INFORMASJON OM FAGPLANEN

Transkript

1 FAGPLAN I PERSONFORSIKRING for PRIVATMARKEDET 2015

2 : InnHOLD DEL 1 INFORMASJON OM FAGPLANEN 4 : 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED FAGPLANEN 4 : 2. OVERSIKT OVER INNHOLD 4 : 3. MÅLET ER PRESTASJONSKOMPETANSE 6 : 4. OPPLÆRINGSMATERIELL 6 : 5. KUNNSKAPSNIVÅER 7 DEL 2 EMNEOMRÅDER FOR PERSONFORSIKRINGSRÅDGIVERE 8 : 1. EMNEOMRÅDE: GRUNNLEGGENDE FORSIKRINGSKUNNSKAP 8 Oversikt og bakgrunn: 8 Fagemne 1.1. Hva er forsikring 8 Fagemne 1.2. Forsikring og samfunnsansvar 9 Fagemne 1.3. Sentrale begreper 9 Fagemne 1.4. Forsikringsøkonomi 10 : 2. EMNEOMRÅDE: salg/rådgivning I PERSONFORSIKING 10 Oversikt og bakgrunn: 11 Fagemne 2.1. Livssituasjoner 11 Fagemne 2.2. Offentlig ytelser 12 Fagemne 2.3. Forsikringer gjennom arbeidsgiver og foreninger 13 Fagemne 2.4. Behov for forsikringer 14 : 3. EMNEOMRÅDE: PERSONFORSIKRINGSPRODUKTER 14 Oversikt og bakgrunn: 14 Fagemne 3.1. Produktbestemmelser 15 Fagemne 3.2. Barneforsikring 16 Fagemne 3.3. Ulykkesforsikring 17 Fagemne 3.4. Uføreforsikring (kapital, rente) 18 Fagemne 3.5. Dødsfallsforsikring 19 Fagemne 3.6. Kritisk sykdom 20 Fagemne 3.7. Behandlingsforsikring 21

3 : 4. EMNEOMRÅDE: RISIKOVURDERING OG HELSEVURDERING 22 Oversikt og bakgrunn: 22 Fagemne 4.1. Formål og hensikt med helsevurderingen 22 : 5. EMNEOMRÅDE: REGELVERK OG BRANSJEAVTALER FOR PERSONFORSIKRINGSRÅDGIVERE 23 Oversikt og bakgrunn: 23 Fagemne 5.1. Forsikringsavtaleloven 24 Fagemne 5.2. Lov om forsikringsformidling (felles fagemne med skadeforsikring) 26 Fagemne 5.3. Bransjenormer og bransjeavtaler (felles fagemne med skadeforsikring) 27 DEL 3 TVERRGÅENDE EMNER TVERRGÅENDE EMNE: GRUNNLEGGENDE REGELVERK 28 Oversikt og bakgrunn: 28 Tverrgående fagemne 1.1. Grunnleggende lovforståelse 28 Tverrgående fagemne 1.2. Særlige relevante offentligrettslige bestemmelser 30 Tverrgående fagemne 1.3. Særlige relevante privatrettslige bestemmelser TVERRGÅENDE EMNE: ETIKK OG GOD RÅDGIVNINGSSKIKK 32 Oversikt og bakgrunn: 32 Tverrgående fagemne 2.1. Etiske begreper 32 Tverrgående fagemne 2.2. Etiske prinsipper 33 Tverrgående fagemne 2.3. Etiske dilemmaer 33 Tverrgående fagemne 2.4. Etikk og tilbakemeldingskultur 34 Tverrgående fagemne 2.5. Profesjonsetikk 35 Tverrgående fagemne 2.6. God rådgivningsskikk 35 3

4 : DEL 1 INFORMASJON OM FAGPLANEN : 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED FAGPLANEN I forbindelse med samordning av finansnæringens autorisasjons- og godkjenningsordninger ble det besluttet å utvikle en felles fagplan i personforsikring for privatmarkedet. Det anbefales at bedriftene legger fagplanen til grunn for sin kompetanseutvikling. Fordeler med felles fagplan: En felles faglig standard vil legge grunnlag for økt legitimitet. En felles fagplan gjør næringen bedre forberedt på eventuelle myndighetskrav. En felles fagplan gir grunnlag for en viss selvregulering. Aktuelle temaer i fagplanen gir mulighet for å ligge i forkant mht. temaer som kan gi negativt fokus på bransjen. En fagplan danner grunnlag for mer systematisk faglig utvikling og utvikling av målrettet opplæringsopplegg. En felles fagplan gir leverandører av opplæringstjenester et godt grunnlag for å utvikle opplæring som bransjen kan benytte. Formalisering av krav på tvers av bedrifter er en fordel for alle: - Kunden bør få tilnærmet like behandling uavhengig av selger/rådgiver og bedrift - Trygghet for selgere/rådgivere - Stordriftsfordeler En felles fagplan gir dessuten bedriftene et godt grunnlag for å lage bedriftsinterne opplegg for å dokumentere kompetanse. En felles fagplan gjør det enklere å etablere en felles godkjenning/autorisasjon senere hvis det blir aktuelt. Innholdet i fagplanen er utviklet av en arbeidsgruppe som representerer finansbedrifter i Finans Norge og er fagressurser innenfor personforsikring. Fokus for å definere minstekravene har vært relevans og nivå for en typisk selger/rådgiver i personforsikring for privatmarkedet. I og med at fagplanen er generell og skal favne alle personforsikringsrådgivere kan det være elementer som er mer eller mindre relevante for den enkelte rådgiver og bedrift. Bedriftene kan derfor vektlegge de ulike elementene forskjellig ut fra sine behov. Andre krav som for eksempel interne rutiner og egne produkter behandles ikke i denne fagplanen. Fagplanen er et dynamisk dokument. Hovedendringene vil skje hvert år i januar. Siste versjon finnes alltid tilgjengelig på : 2. OVERSIKT OVER INNHOLD Fagplanen definerer minimumskrav til generell fagkunnskap som forventes av kompetente selgere/ rådgivere i personforsikring for privatmarkedet. I Del 2 presenteres både felles emner med skadeforsikring og særemner for personforsikring I Del 3 presenteres tverrgående emner som er felles for alle ordningene i finansnæringens autorisasjonsordninger. Felles emner henviser til emner som er felles med en eller flere ordninger. Hvis man har gjennomført en eller flere av disse kan tilsvarende emne utelates i opplæringen. 4

5 Oversikt over innholdet i personforsikring for privatmarkedet sammenliknet med standarder for øvrige ordninger: Oppdatering og videreutvikling Fagplanen oppdateres årlig Nasjonale prøver Nei 1. Grunnleggende forsikringskunnskap GOS - godkjente har gjennomført disse emnene 2. Rådgivning i personforsikring Særemne Del 2 : Emneområder 3. Personforsikringsprodukter Særemne 4. Risikovurdering og helsevurdering Særemne 5. Regelverk og bransjeavtaler 5.1. Særemne GOS - godkjente har gjennomført fagemne 5.2. og 5.3 God rådgivningsskikk GOS - godkjente har gjennomført det meste av god rådgivningsskikk Del 3: Felles tverrgående emner Etikk Generelt regelverk Merk: D5 og E9 har fått spesifikke tillegg for personforsikring. God rådgivningsskikk er vedlagt i Del 3 av fagplanen. GOS - godkjente har gjennomført disse emnene 5

