILLING 2: BLIR BARNEVERNLOVEN OG FORVALTNINGSLOVENS RETTSSIKKERHETSBESTEMMELSER IVARETATT I SAKSBEHANDLINGEN? PROBLEMSTILLING 3: I HVILKEN OMFANG ANVENDES EKSTERN BISTAND I BARNEVERNET? GENERELLE VURDERINGER OG KOMMENTARER HØRING REVISORS KONKLUSJON REVISORS ANBEFALINGER Vedlegg I Kilder Orkanger, 30. april 2002 Inge Storås Revisjonssjef Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 2 av 29

3 1 SAMMENDRAG 1.1 Formålet med prosjektet Formålet med prosjektet er å vurdere Meldal kommunes rettssikkerhet i barnevernet, herunder organisering av barnevernet, ressurstilgang samt barnevernets praktisering av saksbehandlingsreglene. 1.2 Et sammendrag av rapportens konklusjon på problemstillinger Den første problemstillingen som er reist er om kommunens organisering av barneverntjenesten bidrar til at rettssikkerheten ivaretas. Som en totalkonklusjon vil revisor, samlet sett, svare bekreftende på dette. Det er imidlertid en sammenheng mellom begrepet rettssikkerhet i barnevernet, og organiseringen, økonomi og barnevernets oppgaver, som gjør at revisor stiller spørsmål ved om rettsikkerheten kommer under press. Dette begrunnes hovedsakelig med at antall barn er økt, tidsfristene for saksbehandling er i flere saker ikke overholdt og at ansatte uttrykker bekymring for stor arbeidsbelastning. Informasjon gjennom rapportering til overordnede organer er viktig for å ivareta helheten. Hovedutvalg for oppvekst, helse og omsorg får kvartalsvis sammen med økonomisk rapportering, en rapport der man gjør opp status på virksomhetsområdet. Denne omfatter imidlertid ikke en anonymisert rapportering av typer saker/omfang. Etter revisors vurdering er det viktig at også hovedutvalgets politikere i tillegg til den gjeldende rapportering, jevnlig informeres om situasjonen i barnevernet, ikke i form av enkeltsaker, men type saker, omfang, utvikling og lignende. Bruken av statusrapportering i barnevernet vil etter revisors oppfatning være viktig som et virkemiddel i en plan- og budsjettprosess, i tillegg til at overordnet myndighet også har ansvaret for på et tidlig stadium å undersøke om forutsetningene som var lagt til grunn for budsjettet er vesentlig endret, og deretter om nødvendige tiltak må settes i verk. Barnevernets posisjon i kommunen, barnevernets ressurser og måte å arbeide på er langt på vei betinget av holdninger og kunnskap om barnevernet både hos innbyggerne i kommunen, hos samarbeidspartnere og hos politisk ledelse. Den andre problemstillingen som er reist er om barnevernloven og forvaltningslovens rettssikkerhetsbestemmelser blir ivaretatt i saksbehandlingen. Det er etter revisors oppfatning bekymringsverdig av hensyn til barnets og pårørendes rettssikkerhet, at saksbehandlingsfristene ikke blir overholdt i flere saker i Når det gjelder saksbehandlingen for øvrig gir rapporten i hovedsak et bekreftende svar på at rettssikkerhetsbestemmelser blir ivaretatt. Rapporten vises imidlertid svakheter i enkelte deler av saksbehandlingen. Dette gjelder også klientutvalget. Barneverntjenesten synliggjør ikke at dokumenter undergitt lovbestemt taushetsplikt unntas fra offentlighet etter reglene i off.l. 5a første ledd. Den tredje problemstillingen omhandler i hvilket omfang ekstern bistand anvendes i barnevernet. Regnskapet de siste to år viser at det har vært relativt få ressurser anvendt både til advokat og psykolog. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 3 av 29

4 1.3 Revisors anbefalinger For å bedre rutinene og rettsikkerheten i barnevernet anbefaler revisor følgende tiltak: 1. Det rapporteres til hovedutvalg for oppvekst, helse og omsorg om type saker, omfang og utvikling i barnevernet i tillegg til dagens statusrapport. 2. En gjennomgang av saksbehandlingsrutinene med vekt på revisors konklusjoner i rapportens pkt Gjøre bruk av offentlighetslovens regler i barnevernets dokumenter. 4. Det tilrettelegges for at klientutvalgets oppgaver utføres i henhold til lov og delegert myndighet. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 4 av 29

5 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn for prosjektet Det vesentlige av barnevernoppgavene er et kommunalt ansvar. Kommunen skal gi råd og veiledning til folk som kommer i kontakt med barneverntjenesten, den skal foreta undersøkelser og sette i gang tiltak der dette er nødvendig. Kommunen treffer først og fremst vedtak om frivillige hjelpetiltak. Hjelpetiltak kan bl.a. være barnehageplass, støttetiltak, utdanning, fosterhjem, råd og veiledning. Det fremgår av årsmeldingen for Meldal kommune for 2000 at Overholdelse av frister og oppfølging av tiltak innen barnevernet har krevd betydelig innsats, blant annet på grunn av to saker til fylkesnemnda. I andre halvår 2001 er det rapportert at barneverntjenesten hadde 40 barn. Det er særdeles viktig med rettssikkerhet i tilknytning til barnevernets virksomhet. Dette utfra det allment aksepterte utgangspunkt at det tilkommer foreldre å oppdra egne barn. Hovedformålet med barnevernets virksomhet kan sies å være at det blir fattet vedtak om nødvendige tiltak, til rett tid, for de barn som trenger dette. Kommunen har plikt til å bevilge de midler som er nødvendige for at barneverntjenesten kan yte bistand til de barn som faller innenfor lovens vilkår. Barnets rettssikkerhet eller barnets rettsvern er et begrep som benyttes om barnets interesse i at rettsordenen beskytter barnet mot overgrep eller uheldige oppvekstvilkår. Barnets rettsvern gjelder mot krenkelser eller belastninger både fra private, herunder foreldre, samt fra offentlige. Det som gir foreldre rettssikkerhet i barnevernet er kravet om lovhjemmel, at det offentlige har bevisbyrden for nødvendighet, at vilkårene for tiltak er formulert slik at det i størst mulig grad kan etterprøves, at saksbehandling med forhåndsvarsel og innsynsrett er slik at foreldre kan gi uttrykk for sitt syn før vedtaket fattes, at vedtak begrunnes, og at det er adgang til overprøvelse av vedtak gjennom klage eller domstolskontroll samt rett til advokatbistand. Foreldre og barn vil i utgangspunktet ha sammenfallende interesser i at det ikke blir fattet vedtak om feilaktige eller unødvendige tiltak. Men barn og foreldre kan også ha motstridende interesser; barnet kan ha behov for en ny omsorgssituasjon eller andre tiltak mens foreldrene ønsker å bevare familien samlet uten offentlige inngrep. Saksbehandlingen i barnevernssaker følger reglene i forvaltningsloven der barnevernloven ikke har særregler, jf. barnevernloven 6-1. For å behandle barnevernssaker raskt og forsvarlig til beste for barnet, er det nødvendig å ha kjennskap til hovedreglene i det juridiske grunnlag og de viktigste saksbehandlingsreglene. I NOU 2000:12 BARNEVERNET I NORGE Tilstandsvurderinger; nye perspektiver og forslag til reformer, fremkommer bl.a at det synes å være svært ulik grad av kjennskap til forvaltningslovens regler i de ulike kommuner, og ikke sjelden vil mangelfull kjennskap og håndtering av saksbehandlingsreglene få svært store konsekvenser for barnevernets klienter. Revisor er kjent med innholdet i rapport utarbeidet av konsulent Rolf Petter Bjørke v/konsulentfirmaet Utviklingspartner DA. Rapporten er i sin helhet unntatt offentlighet. Kontrollutvalget i Meldal kommune har vedtatt at det skal gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor rettssikkerhet i barnevernet. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 5 av 29

