Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato Tid 15:00 1

2 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 50/14 Oppfølging av sak om inndekning av utgifter til studiereiser til utlandet 51/14 Inntaksreglement /14 Oppnevning av representanter til referansegruppe for utarbeiding av strategiplan for yrkesfagløftet 53/14 Skolestruktur i et 20-års perspektiv fase 1 54/14 Investerings- og rehabiliteringsplan /14 Plan for videregående opplæring /14 Opplæringstilbudet /14 Karriereveier for lærere 58/14 Planprogram regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus

4 Sakertilbehandling 4

5 Sakertilbehandling 5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 50/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Oppfølging av sak om inndekning av utgifter til studiereiser til utlandet Innstilling Hovedutvalget for utdanning og kompetanse avventer sak om strategisk handlingsplan som blir lagt fram for politisk behandling våren 2015, før det fattes eventuelle vedtak om tilskudd til internasjonale studiereiser. Saken tas for øvrig til orientering. Sammendrag Avdeling for videregående opplæring (AVO) har hatt en gjennomgang av regelverket i de regionale lederutvalgene. Lederutvalgene har fått fremlagt et sammendrag av regelverk og tolkningsuttalelser, for å sikre en felles forståelse. I tillegg har AVO undersøkt hvor store beløp som samles inn fra elever til studiereiser til utlandet. For 2013 er dette beløpet om lag kr 9,3 millioner. En strategisk handlingsplan for internasjonalisering i videregående opplæring skal legges fram for politisk behandling. Det anses hensiktsmessig å avvente denne planen før det kan vurderes om skolene bør tilføres midler til internasjonaliseringsaktiviteter. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Det er stor internasjonal aktivitet ved de videregående skolene i Akershus. Aktiviteten er finansiert av skolene, av eksterne midler som for eksempel EU-midler, og av diverse innsamlingsaktiviteter og gaver. Det forekommer også egenbetaling fra elever. Avdeling for videregående opplæring tildeler internasjonaliseringsmidler på rundt 1 million i året til delfinansiering av internasjonaliseringsaktiviteter. I forbindelse med behandling av sak 74/13 i hovedutvalget for utdanning og kompetanse, ble det vedtatt at det skulle legges fram en sak for hovedutvalget der det utredes hvordan de videregående skolene dekker inn utgifter til studiereiser til utlandet og om egenandeler fra elever 6

7 blir praktisert. I sak 23/14 i hovedutvalget ble resultater fra undersøkelsen lagt frem, som viste at bruk av egenandeler fra elevene blir praktisert ved et høyt antall skoleturer. I behandlingen av ovennevnte sak ble det vedtatt at det skulle foretas en gjennomgang av regelverk og tolkning av regelverk i tilknytning til opplæringslovens 3-1, niende ledd, om rett til gratis videregående opplæring, for å sikre at alle skolenes praksis blir slik at 3-1 overholdes. I tillegg ble det vedtatt at det skulle legges fram et anslag over hvor store beløp som trengs for å opprettholde den internasjonale aktiviteten uten egenbetaling fra elever. Videre ble det i forbindelse med sak 38/14 om kunnskapsdeling om internasjonalisering i skolene vedtatt å legge fram en strategisk handlingsplan for internasjonalisering i videregående opplæring. Denne vil bli lagt fram for hovedutvalget våren Gjennomgang av regelverk Det slås fast i opplæringsloven 3-1, niende ledd, at offentlig videregående opplæring skal være gratis for å sikre en inkluderende skole der alle elevene tilknyttet opplæringen kan delta på lik linje, uavhengig av økonomi. Dette gjelder også studiereiser i skolens regi. Utdanningsdirektoratet har presisert at elever og/eller foresatte kan gå sammen om å finansiere skoleturer gjennom frivillige gaver og dugnader. For å sikre en felles forståelse av opplæringslovens bestemmelser er det foretatt en gjennomgang av regelverket i de regionale lederutvalgene. De regionale lederutvalgene har blitt forelagt og har diskutert vedlagte skriv som tydeliggjør gjeldende regelverk. Det ble utarbeidet et forslag til retningslinjer, men disse ble vurdert å være overflødige. Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelser ble vurdert å være tilstrekkelig for å forstå gjeldende regelverk. Kostnader for internasjonal aktivitet I sak 23/14 i møte ble det vedtatt at det skulle legges fram et anslag over hvor store beløp som trengs for å opprettholde den internasjonale aktiviteten uten egenbetaling. Skolene har rapportert inn beløp til avdeling for videregående opplæring ved å kvalitetssikre informasjon om elevinnbetalinger til studiereiser til utlandet hentet ut av økonomiseksjonen. Tallene er siste hele kalenderår, Elevenes innbetalinger til internasjonale studiereiser beløper seg til om lag kr 9, 3 millioner, som også kan være bidrag fra elevene gjennom dugnader og gaver. Gjennomsnittet for fylkets 34 skoler beløper seg til om lag kr For å opprettholde den internasjonale aktiviteten uten elevers egenbetaling må midlene skaffes til veie fra andre finansieringskilder. Problemstillinger og alternativer I diskusjonene i lederutvalgsmøtene kom det tydelig fram at deler av den internasjonale aktiviteten er avhengig av egenbetaling fra elever. Studiereiser til utlandet innebærer også store utgifter til blant annet lønns- og vikarutgifter for skolene, og de ser seg ikke i stand til å finansiere den høye aktiviteten uten elevbetaling. 7

8 Fylkesrådmannen ønsker å legge til rette for økt bruk av EU-midler til gjennomføring av internasjonale aktiviteter ved fylkeskommunens videregående skoler. For å nå dette målet skal en strategisk handlingsplan for internasjonalisering legges frem til politisk behandling. Fokus vil være å øke bruken av EU-finansierte prosjekter, spesielt gjennom programmet for ungdom, idrett og utdanning Erasmus+. Det nedsettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å utarbeide planen. Da denne saken vil inneholde prioriteringer for hvordan internasjonalisering i videregående opplæring i Akershus skal styrkes i årene fremover, anses det som hensiktsmessig å avvente planen før det kan vurderes om skolene bør tilføres midler til internasjonaliseringsaktiviteter. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler ikke en økning i skolenes rammer på nåværende tidspunkt, men å vente til en strategisk handlingsplan for internasjonalisering er lagt frem til politisk behandling. Handlingsplanen vil gi bedre grunnlag for å vurdere om skolene skal tilføres midler for å sikre dens intensjoner. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ragnhild Irja Enstad Vedlegg 1 Skriv til regionale lederutvalg 8

