Framtidens skolestruktur mot fase 2

Transkript

1 Framtidens skolestruktur mot fase 2 1

2 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for samferdsel Fylkesutvalg Fylkesting Framtidens skolestruktur mot fase 2 Innstilling 1 De videregående skolene planlegges for en framtidig struktur i henhold vedlegg 1. Strukturen implementeres gradvis fra 2018 og i henhold til framdriftsplaner skissert i vedlegg 2. 2 Fylkeskommunens nybyggprosjekter skal gjennomføre livssyklusberegninger og klimagassberegninger, og skal dokumentere reduksjon i klimagassutslipp. En måte å gjøre dette på er å bygge nye skoler i massivtre. 3 Administrativ sammenslåing av Bleiker og Asker videregående skole utredes våren Administrativ sammenslåing av Kjelle og Bjørkelangen videregående skole utredes våren Framtidig organisering og drift av gårds- og næringsvirksomhet på Hvam utredes i 2016, og dette ses i sammenheng med skoledriften. 6 Det planlegges med sikte på at ny videregående skole sentralt i Ski kan ferdigstilles til skolestart 2021 med inntil 1100 elevplasser, i tråd med vedtak i FT-sak 113/14. Eksisterende elevplasser på Drømtorp videregående skole integreres i ny skole. Veiledningssenteret i Follo integreres i ny skole. Det gjennomføres programmering i løpet av Sambruk med Ski kommune vektlegges. 7 Tomtelokalisering for ny videregående skole sentralt i Ski avklares i løpet av Ny videregående skole på Fornebu ferdigstilles til skolestart 2021, i tråd med vedtak i FT-sak 113/14. Det gjøres nærmere vurderinger av å integrere eksisterende skoleplasser på Stabekk i ny skole på Fornebu. Det gjennomføres forhandlinger med Bærum kommune for mulig avhending av Stabekk videregående skole. 9 I samarbeid med Bærum kommune gjennomføres mulighetsstudie for ny videregående skole på området Tårnet på Fornebu. 10 Endelig valg av tomtealternativ på Fornebu avklares i løpet av Programmering gjennomføres høsten Utbygging av Rud videregående skole planlegges med sikte på ferdigstillelse til skolestart Skolen planlegges for 1300 elevplasser, i tillegg til voksenopplæring og fagskole. Eksisterende 2

3 tilbud innen idrettsfag på Dønski videregående skole søkes integrert i Rud. Det gjennomføres forhandlinger med Bærum kommune for mulig avhending av Dønski videregående skole. 12 Det gjennomføres regulering for utbygging av Rud videregående skole for inntil 1300 elevplasser. Programmering av utbygging gjennomføres i Ås videregående skole bygges ut med 300 nye elevplasser. Utbyggingen gjennomføres til skolestart i Det gjennomføres utbygging av Eikeli videregående skole med 100 nye elevplasser med mål om ferdigstillelse til skolestart i 2019, i tråd med vedtak i FT-sak 113/14. Samarbeid med Bærum kommune om felles idrettshall vektlegges. Programmering av utbyggingen gjennomføres i Skedsmo videregående skole bygges ut med 300 nye elevplasser til skolestart i 2020, i tråd med vedtak i FT-sak 113/14. Programmering av utbyggingen gjennomføres i Lørenskog videregående skole bygges ut med 350 nye elevplasser til skolestart i 2023, i tråd med vedtak i FT-sak 113/14. Utbyggingen foretas øst på tomten, utenfor hensynssone knyttet til planlegging av framtidig Ahusbane. 17 Det foretas utredninger og inngås avtaler i 2016 for etablering av nye idrettsanlegg for Asker og Bleiker, Vestby, Ås og Lillestrøm videregående skole. Samarbeid med kommunene vektlegges. 18 Prinsipper for utforming av skolebygg legges til grunn ved planlegging av framtidige utbygginger, i tråd med vedlegg 4 i saken. 19 Prognosene for elevtallsvekst og elevenes preferanser følges fortløpende. Endringer kan gi grunnlag for endret optimal utbygging. Det kan også dukke opp forhold som forsinker prosessene, blant annet som følge av forhandlinger med grunneiere og samarbeidspartnere, samt endrede forutsetninger. Fylkesrådmannen vil i så fall legge dette fram for politisk behandling. 20 Det videre arbeid med skolestruktur sees i sammenheng med økonomiplanarbeidet. 21 Ombygging av Sørumsand videregående skole gjennomføres til skolestart 2018 med økning på inntil 250 nye elevplasser, i tråd med vedtak i FT-sak 113/ Jessheim videregående skole vurderes bygget ut med ytterligere 300 elevplasser med ferdigstillelse til skolestart i 2024, i tråd med vedtak i FT-sak 113/14. Sammendrag I perioden forventes det en vekst på innbyggere i Akershus (AFK-prognoser fra 2014). Som følge av dette forventes en betydelig vekst i elevtallet i videregående opplæring. Søkermønsteret har vært i sterk dreining de senere år, med stadig sterkere søkning mot studieforberedende utdanningsprogram. Det er behov for å utarbeide en struktur for skolene som er i samsvar med søkermønster og samfunnets kompetansebehov, og en struktur med faglig bredde og fordypning ved hver enkelt skole. Skolenes struktur vurderes i et regionalt perspektiv. Sak om skolestruktur fase 1 ble behandlet i fylkestinget i sak 113/14. Her ble det vedtatt utbygginger for nye og eksisterende skoler. Lokalisering av utbyggingene er basert på områder i vekst, trafikale knutepunkt, by og tettstedsutvikling og samarbeid med kompetansemiljøene. Foreliggende sak omfatter forslag til en framtidig ny struktur for de videregående skolene. Innholdet i skolene er et vesentlig poeng i seg selv, men er også grunnlag for dimensjonering og planlegging av nye elevplasser, både i skoler som bygges ut og nye skoler. Vedtak om innhold er helt nødvendig for at planlegging av utbygginger skal følge den nødvendige framdrift. Saken fremmer konkrete forslag til videre arbeid med utbyggingene, med angivelse av ønsket framdrift, som er ambisiøs. Saksutredning 3

4 Elevtallsvekst og behov for utbygginger Det er beregnet et behov for drøyt 4200 nye elevplasser mot 2027, og ca i I Asker og Bærum er det behov for ca nye elevplasser, i Follo ca. 950, Nedre Romerike 1100 og Øvre Romerike ca Prognosetallene er mer usikre jo lenger ut i perioden man kommer. Veksten kommer gradvis og noe forskjellig i regionene. Allerede i 2021 er det behov for drøyt 1700 flere elevplasser. Kapasiteten i skoleanleggene er høyt utnyttet, spesielt på Nedre Romerike og i Bærum. Samfunnsperspektivet Utdanning skaper grunnlag for hvert individs muligheter, og kunnskap er en av de viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet. Utdanning legger grunnlag for et samfunn med høy kompetanse, og bidrar til å styrke et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Skolene spiller også en stor rolle i lokalsamfunnet, også i et folkehelseperspektiv. Det er viktig med et systematisk arbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og samarbeid med alle aktører om utvikling av robuste og framtidsrettede skoler. Ved utforming og bygging av skoler må samfunnsøkonomiske hensyn og miljøperspektiv vektlegges, og det må planlegges for høy grad av sambruk. Endringer i søkermønster og fremtidens kompetansebehov Stadig flere elever søker et studieforberedende utdanningsløp, og stadig færre søker yrkesfaglige løp. Av de som har startet på et yrkesfaglig løp, er det i tillegg en mindre andel som velger å søke læreplass. Næringsstrukturen har endret seg i vår region, og det stilles stadig større krav om høyere utdanning. Samtidig er det behov for flere med fagbrev, og et stadig mindre behov for ufaglærte. I framtidig struktur for skolene, vektlegges en balanse mellom dette, og det må skapes en struktur som er faglig sterk, samtidig som den er fleksibel og endringsdyktig. Behov for ny struktur Utdanningssystemet bør reflektere samfunnet, og kombinerte skoler med både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram bør i størst mulig grad tilstrebes. Her vil også elevene møte en større bredde i det sosiale miljøet. I forslag til framtidig struktur er dette vektlagt, med noen unntak der det ikke er fysisk lagt til rette for det. Det er forholdsvis mange små og mellomstore skoler i Akershus. Det foreslås å integrere enkelte eksisterende skoler i nye, og også utrede hvorvidt flere skoler bør ledes som en felles enhet administrativt, for å øke fleksibiliteten. Erfaringer viser at større fagmiljøer gir muligheter for langsiktig planlegging, høy kompetanse og sterkt faglig innhold til elevene. Dette er også en fordel for de ansatte, da dette gir større bredde i faglig utvikling og diskusjoner, og ansatte kan i enda større grad samarbeide om faglige utfordringer. Solid struktur med bredde i fagmiljøet skaper forutsigbarhet, og skolene blir mindre sårbare ved endringer. I forslag til ny struktur er det vektlagt at det i størst mulig grad skal tilbys minimum 2 paralleller for alle utdanningsprogrammer, for studiespesialiserende 3. Dette innebærer at flere utdanningsprogram i hver region blir lokalisert til færre skoler. Det er vektlagt at yrkesfaglige utdanningsprogrammer har en bred vifte på vg2-nivå. Dette legger til rette for at elevene i størst mulig grad kan gå på samme skole gjennom utdanningsløpet. Det er også vektlagt at naboskoler i minst mulig grad skal ha samme tilbud, med unntak av studiespesialiserende (ST). Noen skoler er foreslått som rene ST-skoler på grunn av størrelse og bygningsmessige forhold. Ved disse er det foreslått mange paralleller ST med muligheter for bredde og fordypning. Det foreslås en større vifte av utdanningsprogram på distriktsskolene, da disse i stor grad har et lokalt nedslagsfelt. 4

5 Det er utarbeidet et helhetlig forslag for hver region (Asker/Bærum, Romerike og Follo) og skole, og det er tatt høyde for framtidig økning i elevtall som følge av elevtallsvekst. Forslag til struktur har vært til høring hos virksomhetene. Det er redegjort for høringsinnspillene, se vedlegg (selve høringsinnspillene følger saken som utrykte vedlegg). Forslag til struktur er drøftet med tillitsvalgte. Utbygging av nye og eksisterende skoler Som følge av endringer i søkermønsteret, har det vært mulig å øke antallet elever på eksisterende skoler. Dette skyldes først og fremst at studieforberedende utdanningsprogram krever mindre areal enn yrkesfag. Kapasiteten begynner nå å bli fullt utnyttet, og det vil være behov for utbygging av nye elevplasser i hver region. I Bærum og Nedre Romerike er det nå små muligheter til å øke elevtallet uten utbygging. I fylkestingssak 113/14 ble det vedtatt planlegging av nye og utbygging av eksisterende skoler. Ved lokalisering av skoleutbygginger er lokalisering til trafikale knutepunkt vektlagt, i tråd med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. I Asker/Bærum er det planlagt for utbygging av Eikeli videregående skole, med sikte på ferdigstillelse til Framdriften er krevende, og nødvendige avklaringer med Bærum kommune er under utredning, inkludert regulering av tomten. Det er foretatt en analyse av utbygging av Rud vgs. Skolen er delvis nedslitt, og det er ønskelig å bygge en større skole, og utvikling av en yrkes- og kulturarena. Idrettsfag på Dønski foreslås integrert i Rud vgs etter utbygging. Ny videregående skole på Fornebu er planlagt ferdigstilt til Egen tomt er under regulering, samtidig som andre alternativer er til utredning, inkluderer en alternativ lokalisering i samarbeid med Bærum kommune. Elevplasser ved Stabekk vgs foreslås integrert i ny skole på Fornebu. I Asker avklares endelig lokalisering avhengig av felles løsning om idrettsanlegg med Asker kommune. Utbygging av elevplasser i Asker utredes deretter. I Follo er det planlagt ny skole i sentralt i Ski, med ferdigstillelse til 2021, og at eksisterende elevplasser på Drømtorp vgs integreres i den nye skolen. Det er tett dialog og utredning av ny skole i sentrum i samarbeid med Ski kommune. Her planlegges det muligheter for sambruk av areal med Ski kommune. Det er foretatt en vurdering av hvordan det er mest hensiktsmessig å bygge ut på Ås. Det foreslås at Ås videregående skole bygges ut til Nye Jessheim videregående skole ferdigstilles til skolestart i 2017, med en økt kapasitet på ca. 300 nye elevplasser. Det er foreslått utbygging av ytterligere et byggetrinn 2 med ferdigstillelse til 2023, men dette er planleggingsmessig stilt i bero inntil videre. På Nedre Romerike er det planlagt ombygginger av Sørumsand videregående skole. Skedsmo videregående skole er planlagt bygget ut til 2020, og det er igangsatt regulering av tomten. På Lørenskog vgs er det planlagt bygget ut 350 nye elevplasser innen På grunn av planlegging av Ahusbanen er det i kommuneplanen båndlagt utbygginger i en hensynssone som i stor grad begrenser en optimal utbygging av skolen. Videre planlegging av Lørenskog vgs skjer utenfor hensynssonen for Ahusbanen. Nye skoler og utbygginger av eksisterende skoler er planlagt med ny struktur, og dette berører øvrige skoler når utbyggingene er realisert. Det er viktig å påpeke at struktur og plassering av utdanningsprogram henger tett sammen med planlegging av utbygginger. Det er derfor avgjørende at helheten blir ivaretatt og behandlet under ett. 5

6 Idrettshaller I forbindelse med økt elevtallsvekst, og som følge av lite tilfredsstillende forhold ved enkelte skoler, er det behov for økt idrettsanleggskapasitet. Nye idrettsanlegg må utvikles i tett samarbeid med kommunene. Felles bruk av anlegg hvor skolene er dagbrukere, og kommune og idrettslag er kvelds- og helgebrukere, er en god samfunnsøkonomisk modell, og gir i tillegg økt areal for alle parter. Kulturdepartementet signaliserer at det ikke bør bygges gymsaler eller mindre anlegg i tilknytning til skoler, men at det bør tilstrebes å bygge idrettshaller som er egnet til flerbruk og sambruk. Det er igangsatt arbeid for mulig samarbeid om nye idrettsanlegg i flere kommuner. Det er konkrete behov for økt kapasitet i Asker kommune, Eikeli vgs i Bærum, i tillegg til at forholdene ved Vestby og Lillestrøm bør forbedres. Ved utbygging av nye skoler utredes behov for idrettshaller. Økonomi Det kreves store økonomiske investeringer for å realisere utbygginger som følge av elevtallsvekst. Det har også konsekvenser for driftsøkonomien. Dette er omtalt i forslag til ØP , og redegjort for ytterligere i vedlegg 3. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannens anbefalinger er redegjort for under hvert kapittel i vedlagte dokument. Oslo, 14. desember 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ingunn Øglænd Nordvold Vedlegg: 1. Oversiktstabell fremtidig skolestruktur 2. Fremdriftsplan integrering av ny skolestruktur 3. Fremtidens skolestruktur 4. Prinsipper for utforming av skolebygg 5. Tillegg til sak: Tilleggspunkter til fylkesrådmannens innstilling Vedlegg som ikke følger saken: Innspill fra virksomhetsledere og tillitsvalgte. Kan sendes ved henvendelse til saksbehandler ingunn.nordvold@afk.no 6

7 Region/Skole Asker og Bærum Vedlegg 1 Oversiktstabell fremtidig skolestruktur Fremtidig struktur, Utdanningsprogram Elevplasser 2014/15 Etter utb. Eikeli ST Nadderud ST, min.språk Sandvika ST, MK, HS, TO Fornebu ST, SS, NA Stabekk Valler ST Rosenvilde ST, KD, MK, HS, RM Rud MD, ID, HS, EL, TP, DH, VO, Min.språk, TO Dønski Asker/Bleiker ST, ID, MK*, TP, EL, SS, HS, Min.språk, TO Nesbru ST (inkl. IB), BA (MK*) Holmen Grunn- og vgs, TO større grupper Follo Ski ST, ID, min.språklig Frogn ST, ID, HS Roald Amundsen ST, ID Ås ST (inkl IB), KD, El, HS, TP, DH, TO, min.språklig Nesodden ST, MK, HS, El, TO Ny skole Ski ST, MD, MK, SS, HS, TO, VO 1000 sentrum Drømtorp Vestby ST, BA, RM, SS Nedre Romerike Sørumsand ST, MK, RM, TP, El, TO Lørenskog ST, ID, KD, RM, HS, VO Strømmen TP, El, HS, min.språk., Rælingen ST, ID, SS, TO Lillestrøm ST (inkl. IB), MD, MK, Min.språk Skedsmo ST, BA, DH, El, TO Kjelle/Bjørkelangen ST, ID, NA, BA, SS, HS, EL, TP, DH Bjertnes ST, El, SS, HS Mailand ST, MK, HS, SS, TO Øvre Romerike Jessheim ST, MD, KD, TP, SS, HS, Min.språk, TO, /1800 VO Nannestad ST, ID, MK, HS, RM, SS, Eidsvoll ST, ID, HS, TP, EL, BA, TO Nes ST, ID, El, HS, BA, Hvam NA, MK, TO

8 Vedlegg 1 Oversiktstabell fremtidig skolestruktur 3 og 4 PB er omtalt i saksforlegg *MK: Ved eventuell administrativ sammenslåing av Bleiker og Asker foreslås MK lokalisert til Nesbru. Så fremt Bleiker og Asker ikke blir slått sammen, foreslås MK lokalisert til Bleiker. Betegnelse utdanningsprogram: ST KD ID MD MK HS EL BA NA SS RM TP DH TO Studiespesialiserende Kunst, arkitektur og design (nytt fra 2016, erstatter ST med Formgiving) Idrettsfag Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Helse- og omsorgsfag Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Naturbruk Service og samferdsel Restaurant og matfag Teknikk og industriell produksjon Design og tekstil Tilrettelagt opplæring, mindre grupper Tilrettelagt opplæring større grupper er ikke omtalt, dette blir utredet i 2016 i tråd med omtale i saksfremlegg 8

9 Vedlegg 2 Fremdriftsplan for implementering skolestruktur Gjennomføringsplan Asker og Bærum: Tilpasninger av Nadderud gjennomføres våren 2016 Utbygging av Eikeli ferdigstilles til skolestart 2019/2020 Utbygging av ny skole på Fornebu ferdigstilles til skolestart 2021/2022 Utbygging/rehabilitering av Rud ferdigstilles til skolestart 2022/2023 Mulig avhending av Dønski og Stabekk vgs avklares i 2016 Permanent løsning for hall til idrettsfag i Asker avklares med kommunen i løpet av våren Avklaring av utbygging i Asker fremmes til politisk nivå i 2016 Utredning av eventuell sammenslåing av Asker og Bleiker gjennomføres i 2016 Ny tilbudsstruktur fases inn fra 2018, og senest når nødvendige utbygginger er gjennomført i perioden Årlig dimensjonering av tilbudsstruktur sees i sammenheng med vedtak av fremtidig skolestruktur. Gjennomføringsplan Follo: Utbygging av ny skole i Ski sentrum ferdigstilles til skolestart 2021/22. Elevplasser ved Drømtorp vgs integreres i ny skole Utbygging av Ås videregående skole ferdigstilles til skolestart 2023/24 Ny tilbudsstruktur fases inn fra 218, og senest når nødvendige utbygginger er gjennomført i perioden Årlig dimensjonering av tilbudsstruktur sees i sammenheng med vedtak av fremtidig skolestruktur. Gjennomføringsplan Romerike Utbygging av nye Jessheim ferdigstilles i Nødvendig endring av struktur starter fra skoleåret 2016/17 Utbygging av fase 2 ytterligere 300 nye elevplasser på Jessheim planlegges til skolestart i 2024 Utredning av eventuelle sammenslåing av Kjelle og Bjørkelangen gjennomføres i 2016 Utredning av og organisering av gårds-, nærings og skoledrift ved Hvam vgs gjennomføres i 2016 Ombygging av Sørumsand ferdigstilles til skolestart 2018/2019 Utbygging av Skedsmo ferdigstilles til skolestart 2020/2021 Utbygging av Lørenskog ferdigstilles til skolestart 2023/2024 Ny tilbudsstruktur fases inn fra 2018, og senest når nødvendige utbygginger er gjennomført i perioden Årlig dimensjonering av tilbudsstruktur sees i sammenheng med vedtak av fremtidig skolestruktur. Organisering av og struktur for tilrettelagt opplæring, større grupper, gjennomføres i 2016 Utbygginger av idrettshaller omtalt i vedlegg 3 fremmes til politisk behandling i

10 Vedlegg 3 Fremtidens skolestruktur FRAMTIDENS SKOLESTRUKTUR MOT 2030 FASE 2 Vekst i antall åringer for perioden I FT-sak 113/14 «Skolestruktur i et 20-års perspektiv- fase 1», ble det redegjort for behov for elevplasser frem mot Prognosetallene som ble presentert er grunnlag for det planleggingsarbeidet som er igangsatt for utbyggingsprosjekter, samt for forslag til skolestørrelse og struktur som blir presentert i saken. I forhold til de beregninger som forelå i 2014, er veksten i elevplasser i 2015 i samsvar med prognosene. Som videre grunnlag for saken velger fylkesrådmannen også i foreliggende sak å redegjøre for beregning av framtidig behov for elevplasser. Befolkningsutviklingen påvirkes av hvor mange som blir født, hvor mange som dør og hvor mange som flytter inn og ut av området det gjelder. Fødselsoverskuddet (hvor mange som blir født minus hvor mange som dør) er viktigst på lang sikt, mens nettoflyttingen (innflytting minus utflytting) har stor effekt på kort sikt. Fødselsoverskuddet i en kommune varierer normalt lite fra år til år, mens nettoflyttingen kan variere relativt mye fra år til år. Prognosene dette kapittelet bygger på er utarbeidet av Akershus fylkeskommune. I denne prognosen forutsettes det at dagens høye innflytting til fylket det vil si både innvandring og innenlandske innflytting vil fortsette i hele prognoseperioden (frem til årsskiftet 2030/2031). Estimatene er laget med utgangspunkt i historisk trend i innenlands flytting og innvandring for den enkelte kommune. Det er også tatt hensyn til framtidig boligbygging og utvikling i arbeidsledighet for kommuner hvor dette har hatt en statistisk sammenheng med utviklingen i innenlands tilflytting i perioden 2000 til Prognosene fra Akershus fylkeskommune gir en høyere befolkningsvekst enn SSBs middelalternativ. Årsaken til dette er at Akershus fylkeskommune forutsetter at dagens høye nivå på innvandring og innenlands flytting vil fortsette i prognoseperioden, mens SSBs framskrivninger forutsetter ett fall i innvandringen til Norge og derfor også til Akershus. Forskjellen mellom prognosene er størst i Asker og Bærum. Samlet befolkningsvekst: I denne prognosen vil Akershus fylkeskommune få en befolkningsvekst på 32,2 prosent fra 2013 til årsskiftet 2030/2031; personer. Estimert befolkning i Akershus fylke vil være personer. Asker og Bærum vil vokse med 28,3 prosent ( personer), Follo med 30,5 prosent ( personer), Nedre Romerike får en vekst på 33,7 prosent ( personer) og Øvre Romerike vokser 39,2 prosent ( personer). Størst prosentmessig vekst vil være i Ås (54,3), Ullensaker (49,3) og Sørum (45,3). Størst vekst i innbyggertallet vil være i Bærum (35000), Skedsmo (18500) og Ullensaker (16000). For ytterlige detaljer viser til FT-sak 84/14 «Prognoser for befolkningsutvikling i Akershus». Vekst i antall åringer, historikk og prognoser: Figuren under viser historisk utvikling i antall åringer i fylket fra 2002 til 2015 og prognosetall fram mot Fra 2000 til 2009 økte antall åringer med hele 40,6 prosent og det meste av denne veksten kom mellom 2003 og

11 Samlet vekst i åringer fra 2002 til 2014 var på 6600, fordelt med 1890 i Asker og Bærum, 1300 i Follo og 3400 på Romerike. Prognosene tilsier en vekst i antall åringer fra 2014 til 2030 på om lag 22,5 prosent. Veksten fra 2000 til 2014, omtrent like lang periode som prognoseperioden, var på 45,9 prosent, altså vesentlig høyere enn i prognosen. Befolkningsveksten fra 2000 til 2014 var 23,3 prosent. Med andre ord hadde åringene mye sterkere vekst enn befolkningen generelt. Behov for elevplasser har vært tilsvarende stor, med en samlet vekst på I prognosene vil antall åringer vokse med drøyt 5300 for hele fylket frem mot Tabellen nedenfor viser vekst fra 2000 til 2015, og prognoser for perioden Den sterkeste veksten kommer fra 2023 i alle regioner Fylket, historikk Fylket, prognose Blant delregionene i fylket vil Asker og Bærum få sterkest vekst i antall elevplasser, mens veksten er lavest på Øvre Romerike Asker og Bærum Follo Nedre Rom Øvre Rom 2 11

12 Det er viktig å huske at alle befolkningsprognoser er usikre. Det er vanskelig å forutse nøyaktig hvordan utviklingen i innenlands flytting og innvandring vil bli fremover i tid. Økonomiske konjunkturer, krig, katastrofer og internasjonale avtaler kan ikke prognostiseres. På samme måte vil en rekke forhold både nasjonalt og lokalt kunne påvirke innenlands flytting til den enkelte kommune. Prognoser må brukes med varsomhet, og det er viktig å hele tiden følge med på den faktiske utviklingen og gjøre nødvendige justeringer i planene om utviklingen ikke går i den retningen prognosene forutsette. Behov for elevplasser Grunnlag for utarbeidelse av behov for elevplasser er antall åringer. Ikke alle søker fylkeskommunal videregående skole. En del elever vil være i jobb, ta en pause fra utdanning, oppholde seg i utlandet, eller gå på privatskoler. Skoleåret gikk drøyt 1500 Akershusungdommer på private videregående skoler. Utviklingen og veksten i private skoler krever at det årlig foretas en vurdering av dimensjonering av elevplasser i fylkeskommunens videregående skoler. Det er vanskelig å forutsi hvordan dette vil slå ut, og hvilke skoler som mister elever. Trenden så langt har vært at elever som ikke kommer inn på sitt første skoleønske i noe større grad starter i private skoler. Dette har gitt størst utslag i Asker og Bærum og i Follo. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningen av elevplasser i perioden : Elevgrunnlaget er antall åringer i befolkningsframskrivingen det enkelte år. Dekningsgraden er differensiert på trinn, og er i snitt 93,0 prosent. Oppfyllingsgraden er differensiert på trinn, og er i snitt 95,2 prosent. Elevplasser og elevgrunnlag Elevplasser Økning år til år Akkumulert økning Økning år til år i prosent 1,8 0,4-0,3 0,1 1,7 2,3 1,4 Akkumulert økning i prosent 1,8 2,1 1,9 2,0 3,8 6,1 7,6 Elevgrunnlag (3 årskull) Ut fra AFKs prognoser forsterker veksten seg, og fram mot skoleåret vil det være behov for drøyt 1700 nye elevplasser. Allerede i 2027 viser veksten behov for drøyt 4000 nye elevplasser fra skoleåret , jfr tabell nedenfor. SKOLEÅR Elevplasser Økning år til år Akkumulert økning Økning år til år i prosent 1 2,0 1,6 2,2 2,0 1,6 0,6 0,6 0,8 1,4 Akkumulert økning i prosent 8,0 10,2 12,0 14,4 16,7 18,6 19,3 19,9 21,0 22,6 Elevgrunnlag (3 årskull) Veksten i behovet for antall elevplasser varierer mellom regionene. Årsaken til dette er dels at regionene har ulik befolkningsvekst generelt, men også at regionene er ulike når det gjelder alderssammensetningen i befolkningen. 3 12

13 Behov for nye elevplasser pr region: Elevtallsvekst, historikk, og prognoser pr region fremgår av følgende tabell Asker og Bærum, historikk Follo, historikk Romerike, historikk Asker og Bærum, prognose Follo, prognose Romerike, prognose Prognosetall vil alltid være usikre og dette øker desto lengre tidsperspektiv. Vedtak om utbygginger i FT-sak 113/14 er basert på vekst fram mot 2027 da veksten er høy i denne perioden, og deretter er noe lavere pr år. For hver region er behovet følgende: Behov for nye elevplasser: Befolkningsvekst Samlet Vest Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Samlet vil det være behov for ca nye elevplasser i Asker og Bærum, ca 900 i Follo, ca 1100 på Nedre Romerike og ca. 600 på Øvre Romerike. Samfunnsperspektivet St.meld. nr. 30 Kultur for læring tar blant annet for seg skolens betydning for samfunnsutviklingen, og det står blant annet: «Skolen er blant våre viktigste samfunnsinstitusjoner. Den er i betydelig grad med på å påvirke samfunnsutviklingen. Samtidig påvirkes også skolen av de endringer som skjer i samfunnet». Det pekes spesielt på to utviklingstrekk som har særlig stor betydning for utformingen av grunnopplæringen. Det ene er at kunnskap har fått økt betydning som ressurs og drivkraft i samfunnsutviklingen, og det andre er at det norske samfunnet stadig blir mer komplekst og mangfoldig. Når vi i dag snakker om «Kunnskapssamfunnet», er det fordi kunnskap er en av de 4 13

14 viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet. Menneskenes kunnskap, kompetanse og ikke minst holdninger er en avgjørende betydning både for samfunnet og for mennesket selv. Kunnskap er ikke noe en kan tilegne seg en gang for alle, det er kontinuerlig behov for å oppdatere seg og tilegnes seg ny kunnskap. Anerkjennelsen av den læring som foregår utenfor de formelle læringsarenaene er økende. Dette betyr ikke at den formelle opplæringen har mindre betydning, men den kompetansen den enkelte erverver seg i arbeidsliv, organisasjonsliv og i det private har stor betydning for både faglig og sosial kompetanse. I denne sammenheng er det viktig å være åpen for samarbeid på alle arenaer; mellom lærere, i nettverksbygging og erfaringsutveksling mellom skoler og ikke minst mellom hjem og skole. Samarbeid med lokalt samfunns- og næringsliv, innovasjons- og kompetansemiljøer og lærerutdanningsinstitusjoner er også viktige forutsetninger for skoleutvikling og samfunnsutvikling. Det enkelte menneske innehar en ressurs og en kompetanse som er viktig å finne fram til, og utnytte denne til beste for den enkelte og for samfunnet. I alt læringsarbeid er det viktig og nødvendig å ta utgangspunkt i det enkelte menneske som skal lære, både med hensyn til kompetanse for læring, faglig kompetanse og sosial kompetanse. Det må sikres god kvalitet både på personalet og på omgivelser, herunder skolebygg, infrastruktur og andre rammefaktorer. Samfunnsstrukturen har endret seg vesentlig de siste 10-årene. Folk flytter oftere, skifter arbeid og skifter yrker. Dette stiller store krav til den enkeltes endringskompetanse. Samfunnets krav til endring medfører at utdanningssystemet må sørge for en faglig og sosial plattform som tilfører den nødvendige grunnkompetanse. Samtidig må det være en struktur i utdanningsløpet som legger til rette for å tilføre enkeltindividet den nødvendige spisskompetansen når det er behov for endringer etter krav fra arbeidslivet. Livslang læring fordrer et fleksibelt utdanningssystem, som sikrer overgangsordninger og kryssløp. Videregående opplæring er en viktig og integrert del av samfunnets verdiskaping. Utdanning har stor betydning for velferdsstatens utvikling, og for utjevning av ulikheter. Et hovedmål for Akershus fylkeskommune er å bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv, og i regional plan for areal og transport påpekes det at vi skal være en konkurransedyktig region i Europa. Utdanning er et av de viktigste virkemidlene for at vi skal nå disse målene. Læringsarbeid Det er en kjent utfordring at skolen konkurrerer om elevenes tid. Skolen forventer at det brukes en del av fritiden til skolearbeid/lekser, men mange elever har fritidsaktiviteter som prioriteres foran skolearbeid, og det oppstår ofte frustrasjoner både blant lærere og medelever når hjemmearbeidet er gjort med forskjellig mengde og kvalitet. Det er heller ingen selvfølge at elevene har de nødvendige hjemmeforhold som skaper gode rammer for leksearbeid, som for eksempel ro, en god arbeidsplass og/eller hjelp med vanskelige oppgaver. Det er ikke usannsynlig at både den organiserte opplæringen vi har i dag, men også oppfølging av dette arbeidet (lekser) i større grad blir gjennomført på skolen, kanskje også med hjelp og støtte av fagpersoner. Dette vil i tilfelle øke antall timer både for elever og lærere/fagpersoner på skolen, og behovet for bedre tilrettelegging av skolen som heltidsarbeidsplass vil bli viktigere. I et helhetlig læringsarbeid er det viktig å ta utgangspunkt i elevenes faglige og sosiale kompetanse. Ikke minst er dette viktig i informasjon til elever/foresatte når elevene står ovenfor valg til videregående opplæring. Det er en utfordring å kunne gi elevene/foresatte en realistisk beskrivelse av de forskjellige yrkenes egenart, både de yrkesrelaterte utdanningsprogrammene og også yrker som studiespesialiserende utdanningsprogram kan føre fram til. For å sikre både 5 14

