utviklingsmuligheter med vekt på bærekraftig reiseliv og landbruk i området vangslia - bjørklia

Transkript

1 utviklingsmuligheter med vekt på bærekraftig reiseliv og landbruk i området vangslia - bjørklia

2 Innhold 4 analyseområdet 6 Dyrka og dyrkbar jord 8 kjerneområde landbruk 10 Reindrift 12 Naturverdier 14 Kulturminner 16 Fritidsboliger og reiseliv 18 Landskapsverdier 22 utbyggingsinteresser 24 Områdeutvikling 2

3 Forord I forbindelse med sluttbehandling av kommuneplan for Oppdal vedtok kommunestyret følgende: Kommunestyret ber om at det utarbeides en rapport som beskriver utviklingsmulighetene for området Skjørdøla Liabekken. Denne rapporten legges til grunn for anbefaling for bærekraftig landbruk/ reiselivsutvikling i området. Anbefalingen i rapporten legges til grunn for arealbruken i kommuneplansammenheng ved neste rullering. Rapporten som utarbeides på bakgrunn av vedtak i K-sak 06/11 må omfatte området fra og med Håkårslia til og med Liagrenda. Som et ledd i utarbeidelsen av rapporten er det tidligere gjennomført en scenarioprosess for å lage alternative framtidsbilder for mulig utvikling og forvaltning av området. Rapporten Oppdal såklart? i 2025 beskriver 3 scenarioer: På stedet hvil, Lys og varme og Til topps. Rapporten er utarbeidet av ei arbeidsgruppe fra administrasjonen i Oppdal kommune: Jan Kåre Husa, spesialrådgiver Arild Hoel, leder plan og forvaltning Eli Grete Nisja, fagansvarlig miljø Tor Sæther, fagansvarlig landbruk Guri Conradi, fagansvarlig plan og byggesak Plankontoret ved landskapsarkitekt Sissel Enodd har skrevet rapporten og utarbeidet kartene. Oppdal den Dagfinn Skjølsvold, rådmann I 2005 ble det utarbeidet en landskapsanalyse for Vangslia. Analysen omfattet området fra rv 70 og opp til skoggrensa, fra Skarsesbekken i vest og til Skjørdøla i øst. Forutsetningene er ikke vesentlig endret siden denne analysen ble gjennomført og konklusjonene i denne rapporten videreføres derfor. 3

4 Analyseområdet Analyseområdet ligger nord for Oppdal sentrum, og strekker seg både øst- og vestover fra sentrum. Området avgrenses av E6 og rv 70 i sør, av Skarsesbekken i vest og Liabekken i øst, og strekker seg som en trekant opp i fjellet inn til Blåøret i sør. Analyseområdet er tidligere karakterisert som indrefileten i Oppdal. Alpinanleggene i Oppdal med dalstasjoner i Vangslia, Hovden og Stølen ligger innenfor området. Området som var utpekt som utfortrase i Trondheim sitt arbeid med å bli Norge sin søkerkandidat til OL i 2018, Kinnpiken, likeså. Her er det også interesser knyttet til kulturlandskap, landbruk, reindrift, viktige kulturminner, naturverdier, friluftsliv, landskapsbilde osv. For å kunne beskrive utviklingsmulighetene i området, må en kjenne verdiene som ligger i området. I området foreligger en rekke godkjente reguleringsplaner. Gjeldende kommuneplan viser alle arealer som er omdisponert fra landbruk til forskjellige byggeformål eller infrastruktur. De hvite områdene på kartet er landbruks, natur og friluftsområder. Her er det et generelt byggeforbud for tiltak som ikke er tilknyttet landbruket. 4

5 5

6 Dyrka og dyrkbar jord Nasjonalt mål for jordvern er å halvere årlig omdisponering av verdifulle jordbruksarealer innen Kommunen, fylkesmannen, fylkeslandbruksstyret og Statens landbruksforvaltning følger opp jordvern for regjeringen. Både dyrka og dyrkbar jord er delt flere undergrupper, og da i 3 hovedgrupper: lettbrukt, mindre lettbrukt og tungbrukt. I fremstillingen er det laget to grupper, dyrka og dyrkbar jord. Når omdisponering av jord vurderes blir det blant annet vektet ut fra kvalitet. Lokale forhold tas også med i vurderingene, og i Oppdal vil for eksempel beitearealer være viktige da sauenæringa er viktig i kommunen. Lokale forhold kommer til syne blant annet i områder som kommunen har definert som kjerneområde for landbruk. Omdisponering eller ikke blir vurdert opp mot samfunnsinteresser som næringsutvikling, boligbygging transport osv. 6

