Geologi. Fv. 715 Skola - Olsøy. Revidert ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. Ressursavdelinga. Nr

Transkript

1 Geologi Fv. 715 Skola - Olsøy. Revidert ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi na g e n Nr Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen

2 Oppdragsrapport Nr Labsysnr. Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Geologi Fv. 715 Skola - Olsøy. Revidert ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. Fv. 715 Skola - Olsøy. Revidert ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Antall sider: Asbjørn Rune Moe 20 Dato: Antall vedlegg: Kommune nr. Kommune Utarbeidet av (navn, sign.) Antall tegninger: 1624 RISSA Finn Sverre Karlsen Papirarkivnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Kontrollert Ud 925B Per Olav Berg Bent Aagaard Sammendrag Statens vegvesen utarbeider reguleringsplan for ny fv. 715 på strekningen Skola - Olsøy i Rissa kommune. Den nye vegparsellen skal gå fra Skola ved dagens fv. 155, ned langs Hyllvegåsens nordside og over Skaudalen mot Olsøy. Tiltaket omfatter bygging av veg i ny trase. Dagens fv. 155 har en ÅDT på 620 kjøretøy/døgn, og det er omkjøringsmuligheter. Bergartene som dominerer i området er muskovittklorittskifer, grønnskifer og grønnstein med mindre mengder amfibolitt og tonalittgneis. Bergartene er stedvis meget skifrige med dårlig bergmassekvalitet. Lengden på vegstrekningen er ca. 3,2 km. Det planlegges tre bergskjæringer med mer enn 8 meters høyde, hvor den høyeste kommer ved profil og blir om lag 30 meter. Stabilitetsforholdene forventes å være lite kompliserte. To dominerende strukturer vil kunne danne sagtannmønster og forårsake utvelting og utglidning av blokker inn mot traseen. Det er påvist kvikkleire mellom profil Det skal bores supplerende hull utover i 2013, og en geoteknisk rapport vil foreligge sommeren Emneord: Geologi, høye skjæringer, kvikkleire, revidert reguleringsplan etter tredjeparskontroll. Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall Asbjørn Rune Moe Samson Degago Per Olav Berg Stig Lillevik

3

4 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Bakgrunn Bakgrunnsmateriale Planlagte fjellskjæringer UTFØRTE UNDERSØKELSER GRUNNFORHOLD Topografi Blotning Kvartærgeologi Berggrunnsgeologi STRUKTURGEOLOGI OG INGENIØRGEOLOGI Bergskjæring 1: Profil Bergskjæring 2: Profil Bergskjæring 3: Profil VURDERINGER Løsmasser og geoteknikk Bygningsbesiktigelse og rystelser Grunnvannsbrønner Bergteknikk Bergkjæring 1: P Bergkjæring 2: P Bergkjæring 3: P Sprengningsopplegg RISIKOVURDERING AV SKRED ANBEFALINGER Geoteknisk prosjektkategori Bygningsbesiktigelse og rystelser Ingeniørgeologisk kartlegging og dokumentasjon Dokumentasjon av utført sikring Anleggstekniske forhold Videre undersøkelser i samband med byggeplan REFERANSER...20 VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1: Profil med geologi og sprekkeroser M = 1: Tverrprofil Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 3 av 20

5 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen utarbeider reguleringsplan for ny fv. 715, på strekningen Skola-Olsøy. Den nye vegen vil delvis følge korridoren til dagens fylkesveg og delvis gå langs ny korridor, se figur 1 og vedlegg 1. Tiltaket omfatter både utbedring av eksisterende veg og bygging av veg i ny trase. Total lengde på vegstrekningen er ca. 3.2 km. Denne rapporten tar for seg strekningen Skola- Olsøy i Rissa kommune og gjelder fra profil til profil , se figur 1 og vedlegg 1. Dagens fylkesveg går med middels høye skjæringer på hovedsakelig østsia side av vegen. Utbedringa vil i stor grad dreie seg om å gå inn i skjæring og å bygge ut på fylling. Vegen har en ÅDT på 620 kjøretøy/døgn. Det er omkjøringsmuligheter. Profil Profil Figur 1: Kart over Fosen med planlagt ny fv. 715 beskrevet i denne rapporten, her markert med blått. Målestokk 1: Bakgrunnsmateriale Det er utarbeidet ett sett med planer for trase brukt som del av grunnlag for denne rapporten, se vedlegg Planlagte fjellskjæringer De høyeste bergskjæringene (over 5 meter) er angitt i tabell 1. De samme skjæringene er omtalt og beskrevet i detalj under kapittel 4 og 5.4. Tabell 1: Tabell over de tre skjæringene langs fv Lengder og høyder er oppgitt i meter. Skjæring nr. Profil fra - til Max lengde Max høyde Kommentar 1, tosidig paller 2, tosidig , tosidig Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 4 av 20