9 Skoleturer og gratisprinsippet i Akershus fylkeskommunes videregående skoler Skoleturer som er en del av det pedagogiske opplegget oppleves som svært nyttig for praksisnær læring og er en motivasjonsfaktor for mestring og utvidet læring. I noen tilfeller der skoler, elever og foresatte ønsker at det arrangeres skoleturer har elever og foreldre vært med å finansiere turen. I slike tilfeller er det viktig at skolene overholder opplæringslovens bestemmelser knyttet til gratisprinsippet, for å sikre en inkluderende skole der alle elevene tilknyttet opplæringen kan delta på lik linje uavhengig av økonomi. Fylkesdirektøren vil at skolene har en felles forståelse av lovverket, og har derfor utarbeidet dette skrivet. Opplæring i offentlig videregående skole skal være gratis Det følger av opplæringsloven 3 1, niende ledd, at opplæring i offentlig videregående skole eller i lærebedrift skal være gratis, «gratisprinsippet». Utdanningsdirektoratet har presisert i tolkningsuttalelser at kostnadene til alle aktiviteter i videregående opplæring i skolens regi skal dekkes av fylkeskommunen, som i de fleste tilfeller vil si den enkelte skole. Om turen er en del av opplæringen kan vurderes ved hjelp av disse momentene (listen er ikke uttømmende). Dersom ett eller flere av momentene er til stede vil reisen kunne anses som en del av opplæringen og skal være gratis: reisen foregår i skoletiden lærere er med på turen og mottar lønn fylkeskommunens ordensreglement er gjeldende og det er gitt utfyllende informasjon om tiltak ved brudd på reglene. skoleeier er ansvarlig dersom det oppstår uhell turen fremgår av skolens virksomhetsplan/årsplan elever i samme opplæring som er forhindret fra deltakelse har et organisert opplæringstilbud Utdanningsdirektoratet har presisert at dette ikke er til hinder for at andre enn skoleeier/skole kan finansiere kostnadskrevende aktiviteter. Elever/foresatte kan gå sammen om å finansiere skoleturer gjennom frivillige gaver og/eller dugnader. Det kan ikke stilles krav om motytelser, og bidrag må komme hele elevgruppen til gode, og kan derfor ikke øremerkes en elev. Elever skal kunne delta på skoletur uavhengig av deres bidrag til slike «klassekasser». Direktoratet presiserer at dugnader og gaver må være reelt frivillige. Utfyllende retningslinjer finnes på 9

10 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 51/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Inntaksreglement Innstilling Inntak til videregående skoler i Akershus fylkeskommune skoleåret gjennomføres i henhold til reglementet som er beskrevet i vedlegget Sammendrag Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til inntaksreglement for skoleåret Reglementet omfatter kun inntak til videregående skole og ikke formidling til læreplasser. Det foreslåtte inntaksreglementet er en videreføring av reglementet for skoleåret Inntaksreglementet inneholder lokale retningslinjer for inntak i Akershus fylkeskommune, som utfyller bestemmelsene i kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven. Inntaksreglementet skal kun gjelde for inntaket til skoleåret Fra høsten 2015 vil inntaksreglementet bli erstattet av en lokal forskrift om inntak for Akershus fylkeskommune jf. 6-2 i forskrift til opplæringsloven.. Bakgrunn og saksopplysninger Gjeldende rett Retten til videregåendeopplæring er regulert i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa(opplæringslova)17.juli 1998 nr. 61. Rett til videregående opplæring for ungdommer er fastsatt i lovens 3-1. Med hjemmel i opplæringsloven 3-1 åttende ledd og 4A-3 første ledd har Kunnskapsdepartement i forskrift til opplæringsloven kapittel 6, gitt regler om inntak til videregående opplæring. Inntaksreglementet skal erstattes av lokal forskrift om inntak Kunnskapsdepartementet har vedtatt endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 6 om inntak til videregående opplæring. Endringene trådte i kraft 3. september Jf. 6-2 i den reviderte forskriften er fylkeskommunen pålagt å fastsette en lokal forskrift om inntak. Utdanningsdirektoratet laget et føringsskriv til de nye bestemmelsene i kapittel 6 i desember 2013 i samarbeid med fylkene. Dette utkastet ble oversendt til Kunnskapsdepartementet i februar Utkastet er per 1. oktober ennå ikke godkjent av departementet. Det vil ligge føringer for praktisering av kapittel 6 i det reviderte føringsskrivet fra Kunnskapsdepartementet. Dette må implementeres i en lokal inntaksforskrift. Arbeidet med en lokal forskrift kan derfor 10

11 ikke sluttføres før innholdet i det reviderte føringsskrivet til kapittel 6 er kjent. Fylkesrådmannen vil legge frem en sak med forslag til forskrift for Akershus fylkeskommune til politisk behandling, når føringsskrivet for anvendelse av kapittel 6 er ferdig behandlet i Kunnskapsdepartementet. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at det foreslåtte reglementet vedtas for inntak til skoleåret Saksbehandler: Hilde Dahlberg Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Inntaksreglement

