utviklingsmuligheter med vekt på bærekraftig reiseliv og landbruk i området vangslia - bjørklia

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "utviklingsmuligheter med vekt på bærekraftig reiseliv og landbruk i området vangslia - bjørklia"

Transkript

1 utviklingsmuligheter med vekt på bærekraftig reiseliv og landbruk i området vangslia - bjørklia

2 Innhold 4 analyseområdet 6 Dyrka og dyrkbar jord 8 kjerneområde landbruk 10 Reindrift 12 Naturverdier 14 Kulturminner 16 Fritidsboliger og reiseliv 18 Landskapsverdier 22 utbyggingsinteresser 24 Områdeutvikling 2

3 Forord I forbindelse med sluttbehandling av kommuneplan for Oppdal vedtok kommunestyret følgende: Kommunestyret ber om at det utarbeides en rapport som beskriver utviklingsmulighetene for området Skjørdøla Liabekken. Denne rapporten legges til grunn for anbefaling for bærekraftig landbruk/ reiselivsutvikling i området. Anbefalingen i rapporten legges til grunn for arealbruken i kommuneplansammenheng ved neste rullering. Rapporten som utarbeides på bakgrunn av vedtak i K-sak 06/11 må omfatte området fra og med Håkårslia til og med Liagrenda. Som et ledd i utarbeidelsen av rapporten er det tidligere gjennomført en scenarioprosess for å lage alternative framtidsbilder for mulig utvikling og forvaltning av området. Rapporten Oppdal såklart? i 2025 beskriver 3 scenarioer: På stedet hvil, Lys og varme og Til topps. Rapporten er utarbeidet av ei arbeidsgruppe fra administrasjonen i Oppdal kommune: Jan Kåre Husa, spesialrådgiver Arild Hoel, leder plan og forvaltning Eli Grete Nisja, fagansvarlig miljø Tor Sæther, fagansvarlig landbruk Guri Conradi, fagansvarlig plan og byggesak Plankontoret ved landskapsarkitekt Sissel Enodd har skrevet rapporten og utarbeidet kartene. Oppdal den Dagfinn Skjølsvold, rådmann I 2005 ble det utarbeidet en landskapsanalyse for Vangslia. Analysen omfattet området fra rv 70 og opp til skoggrensa, fra Skarsesbekken i vest og til Skjørdøla i øst. Forutsetningene er ikke vesentlig endret siden denne analysen ble gjennomført og konklusjonene i denne rapporten videreføres derfor. 3

4 Analyseområdet Analyseområdet ligger nord for Oppdal sentrum, og strekker seg både øst- og vestover fra sentrum. Området avgrenses av E6 og rv 70 i sør, av Skarsesbekken i vest og Liabekken i øst, og strekker seg som en trekant opp i fjellet inn til Blåøret i sør. Analyseområdet er tidligere karakterisert som indrefileten i Oppdal. Alpinanleggene i Oppdal med dalstasjoner i Vangslia, Hovden og Stølen ligger innenfor området. Området som var utpekt som utfortrase i Trondheim sitt arbeid med å bli Norge sin søkerkandidat til OL i 2018, Kinnpiken, likeså. Her er det også interesser knyttet til kulturlandskap, landbruk, reindrift, viktige kulturminner, naturverdier, friluftsliv, landskapsbilde osv. For å kunne beskrive utviklingsmulighetene i området, må en kjenne verdiene som ligger i området. I området foreligger en rekke godkjente reguleringsplaner. Gjeldende kommuneplan viser alle arealer som er omdisponert fra landbruk til forskjellige byggeformål eller infrastruktur. De hvite områdene på kartet er landbruks, natur og friluftsområder. Her er det et generelt byggeforbud for tiltak som ikke er tilknyttet landbruket. 4

5 5

6 Dyrka og dyrkbar jord Nasjonalt mål for jordvern er å halvere årlig omdisponering av verdifulle jordbruksarealer innen Kommunen, fylkesmannen, fylkeslandbruksstyret og Statens landbruksforvaltning følger opp jordvern for regjeringen. Både dyrka og dyrkbar jord er delt flere undergrupper, og da i 3 hovedgrupper: lettbrukt, mindre lettbrukt og tungbrukt. I fremstillingen er det laget to grupper, dyrka og dyrkbar jord. Når omdisponering av jord vurderes blir det blant annet vektet ut fra kvalitet. Lokale forhold tas også med i vurderingene, og i Oppdal vil for eksempel beitearealer være viktige da sauenæringa er viktig i kommunen. Lokale forhold kommer til syne blant annet i områder som kommunen har definert som kjerneområde for landbruk. Omdisponering eller ikke blir vurdert opp mot samfunnsinteresser som næringsutvikling, boligbygging transport osv. 6

7 7

8 Kjerneområde landbruk Oppdal kommune har utarbeidet kart som viser kjerneområde for landbruk. Kommunen har vektet og satt sammen områder som er viktige for matproduksjon og kulturlandskap. Der disse er sammenfallende, er det definert kjerneområde for landbruk. Kjerneområde for landbruk er behandlet av kommunestyret. I analyseområdet er jordbruksområdene som ligger fra Stølen og vestover definert som kjerneområde landbruk. For å komme fram til kjerneområde landbruk er metode i veileder fra landbruks og mat departementet (LMD) brukt. Regjeringen har satt som nasjonale mål å halvere den årlige omdisponeringen av jordressurser innen 2010 og å sikre en bærekraftig ressursforvaltning ved bevaring og vedlikehold av kulturlandskapet. I Oppdal er gode arealer for dyrking av mat og for definert som viktige områder for matproduksjon etter følgende kriterier: jordsmonn, klima, terrengets hellingsgrad, arealets størrelse og arrondering og produksjonsmiljø. Beitene i Oppdal er (indirekte) viktige med tanke på matproduksjon. I følge kriteriene til LMD inngår beitearealer i utgangspunktet ikke i kjerneområde for matproduksjon, da det kun er forutsatt fulldyrka og overflatedyrka arealer. En del beitearealer vil inngå i kjerneområde jordbrukets kulturlandskap, og beitearealer vil dermed inngå i kjerneområde landbruk. I kartet for jordbrukets kulturlandskap er følgende registreringer og rapporter lagt til grunn: Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag Prioriterte beitelandskap i Regionalt miljøprogram (RMP) Områder i prosjekt Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag Kartlegging av viktige naturtyper i kommunen Landskapsområder med stor eller særlig stor egenverdi avmerket på kart utarbeidet i forbindelse med Kulturlandskapsanalysen i Oppdal. SEFRAK-registeret over bygninger oppført før 1900 (ufullstendig for Oppdal) Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden (ufullstendig for Oppdal) 8