6 2.2 Hjemmel for forvaltningsrevisjon Revisjonen skal i følge kommuneloven 60 pkt. 7 og forskrift om revisjon 5 og 8 utføre forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater. Formålet med forvaltningsrevisjon er å bidra til:! Økt produktivitet, effektivitet og måloppnåelse for kommunen! At kommunal virksomhet drives i samsvar med regelverk! Å skaffe fram informasjon som gir grunnlag for kommunestyrets og kontrollutvalgets tilsyn med forvaltningen 2.3 Identifikasjon av den reviderte enhet Barnevernlovens utgangspunkt er at de kommunale oppgaver etter barnevernloven er et administrativt ansvar. Aktuell enhet har i prosjektet vært barneverntjenesten i Meldal kommune. 2.4 Høring Delrapport med fokus på kap. 6 ble sendt den til barnevernadministrasjonen for uttalelse. I brev av uttaler barnevernleder bl.a at Vi ønsker å kvalitetssikre vårt arbeid med å ta revisors anbefalinger til etterretning og justere våre rutiner i samsvar med de anbefalinger som blir påpekt i denne rapporten. Foreløpig rapport ble sendt på høring til rådmannen i brev av Svarbrev forelå i brev av ved seksjonsleder Eindride Einum. Det vises til punkt 7.2 for nærmere omtale av høringsuttalelsen. 3 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 3.1 Formål En vurdering av kommunens rettssikkerhet i barnevernet, herunder organisering av barnevernet, ressurstilgang samt barnevernets praktisering av saksbehandlingsreglene. For å oppnå formålet har revisor brukt 3 problemstillinger: 3.2 Problemstilling 1: Bidrar kommunens organisering av barneverntjenesten til at rettssikkerheten ivaretas? For å besvare problemstillingen var det nødvendig å dele opp i flere underpunkter: 1) Organisering 2) Økonomi 3) Barneverntjenestens oppgaver 3.3 Problemstilling 2: Blir barnevernloven og forvaltningslovens rettssikkerhetsbestemmelser ivaretatt i saksbehandlingen? For å besvare problemstillingen var det nødvendig å dele opp i flere underpunkter: 1) Ivaretakelsen av generelle saksbehandlingsregler 2) Generell saksforberedelse 3) Saksforberedelse ved enkeltvedtak 4) Barneverntjenestens vedtak 5) Saksbehandlingen i fylkesnemnda Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 6 av 29

7 6) Oppfølging av vedtak om hjelpetiltak- tidsavgrenset tiltaksplan 7) Klage 8) Tidsfrister i saksbehandlingen 9) Klientutvalgets vedtak 3.4 Problemstilling 3: I hvilken omfang anvendes ekstern bistand i barnevernet? Underpunkt: 1) En vurdering av økonomiske ressurser til juridisk bistand og sakkyndige. 4 METODE OG GJENNOMFØRING 4.1 Metode Som metode for datainnsamling er valgt informasjonsinnhenting gjennom oppstartsmøte med barnevernansatte og dokumentanalyse. Revisor har gjennomgått meldingssaker hvor kommunen har fattet vedtak om hjelpetiltak eller henlagt saken. Revisor har gått igjennom regnskapet på barnevernområdet og statistikk fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samt statstikk fra Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten. 4.2 Gjennomføring Prosjektet er gjennomført av Vestre Revisjonsdistrikt. Hovedansvarlig har vært forvaltningsrevisor Inger Johanne Flønes. 4.3 Avgrensninger av prosjektet Prosjektet omhandler ikke en vurdering av kvaliteten på det barnevernfaglige arbeidet som gjøres i kommunen. Oppstartsmøtet og dokumentanalyse er gjennomført i november/desember Endringer eller hendelser i organisasjonen etter dette tidsrom er ikke hensyntatt. Revisor har i hovedsak gjennomgått saker fra 2000 og Dette er et utvalg saker og ikke en fullstendig gjennomgang. Revisor har ikke vurdert om kommunens organisasjonsmodell av barnevernet er hensiktsmessig og effektiv. 5 REVISJONSKRITERIER 5.1 Kilder Se vedlegg I 5.2 Nasjonale rammer Lov om barneverntjenester av (barnevernloven, bvl.) og Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av (forvaltningsloven, fvl.) er det sentrale lovverk. I tillegg har barne- og familiedepartementet utarbeidet retningslinjer til barnevernloven om saksbehandlingen i barnevernet Fylkesmannens ansvar Fylkesmannen skal føre tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommuner og fylkeskommuner. Dette tilsynet omfatter både en råd- og veiledningsfunksjon og en kontroll- Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 7 av 29