7 7

8 Kjerneområde landbruk Oppdal kommune har utarbeidet kart som viser kjerneområde for landbruk. Kommunen har vektet og satt sammen områder som er viktige for matproduksjon og kulturlandskap. Der disse er sammenfallende, er det definert kjerneområde for landbruk. Kjerneområde for landbruk er behandlet av kommunestyret. I analyseområdet er jordbruksområdene som ligger fra Stølen og vestover definert som kjerneområde landbruk. For å komme fram til kjerneområde landbruk er metode i veileder fra landbruks og mat departementet (LMD) brukt. Regjeringen har satt som nasjonale mål å halvere den årlige omdisponeringen av jordressurser innen 2010 og å sikre en bærekraftig ressursforvaltning ved bevaring og vedlikehold av kulturlandskapet. I Oppdal er gode arealer for dyrking av mat og for definert som viktige områder for matproduksjon etter følgende kriterier: jordsmonn, klima, terrengets hellingsgrad, arealets størrelse og arrondering og produksjonsmiljø. Beitene i Oppdal er (indirekte) viktige med tanke på matproduksjon. I følge kriteriene til LMD inngår beitearealer i utgangspunktet ikke i kjerneområde for matproduksjon, da det kun er forutsatt fulldyrka og overflatedyrka arealer. En del beitearealer vil inngå i kjerneområde jordbrukets kulturlandskap, og beitearealer vil dermed inngå i kjerneområde landbruk. I kartet for jordbrukets kulturlandskap er følgende registreringer og rapporter lagt til grunn: Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag Prioriterte beitelandskap i Regionalt miljøprogram (RMP) Områder i prosjekt Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag Kartlegging av viktige naturtyper i kommunen Landskapsområder med stor eller særlig stor egenverdi avmerket på kart utarbeidet i forbindelse med Kulturlandskapsanalysen i Oppdal. SEFRAK-registeret over bygninger oppført før 1900 (ufullstendig for Oppdal) Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden (ufullstendig for Oppdal) 8

9 9

10 Reindrift Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/Hedmark har utarbeidet kart som viser arealinteressene til Trollheimen reinbeitedistrikt. Grythattenområdet går inn i analyseområdet. På kartet er det vist reindistrikt som er det området det foreligger konsesjon/leieavtaler med hjemmel i Trollheimenloven. Avgrensning av reindistriktet følger kote 800, og ligger fra denne og høgere i terrenget. De øvre delene av analyseområdet, som ligger i Grythatten-området, brukes som høst og tidlig vinterbeite. Grythattenområdet er et viktig oppsamlingsområde før reinen flyttes til vinterbeite i Igelfjellområdet. Mye utbygging og ferdsel i Igelfjell-/ Grefstadområdet har ført til at reineierne holder reinen lenger utover vinteren i Grythattenområdet enn tidligere for å spare beite i Igelfjellområdet. I følge Reindriftsforvaltningen har reinen blitt vant til skiheisene og de anleggene som er i analyseområdet, og en ser at reinen beiter i nedfartene i de periodene det er rein i omr. Flerbruk av området er mulig, og forskjellig tidspunkt for reinbeite og annen bruk vil være en avgjørende faktor. 10

11 11

12 Naturverdier i n n g r e p s f r i e o m r å d e r Det har siden midten av 1990-tallet vært nasjonal politikk at en ved planlegging skal ta hensyn slik at urørte/ inngrepsfrie naturområder i størst mulig grad bevares for framtida. Storting og Regjering har i denne forbindelsen nevnt hensyn til blant annet naturarv, friluftsliv, reiseliv og biologisk mangfold. I St.prp. nr. 1 ( ) fra Miljøverndepartementet, er INON et eget arbeidsmål: Sikre at attværande naturområde med urørt preg blir tekne vare på. Innen analyseområdet definert inngrepsfritt område (INON). INON er områder som ligger mer enn en kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep som f.eks. større kraftlinjer, veger og vassdragsreguleringer. INON-områdene er delt inn i tre undergrupper med områder som ligger 1-3 km fra inngrep, 3-5 km fra inngrep og over 5 km fra inngrep. Skiheiser er ikke definert som inngrep som reduserer inngrepsfrie områder. øst, Bjørndalen, Slettvoll, Grøset, Gorset øvre og Gorsetgrenda. Det er ikke utført kartlegginger for andre områder innenfor området enn de som er klassifisert til å ha regional eller nasjonal verdi. Områder som anses som interessante for kartlegging og potensielle funnområder for rødlistearter i analyseområdet er områder med innmarksbeite. v i l t Det er ikke registrert viktige viltområder i kommunens viltkart innenfor analyseområdet. biologisk mangfold Norge har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til å ta vare på det biologiske mangfoldet. Regjeringen har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen Naturbasen til direktoratet for naturforvaltning viser kjente registreringer. Det foreligger også naturtypekartlegginger der det er avmerket områder med naturtyper av regional eller nasjonal verdi ved Håker, Skjørstadhovden vest og 12