9 9

10 Reindrift Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/Hedmark har utarbeidet kart som viser arealinteressene til Trollheimen reinbeitedistrikt. Grythattenområdet går inn i analyseområdet. På kartet er det vist reindistrikt som er det området det foreligger konsesjon/leieavtaler med hjemmel i Trollheimenloven. Avgrensning av reindistriktet følger kote 800, og ligger fra denne og høgere i terrenget. De øvre delene av analyseområdet, som ligger i Grythatten-området, brukes som høst og tidlig vinterbeite. Grythattenområdet er et viktig oppsamlingsområde før reinen flyttes til vinterbeite i Igelfjellområdet. Mye utbygging og ferdsel i Igelfjell-/ Grefstadområdet har ført til at reineierne holder reinen lenger utover vinteren i Grythattenområdet enn tidligere for å spare beite i Igelfjellområdet. I følge Reindriftsforvaltningen har reinen blitt vant til skiheisene og de anleggene som er i analyseområdet, og en ser at reinen beiter i nedfartene i de periodene det er rein i omr. Flerbruk av området er mulig, og forskjellig tidspunkt for reinbeite og annen bruk vil være en avgjørende faktor. 10

11 11

12 Naturverdier i n n g r e p s f r i e o m r å d e r Det har siden midten av 1990-tallet vært nasjonal politikk at en ved planlegging skal ta hensyn slik at urørte/ inngrepsfrie naturområder i størst mulig grad bevares for framtida. Storting og Regjering har i denne forbindelsen nevnt hensyn til blant annet naturarv, friluftsliv, reiseliv og biologisk mangfold. I St.prp. nr. 1 ( ) fra Miljøverndepartementet, er INON et eget arbeidsmål: Sikre at attværande naturområde med urørt preg blir tekne vare på. Innen analyseområdet definert inngrepsfritt område (INON). INON er områder som ligger mer enn en kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep som f.eks. større kraftlinjer, veger og vassdragsreguleringer. INON-områdene er delt inn i tre undergrupper med områder som ligger 1-3 km fra inngrep, 3-5 km fra inngrep og over 5 km fra inngrep. Skiheiser er ikke definert som inngrep som reduserer inngrepsfrie områder. øst, Bjørndalen, Slettvoll, Grøset, Gorset øvre og Gorsetgrenda. Det er ikke utført kartlegginger for andre områder innenfor området enn de som er klassifisert til å ha regional eller nasjonal verdi. Områder som anses som interessante for kartlegging og potensielle funnområder for rødlistearter i analyseområdet er områder med innmarksbeite. v i l t Det er ikke registrert viktige viltområder i kommunens viltkart innenfor analyseområdet. biologisk mangfold Norge har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til å ta vare på det biologiske mangfoldet. Regjeringen har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen Naturbasen til direktoratet for naturforvaltning viser kjente registreringer. Det foreligger også naturtypekartlegginger der det er avmerket områder med naturtyper av regional eller nasjonal verdi ved Håker, Skjørstadhovden vest og 12

13 13

14 Kulturminner Register over kjente kulturminner finnes i kulturminnedatabasen til riksantikvaren, Askeladden og SEFRAK-registeret. Databasen inneholder omfattende data og opplysninger om objekter som er fredet (eller som er inne i en fredningsprosess) etter Kulturminneloven. SEFRAK-registeret viser bygninger fra før Kjente kulturminner er vist på kartet. Nordøstover lia ligger flere lag med veger. Den eldste vegen kalt gamlegamle Kongeveg ligger øverst og det finnes både spor etter vegen og sammenhengde trasè. Fra Øvre Gorset til Bjerke er faret av den gamle rideveien som skal ha vært hovedveien fra Rennebu og Grytdalen til Oppdal kirke (og videre gjennom Drivdalen og over Dovrefjell) før den gamle Kongevei ble anlagt registrert. Traseen fra Stølen mot Lia vises best og er vist som traktorveg i kartgrunnlaget. Pilegrimsleden følger denne traseen. Pilegrimsleden går gjennom området. Fra sør kommer den opp over gravfeltet på Vang, går opp til kirka, følger gamle, gamle kongeveg til Skjørdøla før den går ned til rv 70 og følger denne og deretter Gamle kongeveg videre nordøstover til skisenteret i Stølen. Der følger pilegrimsleden den kommunale vegen til skisenteret og deretter den gamle, gamle kongeveg vider nordøstover til Bjørklia. Der går leden så igjen ned på Gamle kongeveg og følger denne videre nordover mot Fagerhaug. sektormyndighet krever det ved utarbeiding av reguleringsplaner. Sør- Trøndelag fylkeskommune som er ansvarlig sektormyndighet har ikke utarbeidet prognosekart for fornminner i Oppdal. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at det kan finnes skjulte bosetningsspor under dyrkamarka i mange områder. Det ble for eksempel gjort slike ved Skjørstad, og her finnes det nok ytterligere spor. Dyrkamarka sør og sørøst for Vang kirke har også gode prognoser for funn, og en ser her på flyfoto at det er mørk jord, noe som kan indikere middelaldersk og forhistorisk tilhold. Det er også mange andre plasser som utpeker seg, for eksempel Bjørndalen. Ved en eventuell regulering vil fylkeskommunen måtte gå inn med maskinell søkesjakting for å avklare om det finnes spor under dyrkamarka. Når det gjelder utmarksområdene er disse i liten grad befart tidligere, men en kan ikke utelukke at det finnes også spor her som kan være fredete kulturminner. Miljøet ved kirkestedet med Oppdal kirke, Raulåna og prestegården er spesielt verdifullt kulturmiljø. Kulturmiljøet har et influensområde der landskapet er viktig å bevare. Kirkas influensområde er definert i landskapsanalysen for Håkårslia- Vangslia. Når det gjelder områder som ikke er undersøkt, har tiltakshaver plikt til å gjennomføre dette dersom fylkeskommunen som 14