8 funksjon. Fylkesmannen skal også føre tilsyn med barneverninstitusjonene, både de offentlige og private. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak som er truffet av barneverntjenesten og som ikke hører under fylkesnemndas myndighetsområde, jf. bvl. 6-5 og 6-6. Dette innebærer at fylkesmannen først og fremst er klageinstans for kommunens vedtak om frivillige hjelpetiltak Kommunens ansvar Kommunen har ansvaret for alle de oppgavene som er omhandlet i barnevernloven og som ikke er lagt til fylkeskommunen eller et statlig organ, jf Dette innebærer for kommunen at det vesentligste av barnevernoppgavene er et kommunalt ansvar. Kommunen skal gi råd og veiledning til folk som kommer i kontakt med barneverntjenesten, den skal foreta undersøkelser og iverksette tiltak der dette er nødvendig. Kommunen skal fatte vedtak om tiltak i de tilfeller vedtakskompetansen ikke er lagt til fylkesnemnda. Dette innebærer at kommunen først og fremst skal treffe vedtak om frivillige hjelpetiltak. Kommunen skal også fatte midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner. I sakstyper der myndigheten til å fatte vedtak er lagt til fylkesnemnda, har kommunene ansvaret for saksforberedelsen og for å utarbeide forslag til tiltak. Etter at vedtak er truffet, har kommunene ansvaret for å iverksette tiltaket og for å følge opp barnet og familien. Herunder har kommunen ansvar for å vurdere om det aktuelle tiltaket fungerer tilfredsstillende for barnet og for eventuelt å sette inn nye tiltak dersom dette er nødvendig. Kommunen har videre ansvaret for å godkjenne fosterhjem og for å føre tilsyn med barn i fosterhjem Organisering av barnevernet i kommunen I henhold til bvl. 2-1 tredje ledd skal det i hver kommune være en administrasjon med en leder som har ansvaret for oppgavene etter loven. Loven er ikke til hinder for at kommunene deles inn i distrikter (geografiske enheter) med en ansvarlig leder for hvert distrikt. Bare der hvor dette er tilfellet, tillater loven flere ledere for barnevernet innenfor samme kommune. Etter kommuneloven 24 har de sentrale kommunale styringsorganer, sammen med rådmannen ansvaret for at kommunen til enhver tid har en tilstrekkelig utbygd og kvalifisert administrasjon til å ivareta de administrative oppgaver på en forsvarlig måte. Kravet om egen administrasjon for barneverntjenesten og kravet om egen leder er et unntak fra prinsippet i kommuneloven om kommunal frihet til å organisere kommuneadministrasjonen, jf. Ot.prp nr Dette kravet er ikke til hinder for at lederen også har andre oppgaver, for eksempel er leder av en felles oppvekstetat. Selv om barnevernlovens utgangspunkt er at de kommunale oppgavene etter barnevernloven er et administrativt ansvar, kan kommunestyret beslutte at deler av dette ansvaret kan legges til et folkevalgt organ. Dette organet, som i henhold til loven ikke kan være kommunestyret selv, skal ved behandlingen av klientsaker ha 5 medlemmer. Dersom kommunen ønsker at et folkevalgt organ skal ha ansvar for oppgaver etter barnevernloven, er det forutsatt at kommunestyret må ta stilling til hvilke oppgaver organet skal ha, jf. bvl. 2-1 annet ledd. Barne- og familiedepartementet er av den oppfatning at det er viktig at eventuell behandling i et folkevalgt organ ikke fører til at saksbehandlingstiden blir lenger enn den ville vært ved administrativ behandling. Kommunene står imidlertid ikke helt fritt med hensyn til å innrette barnevernadministrasjonen. Av hensyn til personvernet er det en forutsetning at barneverntjenesten har eget arkiv. Det må dessuten framgå klart hvilke personer som arbeider med oppgaver etter loven Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 8 av 29

9 Barnevernloven av 1992 førte til endringer av de folkevalgtes rolle i barnevernet og av deres tilknytning til barneverntjenesten i kommunene. Etter loven av 1953 hadde barnevernsnemnda ansvaret for barnevernet i kommunen, og dermed fikk lokalpolitikerne direkte informasjon om hvordan vanskeligstilte barn og deres familier levde og hvilke problemer de slet med. Ved at lekfolkene etter loven av 1992 er blitt borte som obligatorisk innslag i den kommunale barneverntjenesten, er det mulig å organisere bort den systematiske informasjonstilgangen til de folkevalgte om situasjonen til de vanskeligst stilte barna. En del kommuner mener fortsatt at en folkevalgt nemnd er en god ordning, bl.a for å sikre informasjon til politikerne. Hovedmønsteret er imidlertid at barnevernet i dag er preget av lite deltakelse fra folkevalgte organer. Meldal kommune har klientutvalg som er delegert myndighet til å saksbehandle kommunale barnevernssaker. Meldal kommune er eneste kommune i vårt revisjonsdistrikt som har klientutvalg som er en så omfattende del av den kommunale barneverntjenesten Kommunens delegasjonsreglement - Klientutvalg Det følger av kommunens delegasjonsreglement pkt 7A at Klientutvalget: - ivaretar oppgavene knyttet til folkevalgte organ, jfr. barnevernloven skal forelegges saker som avgjøres av fylkesnemnda, jfr Dette gjelder alle saker nevnt i lovens 7-2 bokstav a til f. - forelegges saker som gjelder foreldrenes bestemmelsesrett i spørsmål som ikke gjelder den daglige omsorgen, jfr. barnevernloven forelegges saker vedr. oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse, jfr. barnevernloven avgjør saker om tiltak om å gi anledning til å bo utenfor hjemmet og frivillig plassering i fosterhjem, mødrehjem eller institusjon, jfr. barnevernloven 4-4, siste ledd. - avgjør saker om frivillige hjelpetiltak som ikke er nevnt i administrasjonens fullmakter - avgjør saker om frivillige hjelpetiltak som overstiger den økonomiske ramme på kr. 5000,- pr. barn pr. mnd. som er satt for administrasjonens fullmakter - avgjøre enkeltsaker vedr. godtgjøring/utgiftsdekning ut over veil. satser fastsatt av hovedutvalg for helse og sosiale tjenester. 5.3 Forskrift om offentlige arkiv Forskrift om offentlige arkiv regulerer bl. a. arkivrutiner i kap. III. Stempling av saksdokument er regulert i 3-4. Dokumentet skal påføres stempel som identifiserer dokumentet og knytter det til journalen. Stemplet skal minst ha følgende rubrikker: namnet på organet, saks-og dokumentnummer (journalnummer) og journalføringsdato. 3-6 omhandler behandling av dokument som tilhører den samme saken. Arkivtjenesten må sørge for at nye saksdokument blir knyttet til eventuelle tidligere dokument i den samme saken og arkivert sammen med disse. For kommuner utarbeider Riksarkivaren generelle kassasjonsregler. 5.4 Barnevernet som premissleverandør Barnevernarbeid er fundert på verdier og etiske vurderinger av hvilke oppvekstvilkår barn bør ha som minimum i vårt samfunn. De ansatte i barnevernet er gjennom sin praksis med på å trekke opp linjene for hva som er akseptabel foreldrefunksjon og atferd. De verdier og det menneskesyn som kommer til uttrykk gjennom de ansattes yrkesutøvelse legger grunnlaget for arbeidet som gjøres i den enkelte kommune. Derfor er det grunnleggende viktig at virksomheten bygger på en felles forståelse av det verdisyn som er trukket opp i lover og i offentlige dokumenter. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 9 av 29