15 foresatte og elevene bedre grunnlag for valg, vil det være nødvendig å starte tidlig i elevenes skolegang med god informasjon, kanskje allerede i 8. klasse, fordi slik kunnskap må modnes for den enkelte elev. Det bør etableres arenaer for informasjon i samarbeid med fagpersoner med relevant kompetanse fra skole/næringsliv. Disse må være godt tilgjengelige, og kunne benyttes til opplæring, fagprøver, kurs m.m. i tillegg til å være visningsarenaer for elever som skal ta viktige valg for videregående opplæring. Skolebygg og skolens rolle i et utvidet perspektiv Folkehelse er et felles ansvar for hele fylkeskommunen, og handler om samfunnsutvikling og langsiktig og systematisk arbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Skolen er en arena der alle er, og derfor særdeles viktig både direkte og indirekte med tanke på å styrke folkehelsen. I planlegging og programmering av nye og utvidelse av eksisterende skolebygg vil læreplanverket være grunnlaget for utformingen av funksjonskrav til byggene, og funksjonen skal være bestemmende for fysisk utforming. I utformingen må det ligge en erkjennelse av at de pedagogiske teoriene og den pedagogiske aktiviteten vil endre seg i løpet av et skolebyggs livsløp. Disse endringene vil måtte ses i sammenheng med samfunnsutviklingen og den teknologiske utviklingen. Skolen og det den representerer for faglig- og sosial kompetanseoppbygging, er en viktig del i et samfunnsperspektiv, og skolens tilgjengelighet og arkitektur bør appellere til utstrakt bruk også utenom skoletid. Det bør tilstrebes å ha et tett samarbeid med kommune, frivillige organisasjoner, kulturliv m.m. Det bør også tilstrebes å ha et tett samarbeid med lokalt næringsliv, både med hensyn til kompetanseutveksling og maskiner/utstyr. Ved utbygging av eksisterende og nye skoler er lokalisering knyttet til trafikale knutepunkt i stor grad vektlagt. Nye skoler sentralt i Ski sentrum og på Fornebu er i tråd med disse føringene. Det er et stadig større krav at forflytning skal skje med miljøeffektive transportmetoder, og det vil derfor være stort press på bilbruk. Dette medfører utstrakt bruk av kollektivtrafikk, sykkel, m.m., og det settes derfor store krav til samhandling mellom alle etater i både planlegging- og gjennomførings-faser i utbyggingsprosjekter. I Akershus fylkeskommunen er det nå stort fokus på å få til et trendskifte i forhold til fysisk aktivitet og bevegelse. Det aller viktigste for å lykkes med dette er å øke hverdagsaktiviteten. For skoleelever vil dette bety gode muligheter for aktiv forflytning ved sykkel og gange til og fra skole og fritidsaktiviteter. Fylkestinget vedtok i juni 2015 en sykkelstrategi fram mot 2030 som tar opp i seg dette perspektivet. Årlige handlingsplaner vil følge opp denne med konkrete tiltak, også knyttet til skole og skolevei. Viktige momenter ved utformingen av skolebygg: - Skolen skal utformes slik at det stimuleres til opplæring og utvikling av et bredt spekter av ferdigheter, holdninger og kunnskaper - Skolen skal være en helhetlig skole med et sosialt fellesskap. Opplæringen i de enkelte utdanningsprogrammene og fag må fysisk legges til rette slik at en ikke får flere små skoler i skolen som hindrer sosialt liv på tvers av utdanningsprogrammer og fag. - Skolen skal være en ressurs for lokalsamfunnet både i skoletiden og utenfor skoletid, og det skal legges til rette for blant annet opplæringsvirksomhet, kulturaktiviteter og frivillige organisasjoner. Skolebygget må ses i et samfunnsøkonomisk perspektiv. - Det skal tilstrebes sambruk av skolens lokaler og egnede utearealer med kommunen Skolebygg i et miljøperspektiv Den pedagogiske virksomheten er hovedgrunnlag for utforming av skolebygg. Disse må transformeres til konkrete areal- og funksjonskrav i et byggeprogram. Akershus fylkeskommune har utarbeidet prinsipper for funksjonskrav i skolebygg. Disse er omtalt i vedlegg

16 Fylkesrådmannen er opptatt av at miljøperspektivet ved planlegging og utbygging av skoler. Programmering må ha et overordnet fokus på arealeffektivitet. Dette er viktig både med tanke på kostnader til investering og drift, i tillegg til at arealeffektive bygg har en positiv miljøeffekt. Skolebyggenes form og uttrykk bør også uttrykke og understøtte mål med opplæringen. Ved utforming av bygget skal den estetiske og arkitektoniske dimensjon vektlegges i bruken av materialer og farger. Valg av materialer må tilpasses byggets bruk og grad av vedlikeholdsbehov. Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven antas å ha krav til passivhusstandard fra Det forventes ytterligere krav i framtiden til nullenergi- og klimanøytrale bygg, og mot plusshusstandard. Ved planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter må disse forholdene vektlegges. Fylkeskommunen bør ha en intensjon om å levere bærekraftige nullutslippsbygg med minst mulig klimafotavtrykk. Det er mange alternative måter å ivareta miljøkravene på. Økt bruk av tre i nybygg kan være ett av flere virkemidler. For i størst mulig grad å redusere klimagassutslipp relatert til nye skolebygg under bygging og drift skal det for fylkeskommunens nybygg-prosjekter gjennomføres analyse av livssykluskostnader (LCC - life-cycle costs) inkludert energikostnader, og det skal gjennomføres livsløpsberegning av nybyggets klimafotavtrykk. Søkermønster og kompetansebehov Akershus har landets høyeste andel elever (77,0 prosent) som fullfører og består videregående opplæring i løpet av 5 år. For skoleåret var andelen fullført og bestått 84,4 %, noe som er det høyeste som er målt siden innføringen av reform94. Det generelle utdanningsnivået i befolkningen i Akershus er høyere enn landsgjennomsnittet. Tall fra Eurostat viser at Oslo og Akershus er det området i Europa med høyeste andel åringer med høyere utdannelse, totalt 62,6 % (70,6 % blant kvinnene) 1. Det er imidlertid stor variasjon i utdanningsnivået i befolkningen i de ulike delene av fylket. Asker og Bærum er regionen hvor andelen av befolkningen med universitets- og høyskoleutdanning er størst i Norge. Også i Follo ligger utdanningsnivået over landsgjennomsnittet. På Øvre og Nedre Romerike er andelen av befolkningen med universitets- og høyskoleutdanning lavere enn landsgjennomsnittet. Det er derfor et ønske om å heve utdanningsnivået på Romerike. Mens det i Lørenskog og Lillestrøm er virksomheter som trenger arbeidskraft fra hele spekteret ufaglært til doktorgrad, har virksomhetene som er etablert på Øvre Romerike pt mest bruk for arbeidskraft med fullført videregående utdanning (fag- og svennebrev) og de med kortere universitets- og høyskoleutdanninger. Akershus har hatt en sterk og jevn vekst i befolkningen de siste tiårene, og folketilveksten skaper grunnlag for økt etterspørsel etter varer og tjenester. Antall arbeidsplasser i Akershus øker også raskt, både i offentlig og privat sektor. Utvikling i søkermønster Dersom man legger søkertallene til grunn ser det ut som at ungdommene som begynner i videregående opplæring tar til seg endringer i trender, kompetansebehov og konjunkturer. Selv om søkernes fordeling på ulike utdanningsprogrammer vanligvis endrer seg lite fra år til år er det mulig å se noen trender om man ser på utviklingen i et 10-årsperspektiv. I perioden har 1 Eurostat regional yearbook

17 Studiespesialisering passert halvparten av alle søkere til Vg1, Medier og kommunikasjon har hatt en relativ vekst og fall i Akershus på samme måte som i resten av landet, Elektrofag har økende oppslutning (særlig i Follo), I alle delregioner har både design- og håndverksfag og bygg- og anleggsteknikk hatt sviktende søkertall - særlig i årene etter finanskrisen Tabell 1: utvikling i elevenes søkemønster Søknad Vg1 per 1. mars, rangert etter popularitet Studiespesialisering 40,4 40,7 42,1 42,6 42,6 46,3 47,7 49,1 50,7 50,7 Idrettsfag 8,9 8,8 9,3 8 8,7 8 7,5 8 8,9 9,4 Helse- og 7,3 7,1 6,5 7,6 8 7,2 7,6 7,4 7,7 8 oppvekstfag Elektrofag 5,6 6,5 6,8 6,2 6,5 5,4 6,4 7 7,1 7,4 Medier og 9,4 9,2 10,3 11,2 12,3 10,8 9,8 7,3 6,6 5 kommunikasjon Musikk, dans og 5,9 5,6 4,9 5 5,7 5,1 4,3 4,3 4 4,4 drama Teknikk og industriell produksjon 5,1 4,4 4,1 4 3,6 3,7 3,7 3,8 3,5 3,6 Service og 3,5 3,5 3,4 3,9 3, ,1 3,4 3,4 samferdsel Bygg- og 5,4 5,8 5,2 4 3,7 3,2 3,9 3,6 2,5 2,5 anleggsteknikk Akershusstatistikk 3/2015 Tabellen viser at andelen som søker seg til studiespesialisering på fylkesnivået har gått opp med over ti prosentpoeng på ti år. I 2015 var det 50,7 prosent som valgte studiespesialisering som sitt primære utdanningsprogram. Det har vært en økning i antall søkere til studiespesialisering i alle de tre regionene, men økningen har vært størst på Romerike, med 13,1 prosentpoeng. Selv med en så stor økning er Romerike fortsatt den regionen med den laveste andelen som søker studiespesialisering. 43,3 prosent søkte studiespesialisering på Romerike i Det utdanningsprogrammet med størst tilbakegang er medier og kommunikasjon. På ti år har utdanningsprogrammet på fylkesnivå gått tilbake med 4,4 prosentpoeng. Fra 2010, som var et toppår for søking til medier og kommunikasjon, har nedgangen vært på 7,3 prosentpoeng. I 2015 var det fem prosent som hadde medier og kommunikasjon som primærønske. Nedgangen har vær lik i alle de tre regionene. Utdanningsprogrammet design og håndverk er et utdanningsprogram med mange ulike programområder. Likevel er det et forholdsvis lite utdanningsprogram. I perioden har det vært en nedgang i søkertallene til design og håndverk på 3,1 prosentpoeng. I 2015 var det kun 2,1 prosent som valgte design og håndverk som sitt første valg av utdanningsprogram. Utviklingen er lik i alle regionene. Utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk har hatt en tilbakegang på nesten tre prosentpoeng i perioden. Det er Romerike som har hatt den største nedgangen i søkningen til bygg- og anleggsteknikk med hele fire prosentpoeng. I 2015 var det mellom to og tre prosent som valgte bygg- og anleggsteknikk som primærønske i hver av de tre regionene. Andel søkere til videregående trinn 1 (vg1) i egne skoler per 1.mars 8 17

18 Ordinære utdanningsprogram ASKER OG BÆRUM Utdanningsprogram Idrettsfag 7,3 7,6 10,2 Musikk, dans og drama 5,8 5,9 4,8 Studiespesialisering 55,3 55,0 61,2 Bygg- og anleggsteknikk 3,5 2,4 2,0 Design og håndverksfag 4,0 2,3 0,9 Elektrofag 2,7 3,9 4,9 Helse- og oppvekstfag 5,6 5,0 6,1 Medier og kommunikasjon 8,7 12,2 5,1 Naturbruk 0,5 0,7 0,7 Restaurant- og matfag 1,4 0,6 0,8 Service og samferdsel 2,3 1,7 1,0 Teknikk og industriell produksjon 3,0 2,7 2,3 FOLLO Utdanningsprogram Idrettsfag 10,4 7,2 8,0 Musikk, dans og drama 7,2 5,7 4,7 Studiespesialisering 40,2 43,4 51,9 Bygg- og anleggsteknikk 4,9 3,8 2,1 Design og håndverksfag 5,5 3,6 2,5 Elektrofag 5,1 6,2 8,0 Helse- og oppvekstfag 5,6 6,6 5,4 Medier og kommunikasjon 10,3 14,7 5,7 Restaurant- og matfag 2,6 0,9 2,7 Service og samferdsel 3,5 5,3 5,4 Teknikk og industriell produksjon 4,7 2,5 3,7 ROMERIKE Utdanningsprogram Idrettsfag 9,3 10,1 9,6 Musikk, dans og drama 5,2 5,5 4,1 Studiespesialisering 30,4 33,9 43,4 Bygg- og anleggsteknikk 7,1 4,6 3,1 Design og håndverksfag 5,8 3,7 2,7 Elektrofag 7,7 8,4 8,7 Helse- og oppvekstfag 9,3 10,6 10,4 Medier og kommunikasjon 9,4 11,2 4,7 Naturbruk 2,5 2,0 2,3 Restaurant- og matfag 2,2 1,6 2,6 Service og samferdsel 4,3 3,7 4,1 Teknikk og industriell produksjon 6,7 4,7 4,3 Søkning til læreplass Mens det de siste ti årene har vært en jevn økning i antall søkere til skoleplass, har antall søkere til læreplass holdt seg stabilt fra år til år på om lag 1200 søkere. Dette må sees i sammenheng med den økningen som har vært i søkningen til utdanningsprogram som gir generell studiekompetanse. Det har dermed vært en sterk reell nedgang i andelen som søker seg til læreplass de siste ti årene. Sysselsetting, yrkesgrupper og kompetanse 9 18

19 Oslo og Akershus utgjør størstedelen av en tett integrert bo-, arbeids- og serviceregion. Bærum, Oslo, Lørenskog og Skedsmo er kjerneområdet i denne regionen. Et flertall pendler til Oslo, men i Akershus er det likevel viktige lokale arbeidsmarkeder rundt Bærum/Sandvika, Ski, Skedsmo/Lillestrøm og Ullensaker/Jessheim/Gardermoen. Fra økte sysselsettingen i Akershus med arbeidsplasser. Det ble skapt nye arbeidsplasser i yrker med krav til høyere utdanning, mens det forsvant arbeidsplasser i yrker som ikke hadde krav til høyere utdanning. I alle deler av Akershus var det absolutt nedgang i den ufaglærte sysselsettingen. Denne nedgangen var klart størst på Øvre Romerike. Tabellen under viser hvordan jobbene i Akershus kan fordeles på fire yrkeshovedgrupper. Ledere Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv. Håndverkere Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. Andre yrker Akershusstatistikk nr. 3/ Yrker med krav til høyere utdanning (56,7% av jobbene i Akershus i 2013) Fagutdannet tjenesteyting (kontor, salg og service) (25,8 % av jobbene i Akershus i 2013) Fagutdannet tilvirkning (maskin/transport), håndverkere (12,5% av jobbene i Akershus i 2013) Ufaglært hjelpearbeid (renhold m.m.) (4,7% av jobbene i Akershus i 2013) I Oslo og Akershus er det yrkene med krav til høyere utdanning som øker. Mange andre jobber automatiseres vekk. Den relative veksten i sysselsettingen i yrker med krav til høyere utdanning fra 2007 til 2013 var størst på Nedre Romerike (+24 prosent), noe mindre på Øvre Romerike (+22 prosent) og Follo (+18 prosent), og klart minst i Asker og Bærum (+15 prosent). Målt i absolutt antall var likevel Asker og Bærum den regionen hvor det kom flest nye arbeidsplasser med krav til universitets- og høyskoleutdanning i perioden (fig. B1). Figur B1: Absolutt endring i antall sysselsatte etter krav til formell utdanning og arbeidssted. B1: delregioner i Akershus Follo Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Høyere utdanning 13-årig skole (kontor, salg og service) Fagutd. (maskin/transport), håndverkere Ufaglært hjelpearbeid (renhold m.m.) 10 19

20 Nye kompetansekrav i arbeidslivet i kommunene Endringen i antallet sysselsatte etter krav til utdanning og arbeidssted i den enkelte kommune fra har vært svært ulik kommunene i mellom. Enkelte kommuner har opplevd sysselsettingsvekst i alle de fire hovedyrkesgruppene, mens andre kommuner har hatt vekst i bare en av gruppene. Hovedtrekkene i Akershuskommunene er: I alle kommuner i Akershus (samt i Oslo) har det vært en til dels sterk vekst i sysselsettingen i yrker med krav til høyskole- og universitetsutdanning. I nesten alle kommuner i Akershus (samt i Oslo) har det vært en nedgang i sysselsettingen i yrker uten krav til formell utdanning Når det gjelder fagutdannet arbeidskraft (maskin/transport) samt håndverkere er bildet blandet halvparten av kommunene har økt antallet sysselsatte innen denne gruppen, mens halvparten av kommunene har hatt en reduksjon i sysselsettingen av fagutdannet arbeidskraft Innen offentlig, forretningsmessig og privat tjenesteyting med krav til videregående opplæring (kontoryrker samt salg- og serviceyrker) har flertallet av kommunen hatt en nedgang i sysselsettingen fra 2007 til 2013 Den absolutte sysselsettingsendringen har vært størst i Bærum. Her har det kommet til mer enn nye arbeidsplasser med krav til høyere utdanning. Samtidig har kommunen mistet nesten 4000 arbeidsplasser med lavere krav til formell utdanning. På nedre Romerike har man fått nesten 8000 nye arbeidsplasser med krav til høyere utdanning. Av kommunene utmerket Vestby seg med en prosentvis økning i antall arbeidsplasser på 31,7 prosent mellom De nye arbeidsplassene i kommunen kom innen alle de fire hovedyrkesgruppene. I mange av kommunene med større sentre, som Asker og Skedsmo, har arbeidslivet vært relativt statisk, med små endringer i den samlede kompetanseprofilen. Dette gjelder også for Oppegård. I mange av de mindre kommunene i fylket er arbeidslivets kompetanseprofil i stor endring. Dette drives først og fremst fram av økende lokal etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdanning. Også Ullensaker og Lørenskog har hatt stor absolutt tilvekst i nye arbeidsplasser, men her er kompetansebehovet i det framvoksende, nye næringslivet bredere. Prognoser for framtidens kompetansebehov i Akershus Det er ventet at Akershus vil få mer enn nye arbeidsplasser i perioden fram til Til sammenlikning var det i arbeidsplasser i fylket. I hovedsak hadde Akershus en befolkningsdrevet næringsutvikling , med stor vekst i bygg og anlegg, transport og varehandel. Dette er en utvikling som er ventet å vedvare i årene fremover. I Akershus har det vært en sterk relativ reduksjon i de konkurranseutsatte næringene i årene etter finanskrisen ( ), men de konkurranseutsatte næringene hentet seg raskt inn igjen. De internasjonalt konkurranseutsatte næringene sysselsetter relativt få i Oslo og Akershus. Mer enn 9 av 10 sysselsatte i Akershus arbeider i skjermet eller delvis skjermet sektor. Dette er relativt «sikre» jobber i offentlig og privat sektor, det vil si arbeidsplasser som betjener en lokal og regional etterspørsel etter varer og tjenester. Nasjonale beregninger fra 2013 viser at det fram til 2030 vil bli et underskudd i arbeidsstyrken av folk med fagutdanning og kortere utdanninger innen realfag, mens det etter hvert vil bli et overskudd i arbeidsstyrken av folk med lang ingeniør- og teknologiutdanning. I sin nasjonale prognose for framtidas kompetansebehov konkluderte Statistisk sentralbyrå med at: 11 20

21 Det fortsatt vil være klar økning i etterspørselen etter arbeidskraft med utdanning fra universitet og høyskole, Det også vil være klar økning i etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning, Den største utfordringen består i at for få gjennomfører videregående fagutdanning, Det også vil være knapphet på lærere, og spesielt økende mangel på sykepleiere, Det etter hvert trolig blir mindre mangel på ingeniører og andre med realfagsbakgrunn Det vil være overproduksjon i mange universitets- og høyskoleutdanninger, spesielt for utdanninger innen økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap, jus og humanistiske fag Behovet for ufaglært arbeidskraft vil gå ned I Statistisk sentralbyrå er usikkerheten om framtidens kompetansebehov særlig knyttet til betydningen av framtidig innvandring til Norge. 70 prosent av innvandringen til Akershus kommer fra utlandet. I 2014 oppdaterte derfor Statistisk sentralbyrå tidligere framskrivinger av framtidens kompetansebehov med ny informasjon om den norske innvandrerbefolkningens utdanningsnivå. 2 Den oppdaterte framskrivingen av kompetansetilbudet viser at når man tar hensyn til innvandrerbefolkningens utdanningsnivå, så snur et forventet underskudd av arbeidstakere med utdanning på bachelornivå til et overskudd. Siden mange innvandrere har høyere utdanning innen realfag, vil det forventete underskuddet av høyere utdannede med realfag blir mindre. Overskuddet av arbeidstakere med høyere utdanning innen økonomi og administrasjon øker sterkere enn tidligere antatt. Innvandringen av fagutdannet arbeidskraft/håndverkere vil ikke fullt ut kompensere for frafallet fra yrkesfagene i videregående skole. Underskuddet av arbeidstakere med utdanning som sykepleier, helse- og omsorgsarbeider vil vedvare. Framtidens kompetansebehov versus fremtidens søkermønster Store deler av Oslo og Akershus har et felles integrert arbeidsmarked. Bedriftene i Akershus er mindre sårbare for (internasjonale) konjunkturendringer enn bedrifter i andre deler av landet. Konkurranseutsatt sektor står kun for 1 av 10 arbeidsplasser i Akershus. Likevel er det ulike utfordringer og bekymringer for fremtidig arbeidsmarked i regionene i Akershus. I vestregionen er det spesielt i Asker bekymring for nedgangstider i oljesektoren. I kommunen er det registrert 20 prosent mer ledighet blant de med høy utdanning høsten 2015 i forhold til året før. I deler av landet er arbeidsledighetene stigende, relativt sett langt høyere enn i Akershus. Flere søker seg til Oslo og Akershus som følge av dette. Deler av arbeidsledigheten på landsnivå kan slik situasjonen er nå, ifølge Telemarksforskning, absorberes av gjeldende arbeidsmarked i Akershus. På kort sikt er det små utfordringer når det gjelder det samlede kompetansebehovet i Akershus. På Romerike er det særlig Jessheim som vokser og blir et stadig viktigere regionsenter for omlandskommunene. De som tidligere pendlet inn til Oslo, pendler nå inn til Jessheim. Gardermoen blir også en stadig viktigere rekrutteringsarena for transport og logistikk og servicefag. Lørenskog og Skedsmo har kompetansebehov i hele kompetansespekteret. Det vil si at arbeidsmarkedet rekrutterer fra ufaglærte til de med doktorgrad. Nittedal er en kommune som i likhet med Asker og Bærum har mange innbyggere som pendler inn til Oslo. Det er et ønske om å heve utdanningsnivået i befolkningen på øvre Romerike. Samtidig har kommuner som Nes 2 H.M. Gjefsen m.fl. (2014), Framskrivinger av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning med alternative forutsetninger for innvandring. SSB-rapport nr. 31/

22 og Fet mest bruk for arbeidskraft med fullført videregående utdanning og de med kortere universitets- og høyskoleutdanninger. Kommunal sektor er her en viktig rekrutteringsarena. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har kommet med innspill til framtidens skolestruktur i Akershus. HiOA påpeker at elevtallsveksten kan gi nye muligheter for å samarbeide om utvikling av yrkesfaglige læringsarenaer både for elevene i Akershus og for deres studenter. HiOA ser for seg et samarbeid med AFK-skoler for å utvikle dem til yrkesfaglige «fyrtårn» og som «universitetsskoler» for yrkesfag. Høyskolen utvikler nye studietilbud blant annet på forespørsel av fylkeskommuner. NHO Oslo og Akershus har også gitt innspill til framtidens skolestruktur. I innspillet fremheves betydningen av en god balanse mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram, og at dimensjoneringen av skoleplasser sees i sammenheng med arbeidslivets behov og tilbudet om læreplasser. Hvordan kan man påvirke fremtidens søkermønster i retning fremtidens kompetansebehov? Det vil fortsatt være en økning i etterspørselen etter arbeidskraft med utdannelse fra universitet og høyskole. Dette behovet vil dekkes av den trenden som høyst sannsynlig vil fortsette i årene fremover med at flere søker seg til studieforberedende utdanningsprogram, med det formål å fortsette utdannelsen ved universiteter og høyskoler etter endt videregående opplæring. Prognosene fra Statistisk sentralbyrå viser at mens det innenfor noen utdanninger, som for eksempel sykepleie, vil være en økende mangel på arbeidskraft i årene framover, vil det bli en overproduksjon innenfor andre utdanninger, som innen økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap, jus og humanistiske fag. Når man i tillegg legger Samordna Opptaks tall 3 til grunn som viser at Akershusungdommen i stor grad velger å bli i Oslo og Akershus når de skal studere videre på universiteter og høyskoler, er det et viktig argument for et tettere samarbeid mellom lokal næringsliv/offentlig sektor og de videregående skolene. På denne måten kan elever i videregående opplæring få bedre oversikt over hvilke muligheter som finnes i virksomhetene i sitt nærmiljø, samtidig som lokale arbeidsgivere får informert om hvilken kompetanse det har bruk for. En stadig økende andel søker studieforberedende utdanningsløp, og mange tar deretter et år på folkehøgskole, er i militæret et år eller er i arbeid en periode før de søker videre utdanning. Dette medfører at yrkesvalg utsettes i tid. Elevene kan dermed i en lengre periode bli påvirket av trender og konjunkturer på arbeidsmarkedet. Samtidig er det viktig å løfte fram at behovet for arbeidskraft med videregående yrkesfaglig utdanning vil øke framover. Mens det har vært en økning i antall elever til de studieforberedende utdanningsprogrammene har flere av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene opplevd en betydelig nedgang i søkertallene. Akershus fylkeskommune er i gang med et yrkesfagløft som har som formål å øke antall fagarbeidere, dimensjonert etter arbeidslivets behov. Ett av delmålene er å øke antall søkere til yrkesfaglige utdanningsprogram. I strategiplanen for Yrkesfagløftet (FT-sak 103/15) pekes det på en statusutfordring for enkelte yrkesfag. De yrkesfagene med best tradisjon for å rekruttere arbeidskraft med fag-/svenneprøve er også de fagene med best søkertall. Innen helse- og oppvekstfag vil behovet øke for arbeidskraft med formell kompetanse (fagbrev) i årene fremover. Her er det en utfordring at det ikke har vært samme tradisjon for å ta fagbrev som for eksempel innen elektrofagene. Fagbrev og hele stillinger gir bedre lønn og kan bidra til å heve statusen til fagene. 3 Ved samordna opptak 2014 var det 61, 9 % av søkerne til høyere utdanning fra Akershus som hadde et lærested i Oslo eller Akershus som sitt førstevalg. I lys av at samordna opptak også omfatter personer i som er etablerte og yrkesaktive, så er det ikke overraskende at en stor del av søkerne er lokalorienterte (søker studiested nær hjemstedet). Akershusstatistikk nr s

23 Den største utfordringen består allikevel i at for få gjennomfører videregående fagutdanning. Noen elever velger bevisst å ta påbygning til generell studiekompetanse fremfor læretid mot fagbrev etter to år på et yrkesfaglig studieprogram. Likevel er andelen som fullfører yrkesfaglig videregående opplæring lavere enn andelen på de studieforberedende utdanningsprogrammene. For skoleåret var andelen fullført og bestått 85,2 % på studieforberedende løp og 82,6 % på yrkesfag. Dette er en særlig utfordring med tanke på at behovet for ufaglært arbeidskraft vil bli mindre i fremtiden. Det er derfor viktig at Akershus fylkeskommune fortsetter arbeidet mot sitt ambisiøse mål om å bli Nordens beste skole og mot en andel fullført og bestått på 87 % innen I tillegg til Yrkesfagløftet har AVO som en prosjektordning ansatt lærlingekoordinatorer ved skolene. Lærlingekoordinatorene skal blant annet bistå elever i overgangen mellom skole og bedrift. Et mål med å gi ekstra oppfølging i overgangen mellom skole og bedrift er at flere skal fullføre læretiden og oppnå fag-/svennebrev. Rammebetingelser Søkermønster, struktur og kompetansebehov vil være i konstant bevegelse og endring. Yrker vil endre seg, forsvinne og nye vil komme. Selv om det er utfordrende å si noe om hvordan søkermønsteret vil bli i årene framover er det mulig å peke på noen forhold i tillegg til framtidig kompetansebehov, som legger føringer for søking, og inntak av elever til videregående opplæring. Mens forhold som elevenes rettigheter ligger fast, vil også andre forhold som nye og endrede utdanningsprogram kunne påvirke søkermønsteret framover. Lover og regler Elevenes rettigheter vil være styrende for tilbudsstrukturen på skolene også framover. Søkernes rettigheter til inntak til videregående opplæring er regulert i Opplæringslova med forskrifter i forskrift til opplæringslova slår fast at: «Søkjarar med rett til vidaregående opplæring etter opplæringslova 3-1 har rett til inntak til eit av tre valde utdanningsprogram på Vg1». Søkere til Vg2 og Vg3 har rett til inntak på et programområde som bygger videre på det utdanningsprogrammet/programområdet søkeren har gjennomgått jf i forskrift til opplæringslova. Fylkespolitikerne har til nå gitt klare føringer på at så mange som mulig av søkerne skal få et tilbud på sitt første søkte utdanningsprogram. Ved inntak til videregående opplæring i Akershus for skoleåret ble 94 % av søkerne tatt inn til sitt første søkte utdanningsprogram/programområde. For at alle søkerne skal få et tilbud i tråd med sine rettigheter må opplæringstilbudet justeres i henhold til søkernes ønsker hvert år. En ikke ubetydelig andel søkere setter opp de tre studiespesialiserende utdanningsprogrammene (studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama og MK fra 2016) i søknaden sin og kan dermed ikke bli tilbudt plass på et yrkesfaglig utdanningsprogram. I tillegg til Opplæringslova med forskrifter har Akershus fylkeskommune et lokalt inntaksreglement (lokal forskrift fra 2016) som blant annet gir elevene rett til fritt skolevalg i den regionen hvor de er bosatt. Skyssreglementet til Akershus fylkeskommune sier at elever i videregående skole skal ha en maksimal reisetid på 15 timer i uken (inkludert venting). Endringer i utdanningsprogram Utdanningsdirektoratet er i ferd med å gjøre en gjennomgang dagens struktur innenfor yrkesfagene. De faglige rådene som arbeider med dette vil komme med sine forslag til endringer våren Målsettingen er at yrkesfagene skal bli mer relevante i forhold til virksomhetens 4 Plan for videregående opplæring

24 behov for kvalifiserte fagarbeider. Nye studieforberedende løp har oppstart allerede høsten Et av de nye utdanningsprogrammene er kunst, design og arkitektur. En innføring av kunst, design og arkitektur betyr at utdanningsprogrammet, studiespesialisering med formgivning gradvis fases ut. Kunnskapsdepartementet har i tillegg besluttet at utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon skal omgjøres fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Dette skal også innføres fra skoleåret Den yrkesfaglige delen av medier og kommunikasjon er som en midlertidig løsning lagt under utdanningsprogrammet design og håndverk og har endret navn til medieproduksjon. Oppsummert I Akershus i årene framover vil behovet for arbeidskraft både med universitet- og høyskoleutdanning og med fullført fagutdanning fra videregående opplæring øke. Behovet for ufaglærte vil bli mindre. Samtidig som elevene responderer på trender og konjunkturer er det viktig å få opp interessen for yrkesfagene med det formål å utdanne flere fagarbeidere. Sterke fagmiljøer, robuste strukturer på skolene som er mottakelige for endringer i rammebetingelse og søkermønster vil være avgjørende for å møte fremtidens kompetansebehov. Fylkesrådmannen ønsker et tettere samarbeid mellom de videregående skolene og kunnskapsmiljøene i fylket. Dette omfatter Ahus, Kjeller, NMBU og SIMULA. Dette er store miljøer som representerer forskning, universitets- og høgskolemiljøer og kunnskapsbedrifter innenfor fagområder som blant annet helse, fornybar energi, petroleumsteknologi, geologi, IKT, sikkerhetsfag mm. Blant annet har Ahus over 9000 ansatte og er preget av vekst. Fylkesrådmannen har tatt kontakt med flere av kunnskapsmiljøene for å inngå et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Dette gjelder foreløpig NMBU, Simula, Ahus næringsrådet i Bærum og Askershus i Asker. Arbeidet vil bli fulgt opp i Neste steg vil nå være å ta kontakt med miljøet på Kjeller for å drøfte mulige samarbeidsmuligheter på bred basis. Et tettere miljø med kunnskapsmiljøene vil gi elevene kunnskap om arbeidslivet i vårt fylke, og hovedformålet er å gi merverdi for elevene. Prinsipper for framtidig skolestruktur Historikk Organiseringen av videregående opplæring har gjennomgått store endringer bygd på opplæringsbehov, samfunnsstruktur, sosiale strukturer m.m. Før 1970-taller var opplæringen stort sett inndelt i skoler med adskilte, faglige begrunnelser; gymnas, yrkesskoler, landbruksskoler, husmorskoler osv. Midt på 1970-tallet kom det en endring hvor det ble satt fokus på at ungdom i større grad skulle gå sammen i videregående opplæring. Resultatet ble vedtak om kombinerte videregående skoler. Med relativt små skoler, resulterte dette i skoler med flere utdanningsprogrammer og dermed få paralleller innen hvert utdanningsprogram og ofte lite robuste fagmiljøer. For å komme denne situasjonen i møte, ble det etter hvert tatt til orde for færre utdanningsprogrammer ved de enkelte skolene, spesielt ved sentrale skoler, og det ble også åpnet for skoler med flere elever. Dette medførte mer solide fagmiljøer, samtidig som tenkningen om kombinerte videregående skoler kunne opprettholdes. I praksis tar det imidlertid tid å endre strukturen i fylkets 34 videregående skoler. Fylket har i dag mange videregående skoler med relativt få elever med hensyn på å få til solide fagmiljøer og kombinerte videregående skoler. Det er derfor fortsatt skoler som, enten har få (ett) utdanningsprogram, eller har flere (for mange) utdanningsprogram med ikke fullt så robuste fagmiljøer