6 3. MÅLET ER PRESTASJONSKOMPETANSE Næringen vektlegger at selgere/rådgivere har fagkunnskap og ferdigheter som til sammen gir en helhetlig anvendbar kompetanse til beste for kunden. Fagkunnskap er en forutsetning for god praksis, men gir ikke nødvendigvis god praksis. Det er derfor anbefalt at fagkunnskapen angitt i fagplanen også skal kunne benyttes riktig i møtet med kunden på gitt nivå. Hensikten er å sikre kompetent salg/ rådgivning til beste for kunden. Finaut anbefaler at opplæring tilrettelegges på en slik måte at selgere/ rådgiverne får anvendt og trent på kunnskapen på en mest mulig praksisnær måte og i tråd med god rådgivningsskikk som er næringens standard for kundemøter. For autorisasjonsordninger vil slik kompetanse prøves gjennom de praktiske prøvene. Relevante metoder kan være å bruke: Eksempler fra praksis Caseoppgaver Rollespill Trening Felles diskusjon Medlytt Selv om det ikke er krav til felles dokumentasjon av minstekompetanse anbefaler Finaut at bedriftene finner løsninger for å dokumentere at sine selgere/rådgivere har tilstrekkelig kompetanse for å gi kundene god rådgivning. : 4. OPPLÆRINGSMATERIELL Nødvendig lærestoff (pensum) er bedriftenes ansvar eventuelt i samarbeid med de utdanningsleverandører som bedriftene velger. Når det gjelder etikk og god rådgivningsskikk, er det gjort et unntak mht. pensum for å sikre felles faglig ståsted og felles begrepsapparat. Felles pensum som skal danne grunnlag for opplæringsmateriell / aktiviteter er: Etikkheftet Mot og tillit God rådgivningsskikk og kommentarer til reglene Det er næringen selv som forvalter dette pensumet som er fritt tilgjengelig i elektronisk format på Hvis etikk og god rådgivningsskikk er gjennomført i en annen ordning, kan dette utelates (merk spesifikke tillegg for personforsikring under D5 og D9 i god rådgivningsskikk), sammen med grunnleggende regelverk som til sammen utgjør tverrgående emner. 6

7 : 5. KUNNSKAPSNIVÅER Emner i fagplanen vil kreve ulike nivåer av kunnskap: Nivåene beskriver hvilken kompleksitet kunnskapen skal beherskes på. Nivåene bygger på hverandre. Har man kunnskap på nivå 2 så har man også kunnskap på nivå1. er er spesifisert under hvert delemne i fagplanen. er Beskrivelse noen stikkord Nivå 1: Gjengi fakta/vite at Huske eller gjengi informasjon, fakta, begreper, definisjoner og prinsipper Vite at noe er som det er Kjennskap til fakta og metoder Nivå 2: Kandidaten skal kunne forstå sammenhengen i en problemstilling eller forholdet mellom ulike størrelser og begreper Forstå meningen eller hensikten med noe Ofte vil det gjelde omforming eller oversettelse av informasjonen, ikke bare å gjengi faktabasert kunnskap Det å bruke en gitt tabell til å se hvilken aldersgruppe som sparer mest, vil være eksempel på forståelse Nivå 3: Anvendelse Ved anvendelse skal kandidaten selv finne ut hvilken metode eller prinsipp som kan brukes for å løse oppgaven. Identifisere en kjent situasjon/problem og bruke hensiktsmessig kunnskap eller en metode Forutsi/anslå (eller resonnere seg fram til) sannsynlige hendelser fra gitte betingelser. Å utføre en utregning basert på oppgitte verdier i en problemstilling er et eksempel på anvendelse. Anvende relevant kunnskap som grunnlag for god og riktig rådgivning i møtet med kunder. 7

8 : DEL 2 EMNEOMRÅDER FOR PERSONFORSIKRINGSRÅDGIVERE : 1. EMNEOMRÅDE 1: GRUNNLEGGENDE FORSIKRINGSKUNNSKAP Oversikt og bakgrunn: Emneområdet er grunnmuren for tilegnelse av videre kunnskap innenfor områdene skadeforsikring og personforsikring. Emneområdet er felles for både skadeforsikring og personforsikring. Kandidater som er godkjente selgere/rådgivere i skadeforsikring kan se bort fra dette emneområdet. Emneområdet skal gi en innføring i og forståelse av hva forsikring er, og hvorfor vi tilbyr skadeforsikring og personforsikring til privatkunder. Kandidatene skal få kjennskap til forsikringsnæringens historie og utvikling, samt forstå grunnprinsippene i forsikring. Videre skal kandidaten forstå betydningen av det kollektive samfunnsansvaret som gjelder alle aktører; myndighetene, selskapene, selger og rådgiver. I dette emneområde skal det også gis forståelse for og kunnskap om sentrale begreper og om forsikringsøkonomi. Grunnleggende forsikringskunnskap består av 4 fagemner: 1.1. Hva er forsikring? 1.2. Forsikring og samfunnsansvar 1.3. Sentrale begreper 1.4. Forsikringsøkonomi Fagemne 1.1. Hva er forsikring Fagemnet gir en grunnleggende innføring i hva forsikring er og hvorfor vi tilbyr forsikring. Dette er relevant fordi kandidaten må forstå hvorfor forsikring er viktig og hvorfor kunden trenger det Bakgrunn Kandidaten skal forstå hvorfor behovet for forsikring oppstod historisk sett og hvordan dette har utviklet seg frem til i dag Grunnprinsippene for forsikring Kandidaten skal kunne de syv grunnprinsippene under og forstå hvorfor disse må være oppfylt for å kunne etablere et forsikringsprodukt. Grunnprinsippene: 1. En gruppe går sammen 2. Tapet må være uforutsett 3. Risikoen må true alle i gruppen 4. Gruppen må være forholdsvis stor, og tapet som den enkelte kan bli utsatt for må kunne bli forholdsvis stort 5. Forsikringstakerne skal ikke selv kunne fremkalle en skade som forsikringen dekker 6. Risikoen må kunne beregnes 7. Et tap skal kunne vurderes i penger 8

9 Fagemne 1.2. Forsikring og samfunnsansvar Fagemnet gir en grunnleggende forståelse i sammenhengen mellom forsikringsbransjen og samfunnet Forsikringsselskapenes ansvar Kandidaten skal vite at forsikringsselskapene skal skape verdier og være lønnsomme, og at de i fellesskap har forpliktet seg til at det ikke skal gå på bekostning av mennesker, etikk eller miljø Selger/rådgivers ansvar Kandidaten skal forstå at under hatten samfunnsansvar har han/hun et ansvar for å avdekke kundens behov og tilby riktig forsikringsløsning slik at kunden har økonomisk trygghet Forsikringssvindel Kandidaten skal forstå det kollektive ansvar alle som er med i en forsikringsordning har og hvorfor forsikringssvindel er et samfunnsproblem. Videre skal kandidaten forstå hvordan dette bidrar til at prisen på forsikringer blir høyere. Fagemne 1.3. Sentrale begreper Fagemnet skal gi en grunnleggende forståelse for hvilke begreper som brukes i forsikring og hva disse betyr Begreper i FAL A og B Kandidaten skal kunne definisjonene i FAL A 1-1 og 1-2, FAL B 10-1 og Andre viktige begreper i forsikring Kandidaten skal vite om de vanligste begreper i forsikring og forstå hva disse betyr. Herunder; forsikringsbevis, vilkår, dekning, dekningsomfang, premie, egenandel, avkorting, reservasjon, regress, plutselig og uforutsett. Skjønn, skadeforsikring, personforsikring, gruppelivsforsikring. 9