10 5.5 Rettssikkerhet i barnevernet Etter bvl. 6-1 reguleres barnevernets saksbehandling av forvaltningsloven og enkelte særregler i barnevernloven. Reglene om foreldrenes rettssikkerhet fremmer at det ikke fattes feilaktige vedtak, og er således i samsvar med barnevernets hovedformål slik det er beskrevet ovenfor i pkt.2.1. Men i visse tilfeller kan reglene om foreldres rettssikkerhet sies å innebære en skranke eller begrensning i barnevernets virksomhet Rettssikkerhetsgarantier i barnevernloven De viktigste rettssikkerhetsgarantiene som styrker barnets rettsvern og rettssikkerheten for de private parter er: Tidsfrister under saksbehandlingen, presisering av en streng taushetsplikt for barnevernet, passiv opplysningsplikt og aktiv meldeplikt til barnevernet, lovfestet uttalerett for barna, fylkesnemndas vedtaksmyndighet og rettigheter for barn og unge på institusjon Rettssikkerhet i barnevernet basert på forvaltningslovens regler Forvaltningslovens generelle regler om saksbehandlingens enkelte ledd gjelder også for den delen av forvaltningen som utøves av barnevernet. Det rettslige utgangspunktet for disse reglene; de forvaltningsrettslige grunnprinsippene hviler på kravet om rettssikkerhet, gjør seg særlig gjeldende i barnevernsaker. Saksbehandlingsreglene gir detaljerte rettigheter til veiledning fra det enkelte forvaltningsorganet, krav til effektivitet og habilitet i saksbehandlingen, rett til bruk av fullmektig på ethvert trinn av saken, til innsyn i sakens dokumenter, til beskyttelse av taushetsplikt, varsel og uttalelsesrett før det fattes vedtak, klagerett og rett til domstolskontroll. Barnevernet i denne sammenheng omfatter barneverntjenesten i kommunen med eventuelt folkevalgt organ, fylkeskommunalt barnevern herunder fylkeskommunale barneverninstitusjoner samt behandling av barnevernssaker hos fylkesmannen. I tillegg bestemmer 6-2 at forvaltningsloven også gjelder for klientsaker i private institusjoner. Forvaltningsloven har i kapittel II regler om inhabilitet og i III alminnelige regler om saksbehandling. Kapitlene kommer til anvendelse på all forvaltningsvirksomhet uansett om det er enkeltvedtak eller annen utøvelse av myndighet. Reglene kommer også til anvendelse ved privatrettslig avtaleinngåelse, slik fosterhjemsavtaler blir definert. Reglene gjelder videre for godkjennelse av fosterhjem og prosessledende avgjørelser som ikke er enkeltvedtak. Forvaltningslovens kapitler IV,V og VI regulerer enkeltvedtak, saksforberedelse, avgjørelse og klage. Kapittel VIII omhandler blant annet utsatt iverksetting av klage. For enkeltvedtak vil det være av betydning å avgjøre hvem som er parter, fordi disse har såkalte partsrettigheter, som krav på forhåndsvarsel, uttalerett, dokumentinnsyn samt klagerett Advokatenes rolle i barnevernssaker Kommunen kan på et tidlig stadium i barnevernssaken opptre med advokat som representerer offentlig part. Det er unaturlig at advokaten har en aktiv rolle eller direkte kontakt med motpart på dette stadium. Advokaten vil ha ansvaret for objektiv opplysning for den offentlige part og det kan være naturlig å sidestille advokatens rolle med påtalemyndighetes rolle mht krav til objektivitet. Hjemmel for at det offentlige opptrer med advokat på dette stadium i saken er bvl. 4-3 og 7-3, samt fvl. 17. Advokatens rolle kan være å gi veiledning til barneverntjenesten om innholdet i bvl. 4-3 (rett og plikt for barnevernet til å foreta undersøkelser), 6-4 (innhenting av opplysninger, f.eks. hva kan man be om, hva faller utenfor?) og evnt. hjemlene for hastevedtak, samt generell forvaltningsmessig saksbehandling. Andre veiledningsoppgaver kan f. eks være grenseoppgangen mot annet lovverk f.eks lov om psykisk helsevern, sosialtjenesteloven og barneloven. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 10 av 29

11 Privat part kan opptre med advokat på ethvert trinn i saksbehandlingen, jfr. fvl. 12. Hovedoppgaven for advokat for privat part vil være legalitetskontroll: Hva kan barnevernet gjøre og hva kan barnevernet ikke gjøre? Advokat for privat part bør ha en profesjonell avstand til sin klient. Viktige bestemmelser i forvaltningsloven i barnevernssaken, sett fra privat advokats ståsted vil være På et tidlig stadium i barnevernsaken må privat part/advokat søke fylkesmannen om frirettshjelp. Det er ikke automatisk fri rettshjelp på dette stadium, i motsetning til dersom saken skal opp for fylkesnemnda etter bvl Barn over 15 år har etter barnevernloven rett til å opptre som selvstendig part og kan således ha egen advokat, jf. bvl Ved forberedelse til fylkesnemndssak som nevnt i bvl. 7-2 bokstav a-f vil den formelle rammen for advokatoppdraget for offentlig part være bvl. 7-3, 2.ledd hvor det fremgår at barneverntjenesten under saken bør være representert av advokat. Alle utgiftene til kommunens advokat dekkes av kommunen selv. Ved bruk av fylkesnemnda i barnevernssaker skal nemnda innvilge fri sakførsel uten behovsprøving for privat part. Nemnda skal også oppnevne advokat for privat part dersom parten ikke allerede selv har engasjert advokat. jfr bvl. 7-1, bokstav d og sos.tjenesteloven 9-5 og rettshjelploven 22, 3. ledd og 19 nr. 2. Utgiftene dekkes av staten. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 11 av 29