6 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER Det er utført feltbefaringer i 2011 og vinteren Under befaringene er det gjort blotningskartlegging, berggrunnskartlegging og kartlegging av strukturgeologi i de eksisterende skjæringene og på blotninger der ny trase skal gå. Det er også utført geotekniske undersøkelser langs traseen. Egen rapport for dette kommer. 3 GRUNNFORHOLD 3.1 Topografi Traseen starter i Skoladalen i profil ca. 170 m.o.h og går i nordlig retning. Ved om lag profil kurver traseen mot vest og går beint vest ved profil Ved profil gjør traseen en krapp sving mot nord. Traseen avsluttes i Skoladalen i profil ca. 50 moh. Terrenget der traseen starter er et lavtliggende dalføre omgitt av ca. 200 meter høyere åser. Åsene er orienterte i nordøst-sørvestlig retning. Ved om lag profil passerer traseen elva Skola og skjærer gjennom åsen Hyllvegåsen. Traseen følger deretter Nordliåsens nordvestside ned mot den brede Skaudalen. 3.2 Blotning Området er stort sett dekket av et tynt, usammenhengende løsmassedekke, men med til dels store mektigheter av løsmasser i forsenkningene og dalene som Skoladalen og Skaudalen. Området har noen bergblotninger i det undersøkte området og i bergskjæringer langs dagens veg. Slik får man et brukbart bilde av berggrunnsgeologien. 3.3 Kvartærgeologi Det undersøkte området ligger i et kystlandskap preget av isens gjentatte erosjon de siste 2 millioner årene. Da den store nedsmeltinga tok til for år siden fulgte breene i området den lokale orienteringa som man ser av dagens fjorder og daler. Det undersøkte området er delt opp i to etter type løsmasse det er snakk om, se figur 2: 1. Forvitringsmatreiale. 2. Marine og fluviale avsetninger. Hovedsakelig i Skaudalen. Store deler av strekninga ligger under marin grense, som er ca. 140 m.o.h (ref 1). Det er påvist kvikkleire flere steder langs traseen på sørøstsiden av Skaudalen. Geoteknisk rapport er enda ikke ferdig. Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 5 av 20

7 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x Profil Profil Figur 2: Kvartærgeologisk kart over området. Ny trase i blått. Bart fjell dominerer fram til profil ca , resten av traseen er dekket av marine og fluviale sediment. Målestokk 1: Kilde: NGU (ref 1). 3.4 Berggrunnsgeologi Området er berggrunnsgeologisk mangfoldig og består hovedsakelig av muskovittklorittskifer, grønnskifer og grønnstein og i mindre mengder amfibolitt og tonalittgneis, se figur 4. Profil Granittisk øyegneis Amfibolitt Profil Grønnstein Metasandstein Kalkglimmerskifer Figur 3: Berggrunnsgeologisk kart over området med ny trase i blått. Se V001 for detaljer. Kilde NGU (ref 2). Målestokk 1: Bergartene har blitt til i forskjellige miljø og dannet som dypbergarter, vulkanitter og marine sediment. Felles for bergartene er at de har prekambrisk opprinnelse (ref 2), men har deretter gjennomgått flere faser av deformasjon og metamorfose. Den mest markante av dem skjedde i Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 6 av 20

8 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x samband med fjellkjededannelsen av Kaledonidene i kambrosilur for millioner år siden. Figur 4: Foto av bergskjæring ved eksisterende fv. 715, om lag 200 meter rett nord for der bergskjæring 1 planlegges. Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 7 av 20