10 Fagemne 1.4. Forsikringsøkonomi Fagemnet skal gi kandidaten forståelse for hvordan forsikringsøkonomien i selskapet påvirker prisene på forsikringene Forsikringsøkonomiske begrep Kandidaten skal vite hva sentrale forsikringsøkonomiske begreper betyr. Gjelder blant annet reassuranse, selvrisiko, egenandel, forsikringssum, premie, markedsverdi, combined ratio, skadeprosent, kostnadsprosent og avsetninger Hva er forsikringsøkonomi? Kandidaten skal forstå de grunnleggende økonomiske sammenhengene i et forsikringsselskap. Kandidaten skal også forstå sammenhengen mellom hva kundene betaler inn og hvilke kostnader et forsikringsselskap har (combined ratio) Pris på forsikring Kandidaten skal kjenne til hvordan prisen på en forsikring fastsettes og hvordan den er bygget opp. : 2. EMNEOMRÅDE: SALG/RÅDGIVNING I PERSONFORSIKING Oversikt og bakgrunn: Hensikten med dette emneområdet er å gi selgere/rådgivere bakgrunnskunnskap som er nødvendig for å gi kundene god rådgivning innenfor personforsikring. Selgere/ rådgivere skal - så langt som mulig - finne frem til kundens forsikringsbehov med utgangspunkt i kundens situasjon, både hva gjelder livssituasjon, personlig økonomi samt ytelser kunden har gjennom det offentlige og gjennom arbeidsgiver. Salg/rådgivning i Personforsikring består av 4 fagemner: 2.1. Livssituasjon 2.2. Offentlige ytelser 2.3. Forsikringer gjennom arbeidsgiver og fagforening 2.4. Behov for forsikringer 10

11 Fagemne 2.1. Livssituasjoner Dette fagemnet omhandler ulike livsfaser og hvordan behovet for personforsikringer avhenger av livssituasjon. Kartlegging av livssituasjon og sivilstatus inngår som et ledd i behovsavdekkingen, ref. punkt Livssituasjon Kandidaten skal forstå hvordan behovet for personforsikring avhenger av kundens livssituasjon Ekteskap/ samboerskap Kandidaten skal ha kunnskap om ektefellers økonomiske rettigheter og forpliktelser i ekteskapet, og om ansvaret for gjeld Arv Kandidaten skal ha kjennskap til arveloven og vite at FAL går foran arveloven når det gjelder utbetalinger fra personforsikringene. Kandidaten skal forstå hovedreglene om fordeling av arv etter lov og testament, herunder ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo. Kandidaten skal vite at samboere ikke er likestilt med ektefeller etter loven. Kandidaten skal forstå hvordan forsikringer kan brukes til å sikre personer som ikke er arvinger etter loven Beskatning Kandidaten skal kunne skattereglene for private kapitalforsikringer (engangsutbetalinger), renteforsikringer (ratevise utbetalinger) og behandlingsforsikringer. Kandidaten skal vite at disse er forskjellige fra skattereglene for pensjonsforsikringer. 11

12 Fagemne 2.2. Offentlig ytelser Dette fagemnet omhandler hvilke ytelser som tilbys fra det offentlige ved langvarig sykdom og forsørgers død. Fagemnet tar også for seg hvilke ytelser som gis ved barns sykdom. Videre spesifiserer fagemnet hvilke kriterier som må være oppfylt for å motta de forskjellige ytelsene, og hvordan størrelsen på ytelsen beregnes Sykepenger Kandidaten skal vite hvem som har rett til å motta sykepenger, hvor lenge det utbetales, og hvordan de beregnes Arbeidsavklaringspenger Kandidaten skal forstå hensikten med arbeidsavklaringspenger, samt når vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt og hvor lenge det utbetales. Kandidaten skal også vite hvordan arbeidsavklaringspenger beregnes Uføreytelser a) Kandidaten skal kunne gjengi hovedprinsippene for beregning av uføretrygd fra NAV. Kandidaten skal kjenne til hva som kvalifiserer til tillegg utover grunnytelsen, slik som forsørgertillegg. b) Kandidaten skal kunne forklare hva som er konsekvensene av å bli arbeidsufør uten å ha pensjonsgivende inntekt, samt kjenne til reglene som gjelder for uføre under 26 år, såkalt ung ufør Ytelser ved syke barn Kandidaten skal vite at det finnes ytelser som kan gis til foreldre med syke barn (omsorgspenger, pleiepenger, grunnstønad og hjelpestønad) Ytelser ved død Kandidaten skal kjenne til at det finnes etterlattepensjon, men at den er behovsprøvd Private forsikringer som tillegg Kandidaten skal kunne illustrere behovet til en kunde for private personforsikringer som et supplement til det offentlige. Kandidaten skal forstå hvordan offentlige ytelser, forsikringer gjennom arbeidsgiver og private forsikringer bygger på hverandre. Anvendelse 12

13 Fagemne 2.3. Forsikringer gjennom arbeidsgiver og foreninger Dette fagemnet tar for seg kunnskap om forsikringsordninger kunden kan motta gjennom arbeidsgiver og fagforening. Kandidaten skal kunne benytte seg av denne kunnskapen til å gi råd om hvilke private forsikringer kunden trenger Lovpålagte forsikringer gjennom arbeidsgiver Kandidaten skal ha kunnskap om dekningene som inngår i yrkesskadeforsikring, som er lovpålagt forsikring gjennom arbeidsgiver. Kandidaten skal vite at det eksisterer en minimumsordning for pensjonssparing, OTP, men at det ikke er noe krav om forsikringsdekninger utover innskuddsfritak i denne ordningen Forsikringer gjennom arbeidsgiver Kandidaten skal kjenne til andre sentrale forsikringer man kan ha gjennom arbeidsgiver, slik som personalforsikring, gruppelivsforsikring og forsikringer tilknyttet pensjonsordningen. Kandidaten skal vite at disse forsikringene kan gi utbetaling ved ulykke, sykdom, uførhet og død, men at de ofte er begrensede Forskjellen mellom offentlig og privat sektor Kandidaten skal kjenne til hva som er normalt innenfor offentlig sektor, samt vite at ordningene innenfor det private varierer mye Forsikringer gjennom fagforening Kandidaten skal kjenne til at de ulike fagforeningene og interesseorganisasjonene tilbyr forsikringer til sine medlemmer. 13