12 6 REVISORS FUNN OG VURDERINGER 6.1 Problemstilling 1: Bidrar kommunens organisering av barneverntjenesten til at rettssikkerheten ivaretas? Underpunkt 1: Organisering Organisatorisk oppbygging, ledelse og styring Funn-generelt Barneverntjenesten ligger i sektor oppvekst, helse og omsorg (OHO.) Leder for barneverntjenesten etter barnevernloven 2-1 tredje ledd er Geir Andersen, som har vært kst. barnevernleder siden februar Deler av de kommunale oppgaver etter barnevernloven er lagt til et klientutvalg, jf. delegasjonsreglementet. Meldal kommunes barneverntjeneste utgjør etter dette både barnevernadministrasjonen og klientutvalget. Seksjonsleder Eindride Einum er administrativt overordnet, men har ikke instruksjonsmyndighet i de kommunale oppgaver etter barnevernloven. En styringsgruppe skal se på om deler av sektoren skal omorganiseres. Dette skal skje i løpet av 1. halvår Barneverntjenesten hører politisk inn under hovedutvalg for helse og sosiale tjenester. Funn fra oppstartsmøtet med barnevernansatte Det er 3 ansatte i barneverntjenesten. Barnevernleder har 100% stillingsandel. 2 barnevernkuratorer i 80% stilling. Barneverntjenesten er samlokalisert med sosialkontoret, men er egen enhet. Innad i barneverntjenesten er det barnevernmøter 1 gang i uken, ellers ved behov. Barnevernleder rapporterer hver måned pr. status til klientutvalget. I tillegg blir det rapportert på fag (anonymisert) til seksjonsleder. Det er ikke krav om fagrapportering til hovedutvalget. I tillegg omtales barnevernet i årsmeldingen. Sosialleder har budsjettansvar i forhold til barnevern. Barneverntjenesten skal rapportere til hovedutvalg og kommunestyre som følge av et tidligere gjennomført prosjekt i administrasjonen. Dette er en engangsrapportering slik som barnevernet har oppfattet det. Det er 5 personer i klientutvalget. Alle sitter i hovedutvalg for oppvekst, helse og omsorg. Det er ofte at varapersonene møter i klientutvalget. Det er klart definert gjennom delegeringsreglementet hvilke oppgaver klientutvalget har. Klare skiller på hva klientutvalget skal inn i og ikke. Det oppleves fra barnevernets side som problematisk at det har vært misforståelser i saker som klientutvalget har forhåndsgodkjent muntlig, når saken kommer skriftlig på bordet til klientutvalget. Klientutvalget har møter ca. 1 gang pr. mnd. Telefonmøte gjennomføres v/hastesaker. Barnevernleder møter i klientutvalget. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 12 av 29

13 Barneverntjenesten har eget arkiv, men de opplever usikkerhet til hvilke krav arkivloven stiller i forhold til arkivering. Barneverntjenesten har egne fysiske arkiv og ønsker selv kronologisk arkivering i sakene, og ikke flere saksnummer på det enkelte barn. Dette har medført at arkiveringen av saksdokumenter for enkelte barn inneholder begge arkiveringsmåtene Dataverktøyet Accos ble innført ved årsskiftet 2000/2001. De ansatte har lite kunnskap om programmet. Det har medgått mye unødvendig tid grunnet mangelfull kunnskap. Kommunens egne datafolk gir datastøtte lokalt. Dataleverandør er på Vestlandet. Vurdering Meldal kommune har valgt en ordning med klientutvalg i barnevernssaker. Revisor har ikke vurdert hvorvidt Meldal kommune er tjent med å ha et klientutvalg, men vil knytte noen bemerkninger til en av intensjonene med klientutvalg. Dette er at man sikrer informasjon til politikerne. Når informasjon om barnevernet etterlyses i det politiske systemet så tyder det på at informasjonsflyten ikke er tilstrekkelig, eller at den stopper opp. Seksjonsleder legger frem statusrapport for hovedutvalg for oppvekst, helse og omsorg kvartalsvis sammen med økonomisk rapport, der man gjør opp status på virksomhetsområdet. Det foreligger ikke rutiner for rapportering om typer saker/omfang til andre politiske utvalg enn klientutvalget. Etter revisors vurdering er det viktig at også hovedutvalgets politikere i tillegg til den gjeldende rapportering, jevnlig informeres om situasjonen i barnevernet, ikke i form av enkeltsaker, men type saker, omfang, utvikling og lignende. Etter revisors vurdering kan det være uheldig dersom varapersoner møter i politiske utvalg i stedet for utvalgsmedlemmene. Dette kan gi en indikasjon på at de valgte representanter ikke prioriterer å møte. Kommuneloven har strenge krav til hva som er gyldig fravær. Revisor har ikke foretatt revisjonshandlinger i forhold til disse opplysningene. Barnevernadministrasjonen mener det er klare skiller på hvilken myndighet administrasjonen har i forhold til klientutvalget. Det har forekommet saker som administrasjonen har opplevd problematisk i forhold til saksbehandlingen i klientutvalget. Revisor har i dokumentanalysen ikke funnet saker hvor administrasjonen har overskredet sine fullmakter. I forhold til rapportering vil kommunens årsmelding være et viktig dokument for administrasjonen, styringsorganer og kommunens befolkning. Årsmeldingen er en tilbakemelding til styrende organer på virksomhetsområde. Årsmeldingen 2000 inneholder omtale av barnevernet. Oppsummering Revisor anbefaler kommunen å vurdere rapportering på fag fra barnevernet til hovedutvalget for oppvekst, helse og omsorg i tillegg til gjeldende status rapportering. Tvil om hvordan saksdokumenter skal behandles arkivmessig skaper unødig ressursbruk blant ansatte i barneverntjenesten. Barnevernadministrasjonens arkivrutiner må sikres Underpunkt 2: Økonomi Økonomiske rammer, tilgjengelige ressurser, krav til resultat Funn fra oppstartsmøtet med barnevernansatte Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 13 av 29