9 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x 4 STRUKTURGEOLOGI OG INGENIØRGEOLOGI I dette kapittelet gjennomgås skjæringene fortløpende, hvor geometri og ingeniørgeologi belyses spesielt. Andre viktige momenter tas med der det er nødvendig. I samband med beskrivelse av strukturene i berggrunnen benyttes høyrehåndsregelen. Det betyr at når man ser i strøkretningen, er planets fall ned mot høyre. Med strukturer menes elementer som sprekker, svakhetssoner, folder, lagdeling og lignende som opptrer systematisk i berggrunnen. For hele området gjelder at berggrunnen er tektonisk deformert. Følgelig brukes betegnelsen F1 om den tektoniske foliasjonen. F1 («lagdeling») er blitt dannet ved myk deformasjon i de dypere deler av jordskorpa. Den er lett kjennelig med bl.a. myke folder og dragfolder. De mange søkk og høydedrag ses i direkte sammenheng med strukturgeologien og er lett kjennelig med sørvest-nordøstorienterte daler, elver, øyer/halvøyer og åsrygger i det undersøkte området. Andre viktige strukturer er sekundære nord-sørorienterte søkk. Av større strukturer som det bør tas spesielt hensyn til er det dype daler, f.eks. Skau- og Skoladalen, som representerer store forkastningssoner og/eller skjærsonesystem. Særlig mellom profil og er bergartene oppknuste, skifrige og til dels av dårlig bergmassekvalitet. I tillegg opptrer andrehånds sprø strukturer i hele det undersøkte området. Strukturene opptrer i bergskjæringer langs vegen og i blotningene på knauser og åser i området. De varierer i utholdenhet. Registrering og måling av strukturgeologien er gjort i skjæringer og blotninger i marka hvor traseen er planlagt. Strukturene er presentert som sprekkeroser for hver fjellskjæring og i vedlegg 1. Figur 5: Flyfoto av området, med Storvatnet og Skola ved traseens sørende og Olsøy i nordenden. Noen av strukturene er tegnet inn på fotoet. De blå stiplete representerer større forkastningssoner. Ny trase i mørkeblått. Kilde: Norge i bilder (ref 3). Målestokk 1: Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 8 av 20

10 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x 4.1 Bergskjæring 1: Profil Bergskjæringa blir ca. 250 meter lang, tosidig og opptil 32 meter høy. Den går slakt nedover i en venstrekurve mot vest, se figur 6, 7, V001 og tverrprofil. Traseen går gjennom en langstrakt sørvestnordøstorientert åsrygg Hyllvegåsen, bevokst av barskog og lyng. Det er løsmasser i form av vegetasjonsdekke, torv og elveavsetninger i området. Bergarten er muskovittklorittskifer, grønnskifer og grønnstein og i mindre mengder amfibolitt og tonalittgneis. Bergartene er stedvis meget skifrig langs F1, men har liten forvitringsgrad. Foliasjonen F1 varierer en del pga. folding, men er hovedsak orientert 65º/85º og danner en 20º 30º vinkel på den vestligste del av skjæringa. På den østre del av skjæringen har F1 en 50º 60º vinkel på skjæringa, se figur 8. Struktursett S1 med orientering 160 /80 danner en 20º 30 vinkel på den østligste del av bergskjæringa mens den på den vestlige delen danner en 50º 60º vinkel på bergskjæring 1. I tillegg opptrer sporadiske strukturer. Sprekkeavstanden er i snitt 0,1 1 meter. Sprekkene er hovedsakelige ru. Det er registrert vann i berggrunnen. Skaudalen Bergskjæring 1 Bergskjæring 2 Bergskjæring 3 Skola Figur 6: Traseen går mellom Skola og Skaudalen, her sett fra flyfoto i rosa heltrukket stripe. Bergskjæringer 1, 2 og 3 indikert med rødt. Plasseringene er omtrentlige. Kilde: Norge i Bilder (ref 1). Målestokk 1: Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 9 av 20

11 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x Bergskjæring 1 Bergskjæring 2 Bergskjæring 3 Figur 7: Omtrentlig plassering av traseen med bergskjæring 1, 2 og 3, sett mot sørvest.. F1: 65º/85º S1: 160º/80º Figur 8: Sprekkerose som viser de viktigste strukturer i fjellet ved bergskjæring 1. Strukturene er sammenstilte med traseens orientering, i rosa. Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 10 av 20

12 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x 4.2 Bergskjæring 2: Profil Bergskjæringa blir ca. 200 meter lang, tosidig og opptil 9 meter høy. Den går slakt nedover mot vest, se figur 6, 7, V001 og tverrprofil. Traseen går på nordvestsiden av åsryggen Hyllvegåsen, bevokst av barskog og lyng. Det er løsmasser i form av vegetasjonsdekke, torv og marine avsetninger i området. Bergarten er tonalittgneis med mindre mengder grønnskifer og grønnstein. Bergartene er stedvis meget skifrig langs F1, men har liten forvitringsgrad. Foliasjonen F1 varierer en del pga. folding, men er hovedsak orientert 65º/85º og danner en 20º 30º vinkel på bergskjæringa langs hele skjæringens lengde, se figur 8. Struktursett S1 med orientering 160 /80 danner en 70º 80 vinkel på bergskjæringa langs hele skjæringens lengde, se figur 9. I tillegg opptrer sporadiske strukturer. Sprekkeavstanden er i snitt 0,1 1 meter. Sprekkene er hovedsakelige ru. Det er registrert vann i berggrunnen. F1: 65º/85º S1: 160º/80º Figur 9: Sprekkerose som viser de viktigste strukturer i fjellet ved bergskjæring 2. Strukturene er sammenstilte med traseens orientering, i rosa. Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 11 av 20