14 Fagemne 2.4. Behov for forsikringer Kandidaten skal kunne gjennomføre en behovsanalyse og med utgangspunkt i kundens situasjon, og med basis i behovsanalysen, gi råd om hvordan kunden bør forsikre seg Behovskartlegging Kandidaten skal kunne forklare hvorfor det er viktig med personforsikringer, herunder årsaker til og økonomiske konsekvenser av sykdom, uførhet og død. Kandidaten skal kunne kartlegge forsikringsbehov basert på alder, inntekt, gjeld, sivilstatus og familiesituasjon. Kandidaten skal i sin behovskartlegging så langt som mulig ta hensyn til offentlige ytelser og eventuelle forsikringer gjennom arbeidsgiver eller fagforeninger. Kandidaten skal kunne beregne konkrete forsikringssummer med utgangspunkt i kartlagt forsikringsbehov. Anvendelse Behov for personforsikring ulykke, død, uførhet, sykdom Kandidaten skal kunne forklare hvorfor kunden trenger de anbefalte forsikringene, hvilke dekninger forsikringen inneholder og når de kommer til utbetaling. Viktige forutsetninger og begrensinger som forbehold om godkjent helsevurdering, symptomklausul (karenstid) og andre unntak skal fremheves. Anvendelse Behov for barneforsikring Kandidaten skal kunne forklare hvorfor en barneforsikring er viktig, og kunne fremheve de dekningene som er særlig viktige. Kandidaten skal kunne formidle betydningen av en god uføreforsikring for barn med bakgrunn i folketrygdens ytelser for ung ufør. Kandidaten skal forstå hvordan barneforsikring både skal være til hjelp for familien når noe skjer med barnet, samt sikre barnets økonomiske fremtid. Anvendelse Flytting av personforsikring Kandidaten må kjenne til at det ikke finnes noen bransjeavtale for flytting av individuelle personforsikringer. Kandidaten skal videre vite at han må utvise aktsomhet og være særlig bevisst på sin informasjonsplikt ved flytting av personforsikringer fra et annet forsikringsselskap. : 3. EMNEOMRÅDE: PERSONFORSIKRINGSPRODUKTER Oversikt og bakgrunn: Emneområdet omhandler personforsikringsprodukter (rene risikoprodukter) som normalt tilbys i markedet. Disse produktenes generelle egenskaper er omhandlet i følgende punkter: 1) Produktbestemmelser 2) Barneforsikring 3) Ulykkesforsikring 4) Uføreforsikring (kapital, rente) 5) Dødsfallsforsikring (Livsforsikring) 6) Kritisk sykdom 7) Helseforsikring/behandlingsforsikring 14

15 I tillegg til generell produktkompetanse må selger/rådgiver ha meget god kompetanse om selskapets egne produkter. Opplæring i spesiell produktkompetanse foregår internt i regi av det enkelte selskap. Alt salg og rådgivning skal gjennomføres med fokus på den individuelle kundes behov. Selgeren/rådgiveren skal ha god kompetanse om produktenes egenskaper, omfang, begrensninger, ansvarsregler og tegningsregler. Selgeren/rådgiveren skal forstå produktenes sammenheng med andre produkter og mulige overlapp i forhold til kundens totale forsikringsbehov. Selgeren/rådgiveren skal legge frem både fordeler og ulemper som knytter seg til de forskjellige produkter og konsepter, slik at det danner best mulig grunnlag for kundens beslutning. Fagemne 3.1. Produktbestemmelser Dette fagemnet omhandler generelle begreper som benyttes i bestemmelser for personforsikringsprodukter. Bestemmelsene beskrives i forsikringsavtalen mellom kunden og selskapet. Gjennom forsikringsavtalen påtar selskapet seg, mot en fastsatt pris, å betale erstatning hvis det skjer et forsikringstilfelle. Selskapet skal gi forsikringstakeren et forsikringsbevis som oppsummerer avtalen og henviser til vilkårene. Begreper i forbindelse med forsikringsavtalen og personforsikring generelt behandles i dette fagemnet Forsikringsavtale Kandidaten skal vite hva en forsikringsavtale består av og forstå hvilke bestemmelser som regulerer den Vilkår Kandidaten skal forstå hva vilkår er og hvordan disse er bygget opp. Kandidaten skal forstå vilkårets betydning for forsikringsavtalen og hva som er dekket ved oppgjør (erstatningsutbetaling) Tegningsregler og helsevurdering Kandidaten skal kjenne til at det finnes tegningsregler og at det skal gjennomføres en helsevurdering for å gi riktig pris og vilkår Prissetting risiko og strategi Kandidaten skal vite at prissetting i all forsikring er lovmessig regulert så også personforsikring (ref. Forsikringsvirksomhetsloven 9-3). De skal forstå at selskapets pris er et produkt av risikoberegning, markedsmessige- og individuelle prisjusteringer og kostnadspåslag. De skal også forstå at prisen er påvirket av ulike risikofaktorer som alder og helsetilstand, samt at selskapene kan ha ulike prisstrategier. 15

16 Fagemne 3.2. Barneforsikring Fagemnet omhandler produkter som forsikrer barn ved ulykke og sykdom. Fagemnet dekker både hvem som kan forsikres og hvilke hendelser produktet har som generell hensikt å gi erstatning for. Videre tar fagemne for seg sentrale begrep relatert til forsikringen og vanlige misforståelser og unntak som ofte forekommer for produktet Hvilket dekningsomfang forsikringen normalt har Kandidaten skal vite at barneforsikringer tilbys som pakker med ulikt innhold. Vanlige produktpakker er: 1) Standard dekning 2) Utvidet dekning (Topp, Super, Ekstra osv.) Kandidaten skal vite hvilke dekningsomfang de ulike pakkene normalt har. Videre hvilke hendelser forsikringen er ment å gi erstatning for, samt hva som er de vanligste misforståelser hos kunder Hva forsikringen normalt dekker Kandidaten skal vite hva forsikringen normalt dekker. Vanlige dekninger i markedet er: 1) Medisinsk invaliditet ved sykdom 2) Medisinsk invaliditet ved ulykke 3) Dagpenger ved sykehusopphold 4) Utvidet hjelpestønad/merutgifter ved pleie 5) Utvalgte sykdommer/kritisk sykdom 6) Ombygging av bolig 7) Behandlingsutgifter ved ulykke 8) Dødsfall 9) Uførhet, herunder uførekapital og uførepensjon 10) Behandlings-/helseforsikring Kandidaten skal vite hva forsikringen normalt gjelder for og eventuelle begrensninger forsikringen normalt har (eks unntak for psykiske lidelser, samordning mellom de enkelte dekninger mv.) Hvem forsikringen normalt gjelder for Kandidaten skal vite hvem som normalt omfattes av forsikringen (forsikrede) Hvem som kan tegne forsikringen Kandidaten skal vite hvem som normalt kan tegne forsikringen (forsikringstaker) Hvor og når forsikringen normalt gjelder Kandidaten skal vite hvor forsikringen normalt gjelder (inkl. vanlige regler om midlertidig bosted utenfor Norge), og når/hvor lenge forsikringen/ de enkelte dekningene er gyldig. (for eksempel om noen av dekningene opphører tidligere enn andre, eventuelt om enkelte dekninger kan videreføres etter opphør av forsikringen) Forsikringssum Kandidaten skal vite hvilke forsikringssummer som kan velges ved tegning og hvordan forsikringssummene reguleres i forsikringstiden. Videre skal kandidaten vite at det er en sammenheng mellom valgt forsikringssum og pris Utbetalingsregler Kandidaten skal vite at erstatninger kan utbetales til forsikrede (barnet) eller forsikringstaker og at dette er regulert i produktets vilkår. Kandidaten skal videre kjenne til reglene for utbetaling av erstatning til mindreårige og at utbetalinger over 2 grunnbeløp skal skje til fylkesmannen som forvalter midlene frem til myndighetsalder, jf. vergemålsloven.