14 Seksjonsleder for oppvekst setter opp budsjettforslag ut fra foregående år. Budsjettet kan endres gjennom budsjettrevidering. Funn driftsregnskap og budsjett Sum Barneverntjeneste: Sum Barneverntiltak ifamilien Sum Barneverntiltak utenfor familien Regnskap 1999 Regnskap 2000 Revidert Budsjett2001 Regnskap 2001 Budsjett Vurdering og oppsummering Det brukes store økonomiske ressurser til tiltak utenfor heimen, dvs. at det er mange kostnadskrevende og barnevernfaglige tunge barnevernssaker i systemet. Dette krever også menneskelige ressurser i form av oppfølging. Regnskapet viser at det er brukt lite ressurser i barneverntiltak i familien i 2000 og 2001 sammenlignet med barneverntiltak utenfor familien. Revisor ser at budsjettet for 2002 er mindre enn regnskapet foregående år på områdene Barneverntjeneste og Barneverntiltak utenfor familien Underpunkt 3: Barneverntjenestens oppgaver Funn - fra oppstartsmøtet med barnevernansatte Alle saker som barnevernet har blir utløst av melding. De gjør ikke noe i saker før det er ei melding. Ansatte opplever en stor arbeidsbelastning. Det som er mest belastende er tanken på at alle ikke nås. Barneverntjenesten har ikke ekstern faglig veiledning. Barnevernet gir veiledning etter barneloven, men har ingen myndighet. Barnevernet har tilsyn i forbindelse med samvær. Barneverntjenesten har som mål: Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får hjelp, omsorg og trygge oppvekstvilkår. Barnevernet deltar i tverrfaglige team ved hver skole og barnehage sammen med representanter fra helsestasjon og PPT. Helsestasjon, PPT og barnevern har i tillegg 2 møter pr. mnd. På det ene møtet deltar også representanter fra BUP. Funn- rapporteringsskjema fra kommmunen til fylkesmannen antall barn/antall ansatte Revisor har innhentet statistikk fra fylkesmannen for Meldal kommune. Informasjonen er registrert på grunnlag av kommunens rapportering til fylkesmannen på barnevernområdet. Tabellen nedenfor viser oversikt over rapporteringstall fra 1993, på antall barnevernsbarn og antall ansatte. Frem til 1999 ble det rapportert hvert kvartal, fra år 2000 ble det rapportert hvert halvår. (Det er for årene 1993, tatt utgangspunkt i tallene som er innrapportert 4. kvartal.) Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 14 av 29

15 Oversikt over utviklingen av antall barnevernsbarn i Meldal kommune sammenholdt med antall ansatte i fagstillinger Antall besatte fagstillinger Antall besatte Engasjement fagstillinger Antall totalt barn halvår halvår halvår halvår 1,2 1,8 1,8 1,8 2,9 2,9 2,9 2,6 2,6 0,8 Finansiert. gj.utv.pr ogr Funn- Tall fra Styrings- og informasjonshjulet 2001: Barn med barneverntiltak i løpet av året 2000 Kommune I alt Omsorgstiltak Hjelpetiltak Folketall 0-17 år Barneverntiltak i % av befolkningen 0-17 år Hitra ,6% Frøya ,8% Meldal ,6% Orkdal ,8% Oppdal ,1% Vurdering Barneverntjenestens oppgaver er sammensatte og krever oppfølging i form av økonomiske og menneskelige ressurser. Ansatte gir signaler på at oppgavene er mange. Antall barnevernsbarn har vært relativ stabil i 2000 og 1. halvår 2001, men i samme periode er stillingsandelen litt redusert. Det har vært en stor økning i 2. halvår Når man ser på fordelingen av antall saker i Meldal på h.h.v. omsorgstiltak og hjelpetiltak sammenholdt med hvor de økonomiske ressursene har tyngdepunktet, ser man at det brukes mye økonomiske ressurser til omsorgstiltak, dvs. tiltak utenfor heimen. Mengden av sakene ligger på barneverntiltak i familien. I barnevernloven er samarbeid med andre deler av forvaltningen definert i 3-2. Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser også ivaretas av andre organer. Videre skal tjenesten samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgavene barneverntjenesten er pålagt etter loven. NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) lagde i 1994 en rapport om barnevernet og barnevernets samarbeidspartnere. Man så på forholdet mellom organiseringen av barnevernet og syv andre offentlige tjenester (skole, barnehage, PPT, helsestasjon, kommunelegekontor, barne- og ungdomssykiatrien (BUP) og politi/lensmannskontor) og samarbeidet mellom dem. Funnene indikerer at jo mer selvstendig barnevernet er organisert i forhold til sosialkontorene, desto mer kontakt har barnevernet med BUP, PPT og barnehager. Dette forklares med en økt synlighet i barneverntjenesten når kontoret fremstår som en selvstendig en- Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 15 av 29

16 het i forhold til sosialkontoret. Resultatene fra rapporten tyder på at både barnevernet og de samarbeidende instansene mener at forholdet dem i mellom i hovedsak er godt og at konfliktnivået er lavt. Barnevernet har hyppigst kontakt med skole og barnehage og minst med politi og BUP. Økt kontakt ser ut til å føre til mindre konflikter. Oppsummering Det brukes mye økonomiske ressurser til omsorgstiltak, dvs. tiltak utenfor heimen. Mengden av sakene ligger på barneverntiltak i familien. 6.2 Problemstilling 2: Blir barnevernloven og forvaltningslovens rettssikkerhetsbestemmelser ivaretatt i saksbehandlingen? Ivaretakelsen av generelle saksbehandlingsregler Hvilken kommune skal behandle saken Funn - fra oppstartsmøtet med barnevernansatte Det opplyses at det går greit. I utgangspunktet er dette hvor barnet bor. Det har blitt inngått egne avtaler hvor dette har vært funksjonelt. Vurdering og oppsummering Etter bvl. 8-1 er det den kommunen barnet oppholder seg i som har ansvaret for å yte nødvendig hjelp, herunder iverksette tiltak for barnet. Dette gjelder selv om barnet oppholder seg i kommunen rent midlertidig, og uavhengig av om barnet og/eller foreldrene har bosted i en annen kommune. Det ser ut som om kommunens barneverntjeneste har en grei praksis m.h.t. dette. Hvem er part i en barnevernssak Funn - fra oppstartmøtet med barnevernansatte Det opplyses at part i barnevernssak er mor, far og barn over 15 år. Ikke fosterforeldre. Vurdering I henhold til fvl. 2 første ledd bokstav e forstås med begrepet part person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. I en barnevernssak er det først og fremst barnets foreldre og barnet selv som er parter. Foreldre som har del i omsorgen og foreldreansvaret for barnet vil alltid være part i en sak etter barnevernloven. Dersom saken gjelder frivillig hjelpetiltak, f.eks spørsmål om barnehageplass eller støttekontakt etter 4-4 er det i utgangspunktet bare foreldre som har omsorgen for barnet som er part i saken. Oppsummering Gjennom oppstartsmøtet og dokumentanalyse har revisor fått et inntrykk av at ansatte har riktig oppfatning av hvem som er part i en barnevernssak. Veiledningsplikten Funn Som standardformuleringer i vedtak er det angitt Fremgangsmåte ved klager over vedtak fattet av sosialforvaltningen Foruten å være behjelpelig med selve klagen, skal sosialkontoret når forholdene gir grunn til det, gi nærmere opplysninger om : Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 16 av 29