13 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x 4.3 Bergskjæring 3: Profil Bergskjæringa blir ca. 540 meter lang, tosidig og opptil 12 meter høy. Den går slakt nedover mot vest-nordvest, se figur 6, 7 og V001. Traseen går på nordvestsiden av åsryggen Hyllvegåsen ned mot Skaudalen. Området ved bergskjæring 3 er bevokst av barskog og lyng. Det er løsmasser i form marine avsetninger i området med mindre innslag av torv og vegetasjonsdekke. Bergarten er grønnskifer og grønnstein og i mindre mengder tonalittgneis. Bergartene er stedvis meget skifrig langs F1, men har liten forvitringsgrad. Foliasjonen F1 varierer en del pga. folding, men er hovedsak orientert 65º/85º og danner en 20º 30º vinkel på den østligste delen av skjæringa. I den vestligste delen av skjæringen har F1 en 40º 50º vinkel på skjæringa, se figur 10. Struktursett S1 med orientering 160 /80 danner en 70º 80 vinkel på den østligste delen av bergskjæringa mens den på den vestlige delen danner en 40º 50 vinkel på bergskjæring 3. I tillegg opptrer sporadiske strukturer. Sprekkeavstanden er i snitt 0,1 1 meter. Sprekkene er hovedsakelige ru. Det er registrert vann i berggrunnen. F1: 65º/85º S1: 160º/80º Figur 10: Sprekkerose som viser de viktigste strukturer i fjellet ved bergskjæring 3. Strukturene er sammenstilte med traseens orientering, i rosa. Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 12 av 20

14 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x 5 VURDERINGER 5.1 Løsmasser og geoteknikk Veglinjen er lagt slik at man får færrest mulige løsmasseskjæringer. I skrivende stund er fyllingsstabiliteten ikke helt avklart, men boringer så langt har stedvis påvist kvikkleire i løsmassene fra profil i Skaudalen. Det skal bores supplerende borehull utover i En geoteknisk rapport ventes sommeren Bygningsbesiktigelse og rystelser Ingen av de tre bergskjæringene har en nærhet på mindre enn 100 meter til bygninger. 5.3 Grunnvannsbrønner De grunnvannsbrønner som er registrerte befinner seg 100 meter eller mer fra den planlagte traseens skjæringer (ref 4). Det er derfor usannsynlig at anlegget vil påvirke disse. 5.4 Bergteknikk For alle bergskjæringer gjelder følgende: Det må påregnes noe sikring mens arbeidene pågår for å sikre løse blokker som utsettes for sprengningsrystelser. Dette kommer i tillegg til sikring i de ferdigsprengte bergskjæringene. Det bør vurderes om det kan være riktig å følge (ett eller flere sett av) strukturene/sprekkeretningene langs bergskjæringene for å unngå stabilitetsproblem. Dette må avgjøres under byggefasen. På utsatte partier hvor fallvinkelen til strukturene er størst, kan noen av dem føre til ustabile masser slik at det blir nødvendig med systematisk bolting. Der det er fare for nedfall av stein, skal sikring foretas. Forventet bolteomfang er 1 bolt per 20 m 2 i alle tre bergskjæringene. Det kan være behov for steinsprangnett og isnett på enkelte steder/deler av skjæringene. Et vanlig anslag er om lag 25 % av skjæringsarealet. I tillegg observerer en om det bygger seg opp ismengder i/langs bergskjæringene i vinterhalvåret. I tabell 3 under er satt opp et estimat av sikringsmengder som må ses i samsvar med teksten i hvert underkapittel nedenfor. Tabell 1: Estimat sikringsmengder for bergskjæring 1, 2 og 3. NAVN Profil fra - til LENGDE HØYDE AREAL m² STK. BOLT NETT AREAL m² BERGSKJÆRING BERGSKJÆRING BERGSKJÆRING TOTALT Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 13 av 20

