Informasjons- og medvirkningsmøte Fv.402 Storemyr - Birkeland. 21.August 2012 Kommunehuset i Birkeland

Transkript

1 Informasjons- og medvirkningsmøte Fv.402 Storemyr - Birkeland 21.August 2012 Kommunehuset i Birkeland

2 Møteagenda Orientering om prosjektet Kva er ein reguleringsplan Orientering og planprosess og mogelegheiter for medvirkning Grunnerverv Innspel på kart

3 Orientering om prosjektet

4 Prosjektbestilling Planlegge gang- og sykkelveg frå Storemyr i Lillesand kommune til Birkeland i Birkenes kommune.

5 Det skal utarbeides et forprosjekt for å kartlegge alternative parseller for GS-vegen. Det skal videre utarbeides reguleringsplan for anleggelse av GS-veg mellom Lillesand og Birkeland med bakgrunn i forprosjektet.

6

7 Prosjektmål Effektmål Gje mjuke trafikantar trygg ferdsel langs fv.402 Resultatmål GS-veg mellom Lillesand og Birkeland Vegbelysning på heile strekninga.

8 Fakta Finansiering: Bompengar Pakke: Aust-Agderpakka Fase: Planfase

9 Eksisterande vegnett Fylkesveg 402 har ein ÅDT på Det er tofelts veg med gul midtlinje på heile strekninga. Stadvis er det svingete og lite oversiktleg. Det er registrert 6 personskadeulykker derav 1 dødsulykke på den aktuelle strekninga siste fire år. Det går bussar her der flere av haldeplassane er utan busslomme og repot.

10 Prosjektnivå Forprosjekt Reguleringsplan Tekniske planar Bygging

11 Status pr. 21.august 2012

12

13

14 Formål med forprosjektet Avdekke utfordringar og potensielle konflikter Finne alternative linjeføringar og vurdere fordelar/ulemper, samt samanlikne kostnadar. Skrinlegge alternativ som ikkje er gjennomførbare Avklare om tiltaket og/ eller alternativ utløyser krav om konsekvensutgreiing

15 Arbeidsmetodar 1. Registrere og beskrive forhold på strekninga 2. Analysere 3. Vurdere konkludere i lag med Aust-Agder Fylkeskommune, Lillesand kommune og Birkenes kommune, kva ein skal gå vidare med til reguleringsplanen.

16 Samarbeid og drøfting - Prosjektgruppe i SVV - Representantar frå kommunane - Fylkesmannen si miljøvernavd., landbruksavd. - Fylkeskommune repr. for vegeigaren, samt seksjonen for kulturminnevern

17 Undervegs i forprosjektet Synfaring med Fylkeskommunen på jernbanelinja Avklaringsmøte med FM, FK, kommunane og SVV Angåande krav om konsekvensutgreiing Gjennomgang av forprosjektet 22.juni Kommunane, Fylkeskommunen som vegeigar og SVV

18 Parsellinndeling

19 Registrering Naturmiljø: Moelva, kantvegetasjonen Sulfidforhold = nykelfaktor Naturressursar: Landbruksressursar Jordvern tap av fulldyrka mark Kulturmiljø: SEFRAK bygg, jernbanelinja, arkeologisk kulturminne, behov for sjakting. Vidare planlegginga må ein ta omsyn til dette

20

21

22 Alternativ som er vurdert GS-veg sørvest for / langs med fylkesveg 402 Ved sidan av køyrebane På eksisterande køyrebane medfører sideforskuving GS-veg nordaust for /langs med fylkesveg 402 Jernbanetraseen

23 Samanstilling av konfliktpunkter

24 Viktige føringar for reguleringsplanen Redusere tap av fulldyrka mark Smal løysing er eit «må-krav» frå FM-AA Unngå direkte berøring av Moelva Sulfid Det meste av fjellet som er aktuelt å sprenge, karakteriserast ikkje som sulfid Behov for tiltaksplan Borestøvsprøver gjennomførast ved anleggstart

25 Kostnadar Unntatt offentlegheita ikkje presentert i rapporten Heimel i Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) 14 offentleglova «Eit organ kan gjere unntak frå innsyn for dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing.»

26 Vegen vidare Regulere GS-veg heile strekninga langs fylkesvegen tenke langsiktig og sikre areal. Sikre samanhengande nett, unngå kryssingar av vegen. Det er med bakgrunn i et forprosjekt tenkt at gang- og sykkelvegen skal gå på sørvestsiden av fylkesvegen fra Storemyr til Eikeland og Tveite til Birkeland. Mellom Eikeland og Tveite er det tenkt å sideforskyve fylkesvegen for å unngå konflikt med Moelva. I tillegg regulere inn jernbanetraseen som turveg, då ein reguleringsplan med både GS-veg og turveg gjev fleksibilitet for vidare planlegging og bygging.

27 Gang- og sykkelvegen skal planleggast med naudsynte skille mot vegen, anten fysisk skille, grøft eller ein kombinasjon av desse.

28 Kva er ein reguleringsplan?

29 Reguleringsplankart Hensynssone + LNF

30 Reguleringsbestemmelser

31 Reguleringsplankartet og føresegnene Er juridiske dokument Vedtatt reguleringsplan er det formelle grunnlaget som Statens vegvesen treng for å gjennomføre grunnerverv.

