Geologi. Fv 17 Årgård bru ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. Ressursavdelinga. Nr Region midt

Transkript

1 Geologi Fv 17 Årgård bru ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi na g e n Nr Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen

2 Oppdragsrapport Nr Labsysnr. Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Geologi Fv 17 Årgård bru ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan Fv 17 Årgård bru ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Antall sider: Bernt Arne Helberg 14 Dato: Antall vedlegg: Kommune nr. Kommune Utarbeidet av (navn, sign.) Antall tegninger: 1725 NAMDALSEID Finn Sverre Karlsen Papirarkivnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Kontrollert Per Olav Berg Sammendrag Statens vegvesen utarbeider reguleringsplan for ny bru langs Fv. 17 over Øysterelva ved Årgård i Namdalseid kommune. Den nye brua skal erstatte eksisterende bru langs Fv 17, som er for smal for dagens trafikkbelastning. Vegen skal også rettes ut noe på begge sider av brua. Årgård bru krysser Øysterelva oppstrøms om lag 100 meter fra der Årgårdselva og Øysterelva møtes. ÅDT er 2100 kjøretøy/døgn og det er dårlige omkjøringsmuligheter. Lengden på vegstrekningen er ca. 500 meter. Skjæringa er om lag 60 meter lang og 7 meter på det høyeste. Amfibolitter av varierende kvalitet dominerer. Til dels er berget forskifra med relativt lav kvalitet. Sprekkeretningene er relativt ugunstige i forhold til retninga på skjæringa, da fallet på de to dominerende strukturene er mot nordnordøst og danner sagtannmønster innover i bergskjæringen. Dette kan forårsake utvelting av blokker inn mot traseen.. Da det er påvist kvikkleire i nærheten av planlagt sprengningsområdet må en utvise særskilt aktsomhet og forsiktighet og det må utføres en risikoanalyse for sprengning så nært kvikkleire. Sprengt berg kan forskyves ut i kvikkleiresonen og medføre omrøring av kvikkleira slik at skred oppstår. I slike tilfeller må sprengning utføres som meget forsiktig sprengning som hindrer at salven bryter ut i leirmassene. Områdestabiliteten må være tilfredsstillende. Det skal også påses at eventuelt utkast av sprengningsmasser over bakkenivå ikke lander på og belaster terrenget over kvikkleira. Noe slikt kan en ikke garantere seg mot. Det er også 8 bygg, deriblant våningshus, i en avstand på under 50 meter fra skjæringa. Kvikkleira og nærheten til bebyggelse gjør at en må ta særskilte forholdsregler på sprengning og rystelser. Emneord: Geologi, bergskjæring, kvikkleire, elv, nær bebygggelse. Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall Bernt Arne Helberg Per Olav Berg Torkild Åndal Kjell Eriksen

3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Bakgrunn Bakgrunnsmateriale Planlagt bergskjæring UTFØRTE UNDERSØKELSER GRUNNFORHOLD Topografi og løsmasser Topografi Blotningsgrad Kvartærgeologi Berggrunnsgeologi STRUKTURGEOLOGI OG INGENIØRGEOLOGI Årgård fjellskjæring: Profil VURDERINGER Løsmasser Rystelser Bergteknikk Bergsikring Sprengningsopplegg Bergmassens egnethet til bruk i vegoverbygningen RISIKOVURDERING AV SKRED KRAV, DOKUMENTASJON OG OPPFØLGING Geoteknisk prosjektklasse Bygningsbesiktigelse og rystelser Ingeniørgeologisk kartlegging og dokumentasjon Dokumentasjon av utført sikring Anleggstekniske forhold SHA (HMS) - FORHOLD...13 REFERANSER...14 TEGNINGSOVERSIKT Målestokk V001 Ingeniørgeologisk kart M=1:1 000 Side 3 av 14