25 Nåsituasjonen Asker og Bærum I Asker og Bærum har 7 av 12 skoler en størrelse på elever, og ingen skole over 900 elever. I denne regionen søker 80 % et studieforberedende løp (studiespesialiserende, musikk, dans og drama, idrettsfag, medier- og kommunikasjon). Det er i denne regionen stor andel mindre skoler med studieforberedende utdanningsprogram. Romerike Romerike har 15 skoler. På Romerike er det større variasjon i skolestørrelsen, fra 160 (Kjelle) og 440 (Hvam). 4 skoler har over 800 elevplasser, og 2 skoler (Skedsmo og Jessheim) har over 1100 elevplasser. Jessheim utvides til 1500 elevplasser På Romerike søker 60% et studieforberedende løp (studiespesialiserende, musikk, dans og drama, idrettsfag, medier- og kommunikasjon). Follo Follo har 7 videregående skoler. I Follo har mange av skolene omlag 650 elevplasser, kun Ås er større med 1100 elevplasser. I Follo er søkemønsteret mer jevnt fordelt mellom yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram. Av hensyn til faglig bredde/dybde og ønsket om kombinerte videregående skoler bør skoler ha en viss størrelse, men det er vanskelig å definere hva som er en optimal skolestørrelse. Tilbudsstrukturen på skolene har betydning, og rene studiespesialiserende skoler med mange paralleller kan være mindre enn kombinerte skoler, da førstnevnte kan tilby både bredde og fordypning innenfor sitt utdanningsprogram. Slike skoler mister imidlertid effekten av kombinerte skoler som et samfunn i miniatyr for trening i sosiale ferdigheter. Større og effektive enheter gir stort handlingsrom, god sosial trening og sterke fagmiljøer. Den sterke endringen de senere år i elevenes søkermønster har fått konsekvenser for skolenes tilbudsstruktur. Enkelte utdanningsprogram er lagt ned ved skoler, og nye er opprettet. I tillegg er fagmiljøene små og sårbare for enkelte utdanningsprogram. En framtidig skolestruktur bør basere seg på prinsipper som gir bredde/fordypning og en sosial trening for elever og ansatte, og en fleksibilitet og robusthet som håndterer fremtidige endringer. Fylkesrådmannen vil i foreliggende sak fremme forslag til ny, framtidig struktur, ved de videregående skolene. I denne sammenheng er det utarbeidet noen prinsipper som legger grunnlag for strukturen. Kombinerte skoler: Skolen har en stor rolle utover å være en faglig læringsarena. I det daglige skal elevene møte et samfunn som reflekterer storsamfunnet. Kombinerte skoler er i større grad heterogene enn skoler som er rent studieforberedende eller rent yrkesfaglige. Elevene møter i større grad en bredde også i det sosiale miljø, og får bli kjent med og lære seg respekt for andres verdivalg, faglige og sosiale styrker og svakheter. Mange ansatte i fellesfag som underviser elever i yrkesfaglige utdanningsprogram, vil ofte ha et ønske om å undervise i faget sitt også for elever som tar studieforberedende. Det er derfor en fordel at skolene er kombinerte, slik at man får utnyttet lærernes fag/spisskompetanse fullt ut. En stor andel av elever som går yrkesfaglige utdanningsløp, velger å ta 3. påbygg (3 PB) fremfor å søke lærlingeplass. Skoler som har yrkesfag bør kunne tilby 3 PB, slik at elever kan fullføre utdanning på samme skole. Nye funn tyder på at det er noe større sannsynlighet for å bestå 3 PB hvis eleven har gått på samme skole på Vg2 og Vg3. For at ansatte skal ha 16 25

26 tilfredsstillende vurderingspraksis bør det være stort nok volum til å ha flere 3 PB-klasser eller helst også tilby studieforberedende løp ved samme skole. Som utgangspunkt for fremtidig struktur bør det tilstrebes at de fleste skolene er kombinerte skoler, der hvor det fysisk er lagt til rette for dette. Det vil fremgå av saken hvilke skoler dette er. Faglig bredde og fordypning for elever: Erfaringer viser at større fagmiljøer gir muligheter for langsiktig planlegging, høy kompetanse og et sterkt faglig innhold rettet mot elevene. Et sterkt og robust fagmiljø er også mindre sårbart ved endringer. Solid størrelse og bredde innenfor de ulike utdanningsprogram gir elevene mulighet til å søke fordypning ut fra interesse og kompetanse. Skolene kan også lettere legge til rette for at elever kan søke fag på tvers av utdanningsprogram. Store fagmiljøer innenfor yrkesfagene med et langsiktig og robust lærerteam styrker muligheten for den yrkesrettingen av fellesfagene som kreves. Skifte av skole kan gi økt risiko for at elever faller fra. Bredde innenfor yrkesfag legger til rette for at elevene i større grad kan fullføre løp på samme skole. Faglig bredde og fordypning for ansatte: Skoler med både faglig bredde og fordypning er også mer attraktive som arbeidsplass, og gjør det lettere å rekruttere ansatte. Flere ansatte innfor fagområdene legger til rette for en større bredde i faglige diskusjoner, og ansatte kan samarbeide om faglige utfordringer. Det skaper også en fleksibilitet med hensyn til hvordan man kan disponere ansatte ved endringer i struktur/søkermønster. Fellesfaglærere får mulighet til å undervise elever i flere yrkesfag. Det er lettere å sikre struktur over tid, og dette skaper forutsigbarhet. Skolene blir mindre sårbare ved endringer og er tilpasningsdyktige. Stordriftsfordeler og mulighet for fleksibilitet: Store skoler har økonomiske stordriftsfordeler. Det er flere å fordele faste kostnader på. I Akershus er kriteriemodellen basert på et rammebudsjett. Et større budsjett gir virksomhetsleder større handlingsrom til å disponere midler der det trengs mest. (Spesialundervisning, se senere omtale). Solid størrelse og bredde i tilbud gir gode muligheter til å planlegge undervisningsplaner/timer fleksibelt. Det legger til rette for opplæring i ulike gruppestørrelser, muligheter for sammenslåing av grupper, og økt mulighet for pedagogisk differensiering. Sterke fagmiljøer gir muligheter for konsentrasjon og rasjonell bruk av ressurser. Skoleeier er gitt myndighet til økt fleksibilitet innenfor tilbudsstrukturen, og kan utarbeide lokal forskrift hvor det gis mulighet for økt fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Skoleeier kan derfor tillate skoler å avvike fra den nasjonale fag- og timefordelingen i Kunnskapsløftet, uten at dette krever godkjenning fra utdanningsdirektoratet. Større skoleenheter gir større tilsig av elever og flere ansatte, og dette gir større fleksibilitet. Elever velger også i større grad (enn tidligere) på tvers av utdanningsprogram, f.eks. at elever på ST velger femtimers programfag fra idrett, eller idrettsfagseleven ønsker seg realfag. Elevtjenester og sosialpedagogiske støttetjenester har fått en stadig viktigere funksjon på skolene. Disse består av blant annet helsesøster, miljøarbeider og rådgivere. Enkelte ressurser er elevtallsstyrt. Også her vil et større team kunne gi et større handlingsrom og legge til rette for et godt samarbeid. Prinsipper for struktur og lokalisering av utdanningsprogram En framtidig skolestruktur må være langsiktig og solid. Strukturen ved den enkelte skole må både gi faglig bredde og dybde, og samtidig være fleksible med hensyn til fremtidige endringer i 17 26

27 læreplanverk, søkermønster og konjunkturer. For å oppnå dette bør enkelte utdanningsprogrammer legges til færre skoler enn i dag. Forslag til framtidig skolestruktur ble sendt på høring til virksomhetene 21.8, med frist til innspill Forslag er også drøftet i møte med tillitsvalgte Innspill fra virksomhetene og tillitsvalgte, samt referat fra drøftingsmøte følger saken som utrykt vedlegg. I tillegg til føringer for skolestørrelse, kombinerte skoler, faglig bredde og fordypning ble følgende prinsipper lagt til grunn ved forslag til ny struktur: Skolene skal i størst mulig grad være kombinerte skoler under gitte betingelser (bygningsmessige forhold må være tilrettelagt) Med unntak av Studiespesialiserende utdanningsprogram (ST) skal naboskoler ikke konkurrere om/ha samme tilbud. I Follo, Asker og Bærum skal to skoler ha sterk profil innenfor yrkesfag, henholdsvis Ås og Vestby (Follo), og Bleiker og Rud i Asker og Bærum. Studieforberedende løp utenom ST skal ikke tilbys uten at det er minst 2 studieforberedende løp, eks Medier og kommunikasjon/idrettsfag, ID/ST. Det er viktig å sikre robust og tilstrekkelig bredde i tilbudet av valgfrie programfag og fordypningsfag innen tilbud i vifte innen eks realfag, språk mv. Tilbud/utdanningsprogram skal som utgangspunkt ha minst to paralleller pr. trinn, på ST minimum 3 på skoler som ikke tilbyr andre studieforberedende løp Skolene skal ha brede robuste fagmiljøer Utdanningsprogram som er konjunkturutsatt samles på få skoler, eks Teknologi og produksjon og byggfag. Dette bør også gjelde små fag som service og samferdsel og design og håndverk Helse og oppvekst tilbys bredt med bakgrunn i stort behov for rekruttering, og nærhet til lærlingeplasser i offentlige institusjoner/kommuner. Følgende skoler regnes som distriktsskoler, med stor grad av søkere fra nærmiljø: Nesodden, Bjørkelangen og Kjelle, Nes, Bjertnes I forslag som ble sendt til høring og som også er drøftet med tillitsvalgte, ble det også anbefalt utredning av mulig administrativ sammenslåing av skoler, integrering av noen skoler i nye, og forslag til lokalisering av utdanningsprogram ved hver enkelt skole. Struktur for tilrettelagt opplæring, større grupper, ble ikke foreslått endret i denne omgang, men det ble anbefalt at dette utredes i Tilrettelagt opplæring i større grupper nåværende organisering og vurdering av struktur og innhold i 2016 For å sikre at alle elever får muligheten til å ta ut sitt fulle læringspotensial, er et viktig virkemiddel å tilby ulike typer opplæringsløp. For en del av elevene våre er det å fullføre og bestå et ordinært løp ikke et realistisk mål, og gode tilrettelagte løp (TO) vil derfor være den beste arenaen for å lære mest mulig

28 Akershusskolen har elever med ulike behov som gjennom tilbudsstrukturen kan få tilrettelagt opplæring (TO) både i skole og bedrift. Tilbudsstrukturen i skole åpner for søking til mindre og større grupper, mens lærekandidatordningen er tilrettelagt opplæring i bedrift, der to år i skole og to år i bedrift er hovedmodellen. Forskning viser at elever som går mot et grunnkompetanseløp (lærekandidater), har større sannsynlighet for å komme ut i varig arbeid enn andre sammenlignbare elever. Derfor skal denne ordningen videreutvikles i Elever i mindre grupper er de elevene som har størst behov for oppfølging, trenger størst plass fysisk og generelt har mye tilrettelegging i hverdagen. I de større gruppene er elevene mer funksjonsfriske og har høyere faglig måloppnåelse. Tilbudet om tilrettelagt opplæring i større grupper finnes ved 19 av fylkeskommunens 34 videregående skoler, mens opplæring i mindre grupper tilbys ved 16 skoler. Antallet elever som får opplæring innen tilrettelagt opplæring er stabilt, som tabellen nedenfor viser: Elever tatt inn til tilrettelagt opplæring Mindre grupper Større grupper Annen undervisning* Sum tilrettelagt oppl Totalt antall elever Prosent av hele elevgruppen Mindre grupper 1,2 1,1 1,2 1,4 1,4 1,4 Større grupper 2,6 2,6 2,8 2,6 2,3 2,1 Annen undervisning* 0,4 0,6 0,8 0,8 0,9 0,9 Sum tilrettelagt oppl. 4,2 4,3 4,7 4,8 4,6 4,4 *Annen undervisning kan være elever som er tatt inn på særskilt grunnlag, men følger ordinære opplæringsløp. Opplæring i mindre grupper Elever som søker opplæring i mindre grupper, har et omfattende behov for spesialundervisning og går for en grunnkompetanse. Ut over dette er det en sammensatt elevgruppe med bredt samlet tilpasningsbehov. For denne gruppen er det derfor viktig med et robust fagmiljø som kan ivareta deres pedagogiske og praktiske behov, i tillegg til at areal er en sentral faktor. Opplæringen som gis, vil være spesialundervisning. Målene for den enkelte vil ofte være individuelle. Mange av elevene i mindre grupper har også behov utenom opplæring i løpet av dagen og samarbeid med kommune og nærmiljø blir derfor viktig. Fylkesrådmannen foreslår at tilbudet for elever i mindre grupper i stor grad videreføres som i dag, og at kapasiteten utvides ved behov. Opplæring i større grupper Opplæringen i større grupper er knyttet opp mot de utdanningsprogrammene som tilbys ved den enkelte skole, slik at man sikrer at skolen har den nødvendige fagkompetansen. Elevene søker 19 28

29 og blir tatt inn til et definert utdanningsprogram, og opplæringen de får skal derfor være knyttet til dette. Elever som går i større grupper, får tettere oppfølging og hjelp til å mestre læring ut fra sine ulike utfordringer. Noen elever avslutter sin videregående opplæring med grunnkompetanse fra skole, noen som lærekandidat og andre oppnår full kompetanse. Elevene i større grupper har behov for spesialundervisning og mottar opplæring som er tilpasset deres behov, i innhold, omfang og organisering. Noen elever går mot full kompetanse i noen av fagene, mens andre elever går helt tilpassede opplæringsløp. Opplæring i større grupper er per i dag ofte lokalisert i egne avdelinger, noe som gir utfordringer når det gjelder integreringen av denne elevgruppen med elever i de ordinære klassene. Elevgruppen er sammensatt og har ulike funksjonsbehov, noe som gir mange pedagogiske utfordringer. Utredning av organisering og innhold av opplæringen i større grupper i 2016 Fylkesrådmannen vil i løpet av 2016 nedsette en arbeidsgruppe som skal se på om dagens struktur på dette feltet er hensiktsmessig og optimal. Målsettingen er at alle skal få utnyttet sitt fulle potensial gjennom å tilbys et opplæringstilbud som er tilpasset den enkeltes behov og læreforutsetninger. I denne gjennomgangen vil arbeidsgruppen vurdere alle sider ved opplæringstilbudet for denne gruppen, både de fysiske rammene, organiseringen, økonomien og viktigst: Det pedagogiske innholdet i opplæringen. Voksenopplæring En voksen som er 25 år eller eldre, som ikke har fullført videregående opplæring, men har fullført grunnskole eller tilsvarende, har rett til gratis realkompetansevurdering og videregående opplæring. Rett til videregående opplæring for voksne innebærer en rett til opplæring som fører fram mot ønsket sluttkompetanse, tilpasset behovet til den enkelte. I Akershus er det i dag 8 skoler som er ansvarlig for å tilby videregående opplæring for voksne. Disse er Rud vgs., Stabekk vgs., Ski vgs., Ås vgs., Jessheim vgs., Strømmen vgs., Nannestad vgs. og Lørenskog vgs. Skoleåret var det 751 voksne elever i videregående opplæring for voksne i Akershus. Framtidig organisering Med tanke på mulig framtidig organisering av voksenopplæringen er det en del utfordringer. For det første er det, blant mange av søkerne til videregående opplæring for voksne, mangelfulle kunnskaper i norsk og engelsk. Det stilles ingen språkkrav ved inntak til videregående opplæring for voksne, og så lenge søkerne har fullført 9-årig grunnskoleopplæring fra hjemlandet vil de være kvalifisert for inntak til videregående opplæring for voksne. Dette innebærer at mange minoritetsspråklige søkere, som har fullført 9-årig grunnskoleopplæring i sitt hjemland, har mangelfulle språkkunnskaper når de starter i videregående opplæring for voksne. Da det ikke finnes lovverk som sikrer disse elevene særskilt språkopplæring medfører dette store utfordringer for skolene. Dimensjoneringen av tilbudet om videregående opplæring styres av antall søkere med voksenrett pr. utdanningsprogram, og dette medfører at det for enkelte utdanningsprogram kun vil være 1 tilbud i fylket. Voksne elever har mange arenaer å forholde seg til samtidig som de skal på skole, som for eksempel arbeid og familie. Pga. lang reisevei og knapp tid vil mange voksne styres av hvilken skole som ligger nærmest der de bor i valget av utdanningsprogram. Etter opplæringsloven 4A-3 har voksne søkere med rett til videregående opplæring rett til å få den utdanningen som gir dem kvalifikasjoner i forhold til ønsket mål for opplæringen. De kan således ikke tas inn på løp de selv ikke ønsker. Dette medfører utfordringer for dimensjoneringen av opplæringstilbudet innen videregående opplæring for voksne. Videre 20 29

30 medfører dette også store utfordringer i veiledningen av de voksne. Voksne søkere vil i mange tilfeller ha opparbeidet seg mye kompetanse gjennom arbeidslivet, og på bakgrunn av en realkompetansevurdering vil mange ha en kort vei til yrkeskompetanse. Til tross for dette ser vi at mange voksne velger andre utdanningsprogram som gjør at de må starte på Vg1 for å oppnå ønsket sluttkompetanse. For å møte noen av utfordringene knyttet til fremtidig organisering av voksenopplæring i Akershus er det foreslått å samle opplæringstilbudet på færre arenaer. Større fagmiljøer gir muligheter for fleksibilitet som vil gjøre det lettere å tilpasse opplæringen til den enkelte søker. Utfordringen vil da være plassering av tilbudet slik at dette er lett tilgjengelig for alle voksne søkere i fylket. Tilbudet bør derfor lokaliseres på sentrale skoler, nær trafikale knutepunkt. I fremtidig skolestruktur foreslås det å lokalisere administreringen av voksenopplæringen til Rud vgs., Nye Ski vgs., Lørenskog og Jessheim vgs. Gjennomføringen av voksenopplæringen tilpasset søkerens behov, og skoler som har ansvar for administreringen kan samarbeide med andre skoler om gjennomføringen. Det vil også være hensiktsmessig med et tettere samarbeid med kommunene. Kommunene er ansvarlige for grunnskoleopplæringen for voksne. Et tettere samarbeid med kommunene vil da kunne bidra til å møte utfordringene med språkmangler og mangel på grunnleggende ferdigheter blant søkerne til videregående opplæring for voksne. Samarbeid med kommunene vil også kunne legge til rette for praksisnær opplæring innen yrkesfaglige utdanningsprogram. Det kan også være behov for å se på mulighetene for alternative opplæringsarenaer. Flere fylker tilbyr i dag nettundervisning innen videregående opplæring for voksne, og dette vil blant annet lette utfordringene knyttet til dimensjoneringen av opplæringstilbudet. Dette har vært forsøkt tidligere i Akershus, men man så da at resultatene av opplæringen var mangelfulle. Et alternativ til dette er å se på mulighetene for studieverkstedløsninger. Dette vil være et tilbud hvor man kombinerer nettbasert opplæring med samlinger. Tilbudet for minoritetsspråklige elever Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. I Akershus fylkeskommune er de største morsmålsgruppene blant søkerne urdu, polsk, kurdisk og dari (Skoleåret ). Hvem som har rett til videregående opplæring, reguleres av opplæringsloven 3-1 og forskrift til opplæringsloven Her slås det fast at søker må kunne dokumentere lovlig opphold, og oppfylle en av følgende kriterier: Må være skrevet ut av norsk grunnskole, regulert gjennom forskrift til opplæringsloven Det er her fastsatt at alle som fullfører grunnskoleopplæringen har rett til vitnemål. Det er ikke noe krav om bestått i alle fag. Alle som er skrevet inn i grunnskolen vil det året de fullfører det 10. klasse, bli skrevet ut av grunnskolen og få utstedt et vitnemål. Dette gjelder uavhengig av antall år eleven har vært elev i norsk skole Eller ha gjennomført minst 9 års allmenn grunnopplæring i utlandet. Det stilles her ingen krav til fagkombinasjon Eller er realkompetansevurdert av kommunen til å være på nivå med norsk grunnskole. I norsk videregående opplæring er det ikke anledning til å stille krav til norskferdigheter. Søkere som oppfyller kriteriene ovenfor, vil ha rett til ett av tre søkte ordinære utdanningsprogram uavhengig av ferdigheter i norsk språk. Akershus fylkeskommune har imidlertid også egne tilbud, spesielt tilrettelagt for minoritetsspråklige: Innføringsklasser for minoritetsspråklige 21 30

31 Tilbud er for søkere som har vært få år i Norge og derfor trenger et år ekstra med styrkingstiltak for å fullføre videregående opplæring. Tilbudet er ikke tilknyttet et spesielt utdanningsprogram, men er et direkte søkbart opplæringstilbud som ligger utenfor den ordinære tilbudsstrukturen, et såkalt år 0, som tar sikte på å forberede elevene til ordinære Vg1. Eleven bruker da ikke av sin rett til videregående opplæring, men har heller ingen rettigheter etter opplæringsloven. Opplæringen er tilpasset innenfor rammen av egen læreplanen i fellesfagene norsk, samfunnsfag, matematikk, engelsk, naturfag og kroppsøving. Tilbudet finnes ved: Bleiker, Nadderud, Rud, Ski, Ås, Lillestrøm, Strømmen og Jessheim videregående skoler. Fylkesrådmannen foreslår å videreføre tilbudet ved disse skolene. Eget 3-årig løp innen studiespesialisering Dette er et tilbud for søkere med god faglig bakgrunn og gode norsk-kunnskaper. Elever følger ordinære læreplaner i fellesfagene, men timetallet i norsk og engelsk kan styrkes. I programfagene går de minoritetsspråklige elevene sammen med de andre elevene ved skolen. De kan lese sitt morsmål som 2. fremmedspråk som selvstudium og må gå opp til eksamen Finnes ved: Nadderud, Ski, Jessheim og Lillestrøm videregående skoler. Det foreslås å videreføre tilbudet. Med en sterk økning i antall asylsøkere til landet, er det god grunn til å anta at det vil bli behov for flere opplæringsplasser for minoritetsspråklige. Funksjonskrav og prinsipper for utforming av skolebygg Akershus fylkeskommune står overfor store utfordringer når det gjelder å skaffe tilstrekkelig antall elevplasser til videregående opplæring i årene som kommer. Dette vil medføre en omfattende ombygging, utbygging og nybygging av videregående skoler i årene fremover. I 2000 ble det utarbeidet et styringsdokument; «Nye skolebygg funksjonskrav og prinsipper». Dokumentet ble behandlet og godkjent i fylkeskommunens AMU-utvalg i møte (Sak 02/00). Styringsdokumentet for utforming av skoleanlegg tar utgangspunkt i gjeldende mål- og styringsdokumenter, lover og forskrifter, organisering av opplæringen, teknologi, miljøaspekt, kostnadseffektiv drift av anlegget med mer. I tillegg stiller styringsdokumentet generelle krav om livsløpsverdier og skoleanleggets tilpasningsdyktighet. Skoleanleggets livsløpverdier og tilpasningsdyktighet innebærer krav om: Generalitet Bygningsform og innvendig seksjonering (dybde og bredde på rom, krav til dagslys med mer) kan ivareta ulike funksjoner og aktiviteter. Fleksibilitet Bygningsmessige endringer kan gjennomføres uten vesentlige endringer av hovedform og konstruksjon. Elastisitet Utvidelse som lett kan tilpasses eksisterende skoleanlegg og tekniske anlegg. I skoleanleggets livsløp (ca. 50 år) vil en rekke av de forutsetninger som legges til grunn ved planleggingen endres. Eksempler på dette kan være endringer i opplæringsstruktur (utdanningsprogram), arbeidsformer, elevtall i klasser og grupper, arbeidstid for personalet, endrede krav i plan- og bygningsloven, krav til teknologiske løsninger med mer er forhold som en med sikkerhet kan si vil bli endret. Det er derfor viktig at det stilles krav om generalitet, fleksibilitet og elastisitet i kommende byggeprogrammer. Styringsdokumentet som ble utarbeidet i 2000 har fortsatt stor relevans for programmering og prosjektering av skolebygg, men fylkesrådmannen har funnet det nødvendig å foreta noen 22 31

32 justeringer i tråd med utviklingen av utdanningspolitiske- og byggetekniske forhold. Det er utarbeidet er et revidert styringsdokument for planlegging av skolebygg, vedlegg 4 til saken. Fylkesrådmannen anbefaler at revidert styringsdokument for utforming av skoleanlegg godkjennes og legges til grunn for utarbeidelse av nye byggeprogram. Nedenfor vil fylkesrådmannen redegjøre for forslag til ny skolestruktur i hver region. Det vil også bli fremmet forslag om skolestørrelse, vurderinger av sammenslåinger av og/eller integrering av eksisterende skoler i nye skoler, samt forslag til fremtidig struktur for hver enkelt skole. Framtidig struktur i Asker og Bærum Det er forventet en sterk vekst i elevtallsbehovet i Asker og Bærum. Det er i perioden frem mot 2027 anslått et behov for ca 1400 nye elevplasser i regionen. Allerede fra høsten 2016 er det behov for ytterligere 200 flere elevplasser på vg1-nivå, basert på 10-klassinger, omvalg og noe tilflytning. Skolekapasiteten er sprengt. Prognoser og forslag til hvordan elevplassbehovet skal dekkes ble behandlet i fylkestingssak 113/14 «Skolestruktur mot 2030 fase 1». Det ble vedtatt å legge følgende til grunn for den videre behandling: 1. Ny skole på Fornebu etableres med ferdigstillelse til 2021/2022. Ulike lokaliseringer og modeller for utbygging utredes. Skolens størrelse og innhold avklares i løpet av Yrkesarena på Rud utvikles med ferdigstillelse til skolestart i Skolens størrelse og innhold utredes i løpet av Eikeli videregående skole bygges ut med 100 nye elevplasser til skolestart i Det gjennomføres samtidig tiltak for universell utforming. 4. Muligheter for etablering av permanent idrettshall i Asker for utdanningsprogrammet idrettsfag utredes i Sak om utvidelser av elevplasser og lokalisering av idrettsfag fremmes deretter. Nødvendig planlegging og avklaring av rammebetingelser for utbyggingene er igangsatt, og fylkesrådmannen vil redegjøre nærmere for dette senere i saken. Det er tidskrevende å planlegge og gjennomføre skoleutbygginger. Ved utbygging av eksisterende skoler hvor alle rammebetingelser er kjent, tar det minst fire år før nybygg er realisert. Nye skoler tar 6 år å planlegge. Byggeprogram er første fase i en utbygging. Et viktig grunnlag for dette er vedtak om skolens størrelse og innhold, inklusive opplæringstilbud/utdanningsprogram. Det viktigste formålet med sak om fremtidens skolestruktur er å dekke behov for nye elevplasser med ferdigstillelse av skolebygg på rett tid og med riktig lokalisering. Samtidig er det viktig å bygge en struktur som er solid og fremtidsrettet i tråd med prinsipper omtalt i saken. Lov og forskrift og elevenes preferanser må ivaretas. Videre må utdanningen imøtekomme framtidens kompetansebehov, og bidra til å fremme et internasjonalt og konkurransedyktig næringsliv. Søkermønster i Asker og Bærum: Det er i dag 12 videregående skoler i Asker og Bærum, med relativt mange små skoler i regionen med ca 500 elevplasser. Søkermønsteret i regionen har, som i de øvrige regionene, vært i sterk endring. Snaut 80 % søker et studieforberedende utdanningsprogram. Stadig færre søker et yrkesfaglig utdanningsprogram, og strukturen ved de videregående skolene i regionen har endret seg i tråd med dette. Asker, Valler, Nadderud, og Dønski har utelukkende studieforberedende utdanningsprogram. Eikeli og Stabekk har hovedsakelig studieforberedende utdanningsprogram og i tillegg smale løp innen service og samferdsel eller naturbruk. Enkelte utdanningsprogram er lokalisert på for mange skoler, med små og sårbare fagmiljø. Holmen grunn- og videregående skole er ikke omtalt i saken. Skolen har utelukkende tilrettelagt 23 32

33 opplæring, og omfattes derfor ikke av strukturendring. Ved behandling av FT-sak 113/14 vedtok fylkestinget at Holmen skole fortsatt skal organiseres som i dag. Fylkesrådmannen anbefaler at tilrettelagt opplæring i større grupper blir utredet i sin helhet våren 2016, jfr tidligere omtale i saken. I tråd med prinsipper for skolestørrelse og sterke fagmiljøer foreslår fylkesrådmannen noen vesentlige endringer. Dette inkluderer å utrede administrativ sammenslåing av skoler, avhending av skolebygg og integrere skoler i nye skoler, samt å samle utdanningsprogram ved færre skoler. I forslag til struktur er det tatt hensyn til behov for nye elevplasser, og en struktur som ivaretar fordeling mellom yrkesfag og studieforberedende. Rud-Dønski: I en avstand på 1,8 km i luftlinje er det i området fra Sandvika til Rud 5 videregående skoler (skolestørrelse): Sandvika (880), Valler (515-under økning etter ombygging), Dønski (500), Rosenvilde (825) og Rud (750). Det er 1,5 km kjørevei fra Sandvika til Valler og 2 km fra Valler til Dønski. Avstanden i luftlinje mellom Dønski og Rud er 300 m. Det er god kommunikasjon mellom skolene, og gode buss- og baneforbindelser i området, med tette avgangstider. Deler av Rud videregående skole er nedslitt, enkelte bygg bør rives og det kreves for øvrig vesentlig oppgradering av bygningsmassen. Dette er omtalt i saker om investerings- og rehabiliteringsbehov (IR). Det ble i sak 113/14 besluttet å utrede utbygging av skolen, dette omtales grundig senere i saksforlegget. I tråd med fylkesrådmannens vurderinger, er det naturlig å se på skolestørrelsene i dette området. Sandvika og Rosenvilde er blant de største i regionen. Valler er en ren ST-skole som i løpet av et par år, etter mindre ombygging, har 7 paralleller. Fagmiljøet ved skolen er solid. Dønski er en relativt liten skole, med utdanningsprogrammene studiespesialiserende (ST 4 paralleller) og idrettsfag (ID 3 paralleller). Søkningen til idrettsfag på Dønski er god, mens søknaden til ST er svak og har vært dette over tid. Det har til tider vært utfordrende å fylle opp klassene. Mangel på tilfredsstillende idrettshall for idrettsfag har tidligere vært en utfordring. Det ble i 2013 inngått en 40-års leieavtale med Bærum kommune om leie av ny idrettshall på Rudsletta (Bærum idrettshall - BIK), på vestsiden av og nabotomten til Rud videregående skole. Dønski videregående skole har fortrinnsrett til å bruke hallen, men også Rud vgs timeplanlegger bruk av denne når den er ledig. Fylkesrådmannen mener det kan være hensiktsmessig å se Rud og Dønski i sammenheng når Rud videregående skole bygges ut. Rud videregående skole er i dag en kombinert videregående skole, med en stor avdeling for musikk, dans og drama (3 paralleller MDD), samt mange yrkesfaglige utdanningsprogram. Tomten på Rud er stor og har godt utviklingspotensiale. Bærum kommune har de de senere år utviklet et stort idrettsanlegg på Rudsletta, og det er planer for ytterligere utvidelse, blant annet svømmehall. Fylkesrådmannen anbefaler at det utvikles en større skole på Rud, og at tilbudet innen idrettsfag ved Dønski videregående skole flyttes til Rud vgs. Kombinasjonen musikk, dans og drama og tre paralleller idrettsfag vil gi et godt studieforberedende tilbud på Rud vgs. Sammen med et bredt tilbud innen yrkesfag vil dette representere en spennende kultur- og yrkesarena i Bærum. Dette gir en skolestørrelse på 1300 elevplasser med stordriftsfordeler, et solid og sterkt fagmiljø og en robust kombinert videregående skole

