Fv. 65 Vindøla-Røv, gang- og sykkelveg. Orienteringsmøte Mo oppvekstsenter, 21. oktober 2015

Transkript

1 Fv. 65 Vindøla-Røv, gang- og sykkelveg Orienteringsmøte Mo oppvekstsenter, 21. oktober 2015

2 Formål med orienteringsmøtet Statens vegvesen orienterer om planarbeidet Bakgrunn og formål Prosess Framdrift Problemstillingar ikkje løysingar, ikkje enkelteigedomar Svare på spørsmål Få innspel direkte på møtet Gi alle betre grunnlag for å gi skriftlege innspel Bli kjent!

3 Bli kjent med oss! Bjarne Otnes, planprosjektleiar Planprosess Kontakt med kommune, fylkesetatar Cathrine Helle-Tautra Vegplanleggar Kjell Stenså Grunnerverv

4 Kvifor ikkje legge om fylkesvegen? Første arbeid med plan for omlegging allereie i 1988 Kommunedelplan vedtatt i 1999

5 Blir fylkesvegen lagt om forbi Røv? Møre og Romsdal fylkeskommune prioriterer Ikkje prioritert i gjeldande handlingsprogram Ikkje inne på liste med uprioriterte prosjekt Finansiering av omlegginga ligg truleg tiår fram i tid Vil g/s-veg Vindøla-Røv kunne skyve omlegging ut i tid?

6 G/S-veg Vindøla-Mausetmoen kontra Vindøla-Røv Fylkeskommunen - midlar til g/s-veg Vindøla-Mausetmoen SVV førebudde oppstart av planarbeid i 2013 Surnadal kommune spørsmål om Vindøla-Røv Vedtak TMN 6. mai 2015: Kommunedelplan for omlegging av Fv. 65 på Røv frå 1999 blir lagt inn i revidert arealdel til kommuneplanen I arealdelen til kommuneplanen blir det lagt inn ein gang/sykkelveg eller fortau på strekninga Vindøla til Røvsbrua. Statens vegvesen blir bedt om å starte planarbeidet med tanke på gjennomføring av denne vegbygginga i gjeldande handlingsplanperiode.

7 Finansiering g/s-veg Vindøla-Røv Eitt av to g/s-prosjekt i fylkeskommunen sitt handlingsprogram Sett av 42,4 millionar kroner Byggestart 2018 Ferdig 2019

8 Planprosess

9 Framdrift Oppstart: Oktober 2015 Planarbeid, drøftingar Høyring: 3. kvartal 2016 ev. justeringar Vedtak: 1. kvartal 2017

10 Støy Egne støyretningsliner for støy i arealplanlegging T-1442/2012 Rettleiar til T-1442/2012: For rene miljøtiltak og gang-/sykkelvegtiltak som ikke endrer støyforholdene, bør det godtas at utbygger slipper støyutredning og avbøtende tiltak. Imidlertid bør det alltid gjøres støyutredning og avbøtende tiltak når støyfølsom bebyggelse ligger i rød sone. Vurdering kostnader, inngrep, nytte

11 Grunnboringar Grunnforhold G/S-vegen Bru over Vindøla Avdekke risikoforhold, t.d. kvikkleire

12 Grunnboringar

13 Fv 65 Vindøla-Røv Gang-og sykkelveg Grunnerverv Kjell Stenså

14 Reguleringsplan og grunneierinformasjon Informasjon om start av planlegging. Annonse i lokalavis, brev til den enkelte grunneigar Medverknad i planarbeidet. Felles grunneigarmøter Møter med grupper og enkelt grunneigarar Høyringspart når planforslaget blir lagt ut til offentleg høyring. Informasjon om vedtak til berørte grunneigarar.