17 Fagemne 3.3. Ulykkesforsikring Dette fagemnet omhandler produkter som dekker invaliditet og dødsfall som følge av en ulykkeshendelse Hvilket dekningsomfang forsikringen normalt har Kandidaten skal vite hvilke hendelser forsikringen er ment å gi erstatning for, samt hva som er de vanligste misforståelser hos kunder. Kandidaten skal også forstå kundens behov for forskjellig typer dekningsomfang Hva forsikringen normalt dekker Vanlige dekninger i markedet er: 1) Medisinsk invaliditet 2) Dødsfall 3) Behandlingsutgifter Kandidaten skal vite hva forsikringen normalt gjelder for og eventuelle begrensninger forsikringen normalt har Hvem forsikringen normalt gjelder for Kandidaten skal vite hvem som normalt omfattes av forsikringen Hvor forsikringen normalt gjelder Kandidaten skal vite hvor forsikringene gjelder Forsikringssum Kandidaten skal vite hvilke forsikringssummer som kan velges ved tegning og hvordan forsikringssummene reguleres i forsikringstiden. Videre skal kandidaten vite at det er en sammenheng mellom valgt forsikringssum og pris Utbetalingsregler Kandidaten skal vite at erstatningen utbetales til forsikringstaker og at erstatningen utbetales i henhold til medisinsk invaliditetsgrad. 17

18 Fagemne 3.4. Uføreforsikring Dette fagemnet omhandler produkter som dekker arbeidsuførhet som følge av ulykke og sykdom Hvilket dekningsomfang forsikringen normalt har Kandidaten skal vite hva forsikringene dekker, samt hva som er de vanligste misforståelser hos kunder. Kandidaten skal også forstå kundens behov for forskjellig typer dekningsomfang Hva forsikringene normalt gjelder for Sentrale elementer er: 1) Når forsikringstilfelle inntrer 2) Hvilke sykdommer/ulykker/hendelser forsikringene omfatter, eventuelt ikke omfatter (begrensninger) 3) Karensperiode/symptomklausul Kandidaten skal vite hva forsikringen normalt gjelder for og eventuelle begrensninger forsikringen normalt har Hvem forsikringen normalt gjelder for Kandidaten skal vite hvem forsikringen normalt gjelder for Hvor forsikringen normalt gjelder Kandidaten skal vite hvor forsikringene gjelder Forsikringssum Kandidaten skal vite hvilke forsikringssummer som kan velges ved tegning og hvordan forsikringssummene reguleres i forsikringstiden. Videre skal kandidaten vite at det er en sammenheng mellom valgt forsikringssum og pris Utbetalingsregler Kandidaten skal vite hvem som omfattes av forsikringen og hvem som etter vilkårene vil motta erstatningen. Videre skal kandidaten kjenne til når forsikringen kommer til utbetaling og om det er en månedlig utbetaling eller en engangssum. 18

19 Fagemne 3.5. Dødsfallsforsikring Fagemnet omhandler krav til kunnskap og forståelse om produkter som omfatter dødsfallsforsikringer Hvilket dekningsomfang forsikringen normalt har Kandidaten skal vite at en dødsfallsforsikring som hovedregel utbetales ved dødsfall uansett årsak, samt hva som er de vanligste misforståelser hos kunder Hva forsikringen normalt gjelder for Kandidaten skal vite hva forsikringen normalt gjelder for og eventuelle begrensninger forsikringen normalt har. Kandidaten skal ha god forståelse for produktets vilkår Hvem forsikringen normalt gjelder for Kandidaten skal vite hvem forsikringen normalt gjelder for Hvor forsikringen normalt gjelder Kandidaten skal vite hvor forsikringene gjelder Forsikringssum Kandidaten skal vite hvilke forsikringssummer som kan velges ved tegning og hvordan forsikringssummene reguleres i forsikringstiden. Videre skal kandidaten vite at det er en sammenheng mellom valgt forsikringssum og pris Utbetalingsregler Kandidaten skal vite hvem som omfattes av forsikringen og hvem som etter vilkårene vil motta erstatningen. Videre skal kandidaten kjenne til når forsikringen kommer til utbetaling. Sentrale elementer er: 1. Forsikringstager 2. Forsikrede 3. FAL kap. 15 og testament 4. Begunstigelse/Begunstiget 5. Samboere 19

20 Fagemne 3.6. Kritisk sykdom Dette fagemnet omhandler produkter som omfatter kritisk sykdom Hvilket dekningsomfang forsikringen normalt har Kandidaten skal vite at kritisk sykdom dekker en liste med diagnoser. Videre skal de kjenne til de vanligste misforståelser hos kunder Hva forsikringen normalt gjelder for Sentrale elementer er: 1) Når forsikringstilfelle inntrer 2) Hvilke sykdommer/ulykker/hendelser forsikringene omfatter, eventuelt ikke omfatter (begrensninger) 3) Karensperiode/symptomklausul Kandidaten skal vite hva forsikringen normalt gjelder for og eventuelle begrensninger forsikringen normalt har Hvem forsikringen normalt gjelder for Kandidaten skal vite om hvem forsikringen normalt gjelder for Hvor forsikringen normalt gjelder Kandidaten skal vite hvor forsikringene gjelder Forsikringssum Kandidaten skal vite hvilke forsikringssummer som kan velges ved tegning og hvordan forsikringssummene reguleres i forsikringstiden. Videre skal kandidaten vite at det er en sammenheng mellom valgt forsikringssum og pris Utbetalingsregler Kandidaten skal kjenne til utbetalingsreglene. Kandidaten skal videre vite hvem som normalt omfattes av forsikringen og hvem som etter lover og bestemmelser rettmessig vil motta en eventuell erstatning. Videre skal kandidaten kjenne til når forsikringen kommer til utbetaling (karenstid). 20