34 Dagens elevplasser på Dønski innen ST foreslås integrert i andre skoler i Bærum som tilbyr dette utdanningsprogrammet. Tomten på Dønski videregående skole er stor. I tillegg til skolebygget som er oppgradert de senere år, er det nylig bygget auditorium og grupperom, i samme bygg som ny tannhelseklinikk. Det er store verdier knyttet til eiendomsmassen på Dønski. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at flytting av elevplassene til Rud og andre skoler forutsetter at bygningsmassen på Dønski kan avhendes. Stabekk - Fornebu Fylkestinget har vedtatt å etablere en ny videregående skole på Fornebu. For videre omtale av prosjekt, alternativer og fremdrift, vises til omtale senere i saksforlegget. Ny skole på Fornebu vil få gode kommunikasjonslinjer når Fornebubanen er realisert. Fra Lysaker blir det få minutter med bane, og en ny skole med god beliggenhet vil være attraktiv og tiltrekke seg mange søkere. Stabekk videregående skole er lokalisert nær Lysaker, på Nedre Stabekk. Skolen er relativt liten med 460 elevplasser, 5 paralleller ST og 1 klasse pr trinn innen naturbruk, energi/miljø over 3 år. Det er rimelig god søkning til skolen med balanse mellom søkere og plasser. Karaktergrunnlaget fra ungdomsskolen er middels godt. Skolen har positiv karakterutvikling og gjennomført og bestått på 90 prosent, og resultatene har vært stadig stigende. Skolen har et naturlig nedslagsfelt fra Snarøya-Fornebu, og ny skole på Fornebu vil konkurrere om de samme elevene. Også Nadderud videregående skole på Bekkestua (ved Gjønnes stasjon) og Sandvika vgs med gode buss og togforbindelser har samme nedslagsfelt i søkermassen som Stabekk. Det er naturlig å etablere en større skole på Fornebu. Størrelsen vil avhenge av tomt og reguleringsmessige forhold. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at ny videregående skole på Fornebu med fordel kan etableres for elevplasser med et sterkt og robust fagmiljø og stordriftsfordeler. Stabekk videregående skole bør integreres i denne skolen. Det forutsettes at Stabekk vgs kan avhendes. Fylkesrådmannen har vært i kontakt med Bærum kommune for å diskutere om både Dønski og Stabekk kan være av interesse som eiendommer, forutsatt at fylkestinget ønsker at dette utredes videre. Bærum kommune stiller seg positive til dette og skriver i sin skolebehovsplan, som ble sendt til høring , side 4: «Akershus fylkeskommune vurderer nå endring i struktur for de videregående skolene, sett i lys av den sterke elevtallsveksten. Bærum kommune er, som del av fylkeskommunens utredningsarbeid, forespurt om mulig kommunal etterbruk av skoleanlegg som kan bli fristilt ved strukturendringer. Så langt tyder arbeidet på at dette kan gjelde anleggene Stabekk videregående og Dønski videregående. For begge anleggene må kommunen nå vurdere arealer, tilstand og alternative løsninger. Til slutt vil det bli et økonomisk og forhandlingsmessig spørsmål om kommunen bør overta disse anleggene.» Fylkesrådmannen anbefaler at dette arbeidet følges opp. Asker og Bleiker I Asker er det tre videregående skoler, Nesbru med 765 elevplasser, Bleiker med 440 og Asker videregående med 670 elevplasser. Nesbru videregående skole ligger på Billingstadsletta. Asker og Bleiker ligger begge sentralt i Asker og med en avstand på ca 1 km, gangavstand 800 meter. Ut fra elevtallsvekst vil det på sikt være behov for å etablere flere elevplasser også i Asker

35 Bleiker videregående skole er i dag en rent yrkesfaglig skole med 6 utdanningsprogram med relativt få elevplasser i hver av disse. Medier og kommunikasjon vil fra skoleåret 2016/2017 bli et studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg har skolen tilbud innen 3 PB, og en større og nybygget avdeling for tilrettelagt opplæring i mindre grupper. Søkningen til skolen har over tid vært svak. Det er gjort forsøk på å etablere både Studiespesialiserende (ST), ST med formgiving og musikk, dans og drama, men i konkurranse med andre skoler har dette ikke lykkes. Asker videregående skole har tilbud innen ST og idrettsfag. Skolen har meget stor søkning med høye inntakspoeng. De fysiske forholdende for idrettsfag er svært dårlige, det er etablert en midlertidig boblehall på tomten som årlig må fornyes, og disse forholdene bør snarlig forbedres. Det er inngått dialog om etablering av ny idrettshall i samarbeid med Asker kommune. For nærmere omtale av dette prosjektet vises til omtale senere i saken. Aktuelt område for etablering av idrettshall er Risenga, hvor Bleiker videregående skole fysisk er lokalisert. Det vil være naturlig at en utbygging for flere elevplasser legges til dette området, og tomten på Bleiker tillater en ytterligere utbygging. I tråd med ønske om noe større og kombinerte skoler, og sterke fagmiljøer med muligheter for faglig fordypning, anbefaler fylkesrådmannen å utrede en administrativ sammenslåing av Asker og Bleiker videregående. En sammenslått skole vil gi et spennende fagmiljø for både elever og ansatte i et heterogent miljø, og med muligheter for elevene til å kunne velge programfag på tvers av utdanningsprogram. Ut fra mulighetene for å bygge en ny kultur ville det være en fordel å samlokalisere skolene, men dette vil trolig være mindre realistisk på grunn av kostnadssiden. Høringsinnspill til prinsipper: Forslag til fremtidig struktur ble presentert på regionalt ledermøte med virksomhetsledere i Asker og Bærum Forslaget ble deretter sent virksomhetene for innspill, og alle skolene har uttalt seg. Innspillene følger saken som uttrykte vedlegg. Rektorene i Asker og Bærum slutter seg i stor grad til og støtter fylkesrådmannens forslag til skolestørrelse og bredde og fordypning i fagmiljø, også sammenslåinger av skoler. Skolene er også enige i at de hovedsakelig ikke skal konkurrere om tilbud (med unntak av ST som er solid ved de fleste skoler). Det fremheves at prinsippene som er utarbeidet er solide og at dette gir grunnlag for en fremtidsrettet struktur. Stabekk videregående skole er positiv til å inngå i ny skole på Fornebu, og er heller bekymret for å være en liten skole i konkurranse fra ny skole i samme nedslagsfelt. Samtidig er skolen opptatt av å ivareta det gode faglige og sosiale miljøet i en ny skole, og er opptatt av en god prosess fremover. Ansatte på Dønski er noe mer nyanserte i sin innstilling. Utdanningsforbundet ønsker at skolen ikke omfattes av ny struktur og at det sterke idrettsmiljøet må bestå som i dag. Akademikerne mener at dette godt kan ivaretas i en annen skole på grunn av sin faglige styrke. Skolen er opptatt av at i den grad skolen består kun med ST-tilbud uten idrettsfag, må tilbudet innen ST være større enn i dag. Ledelse både på Bleiker og Asker, og ansatte på Bleiker stiller seg positive til en eventuell sammenslåing. Skolene uttaler videre en sammenslått skole gir elevene mulighet til å på tvers av utdanningsprogram og bygg, og at dette kan gi positive effekter for fagtilbud og skolemiljø. Sammen vil tilbudet ved en felles skole være spennende og fremtidsrettet med mange muligheter. Begge skolene uttaler at det en fysisk avstand mellom bygg ikke er optimal hverken 26 35

36 for ledelse, ansatte og elever, og anbefaler derfor en samlokalisering. Skolene er opptatt av en god og involverende prosess i utredningen. Organisasjonene på Asker videregående skoler er bekymret for arbeidsmiljøet ved en sammenslåing i fysisk adskilte bygg, og anbefaler derfor ikke gjennomføring av dette. De anbefaler utbygging av Asker videregående skole, og at skolen får tilbud innen ST, idrettsfag og medier/kommunikasjon. Fylkesrådmannens anbefaling Ut fra skolestørrelse og sterke fagmiljø for elever og ansatte, anbefaler fylkesrådmannen at mulig avhending av Stabekk og Dønski utredes. Det gjennomføres dialog med Bærum kommune om deres interesse for eiendommene. Fylkesrådmannen vil også be eiendomsforetaket vurdere om andre avhendingsmuligheter foreligger. Av hensyn til den videre fremdrift av utbygging på henholdsvis Fornebu og Rud bør resultat av utredningene foreligge juni En større sammenslått skole, Bleiker og Asker, vil kunne gi mange gode faglige synergier og en robust kombinert videregående skole. En administrativ sammenslåing og fremtidig organisering av èn skole utredes våren 2016, i regi av avdeling for videregående opplæring. Det forutsettes bred deltakelse fra de to skolene i utredningsarbeidet. Lokalisering av utdanningsprogram Asker og Bærum - skoleprofil: Det har vært en sterk dreining i søkermønsteret. Andelen i Asker og Bærum som søker et av tre studieforberedende utdanningsprogram var i 2006 på 68,4 prosent, mot 76,2 i Inkluderer man medier og kommunikasjon, som pt regnes som yrkesfaglig utdanningsprogram, men hvor 98 prosent tar studiekompetanse, er andelen økt fra 77,1 til 81,3 prosent. Søkningen til de fleste yrkesfag har falt, mest design og håndverk, men også byggfag og service og samferdsel. Det har vært noe økning innen elektro- og helsefag. Det har årlig vært nødvendig å endre opplæringstilbudet ved skolene som følge av dette, da elever har rett på å komme inn på et av tre utdanningsprogram, og det samtidig er et ønske om at flest mulig skal få 1. ønske oppfylt. Som følge av denne dreiningen er fagmiljøene på enkelte utdanningsprogram og skoler små og utsatte, og årlige svingninger er en utfordring med hensyn til forutsigbarhet, overtallighet med videre. Ved forslag til ny struktur er prinsippene om minst to paralleller på hvert utdanningsprogram vektlagt, på ST minimum 3, det siste er allerede ivaretatt i regionen. Flere skoler kan med fordel bli rent studiespesialiserende, da øvrige utdanningsprogram er små ved disse skolene. Studiepesialiserende (ST) Utdanningsnivået i regionen er høyt og på topp i landet, ca. 50 prosent av innbyggere har høyere utdanning. Det er ingen grunn til å anta at søkningen til ST vil falle. Tilbudet må derfor ha en svært stor spredning da hele 61,2 prosent av søkerne har dette utdanningsprogrammet som 1. ønske. Fylkesrådmannen foreslår at alle skolene, med unntak av Rud videregående skole, skal tilby studiespesialiserende (ST) utdanningsprogram. Fylkesrådmannen har vurdert å flytte IB-linjen fra Nesbru til ny skole på Fornebu. Det er en krevende, kostbar og langvarig prosess å bli godkjent som IB-skole. Tilbudet ved Nesbru er godt innarbeidet med stabil og god søkning, og har et anerkjent miljø. Tilbudet foreslås derfor opprettholdt på Nesbru. Idrettsfag (ID) Søkningen til idrettsfag i regionen har ligget på rundt 7 prosent over tid, i 2015 har den gått opp til 10 prosent. Idrettsfag er i dag lokalisert til 3 skoler i Vest, hhv Asker, Dønski og Nadderud, med henholdsvis 2, 3 og 1 paralleller. Søkningen til skolene er god, pr dato er 27 36

37 utdanningsprogrammet oversøkt. I forslag til ny struktur er det foreslått at idrettsfag legges til to skoler i regionen, Bleiker/Asker og Rud (overføres fra Dønski etter utbygging). Synspunkter på dette er omtalt tidligere i saken under utredning om sammenslåing. I tråd med ønske om å tilby minimum 2 paralleller i alle utdanningsprogram, har fylkesrådmannen foreslått å legge ned idrettsfag-tilbudet på Nadderud. Ledelsen på Nadderud påpeker at skolen har et godt idrettsfaglig miljø på skolen. Samtidig påpekes styrken i prinsippene for fremtidig struktur. ST skoler med 5-6 paralleller på hvert trinn gir økonomiske stordriftsfordeler, og kan tilby et fagtilbud i bredde og dybde som styrker mangfoldet i elevmiljøet. Det anses som en fordel å samle utdanningsprogram ved få skoler, og ledelsen mener Nadderud bør inngå i den helhetstenkning som legges til grunn for forslaget. De ansattes organisasjoner anbefaler at idrettsfag fortsatt skal være et tilbud på skolen. Her påpekes et sammensatt og tverrfaglig miljø, ideelle fysiske forhold for idrettsfag, sterk søkning fra skoleinteresserte elever, samt at idrettsfag gir muligheter for at elever fra ST kan velge toppidrettsfag fra ID, og ID-elevene kan velge fag fra ST. Fylkesrådmannen anbefaler at idrettsfag lokaliseres til to skoler i regionen, en i Asker og en i Bærum. Dette vil gi et godt faglig tilbud for både ansatte og elever, med stordriftsfordeler. Dimensjonering av tilbudet må ivaretas i sammenheng med søkning og øvrige studieforberedende utdanningsprogram. Nadderud har i dag 4 paralleller ST, og er under økning til 5 etter at mindre ombygginger er gjennomført. Ved å kun tilby ST vil skolen kunne øke til 6 paralleller. Tilbudet innen idrettsfag foreslås lagt til Rud og Asker/Bleiker. Kunst, arkitektur og design (KD) Fra 2016 vil studiespesialiserende med formgiving (ST-FO) bli konvertert til nytt utdanningsprogram, KD. Nye læreplaner har vært til høring, og vil foreligge i januar Rosenvilde er eneste skole i regionen som har tilbudt dette, og har over tid opparbeidet et sterkt fagmiljø. Valler videregående skole ønsker også å tilby dette fra neste år, ut fra tradisjoner for kunstfag, at de tilbyr visuelt kunstfag som programfag i dag, og muligheter for å kombinere realfag og kunstfag. Rosenvilde videregående skole ble bygget ut i 2003, og lokalene er godt tilpasset for ST-FO. Elever som går på ST-FO gis muligheten til å ta programfag, eks realfag, fra ST. Valler videregående skole er lite fysisk egnet for utdanningsprogrammet KD. Miljøet innenfor ST-FO er lite i regionen med to klasser pr trinn, og i tråd med prinsippene for et sterkt fagmiljø, anbefaler fylkesrådmannen at fremtidig tilbud på KD i sin helhet lokaliseres til Rosenvilde. Musikk, dans og drama (MD) Rud videregående skole har i dag 3 paralleller MD og er den skolen i Akershus med det største miljøet. Tilbud foreslås videreført som i dag. Medier og kommunikasjon (MK) Medier og kommunikasjon var tidligere et meget populært utdanningsprogram. Søkningen i 2010 var hele 12 prosent, men har siden vært fallende og ligger nå på rundt 5. Det var 132 søkere til 216 plasser i 2015, med undersøkning på alle skolene. Utdanningsprogrammet er i dag betegnet som et yrkesfag, mens opp til 98 % av elevene har tatt et 3-årig løp som har ført til studiekompetanse. Fra 2016 blir dette et studieforberedende utdanningsprogram, nye læreplaner foreligger i mars Rosenvilde, Sandvika, Bleiker og Nesbru tilbyr utdanningsprogrammet i dag

38 Fylkesrådmannen mener at spredningen av tilbudet er for stor. Tilbudet forslås opprettholdt ved de to skolene i Bærum, Sandvika og Rosenvilde, mens det foreslås lokalisert til en skole i Asker. Nesbru ønsker å beholde MK. Skolen påpeker at flytting av MK gjør skolens tilbud smalere og mister et bredt og robust fagmiljø, og at tilbudet over tid har hatt sterk søkning (fallende siste år i tråd med nedgang over hele landet). Fylkesrådmannen foreslår å slå sammen Asker og Bleiker, og at dette utredes i Fremtidig struktur ved skolen bør ses i denne sammenheng. En kombinasjon av 6-7 paralleller ST, idrettsfag og bred vifte innenfor yrkesfag vil gi denne skolen et mangfold i tilbud for elever og ansatte. Forutsatt at sammenslåing av Asker og Bleiker blir vedtatt etter utredning er foretatt, anbefales MK lokalisert til Nesbru. Skulle utredning i 2016 konkludere med at det ikke er tilstrekkelige faglige og driftsmessige gode synergier til å anbefale sammenslåing, bør tilbudsstruktur ved skolene i Asker få en annen sammensetning. Bleiker videregående skole består i dag av 5 yrkesfaglige utdanningsprogram, inkludert MK, med relativt små fagmiljø. Skolen har også 3 klasser PB. Søkningen til skolen har over tid vært svak. Uten sammenslåing med Asker videregående skole anbefaler fylkesrådmannen at skolen styrkes med studieforberedende løp, med tilbud innen både medier og kommunikasjon og idrettsfag. Sammen med yrkesfaglige utdanningsprogram vil dette gi et godt faglig tilbud, og bygningsmassen vil kunne utnyttes bedre. Det anbefales også å utrede utbygging for flere elevplasser. Bygg- og anleggsteknikk (BA) Byggebransjen rekrutterer en betydelig andel av arbeidskraften fra arbeidsinnvandring, spesielt fra Polen og latviske land. Søkningen til bygg- og anleggsfag er i denne perioden tilnærmet halvert, fra 3,5 til 2,0 prosent fra 2006 til Nesbru og Rud videregående skole tilbyr i dag byggfag, med Vg2 løp byggteknikk på Nesbru, og tekniske byggfag på Rud. Det tilbys også et 4-årige løp på Nesbru som både fører til fagbrev og studiekompetanse. Søkningen til Rud er betydelig svakere enn til Nesbru da det er flere søkere til byggteknikk enn til tekniske fag på vg2. Det er investert betydelige midler til utbygging ved begge skolene. Rud videregående skole ønsker å beholde byggfag for å ha mulighet for tverrfaglige prosjekter på tvers av utdanningsprogram. Fylkesrådmannen anbefaler at fagmiljøet på byggfag samles på en skole, og at dette legges til Nesbru. De fysiske lokalitetene er gode ved denne skolen, og skolen kan med tilpasning av et verksted tilby hele viften på Vg2. Nesbru vil kunne etablere et sterkt faglig miljø med bredde og fordypning- Design og håndverk (DH) Søkningen til design og håndverk er svært lav, med en reduksjon fra 4,0 til 0,9 prosent fra 2006 til Til skoleåret 2015/2016 var det 24 primærsøkere i hele regionen. Både Nesbru og Rud tilbyr utdanningsprogrammet, Rud har tre løp på vg2-nivå, og Nesbru kun interiør og utstillingsdesign. Nesbru ønsker å beholde tilbudet til tross for svak søkning, da tilbudet har en langvarig tradisjon på skolen. Ut fra et faglig bredt miljø med mulighet til fordypning foreslår fylkesrådmannen at tilbudet samles og legges til Rud. Elektrofag (El) Søkningen til elektrofag er god og stigende. I tråd med ønske om en sterk yrkesfagskole både i Asker og Bærum, foreslås tilbudet videreført både på Bleiker og Rud

39 Helse- og oppvekstfag (HS) Det har vært en svak økning i søkningen til helse og oppvekstfag. Det er et økende behov for arbeidskraft. Tilbudet er i dag lokalisert til fire skoler i regionen, Bleiker i Asker, Sandvika, Rosenvilde og Rud i Bærum. Fylkesrådmannen har vurdert å lokalisere det til to skoler i Bærum, på Rosenvilde og Rud. Sandvika videregående skole påpeker at skolen har god søkning og ligger strategisk til i forhold til kommunikasjonsknutepunkt. Skolen samarbeider med høgskolen i Oslo og Akershus som tilbyr helsefag i Sandvika. Ut fra behov for mange fagarbeidere innenfor helse- og omsorgsyrker og ønske om stor spredning av tilbudet, anbefaler fylkesrådmannen at tilbudet videreføres ved alle de fire skolene i regionen. Det er behov for en opprydning på vg2-nivå. Nye Rud videregående skole planlegges som en sterk yrkes- og kulturarena med stor grad av eksternt samarbeid med kommune og næringsliv. Innenfor helsefag kan det etableres en service/publikums avdeling med utadrettet virksomhet, hvor elevene kan ha praksis i sine fordypningsfag. Dette ligger også godt til rette for entreprenørskap og ungdomsbedrifter. Fylkesrådmannen foreslår å samle hudpleie, fotterapi (flyttes fra Rosenvilde) helseservicefag og tannhelseservice (flyttes fra Sandvika) på skolen. I tillegg foreslås Vg2 helsearbeider. Rud videregående skole har også inngått en avtale med York college om utvekslingsopphold på vg2 nivå innenfor helsearbeider og hudpleie. Det er årlig elever som tar dette. Fra utdanningsprogrammet design og håndverk tilbys frisør på vg2/3-nivå. Samlet vil dette og et bredt faglig tilbud for elevene, med gode muligheter til både fordypning og tverrfaglighet. På Rosenvilde foreslås tilbud på vg2 barne- og ungdomsarbeider, og disse to naboskolene vil således komplementere hverandre i tilbudet. Forslaget støttes av Rud og Rosenvilde. Sandvika foreslås videreført med tilbud innenfor barne- og ungdomsarbeider, og dersom det er behov vurderes opprettelse av helsearbeider. Tilbudet innen helseservice og tannhelseservice flyttes til Rud. Restaurant og matfag(rm) Søkningen til restaurant- og matfag er svak og fallende i regionen. Tilbudet foreslås opprettholdt på Rosenvilde som i dag. Ombygging/utbedring av avdelingen bør vurderes da lokalene er uhensiktsmessige og slitt. Service og samferdsel (SS) Søkningen til vg1 service og samferdsel er svak og fallende, med kun 1 prosent søkning i Søkningen til vg2 er høyere og har flere elevplasser da tilbudet er et kryssløp med søkere også fra andre vg1 løp. Tilbudet er i dag på Bleiker og Eikeli. Tilbudet foreslås lagt til ny skole på Fornebu, med tilbud innen både IKT, salgs, service og sikkerhet og reiseliv, i tråd med arbeidslivets struktur i denne delen av regionen. Tilbudet foreslås lagt ned på Eikeli. Skolen støtter forslaget om å bli en 7 paralleller ST-skole, uten tilbud på salg og service. Tilbudet foreslås videreført også på Bleiker. Naturbruk (NA) Stabekk videregående skole tilbyr 3-årig naturbruk med fordypning energi og miljø. Tilbudet lokaliseres til ny skole på Fornebu forutsatt integrering av Stabekk. Teknikk og industriell produksjon(tp) 2,3 prosent av søkerne har TP som førstevalg. Tilbudet ligger i dag til Bleiker og Rud. Tilbudet på Bleiker er svakt med en klasse pr trinn og har kun kjøretøy på Vg2, med svak søkning. Fylkesrådmannen har vurdert om tilbudet, ut fra ønsket om et solid fagmiljø, bør lokaliseres til en skole i regionen. Rud vgs har bredde i fagmiljøet på vg2-nivå

40 Bleiker er bekymret for at lokaliseringen til Rud vil medføre lang reisevei for enkelte sårbare elever. Bleiker påpeker også at mange minoritetsspråklige elever velger TP, og at elever fra tilrettelagt opplæring også har praksis i disse fagene. Det er ønskelig at det er to skoler i regionen med bred vifte innenfor yrkesfagene. Dette sammen med øvrige argumenter, taler for at tilbudet opprettholdes på Bleiker. Fylkesrådmannen anbefaler at tilbudet videreføres både på Rud og Bleiker. Påbygning: Mange elever som har gått 2 år på yrkesfag, søker 3 PB for å få studiekompetanse. Tilbudet foreslås videreført på Bleiker, Nesbru, Rosenvilde og Rud. Tilbudet foreslås lagt ned på Eikeli når tilbudet innen service og samferdsel er faset ut. Mange elever som går på medier og kommunikasjon velger å ta 3 PB etter to år på MK. Med ny struktur og endring til et studieforberedende løp i 2016, er det grunn til å anta at behovet for 3 PB vil bli redusert. Fylkesrådmannen vil følge dette tett, og foreta nødvendige justeringer i dimensjoneringen. Tilbud inne 4 PB (påbygg for elever som har fullført fagbrev og som ønsker studiekompetanse) dimensjoneres etter behov. Tilbud for minoritetsspråklige Tilbudet foreslås videreført til Bleiker, Rud og Nadderud. Voksenopplæring(VO) Når Rud videregående skole er bygget ut og Stabekk integrert i ny skole på Fornebu, foreslår fylkesrådmannen at hele tilbudet i regionen legges til Rud videregående skole. Skolen har allerede i dag et bredt tilbud innen voksenopplæring. Tilrettelagt opplæring mindre grupper(to) Det har vært et økende behov for elevplasser innenfor tilrettelagt opplæring mindre grupper. Bleiker, Sandvika og Rud er ressursskoler og er spesielt lagt til rette for elever med multifunksjonshemminger. Skolene har i dag 32, 22 og 23 plasser hver. Det forventes en ytterligere vekst i behov for elevplasser i mindre grupper. Ved utbygging av Rud må det planlegges for en økt kapasitet. Bleiker påpeker at skolen allerede i dag har en meget stor avdeling, og i den grad det er ønskelig med økning bør dette være elever i 4-er grupper. Skolen har ikke kapasitet til å øke kapasiteten for multifunksjonshemmede eller elever med behov for skjerming (2-er grupper). Fylkesrådmannen anbefaler at kapasiteten vurderes ved eventuell om- og utbygging av skolen. Sandvika har i dag 22 elever på tilrettelagt, hvorav 6 elever med multifunksjonshemming og 6 autister. Skolen mener å ha nådd taket og at det er en risiko forbundet med en økning av avdelingen. Skolen hevder at det er vanskelig å integrere flere elever. Fylkesrådmannen vil påpeke at Sandvika videregående skole er en stor skole i regionen, og 22 elever på tilrettelagt er ikke høyt i forhold til hva andre skoler har. I tillegg følger det alltid økonomiske og faglige ressurser til denne elevgruppen. Fylkesrådmannen er svært av at det er tilstrekkelig antall elevplasser for en utsatt elevgruppe med store tilretteleggingsbehov. Alle skolene må strekke seg langt for å legge til rette for dette. Fylkesrådmannens anbefaling Dimensjonering av opplæringstilbud og plasser på hvert utdanningsprogram vil være i kontinuerlig endring. Årlige justeringer må foretas. Fylkesrådmannen anbefaler en struktur på skolene som gir et godt faglig tilbud med bredde og fordypning, og samtidig er så robust at det 31 40

41 også kan opprettholdes ved større endringer i søkermønsteret. Fylkesrådmannens forslag til skolestruktur og skolestørrelse fremgår av vedlegg 1. Forslag til gjennomføringsplan fremgår av vedlegg 2. Framtidig struktur i Follo Det er i perioden frem mot 2027 anslått et behov for ca. 900 nye elevplasser i Follo. Med tanke på at Follo er den minste av regionene uttrykker dette en sterk vekst i elevtallsbehovet fremover. Beregninger viser at det vil bli om lag 100 flere søkere til Vg1 i Follo allerede til skoleåret sammenliknet med Prognoser og forslag til hvordan elevplassbehovet skal dekkes ble behandlet i fylkestingssak 113/14 «Skolestruktur mot 2030 fase 1». Det ble vedtatt å legge følgende til grunn for den videre behandling: 10. Ny skole i Ski sentrum etableres med nye elevplasser til skolestart i Eksisterende elevplasser på Drømtorp videregående skole integreres i ny skole. Det tas kontakt med Ski kommune for erverv av tomt. 11. Det etableres mellom nye elevplasser i Ås. Utbygging av Ås videregående skole og alternativ etablering av ny skole i Campus Ås utredes i Nødvendig planlegging og avklaring av rammebetingelser for utbyggingene er igangsatt, fylkesrådmannen vil redegjøre nærmere for dette senere i saken. Det er tidskrevende å planlegge og gjennomføre skoleutbygginger. Ved utbygging av eksisterende skoler hvor alle rammebetingelser er kjent, tar det minst fire år før nybygg er realisert. Nye skoler tar 6 år å planlegge. Byggeprogram er første fase i en utbygging. Grunnlag for dette er vedtak om skolens størrelse og innhold, inklusive opplæringstilbud/utdanningsprogram. Det viktigste formålet med sak om framtidens skolestruktur er å dekke behov for nye elevplasser med ferdigstillelse av skolebygg på rett tid og med riktig lokalisering. Samtidig er det viktig å bygge en struktur som er solid og fremtidsrettet i tråd med prinsipper omtalt i saken. Lov og forskrift og elevenes preferanser må ivaretas. Videre må utdanningen imøtekomme fremtidens kompetansebehov, og bidra til å fremme internasjonalt og konkurransedyktige næringsliv. Søkermønster i Follo Follo har 7 videregående skoler, Drømtorp, Nesodden, Roald Amundsen, Ski, Vestby, Ås og Frogn. Mange av skolene rundt 650 elevplasser, kun Ås er større med 1100 elevplasser. Søkermønsteret i regionen har, som i de øvrige regionene, vært i sterk endring. 64,6 prosent søkte et studieforberedende løp i Stadig færre søker et yrkesfaglig utdanningsprogram, og strukturen ved de videregående skolene i regionen har endret seg i tråd med dette. Skolene i Follo er stort sett kombinerte skoler. Ski er per i dag den eneste skolen som kun tilbyr studieforberedende utdanningsprogram, mens Drømtorp frem til neste skoleår kun har yrkesfaglige utdanningsprogram. Ås og Vestby har sterk yrkesfaglig profil, men har i tillegg robuste miljøer innen studiespesialisering. Sysselsettingsmønster i delregionen - utviklingsmuligheter: Etablering av nye arbeidsplasser i delregionen er i større grad enn de øvrige regionale delregionene innenfor praktiske yrkesfag: håndverk, transport og tjenesteytende. Delregionen har også et stort nedslagsfelt mot Østfold. Dobbeltsporet til Follo ferdigstilles i Det vil ta 12 min fra Oslo til Ski, og det kan regnes med store endringer i regionen som følge av dette, både innen bosetningsmønster og etablering av arbeidsplasser. Fusjoneringen av NMBU og Norges Veterinærhøgskole gir også store utviklingsmuligheter for næringslivet i regionen

42 Forslag til framtidig struktur: Tilbudsstrukturen i Follo er allerede i dag rimelig spisset og utdanningsprogram er lokalisert til færre skoler i denne regionen i forhold til øvrige regioner. I tråd med prinsipper for skolestørrelse og sterke fagmiljøer foreslår fylkesrådmannen noen endringer også i Follo. Ny skole i Ski Ca. halvparten av behovet for nye elevplasser i Follo skal dekkes av en ny videregående skole med sentral beliggenhet i Ski. Skolene i regionen har allerede i dag en høy oppfylling derfor må utbyggingen av nye elevplasser være ferdig innen Det er dermed viktig å få en rask framdrift for etablering av ny skole i Ski sentrum, se eget kapittel om ny skole i Ski. Drømtorp integreres i sin helhet i nye Ski. Drømtorp videregående skole holder til i leide lokaler. Skolen har en usentral beliggenhet, i tillegg til at bygningsmassen er rigid og lite fleksibel i forhold til utvikling og endringer, og gir begrensninger med hensyn til gruppestørrelser. Leiekostnadene knyttet til Drømtorp er beregnet til å kunne finansiere en halv ny skole, se omtale i FT-sak 113/14. Drømtorp har gode søkertall og leverer gode resultater. Skolen framhever at felles holdninger og en positiv kultur er vesentlig for å oppnå dette. Drømtorp skal drive en god skole frem til den nye skolen i Ski står ferdig. Utdanningsprogrammene fra Drømtorp vil da kunne integreres i nye Ski. Høringsinnspill til prinsipper: Forslag til fremtidig struktur ble presentert på regionalt ledermøte med virksomhetsledere i Follo Forslaget ble deretter sendt virksomhetene for innspill, og alle skolene har uttalt seg. Innspillene følger saken som utrykte vedlegg. Virksomhetsledere i Follo slutter seg i stor grad til prinsippene og støtter fylkesrådmannens forslag til skolestørrelse og bredde og fordypning i fagmiljø. Dette gjelder også de enkeltskolene som er bekymret for enkelttilbud. Når det gjelder prinsippet om at naboskoler ikke skal ha det samme tilbudet, påpekes det at i Follo ligger alle skolene relativt nær hverandre. Flere av skolene vil dermed konkurrere om de samme elevene der de har de samme programområdene. Nesodden er i denne sammenheng definert som distriktskole, mens både Frogn og Roald Amundsen påpeker at disse skolene også har utfordringer i at de ikke ligger ved trafikale knutepunkt. Skolene argumenterer derfor for at de må tilby et tilstrekkelig antall utdanningsprogram for å være attraktive nærskoler og skoler som elever har lyst å reise til. Det fremheves videre at prinsippene gir et godt grunnlag for en framtidsrettet og robust struktur. Brede og robuste fagmiljøer er avgjørende for elevens læring og utvikling og for personalets videre profesjonsutvikling og kvalitet i yrkesutøvelsen. Kombinerte skoler bidrar til et mangfold i personalet og blant elevene som kan bidra til et mer åpent, trygt og inkluderende skole- og læringsmiljø. Fylkesrådmannens anbefaling: Fylkesrådmannen anbefaler at Drømtorp i sin helhet integreres i en ny skole i Ski. Dagens bygningsmasse er lite fleksibel og vil i liten grad kunne møte framtidige endringsbehov i tilbudsstrukturen. Det at leiekostnadene knyttet til Drømtorp finansierer en halv ny skole er også et tungtveiende argument for tilbudet ved Drømtorp kan videreføres i en større skole med en mer sentral beliggenhet i Ski. Lokalisering av utdanningsprogram i Follo - skoleprofil: Som tidligere omtalt i saksfremlegget har det vært en sterk dreining i søkermønsteret. Andelen i Follo som søker et av tre studieforberedende løp var på 64,6 prosent i 2015 mot 57,8 i Søkning til medier og kommunikasjon (MK) er halvert i perioden. MK skal omgjøres fra et 33 42