13 13

14 Kulturminner Register over kjente kulturminner finnes i kulturminnedatabasen til riksantikvaren, Askeladden og SEFRAK-registeret. Databasen inneholder omfattende data og opplysninger om objekter som er fredet (eller som er inne i en fredningsprosess) etter Kulturminneloven. SEFRAK-registeret viser bygninger fra før Kjente kulturminner er vist på kartet. Nordøstover lia ligger flere lag med veger. Den eldste vegen kalt gamlegamle Kongeveg ligger øverst og det finnes både spor etter vegen og sammenhengde trasè. Fra Øvre Gorset til Bjerke er faret av den gamle rideveien som skal ha vært hovedveien fra Rennebu og Grytdalen til Oppdal kirke (og videre gjennom Drivdalen og over Dovrefjell) før den gamle Kongevei ble anlagt registrert. Traseen fra Stølen mot Lia vises best og er vist som traktorveg i kartgrunnlaget. Pilegrimsleden følger denne traseen. Pilegrimsleden går gjennom området. Fra sør kommer den opp over gravfeltet på Vang, går opp til kirka, følger gamle, gamle kongeveg til Skjørdøla før den går ned til rv 70 og følger denne og deretter Gamle kongeveg videre nordøstover til skisenteret i Stølen. Der følger pilegrimsleden den kommunale vegen til skisenteret og deretter den gamle, gamle kongeveg vider nordøstover til Bjørklia. Der går leden så igjen ned på Gamle kongeveg og følger denne videre nordover mot Fagerhaug. sektormyndighet krever det ved utarbeiding av reguleringsplaner. Sør- Trøndelag fylkeskommune som er ansvarlig sektormyndighet har ikke utarbeidet prognosekart for fornminner i Oppdal. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at det kan finnes skjulte bosetningsspor under dyrkamarka i mange områder. Det ble for eksempel gjort slike ved Skjørstad, og her finnes det nok ytterligere spor. Dyrkamarka sør og sørøst for Vang kirke har også gode prognoser for funn, og en ser her på flyfoto at det er mørk jord, noe som kan indikere middelaldersk og forhistorisk tilhold. Det er også mange andre plasser som utpeker seg, for eksempel Bjørndalen. Ved en eventuell regulering vil fylkeskommunen måtte gå inn med maskinell søkesjakting for å avklare om det finnes spor under dyrkamarka. Når det gjelder utmarksområdene er disse i liten grad befart tidligere, men en kan ikke utelukke at det finnes også spor her som kan være fredete kulturminner. Miljøet ved kirkestedet med Oppdal kirke, Raulåna og prestegården er spesielt verdifullt kulturmiljø. Kulturmiljøet har et influensområde der landskapet er viktig å bevare. Kirkas influensområde er definert i landskapsanalysen for Håkårslia- Vangslia. Når det gjelder områder som ikke er undersøkt, har tiltakshaver plikt til å gjennomføre dette dersom fylkeskommunen som 14