21 Fagemne 3.7. Behandlingsforsikring Dette fagemnet omhandler produkter som dekker behandling i privat helsevesen -, behandlingsforsikring/helseforsikring Hvilket dekningsomfang forsikringen normalt har Vanlig dekningsomfang er: 1) Standard dekning 2) Utvidet dekning (Topp, Super, Ekstra osv.) Kandidaten skal vite hvilke type helsetjenester forsikringen normalt dekker og hva som er de grunnleggende betingelsene for å dekke disse tjenestene. Kandidaten skal kjenne til de vanligste misforståelser hos kunder. Kandidaten skal også forstå kundens behov for forskjellig typer dekningsomfang Hva forsikringen normalt dekker Vanlige dekninger i markedet er: Diagnostikk/utredning og behandling hos private legespesialister og/eller på private sykehus. Medisiner under sykehusbehandling Etterkontroller og rehabilitering etter operasjoner Behandling hos fysioterapeut, kiropraktor, manuellterapeut, naprapat Behandling hos psykolog Tidsgarantier for behandling Kompensasjon ved brudd på behandlingsgarantien Helpline - Behandlingsservice Kandidaten skal vite hva forsikringen normalt gjelder for og eventuelle begrensninger forsikringen normalt har Hvem forsikringen normalt gjelder for Kandidaten skal vite hvem som normalt omfattes av forsikringen Hvor forsikringen normalt gjelder Kandidaten skal vite hvor forsikringen normalt gjelder. Skillet mellom privat og offentlig helsevesen og geografisk avgrensing for hvor behandling normalt kan foretas Forsikringssum Kandidaten skal vite hvilke forsikringssummer som kan velges ved tegning og hvordan forsikringssummene reguleres i forsikringstiden. Videre skal kandidaten vite at det er en sammenheng mellom valgt forsikringssum og pris. Kandidaten skal vite at behandlingsforsikring dekker utgifter til behandling og at dette produktet skiller seg fra de fleste andre personforsikringsprodukter ettersom det ikke utbetales en forsikringssum. Kandidaten skal kjenne til at enkelte selskap har maksimal grenser for dekning av utgifter til behandling. Kandidaten skal også kjenne til reglene for utgiftsdekning, dvs. direkte utbetaling til behandler eller refusjon av utgifter mot kvittering Utbetalingsregler Kandidaten skal kjenne til utbetalingsreglene. Kandidaten skal videre vite hvem som normalt omfattes av forsikringen og hvem som etter lover og bestemmelser rettmessig vil motta en eventuell erstatning. Videre skal kandidaten kjenne til når forsikringen kommer til utbetaling (karenstid). 21

22 : 4. EMNEOMRÅDE: RISIKOVURDERING OG HELSEVURDERING Oversikt og bakgrunn: Lovverket krever at alle selskap som tilbyr forsikring som dekker sykdom innhenter og vurderer helseopplysninger. Denne informasjonen setter selskapet i stand til å beregne premie som står i riktig forhold til den overtatte helserisiko. Emneområdet gir en grunnleggende innføring i hvorfor og hvordan selskapene gjennomfører helsevurdering ved søknad om forsikringer som dekker sykdommer og skade. Emneområdet tar for seg kundens ansvar, rådgivers ansvar og selskapets behandling og bedømmelse av helseerklæringen. Fagemne 4.1. Helsevurdering Fagemnet omhandler hva en helseerklæring er, og hvilke fullmakter og grunnlag den gir selskapet for beslutning. Emnet beskriver hvordan forsikringsselskapet behandler og vurderer opplysningene i helseerklæringen. I tillegg beskrives de mulige beslutninger/utfall vurderingen kan ha, samt kundens klagemuligheter Bakgrunn Kandidaten skal forstå hvorfor selskapet innhenter helseopplysninger Behandling av sensitive opplysninger Kandidaten skal vite at selskapet behandler og oppbevarer helseopplysninger i henhold til konsesjon fra Datatilsynet og bestemmelsene i personopplysningsloven Hva er en helseerklæring Kandidaten skal forstå at helseerklæringen er en egenerklæring fra kunden om sin egen eller sitt barns helse. Forstå hvordan erklæringen danner grunnlag for selskapets risikovurdering Innhold i helseerklæringen Kandidaten skal vite hvilken informasjon/forhold kunden må oppgi i en helseerklæring, og hvorfor Fullmakt fra kunden Kandidaten skal vite at kunden i sin helseerklæring gir selskapet samtykke til å innhente helseopplysninger fra andre forsikringsselskap, leger, behandlere og institusjoner og NAV Behandling av opplysningene Kandidaten skal kjenne til hvordan selskapet anvender de mottatte helseopplysningene, og hvordan selskapet eventuelt innhenter ytterligere opplysninger Vurderingen Kandidaten skal kjenne at det finnes retningslinjer og kriterier som selskapet legger til grunn i sin vurdering. Herunder kjenne til Nemnda for helsevurdering Beslutningen Kandidaten skal kjenne til hvilke mulige utfall helsevurderingen kan få, herunder pristillegg, reservasjon/begrensning, helt eller delvis avslag. Kandidaten skal vite at utfallet av helsevurderingen kommuniseres direkte til forsikrede og at selskapet plikter å gi en saklig begrunnelse for resultatet ved avvikende vurdering (pristillegg, reservasjon, helt eller delvis avslag) Kundens klagemuligheter Kandidaten skal kjenne til hvilke klageinstanser som finnes, og hvordan kunden skal gå frem for å fremme sin klage.

23 : 5. EMNEOMRÅDE: REGELVERK OG BRANSJEAVTALER FOR PERSONFORSIKRINGSRÅDGIVERE Oversikt og bakgrunn: Emneområdet «regelverk og bransjeavtaler» omhandler regelverk og avtaler som selger/rådgiver må kjenne til og ha kunnskap om i sin kontakt med kunder. Sentralt står lov om forsikringsavtaler(fal), som har til hensikt å styrke kundenes rettigheter. FAL B om personforsikring gjelder i denne fagplanen. FAL A gjelder i fagplanen for skadeforsikring. Loven inneholder spesielle regler for avtaler på forsikringsrettens område. Generelle avtalerettslige regler (se fagplan for tverrgående kompetanse) vil også ha betydning for forsikringsavtaler. Det er viktig at kandidaten har god innsikt i dette regelverk. Dette for at kandidaten som selger/ rådgiverrådgiver av forsikring, skal kunne oppfylle de krav lovgiver har pålagt, samt unngår at en selv eller andre pådrar seg erstatningsansvar/straffansvar. Lov om forsikringsformidling og bransjeavtaler er felles områder med skadeforsikring: Lov om forsikringsformidling omfatter forsikringsagenter, forsikringsrådgivere og gjenforsikringsmeglere i tillegg til forsikringsmeglere, og bruker begrepet forsikringsformidler som en samlebetegnelse på virksomhetene disse driver. Loven stiller krav om og vilkår for registrering av forsikringsformidlingsforetak, samt krav om kunnskap og egnethet for ledelse og ansatte. Det er videre krav om at foretaket skal være forsikret mot erstatningsansvar for uaktsomme handlinger og mot underslag av klientmidler. Bransjeavtaler er avtaler inngått mellom selskapene for å sikre effektiv og kundevennlig behandling, innenfor lovens krav. Regelverk og bransjeavtaler består av 3 fagemner: 5.1. Forsikringsavtaleloven for personforsikring. Felles fagemner med skadeforsikring 5.2. Lov om forsikringsformidling 5.3. Bransjenormer og bransjeavtaler 23