43 yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram med innføring fra skoleåret (98 % tar allerede studiekompetanse) Søkningen til flere av yrkesfag har gått ned, mest til design og håndverk og til bygg- og anleggsteknikk. Det har vært noe økning i søkningen til elektrofag og til service og samferdsel i Follo. Det har vært nødvendig å endre opplæringstilbudet ved skolene som følge av dette, da elever har rett på å komme inn på et av tre utdanningsprogram, og det samtidig er et ønske om at flest mulig skal få 1. ønske oppfylt. Som følge av denne dreiningen har fagmiljøene for enkelte utdanningsprogram ved noen av skolene blitt små og utsatte, og årlige svingninger er en utfordring med hensyn til opplæringstilbudet, forutsigbarhet, overtallighet med videre. Tilbudsstrukturen i Follo er «spisset» i den forstand at konjunkturutsatt utdanningsprogram allerede per i dag er samlet på få skoler, for eksempel teknikk og industriell produksjon (Ås) og bygg- og anleggsteknikk (Vestby). Et lite fag som restaurant- og matfag er konsentrert til en skole (Vestby), og det er allerede foreslått endringer som i større grad vil gjøre at design og håndverk også blir konsentrert til en skole fra skoleåret Den største strukturendringen er derfor knyttet til en ny skole i Ski, som i tillegg til å integrere Drømtorp vil bety en økning i elevplasser for flere av utdanningsprogrammene i regionen. I tillegg mener fylkesrådmannen, med begrunnelse i betydningen av robuste fagmiljøer, at det er nødvendig å gjøre noen endringer i tilbudsstrukturen innen idrettsfag og service og samferdsel. Studiespesialisering (ST) Utdanningsprogrammet bør tilbys ved alle skolene i regionen da halvparten av søkerne har dette utdanningsprogrammet som sitt primærønske. Ungdommene i Follo responderer svært raskt på trender og lokalt næringslivets behov. Det er ingen grunn til å anta at søkningen til ST vil falle. Fylkesrådmannen foreslår at alle skolene skal tilby studiespesialiserende (ST) utdanningsprogram. Ås er i dag den skolen i regionen som tilbyr International baccalaureate (IB). Skolen har et tett samarbeid NMBU og har bygget opp kompetanse rundt tilbudet over tid. Fylkesrådmannen støtter skolens ønske om at IB også i fremtidig struktur skal ligge ved Ås. Idrettsfag (ID) Søkningen til idrettsfag i regionen var til skoleåret på 8 prosent. Søkertallene har variert litt over tid. Mens 10,4 prosent av søkerne søkte ID i 2006, var andelen 7,2 i Idrettsfag er i dag lokalisert til hele fire skoler i Follo, hhv. Roald Amundsen, Ski, Ås og Frogn, med hovedsakelig 1 parallell på hvert nivå. Frogn har hatt en ordning hvor skolen hvert tredje år har tatt inn to paralleller på Vg1. Ski er den skolen som utmerker med de høyeste søkertallene, og er den eneste skolen med stor oversøking av primærsøkere. I forslag til ny struktur er det foreslått at idrettsfag legges til tre skoler i regionen, hovedsakelig til Ski og Frogn, men fylkesrådmannen foreslår også at tilbudet videreføres ved Roald Amundsen. Det foreslås å legge ned tilbudet ved Ås. Ledelsen på Ås påpeker at skolen har et godt idrettsfaglig miljø på skolen. Samtidig ser man at det kan være hensiktsmessig med større fagmiljøer i tråd med prinsippene for fremtidig skolestruktur. De tillitsvalgte og personalet ønsker å beholde ID med en parallell. Her vektlegges arbeidssituasjonen for kroppsøvingslærerne hvor ID bidrar til en mer variert og faglig interessant arbeidssituasjon. Frogn ønsker en økning på ID til to klasser på hvert trinn og har gode muligheter for ulike idretter innen både topp- og breddeidrett i skolens nærmiljø. Ski har god tilgang til idrettsanlegg og dermed mulighet for å øke kapasiteten på utdanningsprogrammet ved skolen. Både Frogn og Ski støtter forslaget om å konsentrere ID til færre skoler

44 Roald Amundsen har i dag elevgrunnlag for en parallell på ID. Skolen har i dag et nært samarbeid med Kolbotn IL. Skolen argumenterer for det at de fleste elevene kommer fra Oppegård kommune gjør det viktig med litt bredde i tilbudsstrukturen slik at skolen kan fremstå som attraktiv for ungdommer i nærområdet. Fylkesrådmannen mener her at en parallell på ID kan sees i sammenheng med det brede tilbudet på ST og anbefaler derfor at Roald Amundsen får beholde ID i fremtidig struktur. Kapasiteten på idrettshall gjør det vanskelig å øke til to paralleller ved denne skolen. Kunst, arkitektur og design (KD) Fra 2016 vil studiespesialisering med formgiving (ST-FO) bli konvertert til nytt utdanningsprogram, KD. Nye læreplaner har vært til høring, og vil foreligge i januar Ås vgs. er eneste skole i regionen som har tilbudt dette, og har over tid opparbeidet et fagmiljø innen kreative fag. Miljøet innenfor ST-FO er lite, med kun en klasser per trinn. I tråd med prinsippene om et robust fagmiljø, anbefaler fylkesrådmannen at tilbudet lokaliseres kun til Ås. Kunst, design og arkitektur må ses i sammenheng med utdanningsprogrammene studiespesialisering og design og håndverk ved samme skole. Musikk, dans og drama (MD) Det er vedtatt å bygge ny skole i Ski sentrum, og fylkesrådmannen er i dialog med Ski kommune. Utbygging av skolen og status for dette arbeidet er omtalt senere i saksforlegget. Ski kommune har signalisert behov for økt areal til kulturskolen, og har ønske om å etablere dette i sentrum. Ny skole i Ski sentrum ligger godt til rette for et samarbeid med Ski kommune. Ved utforming av ny skole kan det kan planlegges for sambruk og effektiv samlokalisering mellom videregående skole og kulturskolen og ballettskolen i Ski kommune. Det kan også tenkes samarbeid med andre aktører. Fylkesrådmannen anbefaler at ny videregående skole i Ski sentrum utformes for et samarbeid med kommune og andre aktører. Det foreslås at MD flyttes fra Ski vgs. til den nye skolen når denne står ferdig. Ski vgs. ønsker å beholde utdanningsprogrammet ved skolen. Skolen har bygget opp et sterkt faglig miljø gjennom mange år og MDD representerer en viktig identifisering og varemerke for skolen og elevmiljøet. Skolen argumenterer for at dens beliggenhet er sentral nok for å ha et godt samarbeid med aktuelle aktører i nærmiljøet. Medier og kommunikasjon (MK) Medier og kommunikasjon har vært et svært populært utdanningsprogram, i 2010 søkte hele 14,7 prosent dette utdanningsprogrammet (10,3 prosent i 2006). De siste årene har søkertallene gått markant ned og ligger nå i underkant av 6 prosent. Det var 98 primærsøkere til 130 plasser på MK i Utdanningsprogrammet er i dag betegnet som et yrkesfag, men opp til 98 % av elevene tar et 3-årig løp som fører til generell studiekompetanse. Fra 2016 blir MK et studieforberedende utdanningsprogram. Nye læreplaner vil foreligge i løpet av mars Drømtorp, Nesodden og Roald Amundsen tilbyr utdanningsprogrammet i dag. På grunn av lave søkertall ble det ikke satt i gang MK på Vg1 ved Roald Amundsen inneværende år. Det er i tillegg få elever både på vg2 og vg3 innværende skoleår. Fylkesrådmannen mener at spredningen av tilbudet er for stor. Det er allerede fra skoleåret kun tilbud på vg1 på Drømtorp og Nesodden. Tilbudet bør også fremover konsentreres til maks to skoler i regionen. Nesodden har status som distriktskole og skal dermed beholde de utdanningsprogrammene skolen har i dag, det gjelder også MK. I tillegg foreslås tilbudet lagt til den nye skolen Ski. Dette er også i tråd med forslaget om at Drømtorp, som i dag er den største 35 44

45 MK-skolen, skal integreres i den nye skolen. Søkerne til MK ved Drømtorp rekrutteres i dag i størst grad fra Vestby, Ås og Ski. Roald Amundsen ønsker seg MK, og at tilbudet på ny opprettes allerede fra Skolen argumenterer for at den har en bygningsmasse godt tilpasset nye MK. Nybygg for skolen er nylig ferdigstilt. Dette inneholder auditorium, klasserom og grupperom, og noen spesialrom for mediefag. Fylkesrådmannen mener nybygget er godt egnet også for ST og andre utdanningsprogram. Det som taler mot å legge MK til Roald Amundsen og for å heller lokalisere MK til en mer sentralt beliggende skole, er at søkertallene de siste årene har vært nedadgående, spesielt til Roald Amundsen som har hatt det minste fagmiljøet. Ved å legge MK til en ny skole med sentral beliggenhet vil utdanningsprogrammet kunne få et ekstra løft. Den nye skolen ligger godt til rette for samhandling med ulike fagmiljøer og bør tilby kreative fag i tillegg til MDD. På bakgrunn av dette går fylkesrådmannen inn for at MK i fremtidig struktur skal tilbys ved ny skole i Ski og på Nesodden. Tilbudet opprettholdes på Drømtorp inntil ny skole i Ski sentrum er ferdig. Bygg- og anleggsteknikk (BA) Byggebransjen rekrutterer en betydelig andel av arbeidskraften fra arbeidsinnvandring, spesielt fra Polen og latviske land. Søkningen til bygg- og anleggsfag er i denne perioden over halvert, fra 4,9 til 2,1 % fra 2006 til BA er i dag lokalisert ved Vestby, noe som foreslås opprettholdt i en ny fremtidig struktur. Dette er i tråd med prinsippet om at konjunkturutsatte tilbud skal lokaliseres ved få skoler. Skolen har kapasitet til å øke volumet på utdanningsprogrammet. Prognoser fra SSB anslår en fremtidig økt etterspørsel etter fagarbeidere med fag-/svennebrev. I tillegg til ordinære tilbud på BA tilbyr også Vestby et fireårig løp som gir elevene både yrkes- og studiekompetanse. Design og håndverk (DH) DH tilbys i dag både ved Ås og Vestby, men fagmiljøene har med nedgangen i søkertallene de siste årene blitt små og sårbare. Allerede i forslag til opplæringstilbud for kommende år ( ) er det foreslått at Vg1 DH skal samlokaliseres på Ås. Ved noe ombygging ved Ås vil det også være mulig å flytte programområdet frisør fra Vestby til Ås. Fylkesrådmannen anbefaler at tilbudet innen DH i sin helhet konsentreres til Ås i regionen. Elektrofag (EL) Søkningen til elektrofag er god og stigende. I tråd med ønske om en sterk yrkesfaglig profil ved Ås foreslås tilbudet videreført med mulighet for en moderat økning ved Ås. EL foreslås også videreført på nåværende nivå ved Nesodden. Helse- og oppvekstfag (HS) Helse og oppvekst skal tilbys bredt med bakgrunn i det store behov for rekruttering av fagarbeidere i helse- og omsorgssektoren, og av hensyn til nærhet til lærlingeplasser i offentlige institusjoner/kommuner. Per i dag er HS lokalisert til Drømtorp, Ås og Nesodden. Avhengig av søkertallene tilbyr Nesodden 1-2 klasser på Vg1 og Vg2. I fremtidig struktur foreslås det at utdanningsprogrammet videreføres på samme nivå som i dag ved Nesodden. Drømtorp tilbyr i dag 2 paralleller på både Vg1 og Vg2. Skolens tilbud på HS vil fases inn i nye Ski og få økt kapasitet når den nye skolen står ferdig

46 Ås er i dag den store HS-skolen i regionen med hele fem paralleller på Vg1. På Vg2 tilbyr skolen opplæring innen to programområder, helsearbeiderfag og helseservicefag. Helseservicefag har et Vg3-løp på apotektekniker. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at fremtidig tilbud innen HS ved Ås videreføres og styrkes. Frogn tilbyr i dag kun HS som tilrettelagt opplæring. Skolen ønsker et større mangfold på elevog lærersiden for å få et robust fagmiljø og ønsker derfor å tilby ordinære løp på HS. Fylkesrådmannen støtter skolens ønske. At HS i fremtidig struktur også skal tilbys ved Frogn er i tråd med prinsippet om at utdanningsprogrammet skal tilbys bredt og bidra til økt rekruttering i nærmiljøet. Naturbruk med klima-, energi- og miljøfag Utdanningsprogrammet naturbruk tilbys ikke i dag på noen av skolene i Follo. De elevene som ønsker dette utdanningsprogrammet må søke seg til Hvam eller Kjelle på Romerike, eller til Stabekk i Bærum. Ås stiller seg positiv til å kunne tilby naturbruk med en miljøprofil ved skolen. Ås ser på naturbruk som en mulighet til å tilføre skolen ny kompetanse, samtidig som naturbruk vil passe godt inn i den øvrige tilbudsstrukturen til skolen. Ved å tilby naturbruk ved Ås er det naturlig å utvide samarbeidet mellom NMBU og skolen. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at det på nåværende tidspunkt er for tidlig å ta stilling til om naturbruk skal etableres i Follo. Dette foreslås avventet til samarbeidsplattform med NMBU foreligger. Restaurant og matfag (RM) Mens søkingen til RM falt fra 2,6 prosent til 0,9 fra 2006 til 2010, var den i 2015 oppe igjen på 2,7 prosent. I tillegg til ordinære løp på RM med Vg2 kokk og servitørfag og matfag, tilbyr også Vestby et fireårig løp som gir elevene både yrkes- og studiekompetanse. Tilbudet foreslås opprettholdt på Vestby som i dag med mulighet for kapasitetsøkning. Service og samferdsel (SS) Søkningen til service og samferdsel er stabil på i overkant av 5 prosent. Prognoser fra SSB viser at etterspørselen etter fagarbeidere innen service og samferdsel vil øke i årene framover. Drømtorp, Vestby og Frogn tilbyr utdanningsprogrammet i dag. Drømtorp har det største fagmiljøet, som også omfatter IKT-servicefag. Dette fagmiljøet er tenkt videreført i Nye Ski. Nye Ski med beliggenhet i et viktig regionalt knutepunkt vil ligge godt til rette for en vekst i elevplasser på SS. Det er i tillegg overlappende kompetanser mellom MK, IKT-servicefag og SS. Samarbeid på tvers vil gjøre fagmiljøet mer robust og fremtidsrettet. Fylkesrådmannen er i likhet med flere av skolene i Follo av den oppfatning at tilbudet bør lokaliseres til to skoler for å kunne tilby et bredere fagmiljø for elevene. I uttalelser fra flere av skolene har også prinsippet om at naboskoler ikke skal konkurrere med hverandre innen samme tilbud blitt påpekt. SS har hatt ujevn søkning ved Frogn. Skolen har arbeidet godt med elevgruppen med vekt på læringsfremmende arbeidsmåter for å bedre elevresultater og rekruttere flere søkere. Vestby vgs. har hatt et mer stabilt elevgrunnlag til to klasser på Vg1 og tilbyr i tillegg til salg, service og sikkerhet også transport og logistikk som programområde på Vg2. Transport og logistikk er i tillegg søkbart som kryssløp for elever fra Vg1 tip. Fylkesrådmannen anbefaler at SS lokaliseres til Nye Ski og Vestby. Å legge ned SS ved Frogn vil bety at elever bosatt i Drøbak vil få en lengere reisevei til skoler som tilbyr dette utdanningsprogrammet. Det vurderes likevel slik at prinsippet om robuste fagmiljøer med variert kompetanse best ivaretas ved å begrense utdanningsprogrammet til to skoler i regionen

47 Større fagmiljøer vil kunne bidra til nødvendig stabilitet og forutsigbarhet for utdanningsprogrammet. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at SS legges til Nye Ski og Vestby. Nedleggelse av tilbudet på Frogn vil også frigjøre areal til etablering av helse og oppvekstfag på skolen. Teknikk og industriell produksjon (TP) I Follo er tilbudet på TP konsentrert til Ås vgs. Skolen har over tid bygget opp et stort og robust fagmiljø innen utdanningsprogrammet med fem klasser på Vg1. På Vg2 tilbyr skolen programområdene arbeidsmaskiner, bilskade, lakk og karosseri og kjøretøy. I en fremtidig struktur foreslås en videreføring og styrking av tip-tilbudet ved Ås. Påbygning til generell studiekompetanse Tilbudet på påbygg foreslås videreført ved de skolene som tilbyr dette per i dag. Tilbudet på påbygg ved Drømtorp fases inn i Nye Ski. Med ny struktur for MK fra høsten 2016, er det grunn til å anta at behovet for 3 PB blir redusert. Utviklingen må følges tett mht dimensjonering. 4 PB (for søkere med fagbrev) opprettes etter behov. Tilbud for minoritetsspråklige Tilbudet foreslås videreført ved Ski og Ås. Tilrettelagt opplæring mindre grupper(to) Elever som søker opplæring i mindre grupper, har et omfattende behov for spesialundervisning og ulike tilpasningsbehov. Nesodden, Ås og Drømtorp har over flere år bygget opp fasiliteter og fagmiljø for å drive opplæring for denne elevgruppen. Tilrettelagt opplæring i mindre grupper foreslås derfor videreført ved Nesodden og Ås. Tilbudet ved Drømtorp fases inn i Nye Ski med mulighet for kapasitetsøkning. Tilbudet på tilrettelagt opplæring i større grupper skal gjennomgås i sin helhet av avdeling for videregående opplæring i Voksenopplæring Tilbudet foreslås lagt i sin helhet til ny skole i Ski. Skolens sentrale beliggenhet vil gjøre det fullt mulig for søkere fra hele regionen å komme seg dit. Dette vil også være en fordel med tanke på at mange av søkerne til voksenopplæring har deltidsjobber og omsorgsansvar ved siden av skolegang. Fylkesrådmannens anbefaling Dimensjonering av opplæringstilbud og antall elevplasser på hvert utdanningsprogram vil være i kontinuerlig endring. Årlige justeringer må foretas. Fylkesrådmannen anbefaler en struktur på skolene som gir et godt faglig tilbud med bredde og fordypning, og samtidig er så robust at det også kan opprettholdes ved større endringer i søkermønsteret. Fylkesrådmannens forslag til struktur og skolestørrelse fremgår av vedlegg 1. Forslag til gjennomføringsplan framgår av vedlegg 2 Fremtidig struktur på Nedre Romerike Det er fortsatt forventet en vekst i elevtallsbehovet på Nedre Romerike. I perioden frem mot 2027 er det anslått et behov for ca nye elevplasser i regionen. Veksten kommer gradvis og er stigende fra Skolene i regionen svært høyt utnyttet, og det er begrensede muligheter til å etablere flere elevplasser. Nybygg på Lillestrøm ble ferdigstilt til skolestart i 2015 og bedret situasjonen ved skolen, og nybygg under gjennomføring på Lørenskog vil øke kapasiteten noe i I fylkestingssak 113/14 «Skolestruktur mot 2030-fase 1», ble det det vedtatt å legge følgende til grunn for det videre arbeid for å løse behov for nye elevplasser på Nedre Romerike: 38 47

48 7. Det foretas mindre tilpasning/ombygning av Sørumsand videregående skole, med tilrettelegging for nye elevplasser innen skolestart Skedsmo videregående skole utvides med 300 nye elevplasser til skolestart Lørenskog videregående skole utvides med 400 elevplasser til skolestart i Det er igangsatt regulering av Skedsmo og Lørenskog. Det er tidskrevende å planlegge og gjennomføre skoleutbygginger. Ved utbygging av eksisterende skoler hvor alle rammebetingelser er kjent, tar det minst fire år før nybygg er realisert. Byggeprogram er første fase i en utbygging. Et viktig grunnlag for dette er vedtak om skolens størrelse og innhold, inklusive opplæringstilbud/utdanningsprogram. Byggeprogram for Sørumsand og Skedsmo må gjennomføres i 2016 for å holde nødvendig fremdrift med ferdigstillelse til 2018 og Det viktigste formålet med sak om fremtidens skolestruktur er å dekke behov for nye elevplasser med ferdigstillelse av skolebygg på rett tid og med riktig lokalisering. Samtidig er det viktig å bygge en struktur som er solid og fremtidsrettet i tråd med prinsipper omtalt i saken. Lov og forskrift og elevenes preferanser må ivaretas. Videre må utdanningen imøtekomme fremtidens kompetansebehov, og bidra til å fremme internasjonalt og konkurransedyktige næringsliv Søkermønster på Nedre Romerike: Det er i dag 10 videregående skoler på Nedre Romerike. Skolestørrelsen varier fra 165 (Kjelle) til Skedsmo (1100). De fleste skolene ligger i størrelse , og med unntak av Kjelle og Strømmen er alle skolene kombinerte skoler, med både studieforberedende og yrkesfaglige løp. Søkermønsteret i regionen har, som i de øvrige regionene, vært i sterk endring. 57 prosent søkte i 2015 et studieforberedende løp, og innenfor yrkesfag har spesielt søkningen til bygg- og anlegg, design og håndverk og Tip gått ned. Enkelte utdanningsprogram er lokalisert på for mange skoler, med små og sårbare fagmiljø. Oslo og Akershus utgjør størstedelen av en tett integrert bo-, arbeids- og serviceregion. Bærum, Oslo, Lørenskog og Skedsmo er selve kjernen i denne regionen. Den relative veksten i sysselsettingen i yrker med krav til høyere utdanning fra 2007 til 2013 var på hele + 24 prosent på Nedre Romerike. Lørenskog og Skedsmo har et kompetansebehov i hele spekteret med hensyn til utdanningskrav, det vil si at arbeidsmarkedet rekrutterer fra ufaglærte til de med doktorgrad. PÅ Ahus er det tilført flere tusen arbeidsplasser de siste årene. Dreining av søkermønsteret: Som tidligere omtalt i saksfremlegget har det vært en sterk dreining i søkermønsteret. Andelen på Romerike som søker et av tre studieforberedende løp var i 2006 på 45 prosent, mot 57,1 i Inkluderer man medier og kommunikasjon, som pt regnes som yrkesfaglig utdanningsprogram, men hvor 98 prosent tar studiekompetanse, er andelen økt fra 57,1 til 61,8 prosent. Søkningen til de fleste yrkesfag har falt, spesielt bygg og anlegg og design og håndverk, men også innen Tip. En stor andel av elevene tar 3 påbygg (3 PB) etter 2 år på yrkesfaglig utdanningsprogram. Det har årlig vært nødvendig å endre opplæringstilbudet ved skolene som følge av dette, da elever har rett på å komme inn på et av tre utdanningsprogram, og det samtidig er et ønske om at flest mulig skal få 1. ønske oppfylt. Som følge av denne dreiningen er fagmiljøene på enkelte utdanningsprogram og skoler små og utsatte, og årlige svingninger er en utfordring med hensyn til forutsigbarhet, overtallighet med videre. I tråd med prinsipper for skolestørrelse og sterke fagmiljøer foreslår fylkesrådmannen noen vesentlige endringer. Dette inkluderer å utrede administrativ sammenslåing av skoler, samt 39 48

49 samle utdanningsprogram ved færre skoler. I forslag til struktur er behov for nye elevplasser ivaretatt, samt en fremtidig struktur som ivaretar fordeling mellom yrkesfag og studieforberedende løp. Ved forslag til ny struktur er prinsippene om minst to paralleller på hvert utdanningsprogram vektlagt, på ST minimum 3. Høringsinnspill til prinsippene: Forslag til framtidig struktur ble presentert på regionalt ledermøte med virksomhetsledere på Romerike (Nedre og Øvre) Forslaget ble deretter sent virksomhetene for innspill, og de fleste skolene har uttalt seg. Innspillene følger saken som utrykte vedlegg. I tillegg til enkeltuttalelser fra skolene, har Veiledningssenteret på Romerike uttalt seg. En del av skolene har ikke uttalt seg eksplisitt om prinsippene, men de virksomhetslederne som har gitt tilbakemeldinger på dette er noe delt i hvordan de stiller seg til prinsippene som er utarbeidet. Flere skoler har uttalt seg positivt om prinsippet om robuste fagmiljøer. Flere stiller seg også positive til prinsippet om kombinerte skoler, med både studieforberedende og yrkesfaglige tilbud. Enkeltskoler mener at forslag om å legge enkelte utdanningsprogram til færre skoler bryter med prinsippet om kombinerte skoler, fordi dette betyr at det blir færre utdanningsprogram ved sin skole. Skolene er enig i at Bjertnes og Kjelle/Bjørkelangen skal defineres som distriktskoler og dermed bør ha en bred tilbudsvifte. Bjertnes er derfor uenig i forslag som har blitt presentert om å legge ned bygg- og anleggsteknikk og service og samferdsel ved skolen. De få skolene på Nedre Romerike som har uttalt seg negativt om prinsippene framhever særlig to ting. For det første at man ikke har knyttet prinsippene til forskning, og for det andre at de er negative til en sammenslåing av Kjelle og Bjørkelangen. Kjelle-Bjørkelangen I Akershus er det mange små skoler i samme område/kommuner. På Bjørkelangen er det to skoler med en avstand på 1,6 km. Kjelle videregående skole har 75 elever, i tillegg til ca. 80 elevplasser i tilrettelagt opplæring, større grupper. Bjørkelangen har 570 elevplasser. I tråd med prinsipper om skolestørrelse, faglig bredde og fordypning samt kombinerte skoler, vurderer fylkesrådmannen at det kan være hensiktsmessig å utrede en administrativ sammenslåing av Bjørkelangen og Kjelle. De to skolene bør sees under ett for å styrke èn distriktsskole på Bjørkelangen. Flere utdanningsprogram gir større fleksibilitet for elevene. En framtidig sammenslått skole vil få 9 utdanningsprogram, og ivaretar således distriktsprofilen med en bred vifte. De enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram vil fortsatt være relativt små, men sammen med studieforberedende løp vil en sammenslått skole være en tyngde i lokalmiljøet. En større kombinert skole med flere fellesfaglærere vil kunne tilføre elevene en bredere fagkompetanse på alle utdanningsprogram. Skolen vil også få stordriftsfordeler og robusthet til å kunne håndtere endringer i søkermønsteret, noe som også er en fordel for en distriktsskole. En skole i overkant av 700 elevplasser vil i større grad avspeile samfunnet med et mangfold blant og for alle elevene, og slik bidra til å øke elevenes sosiale kompetanse. Både Bjørkelangen og Kjelle er skoler som har gode resultater med hensyn til gjennomført og bestått. Til sammen vil skolene kunne utfylle hverandre og høste av hverandres erfaringer. Begge skolene er i mot en sammenslåing, og uttrykker at en sammenslåing av ulike skolekultur og den fysiske avstanden mellom skolene vil ha en negativ effekt på lærings- og arbeidsmiljø. Skolene påpeker at de over år har arbeidet målrettet med å utvikle sine profiler. Kjelle vgs stiller seg positive til å øke kapasiteten innen bygg- og anleggsteknikk. Både Bjørkelangen og Kjelle vgs er positive til at distriktsprofilen opprettholdes. Kjelle vgs påpeker at større fagmiljøer for felles- og programfaglære kan forsterkes ved et formalisert samarbeid mellom skolene

50 Skolene ser med bekymring på at en utredningsfase vil føre til usikkerhet blant medarbeiderne, noe som vil kunne få en negativ virkning på arbeids- og læringsmiljø. Fylkesrådmannen vil ikke legge føringer på hvilke elever som skal få opplæring hvor ved en administrativ sammenslåing av skolene. Dette må, sammen med alle andre aspekter, vurderes i en utredningsfase. En betydelig del av tilbudet og opplæringen ved Kjelle foregår som tilrettelagt opplæring i større grupper. I fremtidig struktur, er det lagt opp til at Kjelle/Bjørkelangen fortsatt skal ha tilbud innen tilrettelagt opplæring. Skolen påpeker at elever på tilrettelagt opplæring i større grupper til dels har behov for sterk sosialpedagogisk oppfølging, på lik fot med elever i mindre grupper, og at dette må ses i sammenheng med det skolemessige. Fylkesrådmannen vil påpeke at opplæring for elever i større grupper er godt ivaretatt også i større kombinerte skoler i dag. Organisering og innhold av opplæring i større grupper skal utredes i sin helhet av avdeling for opplæring i løpet av 2016, i tråd med omtale tidligere i saksforlegget. Dette vil omfatte alle skoler med dette tilbudet. Aurskog-Høland kommune har gitt innspill til sak om skolestruktur. Kommunen er opptatt av det er viktig å sikre en lokal bredde i studietilbudet i Bjørkelangen, og forutsigbarhet for å kunne opprettholde tilbudet på sikt. Fylkesrådmannen mener at dette bedre kan ivaretas bedre ved en sammenslått skole, enn hver skole for seg. Det er et godt samarbeid mellom grunn- og videregående skole, og kommunen påpeker at god informasjon til ungdomsskoler er nøkkelen til riktig valg av videregående opplæring. Kommunen ønsker å forsterke arbeidet mot bedrifter for å skaffe flere læreplasser. Kobling mot forsknings- og næringsmiljø kan ivaretas ved bedriftsbesøk og forelesere fra forsknings- og næringsliv. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen mener at en større administrativt sammenslått skole, Kjelle og Bjørkelangen, vil kunne gi mange gode faglige synergier og en robust kombinert videregående skole. En administrativ sammenslåing og fremtidig organisering av èn skole foreslås utredet våren 2016, i regi av avdeling for videregående opplæring. Det forutsettes bred deltakelse fra de to skolene i utredningsarbeidet. Lokalisering av utdanningsprogram Nedre Romerike skoleprofil Søkningen til studieforberedende utdanningsløp har økt sterkt de siste 10 årene, fra 44,9 til 57,1 prosent, i tillegg til 4,7 prosent medier og kommunikasjon. Ca. 38 prosent søker et yrkesfaglig løp, men en stor andel av denne gruppen tar 3 påbygg etter to år på yrkesfag. Av 1381 elever på vg2 på (hele) Romerike skoleåret 2013/14 søkte kun 606 læreplass i Studiespesialisering (ST) Søkningen til studiespesialiserende utdanningsprogram har økt kraftig, fra 30,4 i 2006 til 43,4 prosent i Tatt i betraktning at det samtidig har vært elevtallsvekst, har antall elever som søker ST i antall økt sterkt på Romerike. Med etablering av arbeidsplasser i regionen som krever høyere utdanning, er det ingen grunn til å anta at søkningen til ST vil falle. Fylkesrådmannen foreslår at alle skolene, med unntak av Strømmen videregående skole, skal tilby studiespesialiserende (ST) utdanningsprogram. Alle skolene skal ha minimum 3 eller flere paralleller. Lillestrøm skal i tillegg til ST også ha tilbud på International baccalaureate (IB) som i dag. Det er ikke kommet noen synspunkter på dette fra skolene. Strømmen videregående skole er bygget for yrkesfaglige utdanningsprogram, og skolen ønsker å opprettholde rollen som en skole med vekt på god relevant yrkesfagutdanning

51 Idrettsfag (ID) Søkningen til idrettsfag i regionen har ligget på rundt 9-10 prosent over tid. Idrettsfag er i dag lokalisert til kun 3 skoler på Nedre Romerike, til Rælingen (3 paralleller), Lørenskog (2 paralleller) og Bjørkelangen (1 pr. trinn). Rælingen kommune har gitt innspill til sak om skolestruktur. Kommunen vektlegger at området rundt skolen videreutvikles med idrettsaktiviteter, og påpeker betydningen av et godt samarbeid mellom kommunen og videregående skole. I tråd med et sterkt fagmiljø opprettholdes tilbudet slik det er på Rælingen og Lørenskog. Bjørkelangen er en distriktsskole med stor andel søkere fra nærområdet, og elevene fra området har lang reisevei til andre skoler. Fylkesrådmannen foreslår å opprettholde tilbudet på idrettsfag på skolen. Kunst, arkitektur og design (KD) Fra 2016 vil studiespesialisering med formgiving (ST-FO) bli konvertert til nytt utdanningsprogram, KD. Nye læreplaner har vært til høring, og vil foreligge i januar Lørenskog videregående skole er eneste skole i regionen som har ST-FO. Søkningen er ikke spesielt høy med noe færre primærsøkere enn plasser. Det er usikkerhet knyttet til søkningen til nytt utdanningsprogram. Fylkesrådmannen anbefaler at tilbudet legges til en skole i regionen, og at dette opprettholdes på Lørenskog. Skolene har ingen kommentar til lokaliseringen. Tilbudet sees i sammenheng med skolens tilbud på ST. Musikk, dans og drama (MD) Musikk, dans og drama har i dag et godt faglig miljø på Lillestrøm videregående skole, med to paralleller, og søkningen er svært god. Tilbudet foreslås videreført ved skolen. Medier og kommunikasjon (MK) Søkningen til medier og kommunikasjon var tidligere et svært populært utdanningsprogram, har siden vært fallende og ligger nå på i underkant av 5 prosent. Det var 120 primærsøkere til 138 plasser i 2015, og kun Lillestrøm hadde oversøkning. Det er allerede foretatt en spissing ved at tilbudet er lagt ned på Skedsmo, og i tillegg til Lillestrøm har Mailand og Sørumsand vgs tilbudet i dag. Antall elevplasser er sterkt redusert de senere år som følge av redusert søkning. Utdanningsprogrammet er i dag betegnet som et yrkesfag, mens opp til 98 prosent av elevene har tatt et 3-årig løp som fører til studiekompetanse. Fra 2016 blir dette et studieforberedende løp, nye læreplaner foreligger i mars 2016, og klassestørrelsen øker til 30. Det er knyttet usikkerhet til søkningen når utdanningsprogrammet blir studieforberedende. Fylkesrådmannen foreslår at tilbudet videreføres på de tre skolene, men vil følge utviklingen tett. Bygg- og anleggsteknikk (BA) Byggebransjen rekrutterer en betydelig andel av arbeidskraften fra arbeidsinnvandring, spesielt fra Polen og latviske land. Søkningen til bygg- og anleggsfag er mer enn halvert fra 2006 til 2015, fra 7,1 til 3,1 prosent. Byggebransjen er konjunkturutsatt, og det bør vurderes hvor stor spredning tilbudet skal ha. Byggfag er i dag lokalisert til tre skoler. Bjertnes har en klasse på vg1, og en klasse vg2 byggteknikk. På grunn av lav søkning har det årlig vært en vurdering om tilbudet kan opprettholdes. Etter økning fra skolestart i 2015 med en klasse har Skedsmo videregående skole 5 klasser vg1, og fire på vg2 nivå. Skolen har som den eneste skolen i Akershus vg2 anleggsteknikk. Kjelle har en klasse pr trinn, og har i stor grad søkere fra nærområdet