15 15

16 Fritidsboliger og reiseliv Fritidsboliger Pr var det i følge statistisk sentralbyrå 2980 fritidsboliger i Oppdal. I følge Norsk senter for bygdeforskning er Oppdal en av kommunene der det er bygd flest nye fritidsboliger da det ble bygd 1235 i perioden fra Innen analyseområdet var det pr registrert 506 fritidsboliger. Gjeldende kommuneplan viser områder for fritidsbebyggelse som ikke er utbygd enda, blant annet i Gorsetgrenda, øst for Rønningslia og ved Stenan. Komersiell overnatting og servictilbud Det er hovedsakelig tilbud om komersiell overnatting i Oppdal sentrum, i dalstasjonsområdene og Halsetløkka. Det finnes omtrnt 1900 senger for komersiell overnatting i Oppdal. Antall senger for komersiell overnatting har av ulike årsaker imidlertid gått ned de siste årene. Det er imidltertid godkjent flere planer i området som vil øke antall senger for komersiell overnatting når de er gjennomført, blant annet Vangslia panorama, hotell ved Hovdin og nytt hotell i sentrum. Sentrum har et godt utviklet servicetilbud med bredt spekter av butikker og spisesteder. I dalstasjonsområdene er det også restauranter, kafeer, skileie osv. Oppdal sentrum har et betydelig større servicetilbud enn det som den faste befolkningen i kommunen tilsier. Hytteundersøkelsen i Oppdal 2008 viser at gjennomsnittlig oppholdstid i fritidsboligen er 58,4 døgn pr. år. Bruksdøgn og forbruk er størst i hytteområder som ligger nær sentrum og innfartsveiene til Oppdal. De som har fritidsbolig rundt sentrum bruker mest penger med et forbruk på 400 kr/pers/døgn i Stølen. 40% av fritidsbeboerne i sentrumsområdet bruker mer enn 600 kroner pr. dag. Tu r l ø y p e r Hytteundersøkelsen i Oppdal fra 2008 viser at natur og fjellområder, herunder natur- og kulturlandskap, er viktigst for hytteeieren. Likeledes er preparerte turløyper, alpinanleggene og seterdalene av stor betydning. Alpinanleggene er viktigst for hytteeierne i området Vangslia til Stølen. Det er regulert en trase for skiløype fra Vangslia til Stølen. Det arbeides også med en skiløype fra Oppdalstoppen. Begge løypene blir preparert. Utfordringen med skiløypa som er regulert mellom Vangslia og Stølen er at den krysser mange veger. Kommunestyret har også vedtatt at det skal utredes en trase som går høgere i lia enn den regulerte. Gamle kongeveg og pilegrimsleden er også mye benyttet som turveger. Al p i n a n l e g g Det er tre dalstasjoner i området: Vangslia, Hovden og Stølen. Når det bygges rundt dalstasjonene, og heisene skal byttes ut vil de nye heisene som regel kreve mer areal enn de gamle, og heisstartene flyttes oppover i lia. Det ligger mye infrastruktur rundt dalstasjonene som det er naturlig å bygge videre på, og en det er derfor viktig å kunne bygge rundt dalstasjonene, men slik at skiheisene har utviklingsmulighet. Arealene som omdisponeres må derfor ha høg utnytting og brukes til servicefunksjoner og komersiell overnatting. I kommuneplanen har det gjennom flere perioder vært vist flere heiser som ikke er bygd, blant annet heis til toppen av Blåøret. På sikt er det mange som ser for seg å bygge ut heisområdene på baksida av fjellet. En utvikling på baksida vil ikke påvirke landskapet i hoveddalføret. Vintersesongen vil dessuten forlenges, men tidlig vinter vil værforholdene være dårligere i fjellet enn i dalsidene. Ådalen og Blåøret ligger innenfor området for reinbeite som brukes på høsten og tidlig vinter. Reinen har vist at den har tilpasset seg de skiheisene som allerede er bygd, og ved at skiaktiviteten foregår på annet tidspunkt enn reinen er i området kan dette kombineres. Pa r k e r i n g Rundt dalstasjonene brukes store arealer til parkering på bakken. Heisaktørene mener det er for lite parkeringsplasser, spesielt i Vangslia. 16