24 Fagemne 5.1. Forsikringsavtaleloven Forsikringsavtaleloven er en spesiallov på avtalerettens område. Alminnelige avtalerettslige regler utfyller loven. Loven består av to deler; A: skadeforsikring og B; personforsikring. Loven er som en hovedregel ufravikelig. Fagemne 5.1. i denne fagplanen omhandler FAL B Sondringen mellom skadeforsikring/ personforsikring Kandidaten skal vite at forsikringsavtaleloven skiller mellom skadeforsikring og personforsikring. Personforsikring er regulert i FAL del B Kollektive forsikringer Kandidaten skal vite at forsikringer tegnet av arbeidsgiver som forsikringstaker til fordel for en nærmere angitt gruppe personer er en kollektiv forsikring. Særregler for slike forsikringer i FAL kap. 19. Herunder skal kandidaten kjenne til forskjellen på en individuell og kollektiv avtale Innledende bestemmelser Kandidaten skal ha oversikt over forskjellen på forsikret, forsikringstaker og selskap. Han skal forstå hvilke roller hver enkelt har (FAL 10-2), hvem som har rett til å styre over forsikringen, og hvem som har krav på eventuell erstatning (FAL 15-1 til FAL 15-9). Kandidaten skal videre ha oversikt over forskjellen på kapitalforsikring, livrenteforsikring og pensjonsforsikring (FAL 10-2 d-f) Selskapets informasjonsplikt Kandidaten skal kjenne kravet til informasjon ved tegning. I tillegg skal han vite hvordan vesentlige begrensninger og forsikring til høyere pris skal behandles (FAL 11-1) Kandidaten skal også kjenne til hvilke informasjon forsikringstaker har krav på i forsikringstiden (FAL 11-3) Forsikringsavtalen Kandidaten skal vite når selskapets ansvar begynner å løpe. (FAL 12-1) Kandidatens skal også kjenne til hvilke regler som gjelder for avbrytelse av et forsikringsforhold både fra forsikringstaker og selskapets side (FAL 12-3 og 12-4). Han skal også vite at det er noe som heter midlertidig dekning av livsforsikring (FAL 12-11) og at selskapet ved saklig grunn kan nekte forsikring (FAL 12-12) Alminnelige forutsetninger for selskapets ansvar Selskapet har informasjonsplikt (FAL 13-1) og forsikringstaker har plikt til å gi riktige opplysninger om risiko (FAL 13-2). Kandidaten skal kjenne til at selskapet kan ha rett til å påberope seg mangelfulle helseopplysninger og hvilke konsekvenser dette kan ha. (FAL , FAL 13-13). fortsetter... 24

25 ... fortsettelse fra forrige side Premien Kandidaten må vite at betalingsfrist på en personforsikring skal være minst en måned fra varsel er sendt (FAL 14-1) Dersom forsikringstaker ikke betaler, må det sendes nytt premievarsel med 14 dagers frist for at selskapet skal bli fri for ansvaret (FAL ledd) Disposisjon over forsikringen og retten til selskapets ytelser Kandidaten må vite at dersom forsikringstaker ikke har disponert over forsikringen gjelder reglene i annet til sjette ledd i 15-1 (FAL ledd) Kandidaten skal også ha oversikt over reglene rundt begunstigelse (FAL 15-2 til 15-6) Forholdet til fordringshaver Kandidaten skal vite at en personforsikring har kreditorvern (FAL 16-1), men at dette på visse vilkår kan omgjøres (FAL 16-2) Erstatningsoppgjør, foreldelse Kandidaten skal ha kjennskap til at FAL kap 18 gir regler for at den som vil kreve erstatning fra selskapet har opplysningsplikt. Selskapet kan også be om samtykke til å innhente taushetsbelagte opplysninger. Kandidaten skal videre kjenne til meldefristbestemmelsene i 18-5 og foreldelsesreglene i

26 Felles fagemner med skadeforsikring: Fagemne 5.2. Lov om forsikringsformidling (felles fagemne med skadeforsikring) Lov om forsikringsformidling omfatter forsikringsrådgivere (ikke interne rådgivere), forsikringsagenter og gjenforsikringsmeglere i tillegg til forsikringsmeglere. Forsikringsformidling er betegnelsen på den virksomhet disse gruppene utøver Lov og forskrift Kandidaten skal vite at forsikringsformidling er regulert i lov om forsikringsformidling og forskrift (9. desember 2005 nr. 1421) Lovens formål Kandidatene skal vite at formålet med loven er å bidra til likebehandling av ulike aktører innen forsikringsformidling, å ivareta interessene til brukerne av disse tjenestene samt å sikre aktørene tilgang til det indre marked gjennom rett til grenseoverskridende virksomhet og etableringsrett Lovens anvendelsesområde og definisjoner Kandidatene skal kjenne til hvilke aktører/virksomheter som omfattes av loven ( 1-1 og 1-2) Tillatelse og kvalifikasjonskrav til å drive virksomhet Kandidaten skal kjenne til de vilkår som må være oppfylt for å drive virksomhet (kap 2), hvilke krav som stilles til den enkelte utøver (kap 3), samt plikten til å tegne forsikring (kap 4) Krav til forsikringsagenter og forsikringsmeglere Kandidatene skal kjenne til de krav kap 5 stiller til forsikringsagenter og forsikringsmeglere. Kandidaten skal videre kjenne til at loven (kap 6) også regulerer gjenforsikringsmeglingsvirksomhet (reassuranse). Kandidaten skal også kjenne til sentrale regler for forsikringsagentvirksomhet i kap Klage, tilsyn, tilbakekall av tillatelse, sanksjoner m.v. Kandidaten skal vite at der det foreligger tvist mellom oppdragsgiver og forsikringsformidler, kan hver av partene kreve å få tvisten behandlet av kompetent organ som fastsatt i forskrift av departementet. Kandidaten skal også vite at Finanstilsynet fører tilsyn med foretak og kan tilbakekalle tillatelse. Kandidaten skal kjenne til at overtredelse av loven kan medføre straffansvar (kap 9). 26

27 Fagemne 5.3.Bransjenormer og bransjeavtaler (felles fagemne med skadeforsikring) Selskapene kan seg i mellom ha inngått avtaler, om hvordan det forsikringsrettslige regelverket kan gjennomføres, på en effektiv og kundevennlig måte. Avtalene er ikke bindende for kundene Fullmaktsavtalen og retningslinjer ved fornyelse og oppsigelse av forsikring Kandidaten skal kjenne til fullmaktsavtalen og forstå retningslinjene ved flytting av forsikring. Kandidaten skal vite at kundes bruk av angrerett vil kunne medføre at kunden blir stående uforsikret. 27