17 a) adgang til å gjøre Dem kjent med sakens dokumenter i den utstrekning dette er hjemlet i forvaltningslovens 18 og 19. b) adgang til å få tilkjent saksomkostninger etter forvaltningslovens 36 c) at dersom vedtaket kan tenkes gjennomført til skade for parten før klagesaken er avgjort, d) er det adgang til å søke om at gjennomføringen av vedtaket utsettes e) adgang til å søke fritt rettsråd, evnt. også fri sakførsel. Det fremgår i oppstartsmøtet at veiledningsplikten er noe de ansatte har et bevisst forhold til i hele prosessen, også i fasen før et eventuelt vedtak. Vurdering Etter fvl. 11 har forvaltningsorganene en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde. Veiledningsplikten gjelder overfor private parter i saker som er under behandling, og ellers overfor personer som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold av aktuell interesse for vedkommende. Under behandlingen av en sak skal barneverntjenesten av eget tiltak vurdere partens behov for veiledning. Veiledningen skal omfatte gjeldende lover og forskrifter på området, samt regler om saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter. I barnevernssaker er det særlig viktig å gi veiledning om adgangen til å møte med fullmektig, eventuelt advokat, samt om adgangen til fri rettshjelp. Videre er det viktig å gjøre oppmerksom på partens rett til dokumentinnsyn. Oppsummering Ut fra grunnlagsmaterialet er revisor av den oppfatning at kontoret i hovedsak utøver sin veiledningsplikt. Kontoret bør i den enkelte sak opplyse om retten til dokumentinnsyn, også før vedtak treffes Generell saksforberedelse Barneverntjenestens undersøkelsesplikt, herunder mottak av meldinger og undersøkelse Generelle merknader: Det er kommunens barneverntjeneste som har ansvaret for saksforberedelse. Dette gjelder også saker som hører under fylkesnemndas myndighetsområde. Under den første fasen av saksforberedelsen vil det som regel være uklart om saken vil ende med henleggelse eller med vedtak om tiltak, og i så fall om det vil være aktuelt med tiltak som hører under barneverntjenestens eller fylkesnemndas myndighetsområde. Etter barnevernloven har barneverntjenesten både rett og plikt til å foreta nødvendige undersøkelser for å finne ut hvilke forhold barn og unge lever under. Når undersøkelsesplikten inntrer, og hvordan barneverntjenesten skal forholde seg ved undersøkelser etter barnevernloven, er nærmere regulert i bvl. 4-2 og 4-3. Rutiner ved mottak av meldinger Funn Det opplyses i oppstaretsmøtet at en melding er en bekymring for barnets omsorgssituasjon eller fare for skjevutvikling eller behov for hjelp. Meldingene blir gitt pr. telefon eller skriftlig eller av folk som kommer innom. Meldingene blir gjennomgått i barnevernmøte. Det er ikke system for tilbakemelding verken til offentlige eller private på meldingen. Det er ikke rutine for å kreve skriftlige meldinger fra skole eller andre offentlige instanser. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 17 av 29

18 Barneverntjenesten prøver å få registrert innkomne meldinger inn på dataen så fort som mulig. Dataprogrammet Accos har et eget dokument for dette som et eget arbeidsredskap for barneverntjenesten: Melding i barnevernsak og Melding i barnevernsak fra annen offentlig instans. Meldingene kommer fra ungdommene selv, barnehager, barnevernvakt, private meldere, skole, helsestasjon, PPT, psykiatrisk sykepleier, andre kommuner. Barneverntjenesten har utarbeidet en brosjyre hvor det informeres om barnevernet. Denne skal brukes både mot barnehager/skoler og mot politikere som ledd i informasjon om hva barnevernets oppgaver er. Vurdering og oppsummering Når barneverntjenesten mottar meldinger skal den snarest, og senest innen en uke gjennomgå meldingen og vurdere om meldingen gir grunnlag for undersøkelse etter 4-3. Dokumentanalyser viser at offentlig meldeinstans tar ansvar for meldingene i den forstand at de utformes skriftlig. Der dette ikke gjøres tar barnevernet og nedfeller meldingen skriftlig.etter revisors vurdering bør barneverntjenesten gi skriftlig tilbakemelding til offentlig meldeinstans om at meldingen er mottatt. Undersøkelse Funn Det er i dokumentanalysen funnet eksempler på at foreldre orienteres om at det er kommet en melding, og at det bes om en samtale på dette grunnlag. Barneverntjenesten vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er best at foreldrene kommer på kontoret eller om de drar på hjemmebesøk. Ser helst å komme hjem til folk. Vurdering Dersom barneverntjenesten har rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter loven, skal den snarest foreta nærmere undersøkelser, jf. bvl. 4-3 første ledd. Før undersøkelsen settes i gang bør foreldrene informeres om igangsettelsen, og om hva som er bakgrunnen for at den igangsettes. En undersøkelse skal såfremt det er mulig, gjennomføres i samarbeid med parten, og fremgangsmåten må være tilpasset sakens alvorlighetsgrad, jf. 4-3 annet ledd. Oppsummering Barneverntjenesten informerer i hovedsak foreldre på forhånd, men dokumentanalysen viser at den skriftlige meldingen er lite informativ. Der barneverntjenesten finner grunnlag for å undersøke saken nærmere blir foreldrene orientert om dette og fra hvilken instans informasjon ønskes innhentet. Innhenting av opplysninger Funn Dokumentanalysen viser at barneverntjenesten skriftlig innhenter opplysninger i undersøkelsesfasen. Andre forvaltningsorganer/etater som kjenner barnet og barnets familie blir bedt om å gi informasjon. Det vises til lovhjemmel ved bvl Det ble i oppstartsmøtet opplyst at barneverntjenesten innhenter skriftlig samtykke fra foreldrene ved henvisninger til andre offentlige instanser, eller det inngås muntlige avtaler om dette. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 18 av 29