5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen planlegger ny Årgård bru over Øysterelva langs Fv 17 ved Årgård i Namdalseid kommune. Den nye brua skal erstatte eksisterende bru på Fv 17, som er for smal for dagens trafikkbelastning. Vegen skal også rettes ut noe på begge sider av brua. Årgård bru krysser Øysterelva oppstrøms om lag 100 meter fra der Årgårdselva og Øysterelva møtes, se figur 1 og 2. På oppdrag fra Plan- og prosjekteringsseksjonen i Region midt har berg- og geoteknikkseksjonen utført geologisk kartlegging og undersøkelser. Lengden på vegstrekningen er om lag 500 meter. ÅDT er 2100 kjøretøy/døgn og det er dårlig med omkjøringsmuligheter. Med grunnlag i utført feltkartlegging, flyfotostudier og boringer, har Berg- og geoteknikkseksjonen utarbeidet denne ingeniørgeologiske rapporten for reguleringsplan. Figur 1:Kart over Årgård. Det aktuelle planområde er rammet inn. Målestokk 1: Bakgrunnsmateriale Det er utarbeidet en tegning som viser traseen, tegning V001, denne er brukt som grunnlag for denne rapporten. I tillegg er det laget et blotningskart med sprekkerose. Skjæringen som denne rapporten tar for seg, ligger mellom profil og 1 570, se figur 2, tabell 1 og V Planlagt bergskjæring Den omtalte bergskjæringa Årgårdskjæringa, er angitt i tabell 1. Tabell 1: Beskrivelse av bergskjæringen. Lengde og høyde er oppgitt i meter. Navn på skjæring Profil fra - til Grøftebredde Lengde Høyde Kommentar Årgårdskjæringa Trenger støyskjerm Side 4 av 14

6 Figur 2: Flyfoto av området. Ellipse rundt det gjeldende område. Pil på Årgård bru. Kilde: norgeibilder.no (ref 1). 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER Det er utført ingeniørgeologisk feltkartlegging i området ved og langs traseen høsten Feltkartlegginga har vært konsentrert til området mellom profil Det er i tillegg utført studier av flyfoto og geologiske kart (ref 1, 2 og 3). 3 GRUNNFORHOLD 3.1 Topografi og løsmasser Topografi Traseen starter ved gården Årgård langs Fv 17 ved profil ca. 13 moh og avsluttes like nord for Årgård bru ved profil ca. 7 moh, se V001. Traseen går nord-sør. Terrenget i dalen er preget av elvene og er typisk flattliggende elveterrasser med bratte skråninger. Terrenget rundt dalen har et relativt lavt relieff som består av daler og meter høye koller, alle sørøst-nordvestvendte. Fjellene er avrundet og har ofte bratte sørvestsider, se figur Blotningsgrad Området har lite blotninger. Berggrunnen stikker opp bare i noen få områder og er ellers dekket av vegetasjon og sedimenter. Side 5 av 14

7 3.1.3 Kvartærgeologi Det undersøkte området er et kystlandskap som bærer preg av isens gjentatte erosjon de siste 2,6 millioner årene. Etter at den store nedsmeltinga tok til for om lag år siden ser den dominerende brebevegelsesretningen å ha vært fra sør mot nord. Hele det undersøkte området ligger under marin grense, MG, som er på ca. 140 moh (ref 4). Løsmassene består hovedsakelig av et topplag av sand og silt over et lag med leire. Leir- og sandlaget har varierende mektighet. Både nord og sør for Øysterelva er leira delvis kvikk, se markert på V001, (ref 5). Årgård skjæring Figur 3: Kvartærgeologisk kart over Årgård. Elveavsetninger dominerer i det undersøkte området. Planlagt skjæring markert i svart. Kilde NGU (ref 3). 3.2 Berggrunnsgeologi Berggrunnen i området ved Årgård består for det meste av amfibolitt med innslag av båndig gneis og stedvis migmatittisk gneis, se figur 4. Felles for bergartene er at de har prekambrisk opprinnelse (ref 3), som deretter har gjennomgått flere faser av deformasjon og metamorfose. Bergartenes tekstur varierer mellom bånd, slirer og øyer. Strukturene følger den tektoniske foliasjonen F1. Bergarten består av mineralene amfibol, plagioklas, kalifeltspat, kvarts, og biotitt. Side 6 av 14

8 Årgård Figur 4: Utsnitt fra berggrunnsgeologisk kart fra NGU (ref 2). Rosa er migmatittisk gneis, grønt er glimmerskifer/amfibolitt. Det undersøkte området i rektangel. Bergartene har vært gjenstand for både duktil og sprø deformasjon. Metamorfosegraden er vanskelig å anslå. Likevel indikerer myke folder og dragfolding på én eller flere generasjoner av metamorfose på store dyp. Dette har resultert i bla en gjennomsettende tektonisk foliasjon F1. Videre har bergarten blitt utsatt for flere sprø deformasjoner. Alle strukturene har vært og er av stor betydning for landskapsutforminga, da fjorder, elver, vatn og daler følger disse. Side 7 av 14