28 : DEL 3 TVERRGÅENDE EMNER 1. TVERRGÅENDE EMNE: GRUNNLEGGENDE REGELVERK Oversikt og bakgrunn: Emneområdet regelverk danner en felles plattform for alle autorisasjons- og godkjenningsordninger for selgere og rådgivere innenfor finans og forsikring som FNO har vedtatt eller sluttet seg til. Emneområdet dekker dels grunnleggende juridisk tenkemåte og dels lover og regelverk som selgerne og rådgiverne må forventes å ha kjennskap til og kunnskap om i sin kundekontakt. Det dreier seg særlig om regelverk som er generelt (gjelder på samme måte for alle typer selgere og finansielle rådgivere), og en del spesielle bestemmelser i ulike regelverk, som er rettet inn mot å ivareta samme grunnleggende kundehensyn. Emneområdet ses i sammenheng med fagplanen for etikk og god rådgivningsskikk. Spørsmålene i testene søkes så vidt mulig å lages slik at de er relevante for rådgivernes/selgernes hverdag. De emner som denne fagplanen omfatter, er i all hovedsak tenkt å være uttømmende behandlet her, slik at det normalt ikke skal være nødvendig å komme tilbake til samme tema i påbygningsmoduler med ytterligere kompetansekrav. Det må likevel påregnes at det blir stilt ytterligere kompetansekrav innenfor jus og regelverk i form av påbygningselementer i de ulike autorisasjons- og godkjenningsordningene. Grunnleggende regelverk består av tre tverrgående fagemner: 1.1. Grunnleggende lovforståelse 1.2. Særlige relevante offentligrettslige bestemmelser 1.3. Særlige relevante privatrettslige bestemmelser Antall oppgaver: 5 Tverrgående fagemne 1.1. Grunnleggende lovforståelse Beskrivelse/begrunnelse: Det er viktig at rådgivere og selgere har grunnleggende kunnskap om rettssystemet, norsk lovverk og anvendelse av dette i sitt daglige virke Hva er juridisk metode? Kandidaten skal vite hva juridisk metode er, kandidaten skal vite at det er en metode/verktøy for å finne svar på et juridisk spørsmål Om rettssystemet (herunder kort om forholdet til EU/EØS) Kandidaten skal ha oversikt og kjenne til organiseringen og rollene i rettssystemet. Kandidaten skal også kjenne til rettssystemets forhold til EU/EØS. fortsetter... 28

29 ... fortsettelse fra forrige side Rettskildefaktorene Kandidaten skal vite hva en rettskilde er, og at man må undersøke rettskildene når man skal finne svar på et juridisk spørsmål. Kandidaten må vite at de ulike rettskildene kan ha ulik vekt. Videre skal kandidaten kunne følgende om rettskildefaktorene: Kandidaten skal vite at man starter i lov/lovteksten for å finne svar på juridiske spørsmål, kandidaten skal vite at ikke alt er lovregulert og at det på enkelte rettsområder har utviklet seg ulovfestet rett (utviklet gjennom rettspraksis). Kandidaten skal videre vite at det kan gis ytterligere detaljregler i forskrifter Kandidaten skal vite at forarbeidene er bakgrunnsmaterialet for lover. Man kan gå til forarbeidene for å finne svar på hvordan lov/lovtekst skal forstås Kandidaten skal vite at juridiske tvister kan avgjøres ved domstoler og andre tvisteløsningsorganer. Kandidaten skal vite hvilke avgjørelser partene er forpliktet til å følge. Kandidaten skal vite at vi har forliksråd, tingsrett, lagmannsrett og Høyesterett, og at saker bringes inn for retten i denne rekkefølge. Høyesterett er siste instans og avgjørelsen herfra har forrang foran avgjørelser fra lavere instanser. Kandidaten skal vite hva rundskriv fra Finanstilsynet er og hvilken rolle de spiller Kandidaten skal kunne gjengi rollen Finansklagenemnda har og hvilken rettslig betydning avgjørelser herfra har. Kandidaten skal vite hva bransjeavtaler og standarder er og hvilken betydning de har Tolkningsprinsipper Kandidaten skal vite at dersom lovteksten åpner for skjønnsmessig vurdering, må man tolke ordlyden og i tillegg kan/må man se på de ulike rettskildene for å finne svar Harmonisering av rettskildene Kandidaten skal vite at en høyere lov går foran en lavere, for eksempel lov før forskrift, spesiallov går foran en generell lov, en ny lov går foran en gammel lov. 29

30 Tverrgående fagemne 1.2. Særlige relevante offentligrettslige bestemmelser Beskrivelse/begrunnelse: Det er viktig at rådgivere og selgere har god kunnskap om personopplysningsloven, hvitvaskingsloven og taushetspliktbestemmelser, da dette har særlig betydning for selskap og kunde Personopplysningsloven Kandidaten skal kunne gjengi de viktigste elementene, regler og bruk av personopplysninger etter personopplysningsloven Taushetspliktbestemmelser Kandidaten skal forstå reglene om taushetsplikt utad, innad i foretak mellom konsernselskaper (informasjonssperrer) og videre kunne anvende reglene på relevante problemstillinger. Anvendelse Hvitvaskingsloven Kandidaten skal kunne gjengi hovedreglene for kundekontroll og undersøkelsesplikt etter lov om hvitvasking. Videre skal de kjenne til selskapets rapporteringsplikt. Anvendelse 30

31 Tverrgående fagemne 1.3. Særlige relevante privatrettslige bestemmelser Beskrivelse/begrunnelse: Det er viktig at rådgivere og selgere har god kunnskap om hvilken betydning rådgivers rolle har i forbindelse med avtaleinngåelsen og hvilket økonomisk/strafferettslig ansvar man kan påføre seg selv og selskapet. Det er også viktig at rådgiver/selger har kunnskap om rammene for sine fullmakter Angrerettloven (Fjernsalgsloven) Kandidaten skal kunne gjengi hovedreglene for angrerett ved kjøp av tjenester Konsekvenser av rådgiver/selgers rolle og handlinger Kandidaten skal vite at de råd/anbefalinger som er i strid med gjeldende regelverk kan medføre ansvar for selskapet og/eller rådgiver/selger Kontraktsrett Kandidaten må vite hvordan en avtale kommer i stand og når den er rettslig bindende. Videre skal kandidaten vite at muntlige avtaler er like bindende som skriftelige. Kandidaten skal ha kunnskap om egen fullmakt (stillingsfullmakt). Kandidatene skal vite at avtalen tolkes på bakgrunn av avtaletekst og omstendigheter rundt avtaleinngåelsen, og videre at avtaler kan kjennes ugyldige eller at de må revideres. Kandidaten skal videre vite at selskapet har kontraheringsplikt for enkelte tjenester/produkter Erstatningsrett Kandidaten skal kjenne til vilkårene for erstatning, herunder: Ansvarsgrunnlag Årsakssammenheng Økonomisk tap Kandidaten skal kjenne til at vilkårene er kumulative, dvs. at alle vilkårene må være oppfylt. Når det gjelder vilkåret om ansvarsgrunnlag skal kandidaten kjenne til at ansvaret kan være lovfestet eller ulovfestet, og at det kan være avhengig av skyld (subjektivt) eller uavhengig av skyld (objektivt). Kandidaten skal videre kjenne til ansvar i og utenfor kontrakt og profesjonsansvar som ansvarsgrunnlag. I tillegg til kravet til faktisk årsakssammenheng, skal kandidaten kjenne til at det må foreligge årsakssammenheng mellom det erstatningsbetingende forhold (hendelsen/ unnlatelsen) og skaden, og mellom skaden og det økonomiske tap som kreves erstattet (rettslig årsakssammenheng). Kandidaten skal kjenne til kravet til adekvans, altså at skaden ikke må være en for fjern eller upåregnelig følge av det erstatningsbetingende forhold. 31