52 Både Kjelle og Bjertnes er opptatt av å beholde byggfag. På grunn av beliggenhet med lang avstand til andre skoler, foreslås det en bred tilbudsvifte på Kjelle/Bjørkelangen. Tilbudet foreslås derfor opprettholdt. Bjertnes er opptatt av å beholde tilbudet og bredden på skolen. Til tross for svak rekruttering viser skolen til høy grad av fullført og bestått. Skolen samarbeider godt med næringslivet i kommunen, og lokale firmaer i byggebransjen tar i mot elever både i praksisperioder og har tradisjon for å tilby lærlingeplasser. Fylkesrådmannen anbefaler at byggfag lokaliseres til Skedsmo og Kjelle/Bjørkelangen, og at tilbudet legges ned på Bjertnes. Skedsmo videregående skole rekrutterer bredt fra 10 kommuner på Romerike, også fra Nittedal. Det er god kommunikasjon på Nedre Romerike, og elevene får ikke en uforholdsmessig lang reisevei. En stor og robust byggfagavdeling på Skedsmo vil gi et godt faglig miljø med bredde og fordypning, med tilbud for hele regionen. Elevene gis i større grad mulighet for å gå på samme skole gjennom hele løpet, uavhengig av hvilket vg2 løp de velger. Design og håndverk (DH) Design og håndverk tilbys i dag ved tre skoler på Nedre Romerike, Lørenskog, Strømmen, Skedsmo og Bjørkelangen. Fylkesrådmannen mener at spredningen av tilbudet er for stor. Fagmiljøene har med nedgangen i søkertallene de siste årene blitt små og sårbare på flere av skolene. Både Lørenskog og Bjørkelangen tilbyr i dag kun en klasse på Vg1 og Vg2 på DH. Strømmen tilbyr to klasser på hvert nivå, og er den skolen som tilbyr frisør på Vg2. Skedsmo vgs. har et større fagmiljø med 3 klasser på Vg1 og to på Vg2, hvor tilbudet på design og trearbeid sees i sammenheng på treteknikk, som rekrutterer søkere fra BA. I fremtidig struktur foreslås det at DH skal konsentreres til Skedsmo. Både Lørenskog, Strømmen og Bjørkelangen ønsker å beholde DH. Lørenskog ønsker å forbli en like kombinert skole som i dag. Skolen framhever sitt gode renommé innen design- og tekstil, hvor det er knyttet kontakter med bedrifter i hele fylket, samt Oslo. Lørenskog mener også at DH bør sees i sammenheng med det nye utdanningsprogrammet kunst, design og arkitektur som skal tilbys ved skolen. Strømmen argumenterer for at DH bidrar til en ønsket kjønnsbalanse både i elev- og personalmiljøet ved skolen. Videre fremheves at betydningen av et velfungerende samarbeid med bransjen og nærmiljøet som vel så viktig som samlokalisering innen DH for et robust fagmiljø. Helse- og oppvekstfag er foreslått lagt til både Lørenskog og Strømmen i fremtidig struktur. Begge skolene nevner derfor muligheten for kryssløp fra Vg1 DH til Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfaget innen HO. Fylkesrådmannen anbefaler likevel at DH hovedsakelig samles på Skedsmo. Ved en økning i kapasiteten på utdanningsprogrammet på Skedsmo vil skolen kunne inneha en svært variert kompetanse. Det vil gjøre det mulig å tilby elevene et bredere overblikk over videre utdanningsmuligheter innen utdanningsprogrammet. Et større fagmiljø gi et bedre muligheter for stabilitet og forutsigbarhet, og det store fagmiljøet vil gjøre at elevene kan gjennomføre hele skoleløpet ved samme skole. I tråd med distriktsskoleprofil foreslås tilbudet på Bjørkelangen opprettholdt. Elektrofag (EL) Søkingen til elektrofag har holdt seg stabil med en liten økning de siste årene. 8,7 prosent av søkerne på Romerike søkte EL som sitt primære utdanningsprogram i Utdanningsprogrammet foreslås opprettholdt på alle de fem skolene som har tilbudet i dag. Skedsmo og Strømmen har store fagmiljøer på utdanningsprogrammet. Sørumsand har inneværende år to klasser på hhv. Vg1 og Vg2, men har mulighet for å øke kapasiteten noe

53 Bjertnes og Bjørkelangen er definert som distriktskoler og det foreslås derfor at kapasiteten på EL videreføres på samme nivå som i dag ved disse skolene. Helse- og oppvekstfag (HS) Helse- og oppvekst skal tilbys bredt med bakgrunn i det store behov for rekruttering av fagarbeidere i helse- og omsorgssektoren, og av hensyn til nærhet til lærlingplasser i offentlige institusjoner/kommuner. Per i dag er HS lokalisert til Bjørkelangen, Bjertnes, Strømmen og Mailand. I fremtidig struktur foreslås utdanningsprogrammet opprettholdt på alle skolene, i tillegg foreslås det at også Lørenskog skal tilby utdanningsprogrammet når skolen er ferdig utbygget. Strømmen og Mailand påpeker at en etablering av HS ved Lørenskog vil føre til økt konkurranse om elevene mellom skoler som ligger tett på Nedre Romerike. Både Strømmen og Mailand trekker frem skolenes gode samarbeid med Ahus, og er bekymret for koordineringsproblemer dersom flere skoler skal konkurrere om dette samarbeidet. Lørenskog kommune har gitt innspill til sak om skolestruktur. Kommunen påpeker betydningen av et tett samarbeid mellom skolenivåene, og er opptatt at omsorgsyrkenes status øker. Det bør være mulig med praksis innenfor disse fagene allerede på ungdomstrinn. Kommunen påpeker at både Mailand og Lørenskog vgs ligger i nær tilknytning til Ahus, og at denne nærheten bør utnyttes i forbindelse med helsefaglig utdanning. Det er bred enighet om behovet for å utdanne flere helsefagarbeidere i årene fremover. For å sikre at det tilbys et tilstrekkelig antall elevplasser på utdanningsprogrammet anbefaler fylkesrådmannen at HS skal være en del av tilbudsstrukturen ved Lørenskog i fremtiden. Dette må også sees i sammenheng med den vedtatte utbyggingen av skolen. Fylkesrådmannen anbefaler, i tråd med innspill fra Lørenskog kommune, at det bør være et tettere samarbeid mellom de videregående skolene og Ahus. Fylkesrådmannen vil ta initiativ til et møte med Ahus med sikte på å utvikle en samarbeidsplattform for de videregående skolene på nedre Romerike. Restaurant og matfag (RM) Basert på søkertall rundt 2,5 prosent er RM et lite utdanningsprogram. På nedre Romerike tilbys det i dag på Lørenskog og Sørumsand. Prinsippet om robuste fagmiljøer av en viss størrelse som er mindre sårbare for svingninger i konjunkturer og søkermønster taler for en samlokalisering av RM på Nedre Romerike, til Sørumsand som har meget gode fasiliteter i relativt nytt bygg. Andre momenter taler for å beholde tilbudet ved to skoler. Både Sørumsand og Lørenskog har over år bygget en høy faglig kompetanse innen utdanningsprogrammet. I tillegg er det en ikke ubetydelig reisevei mellom Lørenskog og Sørumsand. Flere elever som søker tilbudet har relativt svake inntakspoeng, og lengre reisevei kan negative konsekvenser for rekruttering til utdanningsprogrammet. Da det er ønskelig å opprettholde søking/rekruttering til RM anbefaler fylkesrådmannen at utdanningsprogrammet viderefører på begge skoler. Service og samferdsel (SS) Bjertnes, Mailand, Rælingen og Bjørkelangen tilbyr i dag SS på Vg1. I tillegg har Sørumsand programområdet transport og logistikk på Vg2. Transport og logistikk rekrutterer både fra Vg1 SS og Vg1 TiP (kryssløp). Prognoser viser at det fremover vil bli behov for flere fagarbeidere innen SS. Dette henger også sammen med næringsstrukturen på Romerike. Tilbudet på Bjørkelangen og Bjertnes er lite med 1 klasse pr. trinn, men tilbudet foreslås videreført for å ivareta skolenes distriktsprofil. Rælingen har en bred vifte innen service og samferdsel, og tilbyr 44 53

54 også Vg2 IKT-servicefag som er kryssløp fra alle utdanningsprogram. I forslag til framtidig struktur videreføres kapasiteten innen SS på alle skolene. Naturbruk (NA) På Nedre Romerike foreslås kapasiteten på NA ved Kjelle/Bjørkelangen opprettholdt på dagens nivå. Teknikk og industriell produksjon (TP) Søkningen til TP har falt fra 6,7 prosent til 4,3 i perioden Strømmen er den store TPskolen i regionen med hele seks paralleller på Vg1. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at framtidig tilbud innen TP ved Strømmen videreføres. Bjørkelangen og Sørumsand har også TP i sin tilbudsstruktur noe som foreslås videreført i framtidig struktur. Sammenliknet med dagens kapasitet vil det være mulig med noe økning i antall elevplasser ved behov. Påbygning: Tilbudet på 3 PB foreslås videreført på alle skolene som har tilbudet i dag. 4 PB (for søkere med fullført fagbrev) opprettholdes tilbudet etter behov. Ved endring i struktur på MK til studieforberedende løp fra 2016, er det grunn til å anta at behovet for 3 PB blir redusert. Dimensjoneringen må følges tett. Tilbud for minoritetsspråklige Tilbudet foreslås videreført på Strømmen og Lillestrøm. Voksenopplæring(VO) Administrering av tilbudet foreslås lagt til Lørenskog, som allerede i dag har et bredt tilbud innen voksenopplæring. Tilrettelagt opplæring mindre grupper(to) Fire skoler på Nedre Romerike har tilbud på tilrettelagt opplæring, mindre grupper. Mailand, Rælingen, Skedsmo, Sørumsand. Ved utbygging av Skedsmo videregående skole vil kapasiteten økes. Fylkesrådmannen er opptatt av at det er tilstrekkelig antall elevplasser for en utsatt elevgruppe med store tilretteleggingsbehov. Alle skolene må strekke seg langt for å legge til rette for dette. Fylkesrådmannens anbefaling Dimensjonering av opplæringstilbud og plasser på hvert utdanningsprogram vil være i kontinuerlig endring. Årlige justeringer må foretas. Fylkesrådmannen anbefaler en struktur på skolene som gir et godt faglig tilbud med bredde og fordypning, og samtidig er så robust at det også kan opprettholdes ved større endringer i søkermønsteret. Fylkesrådmannens anbefaling til struktur og skolestørrelse framgår av vedlegg 1. Implementering av struktur framgår av vedlegg 2. Framtidig struktur på Øvre Romerike Det er fortsatt forventet en vekst i elevtallsbehovet på Øvre Romerike. I perioden frem mot 2027 anslått et behov for ca 600 nye elevplasser i regionen. Veksten kommer først fra 2020, og stiger gradvis. Behov for nye elevplasser dekkes i første omgang ved ny skole på Jessheim i 2017, med en økning på ca 300 nye elevplasser. I fylkestingssak ble det vedtatt å utrede ytterligere ett byggetrinn på Jessheim, med 300 nye elevplasser til skolestart i I tillegg vil både Nes og Eidsvoll kunne tilby flere elevplasser som følge av endret struktur

55 Det viktigste formålet med sak om framtidens skolestruktur er å dekke behov for nye elevplasser med ferdigstillelse av skolebygg på rett tid og med riktig lokalisering. Samtidig er det viktig å bygge en struktur som er solid og fremtidsrettet i tråd med prinsipper omtalt i tidligere i saksforlegget. Lov og forskrift og elevenes preferanser må ivaretas. Videre må utdanningen imøtekomme fremtidens kompetansebehov, og bidra til å fremme internasjonalt og konkurransedyktige næringsliv Søkermønster på Romerike: Det er 5 videregående skoler på Øvre Romerike. Nannestad og Eidsvoll er rimelig store på hhv 780 og 730 elevplasser, og nye Jessheim får 1500 elevplasser i Hvam og Nes er mindre, og har 430 og 550 elevplasser. Alle skolene på Øvre Romerike er kombinerte skoler. Det har også på Romerike vært en markant endring i søkermønsteret de siste 10 årene, og hele 57,1 prosent søkte seg til et studieforberedende løp i Stadig færre søker seg til yrkesfaglige utdanningsløp, og strukturen ved de videregående skolene har endret seg deretter. Selv med en så stor økning er Romerike fortsatt den regionen med den laveste andelen som søker studiespesialisering. På Øvre Romerike er utdanningsnivået fortsatt lavt, og flere bør ta høyere utdanning. Høy utdanning gir arbeidstakere en høyere omstillingsevne. Samtidig etterspør bedriftene ansatte som ikke har den høyeste formelle kompetansen. I alle deler av Akershus var det absolutt nedgang i den ufaglærte sysselsettingen. Denne nedgangen har vært klart størst på Øvre Romerike. Den relative veksten i sysselsettingen i yrker med krav til høyere utdanning fra 2007 til 2013 på Øvre Romerike var på +22 %. Ullensaker/Jessheim/Gardermoen har blitt et viktig regionale arbeidsmarked. Gardermoen rekrutterer ansatte til service og samferdsel, transport og logistikk. Det er i regionen stort behov for arbeidskraft med fagbrev, og kortere universitetets- og høgskoleutdanning. Nes kommune har gitt innspill til sak om skolestruktur. Kommunen påpeker at det er et godt samarbeid om det 13-årige skoleløpet; innenfor utdanningsvalg, arbeidslivsfag, lese- og mattenettverk, forskuttering av fag, vurderingspraksis mm. Det er ønskelig med en styrking av rådgiving og veiledning for både ungdomsskoleelever og foresatte. Kommunen er opptatt av et bredt tilbud på videregående nivå slik at elevene kan velge sin retning i egen kommune. Elever må ha et tilbud som går i retning av høyere utdanning. Kommunens innspill er i tråd med Nes videregående skoles distriktsprofil. Nes kommune påpeker også samarbeidet om idrettsfasiliteter, utvikling av disse og Nes vgs nærhet til disse. Dreining av søkermønster: Søkningen til studieforberedende utdanningsløp har økt sterkt de siste 10 årene, fra 44,9 til 57,1, i tillegg søker 4,7 prosent medier og kommunikasjon. Ca. 38 prosent søker et yrkesfaglig løp, men en stor andel av denne gruppen tar 3 påbygg etter to år på yrkesfag. Av 1381 elever på vg2 på (hele) Romerike skoleåret søkte kun 606, 44 %, læreplass. Forslag til framtidig struktur: I tråd med prinsipper for skolestørrelse og sterke fagmiljøer foreslår fylkesrådmannen noen endringer på Øvre Romerike. I forslag til struktur er behov for nye elevplasser ivaretatt, samt en struktur som ivaretar fordeling mellom yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram. I forbindelse med vedtak om utbygging av nye Jessheim, ble tilbudsstrukturen på Øvre Romerike noe spisset, gjennom vedtak i FT-sak 15/2011. Det ble besluttet at tilbudet innen elektrofag, byggfag og design og håndverk legges ned på skolen. I tillegg legges deler av Tip 46 55

56 ned. Tilbudet innen ST, ST-FO (nytt utdanningsprogram kunst, arkitektur, design fra 2016) musikk, dans og drama samt helsefag styrkes. Nes-Hvam, mulig administrativ sammenslåing: Nes og Hvam videregående skoler ligger begge i Nes kommune, med en avstand på 7,5 km. Hvam vgs har tilbud på naturbruk med 183 elevplasser (NA), medier og kommunikasjon med 108 elevplasser (MK), idrettsfag med 133 elevplasser (ID), og en klasse 3 PB. Innenfor idrettsfag har skolen 1,5 klasser ordinær idrett og 0,5 klasse golf. Det er svært lav søkning til golf, inneværende skoleår er det 1 elev på vg1, 2 elever på vg2 og 4 elever på vg3, hvorav 2 elever er fra Sør-Trøndelag. Nes videregående skoler har 558 elevplasser inneværende skoleår, fordelt med 81 elevplasser idrettsfag (1 klasse pr trinn), 3 paralleller/9 klasser ST, 3 klasser 3 og 4 PB, 2 klasser på byggog anleggsteknikk, 5 klasser elektro, og 4 klasser helse- og oppvekstfag på vg1 og vg2 nivå. I forslag til innstilling som ble sendt virksomhetene for innspill, forslo fylkesrådmannen å utrede sammenslåing av Nes og Hvam til en skole, med felles administrasjon og ledelse. Skolene er rimelig nær hverandre fysisk, og skolene kan tilby et bredt kombinert fagtilbud. Nes videregående skole har uttalt seg positive til utredningen. Hvam videregående skole mener den fysiske avstanden er for stor uten eventuell samlokalisering, og at sammenslåing får flere ulemper enn fordeler. Det vil være vanskelig å skape en felles kultur. Hvam videregående skole har mange aspekter ved seg utover å være en videregående skole. Skolens tilbud innen naturbruk er for hele Akershus, og har også søkere fra andre fylker hvor det gis gjesteelevsgaranti fra hjemfylke. Skolen har en omfattende gårds- og næringsdrift. Skolen skiller seg således fra andre videregående skoler. Fylkesrådmannen er i tvil om synergier ved en eventuell sammenslåing av Nes og Hvam vil være tilstrekkelig til at dette bør gjennomføres. Det er allerede igangsatt noen utredningsprosjekter knyttet til Hvam videregående skole. Fylkesrådmannen anbefaler at det foretas en fullstendig gjennomgang med hensyn til gårds- og næringsdriften ved skolen, og at en framtidig organisering av skolen vurderes i denne sammenheng. Her bør det trekkes opp et tydeligere skille mellom de ulike virksomhetene. Det anses som lite hensiktsmessig å samtidig utrede en eventuell sammenslåing av Nes og Hvam, og fylkesrådmannen ønsker å komme tilbake til dette når utredning av Hvam er gjennomført. Høringsinnspill til prinsipper: Forslag til fremtidig struktur ble presentert på regionalt ledermøte med virksomhetsledere på Romerike (Nedre og Øvre) Forslaget ble deretter sent virksomhetene for innspill, og alle skolene har uttalt seg. Innspillene følger saken som utrykte vedlegg. I tillegg til enkeltuttalelser fra skolene, har rektorutvalget på Øvre Romerike uttalt seg sammen. Virksomhetslederne stiller seg hovedsakelig negative til prinsippene som er utarbeidet. Skolene påpeker at det allerede er gjennomført en spissing gjennom vedtak av nye Jessheim, samt nedleggelse av MK på Nes. Det er stor avstand mellom skolene og det er ikke ønskelig med økt reisevei. Utdanningsnivået er lavere i denne regionen sammenholdt med øvrige regioner i Akershus, og det må derfor sikres et godt, attraktivt og variert tilbud. Nes videregående skole er definert som en distriktsskole. Lederutvalget på Øvre Romerike mener at alle skolene i randsonen bør ha et bredt tilbud, og påpeker også det gode lokale samarbeidet mellom skolene og bedrifter

57 Fylkesrådmannen har foreslått noen mindre endringer i struktur. Fylkesrådmannen har av hensyn til store avstander på Øvre Romerike foreslått en relativt bred vifte på skolenes tilbudsstruktur. Lokalisering av utdanningsprogram Øvre Romerike - skoleprofil: Det har også på (hele) Romerike vært en markant endring i søkermønsteret de siste 10 årene. Søkningen til medier og medier og kommunikasjon er i tråd med nasjonal endring halvert til 4,7 prosent, bygg- og anlegg redusert fra 7,1 til 3,1 prosent, og design og håndverk er redusert til 2,7 prosent. Søkningen til helse og oppvekstfag er stabilt god på 10 prosent, det samme er elektrofag på 8,7. Den mest markante endringen er søkningen til ST hvor andelen har økt fra 30,4 til 43,4 prosent. Det har årlig vært nødvendig å endre opplæringstilbudet ved skolene som følge av dette, da elever har rett på å komme inn på et av tre utdanningsprogram, og det samtidig er et ønske om at flest mulig skal få 1. ønske oppfylt. Ved forslag til ny struktur ved de videregående skolene er prinsippene om minst to paralleller på hvert utdanningsprogram vektlagt, på ST minimum 3. Hvorvidt dette bør gjennomføres som prinsipp på Øvre Romerike med skoler spredt over et stort område må vurderes. Studiespesialiserende (ST) Med høy og økende søkning til utdanningsprogrammet, og behov for et høyere utdanningsnivå i regionen, bør det være en stor spredning av tilbudet. Både Nes, Nannestad og Eidsvoll har i dag tre paralleller ST. Jessheim har inneværende skoleår 5 paralleller. Det er lagt opp til en økning når ny skole er ferdig i 2017, og dette er i tråd med forventet behov med vekst og økt søkning til ST. Fylkesrådmannen foreslår ingen endringer utover dette. Idrettsfag (ID) Søkningen til idrettsfag i regionen er stabilt rundt 10 prosent, inneværende skoleår 9,6. Spredningen av tilbudet i regionen er stort med tilbud på 4 av 5 skoler: på Eidsvoll, Nannestad, Nes og Hvam. Eidsvoll har to paralleller og tilbudet videreføres. Fylkesrådmannen har vurdert nedleggelse av tilbudet på Nannestad da skolen kun har en klasse pr trinn. Tilbudet på skolen er godt søkt og de fysiske fasilitetene er svært gode. En stor andel av elevene fra Gjerdrum søker seg til Nannestad, mange til idrettsfag. Ved en nedleggelse av tilbudet vil elevene få lang reisevei til andre skoler. Fylkesrådmannen foreslår at tilbudet videreføres på Nannestad. Både Nes og Hvam videregående skoler tilbyr idrettsfag. Til sammen har skolene søkere til to klasser, mens det i dag er 3 klasser. 2 av disse er på Hvam, hvorav inntil 0,5 klasse golf, sistnevnte med svært svak søkning. Søkningen til golf følges allerede tett, og ved svak søkning i til skoleåret 2016/17 vurderes tilbudet lagt ned, jfr FT-sak 101/15. Fylkesrådmannen foreslår at det ved innføring av ny struktur skal tilbys 2 klasser pr trinn, og at tilbudet legges til èn av skolene. Begge skolene ønsker å beholde tilbudet. Elevene på Nes videregående skole benytter i dag Neshallen, som er i gangavstand fra skolen. Det er i tillegg mange andre anlegg i nærområdet som benyttes, fotballbane, ishall, klatrevegg, i tillegg åpner ny svømmehall vegg i vegg med Neshallen i Årnes campus er under planlegging i skolens nærområde, her planlegges også ny idrettshall. Årlig leie av idrettsanlegg for skolen er på ,-. Det er fra skolestart 2015 inngått en 2 års leieavtale på Nes Arena. Elevene på idrettsfag på Hvam benytter denne til sine aktiviteter, og elevene skysses dit og har sin undervisning der tre 48 57

58 dager i uken. Årlig leie er på ,-, økende til ,- (hvorav ,- til Nes Arena) årlig med fullårseffekt på leie av Nes Arena. I tillegg påløper utgifter til skyss. Fysisk nærhet til idrettsanlegg uten skyss av elever, tilsier at idrettsfag lokaliseres til Nes videregående skole. Med god kapasitet på anlegg og samarbeid med Nes kommune, kan det økes til to paralleller på Nes videregående skole. Uten idrettsfag på Hvam vgs vil det heller ikke være nødvendig å leie Nes Arena, og elever trenger ikke skysses tilidrettsanlegg. Fylkesrådmannen anbefaler at idrettsfag lokaliseres til Nes videregående skole, og at idrettsfag ikke videreføres på Hvam vgs. I den grad golf skal opprettholdes som tilbud, kan elever benytte golfbane på Hvam. Kunst, arkitektur og design (KD) Fra 2016 vil studiespesialiserende med formgiving (ST-FO) bli konvertert til nytt utdanningsprogram. Nye læreplaner er til høring og vil foreligge i januar Jessheim videregående skole har opparbeidet et godt faglig miljø, og i tråd med prinsippene om et robust faglig miljø, og tidligere vedtak om lokalisering til ny skole, videreføres tilbudet på Jessheim. Musikk, dans og drama (MD) I tråd med tidligere vedtak og utbygging av ny skole videreføres tilbudet på Jessheim. Medier og kommunikasjon (MK) Utdanningsprogrammet er i dag betegnet som et yrkesfag, mens opp til 98 prosent av elevene har tatt et 3-årig løp som har ført til studiekompetanse. Fra 2016 blir dette et studieforberedende utdanningsprogram, og nye læreplaner foreligger i mars Klassestørrelsen endrer seg til 30 elever i gruppene. Søkningen til MK er halvert siden 2016, fra 9,4 til 4,7 prosent. Tilbudet er i dag kun lokalisert til to skoler i regionen, Nannestad og Hvam, og det foreslås å videreføre tilbudet på begge skolene. På grunn av svak søkning i dag, og usikkerhet knytte til søkning etter i 2016, må dette følges nøye. Bygg- og anleggsteknikk (BA) Byggebransjen rekruttert en betydelig andel av arbeidskraften fra arbeidsinnvandring, spesielt fra Polen og latviske land. Søkningen til bygg- og anleggsfag er mer enn halvert i regionen, fra 7,1 til 3,1 prosent fra 2006 til I dag har 3 skoler tilbudet, Jessheim, Nes og Eidsvoll. I tråd med vedtak og bygging av nye Jessheim legges tilbudet ned på skolen i Skolen bygges heller ikke for dette utdanningsprogrammet. Både Eidsvoll og Nes har bygningsmessig kapasitet til å ta flere klasser. Søkningen til byggfag ved Nes vgs er og har over tid vært svak, fagmiljøet er lite og fylkesrådmannen har derfor vurdert nedleggelse av tilbudet ved skolen. Skolen påpeker at lang reisevei for svake elever kan føre til økt frafall, og at tilbudet bør bestå selv med kun en parallell. Lokalt samarbeid om lærlingeplasser bør også vektlegges. Fylkesrådmannen vurderer at elever som ønsker å søke byggfag, vil få en uforholdsmessig lang reisevei, hvis eneste tilbud i regionen legges til Eidsvoll. Elevene vil muligens velge andre alternativ, eller stå i fare for å falle fra på grunn av lang reisevei. Nes videregående skole er en distriktsskole med til dels stor grad av lokalt nedslagsfelt, og bør derfor ha en bredere vifte enn andre skoler i sentrale områder. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at tilbudet videreføres, men at utviklingen følges tett. Design og håndverk (DH) 49 58

59 Søkningen til design og håndverk er meget lav. Tilbudet er i dag på Jessheim, som kun har en klasse på vg1 nivå, og ingen på vg2. Ny skole er ikke planlagt for dette tilbudet, og elever som ønsker dette tilbudet kan søke seg til Nedre Romerike. Elektrofag (EL) Søkningen til elektrofag er stabil og rundt 9 %. Fylkestinget vedtok i sak 15/2011 at nye Jessheim videregående skole ikke skal ha tilbud innen elektro etter utbyggingen. Tilbudet er i dag på Jessheim, Eidsvoll og Nes. Tilbudet foreslås videreført på Eidsvoll og Nes. Det er god (over)søkning til elektrofag på Jessheim i dag. Ullensaker er en kommune i sterk vekst. Fylkesrådmannen er bekymret for konsekvensene av nedleggelse av elektrofag på Jessheim. Det er foretatt en vurdering av reisevei for elever bosatt i Ullensaker, som i dag søker elektrofag på Jessheim. Konklusjonen er at nedleggelsen medfører en økning i reisevei på opp mot en time (pluss gangtid). Det foreslås at denne situasjonen utredes ytterligere, og vurderes når opplæringstilbudet for 2017/18 skal behandles i fylkestinget desember Helse- og oppvekstfag (HS) Tilbudet innen helse og oppvekstfag skal tilbys bredt med hensyn til stort behov for fagarbeidere i helse- og omsorgssektoren, og av hensyn til nærhet til lærlingeplasser i kommuner og offentlige institusjoner. Det er god (over) søkning til helse- og oppvekstfag, med over 10 prosent. Det forslås ingen endringer, tilbudet videreføres på Eidsvoll, Jessheim, Nannestad og Nes, og utvides på skolene ved behov. Restaurant og matfag (RM) Søkningen til utdanningsprogrammet på Nannestad er god og øker, og for skoleåret 2015/16 var det nødvendig å øke med en klasse på vg1, fra 2 til 3. Det er god søkning også på vg2 kokk- og servitør og matfag. Tilbudet foreslås videreført. Service og samferdsel (SS) Søkningen til service og samferdsel er stabil rundt 4,1 prosent. Det er økning i arbeidsplasser i regionen hvor denne kompetansen er etterspurt, spesielt med etablering av nye arbeidsplasser i Ullensaker. Jessheim, Nannestad og Eidsvoll tilbyr utdanningsprogrammet i dag. Det er et lite fagmiljø på Eidsvoll, med en klasse på vg1, og et tilbud med en klasse på salg, service og sikkerhet på vg2. hvert trinn vg1 og vg2. I tillegg har skolen vg2 transport og logistikk. Nannestad har et bredere tilbud med 2 klasser pr trinn, og har tilbud både på salg, service og sikkerhet og IKT servicefag på vg2. På Jessheim er tilbudet bredt med 3 paralleller og hele viften på vg2-nivå. Eidsvoll videregående skole ønsker å opprettholde tilbudet. Skolen påpeker at tilbudet er et fag for både jenter og gutter, skolen har en partnerskapsavtale med OSL, og at servicefagene er en stor næring i Eidsvoll og Hurdal. I tråd med ønske om et bredt faglig miljø, foreslår fylkesrådmannen å legge tilbudet til to skoler på Øvre Romerike, Jessheim og Nannestad. Flytting av tilbudet på transport og logistikk fra Eidsvoll til Jessheim anses som hensiktsmessig, tilbudet er et kryssløp og kan søkes både fra service og samferdsel og tip. Samlet gir tilbudene innenfor disse to utdanningsprogrammene på Jessheim et solid fagmiljø rettet mot en sterk vekst i arbeidsplasser i Ullensaker med behov for denne kompetansen. Naturbruk (NA) Tilbudet foreslås videreført på Hvam videregående skole. Teknikk og industriell produksjon (TP) 50 59

60 Søkningen til TP har vært svak fallende, og er på 4,3 prosent. I forbindelse med bygging av nye Jessheim, ble det vedtatt å redusere tilbudet innen TP. Skolen skal opprettholde tilbudet innenfor arbeidsmaskiner, og fra skoleåret 2015 er det også etablert opplæring i tunge kjøretøy, hvor opplæringen i stor grad foregår på eksterne opplæringsarenaer. Dette foreslås videreført. Tilbudet på vg2 kjøretøy foreslås lokalisert til Eidsvoll som i dag. Påbygning: Tilbudet videreføres på alle skolene i regionen og dimensjoneres etter behov. Med ny struktur på MK antas behovet for 3 PB å bli noe redusert. Tilbud for minoritetsspråklige Tilbudet foreslås videreført på Jessheim. Voksenopplæring(VO) Tilbudet foreslås lokalisert til og administrert til Jessheim videregående skole. Tilrettelagt opplæring mindre grupper (TO) Det har vært et økende behov for elevplasser innenfor tilrettelagt opplæring mindre grupper. Jessheim, Hvam og Eidsvoll har tilbud for denne elevgruppen i dag, og dette foreslås videreført. Jessheim videregående skole er ressursskole for elever med størst funksjonshemminger, og tilbudet styrkes i ny skole. Fylkesrådmannens innstilling Dimensjonering av opplæringstilbud og plasser på hvert utdanningsprogram vil være i kontinuerlig endring. Årlige justeringer må foretas. Fylkesrådmannen anbefaler en struktur på skolene som gir et godt faglig tilbud med bredde og fordypning, og samtidig er så robust at det også kan opprettholdes ved større endringer i søkermønsteret. Fylkesrådmannens forslag til struktur og skolestørrelse framgår av vedlegg 1. Forslag til gjennomføringsplan framgår av vedlegg 2. Utbygginger av elevplasser Fylkesrådmannen har fulgt opp arbeidet for planlegging av utbygginger i henhold til FT-sak 113/14. Nedenfor redegjøres for status i tillegg til anbefaling for det videre arbeid. Utbygginger i Follo Ski ny skole sentralt i Ski Med bakgrunn i sterk elevtallsvekst i Follo er det behov for utbygginger av flere skoler i regionen. Frem mot 2027 er det behov for 900 nye elevplasser. Deler av dette dekkes gjennom ledighet på noen skoler, da det har vært en midlertidig nedgang i elever. Det er i dag to videregående skoler i Ski, Ski videregående skole og Drømtorp videregående skole. Dagens Ski videregående skole som ligger ved idrettsparken øst for sentrum, er nylig bygget ut med nytt bygg for administrasjon og arbeidsplasser. Det er nå under utbygging nybygg for kantine, bibliotek og klasserom, og skolen vil øke kapasiteten med 90 nye elevplasser. Fylkestinget vedtok i FT-sak 113/14 at det skal etableres ny skole i Ski sentrum, med ferdigstillelse til skolestart Drømtorp videregående skole er i leide lokaler, og fylkestinget har vedtatt at eksisterende elevplasser på Drømtorp skal integreres i ny skole i Ski sentrum. Skolen skal planlegges for ca elevplasser, inkludert dagens elevplasser på Drømtorp