12 Inntaksreglement for Akershus fylkeskommune skoleåret Søkere med rett til videregående opplæring i Akershus 1-1. Søkere med registrert bosted i Akershus fylkeskommune Søkere som er folkeregistrert bosatt i en Akershus-kommune per 1. mars eller tidligere det året de søker videregående opplæring, har rett til å bli vurdert for inntak til videregående opplæring i Akershus fylkeskommune 1-2. Søkere som flytter til Akershus fylkeskommune Søkere under 20 år med rett til videregående opplæring, som ikke fyller kravet om registrert bosted i 1.1, men som innen skolestart - flytter med en av foreldrene/ de foresatte til Akershus fylkeskommune, eller - flytter til en av foreldrene/de foresatte som er folkeregistrert i Akershus fylkeskommune har rett til å bli vurdert for inntak i fylkeskommunen. Søker må innen 1.juni dokumentere at flytting skal finne sted og må være folkeregistrert i Akershus fylkeskommune innen skolestart Søkere fra andre fylker Søkere fra andre fylker som ikke omfattes av reglene i punkt 1-2, vil bli vurdert for inntak til videregående opplæring i Akershus fylkeskommune, dersom det er inngått avtale om dette med det fylket hvor søkeren er folkeregistrert bosatt per 1. mars. 2. Søknad om videregående skole 2-1. Endring av søknaden (1) Søkere til videregående opplæring kan endre og/supplere sine ønsker om utdanningsprogram, programområder og skoler én gang frem til 1. juni. Endring av søknad må skje skriftlig på eget skjema. Dersom søker er elev inneværende år, skal skjemaet også være undertegnet av rådgiver ved skolen. (2) Søkere som har søkt om fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram, jf. forskrift til opplæringsloven 6-15, kan kun endre søknaden dersom det det foreligger en ny sakkyndig vurdering som anbefaler endringen. (3)Frist for å endre søknaden til ferdighetsbasert inntak er 1. april. 12

13 2-2. Søkning til tilbud i andre fylker - gjesteelevsgaranti Søkere folkeregistrert bosatt i Akershus fylkeskommune, som søker videregående opplæring i et annet fylke, kan innvilges gjesteelevsgaranti fra Akershus fylkeskommune dersom søkeren a) kan dokumentere tungtveiende grunner av medisinsk eller psykososial art som tilsier at han/hun har særlige behov for å gå på skole i et annet fylke b) søker programområder på Vg2/Vg3 som ikke tilbys av Akershus fylkeskommune c) søker toppidrettstilbud i andre fylker. Det må dokumenteres at søkeren er på nasjonalt toppnivå innenfor sin årsklasse i den aktuelle idretten. En gjesteelevsgaranti innebærer at Akershus fylkeskommune forplikter seg til å betale for skoleplass i et annet fylke dersom søkeren får innvilget søknad om denne. Søkeren må selv søke om skoleplass i det aktuelle fylket innen søknadsfristen. Fristen for å søke gjesteelevsgaranti er 1. april. 3. Inntak til videregående skole 3-1. Minoritetsspråklige søkere Inntak av søkere etter individuell vurdering skjer sentralt. Søknadsfrist er 1. februar for følgende søkere: Søkere til det første året i tilbud spesielt tilpasset for minoritetsspråklige (ettårig forberedende Vg1 og første år i treårig studiespesialiserende løp for minoritetsspråklige) Søkere til ordinære Vg1 som inneværende skoleår går i ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige Andre minoritetsspråklige søkere til ordinære Vg1 med grunnskolevitnemål frå utlandet Minoritetsspråklige søkere, som tas inn til ettårig forberedende Vg1, bruker ikke av opplæringsretten sin det aktuelle skoleåret. Minoritetsspråklige søkere med søknadsfrist 1.februar kan ikke endre søknaden etter 1. april. Minoritetsspråklige søkere kan pålegges å gjennomføre en norskprøve når det er uklart hvilket nivå norskkunnskapene er på. Minoritetsspråklige søkere, som ikke kan dokumentere tilstrekkelige norskkunnskaper, kan tilbys forberedende Vg1. Minoritetsspråklige søkere fra norsk grunnskole kan delta på norskprøven etter eget ønske. 13

14 3-2. Inntaksordning - regionalt skolevalg (1) Søkeren skal i søknad til Vg1 oppgi tre ulike utdanningsprogram. Det kan oppgis ett eller flere skoleønsker for hvert utdanningsprogram/programområde. (2) Det gjennomføres to inntaksrunder der søkeren bare konkurrerer om plass på de tilbudene og skolene søker har oppført i søknaden. Søkere som ikke konkurrerer seg inn på de skolene de har søkt, blir stående på venteliste til det aktuelle utdanningsprogrammet/programområdet. (3) 5 % av plassene ved alle ordinære utdanningsprogrammer ved alle skolene på Vg1, disponeres av fylkesrådmannen etter 2. inntaksrunde, for å sikre at flest mulig søkere skal få oppfylt retten til et av tre utdanningsprogram uten at reiseveien mellom hjem og skole blir urimelig lang. Denne bestemmelsen gjelder ikke for ferdighetsbasert inntak til toppidrett, musikk, dans, drama og naturbruk. (4) Søkere som fortsatt står uten tilbud etter andre inntak, har fortrinnsrett til alle ledige plasser. Det gis da ikke lenger opprykk på ventelistene for søkere som har fått tilbud om skoleplass, før alle søkere med ungdomsrett har fått et tilbud i tråd med sine rettigheter. (5) Etter andre inntak kan det bli nødvendig å gi søkere til Vg1 tilbud på skoler de ikke selv har søkt, for at de skal få oppfylt retten til inntak på ett av tre søkt utdanningsprogram. Søkere til Vg2 og Vg3 kan om nødvendig bli tilbudt plass både på et programområde og en skole de ikke har søkt. (6) Det sentrale inntaket avsluttes 1.september (7) Elever fra Vg1 og Vg2 innen de studieforberedende utdanningsprogrammene prioriteres ved inntak til egen skole på neste trinn påfølgende skoleår. Dette gjelder også utvekslingselever som har inngått en avtale med den skolen de gikk på før de reiste ut, om å få året i utlandet godkjent som kompetansegivende. Ved oversøking rangeres disse elevene etter karakterpoengsum. (8)Utvekslingselever som velger å ikke bruke året i utlandet som kompetansegivende, prioriteres på lik linje med skolens øvrige elever hvis de påfølgende skoleår søker seg tilbake til Vg2 ved den skolen de gikk på før de reiste ut Utsettelse av tildelt skoleplass Søknad om utsettelse av skoleplass fra ett skoleår til det neste kan innvilges dersom søkeren fikk tilsagn om skoleplass før skolestart, eller har vært elev ved en videregående skole i minst to uker før opplæringen måtte avbrytes. Utsettelsen gjelder samme utdanningsprogram/programområde og skole som søkeren ble tatt inn på. Slik søknad innvilges av fylkesrådmannen dersom følgende årsaker kan dokumenteres: 14