17 17

18 Landskapsverdier Moen og Feste landskapsarkitekter utarbeidet en kulturlandskapsanalyse for Oppdal kommune i 1991 som fortsatt er aktuell. Der ble kommunen delt i 10 områder ut fra topografi, vegetasjon, jord- og skogbruksarealer og andre kulturpåvirkninger. Analyseområdet berører områdene: 1. Hoveddalføret, det sentrale dalrommet med de sentrale jordbruksområdene og sentrum 2. Hoveddalføret fra Stølen og nordover, dels jordbruksgrender oppdelt av bar- og lauvskogsområder, dels enkeltbruk i skogområder Det sentrale dalrommet er delt inn følgende områder og underområder: 1. Landskapsområder med særlig stor egenverdi a) Området ved Vang: det mest sårbare kulturlandskapsområdet i Oppdal med Vang kirke, prestgården og Vang gravfelt b) Skjørdøla-Slettvollen: et storskala og enhetlig jordbrukslandskap 2. Landskapsområder med stor egenverdi a) Midtbygda: et stort, sammenhengende og levende jordbrukslandskap. b) Gorsetgrenda: åpen jordbruksgrend med innslag av skogholt Om r å d e t ve d Va n g Kulturlandskapsanalysen fra 1991 peker på at dette er et landskapsområde med særlig stor egenverdi og det mest sårbare området. Området hører med til den tidligste bosettinga i dalen. Her lå det gamle senteret i bygda, langs den gamle vegen som gikk gardimellom høgt oppe i lisona. Tunform og plassering med bosetting tilbake til jernalder og det store gravfeltet på Vang viser historisk dybde i landskapet. Her ligger fortsatt kirka strategisk plassert og dominerer hele dalrommet. For vegfarende som kommer over Dovre ligger dette området med kirka som fondmotiv og landemerke, og som en rygg bak Oppdal sentrum som skyter seg fram og deler dalen i to. Terrenget løfter seg ut fra dalsida slik at det får direkte innsyn fra vide områder omkring. Storskala jordbrukslandskap med store og gode hus samlet i tette tun som gir et rikt og variert landskapsbilde kjennetegner området. Landskapsanalysen for Vangslia Håkårslia fra 2005 beskriver at området domineres visuelt både av kirka og bebyggelsen rundt denne og av turistlandskapet som ligger i lia ovenfor. Dette er to miljøer som konkurrerer visuelt med hverandre. Kirka ligger i et rolig, åpent kulturlandskap med bebyggelse som forholder seg til hverandre både kulturelt og estetisk og utgjør et spesielt og verdig stedsmiljø. Turistlandskapet ovenfor er et sammensatt konglomerat av elementer som hver for seg krever sin plass visuelt. Parkeringsplasser og 18

19 19

20 heistraséer er plassert slik i terrenget at de i liten grad dominerer landskapsbildet. Nedfartsløypene med randvegetasjon i mellom skaper mønster og rom som særpreger området. Her er det kulturminner av nasjonal interesse med Vang kirke, prestegården og Vang gravfelt, og kulturminnemyndighetene er opptatt av å ta vare på landskapsrommet rundt disse kulturminnene. Samtidig er det også tunge reiselivsinteresser i området med skisenteret i Vangslia og infrastrukturen som er bygd opp rundt dette. Vangslia har flott beliggenhet og utsikt og ofte bedre vær og klima enn anleggene i Hovden og Stølen. Sk j ø r d ø l a - Sl e t t vo l l e n Kulturlandskapsanalysen fra 1991 peker på at dette er et landskapsområde med særlig stor egenverdi. Området grenser inntil Vang-området i vest, men hovedformen dreier over mot nord-øst. Dette er et storskala og enhetlig jordbrukslandskap der gardstunene ligger oppe i den solvendte lia bak Oppdal sentrum. Eiendomstrukturen går opp ned i landskapet og randvegetasjon i eiendomsgrensene deler landskapet. Hovden alpinanlegg ligger mellom gårdene med dalstasjonen plassert ned mot Gamle kongeveg. På toppen av Hovden er det bygd en restaurant. Sammen med fjellformasjonen må denne bygningen sies å være et landemerke i Oppdal. Det er også bygd en del service- og fritidsbebyggelse rundt dalstasjonen. Utbyggingen her ligger imidlertid nedenfor gardstunene, ned mot Gamle kongeveg, og er ikke eksponert i det store landskapsrommet i tilsvarende grad som Vangslia der bebyggelsen rundt dalstasjonen ligger ovenfor gardsbebyggelsen. Det er derfor lisona med gårdstunene som er mest eksponert og utgjør et helhetlig kulturlandskap og er det som er det mest verdifulle i dette området. 20

21 St ø l e n Kulturlandskapsanalysen fra 1991 peker på at Gorsetgrenda er et landskapsområde med stor egenverdi. Området er ei åpen jordbruksgrend og ligger sørvendt i lia nord-øst for sentrum. Gårdstun ligger spredt mellom innslag av holt og skogsområder. Gamle- og gamle, gamle kongeveg går gjennom området. Området er ikke eksponert mot Oppdal sentrum og preger ikke det store dalrommet i samme grad som Hovden og Vangslia gjør. Området som ligger ovenfor Gamle kongeveg er imidlertid mer eksponert i landskapet enn områdene som ligger mellom E6 og Gamle kongeveg. Bj ø r k l i a Området ligger øst for Stølen og er mer småkupert og har mer vegetasjon enn Stølen-området. En markert rygg stikker fram som skille i landskapet mellom Stølen og Bjørklia. Ryggen er et svært synlig og markert i landskapet, er og derfor et område som en skal ta spesielt hensyn til. Gårdene ligger mer spredt her enn i Stølen. Området er ikke eksponert i det store dalrommet der Oppdal sentrum ligger. Området er betydelig preget av utbygging både med Stølen skisenter og fritidsbebyggelse blant annet ved Slettvoll, Stølen, Rønningslia og Oppdalstoppen. I tillegg er det også områder for fritidsbebyggelse mellom Gamle kongeveg og E6. 21