9 4 STRUKTURGEOLOGI OG INGENIØRGEOLOGI I samband med beskrivelse av strukturene i berget er høyrehåndsregelen benyttet. Det betyr at når man ser i strøkretningen, er fallet ned mot høyre. Med strukturer menes elementer som sprekker, svakhetssoner, folder, lagdeling og lignende som opptrer systematisk i berggrunnen i alle skalaer. F1, den tektoniske foliasjonen, og andre strukturgeologiske elementer er å finne i hele det undersøkte området. Sprekkerose for de registrerte strukturene er vist på figur Årgård fjellskjæring: Profil Bergskjæringa blir ca. 60 meter lang og opptil 7 meter høy. Traseen vil gå langs en bratt fjellvegg. Terrenget over skjæringa er bevokst av mose, lyng og noen få grantrær, se figur 6. Det er lite løsmasser i området over skjæringa. Bergarten er en amfibolitt med innslag av båndgneis og migmatittisk gneis. Det er to strukturer som dominerer i området; foliasjonen F1 og Sz, en skjærstruktur. F1 varierer litt pga. den duktile deformasjonen, men er i hovedsak orientert 325º/85º. F1 danner en om lag 30º vinkel med fjellskjæringa. Det er kartlagt rust som sprekkefyll tilknytta F1-sprekker. Sprekkeavstanden er 0,1 0,5 meter. Sz er en skjærstruktur med orientering på om lag 295º/80º. Sz danner en om lag 60º vinkel med fjellskjæringa, se figur 5. Det er kartlagt rust som sprekkefyll tilknytta Sz-sprekker. Sprekkeavstanden er om lag 1 meter. I tillegg er det kartlagt to mindre gjennomsettende strukturer. Det er stedvis registrert vann og is i berget. F1: 325º/85º Sz: 295º/80º Figur 5: Sprekkerose som viser de viktigste strukturer i berget ved Årgård skjæring. Strukturene er sammenstilte med traseens orientering, her i lyseblått. Side 8 av 14

10 Figur 6: Foto av dagens Fv 17 ved Årgård bru. Gul stripe angir omtrentlig plassering av skjæringskant. Merk bolighus på oversiden av vegen. 5 VURDERINGER 5.1 Løsmasser Stabilitetsberegninger viser at stabiliteten til elveskråningene er lav, særlig nord for Øysterelva, dvs. der hvor skjæringa er planlagt, se V001. For å oppnå tilfredsstillende sikkerhet foreslås det at det installeres ei sone med KC-pæler mellom vegen og elva. Det skal utføres supplerende grunnundersøkelser (ref 5). Da det er påvist kvikkleire i nærheten av planlagt sprengningsområdet må en utvise særskilt aktsomhet og forsiktighet (ref 6). Det må derfor utføres en risikoanalyse for sprengning så nært kvikkleire. Dette går blant annet på eventuell fare for at større deler av sprengningsobjektet, for eks. pga strukturgeologien, kan forskyves ut i kvikkleiresonen og dermed medføre omrøring av kvikkleira slik at skred oppstår. Skal det sprenges på steder som støter direkte opp til kvikkleireforekomster, må dette derfor utføres som meget forsiktig sprengning som hindrer at salven bryter ut i leirmassene. Områdestabiliteten må være tilfredsstillende. Det skal også påses at eventuelt utkast av sprengningsmasser over bakkenivå ikke lander på og belaster terrenget over kvikkleira, selv om en ikke kan garantere seg mot det. Se mer i kapittel 5.6 og Rystelser Rystelser fra sprengning kan føre til større spennings- og tøyningspåkjenninger i leirmassene nær sprengningsstedet. Hvis tøyningene overskrider en viss terskelverdi vil dette kunne føre til at kornstrukturen bryter sammen og kvikkleira blir flytende. Salveopplegget ved sprengning i områder i nærheten av kvikkleire skal derfor tilpasses slik at resulterende rystelser fra sprengningen ikke overskrider svingningshastigheter av størrelsesorden v 25 mm/s der bølgene når frem til kvikkeireforekomsten. Avstand til kvikkleiremassene, og stabilitetsforholdene ellers, skal derfor vurderes nøye for slike tilfeller relatert til plassering av borehull, ladningsmengde og tennerintervall (ref 6). Side 9 av 14