15 15

16 Fritidsboliger og reiseliv Fritidsboliger Pr var det i følge statistisk sentralbyrå 2980 fritidsboliger i Oppdal. I følge Norsk senter for bygdeforskning er Oppdal en av kommunene der det er bygd flest nye fritidsboliger da det ble bygd 1235 i perioden fra Innen analyseområdet var det pr registrert 506 fritidsboliger. Gjeldende kommuneplan viser områder for fritidsbebyggelse som ikke er utbygd enda, blant annet i Gorsetgrenda, øst for Rønningslia og ved Stenan. Komersiell overnatting og servictilbud Det er hovedsakelig tilbud om komersiell overnatting i Oppdal sentrum, i dalstasjonsområdene og Halsetløkka. Det finnes omtrnt 1900 senger for komersiell overnatting i Oppdal. Antall senger for komersiell overnatting har av ulike årsaker imidlertid gått ned de siste årene. Det er imidltertid godkjent flere planer i området som vil øke antall senger for komersiell overnatting når de er gjennomført, blant annet Vangslia panorama, hotell ved Hovdin og nytt hotell i sentrum. Sentrum har et godt utviklet servicetilbud med bredt spekter av butikker og spisesteder. I dalstasjonsområdene er det også restauranter, kafeer, skileie osv. Oppdal sentrum har et betydelig større servicetilbud enn det som den faste befolkningen i kommunen tilsier. Hytteundersøkelsen i Oppdal 2008 viser at gjennomsnittlig oppholdstid i fritidsboligen er 58,4 døgn pr. år. Bruksdøgn og forbruk er størst i hytteområder som ligger nær sentrum og innfartsveiene til Oppdal. De som har fritidsbolig rundt sentrum bruker mest penger med et forbruk på 400 kr/pers/døgn i Stølen. 40% av fritidsbeboerne i sentrumsområdet bruker mer enn 600 kroner pr. dag. Tu r l ø y p e r Hytteundersøkelsen i Oppdal fra 2008 viser at natur og fjellområder, herunder natur- og kulturlandskap, er viktigst for hytteeieren. Likeledes er preparerte turløyper, alpinanleggene og seterdalene av stor betydning. Alpinanleggene er viktigst for hytteeierne i området Vangslia til Stølen. Det er regulert en trase for skiløype fra Vangslia til Stølen. Det arbeides også med en skiløype fra Oppdalstoppen. Begge løypene blir preparert. Utfordringen med skiløypa som er regulert mellom Vangslia og Stølen er at den krysser mange veger. Kommunestyret har også vedtatt at det skal utredes en trase som går høgere i lia enn den regulerte. Gamle kongeveg og pilegrimsleden er også mye benyttet som turveger. Al p i n a n l e g g Det er tre dalstasjoner i området: Vangslia, Hovden og Stølen. Når det bygges rundt dalstasjonene, og heisene skal byttes ut vil de nye heisene som regel kreve mer areal enn de gamle, og heisstartene flyttes oppover i lia. Det ligger mye infrastruktur rundt dalstasjonene som det er naturlig å bygge videre på, og en det er derfor viktig å kunne bygge rundt dalstasjonene, men slik at skiheisene har utviklingsmulighet. Arealene som omdisponeres må derfor ha høg utnytting og brukes til servicefunksjoner og komersiell overnatting. I kommuneplanen har det gjennom flere perioder vært vist flere heiser som ikke er bygd, blant annet heis til toppen av Blåøret. På sikt er det mange som ser for seg å bygge ut heisområdene på baksida av fjellet. En utvikling på baksida vil ikke påvirke landskapet i hoveddalføret. Vintersesongen vil dessuten forlenges, men tidlig vinter vil værforholdene være dårligere i fjellet enn i dalsidene. Ådalen og Blåøret ligger innenfor området for reinbeite som brukes på høsten og tidlig vinter. Reinen har vist at den har tilpasset seg de skiheisene som allerede er bygd, og ved at skiaktiviteten foregår på annet tidspunkt enn reinen er i området kan dette kombineres. Pa r k e r i n g Rundt dalstasjonene brukes store arealer til parkering på bakken. Heisaktørene mener det er for lite parkeringsplasser, spesielt i Vangslia. 16

17 17

18 Landskapsverdier Moen og Feste landskapsarkitekter utarbeidet en kulturlandskapsanalyse for Oppdal kommune i 1991 som fortsatt er aktuell. Der ble kommunen delt i 10 områder ut fra topografi, vegetasjon, jord- og skogbruksarealer og andre kulturpåvirkninger. Analyseområdet berører områdene: 1. Hoveddalføret, det sentrale dalrommet med de sentrale jordbruksområdene og sentrum 2. Hoveddalføret fra Stølen og nordover, dels jordbruksgrender oppdelt av bar- og lauvskogsområder, dels enkeltbruk i skogområder Det sentrale dalrommet er delt inn følgende områder og underområder: 1. Landskapsområder med særlig stor egenverdi a) Området ved Vang: det mest sårbare kulturlandskapsområdet i Oppdal med Vang kirke, prestgården og Vang gravfelt b) Skjørdøla-Slettvollen: et storskala og enhetlig jordbrukslandskap 2. Landskapsområder med stor egenverdi a) Midtbygda: et stort, sammenhengende og levende jordbrukslandskap. b) Gorsetgrenda: åpen jordbruksgrend med innslag av skogholt Om r å d e t ve d Va n g Kulturlandskapsanalysen fra 1991 peker på at dette er et landskapsområde med særlig stor egenverdi og det mest sårbare området. Området hører med til den tidligste bosettinga i dalen. Her lå det gamle senteret i bygda, langs den gamle vegen som gikk gardimellom høgt oppe i lisona. Tunform og plassering med bosetting tilbake til jernalder og det store gravfeltet på Vang viser historisk dybde i landskapet. Her ligger fortsatt kirka strategisk plassert og dominerer hele dalrommet. For vegfarende som kommer over Dovre ligger dette området med kirka som fondmotiv og landemerke, og som en rygg bak Oppdal sentrum som skyter seg fram og deler dalen i to. Terrenget løfter seg ut fra dalsida slik at det får direkte innsyn fra vide områder omkring. Storskala jordbrukslandskap med store og gode hus samlet i tette tun som gir et rikt og variert landskapsbilde kjennetegner området. Landskapsanalysen for Vangslia Håkårslia fra 2005 beskriver at området domineres visuelt både av kirka og bebyggelsen rundt denne og av turistlandskapet som ligger i lia ovenfor. Dette er to miljøer som konkurrerer visuelt med hverandre. Kirka ligger i et rolig, åpent kulturlandskap med bebyggelse som forholder seg til hverandre både kulturelt og estetisk og utgjør et spesielt og verdig stedsmiljø. Turistlandskapet ovenfor er et sammensatt konglomerat av elementer som hver for seg krever sin plass visuelt. Parkeringsplasser og 18