22 utbyggingsinteresser I området ser en flere utbyggingsinteresser knyttet til utvikling av: 1. Oppdal sentrum: boliger og sentrumsfunskjoner 2. Oppdal som reisemål: aktivitetsområder, utvikling av alpinanleggene, komersiell overnatting og servicefunksjoner 3. Private fritidsboliger Oppdal sentrum Oppdal kommune har uttalt et mål om å bli innbyggere i kommune. Hvis dette skal nås må det tilrettelegges for bygging av mange nye boliger i kommunen, og en god del av disse vil komme i tilknytning til sentrum. Oppdal som reisemål og bærekraftig reiseliv Reisemålsutvikling er et sammensatt fagområde og krever kompetanse på en rekke områder. Det handler om spennet fra enkeltbedriftenes hverdag via strategiutvikling på stedsnivå til markedsmessig posisjonering, måling av kundetilfredshet, fysisk planlegging og bærekraftig utvikling. Verdifulle opplevelser er regjeringens nasjonale reiselivsstrategi som ble lagt frem i Natur- og kulturlandskapet fremheves som vår viktigste kilde til opplevelser, og bærekraftig reiseliv er et sentralt begrep. Et bærekraftig reiseliv er et reiseliv som strekker seg lengre enn til kortsiktige prioriteringer. Et bærekraftig reiseliv fokuserer ikke bare på fordelene for de reisende, men også reiselivets innvirkning for mennesker på stedene som besøkes, og for verdiene i natur, kultur og lokalsamfunn. Natur- og kulturressurser må ivaretas for at kommende generasjoner skal gis samme opplevelsesmuligheter. Bærekraft i reiselivet knyttes derfor til ansvarlighet, kvalitet og langsiktighet. Globalt er bærekraftig reiseliv (sustainable tourism) et sterkt voksende segment. Innovasjon Norge mener at det er liten tvil om at dette er et lønnsomt segment. For å kunne utvikle Oppdal som reisemål vil det være viktig å øke antall senger for komersiell overnatting. I dag finnes ca 1900, og for en del år siden var det en målsetting om å ha 4000 senger for komersiell overnatting. Operatørmarkedet etterspør flere komersielle senger. Det vil være flere utfordringer for å kunne nå målet. En av disse er å tilrettelegge for aktiviteter hele året slik at Oppdal blir en attraktiv helårs destinasjon. Det betyr at det må utvikles aktivitetstilbud for vår-, sommer- og høstsesongen. Belegget for de komersielle sengene varierer etter ulike forhold, men utenfor sentrum ser at Vangslia er kommet lengst i å få et jevnt, høgt belegg gjennom hele året. Alpinanleggene må ha arealer til å utvikle seg, og ikke bygges inn. Områdene rundt dalstasjonene bør ha åpne arealer rundt seg som er formet som en U, og ikke som V. Det vil si at det bør være åpnes arealer ut til sidene også ved den nederste delen av skiheisområdet. Ved ensidig tenking på utbygging av fritidsboliger for ski inn og ski 22