11 Måling av vibrasjoner for kontroll mot grenseverdien utføres i vertikal retning på leiroverflaten nær det stedet der berget antas å overføre de kraftigste vibrasjonene fra sprengningen. Selv om grenseverdien gjelder vertikal retning skal det benyttes treaksial måler. Det skal videre benyttes instrument som registrerer hele rystelsesforløp, ikke bare toppverdi. Dersom horisontal toppverdi av svingehastighet er vesentlig større enn den vertikale skal forholdet vurderes spesielt. Målte rystelser skal vurderes etter hver enkelt salve og danne grunnlag for å justere opplegget for etterfølgende salve for å unngå overskridelse av grenseverdien. Det forutsettes at sprengningen legges opp slik at det ikke oppstår vesentlig overskridelse av grenseverdien. Det skal fortløpende føres oversiktlige salveplaner med målsatt angivelse av hull, avstand og retning til målepunkt og sprengstoffmengde per tennerforsinkelse, (ref 6). De ugunstige løsmasseforholdene gjør at en må vurdere om det er riktig å sprenge i det hele tatt. Alternativt kunne en sage og/eller kile ut skjæringen. 5.3 Bergteknikk Årgård fjellkjæring: Profil For Årgård bergskjæring er det ikke nødvendig med pall på 5 meters bredde, da dens høyde er maksimalt 7 meter. Stabilitetsforholdene i berget forventes ikke å by på utfordringer, men det er klart at kvikkleira gjør at en må gå forsiktig fram. Sprekkeretningene er stort sett ugunstige i forhold til retninga på skjæringa ved at de skjærer den med mellom 30º 60º. Men i og med at fallet på begge de to dominerende strukturene er mot nordnordøst og danner sagtannmønster innover i bergskjæringen, kan dette forårsake utvelting av blokker inn mot traseen. Oppsprekningen er liten til moderat. På utsatte partier hvor fallvinkelen er størst kan noen av sprekkene føre til overmasser eller at det blir nødvendig med systematisk bolting. Grøft mellom gang/sykkel/atkomstveg og fjellskjæring utformes som fanggrøft i henhold til håndbok 018 (ref 7). Det må påregnes noe sikring mens arbeidene pågår for å sikre løse blokker i eksisterende skjæring som utsettes for sprengningsrystelser. Dette kommer i tillegg til sikring i den ferdigsprengte skjæringa. Det bør vurderes om det kan være riktig å følge ett eller flere sett av sprekkeretningene langs (deler av) skjæringa for å unngå stabilitetsproblem. Dette må avgjøres under bygging. 5.4 Bergsikring Rensk Minimum 2 meter fra skjæringstoppene og inn må det fjernes vegetasjonsmasser, trær og løsblokker. Det må vurderes om en trenger sognemur eller tilsvarende mot løsmassene. Sikringsbolter Det kan bli behov for at sikring av øverste nivå må gjøres ferdig før hele salva er lastet ut, dette med hensyn til sikkerhetsgrunner og fremkommelighet i/til området. Forventet bolteomfang er 1 bolt per m 2 i de høgeste deler av skjæringene, og 1 bolt per 50 m 2 i de lavere deler av skjæringene. Dette er basert på vurdering av bergkvalitet og erfaringer fra tilsvarende forhold. For Årgård skjæring vil dette si om lag 20 bolter i alt. Det bør i hovedsak beskrives fullt innstøpte bolter i konkurransegrunnlaget. Det kan bli nødvendig å sette inn forbolter der det kan være fare for utfall av større blokker fra skjæringskant og/eller terrenget like over skjæringskanten i samband med sprengning. Det samme gjelder for bunnen av skjæringa som vender ut mot kvikkleira. Her kan det bli nødvendig med forbolting for å unngå at bergmasser skytes ut i kvikkleira. Side 10 av 14