19 19

20 heistraséer er plassert slik i terrenget at de i liten grad dominerer landskapsbildet. Nedfartsløypene med randvegetasjon i mellom skaper mønster og rom som særpreger området. Her er det kulturminner av nasjonal interesse med Vang kirke, prestegården og Vang gravfelt, og kulturminnemyndighetene er opptatt av å ta vare på landskapsrommet rundt disse kulturminnene. Samtidig er det også tunge reiselivsinteresser i området med skisenteret i Vangslia og infrastrukturen som er bygd opp rundt dette. Vangslia har flott beliggenhet og utsikt og ofte bedre vær og klima enn anleggene i Hovden og Stølen. Sk j ø r d ø l a - Sl e t t vo l l e n Kulturlandskapsanalysen fra 1991 peker på at dette er et landskapsområde med særlig stor egenverdi. Området grenser inntil Vang-området i vest, men hovedformen dreier over mot nord-øst. Dette er et storskala og enhetlig jordbrukslandskap der gardstunene ligger oppe i den solvendte lia bak Oppdal sentrum. Eiendomstrukturen går opp ned i landskapet og randvegetasjon i eiendomsgrensene deler landskapet. Hovden alpinanlegg ligger mellom gårdene med dalstasjonen plassert ned mot Gamle kongeveg. På toppen av Hovden er det bygd en restaurant. Sammen med fjellformasjonen må denne bygningen sies å være et landemerke i Oppdal. Det er også bygd en del service- og fritidsbebyggelse rundt dalstasjonen. Utbyggingen her ligger imidlertid nedenfor gardstunene, ned mot Gamle kongeveg, og er ikke eksponert i det store landskapsrommet i tilsvarende grad som Vangslia der bebyggelsen rundt dalstasjonen ligger ovenfor gardsbebyggelsen. Det er derfor lisona med gårdstunene som er mest eksponert og utgjør et helhetlig kulturlandskap og er det som er det mest verdifulle i dette området. 20

21 St ø l e n Kulturlandskapsanalysen fra 1991 peker på at Gorsetgrenda er et landskapsområde med stor egenverdi. Området er ei åpen jordbruksgrend og ligger sørvendt i lia nord-øst for sentrum. Gårdstun ligger spredt mellom innslag av holt og skogsområder. Gamle- og gamle, gamle kongeveg går gjennom området. Området er ikke eksponert mot Oppdal sentrum og preger ikke det store dalrommet i samme grad som Hovden og Vangslia gjør. Området som ligger ovenfor Gamle kongeveg er imidlertid mer eksponert i landskapet enn områdene som ligger mellom E6 og Gamle kongeveg. Bj ø r k l i a Området ligger øst for Stølen og er mer småkupert og har mer vegetasjon enn Stølen-området. En markert rygg stikker fram som skille i landskapet mellom Stølen og Bjørklia. Ryggen er et svært synlig og markert i landskapet, er og derfor et område som en skal ta spesielt hensyn til. Gårdene ligger mer spredt her enn i Stølen. Området er ikke eksponert i det store dalrommet der Oppdal sentrum ligger. Området er betydelig preget av utbygging både med Stølen skisenter og fritidsbebyggelse blant annet ved Slettvoll, Stølen, Rønningslia og Oppdalstoppen. I tillegg er det også områder for fritidsbebyggelse mellom Gamle kongeveg og E6. 21

22 utbyggingsinteresser I området ser en flere utbyggingsinteresser knyttet til utvikling av: 1. Oppdal sentrum: boliger og sentrumsfunskjoner 2. Oppdal som reisemål: aktivitetsområder, utvikling av alpinanleggene, komersiell overnatting og servicefunksjoner 3. Private fritidsboliger Oppdal sentrum Oppdal kommune har uttalt et mål om å bli innbyggere i kommune. Hvis dette skal nås må det tilrettelegges for bygging av mange nye boliger i kommunen, og en god del av disse vil komme i tilknytning til sentrum. Oppdal som reisemål og bærekraftig reiseliv Reisemålsutvikling er et sammensatt fagområde og krever kompetanse på en rekke områder. Det handler om spennet fra enkeltbedriftenes hverdag via strategiutvikling på stedsnivå til markedsmessig posisjonering, måling av kundetilfredshet, fysisk planlegging og bærekraftig utvikling. Verdifulle opplevelser er regjeringens nasjonale reiselivsstrategi som ble lagt frem i Natur- og kulturlandskapet fremheves som vår viktigste kilde til opplevelser, og bærekraftig reiseliv er et sentralt begrep. Et bærekraftig reiseliv er et reiseliv som strekker seg lengre enn til kortsiktige prioriteringer. Et bærekraftig reiseliv fokuserer ikke bare på fordelene for de reisende, men også reiselivets innvirkning for mennesker på stedene som besøkes, og for verdiene i natur, kultur og lokalsamfunn. Natur- og kulturressurser må ivaretas for at kommende generasjoner skal gis samme opplevelsesmuligheter. Bærekraft i reiselivet knyttes derfor til ansvarlighet, kvalitet og langsiktighet. Globalt er bærekraftig reiseliv (sustainable tourism) et sterkt voksende segment. Innovasjon Norge mener at det er liten tvil om at dette er et lønnsomt segment. For å kunne utvikle Oppdal som reisemål vil det være viktig å øke antall senger for komersiell overnatting. I dag finnes ca 1900, og for en del år siden var det en målsetting om å ha 4000 senger for komersiell overnatting. Operatørmarkedet etterspør flere komersielle senger. Det vil være flere utfordringer for å kunne nå målet. En av disse er å tilrettelegge for aktiviteter hele året slik at Oppdal blir en attraktiv helårs destinasjon. Det betyr at det må utvikles aktivitetstilbud for vår-, sommer- og høstsesongen. Belegget for de komersielle sengene varierer etter ulike forhold, men utenfor sentrum ser at Vangslia er kommet lengst i å få et jevnt, høgt belegg gjennom hele året. Alpinanleggene må ha arealer til å utvikle seg, og ikke bygges inn. Områdene rundt dalstasjonene bør ha åpne arealer rundt seg som er formet som en U, og ikke som V. Det vil si at det bør være åpnes arealer ut til sidene også ved den nederste delen av skiheisområdet. Ved ensidig tenking på utbygging av fritidsboliger for ski inn og ski 22