23 ut er det lett å bygge ned og å privatisere alpinanleggene og så presse dalstasjonene lenger oppover i lia. Private fritidsboliger Hytteundersøkelsen i Oppdal fra 2008 viser at de sentrumsnære private fritidsboligene har flest bruksdøgn i året, og at disse legger igjen mest penger i kommunen. Hyttene brukes ca 65 døgn i året av gjennomsnittlig 3,5 personer pr. døgn. Det vil si ca 225 personovernattinger pr år for hytte. Norsk institutt for naturforskning har gjennomført en studie om hytteeieres holdninger til miljø og videre utvikling av egethytteområde hytteeiere i Vang, Vestre Slidre, Geilo og Øyer har svart i undersøkelsen. Undersøkelsen viser at så godt som ingen ønsker en utvikling i retning av mellomeuropeisk resort i sitt eget område. 50 % av de spurte ønsker at landskapet skal beholde nåværende karakter, og det skal ikke legges til rette for nye aktivitetstilbud. 13 % ønsker moderate forandringer, antall hytter kan øke med 50 prosent, og at en vesentlig del av disse er større høystandardhytter. De synes det er greit med nye aktiviteter og at infrastrukturen bygges ut og at bruken dobles. Kun 3 % i undersøkelsen kan tenke at hytteområdet endrer karakter gjennom kraftig fortetting og utbygging av nye tomter der de fleste hyttene har høy standard, området fra å være et hytteområde i naturen til et tettsted i naturlige omgivelser. På den andre siden har utviklingen i markedet de senere årene imidlertid vist at utviklingen går i retning av at de store destinasjonene blir større og at fortettingen vil fortsette. Det er mange som ønsker å være nær en vinterdestinasjon med et alpinprodukt. Dette fremtvinger ski inn ski ut. Arealet rundt bakken er et knapphetsprodukt, infrastrukturen er kostbar og dermed må fortettingen komme. I en travel hverdag er knapphet på tid også en sentral faktor. Mange synes det er viktig å kunne kjøre helt frem til døra en fredagskveld og komme til en ferdig oppvarmet hytte. Innen analyseområdet betyr dette at presset på arealene rundt dalstasjonene i Vangslia, Hovden og Stølen fortsatt vil øke, og at arealene sannsynligvis også i fremtida vil være attraktive for bygging av fritidsboliger og at det er dette som vil gi grunneieren mest økonomisk utbytte. 23

24 Områdeutvikling Se n t r u m s u t v i k l i n g Det vil være viktig å tenke på hvor Oppdal sentrum skal vokse i framtida, og sikre områder for boligbygging. Kommunen har pr ledige byggeklare tomter ved Bjørkmoen og Brennhaug Mjøen. I kommuneplanen er det dessuten satt av ca daa som til boligformål som ikke er regulert eller klargjort enda. Disse områdene ligger ved Bjørkmoen, sørvest for Haugen og ved Bjerke. Nye byggeområder bør legges innenfor gangavstand til skolene. Innenfor en avstand på 1 km er det få arealer som gjenstår som ubebygd. Innenfor 2 km avstand fra skolen finnes arealer som ikke er bebygd øst for Bjørkmoen, ved Røtvegen og ved Skjørstad/ Sætergrenda. Alle områdene vil berøre dyrka mark, minst øst for Bjørkmoen og mest ved Skjørstad og Sætergrenda. Røtvegenområdet ligger fint til i forhold til å kunne gå til skolen uten å krysse veger med mye trafikk, og ligger dessuten i tilknytning til idrettsanleggene og friluftsliv. Arealer som ligger innenfor 2 km avstand fra skolen må kun omdisponeres til bolig- eller sentrumsutviklingsformål. Det vil si at arealene som ligger mellom vest for Gorsetråket og mellom Gamle kongeveg og E6 må forbeholdes sentrumsutvikling. Va n g s l i a Vangslia har flott beliggenhet og bedre klima enn anleggene lenger øst som gjør at området er viktig for skianlegget. I dette området er det sterke interesser knyttet til kulturminner, landskap og området ligger dessuten godt innenfor område som er definert som kjerneområde for landbruk. Dette gjør at det er knapphet på arealer, men området har stort potensiale som opplevelses- og aktivitetsområde med flott landskapsbilde og historisk og kulturelle verdier knyttet til Vang-feltet og kirkeområdet. Det må likevel gis rom for å utvikle området rundt dalstasjonen og skianlegget videre. Det er i tidligere landskapsanalyser pekt på at alpinløyper og skiheiser kan legges i kulturlandskapet og etter hvert gå inn som naturlige elementer i landskapet. Utbygging her må være fortetting knyttet til varme senger og servicefunksjoner. Det bør ikke tillates flere private fritidsboliger i området. Arealene mellom og inn til nedfartene må ikke bygges ned da dette vil privatisere nedfartene. Det er også viktig å bevare lys, luft og åpenheten rundt nedfartene. En ser dessuten at det lett blir konflikter når private fritidsboliger bygges for nært dalstasjonene i forhold til å kunne videreutvikle området. Det er imidlertid avsatt forholdsvis store arealer til parkering som kan være potensielle utbyggingsarealer. Da må parkering enten løses 24