15 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x Bergkjæring 1: P Den foreslåtte skjæringen vil kunne lage et sagtannmønster med strukturene F1 og S1, noe som vil kunne forårsake utvelting og utglidning av steinblokker mot veg. Under bygging av denne skjæringa bør en ta sikte på å følge planene til F1, da de delvis korresponderer med bergskjæringens orientering med fall tilsvarende 10:1, slik vist på figur i hb 018 (ref 6). Generelt kan det bli behov for systematisk bolting etter hver salve. Bolter må settes inn fordi vinkelen mellom vegprofil og bergstrukturene i skjæringen vil gi et sagtannmønster. Slike strukturer kan inneholde ugunstige slepper og medfører at kanskje mer volum må tas ut. Ved skjæring 1 må det beregnes én bolt per 20 m². Dette gjelder fra bunn til topp av skjæring. Skjæring 1 sin store høyde gjør at man anbefaler bygging av to paller/hyller. Pallene bør bygges i 10 og 20 meters høyde med minimum 5 meters bredde på hver. Det bemerkes at paller med stor bredde (mer enn 5 meter) gir bedre sikkerhet og på denne måten at man unngår sikringstiltak. Grøft bør utformes etter normalprofil som på figur i Hb 018 (ref 6). Mellom kvitstripa og skjæringsvegg blir det 5,7 6,2 meter. Det anbefales å fjerne løsmasser 5 meter bak prosjektert skjæringskant, men dette kan bestemmes i byggeplansammenheng. Det er registrert vann i berget. Steinsprangnett og evt. isnett vil være nødvendig for anslagsvis 25 % av arealet. I tillegg til bolting og issikring kan det bli nødvendig med sprøytebetong ved sterkt oppsprukket berg, anslagsvis 150 m³ til denne skjæringa. Betongen kan kombineres med bolter evt armerte og/eller bolteforankrede ribber. Tykkelse kan bestemmes i anleggsfasen. Bergskjæring 1 er planlagt bygd som tosidig, se tegning V001. Den vil bli ca. 32 meter høg på det høgste. Nærheten til eksisterende veg gjør at man derfor må tilpasse sprengningsarbeid (salvestørrelse og tidspunkt) i forhold til trafikken på stedet. Det må også sikres tilstrekkelig da skjæringen er så nært som 150 meter fra eksisterende veg. Dette for å sikre mot blokkutfall både i samband med arbeid og trafikken. Usikkerheten i forhold til gjennomførbarhet og behov for sikringstiltak vil i stor grad avhenge av om sprengningsarbeidet gjennomføres i henhold til anbefalinger og prosesskoder for denne type veganlegg. For å få en jevn og fin skjæringskontur, best mulig stabilitet og redusert behov for sikring stilles det krav til entreprenør for gjennomføring. Det bør benyttes kontursprengning med 0,5 meter hullavstand og redusert ladning langs hele lengden på bergskjæring 1 hvis bergmassekvaliteten tillater det. Avstanden fra konturrasten til nest ytterste hullrast må ikke være mer enn 1 meter Bergkjæring 2: P Den foreslåtte skjæringen vil kunne lage et sagtannmønster med strukturene F1 og S1, noe som vil kunne forårsake utvelting og utglidning av steinblokker mot veg. Under bygging av denne skjæringa bør en ta sikte på å følge planene til F1, da de delvis korresponderer med bergskjæringens orientering med fall tilsvarende 10:1, slik vist på figur i hb 018 (ref 6). Generelt kan det bli behov for systematisk bolting etter hver salve. Bolter må settes inn fordi vinkelen mellom vegprofil og bergstrukturene i skjæringen vil gi et sagtannmønster. Slike strukturer kan inneholde ugunstige slepper og medfører at kanskje mer volum må tas ut. Ved skjæring 1 må det beregnes én bolt per 20 m². Dette gjelder fra bunn til topp av skjæring. Grøft bør utformes etter normalprofil som på figur i Hb 018 (ref 6). Mellom kvitstripa og skjæringsvegg blir det 5,7 6,2 meter. Det anbefales å fjerne løsmasser 5 meter bak prosjektert skjæringskant, men dette kan bestemmes i byggeplansammenheng. Det er registrert vann i berget. Steinsprangnett og evt. isnett vil være nødvendig for anslagsvis 25 % av arealet. Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 14 av 20