61 Dagens leienivå for skolen vil trolig kunne dekke finansiering av ca. 50 prosent av kostnadene ved ny skole. For nærmere omtale av dette viser fylkesrådmannen til FT-sak 113/14. Eksisterende skoler i Follo har allerede i dag en høy oppfylling, og utbygging av ytterligere nye elevplasser må være gjennomført innen Erfaringsmessig tar det minimum 5 år å planlegge og bygge en skole når alle rammebetingelser er kjent og tomt er avklart. Programmering av ny skole i Ski må starte tidlig høst 2016 hvis denne fremdriften skal holde. Fylkesrådmannen vil følge framdriften tett, og vurdere andre løsninger så fremt denne ikke holdes. Fylkesrådmannen presiserer at omtale nedenfor ikke omhandler dagens Ski videregående skole som foreslås videreført, men ny skole i Ski sentrum hvor Drømtorp skal integreres. Tomteutredning og lokalisering: Lokalisering av ny skole i Ski sentrum er i tråd med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, arealstrategi 1 (A1) og arealstrategi (A2). I A1 er målsettingen å konsentrere hoveddelen av veksten i arbeidsplasser til prioriterte vekstområder, A2 har som mål å utvikle prioriterte vekstområder med bykvalitet. A2 innebærer blant annet innebærer flerfunksjonalitet i sentrum. - Handel, service, kontor, kultur og kollektivterminaler bør ligge i sentrum, som også bør ha boliger, fritidstilbud, offentlige tjenester og møteplasser. - Offentlige virksomheter bør gå foran med et godt eksempel når det gjelder lokalisering i sentrum og utbygging med bykvalitet. Offentlige investeringer kan skape engasjement og investeringslyst i næringslivet. Det kan være lokalisering av skoler eller tjenester som gjør stedet attraktivt for næring og bolig, eller utvikling av byrom og møteplasser, gjerne sammen med private. I etterkant av vedtak om lokalisering av ny skole sentralt i Ski, ble det allerede tidlig i februar 2015 tatt kontakt med Ski kommune for mulig tomteerverv. Første møte ble avholdt 13. februar, og det har deretter vært jevnlige møter mellom Ski kommune og Akershus fylkeskommune. Ski kommune har stilt seg positive til lokalisering av ny skole i sentrum. Det er gjennomført drøftinger knyttet til flere alternativer, blant annet tre sentrale tomter ved jernbanen, en tomt syd for Skeidarbygget i sentrum, og en tomt litt utenfor sentrum i Ski Vest. Med unntak av sistnevnte tomt, er de øvrige tomtene eid av private/rom/jernbaneverket. I løpet av prosessen har et tomteområde ved Rådhuset framhevet seg som aktuelt for lokalisering av ny skole. Området eies delvis av Ski kommune. Ski kommune har også signalisert at en sentrumstomt er interessant for kommunens lokalisering av flere kommunale tjenester. Dette gir gode muligheter for sambruk av areal, og utvidet brukstid av skolen. For å få belyst mulighetene for innpassing av en ny skole i det aktuelle tomteområde, er partene enige i at det er hensiktsmessig å gjennomføre et mulighetsstudie av tomten. Fylkesrådmannen har engasjert LMR arkitekter til dette studiet. Utredningen foretas i tett samarbeid med administrasjonen i fylkeskommunen og Ski kommune. Mulighetsstudie og innhold i skolen Det historiske sentrumsområdet i Ski ligger i trekanten mellom Kirkeveien (Fv152) i nord, Jernbaneveien (Fv152) i vest og Sanderveien i øst. Ski Rådhus, Rådhusparken og Torget ligger midt i dette området. Idrettsveien er den viktige gågata, som starter ved Ski stasjon i retning østover mot Ski stadion. Denne fotgjengeråren krysser mellom Parken og Torget

62 Det aktuelle tomteområdet ligger i storkvartalet nord for Idrettsveien, øst for Rådhuset, der Rådhussvingen går i dag. Reguleringsplanen angir her sentrumsbebyggelse i tre kvartaler, feltene S4, S5 og S6. Tomten er svært sentral, nærmeste nabo til Ski Rådhus, Rådhusparken, Ski ungdomsskole og Ski skole. Kvartalet har direkte kjøreadkomst fra hovedveinettet (Kirkeveien). Hovedsykkeltrase fra vest (Nordbyveien) krysser tomten. Kvartalet eksponerer seg derfor både mot omgivelsene og mot indre sentrum (Park, Torg og forretningsbyen inkl Ski storsenter). En mulig plassering av ny Ski videregående skole på denne tomten gir en fantastisk mulighet for Akershus fylkeskommune til å etablere seg i sentrum der folk møtes og der ungdom trives. Skolen må henvende seg mot Parken og Torget. Elevene vil bli et rikt tilskudd til dagliglivet i Ski. Skolen vil bidra til en ungdommelig og frisk opplevelse av Ski sentrum ved sin tilstedeværelse midt på Torget. Samtidig forplikter beliggenheten som nærmeste nabo til Ski Rådhus. Skolen må få et verdig uttrykk som et sentrumsbygg av høy kvalitet og annonsere seg som en drivkraft mot naboskapet i området. Sentrumskvartalet har i dag en randbebyggelse med næring og boliger mot sør og øst. Med unntak av et kontorbygg midt i kvartalet er området praktisk talt ubebygd og benyttes i dag i stor grad som parkeringsplass. En så sentral tomt burde utnyttes bedre, noe også sentrumsplanen legger opp til. En ny skole på denne tomten vil dra stor nytte av naboskapet. Sammen med Ski kommune er det en intensjon at kommunens to skoler og ny videregående skole vil gå sammen om et felles kroppsøvingsbygg som en treningshall. Denne kan plasseres ved siden av ungdomsskolen øst for tomten. Akershus fylkeskommune og Ski kommune har med en nyetablering av ny videregående skole i sentrum en unik mulighet for å samlokalisere beslektede tjenester med stort potensial for sambruk og effektiv samlokalisering. Dette vil styrke både skolen og kommunens tjenestetilbud. Foreløpige tanker omkring skolen vil gi en spennende miks av skole og beslektede kultur- og utdanningstilbud slik at sentrum på den måten får en kulturell drivkraft som supplerer det nyoppussede Rådhusteatret og kulturlivet rundt Torg og kjøpesenter. Rådhusteatret kan også benyttes til opplæring på dagtid. Skolen planlegges for elever med både studiespesialiserende utdanningsprogram, kunstfag som musikk, dans, drama, medier og kommunikasjon og yrkesfag (helse, oppvekst, service, samferdsel) i tillegg til en stor avdeling med tilrettelagt opplæring inkl særlige plasser for multifunksjonshemmede. Eksisterende tilbud fra Drømtorp videregående skole integreres i sin helhet. Fylkeskommunens voksenopplæring og Veiledningssenteret Follo vurderes også integrert i skoleanlegget. Ski kommunes kulturskole og Ballettskolen i Ski er spennende samarbeidspartnere for skolens tilbud i musikk, dans, drama. Kommunens voksenopplæring kan ha stor nytte av samlokalisering. Ski kommune vurderer også om Ski Bibliotek kan plasseres i tilknytning til den videregående skolen på sikt når dagens leieavtale utløper. Til sammen vil disse funksjonene sørge for en jevn strøm av alle slags brukere til bysentrum hele dagen. Folk i alle aldre vil ha tilbud i anlegget. Mange ansatte vil få sin arbeidsplass her. Skolen med sine undervisningsrom og forestillingssaler kan være åpen til langt på kveld. Biblioteket kan etablere døgnåpent tilbud

63 En mulighetsstudie for plassering av skole og kommunale tilbud er nå under arbeid. Den vil viser hvordan skolen kan inngå naturlig i en sentrumsbebyggelse sammen med næringsbygg og boliger på disse sentrumskvartalene midt i Ski sentrum. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen anser Rådhustomten som relevant for en ny sentrumsskole i Ski, men det finnes andre alternative tomter. Ved etablering av dobbeltspor til Ski, forventes en sterk utvikling og vekst i Ski sentrum. Lokalisering til Rådhustomten er god i forhold til transport med gode tog- og bussforbindelser fra hele Follo. En sentral sentrumsskole vil også ha mange andre positive synergier og bidra til å vitalisere byen. Fylkesrådmannen vil presentere mulighetsstudie for fylkesutvalget i februar Ski kommune planlegger å presentere mulighetsstudie for politisk nivå i januar Fylkesrådmannen anbefaler at det inngås videre dialog med Ski kommune om utvikling av ny skole i sentrum, og at sambruk med kommunen vektlegges. Framtidig eieforhold, eventuelt erverv av tomten, sambruk, driftsmodell og kostnadsfordeling må utredes. Det fremmes ny sak for fylkestinget med sikte på behandling i juni Forutsatt en positiv avtale for utvikling av ny skole, kan regulering av tomt igangsettes parallelt med programmering høsten Fylkesrådmannen anbefaler at også andre alternative tomter fortsatt vurderes. Utbygging i Ås og samarbeid med NMBU I sak om skolestruktur mot 2030 fase 1 (FT-sak 113/14) ble det vedtatt at utbygging av Ås videregående skole og alternativ lokalisering til campus Ås skulle utredes. Ved økt kapasitet ved utbygging av Ski vgs, og ny skole i Ski sentrum, er det sammen med kapasiteten ved eksisterende skoler i regionen behov for utbygging av ytterligere 300 elevplasser. Utbygging på Campus Ås Fylkesrådmannen har vært i dialog med ledelse på NMBU om mulig utbygging på Campus Ås, og hatt eget møte med eiendomsselskapet på NMBU for å drøfte mulighetene for utbygging på Campus. En eventuell utbygging av videregående skole bør eventuelt sees i sammenheng med utbyggingsplaner for NMBU. Det er ulike pågående og videre planer for campus-området. Flere aktører har signalisert interesse for å etablere seg på campus, blant annen Ås kommune og SIVA. Ingen aktører har pt. konkret knyttet seg til campus. Ved diskusjon om mulig samarbeid med fylkeskommunen så eiendomsavdelingen ved NMBU for seg et mulig samarbeid i området campus øst. Her ble det blant annet skissert en mulig samlokalisering med dagens sivilingeniør studie, hvor man kan se for seg egne undervisningslokaler for videregående skole og universitet med fellesarealer i midten, eksempelvis kantine og auditorier. Eiendomsavdelingen påpekte at det er store behov for rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Det er ikke avsatt midler til utbygging av campus, og skal det realiseres prosjekter kreves ekstern finansiering/leieinntekter. Planer om videre utvikling av campus Ås er meget foreløpige, og både framdrift og økonomi er usikker. En utbygging i område vil ta tid før den eventuelt kan konkretiseres og realiseres. Mulig utbygging av Ås videregående skole I forbindelse med utredning av elevtallsvekst og analyse av hvordan dette kan dekkes, ble alle skolenes kapasitet kartlagt. Dette ble grundig presentert i FT-sak 113/14. Skoler i press/vekst

64 områder ble også kartlagt og analysert for mulig utbygging. Det foreligger en analyse av utbyggingsmuligheter for Ås videregående skole. Det er mulig å bygge ut skolen med en utbygging på 300 nye elevplasser. Skolen er nylig bygget ut, og skolen har fått nytt stort auditorium, bibliotek, teorirom, arbeidsplasser med videre. Nybygget er forsterket til å kunne bygge på en etasje som kan inneholde teori- og grupperom, arbeidsplasser, auditorium mm. I tillegg er det plass til nybygg på tomt hvor vaktmesterbolig står, i tillegg til at noe areal kan bygges om. Vurderinger av utbyggingsalternativ En utbygging på campus Ås vil enten kunne bygges som en filial av Ås videregående skole eller som en egen ny skole. Som tidligere anbefalt i saksframlegg, anbefaler fylkesrådmannen i størst mulig grad samlokalisering av en skole. Dette taler mot en filial på campus Ås. Utbygging av en ny større skole vil ikke være nødvendig ut fra elevtallsbehov, og etablering av en ny mindre skole på 300 elevplasser er ikke i tråd med ønske om større skoler med bredde og dybde i fagmiljøet. I tillegg vil det være komplisert å få gjennomført et utbyggingsprosjekt på campus, og en svært uklar fremdrift. Utbygging av Ås vgs kan gjennomføres på fire år fra planer igangsettes. Utbygging av Ås videregående skole med en ny etasje på nybygg samt andre tiltak på skolen vil være mindre kostbart enn en ny skole. Alt ligger til rette for en utbygging. I tillegg har Ås videregående skole mange fellesfunksjoner dekket gjennom allerede gjennomført utbygging. En hovedintensjon med å vurdere utbygging av skole på campus Ås, er etablering av et tettere samarbeid med kompetansemiljø på NMBU. Fylkesrådmannen er skeptisk til at dette samarbeidet skal komme få elever til gode, og at et samarbeid bør inngås mellom alle skolene i Follo og NMBU. Ledelsen ved NMBU er opptatt av et faglig samarbeid med fylkeskommunen, og mindre opptatt av etablering av en ny videregående skole på Campus. Samarbeid Follo-skolene og NMBU Det er inngått en samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo der utvikling av Campus Ås og næringslivet i Follo er satt på dagsorden. I punkt 8 i avtalen heter: Samarbeid mellom NMBU og videregående skoler i Follo: Det skal etableres et systematisk samarbeid mellom miljøet på Campus Ås og videregående skoler i Follo. Akershus fylkeskommune uttaler i sakens anledning at Det er behov for mer forskning, innovasjon og en sterkere internasjonal orientering av næringslivet. God samhandling mellom skole, næringsliv og FoU-miljøene i Akershus er en forutsetning for å lykkes med dette. Her vil samarbeid med de videregående skolene være en nøkkel. Fylkesrådmannen har vært i dialog med ledelse på NMBU om mulig skolefaglig samarbeid mellom de videregående skolene og NMBU. Ledelsen i NMBU er positive til å etablere en forpliktende samarbeidsavtale med Akershus fylkeskommune. Follorektorene har nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede grunnlag for en samarbeidsplattform for samarbeid med NMBU. Arbeidsgruppen ledes av rektorene på Frogn og Ås. Et hovedmål for arbeidsgruppen er å utforme et felles fundament sammen med NMBU for et bærekraftig og framtidsrettet samarbeid. Intensjonen med samarbeidet er blant annet å bidra til å realisere uttalte ambisjoner om at Follo kan bli en region kjent for et innovativt og konkurransedyktig næringsliv basert på utstrakt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og regionale arbeidsliv og videregående utdanning. Flere av de videregående skolene i Follo har allerede tilknytning til kunnskaps- og kompetansemiljøer ved NMBU på Ås gjennom blant annet faglig samarbeid i realfag, økonomifag, entreprenørskap og lærerutdanningen. Det er 55 64

65 ønskelig å forsterke og videreutvikle denne samhandlingen gjennom et tettere, bredere og mer systemisk faglig samarbeid med NMBU. NMBU har ledende forskningsmiljøer og fremragende forskning og spennende utdanningsområder med mange treffpunkt mot videregående opplæring. Videregående opplæring er fundamentet og plattformen for veier inn i studier på høyskole og universitetsnivå. Å møte og å «jobbe» sammen med NMBU-miljøene vil bidra til faglig vekst hos elevene og åpne studie- og karriereveier de kanskje ellers ikke ville ha valgt. Det er nylig gjennomført møte mellom representanter fra Follo-skolen, regiondirektør videregående opplæring i Follo samt leder av skolestrukturprosjektet og representanter fra NMBU. På møtet ble det enighet om å utarbeide en forpliktende samarbeidsplattform. Avtalen bør være langsiktig og forplikte alle skolene i Follo. Det er viktig at denne inneholder konkrete prosjekter og at det bør være noen (få) innsatsområder. Hovedsatsingsområder vil være innenfor områdene Lærerutdanning, pedagogikk og veiledning, yrkesfagidaktikk Innovasjon og entreprenørskap, Fysiologi, ernæring og mat Teknologi og realfag Arealplanlegging Andre områder vil også bli kartlagt. Det tas sikte på å utarbeide en samarbeidsplattform i Fylkestingets vedtak i sak 112/14-Skolestruktur mot 2030 ble sendt for innspill til det videre arbeid. Ås kommune er positive til at det utvikles et nært samarbeid mellom Ås vgs og NMBU for å styrke undervisningen i relevante fagprogrammer. Det vil være en fordel for samarbeidet at Folloskolene kan ha undervisningslokaler tilgjengelig på campus. Det er viktig at elevene blir kjent med og får prøve ut vitenskapelige arbeidsmåter og får anvende teori i praktisk forskningsarbeid. Skolene i Follo vil på samme måte være verdifulle læringsarenaer for ulike utdanningsløp for studenter fra NMBU. I Samarbeidsavtalen for et forpliktende samarbeid om næringsutvikling punkt 2 står det: «Etablering av innovasjonsbygg og kompetansesenter på Campus Ås FoU-aktørene på Campus Ås skal etablere Campus Ås Innovasjonssenter. Aktørene i Samarbeidsplattformen skal samarbeide om å gjøre kompetansesenteret til et kraftsenter for innovasjon og næringsutvikling i Follo. I arbeidet med kompetansesenter på Campus Ås skal Akershus fylkeskommune, Follorådet og NMBU/Campus Ås arbeide for at innovasjonsbygget på Campus blir en realitet. «Et innovasjonsbygg vil være en arena for å styrke samarbeid og utvikling mellom næringsliv, forskningsmiljø og offentlig virksomhet innenfor bioøkonomi. Dette omfatter blant annet mat, energi, kjemi, medisinsk fremstilling mv. Bygget vil være et sektorovergripende og internasjonalt forsknings- og innovasjonssenter, med avansert utstyr og forsøksfasiliteter. Her kan fremragende forskere, faglig personell fra næringsliv og utdanning møtes. Bygget planlegges som et konferansesenter, med forskningslaber, møterom, arbeidsplasser, undervisningsrom og andre fasiliteter som naturlig hører til et konferansesenter. Hvis man skal lykkes i å få til et sterkere samarbeid mellom NMBU og de videregående skolene i Follo, vil det være nødvendig med en møteplass. En arena i et fremtidig innovasjonssenter ville gi mange muligheter. I tillegg til undervisningsareal i et slikt bygg, vil ansatte og elever kunne 56 65

66 møte og lære av forskningsmiljø, møte næringsliv som både presenterer sine produkter, sitt nyeste utstyr, og observere innovasjonsprosesser. Elever kan bli kjent med og prøve ut vitenskapelige arbeidsmåter og kan anvende teori i praktisk forskningsarbeid. En mulig kopling av et fremtidig innovasjonsbygg med arena for samarbeid for videregående skoler og NMBU bør derfor vurderes. Planene og fremdrift for et innovasjonsbygg er pt noe uklart. Fylkesrådmannen vil følge denne utviklingen, og også bidra i prosessen for realisering av et innovasjonsbygg. Fylkesrådmannens innstilling Fylkesrådmannen anbefaler at Ås videregående skole bygges ut med 300 elevplasser, med ferdigstillelse til skolestart i Fylkesrådmannen ser utbyggingen i sammenheng med utbygging og framdrift av ny skole i Ski sentrum. Blir sistnevnte forsinket i forhold til behov for nye elevplasser kan utbygging på Ås forseres. Det utarbeides en forpliktende samarbeidsplattform og avtale mellom de videregående skolene i Follo og NMBU. Denne legges fram for hovedutvalg utdanning i Utbygginger i Asker og Bærum Ny videregående skole på Fornebu status og veien videre I forbindelse med planlegging og utbygging av Fornebu ble det i tidlig fase regulert tomt til videregående skole. Fylkestinget vedtok den kjøp av tomten til en pris på 24,4 mill kroner. I politisk sak om skolestruktur FT sak 53/13, ble følgende oversendelsesforslag vedtatt: Planlegging av ny videregående skole, med hovedvekt på teknologi, påbegynnes. På denne bakgrunn ble det bestilt oppstart av detaljregulering av tomten, og eiendomsforetaket startet arbeidet i starten av Reguleringen foretas i tett samarbeid med Bærum kommune som regulerer nabotomten til barnehage. Reguleringen forventes gjennomført i Etablering av ny videregående skole er utførlig omtalt i FT-sak 113/14 Skolestruktur mot 2030 fase 1. Fylkestinget vedtok følgende pkt 1 Ny skole på Fornebu etableres med ferdigstillelse til 2021/2022. Ulike lokaliseringer og modeller for utbygging utredes. Skolens størrelse og innhold avklares i løpet av Alternative utbygginger i samarbeid med private aktører I fylkestingssak 113/14 ble det redegjort for andre tomtealternativer for utbygging av ny skole på Fornebu. Både OBOS og Aker tok i 2014 kontakt med Akershus fylkeskommune med ønske om samarbeid om utvikling av videregående skole innenfor tomteområder som er under utvikling på Fornebu. Fylkesrådmannen har i etterkant av vedtak og før oppfølging av alternative utbygginger, hatt en juridisk vurdering av om dialog med enkeltaktører er problematisk i forhold til anskaffelsesregelverket. Fylkesrådmannen har anledning til å foreta mer eller mindre uformelle sonderinger hos ulike aktører i markedet, men dette må skje i tråd med grunnleggende prinsipper, særlig krav til likebehandling og gjennomsiktighet. Oppdragsgiver (AFK) kan ikke søke eller motta råd hos noen som kan ha økonomisk interesse i anskaffelsen, eller søke eller motta råd som utelukker konkurranse. I den grad det skal vurderes en alternativ utbygging til utbygging på egen tomt, i samarbeid med en privat aktør, må det foreligge en reell konkurranse. I prinsippet kan det være flere private 57 66

67 aktører på Fornebu som kan ha interesse av et slikt samarbeid. Den mest ryddige og hensiktsmessige prosessen for å skape en reell konkurranse er å: Avklare skolens størrelse og innhold (utdanningsprogram) Gjennomføre regulering av egen tomt Gjennomføre programmering av skolebygget, dvs utarbeidelse av funksjons- og arealprogram Gjennomføre konkurranse Fylkesrådmannen har hatt uformelle møter med både Aker og OBOS. Det er redegjort for status for vårt arbeid, samt de juridiske vurderingene som er foretatt. Fylkesrådmannen har tidligere i saksforlegget redegjort for intensjoner om å etablere et sterkere samarbeid mellom videregående skoler og private og offentlige kunnskapsmiljøer. På Fornebu er det gjennomført et møte med Simula hvor dette ble drøftet. Simula er positive til å bidra til at slikt samarbeid blir etablert, og vil også bidra med å legge til rette for møter med aktuelle aktører. Fylkesrådmannen vil følge opp dette i I påvente av regulering av egen tomt, samt dialog med kunnskapsmiljøene på Fornebu, har fylkesrådmannen valgt å stille alternative utbygginger i samarbeid med private aktører i bero. Mulig samarbeid med Bærum kommune Fylkesrådmannen er opptatt av et bredt og godt samarbeid med kommunene i Akershus. I denne sammenheng gjelder det felles utfordringer med hensyn til elevtallsvekst, mulighetene for et skolefaglig samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene, idrettsfasiliteter, kultur og eiendomsfaglige spørsmål. Fylkesrådmannen har tatt kontakt med Bærum kommune for å diskutere mulig samarbeid. Fra fylkeskommunens side har forhold knyttet til både Fornebu, Rud, Dønski, Stabekk og Eikeli vgs vært i fokus. Bærum kommune har, på linje med Akershus, sterk vekst i elevtall i perioden mot Kommunen har nylig utarbeidet en skolebehovsanalyse for perioden som nå er til høring. På ungdomstrinnet må kapasiteten økes i nær fremtid. På Fornebu har kommunen tidligere bygget ut Hundsund ungdomsskole, med 5 paralleller. Kapasiteten på denne er sprengt allerede i Det er nå planlagt bygget ut ny barneskole på Oksenøya grendesenter med ferdigstillelse til 2020, og denne vil inntil den er fullt utnyttet også bli benyttet til ungdomstrinnet inntil ny ungdomsskole er ferdig. I skolebehovsplanen har Bærum vurdert konsekvensene for skolekapasitet med utbygging av henholdsvis 6300, 8500 og nye boliger på Fornebu. Dette vil gi et behov for ytterligere 8-11 paralleller, opp mot 1000 elevplasser, på ungdomstrinnet. Bærum kommune og Akershus fylkeskommune står overfor felles utfordringer, og med tanke på utvikling av Fornebu er det drøftet hvorvidt man kan utrede en samtidig og/eller felles utbygging av ungdoms- og videregående skole. Bærum kommune har igangsatt arbeid med en vurdering av høyere utbygging på Fornebu. Tårnet grendesenter ligger i umiddelbar nærhet til planlagt Fornebubane. Dette tilsier at området bør få en høyere og mer bymessig utnyttelse jfr bl.a. planrådgruppens anbefalinger. Arealbruken innenfor både felt 8.2-Tårnet, og tilliggende områder 8.1 og 8.3 og 8.4 (fylkeskommunens tomt til videregående ligger i område 8.4) må sees i sammenheng. (Kilde: Skolebehovsplan , Bærum kommune). Bærum kommune har igangsatt en mulighetsstudie for disse feltene, og ønsker blant annet å se på mulighetene for å innpasse både ungdomsskole og videregående skole på Tårnet grendesenter. Fylkeskommunen har blitt invitert til å delta i mulighetsstudie

68 Tårnet grendesener skal utvikles i sin helhet, og det er mulig med samarbeid på mange områder, både skolefaglig, kultur, idrett, velferdsoppgaver og eiendomsfaglige spørsmål. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen mener at en utbygging av videregående skole på Tårnet grendesenter, i samarbeid med Bærum kommune, bør vurderes, og at fylkeskommunen deltar i mulighetsstudien. Kommunen og fylkeskommunen nedsetter arbeidsgrupper for å utrede samarbeid innenfor de ulike fagområdene, med bred representasjon fra de ulike fagavdelingene. Parallelt med mulighetsstudien og utredning av fagsamarbeid, fortsetter arbeidet med regulering av fylkeskommunens tomt. Det tas også initiativ til dialog med kompetansemiljøene på Fornebu med tanke på samarbeid skole-næringsliv. Et mulig samarbeid med Bærum kommune om felles utvikling av ungdoms- og videregående skole på Tårnet grendesenter er svært interessant. Fylkesrådmannen anbefaler at vi deltar i en mulighetsstudie. Parallelt utredes muligheter for samarbeid innenfor kultur og idrett. Utbygging av Rud videregående skole Rud videregående skole har i dag ca. 750 elevplasser, med utdanningsprogrammene musikk, dans og drama (MD), og et bredt tilbud av yrkesfag innen elektro (El), bygg- og anlegg (BY), teknologikk og industriell produksjon (TP), helse- og omsorgsfag (HS), design og håndverk (DH). Videre tilbyr skolen 3 og 4 Påbygg (3 PB), og et stort omfang voksenopplæring og fagskoletilbud. I tråd med behov for flere elevplasser, forslag om å integrere idrettsfag fra Dønski i utbygget Rud vgs, samt økning innenfor yrkesfagene, er det kartlagt mulig utbygging for en fremtidig skolestørrelse opp til 1300 elevplasser. Skolen har en meget sentral lokalisering, gode kommunikasjonslinjer og tett tilknytning til idrettsanlegg og næringsliv Rud videregående skole - Ny yrkesarena Tomteutredning Bakgrunn Følgende vedtak ble fattet i forbindelse med fylkestingets behandling av sak 113/14: 2 Yrkesarena på Rud utvikles med ferdigstillelse til skolestart i Skolens størrelse og innhold utredes i løpet av AFK eiendom FKF har på bestilling fra fylkesrådmannen utredet forhold knyttet til tomt og bygningsmasse på Rud videregående skole. Tegn_3 har vært engasjert som utredningsarkitekt med teknisk bistand fra Reinertsen AS. Avdeling for videregående opplæring har ledet arbeidet. Utredningen inneholder vurderinger av: tomten og plassering av nye bygninger, forhold til gjeldende reguleringsplan, samt kostnadsestimat ved behov for ny regulering, hvilke bygg som bør rives, og hvilke som bør beholdes og ev. videreutvikles, midlertidig behov for lokaler og faseplan for gjennomføring av byggeprosess med skole i drift, arealbehov for ny yrkesarena og kostnader for nybygg, rehabilitering- og rivningsarbeider

69 Skolebruksanalyse for Rud videregående skole utarbeidet av LMR arkitektur AS datert , og Rambøll sin vurdering av reguleringsforhold og mulighet for utvidelse av skolen datert , har vært underlagsmateriale for utredningsarbeidet. Disse utredningene ble presentert i fylkestingssak 113/14. Tomten plassering av ny yrkesarena og regulering Tomten har særlige kvaliteter der den ligger i et krysningspunkt mellom industrien, idretten, boliger og det grønne, og kan fungere som en overgang mellom de ulike sonene. En ny yrkesarena kan understøtte utviklingen av dette området i Bærum kommune. Tomten ligger tilknyttet hovedsykkelveinettet i området og offentlig kommunikasjon gir et godt tilbud med buss og T-bane. Plassering av ny yrkesarena på tomten Det er vurdert flere alternative plasseringer på tomten. To alternativer peker seg ut som hensiktsmessige; «Syd» og «Nord». Alternativ «Syd» ivaretar særlig kobling til industri, med tanke på relasjoner mellom yrkesfag og industrien. Regulering Gjeldende reguleringsplan ble vedtatt av Bærum kommune den I perioden 1972 til 1992 er det gjennomført flere reguleringsendringer. I tillegg foreligger det en rekke reguleringsplaner som overlapper den eksisterende reguleringsplan. Bygging på tomten vil kreve ny regulering. Nye bygningsvolumer, rehabilitering og rivning gjennomføring av byggeprosess Utredningen underbygger tidligere rapporter, både ovennevnte rapporter fra Rambøll og LMR, samt investerings og rehabiliteringsplan(irp) fra 2006, som alle konkluderer med at bygningsmassen ikke tilfredsstiller dagens tekniske krav og har et betydelig vedlikeholdsbehov. I tillegg er skolen lite arealeffektiv, kostbar i drift i forhold til dagens elevtall og dårlig egnet for dagens pedagogikk. Enkelte bygg vil være svært kostbare å rehabilitere eller bygge om, og anbefales revet. Tre bygninger anbefales beholdt, rehabilitert og/eller bygd om. Byggfagavdelingen har tilhold i nybygg som stod ferdig i 2012, det kan brukes som det er, alternativt benyttes til andre utdanningsprogram ved tilpasninger av bygget. Alternativ «Syd» Alternativet består av delvis rehabiliterte lokaler og nybygg. Løsningen er mer helhetlig og arealeffektiv enn dagens skole. Bygging kan foregå i fire etapper med skole i drift. Det vil være behov for å leie midlertidige lokaler i hele byggeperioden. Verksteder må leies eksternt i deler av byggetiden. Alternativ «Nord» Alternativet består utelukkende av nybygg, og kan dermed utformes arealeffektivt og helhetlig. Fire bygg må rives for å gi plass til nybygg. Det må vurderes om seks andre bygg, herunder bygg O (byggfag) kan benyttes til andre formål. Skolen kan være i full drift i eksisterende bygg i byggeprosessen. Det vil være et beskjedent behov for midlertidige lokaler, med unntak av erstatningslokaler for verksteder for revet bygg J. Arealbehov for to alternative størrelser dagens areal kan reduseres Hvert av de to alternative tomteplasseringene er dimensjonert med to størrelser: 1. Dagens kapasitet med 750 elever, samt 225 elever innen voksenopplæring og fagskole. 2. Utvidet kapasitet til 1300 elever

70 Total bygningsmasse i dagens skole med 750 elever er ca m². Både alternativ «Syd» og alternativ «Nord» gir arealeffektive og kompakte bygg, og det kan legges til grunn et arealbehov på 18 m² bruttoareal per elev. Det totale arealet kan dermed reduseres med m² for alternativet med 1300 elever, og m² for 750 elever. Arealoversikt Alternativ «Syd» Arealberegninger for: 1300 elever 750 elever Nybygg: ca. m Rehabilitering: ca. m Bygg beholdt slik de er: ca. m Samlet bygningsmasse i ny Yrkesarena: ca. m Alternativ «Nord» Arealberegninger for: 1300 elever 750 elever Nybygg: ca. m Rehabilitering: ca. m Bygg beholdt slik de er: ca. m Samlet bygningsmasse i ny Yrkesarena: ca. m (For alternativet med 750 elever ligger det inne et tillegg på 1000 m² til fagskole og voksenopplæring.) Økonomi AFK eiendom FKF har utarbeidet kostnadsoverslag for bygging av ny yrkesarena, alternativ «Syd» og «Nord». Beløpene er basert på erfaringstall for rehabilitering og nybygg, samt estimerte kostnader for rivning. Generelle kostnader gjelder prosjektadministrasjon, prosjektering, etc. og er satt til 20 prosent av entreprisekost, og marginer og reserver til 25 prosent av prosjektkostnaden. Framtidig prisstigning er ikke medtatt i ovennevnte kostnadsramme, samt kostnader for løst inventar, kunst og leie av midlertidige lokaler. Alternativ «Syd» Kostnadsoverslag for alternativ «Syd» 1300 elever 750 elever Totalt areal BTA (minus bygg O 1920 m²): m² m² Rivearbeider «Syd»: Kostnadsoverslag for bygg som må rives er kr ,- eks. mva. i 2015 kroner. Alternativ «Nord» kr i mill. kr i mill Rehabilitering (9 200m 2 ) Nybygg ( m²/3380 m² Merverdiavgift Generelle kostnader, marginer, reserver Kostnadsramme i 2015-kroner (avrundet) Kostnadsoverslag for alternativ «Nord» 1300 elever 750 elever Totalt areal BTA: m² ² kr i mill. kr i mill Rehabilitering (ikke aktuelt) 0 0 Nybygg Merverdiavgift Generelle kostnader, marginer og reserver Kostnadsramme i 2015-kroner (avrundet)