12 Steinsprangnett Det kan være behov for steinsprangnett og isnett på enkelte steder, anslagsvis 25 % av skjæringsarealet som vil si om lag 75 m² for hele skjæringa. Sprøytebetong Sprøytebetong kan bli nødvendig i enkelte svakhetssoner. 5.5 Sprengningsopplegg Maksimal høyde på bergskjæringa blir ikke mer enn 7 meter. Skjæringsveggene bør ha helning 10:1 eller mindre, (ref 7). Detaljering av sprengingsopplegg særlig med tanke på nærheten til boliger og kvikkleire, må utføres i byggeplan. For å få en jevn kontur, best mulig stabilitet og redusert behov for sikring, anbefaler vi at det benyttes kontursprengning med 70 cm hullavstand og redusert ladning langs hele lengden på skjæringa (rørladning, detonerende lunte eller annet spesiallaget sprengstoff for konturlading). Avstanden fra konturrasten til nest ytterste hullrast bør ikke være større enn 1 meter. Utformingen bør allikevel kunne endres underveis dersom grunn- og stabilitetsforholdene er annerledes enn forventet. Sprengningen må forøvrig legges opp slik at masser ikke kastes frem på kvikkleirområder eller røysa belaster kvikkleira ut over det som er beregnet at den kan tåle. Berget må kartlegges for å sikre at ikke slepper og svakhetssoner fører til at salven bryter direkte ut mot kvikkleira. Er det behov for å åpne berget helt ut mot kvikkleira, må leira først graves vekk, slik at man unngår at salven bryter direkte mot den. Kvikkleiras stedvise sensitive egenskaper betyr at sprengning må utføres med reduserte salver, med mindre dimensjoner på borehull eller eventuelt med sømboring. Detaljerte retningslinjer for sprengning vil bli utarbeidet av Multiconsult og Statens vegvesen i samband med byggeplanen. 5.6 Bergmassens egnethet til bruk i vegoverbygningen Generelt ser bergkvaliteten middels god ut, men stedvis har bergarten middels til høy skifrighet og spalter lett opp. For mer detaljerte undersøkelser av bergkvaliteten må dette undersøkes på laboratoriet. En måte å analysere dette på er å benytte seg av Micro-Duval 6 RISIKOVURDERING AV SKRED Den planlagte skjæringen er utenfor utløpsområdet for steinsprang og snøskred ihht skrednett.no. Det er ikke registrert historiske skredhendelser på strekningen fra eller NVDB (Statens vegvesens vegdatabank). For reguleringsplanen for vegtraseen på strekningen ved Årgård bru er det viktig å skille mellom 1. Risiko for skred pga. naturlige forhold 2. Risiko pga. menneskers inngrep i naturen Menneskeskapt risiko langs et veganlegg er i stor grad avhengig av tekniske løsninger. Slik risiko kan reduseres eller fjernes ved egnet geometrisk løsning (for eksempel en skjærings helningsvinkel og avstand fra vegbane) og/eller egnede teknisk tiltak som f eks bergsikring og Side 11 av 14

13 fangvoller. Det er ikke avdekka forhold som gjør det spesielt utfordrende å sikre skjæringa. Det er ikke utført sikring i eller over skjæringene med tanke på dagens veg. Status på skredfare er minimal eller ikke aktuell. En bør uansett renske over skjæringene før bygging. 7 KRAV, DOKUMENTASJON OG OPPFØLGING 7.1 Geoteknisk prosjektklasse Norsk standard NS 3480 (ref 9), angir geoteknisk prosjektklasse ut fra en vurdering av vanskelighetsgrad og skadekonsekvensklasse. Det gis i standarden ikke noen nærmere definisjon av hvordan dette skal tolkes for bergskjæringer. I Statens vegvesens NA-rundskriv 2009/11B beskrives det at det skal vurderes geoteknisk prosjektklasse 3 for høge bergskjæringer eller bergskjæringer der det er bratt terreng over, (ref 10). Ut fra resultatene fra forundersøkelsene så langt og i henhold til NS3480, samt ut fra en vurdering av skadekonsekvens og vanskelighetsgrad ved bygging, anbefales at geoteknisk prosjektklasse 3 velges for hele prosjektet. Det kan vurderes annerledes i byggefase. 7.2 Bygningsbesiktigelse og rystelser Som krav til bygningsbesiktigelse følges grenser for avstand til anlegg/sprengning gitt i NS 8141 (ref 11). Følgende bygg skal da besiktiges før anlegget påbegynnes: bygg fundamentert på berg: avstand mindre enn 50 m fra anlegg bygg fundamentert på løsmasser: avstand mindre enn 100 m fra anlegg Som restriksjoner for sprengningsarbeidet for å unngå skade på byggverk anbefales det å benytte fastsatte grenseverdier for toppverdien av vibrasjoner angitt som vertikal svingehastighet i millimeter per sekund. Veiledende grenseverdier beregnes ut fra NS8141. Det må under utførelsen følges opp med et måleprogram. Det er vanlig å plassere måleutstyr på 1 3 av de bygningene som til en hver tid ligger nærmest sprengningsstedet. Dersom bygningene har ulike fundamenteringsforhold, bør måleutstyr plasseres slik at de ulike forholdene dekkes. Området bør derfor utvides pga grunnforholdene. NS8141 omfatter kun risiko for rene vibrasjonsskader og ikke skader fra deformasjoner/setninger i grunnen. Like ved planlagt trase er det 8 bygg innenfor en radius på ca 50 meter, se figurer 2 og 6 samt V001. Fundamenteringsforholdene må kartlegges der hvor en har bygninger < 100 meter fra sprengningsstedene. Det bør settes rystelseskrav (jfr. ref 5, 6, 7, 9, 10 og 11) og utføres bygningsbesiktigelse for bygninger som er nærmere enn 100 meter på løsmasser og 50 meter på berg. Bygningene står for det meste fundamentert på berg. Bygningsbesiktigelsene gjennomføres så nært opptil anleggstart som mulig. Det må legges stor fokus på rystelsene og målingene av disse. For disse vil det gis en grenseverdi som vist i tabell 2. For anlegget generelt gjelder at entreprenør tilpasser salvene i forhold til grenseverdiene. Side 12 av 14