32 Planskildring 1. Sammendrag 2. Bakgrunn for planarbeid 3. Planprosessen 4. Planstatus og rammebetingelser 5. Beskrivelse av planområdet 6. Beskrivelse av planforslaget 7. Virkninger av planforslaget 8. Videre planarbeid 9. Innkomne merknader

33 Planprosess

34

35 Melding om oppstart Varsle grunneigarar med brev Annonsere i aviser og internett Informasjonsmøte Frist for å kome med skriftlege innspel: 31.august 2012 SVV utarbeidar forslag til reguleringsplan Offentleg ettersyn. Forslag til reguleringsplan på høyring Minimum 6 veker Frist for innspel: blir annonsert (forventa i mars 2013) Kommunal handsaming Vedtak i bystyret/kommunestyret juni 2013 Vedtaket blir annonsert

36 Prosjektgruppe i Statens vegvesen Fagansvarlige: Veg Landskap Trafikksikkerhet Bygge- og anleggsteknikk Geoteknikk Geologi Konstruksjoner Grunnerverv Universell utforming Skilt- og oppmerking Drift- og vedlikehold Naturmiljø Kulturmiljø Belysning

37 Grunnerverv v/ Alexander Gulbrandsen

38 Grunnerverv Når et veganlegg skal bygges eller utbedres må Vegvesenet skaffe seg råderett over de arealene som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket. Dette kaller vi grunnerverv. Statens vegvesen erverver grunn til vegformål fra om lag 3000 grunneiere hvert år. I vel 90 % av tilfellene skjer grunnervervet ved at en inngår en minnelig avtale. Hovedgrunnlaget for erverv er vedtatt reguleringsplan.

39 Grunnervervsprosessen Godkjent reguleringsplan Grunneiermøte og forhandlinger Befaring på hver eiendom, registrering av grunn og tomteobjekter, brønner, private renseanlegg etc. Kartlegging av uklare grenser Kjøpekontrakt eller arbeidstillatelse Evt. ekspropriasjonsvedtak, forhåndstiltredelse, rettslig skjønn Utbetaling av deloppgjør / sluttoppgjør Anleggsdrift

40 Grunnervervsprosessen Etter ferdig anlegg Oppmålingsforretning innmåling av nye grenser tinglysing Vurdering/erstatning av evt. anleggsskader

41

42 A: Kjøpekontrakt Endelig avtale der alle erstatninger og vilkår er med Kan inngås direkte før anleggsstart eller etter inngått arbeidstillatelse Evt. deloppgjør underveis Sluttoppgjør etter endelig oppmåling

43

44 B: Arbeidstillatelse Avtale som gir vegvesenet tillatelse til å starte arbeidet og ta grunnen i bruk Erstatningen fastsettes: i en kjøpekontrakt ved skjønn (avtaleskjønn)

45

46 C: Ekspropriasjon Ekspropriasjonsskjønn i tingretten, evt. anke til lagmannsrett og Høyesterett

47 Hvordan fastsettes erstatningen? Erstatningen skal fastsettes ut fra gjeldende rettsregler. Viktige rettsregler Grunnloven 105 fuld Erstatning af Statskassen (økonomisk tap) Vederlagsloven Eigar skal ha vederlag for avståing av eigedom og for skade eller ulempe på attverande eigedom,.. Andre særlover; naboloven, vegloven, plan- og bygningsloven.

48 Vederlagsloven Vederlagsloven - Lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom av 6.april Salgsverdi differanseprinsippet 6 Bruksverdi (avkastningsverdien) 7 Attkjøpsverdi 8 Ulempe

49 Hvordan blir erstatningen utmålt? Hvilken rettsregel som skal brukes avhenger av hvilket inngrep som skal erstattes, og hvilken type eiendom det gjelder. I dette tilfellet blir det mest aktuelt med såkalt «stripeerverv», der vi erverver en stripe av eiendommen mot vegen. Det er det økonomiske tapet inngrepet fører til som skal erstattes.

50 Bruk av advokat Statens vegvesen er ikke pliktig, men kan dekke kostnader til nødvendig fagkyndig bistand under forhandlingene. Viktig at dette avklares i forkant Statens vegvesen dekker nødvendige saksomkostninger og advokat i forbindelse med et eventuelt skjønn. Det er en forutsetning at grunneiere i samme område bruker felles advokat dersom det er mulig.

51 Hva skjer videre Når reguleringsplan er vedtatt: Befaring med grunneier på den enkelte eiendom Ev. oppmålingsforretninger, klarlegge uklare grenser Sende ut forslag til avtale/kjøpekontrakt

52 Kontaktinfo Alexander Gulbrandsen Kontorsted i Arendal Mobil: E-post: alexander.gulbrandsen@vegvesen.no Postadresse Statens vegvesen Region sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Bruk referanse: Alexander Gulbrandsen, Fv. 402

53 G/S-veg Storemyr Birkeland frå planlegging til ferdig g/s-veg

54 Statens vegvesen Region sør, Postboks 723, 4808 Arendal eller via e-post til Merk innspill med Fv. 402 Storemyr Birkeland, gs-veg. FRIST 31.august 2012

55 Kontaktinformasjon Birgith J. Reinskås, prosjektansvarlig, Statens vegvesen Region Sør, tlf Bjarne Hillesund, Prosjekteier, Statens vegvesen Region Sør, tlf Alexander Gulbrandsen, grunnerverver, Statens vegvesen Region Sør, tlf Arild Richard Syvertsen, Birkenes kommune Alf Petter Mollestad, Lillesand kommune

56

57 Spørsmål?

58 Innspel på kart