25 25

26 ved å bygge parkeringsanlegg under bakken eller ved å anlegg en stor parkeringsplass et sted i dalbunnen, f.eks ved fritidsparken og legge opp til busstransport eller å bygge gondol derfra inn i skianlegget. Sk j ø r d ø l a - Sl e t vo l d Området ligger innenfor det som er definert som kjerneområde for landbruk, og kulturlandskapet i området ovenfor Gamle kongeveg fremstår som et jordbrukslandskap. Landskapsbildet er viktig som kulisse for Oppdal sentrum, og arealene er potensielle nærturområder for folk som bor i sentrum. Arealene mellom Skjørdøla og Sletvold ligger innenfor 2 km avstand fra skolen. I dette området bør det derfor ikke omdisponeres arealer til annet enn bolig og sentrumsutvikling. Unntaket er arealene rundt dalstasjonene i Hovden og Sletvold. Dalstasjonen ved Hovden er viktig fordi den ligger i gangavstand til sentrum, og må gis rom for utvikling av skianlegg, servicefunksjoner og varme senger. Sonen nord-østover lia der gårdbebyggelsen ligger er godt synlig i det store landskapsbildet i Oppdal, og bør bevares som et jordbrukslandskap og et område for reiselivsbaserte sommer- og vinteraktiviteter. St ø l e n Området ligger i utkanten av kjerneområde for landbruk. Det er interesser knyttet til kulturlandskapet, men gårdene i området er mindre og mer karrige enn lenger vest. Utbygging i dette området preger ikke det store landskapsrommet til Oppdal sentrum. Utbygging i dalbunnen vil være minst eksponert, og eksponeringen blir større dess høgere opp i lia den går. Derfor må området ovenfor Gamle kongeveg ikke bygges ned, men forbeholdes aktiviteter. Tur- og skiløype i kulturlandskapet er en etterspurt aktivitet som trenger areal og luft for å kunne oppleve natur- og kulturlandskapet på turen. Det vil være viktig å ta vare på gamle, gamle kongeveg som en mulig ferdsels- og opplevelsesåre og mulighet for bortoverskiløype gjennom området. Det må likevel gis rom for utvikling av skianlegget, servicefunksjoner og varme senger rundt dalstasjonen i Stølen. Her er det imidlertid relativt mye areal som er disponert til parkering som kan være potensielle utbyggingsarealer. Da må parkering enten løses ved å bygge parkeringsanlegg under bakken eller ved å anlegge en stor 26

27 parkeringsplass et sted i dalbunnen, f.eks ved fritidsparken og legge opp til busstransport eller å bygge gondol derfra inn i skianlegget. I området som ligger mellom Gamle kongeveg og E6, øst for Gorsetråket som er mindre eksponert i landskapet, kan det tillates nye områder for fritidsbebyggelse dersom det ikke er vesentlige konflikter med sektorinteresser. En del arealer innenfor området er allerede omdisponert til fritidsformål. Området har mye infrastruktur på plass, og det planlegges å bygge gang- sykkelveg langs Gamle kongeveg fra Slepphaugråket til Stølen og langs E6 fra Oppdal sentrum til Halsetløkka camping. Bj ø r k l i a Området kan være et utviklingsområde for å bygge ut alpinanlegg, varme senger, fritidsboliger mv. Området ligger utenfor det som er definert som kjerneområde for landbruk og det påvirker ikke det store, sentrale landskapsrommet rundt sentrum i Oppdal. I forbindelse med Trondheim sitt arbeid med søknad om å bli Norge sin søkerkandidat til å få OL i 2018 ble Kinnpiken utpekt som utfortrase. Denne med tilhørende heis er vist i gjeldende kommuneplan. En utbygging her vil dermed supplere alpintilbudet i bygda med utfortrase og barneområde. Det er bygd en del hytter i området, men ellers er det lite infrastruktur i området. Det kan være både en fordel og ulempe å starte med blanke ark. En har da mulighet til å planlegge godt og gjøre alt riktig, men det vil være kostbart når alt skal bygges opp. I dag er det ca 5 km fra Vangslia til Stølen, og det er ca 8 km fra Vangslia til Kinnpiken. Det betyr at pressområdene og den bebygde lia i Oppdalslandskapet på sikt utvides til og med Bjørklia. En ulempe kan være at området ligger langt fra sentrum, ca 6 km, og dermed i mindre grad vil støtte opp under sentrumsutviklingen. Dette kan bety mer transport for å komme inn til sentrum, eller at det på sikt kan utvikle et mindre sentrum eller feriesenter ved Kinnpiken. Selv om området ligger langt fra sentrum er det allerede bygd mye fritidsboliger i områdene østover mot Fagerhaug, og det kan også finnes store områder som gir mulighet for videre utbygging østover der det ikke vil gå på bekostning av dyrka eller dyrkbar jord. Det vil imidlertid være viktig å ta vare på gamle, gamle kongeveg som en mulig ferdsels- og opplevelsesåre og mulighet for turløype gjennom området. 27

28