23 ut er det lett å bygge ned og å privatisere alpinanleggene og så presse dalstasjonene lenger oppover i lia. Private fritidsboliger Hytteundersøkelsen i Oppdal fra 2008 viser at de sentrumsnære private fritidsboligene har flest bruksdøgn i året, og at disse legger igjen mest penger i kommunen. Hyttene brukes ca 65 døgn i året av gjennomsnittlig 3,5 personer pr. døgn. Det vil si ca 225 personovernattinger pr år for hytte. Norsk institutt for naturforskning har gjennomført en studie om hytteeieres holdninger til miljø og videre utvikling av egethytteområde hytteeiere i Vang, Vestre Slidre, Geilo og Øyer har svart i undersøkelsen. Undersøkelsen viser at så godt som ingen ønsker en utvikling i retning av mellomeuropeisk resort i sitt eget område. 50 % av de spurte ønsker at landskapet skal beholde nåværende karakter, og det skal ikke legges til rette for nye aktivitetstilbud. 13 % ønsker moderate forandringer, antall hytter kan øke med 50 prosent, og at en vesentlig del av disse er større høystandardhytter. De synes det er greit med nye aktiviteter og at infrastrukturen bygges ut og at bruken dobles. Kun 3 % i undersøkelsen kan tenke at hytteområdet endrer karakter gjennom kraftig fortetting og utbygging av nye tomter der de fleste hyttene har høy standard, området fra å være et hytteområde i naturen til et tettsted i naturlige omgivelser. På den andre siden har utviklingen i markedet de senere årene imidlertid vist at utviklingen går i retning av at de store destinasjonene blir større og at fortettingen vil fortsette. Det er mange som ønsker å være nær en vinterdestinasjon med et alpinprodukt. Dette fremtvinger ski inn ski ut. Arealet rundt bakken er et knapphetsprodukt, infrastrukturen er kostbar og dermed må fortettingen komme. I en travel hverdag er knapphet på tid også en sentral faktor. Mange synes det er viktig å kunne kjøre helt frem til døra en fredagskveld og komme til en ferdig oppvarmet hytte. Innen analyseområdet betyr dette at presset på arealene rundt dalstasjonene i Vangslia, Hovden og Stølen fortsatt vil øke, og at arealene sannsynligvis også i fremtida vil være attraktive for bygging av fritidsboliger og at det er dette som vil gi grunneieren mest økonomisk utbytte. 23

24 Områdeutvikling Se n t r u m s u t v i k l i n g Det vil være viktig å tenke på hvor Oppdal sentrum skal vokse i framtida, og sikre områder for boligbygging. Kommunen har pr ledige byggeklare tomter ved Bjørkmoen og Brennhaug Mjøen. I kommuneplanen er det dessuten satt av ca daa som til boligformål som ikke er regulert eller klargjort enda. Disse områdene ligger ved Bjørkmoen, sørvest for Haugen og ved Bjerke. Nye byggeområder bør legges innenfor gangavstand til skolene. Innenfor en avstand på 1 km er det få arealer som gjenstår som ubebygd. Innenfor 2 km avstand fra skolen finnes arealer som ikke er bebygd øst for Bjørkmoen, ved Røtvegen og ved Skjørstad/ Sætergrenda. Alle områdene vil berøre dyrka mark, minst øst for Bjørkmoen og mest ved Skjørstad og Sætergrenda. Røtvegenområdet ligger fint til i forhold til å kunne gå til skolen uten å krysse veger med mye trafikk, og ligger dessuten i tilknytning til idrettsanleggene og friluftsliv. Arealer som ligger innenfor 2 km avstand fra skolen må kun omdisponeres til bolig- eller sentrumsutviklingsformål. Det vil si at arealene som ligger mellom vest for Gorsetråket og mellom Gamle kongeveg og E6 må forbeholdes sentrumsutvikling. Va n g s l i a Vangslia har flott beliggenhet og bedre klima enn anleggene lenger øst som gjør at området er viktig for skianlegget. I dette området er det sterke interesser knyttet til kulturminner, landskap og området ligger dessuten godt innenfor område som er definert som kjerneområde for landbruk. Dette gjør at det er knapphet på arealer, men området har stort potensiale som opplevelses- og aktivitetsområde med flott landskapsbilde og historisk og kulturelle verdier knyttet til Vang-feltet og kirkeområdet. Det må likevel gis rom for å utvikle området rundt dalstasjonen og skianlegget videre. Det er i tidligere landskapsanalyser pekt på at alpinløyper og skiheiser kan legges i kulturlandskapet og etter hvert gå inn som naturlige elementer i landskapet. Utbygging her må være fortetting knyttet til varme senger og servicefunksjoner. Det bør ikke tillates flere private fritidsboliger i området. Arealene mellom og inn til nedfartene må ikke bygges ned da dette vil privatisere nedfartene. Det er også viktig å bevare lys, luft og åpenheten rundt nedfartene. En ser dessuten at det lett blir konflikter når private fritidsboliger bygges for nært dalstasjonene i forhold til å kunne videreutvikle området. Det er imidlertid avsatt forholdsvis store arealer til parkering som kan være potensielle utbyggingsarealer. Da må parkering enten løses 24