15 utenlandsopphold i følge med foresatte skolegang i land med avvikende skoleår militær-/siviltjeneste graviditet sykdom eller særlig vanskelige psykososiale forhold 3-4. Ferdighetsbasert inntak til Vg1 musikk, dans og drama Inntak til inntil halvparten av plassene på Vg1 musikk, dans og drama skal skje på bakgrunn av en kombinasjon av karakterpoengsum og fremviste ferdigheter. På bakgrunn av en opptaksprøve skal søkerne tildeles poeng som deretter legges til karakterpoengsummen. Søkerne har bare rett til å delta på opptaksprøven som avholdes ved den skolen de har satt opp som sitt første ønske. Ved fordeling av plassene kan det tas hensyn til en hensiktsmessig fordeling av elever til fagdisiplinene musikk, dans og drama. Ved inntak til fagdisiplinen musikk kan det også tas hensyn til instrumentsammensetning. Det er kun søkere som har satt Vg1 musikk, dans og drama som sitt første ønske i søknaden som kan delta på opptaksprøve og i det ferdighetsbaserte inntaket Ferdighetsbasert inntak til Vg1 idrettsfag med fordypninger Ved inntak til Vg1 idrettsfag hvor det er vedtatt ferdighetsbasert inntak, skal inntil halvparten av elevplassene tildeles på grunnlag av dokumenterte ferdigheter i tillegg til karakterpoengsum. Det er kun søkere som har satt opp tilbudet som sitt første ønske på søknaden, som kan vurderes for inntak International Baccalaureate Inntaket til International Baccalaureate (IB) skjer gjennom en sentral koordinering. Søkere til IB skal i tillegg til å registrere søknaden sin elektronisk, fylle ut et eget tilleggsskjema som fås ved henvendelse til skolen. Søknadsfristen er 1. mars. 4. Svar på tilbud og aksept av skoleplass 4-1. Svar på tilbud om skoleplass/ventelisteplass Søkere som ikke svarer på tilbud om skoleplass og/eller ventelisteplass innen den svarfristen som oppgis i forbindelse med inntaket, mister den tilbudte plassen. Det kan avgis forhåndssvar fra søknaden registreres og til og med 1. juli Aksept av skoleplass Tilbudet om skoleplassen anses som akseptert når søkeren har svart på tilbud om plass og har møtt opp på skolen den første uken etter skolestart. Dersom søkeren er forhindret fra å møte på skolen en eller flere dager den første uken, må det gis 15

16 melding til skolen om fraværet fra første dag. Plassen vil ellers kunne bli gitt til en annen søker. 5. Klager på inntak til videregående skole (1) Enhver søknad blir vurdert ut fra de opplysninger og den dokumentasjon som søknaden inneholder. (2) Inntak til videregående opplæring er et enkeltvedtak i henhold til forvaltningslovens 28, og resultatet av inntaket kan påklages. Klagefristen er tre uker fra den dato søkeren skal ha mottatt svar på inntak, i henhold til forvaltningslovens 29. Klagen må være begrunnet og framsettes skriftlig. (3) Klager som gjelder ordinært inntak, sendes til fylkesdirektøren for videregående opplæring, som først behandler klagen. Dersom vedtaket opprettholdes, blir klagen oversendt til fylkeskommunens klagenemnd eller til Fylkesmannen i Oslo og Akershus (avhengig av klagens art) for endelig avgjørelse. (4) Klager som gjelder fortrinn til inntak til et særskilt utdanningsprogram, sendes til den skolen som har behandlet søknaden. For slike klager er Fylkesmannen i Oslo og Akershus endelig klageinstans. 16

17 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 52/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Oppnevning av representanter til referansegruppe for utarbeiding av strategiplan for yrkesfagløftet Innstilling Hovedutvalg for utdanning og kompetanse oppnevner følgende 4 medlemmer til referansegruppe for utarbeiding av strategiplan for yrkesfagløftet: Saksutredning Fylkestinget behandlet 17. november 2014 saken «Yrkesfagløftet oppfølging av vedtak i FTsak 69/14», sak 106/14. Vedtaket i saken var som følgende: 1. Det nedsettes en arbeidsgruppe i avdeling for videregående opplæring. Gruppen ledes av fylkesdirektøren. Arbeidsgruppen skal: - Utarbeide en strategiplan for yrkesfagløftet som legges frem for fylkestinget høsten Planlegge en studietur til Rogaland fylkeskommune for arbeidsgruppen og referansegruppen. 2. Det oppnevnes en referansegruppe bestående av: - 2 representanter fra arbeidslivets parter i yrkesopplæringsnemnda - 4 representanter fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse - 1 rektor fra en av de videregående skolene i Akershus - 1 representant fra kommunene - 1 elev-/lærlingrepresentant. 3. Fylkestinget delegerer oppnevning av medlemmer til referansegruppen fra yrkesopplæringsnemnda til nemnda selv. 4. Fylkestinget delegerer oppnevning av medlemmer til referansegruppen fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse til hovedutvalget selv. 17

18 5. Fylkestinget delegerer til avdeling for videregående opplæring å sørge for oppnevning av representanter for videregående skoler, kommuner og elever/lærlinger til referansegruppen. Denne saken legges nå fram for hovedutvalg for utdanning og kompetanse for å følge opp punkt 4 i vedtaket. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at hovedutvalg for utdanning og kompetanse oppnevner 4 representanter til referansegruppen slik fylkestingets vedtak tilsier. Oslo, 18. november 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Trude Remme 18