14 Tabell 2: Restriksjoner for rystelser basert på NS8141 Grunnforhold Avstand mellom vibrasjonskilde der byggverket står og byggverk Veiledende grenseverdi Berg Alle avstander (5 200 m) 35 mm/s <5 m 14 mm/s Løsmasser <50 m 9 mm/s >50 7 mm/s Berg/løsmasser Alle avstander 7 mm/s 7.3 Ingeniørgeologisk kartlegging og dokumentasjon Ved sprenging av bergskjæringene skal ingeniørgeolog anvise den permanente sikringa på bakgrunn av kartlegging. Kartlegging kan suppleres med bilder på stedet. Det må settes av tid og mulighet for ingeniørgeolog til anvisning fra korg. Det må påregnes å sette bolter etter hvert som skjæringa sprenges. Dette er et viktig aspekt i forhold til arbeidssikring, men også i forhold til at vegen skal trafikkeres under arbeidets gang. 7.4 Dokumentasjon av utført sikring Utført sikring skal dokumenteres, der sikringsmidler og kvalitet vises tydelig. For bolter skal det angis boltelengde og forankringstype. Dokumentasjonen kan suppleres med fotos. 7.5 Anleggstekniske forhold Skjæringen anbefales å bygges ved at man bruker en bormaskin med lang rekkevidde fra vegen, selv om at pilotveg kan vurderes. Dette bør drøftes med entreprenør Det anbefales å gjøre en vurdering av risiko og konsekvenser for byggingen av skjæringa, med spesielt henblikk på salvestørrelser, sikringsomfang og muligheter for totalstenging av vegen. Det må stedvis påregnes sikring av skjæringa etter at salver er skutt, før vegen kan åpne igjen. Risikovurderingen bør gjøres i byggeplanfasen. 8 SHA (HMS) - FORHOLD Det har inntruffet flere dødsulykker ved rensk av og utsprenging av skjæringer. For prosjektet ved Årgård bru er det påvist spesielle forhold som tilsier at en burde fravike fra konvensjonell bygging av skjæringer. Nedenfor følger noen kommentarer. Listen er ikke uttømmende. Årgård Bergskjæring: o Terrenget er bratt der skjæringa skal anlegges. Følgelig må det tas hensyn til faren for utfall av stein/masser og disse må sikres på tilfredsstillende måte. o Berggrunnen er delvis skifrig med steile strukturer, noe som kan bidra til utfall av stein/masser i samband med sprengning. Dette må sikres på en tilfredsstillende måte. o Det er kartlagt kvikkleire i grunnen. En må ta hensyn til dette i samband med sprengning. Side 13 av 14

15 REFERANSER 1. Nettstedet Norge i bilder (2012): 2. Norges Geologiske Undersøkelse, Sigmond, Gustavson, Roberts NGU (1984): Berggrunnskart over Norge. Målestokk 1: Norges Geologiske Undersøkelse (2012): 4. Svendsen J. I. and Mangerud J. Late Weichselian and Holocene sea-level history for a cross-section of western Norway, Journal of Quarternay science, 1987, Longman Group UK Ltd. 5. Geoteknisk prosjekterings- og vurderingsrapport stabilitet. Fv 17 Årgårdbrua: Multiconsult november Statens vegvesen (2010): Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging 7. Statens vegvesen (2011): Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging 8. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU 2012): 9. Norsk Standard (1988) NS 3480 Geoteknisk prosjektering. Fundamentering, grunnarbeider, fjellarbeider 10. Statens vegvesen (2009): NA-rundskriv 2009/11B 11. Norsk Standard (2001): NS8141 Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. Side 14 av 14

16