19 Dokumentanalyse viser at det foreligger få erklæringer eller muntlig samtykke i de utvalgte saker. Dokumentanalyse viser at man ikke gir samarbeidspartnerne klagerett ved pålegg om å gi opplysninger, der det mangler samtykke fra foreldre til at det skal innhentes opplysninger. Vurdering En viktig del av en undersøkelse vil være innhenting av opplysninger fra andre offentlige etater som kjenner til familien. Etter bvl. 6-4 første ledd skal opplysninger så langt som mulig innhentes i samarbeid med den private part, eller dersom dette ikke er mulig, slik at parten i alle fall er kjent med innhentingen. I henhold til bvl. 6-4 annet ledd har alle offentlige myndigheter, uten hinder av taushetsplikt, plikt til å gi barneverntjenesten opplysninger når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt eller utvist vedvarende alvorlige adferdsvansker. I tillegg til denne opplysningsplikten har også de samme instansene plikt til å gi opplysninger når barneverntjenesten pålegger dem å gjøre det. Dokumentgjennomgangen viser at det i de fleste saker ikke innhentes samtykke på forhånd. I alle fall lå ikke slike dokumenter i saksmappen. Fvl. 14 omhandler pålegg om å gi opplysninger, og vil være av betydning i en undersøkelsessak., særlig når barneverntjenesten pålegger å gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt. 14 sier at pålegget skal inneholde hjemmel for pålegget og gir adgang til å klage over pålegget for en som mener seg ikke forpliktet til å gi opplysninger. Oppsummering I stor grad innhenter barneverntjenesten ikke samtykke fra foreldre ved innhenting av informasjon fra andre forvaltningsetater. Der dette ikke er gjort vises det bare til lovhjemmel for undersøkelse 6-4. Barneverntjenesten bør der andre pålegges å gi informasjon, opplyse om klagerett, jf. fvl. 14. Taushetsplikt. Praktisering av taushetspliktreglene. Samarbeid. Funn Det er opplyst at taushetspliktreglene kan hemme samarbeidet noe. Samarbeidspartnere kan vegre seg. Barnevernet deltar i tverrfaglige team ved hver skole og barnehage sammen med representanter fra helsestasjon og PPT. Helsestasjon, PPT og barnevern har i tillegg 2 møter pr. mnd. På det ene møtet deltar også representanter fra BUP. Opplever ikke egen kunnskap om taushetspliktreglene til å være til hinder for å hjelpe noen. Vurdering Det følger av bvl. 6-7 første ledd at barneverntjenesten har taushetsplikt i henhold til fvl. 13 til 13 e. Bvl. 6-7 inneholder i tillegg særregler om taushetsplikten som avviker noe fra forvaltningslovens regler. Taushetsplikten er ikke absolutt, da både barnevernloven og forvaltningsloven har unntaksbestemmelser. For det første kan taushetsplikten ikke gjøres gjeldende overfor parten selv. I andre tilfelle kan opplysninger bare gis til andre der dette er hjemlet i forvaltningsloven eller i barnevernloven, eller dersom den som har krav på taushet samtykker. Barneverntjenestens adgang til å gi opplysninger til andre er regulert i fvl. 13a,b og d samt i bvl. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 19 av 29

20 6-7 tredje ledd. I henhold til sistnevnte lov kan opplysninger bare gis til andre forvaltningsorganer når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens egne oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Bestemmelsen gir ikke grunnlag for et generelt tverrfaglig samarbeid. Hvilke opplysninger som kan gis ut og til hvilke organer, bestemmes ut fra behovene i den enkelte sak. Tverrfaglig samarbeid må skje innenfor rammene av reglene om taushetsplikt og opplysningsplikt. Der hvor vilkårene for slikt samarbeid ikke er til stede, kan dette avhjelpes ved at de aktuelle opplysningene anonymiseres, eller ved at den som har krav på taushet samtykker i at opplysningene gjøres kjent for de aktuelle samarbeidspartnerene. Taushetshetsplikt etter fvl. 13 er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller partsrepresentanter, jfr. 13, første ledd nr. 1. Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med opplysninger etter denne bestemmelsen, kan bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens tarv i saken. Forvaltningsorganet skal gjøre han oppmerksom på dette. Overtredelse av taushetsplikt kan straffes etter straffeloven 121, dersom vedkommende er blitt oppmerksom på at overtredelse kan få slik følge. Oppsummering Revisor har ikke gjennomgått tilstrekkelig materiale til å trekke en klar konklusjon på dette området. Oppstartsmøtet med ansatte samt gjennomgang av saker gir allikevel en indikasjon på at ansatte har et bevisst forhold til de strenge taushetspliktreglene, men at dette ikke er til hinder for samarbeid i enkeltsaker. Retten til saksopplysninger medfører at det i barnevernssaker kan kopieres/utlånes en mengde dokumenter som inneholder opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt. Som et tips til barnevernet bør man innarbeide rutiner som sikrer at barnevernet i tillegg til å gjøre oppmerksom på at taushetsbelagt informasjon om andre bare kan benyttes i saken, også varsler om et mulig straffansvar. Det siste etter et konkret skjønn over arten av personlige opplysninger og partenes forhold Saksforberedelse ved enkeltvedtak Generelt: Å ta stilling til hvilke avgjørelser i barnevernsaker som er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, vil ha betydning for partsrettigheter, så som krav på forhåndsvarsel, dokumentinnsyn og uttalelsesrett før vedtak, samt klagerett i de saker hvor avgjørelsen fattes i barneverntjenesten. Enkeltvedtak defineres i fvl. 2 som en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som er bestemmende for rettigheter til private personer. I tillegg fastslår annet ledd i bvl. 6-1 at avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnvernloven skal regnes som enkeltvedtak. Forhåndsvarsling Funn Dokumentanalysen viser at det sendes ikke ut forhåndsvarsling før vedtak om hjelpetiltak treffes. Vurdering Etter fvl. 16 første ledd skal en part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en fastsatt Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 20 av 29