19 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 53/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg /14 Fylkesting Skolestruktur i et 20 - års perspektiv fase 1 Innstilling Følgende legges til grunn for videre planlegging: 1. Ny skole på Fornebu etableres med ferdigstillelse til 2021/2022. Ulike lokaliseringer og modeller for utbygging utredes. Skolens størrelse og innhold avklares i løpet av Yrkesarena på Rud utvikles med ferdigstillelse til skolestart i Skolens størrelse og innhold utredes i løpet av Eikeli videregående skole bygges ut med 100 nye elevplasser til skolestart i Det gjennomføres samtidig tiltak for universell utforming. 4. Muligheter for etablering av permanent idrettshall i Asker for utdanningsprogrammet idrettsfag utredes i Sak om utvidelser av elevplasser og lokalisering av idrettsfag fremmes deretter. 5. Organisering og lokalisering av Holmen skole utredes innen juni 2015, med sikte på integrering i en videregående skole i regionen innen skolestart Nye Jessheim videregående skole vurderes utvidet med ytterligere 5000 m2, 300 elevplasser, med ferdigstillelse til skolestart i Det foretas mindre tilpasning/ombygning av Sørumsand videregående skole, med tilrettelegging for nye elevplasser inne skolestart Skedsmo videregående skole utvides med 300 nye elevplasser til skolestart Lørenskog videregående skole utvides med 400 elevplasser til skolestart i Ny skole i Ski sentrum etableres med nye elevplasser til skolestart i Eksisterende elevplasser på Drømtorp videregående skole integreres i ny skole. Det tas kontakt med Ski kommune for erverv av tomt. 11. Det etableres mellom nye elevplasser i Ås. Utbygging av Ås videregående skole og alternativ etablering av ny skole i Campus Ås utredes i Ved etablering av nye idrettsanlegg/kroppsøvingssaler inngås i størst mulig grad samarbeid med de respektive kommuner. 13. Foreliggende sak med vedtak sendes til kommuner og idrettsråd for innspill og synspunkter med frist 1 mars

20 Sammendrag Akershus fylke står foran en stor befolkningsvekst, og nye prognoser utarbeidet av Akershus fylkeskommune viser at det kan bli flere innbyggere i fylket innen Basert på en vekst i antall åringer vil det bli behov for etablering av 4500 nye elevplasser mot Prognoser vil alltid være usikre, og det er nødvendig å gjøre justeringer i planer om utviklingen ikke går i den retningen prognosene tilsier. Oppjusterte prognoser viser følgende behov for nye elevplasser fordelt på region i henholdsvis 2022, 2027 og 2030: Behov for nye elevplasser: Samlet Vest Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Fylkestinget har vedtatt at skolestrukturen må vurderes på ny sett i lys av den sterke elevtallsveksten. Fylkesrådmannen har valgt å organisere arbeidet i to faser: Fase 1: behov for etablering av elevplasser, skolebruksanalyse, volum og størrelse på skolene og forslag til utbygginger og ombygginger. Dette omfatter både utvidelser av eksisterende skoler og etablering av nye skoler. Utbyggingene er sett i sammenheng med vekst i kommunene, trafikale knutepunkt, by og tettstedsutvikling og muligheter for samarbeid med kompetansemiljø. Her er delregionale muligheter vektlagt. Fase 2: Arbeidslivets kompetansebehov er i stadig endring. Yrker kommer og går. Demografi og innflytting forsterker det kontinuerlige endringsbehovet i utdanningssystemet. Dette må ivaretas samtidig som tilbud må være forutsigbare, robuste og langsiktige. Elevenes preferanser må veies opp mot kompetansebehov. Bredde vs spissing av tilbud ved den enkelte skole må vurderes. Det må utvikles klare temaprofiler ved skolene, og tilbudsstruktur må ses i et videre utdanningsløp. Dette omfatter 13-årig løp, høyere utdanning, tertiærutdanning, voksenopplæring mm. Fylkestinget ble orientert om prosess og innhold i september 2013, og redegjørelse for status ble presentert for Hovedutvalg for utdanning og kompetanse i april og fylkesutvalget i mai Denne saken omfatter fase 1. Utbygging av eksisterende og nye skoler er tidskrevende. Tomteforhold er en viktig forutsetning. Utbygging av ny skole hvor det må erverves tomt og gjennomføres regulering og detaljregulering, kan fort ta nærmere 7 år fra vedtak. Utbygging av eksisterende skoleanlegg kan gå raskere. Med prognoser for elevtallsvekst og behov for elevplasser forutsettes vedtak i foreliggende sak. Fase 2 av prosjektet er avhengig av vedtak om lokalisering og størrelse på skolen for å kunne påbegynne arbeidet med innhold, struktur og opplæringstilbud. Fase 2 med forslag til tilbudsstruktur fremmes i juni

21 Etter fylkestingets behandling av foreliggende sak, vil denne samt innstilling bli sendt til kommuner og idrettsråd. Disse vil bli gitt anledning til å komme med innspill og synspunkter, og disse blir tatt med i vurdering i neste fase. Det vil bli en bred involvering i arbeidet med fase 2. Her vil det være dialog med skolene, regionale lederutvalg, partene i arbeidslivet, y-nemnda, kommuner, og før vedtak om tilbudsstruktur drøftes saken med tilltitsvalgte. Samfunnsperspektivet utdanning og videregående skolers rolle «Skolen er blant våre viktigste samfunnsinstitusjoner. Den er i betydelig grad med på å påvirke samfunnsutviklingen. Samtidig påvirkes også skolen av de endringer som skjer i samfunnet». (St.meld. nr 30 Kultur for læring) Det pekes spesielt på to utviklingstrekk som har stor betydning for utformingen av grunnopplæringen: Kunnskapens økte betydning som ressurs og drivkraft i samfunnsutviklingen, og det norske samfunnets stadig økende kompleksitet og mangfold. Kunnskap er en av de viktigste drivkreftene for verdiskapning i samfunnet. Menneskenes kunnskap, kompetanse og ikke minst holdninger er en avgjørende betydning både for samfunnet og for mennesket selv. Læring foregår både i de formelle og uformelle arenaer, og det må være samarbeid innad og mellom disse arenaer. Det er viktig med samarbeid mellom lærere, i nettverksbygging og erfaringsutveksling mellom skoler og ikke minst samarbeid mellom hjem og skole. Samarbeid med lokalt samfunns- og næringsliv og lærerutdanningsinstitusjoner er også viktige forutsetninger for skoleutvikling og samfunnsutvikling. Læringsarbeid Opplæringen vil i større grad videreutvikle seg i retning av tilpasset opplæring for den enkelte elev med utgangspunkt i elevens faglige- og sosiale kompetanse, motivasjon og muligheter. Samfunns- og familiestrukturen vil også kunne påvirke skolens rolle i samfunnet. Inndeling av elever i større/mindre grupper i enkeltfag etter kunnskaper, nivåer eller sosial kompetanse vil gjøre det lettere å følge opp den enkelte elev. Det må legges til rette for at undervisningen kan gjennomføres på forskjellige måter, både gruppevis, ved avansert og utstrakt bruk av IT og andre former for formidling og kunnskapsinnhenting. Dette vil kreve fleksible skoler med hensyn til blant annet romstørrelser og utstyr. Det er allerede en kjent utfordring at skolen konkurrerer om elevenes fritid, som skolen forventer at det brukes en del av til skolearbeid/lekser. Det er sannsynlig at en større del av skolearbeidet blir lagt til skolens arena, også for og etterarbeid både for ansatte og elever. Behovet for bedre tilrettelegging av skolen som heltidsarbeidsplass for alle aktualiseres. Skolebygg I planlegging og programmering av nye skolebygg, og ombygging/tilbygg av eksisterende skoler, vil læreplanverket være grunnlaget for utformingen av funksjonskrav til byggene, og funksjonen skal være bestemmende for fysisk utforming. I utformingen må det ligge en erkjennelse av at de pedagogiske teorier og den pedagogiske aktiviteten vil endre seg i løpet av et skolebyggs livsløp. Disse endringene vil måtte ses i sammenheng med samfunnsutviklingen og den teknologiske utviklingen. Skolen, og det skolen står for i forbindelse med faglig- og sosial kompetanseoppbygging, er en viktig del i et samfunnsperspektiv, og skolens tilgjengelighet og arkitektur bør appellere til utstrakt bruk også utenom skoletid. Det bør tilstrebes å ha et tett samarbeid med kommune, frivillige organisasjoner, kulturliv m.m. Det bør også tilstrebes å ha et tett samarbeid med lokalt næringsliv, både med hensyn til kompetanseutveksling og maskiner/utstyr. 21