16 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x I tillegg til bolting og issikring kan det bli nødvendig med sprøytebetong ved sterkt oppsprukket berg, anslagsvis 50 m³ til denne skjæringa. Betongen kan kombineres med bolter evt armerte og/eller bolteforankrede ribber. Tykkelse kan bestemmes i anleggsfasen. Bergskjæring 2 er planlagt bygd som tosidig, se tegning V001. Den vil bli oppimot 9 meter høg. Usikkerheten i forhold til gjennomførbarhet og behov for sikringstiltak vil i stor grad avhenge av om sprengningsarbeidet gjennomføres i henhold til anbefalinger og prosesskoder for denne type veganlegg. For å få en jevn og fin skjæringskontur, best mulig stabilitet og redusert behov for sikring stilles det krav til entreprenør for gjennomføring. Det bør benyttes kontursprengning med 0,5 meter hullavstand og redusert ladning langs hele lengden på bergskjæring 2 hvis bergmassekvaliteten tillater det. Avstanden fra konturrasten til nest ytterste hullrast må ikke være mer enn 1 meter Bergkjæring 3: P Den foreslåtte skjæringen vil kunne lage et sagtannmønster med strukturene F1 og S1, noe som vil kunne forårsake utvelting og utglidning av steinblokker mot veg. Under bygging av denne skjæringa bør en ta sikte på å følge planene til F1, da de delvis korresponderer med bergskjæringens orientering med fall tilsvarende 10:1, slik vist på figur i hb 018 (ref 6). Generelt kan det bli behov for systematisk bolting etter hver salve. Bolter må settes inn fordi vinkelen mellom vegprofil og bergstrukturene i skjæringen vil gi et sagtannmønster. Slike strukturer kan inneholde ugunstige slepper og medfører at kanskje mer volum må tas ut. Ved skjæring 3 må det beregnes én bolt per 20 m². Dette gjelder fra bunn til topp av skjæring. Grøft bør utformes etter normalprofil som på figur i Hb 018 (ref 6). Mellom kvitstripa og skjæringsvegg blir det 5,7 6,2 meter. Det anbefales å fjerne løsmasser 5 meter bak prosjektert skjæringskant, men dette kan bestemmes i byggeplansammenheng. Det er registrert vann i berget. Steinsprangnett og evt. isnett vil være nødvendig for anslagsvis 25 % av arealet. I tillegg til bolting og issikring kan det bli nødvendig med sprøytebetong ved sterkt oppsprukket berg, anslagsvis 120 m³ til denne skjæringa. Betongen kan kombineres med bolter evt armerte og/eller bolteforankrede ribber. Tykkelse kan bestemmes i anleggsfasen. Bergskjæring 3 er planlagt bygd som tosidig, se tegning V001. Den vil bli oppimot 12 meter høg. Usikkerheten i forhold til gjennomførbarhet og behov for sikringstiltak vil i stor grad avhenge av om sprengningsarbeidet gjennomføres i henhold til anbefalinger og prosesskoder for denne type veganlegg. For å få en jevn og fin skjæringskontur, best mulig stabilitet og redusert behov for sikring stilles det krav til entreprenør for gjennomføring. Det bør benyttes kontursprengning med 0,5 meter hullavstand og redusert ladning langs hele lengden på bergskjæring 3 hvis bergmassekvaliteten tillater det. Avstanden fra konturrasten til nest ytterste hullrast må ikke være mer enn 1 meter. 5.5 Sprengningsopplegg Når skjæringshøyder er på mer enn 10 meter, bør en planlegge for å kunne dele dem i pallhøyder. Maksimal høyde på en pall bør ikke overskride 12 meter, og eventuell pallhylle bør være minimum 5 meter i bredde. Utformingen bør allikevel kunne endres underveis dersom grunn- og stabilitetsforholdene er annerledes enn forventet. For å få en jevn kontur, best mulig stabilitet og redusert behov for sikring, anbefales det å benytte kontursprengning med 0,5 meter hullavstand og redusert ladning langs hele lengden på Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 15 av 20