71 Rivearbeider «Nord»: Kostnadsoverslag for bygg som må rives er kr ,- eks. mva. i 2015 kroner. Det må vurderes om øvrige bygg kan benyttes til andre formål, eller om de bør rives. Kostnad for riving av disse (med unntak av bygg O) er kr ,- eks. mva. i 2015 kroner. Entreprisekostnad for rehabilitering er ut fra nye erfaringstall satt til ,- pr m2. For nybygg er denne vurdert til 27000,- pr m2, til sammenlikning er denne for nye Jessheim på 26000,- pr m2. Prosjektkostnad er beregnet til pr m2 rehabilitering og ,- pr m2 for nybygg. Inkludert usikkerhet og marginer er kvadratmeterpris iht. kostnadsrammen ca. kr: ,- for rehabilitering ,- for nybygg Det presiseres at det hefter stor usikkerhet ved tallene. Endelig valg av løsning kan bli annerledes enn alternativene som er presentert her med hensyn til hva som skal rives, rehabiliteres og bygges nytt. Endelig skolestørrelse og totalkostnad avhenger også av om fylkeskommunal eiendom skal avhendes. For å kunne gi et sikrere kostnadsestimat før politisk behandling av byggeprogram, er det viktig med en grundig programmering. Det må påregnes kostnader til programmeringsarbeidet. Reguleringsarbeider er kostnadsvurdert til kroner eks. mva. Utredningen har ikke behandlet muligheter for eventuelt avhending av eksisterende skolebygg. Videre prosess Videre arbeid og planlegging vil kreve en formell planprosess med omregulering, nødvendige reguleringsmessige avklaringer, og sannsynligvis behov for analyse- og konseptarbeid. Sluttvedtak vedrørende reguleringsplan kan tidligst foreligge ved årsskifte 2016/2017. Programmering kan igangsettes når skolens størrelse og innhold er avklart og kan pågå parallelt med planprosessen. Byggeprogram kan legges frem for fylkestinget i Utvikling av Yrkes- og kulturarena på Rud Det har vært en betydelig nedgang i søkningen til yrkesfag i Akershus spesielt i Asker og Bærum, og Ruds sentrale rolle som yrkesfagskole er betydelig hvis man skal lykkes med intensjonene i yrkesfagløftet i denne regionen. Det er viktig å sikre en forsterket yrkesopplæring i regionen. Rud videregående skole har en meget sentral lokalisering og gode kommunikasjonslinjer. Skolen ligger meget sentralt plassert i Bærum med godt kollektivtilbud med buss/bane og godt utbygd gang- og sykkelveinett. I nær tilknytning til skolen ligger et nytt stort, kommunalt idrettsanlegg, Bærum Idrettsklubb (BIK). Fylkeskommunen har inngått leie av en stor flerbrukshall i dette anlegget, og disponere hallen i sin helhet på dagtid. I nærmiljøet rundt skolen er det mye næringsvirksomhet. Framtidig skolestørrelse innhold Fylkesrådmannen har tidligere i saksforlegget vurdert og anbefalt at idrettsfag fra Dønski videregående skole flyttes til Rud videregående skole. I tillegg er det foreslått en økning innenfor sentrale yrkesfag. En kombinasjon av idrettsfag og musikk, dans og drama og et bredt yrkesfagtilbud, vil gi en spennende kombinert skole. En skole på 1300 elevplasser vil være å 62 71

72 foretrekke for å få en god kombinert videregående skole med kombinasjon av yrkesfaglige- og studieforberedende utdanningsprogram. Yrkesarena Det er igangsatt et arbeid for å utrede Rud videregående skoles rolle og framtidige muligheter som en utvidet yrkesarena. Det har vært møter med Bærum kommune, både med kultursjef, næringssjef, næringsråd og skoleansvarlig for ungdomsskolene. Det er stor interesse for videre samarbeid innen alle områder med utgangspunkt i å gi brukerne et best mulig tilbud både når det gjelder skole, næring, kultur, idrett m.m.. En yrkesarena på Rud vil være interessant både i nærings- og kultursammenheng, og ikke minst som en arena for god informasjon til ungdomsskoleelever om valg av utdanningsprogram i videregående opplæring. Kommunen uttrykker stor interesse for et samarbeid om opplæring i et 13-årig skoleløp hvor det skapes tettere kontakt mellom ungdomsskolene og videregående opplæring. Rådgiving/informasjon Det er en kjent sak at det er en stor utfordring å gi elever/foresatte tilstrekkelig kunnskap om de forskjellige yrker, og veien dit via videregående opplæring. Dette gjelder både yrkesfagene i videregående opplæring, og også de yrker et studieforberedende utdanningsprogram kan føre fram til. Det bør derfor vurderes å lage et «informasjonssenter» på nye Rud videregående skole hvor det legges til rette for informasjon om yrker/yrkesvalg. Dette bør gjøres i samarbeid med kommunen, næringslivet og skolen, slik at skolen (og eventuelt kommunen og næringslivet) kan benytte verksteder og utstyr i den daglige opplæring, men at verksteder og utstyr i perioder kan benyttes til informasjonen for elever/foresatte. Disse arenaene må være så realistiske som mulig, og informasjonen må kunne gjentas over tid. Elevene må kunne bearbeide informasjonen og gjøres i stand til å stille spørsmål og orientere seg videre på egen hånd. For å få til dette må en lage arenaer for informasjon/kunnskap som kan oppsøkes over tid i samarbeid med fagpersoner med relevant kompetanse. Kulturarena - samhandling med kultur/idrett/frivillighet En skole har store fellesarealer i form av; bibliotek, auditorier, klasserom, gymsal/garderober, m.m. Det meste av arealene er i bruk for skolen i ca. 200 dager i året. Både på kvelder stort sett hele året, helger og skoleferier er skolen lite i bruk. Dette er en stor ressurs i et lokalsamfunn og i et samfunnsperspektiv som bør søkes utnyttet til innbyggernes beste og for å gjøre skolen inkluderende i lokalsamfunnet. Dette gjelder både for frivillige organisasjoner, utstillinger, kulturarrangementer, idrett m.m.. Samhandling med næringslivet For å få et best mulig valg av utdanningsprogram tilpasset den enkelte elev og samfunnets behov, er det nødvendig å gi elevene/foresatte best mulig og riktig informasjon om de forskjellige yrker og vegen dit. Rådgiverne på ungdomsskolene og videregående skoler har en nesten umulig oppgave i å være oppdatert innen alle fagområder og gi riktig og oppdatert informasjon om de forskjellige yrker. Dette er imidlertid noe næringslivet selv har god kunnskap om, og det er derfor viktig å få til en god samhandling mellom skolens lærere og rådgivere, som kjenner elevene godt, og næringslivet som kjenner fagområdene godt. En arena i form av et «informasjonssenter» vil være en arena hvor næringslivet og skolens rådgivere, sammen med elevene/foresatte, kan presentere de forskjellige fag og yrker for å nå fram til elevens og næringslivets behov. For å få dette til må næringslivet gå inn i et tett samarbeid med skolen, både med fagpersoner og eventuelt utstyr. Fylkesrådmannens vurderinger og anbefalinger 63 72

73 Rud videregående skole er i dag lite arealeffektiv, kostbar i drift i forhold til elevtall og lite egnet for dagens pedagogikk. Dersom ikke store deler av bygningsmassen erstattes av nybygg, må det påregnes betydelige kostnader til rehabilitering og vedlikehold de nærmeste årene. Fire ulike alternativer for framtidig skoleanlegg er kostnadsvurdert, kalkylene ligger på mellom 505 mill. kroner og mill. kroner (2015-kroner). Fylkesrådmannens ser det som hensiktsmessig å vurdere investeringer som foreslått i saken, fremfor å beholde skolen slik den står i dag. Vurderingen er uavhengig av endelig beslutning om skolens størrelse og innhold. Fylkesrådmannen anbefaler å gå videre med regulering av tomten på Rud videregående skole. Det reguleres for ulike plasseringer av ny bygningsmasse på tomten dimensjonert for mellom 750 og 1300 elever. Fylkesrådmannen har tidligere anbefalt at idrettsfag fra Dønski, uavhengig av mulig avhending av Dønski videregående skole, legges til Rud videregående skole når denne er utbygget. Idrettsfag og musikk, dans og drama vil, sammen med mange yrkesfaglige løp, gi en flott kombinert skole. Når ny struktur er vedtatt i foreliggende sak, vil fylkesrådmannen gå i dialog både med Bærum kommune og næringsliv for videre utvikling av en yrkes- og kulturarena på Rud. De ansatte ved skolene vil være inkludert i pressen. Fylkesrådmannen anbefaler at programmering igangsettes når skolens tilbud er avklart i 2016, og at byggeprogrammet legges frem for fylkestinget i løpet av Det er ønskelig å bygge ut Rud videregående skole i et raskere tempo enn tidligere planer. Dette har sammenheng med ønske om å implementere ny struktur, og en raskere forbedring av skolens fysiske fasiliteter. Fylkesrådmannen foreslår at ambisjonen er at skolen bygges ut til skolestart i Utbygging av nye elevplasser på Eikeli og i Asker Utbygging av flere elevplasser på Eikeli videregående skole og utbygging i Asker omtales under kapittel om idrettsanlegg. Utbygginger på Nedre Romerike Det er behov for ca 1100 nye elevplasser i perioden på Nedre Romerike. Fler elevplasser er etablert i eksisterende skolebygg i 2014 og 2015, og deler av vekst dekkes ved allerede mindre utbygging av Lørenskog vgs som er under gjennomføring. Det er behov for etablering av ytterligere 900 nye elevplasser. Når fylkestinget i foreliggende sak har vedtatt fremtidig struktur ved de videregående skolene, kan programmering for fremtidige utbygginger starte. Sørumsand videregående skole ble i FT-sak 113/14 vedtatt bygget ut med elevplasser med ferdigstillelse til skolestart i Skolebygget og ombyggingsmuligheter er kartlagt, og deler av den eldre bygningsmassen kan bygges om til økt elevplasskapasitet. Sørum kommune har gitt innspill til sak om skolestruktur. Kommunen er opptatt av at det gis et helhetlig 13-årig skoleløp med et godt samarbeid mellom ungdomsskole og videregående, og at det gis et godt tilbud i nærområdet. Tilbudet på den videregående skolen bør være bredt. Nettbasert opplæring bør vurderes mot høyskoler og forskningsmiljøer, i kombinasjon med veiledning av lokale lærerkrefter og praksis/læreplasser. Kommunen vil ha en gjennomgang av idrettsanlegg, og vil involvere videregående skole i dette arbeidet. Det er inngått en langsiktig avtale om bruk av Bingsfosshallen som sikrer behov for idrettshall for den videregående skolen. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen anbefaler at programmering av utbygging av Sørumsand videregående skole gjennomføres våren Byggeprogram legges deretter frem for fylkestinget til behandling før videre prosjektering igangsettes

74 Skedsmo videregående skole ble i FT-sak 113/14 vedtatt bygget ut med 300 nye elevplasser til skolestart i Det er kun 4,5 år til dette, og arbeidet med skoleutbyggingen må intensiveres. Arbeidet med regulering av tomten er igangsatt, og planforslag sendes til Skedsmo kommune i løpet av Skedsmo kommune har gitt innspill til sak om skolestruktur. Kommunen påpeker ønske om etablering av en profilskole for realfagsskole på Kjeller til tilknytning til et verdensledende forskningsmiljø. Fylkesrådmannen mener at nye elevplasser raskest og best kan bli ivaretatt ved utbygging av Skedsmo videregående skole. Denne skolen har en sentral beliggenhet i kommunen, og tomten er egnet for utbygging. Fylkesrådmannen er opptatt av at et tettere samarbeid med forskningsmiljøet på Kjeller kommer flere elever til gode. Det vil bli tatt initiativ til en dialog i 2016, med sikte på å etablere et tettere samarbeid mellom Kjeller-miljøet og de videregående skolene på Romerike. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen anbefaler at programmering av utbyggingen igangsettes parallelt med regulering av tomten, våren Byggeprogram fremmes til politisk behandling høsten 2016 før kontrahering av rådgivere og prosjektering starter. Lørenskog videregående skole er planlagt bygget ut med 350 nye elevplasser til skolestart i Det er igangsatt reguleringsarbeid på tomten. Det er i prinsippet svært gode muligheter for utbygging av skolen, da tomten er stor og det er mye ledig tomteareal. Det er gode muligheter for en utbygging med kopling mot eksisterende skoleanlegg. Akershus fylkeskommune har igangsatt arbeid med planlegging av fremtidig Ahusbane. Det er i kommuneplanen Lørenskog kommune for avsatt areal, i form av en hensynssone/sikringssone, for fremføring av T-bane mellom Ellingsrud og Ahus. Store deler av tomten til Lørenskog videregående skole er innenfor denne hensynssonen. Det er igangsatt arbeid med en konseptvalgutredning (KVU) for å sikre beslutningsgrunnlaget for videre planlegging av Ahusbanen. Utredningen forventes ferdig høsten Etter en vurdering av KVU-en, vil det bli gitt anbefalinger som skal behandles politisk. Reguleringsarbeidet for Ahusbanen kan deretter eventuelt kunne startes opp, med vurderinger av hvor T-banetraseen skal gå, kartlegging av grunnforhold, plassering av stasjoner med videre. Når en eventuell reguleringsplan for Ahusbanen kan foreligge er høyst usikkert. Inntil endelig beslutning foreligger, er føringene i kommuneplanen at det ikke kan planlegges utbygging av Lørenskog videregående skole innenfor hensynssonen. Fylkesrådmannen anbefaler ikke å oppheve hensynssonen på nåværende tidspunkt. Med disse føringene, er utviklings- og utbyggingsalternativ på Lørenskog videregående skole mer begrenset. Utbygging på østsiden fremstår som et alternativ som kan realiseres. Dette er ikke optimalt med hensyn til plassering og kopling mot bebyggelse, samt at denne delen av tomten er mer støyutsatt på grunn av nærhet til helikopterbasen for Ahus. En utbygging anses allikevel mulig. Fylkesrådmannen ser tre mulige måter å håndtere dette på: Regulering av tomten for utbygging på østsiden av tomten, utenfor hensynssonen Regulering av tomten med utbyggingsalternativ både innenfor og utenfor hensynssonen, og avvente planlegging av utbyggingen til banetrasè er avklart Avvente reguleringen av tomten til trase for framtidig Ahusbane er kjent Utbygging av Lørenskog videregående skole bør være ferdigstilt til Programmering av utbyggingene må gjennomføres i 2018, og da bør tomt være ferdig regulert i forkant

75 Usikkerheten knyttet til fremdrift av planlegging av Ahusbane, regulering for mulig trase mv, tilsier at utbygging av skolen planlegges utenfor hensynssonen. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen anbefaler at det videre arbeid med utbygging av Lørenskog planlegges utenfor hensynssonen. Plan for investeringer i lokaler og utstyr til yrkesfaglige utdanningsprogram I fylkestingssak 49/12 ble utstyrssituasjonen ved de videregående skolene som tilbyr yrkesfaglige løp i Akershus vurdert. Det er i perioden bevilget til sammen 20 mill kroner, 5 mill årlig, til utskifting av tungt utstyr på skolene. Fylkesrådmannen har i forslag til ØP foreslått 5 mill i 2016 til dette formålet. I FT-sak 59/13 Skolestrukturen i et 20-årsperspektiv orientering om framdrift og prosess ble det vedtatt at følgende forslag skal følge saken: Det ønskes en langsiktig plan for utvikling av de forskjellige programfag med kobling til investeringer i lokaler og utstyr. Fylkesrådmannen har utsatt arbeidet med planen da dette vil bli ivaretatt gjennom Utdanningsdirektoratets prosjekt «Kartlegging av utstyrssituasjonen i videregående opplæring». Analyseselskapet ideas2evidence er kontrahert for å utføre arbeidet. Hovedproblemstillinger for prosjektet er: Prosjektet skal gi en oversikt over utstyrssituasjonen i fylkeskommunene og på de ulike utdanningsprogrammene på skolene. En oversikt over utstyrssituasjonen i hver fylkeskommune skal baseres på en sammenlikning mellom fylkeskommunene. Sammenlikningen skal også omfatte en vurdering av potensialet om bedre samarbeid med virksomheter om bruk av utstyr når elever er utplassert og om avhending av utstyr fra virksomheter til skoler. Prosjektet skal samarbeide med fylkeskommuner om å finne måter å kartlegge utstyrssituasjonen som gjør sammenlikning mellom fylkeskommunene mulig. Sammenlikningen mellom fylkeskommunene kan for eksempel baseres på utgifter til utstyr per elev og fornyelsestakt, sett over tid. Prosjektet skal undersøke utstyrsbehovet med tanke på utstyrets relevans i forhold til kompetansemålene læreplanen og relevans mellom utstyr på skolen og utstyr elevene bruker når de går ut i lære. Forventet fremdrift for prosjektet: Delrapport 1 vil bli publisert Utkast til sluttrapport skal foreligge Endelig sluttrapport skal leveres innen Fylkesrådmannen vil fremme sak for fylkestinget i Nye idrettsanlegg: Akershus fylkeskommune har inngått samarbeid om felles idrettsanlegg med kommuner i 66 75

76 forbindelse med gjennomførte utbygginger av nye og eksisterende skoler, og som følge av tidligere elevtallsvekst. Dette gjelder blant annet Sørumsand, Nannestad, Frogn, Nadderud, Rudsletta, Drømtorp, Mailand og Skedsmo vgs. Det er inngått ulike modeller med hensyn til investering, leie og drift. En god modell for samarbeid med kommunene er en 40/60 modell. Fylkeskommunen benytter idrettsanlegg fra 8-16 hverdager (40%), kommunen/frivillighet ettermiddager, helger og ferier (60%). I idrettsfaglig og regional sammenheng er det viktig å få frem at disse idrettsanleggene med all sannsynlighet ikke hadde blitt realisert i kommunen og for idretten, uten fylkeskommunal medvirkning. Kulturdepartementet signaliserer sterkt at det ikke er ønskelig at kommuner og fylkeskommuner bygger gymsaler eller mindre anlegg i tilknytning til skoler. Det bør tilstrebes å bygge idrettshaller som egner seg til flerbruk og sambruk med den frivillige idretten utenom skolenes brukstid. For ungdom er skolen er en viktig arena for organisert og egenorganisert fysisk aktivitet og idrett, både i skoletiden og etter skoletid. Samarbeid mellom de videregående skolene og vertskommunen om satsing på skolenes uteområder for uorganisert fysisk aktivitet vil kunne gi økt sambruk og økt fysisk aktivitet. I forbindelse med elevtallsvekst og utbygging av skoler vil det bære behov for utvidelser av eller nye idrettsanlegg. I FT-sak 113/14 vedtok fylkestinget følgende: 12. Ved etablering av nye idrettsanlegg/kroppsøvingslokaler inngås i størst mulig grad samarbeid med de respektive kommuner. Fylkesrådmannen har hatt dialog med flere kommuner om utvikling av felles idrettsanlegg. Arbeidet er sett i sammenheng med arbeidet knyttet til regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Nedenfor redegjøres for status, samt anbefaling for videre utredninger. Utbygginger av Skedsmo og Sørumsand for flere elevplasser vil ikke utløse behov for hallkapasitet, det er kapasitet til flere elever i nyere idrettsanlegg hvor avtaler allerede foreligger. For behov knyttet til utbygginger på Lørenskog og Ås vil eventuelt behov for økt kapasitet blir kartlagt i 2016/17. Det samme gjelder for eventuell utvidelse/byggetrinn 2 på Jessheim. Idrettsanlegg og behov for areal til kroppsøving på nye skoler i Ski og Fornebu er omtalt i eget kapittel om disse utbyggingene. Eikeli videregående skole: Det er vedtatt utbygging av Eikeli med ferdigstillelse til skolestart i Det er igangsatt arbeid for regulering av tomten, og planforslag blir sendt Bærum kommune i løpet av Eikeli videregående skole har i dag to små og lite tilfredsstillende gymsaler, og et lite styrketreningsrom. Skolen kan ikke utvides uten økt hallkapasitet. I Østre Bærum hvor skolen er lokalisert (Hosle), er hallkapasiteten lav, og dette er en utfordring også Bærum kommune har. Fylkesrådmannen har henvendt seg til Bærum kommune med hensikt å etablere en felles idrettshall ved Eikeli videregående skole, enten på fylkeskommunens tomt, eller på kommunens tomt ved siden av skolen. Det har vært flere møter om dette, senest i oktober. Bærum kommune vil foreta en vurdering av sine behov for idrettsanlegg i området. Fylkesrådmannen har fra sin side presisert betydningen av en meget rask avklaring, da dette har sammenheng med planforslaget og regulering av tomten. Tidsaspektet for utbygging av skolen for flere elevplasser 67 76

77 er meget stramt. Alle rammebetingelser må derfor avklares slik at programmering kan starte i januar Bleiker og Asker videregående skole: Fylkesrådmannen poengterte i FT-sak 113/14 behov for ny idrettshall knyttet til idrettsfag I Asker kommune. I tillegg vil det være behov for utbygging av flere elevplasser for å dekke vekst. Fylkesrådmannen ønsker også å vurdere å slå sammen Bleiker og Asker, jfr omtale tidligere i saksforlegget. En utbygging vil være mest hensiktsmessig på Bleiker som har en større tomtekapasitet, samt at utvikling av idrettsanlegg i kommunen i stor grad er knyttet opp til Risenga hvor Bleiker er lokalisert. Idrettsfag (6 klasser) er i dag lokalisert til Asker videregående skole. Elevene har store deler av undervisningen i en midlertidig boblehall på skolens tomt. Forholdene er på langt nær tilfredsstillende, i tillegg til at leie av hallen er kostbart. Det bør snarlig etableres bedre forhold. Kroppsøving for øvrige elever er hovedsakelig i skolens gymsaler. Bleiker videregående skole har ingen saler til kroppsøving på skolen, og leier idrettsflate av kommunen i Askerhallen. Fylkesrådmannen har henvendt seg til Asker kommune med hensikt å få til et samarbeid med kommunen om økt hallkapasitet. Det er gjennomført flere møter med kommunen, senest i november. Asker kommune er positive til et samarbeid med fylkeskommunen, og det er flere utviklingsprosjekter i kommunen. Det er nylig fremmet en sak om disposisjonsplan for Risenga idrettspark. Her foreslås bygging av ny ishall i Askerhallen, med to alternativer som skal avklares i Norges sykkelforbund har planer om bygging av en Velodrom like nedenfor Risengaområdet. I midten av anlegget planlegges to spilleflater for håndball. Anlegget anslås til å være ferdig om 3 år, og Asker kommune vurderer å inngå leieavtale om spilleflatene, som det foreløpig ikke er planlagt dagbruk for. Asker kommune kan eventuelt fremleie spilleflatene til fylkeskommunen. Hvordan dette anlegget vil fungere i opplæringssammenheng må vurderes. I dette prosjektet har fylkeskommunen også en spennende mulighet til å bidra til regional utvikling og innovasjon i form av et helt nytt idrettstilbud i Akershus. Asker kommune vil i løpet av våren 2016 utrede eventuell utvidelse av Leikvollhallen, også i Risengaområdet, og legge til rette for publikumsfasiliteter (tribuner mm). En utvidelse av Leikvollhallen med flere haller er pt ikke finansiert. I den grad Leikvollhallen kan utvides vil dette være av stor interesse for fylkeskommunen som hall til idrettsfag, og fylkeskommunens interesse kan også bidra til å finansiere hallen. Fylkesrådmannen ønsker å etablere et forsterket og utvidet samarbeid med Asker kommune. Som en første løsning kan leie av hallflater i Velodromen vurderes (leie av kommunen). Utvidelse av Leikvollhallen er svært interessant for fylkeskommunen, og det bør avklares om vårt bidrag ved leie av hallen kan fremskynde en eventuell utbygging. Vestby kommune Vestby videregående skole er nylig bygget ut i stort omfang. Det er ingen umiddelbare planer om utbygging av skolen, men mulige utbyggingsmuligheter av skolen ble kartlagt i 2014 i forkant av sak om skolestruktur- fase 1. Dette er en god beredskap hvis elevtallsveksten blir større enn antatt. Skolen har en gymsal som ikke kan deles i to. Kapasiteten er for liten til å dekke skolens behov, og det er derfor inngått leieavtale med kommunen om bruk av Vestby Arena. Kommunen har nylig ferdigstilt en ny ungdomsskole, og tar selv i bruk hallen stort sett hele uken og daglig

78 Konsekvensen er at Vestby videregående skole fra skoleåret 2015/16 kun disponerer Vestby Arena tirsdager noen få timer i uken. Fra januar 2016 og fem uker utover vil skolen i tillegg kunne disponere Vestbyhallen som ligger 4,5 km unna. Elevene må skysses dit. Fylkesrådmannen har hatt kontakt med Vestby kommune for å diskutere mulighetene for samarbeid om etablering av en ny idrettshall, enten på skolens tomt, eller kommunens nabotomt. I møte i oktober redegjorde kommunen for at det er god dekning av idrettsanlegg i kommunen, og at behovet er dekket mot Det er pt således ikke behov eller interesse for samarbeid om nytt idrettsanlegg ved Vestby videregående skole. Det ble allikevel påpekt at i den grad fylkeskommunen etablerer en idrettshall, vil interessen for bruk av denne hallen nok være stor i idrettsmiljøet i kommunen. Vestby kommune har igangsatt områderegulering for Vestby sentrum. Dette berører også området rundt Vestby videregående skole. Fylkesrådmannen er opptatt av at Vestby videregående skole har fremtidige utviklings- og utbyggingsmuligheter, inkludert mulig utbygging av idrettshall. I tillegg må nødvendige utendørs- og parkeringsmuligheter ivaretas, også for knutepunktskolen for barnevernsinstitusjoner i Follo, som i dag er lokalisert til Vestby vgs. Fylkesrådmannen vil følge opp forholdene knyttet til utviklingsmuligheter på skolen i forbindelse med kommunens områderegulering for sentrum. I tillegg vil fylkesrådmannen utrede hvordan behov for idrettsanlegg kan etableres slik at forholdene ved skolen blir permanent forbedret. Lillestrøm videregående skole Det er nylig gjennomført en større utbygging av Lillestrøm videregående skole, og skolen har nå meget gode arbeidsforhold for elever og ansatte. Unntaket er areal for kroppsøving. Skolen har to små gymsaler i skolens kjeller, med for dårlig kapasitet for drøyt 800 elever, lite fleksibilitet, og som binder skolens timeplanlegging. I samarbeid med Skedsmo kommune er det etablert en ny idrettshall knyttet mot Skedsmo vgs, og som skolen benytter på dagtid. Fylkesrådmannen ønsker å utrede om det også er mulig å utvikle et nytt anlegg sammen med kommunen, som dekker behov for kroppsøving for Lillestrøm vgs. Fylkesrådmannens anbefalinger Areal til idrettsfag og kroppsøving er på lik linje med øvrige fysiske fasiliteter av stor betydning for opplæringen. Forholdene ved alle skolene må være tilfredsstillende. Fylkesrådmannen anbefaler utredning av hvordan behovene for idrettsanlegg ved Asker/Bleiker, Eikeli, Vestby og Lillestrøm kan dekkes, i tråd med ovennevnte. Samarbeid med kommunene for en felles løsning som gir sambruk og samfunnsøkonomisk gode modeller vektlegges i utredningene. Fylkesrådmannen vil fremme saker til politisk behandling i løpet av Utbygging av Eikeli videregående skole gjennomføres til skolestart i Byggeprogram utarbeides i 2016 og legges deretter frem til politisk behandling. Fylkesrådmannen vil utrede sammenslåing av Asker og Bleiker våren Parallelt utredes løsning for idrettshall. Det fremmes deretter sak om utbygging av Bleiker og Asker videregående skole. Økonomi Byggekostnader 69 78

79 Fylkesrådmannen viser til forslag til ØP , hvor det er poengtert behov for egenkapitalfinansiering av utbygginger. Videre er et påpekt behov for måtehold i ØP-perioden for å imøtekomme kommende utgifter som følge av den store elevtallsveksten. I FT-sak 113/14 redegjorde fylkesrådmannen for bygge- og drifstkostnader som følge av elevtallsvekst. Fylkesrådmannen velger å presentere denne på ny, med noen justeringer. Videregående skoler er formålsbygg som skreddersys til det studietilbudet som til enhver tid tilbys ved skolen. Lokaler til det enkelte studietilbud må spesial tilpasses til den opplæringen som skal foregå. Selv om det etterstrebes å bygge mest mulig generelle arealer som kan benyttes til flere typer studietilbud, vil tilbudet stadig endres og lokalene må tilpasses nye krav. Fleksibilitet og generalitet i arealene er derfor meget viktig, men det koster å tilrettelegge for nye behov i fremtiden. Videregående skoler har mange dyre spesialrom for å ivareta de spesielle studietilbudene, som f.eks. verksteder, storkjøkken, rom for musikk, dans og drama med strenge lydkrav, auditorier, laboratorier, kantine og idrettshaller. Kvadratmeterprisen vil derfor være høyere enn for barne- /ungdomskoler eller bolig- og kontorbygg. De videregående skolene er teknisk krevende bygg med store volumer og kompliserte tekniske anlegg. Tekniske lover og forskrifter stiller strenge krav til takhøyder, volumer, dagslys, energi mm i skoler som må etterkommes. Det er store krav til inneklimaet og hvert undervisningsrom trenger høy luftutskiftning og et godt lysnivå. Det er stor slitasje på skolene som derfor bør bygges robuste med varige og riktige materialer, noe som også øker m 2 kostnadene, men som vil være lønnsomt sett i et livsløpsperspektiv for bygget. Den totale investeringskostnaden består av entreprisekostnaden som er kostnaden entreprenøren skal ha for å utføre arbeidet, generelle kostnader (programmering, forundersøkelser, grunnundersøkelser, antikvariske utredninger, prosjekt- og byggeledelse, prosjektering, gebyrer, ansvarsforsikringer, kopiering, møter mm) og spesielle kostnader (prisstigning, inventar og utstyr, kunst, tomtekostnader og 25 % mva). Kostnadene vil alltid variere da prosjektene er forskjellige, markedsituasjonen svinger, tomt og grunnforhold, byggets størrelse, tilkomst og kompleksitet vil variere. Tilkobling til eksisterende bygg og nødvendig ombygging som inngår i prosjektet vil også være svært forskjellig. Akershus fylkeskommune deltar, sammen med andre store aktører i markedet, i benchmarkingsdatabasen til Prognosesenteret. Prosjektkostnadene legges fortløpende inn i databasen. Fordi prosjektene er forskjellige er tallene derfor usikre og vanskelig å sammenligne. Gjennomsnittlig entreprisekostnad i benchmarkingsdatabasen var pr. 2.kvartal 2015 ca kr. som vil tilsi en investeringskostnad på gjennomsnittlig kr. pr m 2. Beregningene av investeringskostnadene i denne saken er basert på disse tallene. Fremdriften vil også kunne påvirke kostnadene. Det er viktig med en realistisk fremdriftsplan med tilstrekkelig tid til planlegging og bygging. For stram fremdriftsplan kan bety at det kommer inn få eller ingen tilbud og prisen kan bli høy. Stram fremdriftsplan øker også sjansen for at bestillingen må endres underveis i prosjektet med derav følgende økte kostnader

80 Når byggeprogram legges fram for et prosjekt vil det være meningsfullt å beregne prisstigning fram til forventet ferdigstillelse. For prosjekter som stort sett skal iverksettes etter 2018, og hvor den konkrete utformingen av prosjektene ikke er kjent, vil dette ikke gi noen mening. Endrede prisforutsetninger må innarbeides etter hvert som prosjektene konkretiseres. Beregningene av investeringskostnadene i denne saken er følgelig basert på 2015-priser. Hva slags undervisningstilbud planlagte skoleanlegg skal ha vil også være avgjørende for kostnadene. For studiespesialisering kreves 12m2 pr elev, mens yrkesfag vil kreve 18m2. Beregningene av investeringskostnadene i denne saken er basert på et gjennomsnitt på 15m2 pr. elev. Behov for lokaler til idrett/kroppsøving er ikke vurdert i denne sammenheng. Dette behovet vil også kunne variere avhengig av kapasitet i eksisterende anlegg. Det er klart mest lønnsomt å bygge idrettshaller som ivaretar både den lokale idrettens og skolens behov. Dette vil også utløse spillemidler. Det normale vil da være at kommunen står som byggherre som største bruker (normalt 60 prosent av brukstiden). For øvrig vises til omtale under idrettshaller. Det er vedtatt endringer i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven som pålegger passivhusstandard fra Det går også i retning av krav om nullutslipp. Dette vil øke byggekostnadene isolert sett, men vil ha en gevinst i form av reduserte energikostnader og klimautslipp. Det er redegjort for ENØK-tiltak og passivhus i egen sak til fylkestinget (114/13 i møte 16.desember 2013).» Ut fra disse forutsetningene viser tabellen nedenfor at investeringer for å dekke elevplassbehovet fram til 2026 (ca elevplasser) vil koste brutto ca mill. kr. og ca mill. kr. eks. mva. OPS -prosjektet ved Jessheim videregående skole, som finansieres over driftsbudsjettet og gir 300 nye elevplasser, er ikke med i tabellen. For å beregne årlig investeringsutgift er det gjort forutsetninger om periodisering av utgiftene, som også er usikre, og kan variere mye fra prosjekt til prosjekt. Hvordan utgiftene periodiseres er av stor betydning for fylkeskommunens belastning på driftsbudsjettet spesielt mht. rente- og avdragsbelastning, men også i forhold til finansiering med egenkapital. Tabellen viser at investeringskostnadene vil være spesielt store i perioden 2020 til I disse årene vil det også bli utfordrende å finansiere nødvendig egenkapital da ikke alt kan lånefinansieres av hensyn til fylkeskommunens driftsbalanse. Et mål for egenkapital kan være minimum 30 prosent (av investeringskostnad eksklusive mva.)