22 Relasjon og samarbeid med arbeidsliv og utdanning De delregionale arbeidsmarkedene i Akershus er ulike, og segmentert etter kvalifikasjoner, kjønn og andre sosiale skillelinjer. Rekrutteringen og kompetansetilførselen til ulike deler av næringslivet blir dermed lokalt påvirket av mange faktorer utdanningssystemets utforming, eksisterende jobbtilbud, struktureringen av arbeidsmarkeder, individuelle karriereprosjekter og bostedsønsker. Hvordan viktige grupper som ungdommer, unge voksne og tilflyttere til hovedstadsregionen innretter sine liv og gjør sine valg, og hvordan disse igjen påvirker næringsutviklingen, er det begrenset kunnskap om. I en vekstregion som Oslo og Akershus er det derfor særlig behov for å se skolestrukturen i lys av mulige sammenhenger mellom utdanning, mobilitet og regional næringsutvikling i og mellom Oslo, Follo, Romerike og Asker/Bærum. Moderniseringen av utdanningssystemet har gjort relasjonene til arbeidslivet mer komplekse over tid. Moderne velferdssamfunn opplever i varierende grad en avstand mellom den utdanning som tilbys i øyeblikket og kunnskapsbehovet arbeidslivet antas å ville ha fremover. De tre mest sentrale tiltakene som finnes for å styrke forbindelsen mellom arbeidslivets behov og utdanningssystemets utforming er Vendingen mot å benytte arbeidslivet som opplæringsarena, særlig i form av lærlingordninger, Utformingen av bredere og mer generelle yrkesutdanninger i skolen, og En styrking av arbeidet med prognoser og kvalifikasjonsanalyser Kompetansetilgangen er en vedvarende utfordring for lokal og regional næringsutvikling. Det er et samspill mellom utdanningsmuligheter, utdanningsvalg og lokalt og regionalt næringsliv, og utfordringen er hele tiden å matche tilbudet og etterspørselen etter fagkunnskap og yrkeskompetanse lokalt og regionalt. Ulike yrkesgrupper og profesjoners utvikling i arbeidsmarkedet vil også være av stor betydning for samfunnsøkonomien og måten vi tar vare på grunnleggende velferdsfunksjoner. I forhold til videregående utdanning er det virksomheter i bransjer som har etablerte fagtradisjoner som har lettest for å artikulerer sine kompetansebehov direkte inn mot utdanningssystemet. Overfor universiteter og høyskoler er det derimot gjerne de aller største virksomhetene som vil ha lettest for å etablere strategiske samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å få dekket sine framtidige kompetansebehov gjennom etablering av nye utdanningstilbud. Fylkeskommunen har som mål å bedre og tilpasse den videregående utdanningen, blant annet å øke tilfanget av gode og motiverte søkere til studieplasser, til vitenskapelige stillinger i kunnskapsmiljøene og for å bidra til å dekke næringslivets rekrutteringsbehov. Videregående utdanning er utgangspunktet for et spesialisert utdanningssystem, og næringslivets rekrutteringsbehov legger premisser for utdanningssystemets prioriteringer. Oslo og Akershus har sterke kompetansemiljøer blant annet innenfor områder som miljø- og biovitenskap og energi- og miljøteknologi. Det er behov for mer forskning, innovasjon og en sterkere internasjonal orientering av næringslivet. God samhandling mellom skole, næringsliv og FoUmiljøene i Akershus er en forutsetning for å lykkes med dette. Her vil samarbeid med de videregående skolene kunne være en nøkkel. Fysisk nærhet mellom videregående skoler og kunnskapsmiljøer kan være en viktig faktor for godt samarbeid og utvikling. Det har så langt ikke vært tradisjon for samlokalisering av miljøene. Samarbeid mellom videregående skoler og kunnskaps- og forskningsmiljøer har i stor 22

23 grad vært opp til den enkelte skoles eget initiativ. Fylkesrådmannen ønsker at dette samspillet settes i system og vil ha en tettere oppfølging av dette. Kunnskapsmiljø på Kjeller, NMBU, A- hus og Fornebu vil bli omtalt i foreliggende saksforlegg under den enkelte delregion. Næringslivet engasjement NHO har i flere sammenhenger tatt initiativ til tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner i den hensikt å bidra til å utdanne kvalifisert arbeidskraft for nærings- og arbeidsliv. De har blant annet opprettet en nettside NHO Ung hvor ungdom/skoler oppfordres til å satse på partnerskap mellom skoler og bedrifter. NHO`s mål er å bidra til at elever og studenter får større innsikt i næringslivets rolle som verdiskaper og et bedre grunnlag for yrkes- og utdanningsvalg. NHO Service og Høgskolen i Oslo og Akershus har inngått avtale om samarbeid med følgende ingredienser; Praksisplasser, mastergrad, forskningssamarbeid og bedriftsledere som gjesteforelesere. NHO Service uttaler at næringslivet vil bli tilført kompetanse samtidig som bedriftsledere vil bidra med kunnskap og erfaringer. Befolkningsvekst og elevtallsutvikling i Akershus: vekst i antall åringer for perioden Befolkningsutviklingen påvirkes av hvor mange som blir født, hvor mange som dør og hvor mange som flytter inn og ut av området det gjelder. Fødselsoverskuddet (hvor mange som blir født minus hvor mange som dør) er viktigst på lang sikt, mens nettoflyttingen (innflytting minus utflytting) har stor effekt på kort sikt. Fødselsoverskuddet i en kommune varierer normalt lite fra år til år, mens nettoflyttingen kan variere relativt mye fra år til år. Prognosene dette kapittelet bygger på er utarbeidet av Akershus fylkeskommune. I denne prognosen forutsettes det at dagens høye innflytting til fylket det vil si både innvandring og innenlandske innflytting vil fortsette i hele prognoseperioden (frem til årsskiftet 2030/2031). Estimatene er laget med utgangspunkt i historisk trend i innenlands flytting og innvandring for den enkelte kommune. Det er også tatt hensyn til fremtidig boligbygging og utvikling i arbeidsledighet for kommuner hvor dette har hatt en statistisk sammenheng med utviklingen i innenlands tilflytting i perioden 2000 til Prognosene fra Akershus fylkeskommune gir en høyere befolkningsvekst enn SSBs middelalternativ. Årsaken til dette er at Akershus fylkeskommune forutsetter at dagens høye nivå på innvandring og innenlands flytting vil fortsette i prognoseperioden, mens SSBs framskrivninger forutsetter ett fall i innvandringen til Norge og derfor også til Akershus. Forskjellen mellom prognosene er størst i Asker og Bærum. Samlet befolkningsvekst: I denne prognosen vil Akershus fylkeskommune få en befolkningsvekst på 32,2 prosent fra 2013 til årsskiftet 2030/2031, med en vekst på personer. Estimert befolkning i Akershus fylke vil være personer. Asker og Bærum vil vokse med 28,3 prosent ( personer), Follo med 30,5 prosent ( personer), Nedre Romerike får en vekst på 33,7 prosent ( personer) og Øvre Romerike vokser 39,2 prosent ( personer). I tabell nedenfor vises prognoser pr kommune: 23

24 Vekst antall Vekst prosent Asker ,1 % Bærum ,4 % Asker og Bærum ,3 % Vestby ,1 % Ski ,7 % Ås ,3 % Frogn ,2 % Nesodden ,7 % Oppegård ,4 % Enebakk ,0 % Follo ,5 % Aurskog-Høland ,9 % Sørum ,3 % Fet ,1 % Rælingen ,8 % Lørenskog ,3 % Skedsmo ,1 % Nittedal ,2 % Nedre Romerike ,7 % Gjerdrum ,2 % Ullensaker ,3 % Nes (Ak.) ,6 % Eidsvoll ,3 % Nannestad ,1 % Hurdal ,6 % Øvre Romerike ,2 % Akershus ,2 % Størst prosentmessig vekst vil være i Ås (54,3), Sørum (45,3) og Ullensaker (49,3). Størst vekst i innbyggertallet vil være i Bærum (35000), Skedsmo (18500) og Ullensaker (16000). Vekst i antall åringer, historikk og prognoser: Figuren under viser historisk utvikling i antall åringer i fylket fra 2000 til 2014 og prognosetall frem mot Fra starten av 2000-tallet økte antallet sterkt. Fra 2000 til 2009 økte antall åringer med hele 40,6 prosent og det meste av denne veksten kom mellom 2003 og Samlet vekst i åringer fra 2002 til 2014 var på 6600, fordelt med 1890 i Asker og Bærum, 1300 i Follo og 3400 på Romerike. 24

25 Prognosene tilsier en vekst i antall åringer fra 2014 til 2030 på om lag 22,5 prosent. Veksten fra 2000 til 2014 omtrent like lang periode som prognoseperioden var på 45,9 prosent, altså vesentlig høyere enn i prognosen. Befolkningsveksten fra 2000 til 2014 var 23,3 prosent. Med andre ord hadde åringene mye sterkere vekst enn befolkningen generelt. Behov for elevplasser har vært tilsvarende stor, med en samlet vekst på I prognosene vil antall åringer vokse med drøyt 5300 for hele fylket frem mot Tabellen nedenfor viser vekst fra 2000 til 2014, og prognoser for perioden , 2. Blant delregionene i fylket vil Asker og Bærum få sterkest vekst, mens veksten er lavest på Øvre Romerike

26 Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall åringer hvert år i de ulike delregionene i fylket samt i fylket totalt. Den sterkeste veksten kommer rundt år 2023 i alle delregioner. 1. Asker og Bærum Vekst antall Follo Vekst antall Nedre Vekst Romerike antall Øvre Vekst Romerike antall Akershus Vekst antall Det er viktig å huske at alle befolkningsprognoser er usikre. Det er vanskelig å forutse nøyaktig hvordan utviklingen i innenlands flytting og innvandring vil bli fremover i tid. Økonomiske konjunkturer, krig, katastrofer og internasjonale avtaler kan ikke prognostiseres. På samme måte vil en rekke forhold både nasjonalt og lokalt kunne påvirke innenlands flytting til den enkelte kommune. Prognoser må brukes med varsomhet, og det er viktig å hele tiden følge med på den faktiske utviklingen og gjøre nødvendige justeringer i planene om utviklingen ikke går i den retningen prognosene forutsette. Behov for elevplasser : Grunnlag for utarbeidelse av behov for elevplasser er antall åringer. Ikke alle søker videregående skole. En del elever vil være i jobb, ta en pause fra utdanning, oppholde seg i utlandet, eller gå på privatskoler. Skoleåret gikk drøyt 1500 Akershus-ungdommer på private videregående skoler. Flere private skoler er under etablering, blant annet foreligger det søknad om en privat realfagsskole på Fornebu, med planlagt oppstart høsten Skolen planlegges for 225 elevplasser. Utviklingen og veksten i private skoler krever at det årlig foretas en vurdering av dimensjonering av elevplasser i fylkeskommunens videregående skoler. Det er vanskelig å forutsi hvordan dette vil slå ut, og hvilke skoler som mister elever. Trenden så langt har vært at elever som ikke kommer inn på sitt første skoleønske i noe større grad starter i private skoler. Dette har gitt størst utslag i Asker og Bærum og i Follo. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningen av elevplasser i perioden : Elevgrunnlaget er antall åringer i befolkningsframskrivingen det enkelte år. Dekningsgraden er differensiert på trinn, men er i snitt 93,0 prosent. Oppfyllingsgraden er differensiert på trinn, men er i snitt 95,2 prosent. 26