25 25

26 ved å bygge parkeringsanlegg under bakken eller ved å anlegg en stor parkeringsplass et sted i dalbunnen, f.eks ved fritidsparken og legge opp til busstransport eller å bygge gondol derfra inn i skianlegget. Sk j ø r d ø l a - Sl e t vo l d Området ligger innenfor det som er definert som kjerneområde for landbruk, og kulturlandskapet i området ovenfor Gamle kongeveg fremstår som et jordbrukslandskap. Landskapsbildet er viktig som kulisse for Oppdal sentrum, og arealene er potensielle nærturområder for folk som bor i sentrum. Arealene mellom Skjørdøla og Sletvold ligger innenfor 2 km avstand fra skolen. I dette området bør det derfor ikke omdisponeres arealer til annet enn bolig og sentrumsutvikling. Unntaket er arealene rundt dalstasjonene i Hovden og Sletvold. Dalstasjonen ved Hovden er viktig fordi den ligger i gangavstand til sentrum, og må gis rom for utvikling av skianlegg, servicefunksjoner og varme senger. Sonen nord-østover lia der gårdbebyggelsen ligger er godt synlig i det store landskapsbildet i Oppdal, og bør bevares som et jordbrukslandskap og et område for reiselivsbaserte sommer- og vinteraktiviteter. St ø l e n Området ligger i utkanten av kjerneområde for landbruk. Det er interesser knyttet til kulturlandskapet, men gårdene i området er mindre og mer karrige enn lenger vest. Utbygging i dette området preger ikke det store landskapsrommet til Oppdal sentrum. Utbygging i dalbunnen vil være minst eksponert, og eksponeringen blir større dess høgere opp i lia den går. Derfor må området ovenfor Gamle kongeveg ikke bygges ned, men forbeholdes aktiviteter. Tur- og skiløype i kulturlandskapet er en etterspurt aktivitet som trenger areal og luft for å kunne oppleve natur- og kulturlandskapet på turen. Det vil være viktig å ta vare på gamle, gamle kongeveg som en mulig ferdsels- og opplevelsesåre og mulighet for bortoverskiløype gjennom området. Det må likevel gis rom for utvikling av skianlegget, servicefunksjoner og varme senger rundt dalstasjonen i Stølen. Her er det imidlertid relativt mye areal som er disponert til parkering som kan være potensielle utbyggingsarealer. Da må parkering enten løses ved å bygge parkeringsanlegg under bakken eller ved å anlegge en stor 26

27 parkeringsplass et sted i dalbunnen, f.eks ved fritidsparken og legge opp til busstransport eller å bygge gondol derfra inn i skianlegget. I området som ligger mellom Gamle kongeveg og E6, øst for Gorsetråket som er mindre eksponert i landskapet, kan det tillates nye områder for fritidsbebyggelse dersom det ikke er vesentlige konflikter med sektorinteresser. En del arealer innenfor området er allerede omdisponert til fritidsformål. Området har mye infrastruktur på plass, og det planlegges å bygge gang- sykkelveg langs Gamle kongeveg fra Slepphaugråket til Stølen og langs E6 fra Oppdal sentrum til Halsetløkka camping. Bj ø r k l i a Området kan være et utviklingsområde for å bygge ut alpinanlegg, varme senger, fritidsboliger mv. Området ligger utenfor det som er definert som kjerneområde for landbruk og det påvirker ikke det store, sentrale landskapsrommet rundt sentrum i Oppdal. I forbindelse med Trondheim sitt arbeid med søknad om å bli Norge sin søkerkandidat til å få OL i 2018 ble Kinnpiken utpekt som utfortrase. Denne med tilhørende heis er vist i gjeldende kommuneplan. En utbygging her vil dermed supplere alpintilbudet i bygda med utfortrase og barneområde. Det er bygd en del hytter i området, men ellers er det lite infrastruktur i området. Det kan være både en fordel og ulempe å starte med blanke ark. En har da mulighet til å planlegge godt og gjøre alt riktig, men det vil være kostbart når alt skal bygges opp. I dag er det ca 5 km fra Vangslia til Stølen, og det er ca 8 km fra Vangslia til Kinnpiken. Det betyr at pressområdene og den bebygde lia i Oppdalslandskapet på sikt utvides til og med Bjørklia. En ulempe kan være at området ligger langt fra sentrum, ca 6 km, og dermed i mindre grad vil støtte opp under sentrumsutviklingen. Dette kan bety mer transport for å komme inn til sentrum, eller at det på sikt kan utvikle et mindre sentrum eller feriesenter ved Kinnpiken. Selv om området ligger langt fra sentrum er det allerede bygd mye fritidsboliger i områdene østover mot Fagerhaug, og det kan også finnes store områder som gir mulighet for videre utbygging østover der det ikke vil gå på bekostning av dyrka eller dyrkbar jord. Det vil imidlertid være viktig å ta vare på gamle, gamle kongeveg som en mulig ferdsels- og opplevelsesåre og mulighet for turløype gjennom området. 27

28

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Konsekvensutredning av enkeltområder

Konsekvensutredning av enkeltområder Konsekvensutredning av enkeltområder For hvert område blir hvert enkelte tema vurdert og plassert etter en fargeskala på fem trinn. Bruk av farger, og ikke tegn, gjør det lettere å lese de ulike vurderingene.

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1. Reguleringsbestemmelser...2 1.1 Byggeområde... 2 1.1.1 Fritidsbebyggelse...2 Felles bestemmelser...2 1.2 Spesialområder... 2 1.2.1 Privat veg og parkering...2 Reguleringsplankart,

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3

Detaljer

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10. PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.12 1 Bakgrunn 2 Planprosess 3 Planstatus og rammebetingelser

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,

Detaljer

Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1.

Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1. Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1. 1 Detaljreguleringsplan for BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr/bnr. 250/1 Oppdal kommune 26.oktober 2010 1. INNLEDNING 1.1 Forslagstiller 1.2

Detaljer

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Vennesla kommune Postboks 25 4701 Vennesla Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Norges Naturvernforbund ble dannet i 1916. Det er en landsomfattende miljøorganisasjon med ca 19700 medlemmer.