17 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x alle tre bergskjæringene (rørladning, detonerende lunte eller annet spesiallaget sprengstoff for konturlading). Avstanden konturrasten - nest ytterste hullrast bør ikke være større enn 1,0 meter. Sprengningen må forøvrig legges opp slik at masser ikke kastes frem på kvikkleirområder eller røysa belaster kvikkleira ut over det som er beregnet at den kan tåle. Berget må kartlegges for å sikre at ikke strukturer og svakhetssoner fører til at salven bryter direkte ut mot kvikkleira. Er det behov for å åpne berget helt ut mot kvikkleira, må denne først graves vekk slik at man unngår at salven bryter direkte mot den. 6 RISIKOVURDERING AV SKRED Norges vassdrags- og energidirektorat, (NVE) er ansvarlig for Skrednett, og Norges geologiske undersøkelse (NGU) forvalter databasen. Datagrunnlaget kommer fra ulike kilder. Det er tatt utgangspunkt i aktsomhetskartene for steinsprang som ligger på På sin webside opplyser NGU om skredkartene: Skredfareområde: Område med potensiell fare for stein eller snøskred. De skredfarlige områdene er arealer som må underlegges spesielle aktsomhetskrav og anvendes av planleggere i kommune og fylkeskommuner som skal foreta valg og tilrå plassering av utbyggingsområder, samferdselstraseer og installasjoner. Områdene er ikke detaljerte nok angitt til å gi fullgod informasjon om stabiliteten i og ved et gitt utbyggingsområde. Innholdet i datasettet fritar dermed ikke den enkelte utbygger fra kravet i Plan- og bygningsloven om at en utbygger selv må skaffe seg oversikt over eventuell skredfare før bebygging kan finne sted. Til dette kreves det i de aller fleste tilfeller eksperthjelp fra geoteknisk kyndig fagperson og mer detaljert kartlegging. Figur 11: Kart over det gjeldende område med trase i rødt og svarte piler som indikerer stein- og snøskredområder, symbolisert i henholdsvis svart og rød skravurt. Kilde: (ref 7). Trase i rødt. Målestokk 1: Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 16 av 20

18 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x Det er flere områder langs den planlagte fv. 715 som er angitt til å ligge innenfor utløsnings- og utløpsområdet for steinsprang eller innenfor område med potensiell snøskredfare. Det er ikke registrert historiske skredhendelser i dette området, verken i NVDB (Statens vegvesens vegdatabank) eller på Likevel bør en merke seg stein- og snøskredområde der hvor skjæring 1, 2 og 3 er planlagt, se figur 11. Angående reguleringsplanen for vegtraseen Skola Olsøy er det viktig å skille mellom: Risiko for skred pga. naturlige forhold Risiko pga. menneskers inngrep i naturen Menneskeskapt risiko langs et veganlegg er i stor grad avhengig av tekniske løsninger. Slik risiko kan reduseres/fjernes ved egnet geometrisk løsning (skjæringas helningsvinkel og avstand fra vegbane) og/eller egnede teknisk tiltak (bergsikring/fangvoller). Detaljer omtalt i kapittel 5. Angivelse av skredfare på gjelder risiko for skred pga. naturlige forhold. Skredrisiko av denne kategorien kan påvirkes av de terrengmessige inngrepene som de planlagte vegarbeidene medfører, om det bygges skjæringer i løsneområdet eller det gås videre inn i utløpsområdet for steinsprang. 7 ANBEFALINGER Geoteknisk prosjektkategori Arbeidet klassifiseres i hht. Eurocode 07 (ref 8). Geoteknisk kategori er fastsatt ut fra vanskelighetsgrad og pålitlighetsklasse. For dette prosjekt angis vanskelighetsgraden som middels. Pålitlighetsklassen (CC/RC) settes til 3 i og med faren for personskader generelt er meget høy ved sprengning. Med denne klassifisering havner prosjektet i kategori 3. Skjema for valg av geoteknisk kategori samt kommentar/begrunnelse er vist på side 2 i denne rapporten. Tabell 2. Fra Håndbok 016 (ref 9). Kontroll av Geoteknisk kategori Tilleggsmålinger der det er aktuelt: av grunn og grunnvann, arbeidsrekkefølgen, Inspeksjon, enkle Grunnens egenskaper, materialenes kvalitet, Utførelse kvalitetskontroller, kvalitativ arbeidsrekkefølge, tegninger, bedømmelse konstruksjonens oppførsel avvik fra prosjektering resultat av målinger, observasjon av miljøforhold. uforutsette hendelser Grunnforhold Ekstra undersøkelser av jord og berg Befaring, registrering av jord og Kontroll av egenskap til jord og som kan være viktige for berg som avdekkes ved graving berg i fundamentnivå konstruksjonen Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte O vervaking punkt Måling av bevegelser og analyser av konstruksjon 7.2 Bygningsbesiktigelse og rystelser Rystelser fra sprengning kan mellom annet føre til større spennings- og tøyningspåkjenninger i leirmassene nær sprengningsstedet. Hvis tøyningene overskrider en viss terskelverdi vil dette også kunne føre til at kornstrukturen bryter sammen og kvikkleira blir flytende. Salveopplegget Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 17 av 20