27 Nye elevplasser i ØP-perioden (bygger på AFKs befolkningsframskriving) SKOLEÅR Elevplasser Økning år til år Akkumulert økning Økning år til år i prosent 0,3 1,3 0,4-0,3 0,1 1,8 2,3 Akkumulert økning i prosent 0,3 1,6 2,0 1,8 1,9 3,6 6,0 Elevgrunnlag (3 årskull) Ut fra AFKs prognoser forsterker veksten seg, og frem mot skoleåret vil det være behov for drøyt 1700 nye elevplasser. Allerede i 2027 viser veksten behov for drøyt 4000 nye elevplasser tatt utgangspunkt i skoleåret , jfr tabell nedenfor. Nye elevplasser i ØP-perioden (bygger på AFKs befolkningsframskriving) SKOLEÅR Elevplasser Økning år til år Akkumulert økning Økning år til år i prosent 1,4 2,0 1,6 2,2 2,0 1,6 0,6 0,6 0,8 Akkumulert økning i prosent 7,5 9,7 11,4 13,9 16,1 18,0 18,7 19,3 20,3 Elevgrunnlag (3 årskull) Veksten i behov for antall elevplasser varierer mellom regionene. Årsaken til dette er dels at regionene har ulike befolkningsvekst generelt, men også at regionene er ulike når det gjelder alderssammensetningen i befolkningen. Behov for nye elevplasser pr region: Elevtallsvekst, historikk, og prognoser pr region fremgår av følgende tabell 27

28 Asker og Bærum, historikk Follo, historikk Romerike, historikk Asker og Bærum, prognose Follo, prognose Romerike, prognose Prognosetall vil alltid være usikre og dette øker desto lengre tidsperspektiv. Foreliggende sak vil heretter ha fokus på perioden frem mot 2027 da veksten er høy i denne perioden, og deretter er noe lavere pr år. Saken vil presentere forslag til utbygginger som dekker behov for elevplasser i henhold til dette. Behov for nye elevplasser: Befolkningsvekst Samlet Vest Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Som det fremgår av tabellen er veksten i behov for elevplasser størst i Asker og Bærum og lavest på Øvre Romerike. Dette blir omtalt nærmere under hver delregion. Tilrettelagt opplæring Ca 1 % av elever som går i videregående opplæring går i tilrettelagte opplæringsløp. Det vil være behov for etablering av nye elevplasser i tråd med dette. I skolebruksanalysen er det gjennomført en kartlegging av muligheter for etablering av flere plasser i de eksisterende skoler, dette er omtalt i den enkelte rapport. Avdeling videregående opplæring ved regiondirektørene vil ha en dialog med rektorene for å sikre tilstrekkelige antall plasser og gode tilbud for elever med behov for tilrettelagt opplæring. Etablering av arbeidsplasser i Akershus Ved etablering av nye arbeidsplasser i vår region, har det vært en dreining i krav til utdanningsnivå. Kompetansearbeidsplassutvalget (2011) konkluderte med at etter år 2000 er det regionene med både universitet og høgskoler som viser den sterkeste sysselsettingsveksten også for de uten høyere utdanning. Dette indikerer at der hvor sysselsettingsveksten er sterkest for høyere utdannet arbeidskraft skapes det samtidig også flest jobber for personer med lavere 28

29 utdanning. De siste årene har dette inntrykket imidlertid endret seg noe, særlig i Oslo/Akershus, siden sysselsettingsveksten her har stoppet helt opp i yrker uten krav til høyere utdanning. Fra økte sysselsettingen i Akershus med arbeidsplasser. Det ble skapt nye arbeidsplasser i yrker med krav til høyere utdanning, mens det forsvant arbeidsplasser i yrker som ikke hadde krav til høyere utdanning. I alle deler av Akershus var det absolutt nedgang i den ufaglærte sysselsettingen. Denne nedgangen var klart størst på øvre Romerike. Den relative veksten i sysselsettingen i yrker med krav til høyere utdanning fra 2007 til 2013 var størst i Nedre Romerike (+24 %), noe mindre på Øvre Romerike (+22%) og Follo (+17,9%), og minst i Asker/Bærum (+15,1%). Antallet nye arbeidsplasser med krav til høyere utdanning var imidlertid større i Asker/Bærum enn i hele Romerike til sammen (se figuren under). Figur: Absolutt endring i antall sysselsatte år etter de sysselsattes arbeidssted og yrkesfelt 4.kv kv Yrkesfelt gruppert etter utdanningskrav. SSB har nylig lagt frem en rapport om fremtidens utdanningsbehov. Det er store utfordringer på enkelte kunnskapsområder. Det er nødvendig å understreke usikkerheten i slike framskrivinger. Til dels er de basert på forenklede forutsetninger, og tilbud og etterspørsel er framskrevet uavhengig av hverandre. Mekanismer som vil bidra til å redusere framtidige ubalanser er ikke del av modellen. Med andre ord gir rapporten en beskrivelse av et framskrevet behov og tilbud for ulik type arbeidskraft basert på forutsetninger fra dagens situasjon, og ikke hva SSB antar situasjonen vil være fremover. Med utgangspunkt i dagens tilbud og behov, framskrives utvalgte grupper slik i 2025: Underskudd på arbeidskraft på videregående nivå i bygg- og anleggsfag, i overkant av rundt Noe underskudd på sivilingeniører, rundt 3000 Overskudd av utdannede med kort og lang høyere utdanning i økonomiske og administrative fag, drøye Underskudd på lærere med kort høyere utdanning, i underkant av rundt Underskudd på pleie- og omsorgsfag med kort høyere utdanning, rundt Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i fase 2 av skolestruktur-prosjektet. 29