15 Kva meiner vi med grunnerverv? «Når ein veg skal byggast eller utbetrast, må Vegvesenet skaffe seg råderett over dei areala som bygging eller utviding av vegen legg beslag på. Dette kallar vi eit grunnerverv». Setninga ovanfor er sitert frå brosjyren «KVA SKJER når Statens vegvesen erverver grunn». Brosjyren er til utdeling for interesserte. Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen

16 Kven er partar i grunnerverv til veg? Alle som avstår grunn eller rettar midlertidig eller permanent. Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen

17 Når kan Vegvesenet erverve grunn? Når det er godkjent ei reguleringsplan. - Ofte startar grunnervervet før planen er godkjent. Det må da vere einigheit mellom partane om det. Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen

18 Kva blir erverva Reguleringsplanen viser kva for areal m.m. som skal ervervast permanent eller midlertidig. Det kan vere: - Dyrka mark, udyrka mark, tomtegrunn. - Plantning, gjerde. - Bustadar, garasjar, uthus. - Areal til riggområde, massedeponi, anleggsbelte, leidningar, frisiktsoner. Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen

19 Erverv av bustader Vegvesenet meiner å ha gode rutinar når det gjeld innløysing av bustader. Huseigarane har rett på: ei respektfull og rettferdig behandling bistand i samband med reetableringa og ei tilstrekkeleg og rettferdig økonomisk erstatning Dersom nokon må avstå bustaden sin vil vi under planlegginga ta direkte kontakt og orientere om planane, erstatningsreglane m.m. Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen

20 Grunnervervsprosessen Godkjent reguleringsplan, minnelege forhandlingar Einighet om avståelse og erstatning Aksepterer avståelse, erstatningen ikke avklart Aksepterer ikke avståelsen Kjøpekontrakt Avtale om tiltredelse (arbeidstillatelse) Vedtak om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Anleggsstart Anleggsstart Anleggsstart Avtaleskjønn Ekspropriasjonsskjønn

21 Erstatning Grunnlova 105: Full erstatning Kva er full erstatning? Høyesterett: skal ha erstatta det økonomiske tapet Det økonomiske tapet kan vere: Grunnen. Planter, tre, gjerde m.m. Ulemper på resteigedomen.

22 Eigedomsgrenser i dag Eigedomsgrenser mellom naboane til fylkesvegen. Dei fleste grensene er i matrikkelkartet. Fullstendigheita og nøyaktigheita i matrikkelkartet er variabel. Vi ønskjer tilbakemeldingar om feil/manglar. Eigedomsgrenser mellom fylkesvegen og naboane til fylkesvegen. - Eigedomsgrensene mellom fylkesvegen og naboane har variabel kvalitet. - Det er behov for ei nøyaktig oppmåling av desse grensene i samband med planlegginga/grunnervervet og seinast før anleggsarbeida blir starta.

23 Eiendomsgrenser etter anlegg Nye grenser blir oppmålt etter anlegg Reguleringsplanen bestemmer kor dei nye eigedomsgrensene mellom vegen og naboeigedomane skal vere. Mindre tilpassingar kan bli avtalt i avtalar/ under oppmålingsforretninga. Oppmålingsforretning Oppmåling normalt ca.1 år etter at anlegget er ferdig. Grunneigarane blir innkalla på oppmålingsforretninga.

24 Bruk av advokat Grunneigar av fysisk berørte eigedomar, har ikkje juridisk rett til, men får normalt, etter avtale med Vegvesenet, dekt nødvendig advokatbistand i grunnervervsfasen, men ikkje i planfasen.

25 Spørsmål om grunnerverv Kan rettast til: - Kjell Stenså - tlf epost: kjell.stensa@vegvesen.no Mer informasjon om grunnerverv på våre nettsider:

26 Planområdet

27 G/S-veg dimensjonar G/S-veg: 2,5-3,5 meter brei Rabatt: 1,5-3 meter brei Fortau ikkje godkjent løysing fråvik Trafikktryggleik/skuleveg Snørydding

28 Problemstillingar i planområdet Problemstillingar Opprydding Vindøldalskrysset Bru over Vindøla Kva side av vegen? Kor bør vi krysse fylkesvegen? Røv Mølle Røv bru Snøforhold

29 Opprydding Vindøldalskrysset

30 Vindølbrua Forprosjekt viktige avklaringar Lett konstruksjon på eksisterande bru? Ny bru? Kva side?

31 Kva for ei side av vegen? Kryssingar?

32 Forbi Røv mølle

33 Ved Røv bru

34 Ved Røv bru

35 Ved Røv bru

36 Snøforhold

37 Innspel frå salen Pause Sjå på kart Diskuter Ordet fritt

38 Takk for no! Skriftlege innspel innan 6. november Statens vegvesen Region midt, Fylkeshuset, 6404 Molde