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Reguleringsendring for Hulsjøen hytteområde - Sluttbehandling

Reguleringsendring for Hulsjøen hytteområde - Sluttbehandling MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift 27.09.2013 051/13 Kommunestyret 03.10.2013 057/13 Saksbehandler: Hans-Victor Wexelsen Arkiv: FE-108/001/00,

Detaljer

Løkenkollen hyttegrend

Løkenkollen hyttegrend Planbeskrivelse Løkenkollen hyttegrend Referanse: 06/33-29 Arkivkode: PLAN 57 Sakstittel: Reguleringsplan for Løkenkollen hyttegrend Innholdsfortegnelse: 1. Områdebeskrivelse... 3 1.1. Beliggenhet og adkomst...3

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 REGULERINGS REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 1 BYGGEOMRÅDE ( 20-4 NR 1) 1.1 Plankrav: Før det gies tillatelse til fradeling eller til tiltak etter

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR. Våg hyttefelt. Steigen kommune

REGULERINGSPLAN FOR. Våg hyttefelt. Steigen kommune REGULERINGSPLAN FOR Våg hyttefelt Steigen kommune Eiendom: gnr. 75 bnr. 4 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret sak 21/13 den 23. mai 2013 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Planprogram kommuneplan for Rennebu kommune Rennebu kommune v/ rådmann Revisjon

Detaljer

Notat 31.05.13 - Gjennomgang av planer som gjelder innenfor Markagrensen

Notat 31.05.13 - Gjennomgang av planer som gjelder innenfor Markagrensen Notat 31.05.13 - Gjennomgang av planer som gjelder innenfor Markagrensen Asker kommune har gjennomgått kommunale planer i henhold til Markalovens 8. Følgende utdrag er å finne i LOV 2009-06-05 nr 35: Lov

Detaljer

Kommuneplanens arealdel LØDINGEN KOMMUNE

Kommuneplanens arealdel LØDINGEN KOMMUNE Kommuneplanens arealdel LØDINGEN KOMMUNE Samfunnsdelen til kommuneplan for Lødingen kommune, 2014-2026: Følgende utfordringer er sentrale i arbeidet med Levende lokalsamfunn Beredskap/sikkerhet - infrastruktur

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer

GRØNLIA HYTTEFELT OMRÅDEREGULERING. Planbeskrivelse og bestemmelser. Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13

GRØNLIA HYTTEFELT OMRÅDEREGULERING. Planbeskrivelse og bestemmelser. Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13 OMRÅDEREGULERING GRØNLIA HYTTEFELT Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13 Plannavn: Grønlia hyttefelt Nasjonal PlanID: 1636 20130003 Meldal kommune

Detaljer

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2). Oppdal kommune Teknisk etat OPPDAL Trondheim, den 3. desember 2010 STØLTRØA, OPPDAL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er innsendt 12.03.2010 av Grimstad

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 29.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbolig

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan, Nesvatnet boligfelt. Innholdsfortegnelse

Planbeskrivelse for detaljplan, Nesvatnet boligfelt. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse PLANBESKRIVELSE... 2 1. Bakgrunn, planstart, medvirkning og innspill... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Planstart og medvirkning... 2 1.3 Sammendrag av innspill til oppstart av planarbeidet...

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Mai 2009 Område som er vurdert Hansrud Sjøli søndre Rafjellvegen Nordbyvegen Hokkåsen (sentrum) Magnhildhaugen Helgebergåsen

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel

Innspill til kommuneplanens arealdel DBC arkitektur AS Hans A. Tandberg Utvikling i Tverrlia området 24.09.2012 Innspill til kommuneplanens arealdel HR 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 KONTAKTINFORMASJON... 3 2 FORSLAGSSTILLER...

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Forslag til reguleringsplan Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Gnr. 10 bnr.1 Reguleringsbestemmelser 15.09.2009 Innhold: Planbeskrivelse side 2 Reguleringsbestemmelser side 4 Utarbeidet av:

Detaljer

Vi ser ikke at arealet kan brukes til næringsformål på bakgrunn av følgende momenter:

Vi ser ikke at arealet kan brukes til næringsformål på bakgrunn av følgende momenter: Innspill til Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010 2021 fra beboere på gnr./bnr. 23/2, 23/2/1, 23/4, 23/7, 23/8, 23/10, 4/11, samt 149/1 (Trondheim kommune), 149/5 (Trondheim kommune), 149/6 (Trondheim

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING Arkivsaksnr.: 13/1980 Arkiv: LBR 42/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1782 Arkiv: Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015

Detaljer

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel:

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Vedlegg 1 Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Til informasjon er viltarter/funksjonsområder for vilt oppført med et tall i parantes. Dette er vekttall som sier noe om

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR. Skjeftesosen hyttefelt. Selbu kommune. Eiendom: gnr. 71 bnr. 3

REGULERINGSPLAN FOR. Skjeftesosen hyttefelt. Selbu kommune. Eiendom: gnr. 71 bnr. 3 REGULERINGSPLAN FOR Skjeftesosen hyttefelt Selbu kommune Eiendom: gnr. 71 bnr. 3 Medleasorgaorsasjoa for skogeiere i Ifore og Rowsrtal Sor-Troadelag. Nord-Tro delog. Nordlood og Treor NI 114 6.13 14031

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL. PLANPROGRAM for revisjon. Fastsatt av kommunestyret sak 14/53 den 18.6.14. Oppdal det gode liv i ei attraktiv fjellbygd

KOMMUNEPLANENS AREALDEL. PLANPROGRAM for revisjon. Fastsatt av kommunestyret sak 14/53 den 18.6.14. Oppdal det gode liv i ei attraktiv fjellbygd KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANPROGRAM for revisjon Oppdal det gode liv i ei attraktiv fjellbygd Fastsatt av kommunestyret sak 14/53 den 18.6.14 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Kommuneplanens arealdel, Planprogram

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

FOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT

FOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT 1 FOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT Planen er datert 17.12.2013 Bestemmelsene er datert 17.12.2013 Plan med bestemmelser er vedtatt av kommunestyret:

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Bakgrunn Tiltakshaver Ingvild Kåsa har sammen med Plankontoret Hallvard Homme AS vært i forhåndskonferanse