19 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x ved sprengning i områder i nærheten av kvikkleire skal derfor tilpasses slik at resulterende rystelser fra sprengningen ikke overskrider svingningshastigheter av størrelsesorden v 25 mm/s der bølgene når frem til kvikkeireforekomsten. Avstand til kvikkleiremassene, og stabilitetsforholdene ellers, skal derfor vurderes nøye for slike tilfeller relatert til plassering av borehull, ladningsmengde og tennerintervall (ref 8). Måling av vibrasjoner for kontroll mot grenseverdien utføres i vertikal retning på leiroverflaten nær det stedet der berget antas å overføre de kraftigste vibrasjonene fra sprengningen. Selv om grenseverdien gjelder vertikal retning skal det benyttes treaksial måler. Det skal videre benyttes instrument som registrerer hele rystelsesforløp, ikke bare toppverdi. Dersom horisontal toppverdi av svingehastighet er vesentlig større enn den vertikale skal forholdet vurderes spesielt. Målte rystelser skal vurderes etter hver enkelt salve og danne grunnlag for å justere opplegget for etterfølgende salve for å unngå overskridelse av grenseverdien. Det forutsettes at sprengningen legges opp slik at det ikke oppstår vesentlig overskridelse av grenseverdien. Det skal fortløpende føres oversiktlige salveplaner med målsatt angivelse av hull, avstand og retning til målepunkt og sprengstoffmengde per tennerforsinkelse. Som restriksjoner for sprengningsarbeidet for å unngå skade på byggverk anbefales det å benytte fastsatte grenseverdier for toppverdien av vibrasjoner angitt som vertikal svingehastighet i millimeter per sekund. Veiledende grenseverdier beregnes ut fra NS8141 (ref 10). NS8141 (fortsatt gammel standard), omfatter kun risiko for rene vibrasjonsskader og ikke skader fra deformasjoner/setninger i grunnen. 7.3 Ingeniørgeologisk kartlegging og dokumentasjon Ved sprenging av skjæringene skal ingeniørgeolog anvise permanentsikringa på bakgrunn av kartlegging. Det må settes av tid og mulighet for ingeniørgeolog til anvisning fra korg og det må påregnes å sette bolter etter hvert som skjæringa sprenges. Dette er et viktig aspekt i forhold til arbeidssikring, men også i forhold til at vegen skal trafikkeres under arbeidets gang. 7.4 Dokumentasjon av utført sikring Utført sikring skal dokumenteres med bilder, der sikringsmidler og kvalitet vises tydelig. For bolter skal det angis boltelengde og forankringstype. 7.5 Anleggstekniske forhold Det er ikke spesielt vurdert anleggstekniske forhold. Dette bør studeres og beskrives i neste planfase. Skjæringene kan enten bygges med pilotveg på toppen av planlagt skjæring, ordinær pallboring, eller i de bratteste områdene bruke en bormaskin med lang rekkevidde fra vegen. Dette avgjøres i de enkelte tilfellene. Statens vegvesen har i den seinere tida opparbeidet seg en del erfaring i det å bygge høge vegskjæringer ved eksisterende veg der trafikk skal opprettholdes. Det anbefales å gjøre en vurdering av risiko og konsekvenser for byggingen av de høge bergskjæringene som er planlagt i prosjektet, da spesielt med henblikk på salvestørrelser, sikringsomfang og muligheter/lengde for totalstenging av vegen. Risikovurderingen bør gjøres i byggeplanfasen. Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 18 av 20

20 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x 7.6 Videre undersøkelser i samband med byggeplan Det anbefales og er planlagt grunnundersøkelser for å kontrollere type og kvalitet av løsmasser langs traseen. En bør undersøke forhold angående iskjøving. Undersøkelse angående anvendelighet av bergmateriale. Anleggstekniske forhold. Muligheter for steinsprang, steinskred og snøskred. Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 19 av 20

21 Fv. 715 Skola-Olsøy. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan etter tredjep.kontroll x REFERANSER 1. Norges geologiske undersøkelse (NGU): Løsmassekart på internett (2011): 2. Norges geologiske undersøkelse (NGU): Berggrunnsgeologisk kart på internett (2011): 3. Norge i bilder (2012) Norges geologiske undersøkelse (NGU): AREALIS grunnvannsdatabasen (2012): 5. Norsk Standard (1988): NS3480 Geoteknisk prosjektering. Fundamentering, grunnarbeider, fjellarbeider. 6. Statens vegvesen (2011): Håndbok 018 Vegbygging. 7. Norges geologiske undersøkelse (NGU). Skrednett (2012): 8. NS-EN Eurocode 7 (2010): Geoteknisk prosjektering. 9. Statens vegvesen (2010): Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging. 10. Norsk Standard (2001): NS8141 Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. Region Midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 20 av 20

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50