Detaljer

Reguleringsplan for Støversetra. Innholdsfortegnelse

Reguleringsplan for Støversetra. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1. Reguleringsbestemmelser... 2 1.1 Byggeområde... 2 1.1.1 Fritidsbebyggelse... 2 a) Felles bestemmelser... 2 1.2 Spesialområder... 2 1.2.1 Veg og parkering... 2 2. Planbeskrivelse...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Detaljreguleringsplan for Lørenskog vinterpark Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen

Detaljer

Oppdal hytte/bolig nr 2. Ola Røtvei 2012

Oppdal hytte/bolig nr 2. Ola Røtvei 2012 Oppdal hytte/bolig nr 2 Ola Røtvei 2012 ..bildet av bygda ..fjellbygd med landbruk ..ferdsel og skysstasjoner Dovrebanen åpnes i 1921 Fra Drivstua stasjon i Drivdalen Stasjonsbygningen.. ..Turisthotellet

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854 SØKNAD OM DISPENSASJON OG FRADELING AV BOLIGTOMT FRA HOVLAND GNR 148 BNR 1 MFL Rådmannens forslag til vedtak: Med

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

LKS Bygg A/S - Arkitre

LKS Bygg A/S - Arkitre LKS Bygg A/S - Arkitre BESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR DALSKILEN PLAN ID :.. Hensikten med planarbeidet er å fortette med nye hyttetomter innenfor et etablert hytteområde. Det blir også gjort en endring

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 50/6 Saksmappe: :2011/554-5 Saksbehandler: :JHO Dato: 29.12.2011 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 6/12 Plan- og Bygningsrådet 27.01.12 Detaljreguleringsplan

Detaljer

VURDERING AV DYRKAMARK I FORESLÅTTE UTBYGGINGSOMRÅDER SKAUN KOMMUNE

VURDERING AV DYRKAMARK I FORESLÅTTE UTBYGGINGSOMRÅDER SKAUN KOMMUNE VURDERING AV DYRKAMARK I FORESLÅTTE UTBYGGINGSOMRÅDER SKAUN KOMMUNE Revidert: 15.08.2014 Vurderinger er gjort på basis av data tilgjengelig i databasen «skog og landskap», http://www.skogoglandskap.no/

Detaljer

Fjellandsbyer i Norge

Fjellandsbyer i Norge Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 08/848 REGULERINGSPLAN FOR STEINBRUDD/MASSETAK PÅ GNR. 89 BNR. 2 Saksbehandler: Roar Santi Grindvold Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 196/08 Formannskapet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Administrasjonen har sett på seks alternative plasseringer av den nye skolen:

SAKSFREMLEGG. Administrasjonen har sett på seks alternative plasseringer av den nye skolen: Behandles i: Plan- og miljøutvalget BREVIK SKOLE - FORHÅNDSFORELEGGELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Oversiktskart over området med alternativer 17.10.2014 PLM 2. Kart over alternativ 1 17.10.2014

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 09.04.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbebyggelse

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune Eiendom: gnr.87 bnr. 1 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815

Detaljer

Rullering IKAP Massedeponi. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Rullering IKAP Massedeponi. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Rullering IKAP Massedeponi Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Kommuner i Trondheimsregionen Mål utvikling Trondheimsregionen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon

Detaljer

Notat vedrørande høyringsuttalar til Kommunedelplan Huglo

Notat vedrørande høyringsuttalar til Kommunedelplan Huglo Notat vedrørande høyringsuttalar til Kommunedelplan Huglo Område det er knytt motsegn til: Omr. Føremål Motsegnsgrunnlag Konklusjon nr. 1 Fritid Landskap Teke ut av planen. Funksjonell strandsone 4 Fritids-

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: GNR 238/1/662 Lnr.: 4550/15 Arkivsaksnr.: 15/405-13

Saksframlegg. Ark.: GNR 238/1/662 Lnr.: 4550/15 Arkivsaksnr.: 15/405-13 Saksframlegg Ark.: GNR 238/1/662 Lnr.: 4550/15 Arkivsaksnr.: 15/405-13 Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt RANDSFJORDMUSEENE AS- SØKNAD OM FLYTTING AV PARKERINGSPLASS VED KITTILBU UTMARKSMUSEUM G/BNR 238/1/662

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Landbruksavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Landbruksavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Landbruksavdelingen Utvikling i lys av det innskjerpede jordvernet den farbare veg jf. jordvernbrevet 21.02.06 For å nå dette målet er det nødvendig at kommunene trekker jordvernhensynet

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

Reguleringsplan DJUPMYRA del2 25.08.2015 Beskrivelse Reguleringsplan DJUPMYRA del2 GNR 10 BNR 307 Planid: 1620201502 May I Andreassen Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 Hensikt med plan... 2 Dagens status... 2 Forholdet til

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002.

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002. REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM

Detaljer

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Planbeskrivelse Øyvind Amundsgård 02.03.2016 1 1 Bakgrunn Arbeidet med reguleringsplanen er gjennomført av tiltakshaver. Hensikten

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid Saksframlegg Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid Arkivsak.: 13/35917 Forslag til vedtak: Bygningsrådet vedtar Grønn strek for en trygg fremtid Kommuneplanmelding

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Søknad om oppføring av stall og garasje - gnr 91 bnr 9 og 10 - Grina i Rælingen kommune

Søknad om oppføring av stall og garasje - gnr 91 bnr 9 og 10 - Grina i Rælingen kommune RÆLINGEN KOMMUNE Landbrukskontoret - Regionkontor Landbruk Saksbehandler: Ida Marie Gjersem Styre, Råd Saksnr. Møtedato LN 14/22 LANDBRUKSNEMNDA 2014/3228 02.12.2014 Søknad om oppføring av stall og garasje

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja GBNR 101/023 - SØKNAD OM UTSKILLELSE AV TOMT TIL BÅTHUS/NAUST Rådmannens innstilling:

Detaljer

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 1. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge forholdene til rette for etablering av hotell/rorbuer,

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13 Dato: 14.10.2013 Saksnr/løpenr: 2010/48-33817/2013 Klassering: L13 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13 Forslagsstiller:

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer