Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkehuset, Hamar Dato: kl

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Storsjøen, Fylkehuset, Hamar Dato: kl

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL Referatsaker VEDTAK /12 12/60 Tilsagn Ny GIV - overgangsprosjektet Tildeling til grunnskolen i Glåmdalen /12 12/10014 Bruk av ekstraordinære midler til fagopplæring Status pr 1. oktober /12 12/3919 Fornyelse av driftskontrakter RenEngTry - for kommunene Rendalen, Engerdal og Trysil og deler av Fv 30 i Stor-Elvdal /12 12/241 Videreføring av Lokalsamfunnsutvikling i kommunene (LUK) - nytt medlem og tilskudd til prosjektledelse /12 12/6175 Økt fysisk aktivitet i hverdagen - fordeling av tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet /12 12/8483 Høring av kommunal planstrategi, Grue kommune /12 12/8483 Høring av kommunal planstrategi, Åsnes kommune /12 12/8483 Høring av kommunal planstrategi, Hamar kommune 3668

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FRAD Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 12/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den (møte for behandling av saker til fylkestinget)

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/60-75 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken SAK 238/12 Tilsagn Ny GIV - overgangsprosjektet Tildeling til grunnskolen i Glåmdalen Saksnr.: Utvalg Møtedato 238/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1.Det avsettes til kompetanseheving i grunnskolen i Glåmdalen. Midlene disponeres av kommunal prosjektleder for Glåmdalen og Sør-Østerdal og benyttes innen prosjektets slutt. 2.Det avsettes til forsterket undervisning. Bevilgningen fordeles etter elevtall i kommunene. Fordelingen er som følger: Åsnes kommune Grue kommune Kongsvinger kommune Eidskog kommune Sør Odal kommune Nord Odal kommune Det forventes at kommunene styrker tilbudet med tilsvarende beløp 4. Hedmark Fylkeskommune vil be om rapportering på bruk av midlene når prosjektet er avsluttet. Utrykte vedlegg: -Beregning av tilskudd til kommunene Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

5 Sak 238/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Det avsettes 3 mill. kroner til kommunene i Glåmdalsregionen for å styrke satsingen innenfor Ny GIV overgangsprosjektet. Midlene skal brukes til å gi et styrket tilbud til 10.-klassingene i regionen som omfattes av prosjektet. Midlene bevilges for prosjektperioden. Det forventes at kommunene styrker tilbudet med tilsvarende beløp som fylkeskommunen bevilger. Hedmark Fylkeskommune vil ber om rapportering på bruk av midlene ved prosjektets slutt. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

6 Sak 238/12 S A K S U T R E D N I N G: Innledning Tilsagn Ny GIV - overgangsprosjektet Tildeling til grunnskolen i Glåmdalen Det vises til saken om Hedmark fylkeskommune årsregnskap og årsberetning for 2011, hvor et mindreforbruk i fylkeskommunens regnskap for 2011 på 66,8 mill. kroner er foreslått tillagt ubundet disposisjonsfond. Et av fylkesrådets hovedfokusområder er gjennomføringen innenfor videregående opplæring. Det foreslås i saken tre tiltak innenfor en ramme på 10 mill. kroner. Dette gjelder utprøving av praksisbrev ved Sentrum og Skarnes videregående skoler, styrket satsing innenfor Ny GIV overgangsprosjektet for kommunene i Glåmdalsregionen og et prøveprosjekt med et ellevte skoleår i Hamarregionen. Fylkestingets vedtak i sak 12/528 Disponering av fylkeskommunens mindreforbruk 2011 : Det avsettes 3 mill. kroner til kommunene i Glåmdalsregionen for å styrke satsingen innenfor Ny GIV overgangsprosjektet. Midlene skal brukes til å gi et styrket tilbud til 10.-klassingene i regionen som omfattes av prosjektet. Midlene bevilges for prosjektperioden. Det forventes at kommunene styrker tilbudet med tilsvarende beløp som fylkeskommunen bevilger. Fylkesrådet gis fullmakt til å disponere midlene. Utredning Kriterier for tildeling: Pengene skal disponeres slik: Kompetanseheving I forbindelse med Ny GIV har 2 lærere fra alle ungdomsskoler og videregående skoler i Hedmark blitt kurset i Ny GIV metodikk. Hedmark Fylkeskommune ønsker at flere lærere i Glåmdalsregionen kan få ta del i denne kompetansen. Det legges opp til seks dager (tilsvarende nasjonal kursing i Ny GIV). Det avsettes til kompetanseheving i prosjektperioden. Midlene disponeres av kommunal prosjektleder for Glåmdalen og Sør- Østerdal og benyttes i løpet av prosjektperioden. Forsterket undervisning. Det legges opp til økt satsing på de svakeste elevene etter modell for Ny GIV, med sikte på å minske antall elever i videregående opplæring med mindre enn 30 inntakspoeng. Det legges opp til at kommunene benytter midlene til å styrke undervisningstilbudet til disse elevene. Kommunene i Glåmdalen benytter i snitt 4,6 t/u på arbeidet med Ny GIV elevene. Til sammenligning benytter kommunene i Sør-Østerdal 6,4 t/u i snitt. Hedmark Fylkeskommune ønsker at kommunene prioriterer dette arbeidet og bevilger til forsterket undervisning. Bevilgningen fordeles etter elevtall. Midlene gis for hele prosjektperioden. Det forventes at kommunene styrker tilbudet til grunnskolen med tilsvarende beløp. Hedmark fylkeskommune vil be om rapportering på bruk av midlene. Hedmark Fylkeskommune forutsetter at kommunene påser at evt. ubrukte midler for 2012 blir overført til 2013.

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. A40 Saksbehandler: Turid Borud SAK 239/12 Bruk av ekstraordinære midler til fagopplæring Status pr 1. oktober Saksnr.: Utvalg Møtedato 239/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. For å styrke formidlingsprosessen for ungdom med rett som står uten læreplass pr 1. oktober 2012,åpner Hedmark fylkeskommune for at lærebedrifter og opplæringskontor kan søke om ekstra tilskudd i forbindelse med inntak av denne ungdomsgruppen. 2. Fylkesdirektøren gis fullmakt til å behandle søknadene. 3. Antall søknader som innvilges vil være med å påvirke størrelsen på tilskuddet. 4. Utgiftene dekkes av midler avsatt til å styrke fagopplæringen og formidlingsprosessen 2012 vedtatt av fylkesrådet Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

8 Sak 239/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Bruk av ekstraordinære midler til fagopplæring Status pr 1. oktober Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

9 Sak 239/12 S A K S U T R E D N I N G: Bruk av ekstraordinære midler til fagopplæring Status pr 1. oktober Innledning Fylkesrådet vedtok følgende fordeling av ekstraordinære midler til fagopplæring: Budsjett Tiltak 1 Nye medlemsbedrifter i opplæringskontor Kr Tiltak 2 Nye lærebedrifter som tar inn lærlinger Kr Tiltak 3 Formidling av søker m/rett før 15.7 Kr Tiltak 4 Tilskudd til opplæringskontrakter Kr Tiltak 5 Styrke formidlingsprosessen Kr Sum Kr Beregninger viser at tiltak 1-5 pr 1. oktober 2012 har gitt et forbruk på ca. 3.6 mill. mot budsjettert 5,2 mill. Det står igjen kr 1,6 mill. som er vedtatt brukt til å styrke fagopplæringen i Utredning Det var 190 søkere til læreplass (med ungdomsrett) som var uten registrert læreplass pr 15. august. Disse har nå fått tilbud om alt. VG3 i skole. Pr 1.10 har mange av disse søkerne takket nei til dette tilbudet, eller ikke svart på tilbud om plass. Noen har fått arbeid som senere kan knyttes til en lærekontrakt og andre sier at de vil søke om læreplass neste år. Formidling av søkere til læreplass og godkjenning av lærekontrakter foregår hele året. Det er fortsatt interesse hos lærebedrifter og opplæringskontor for å ta inn søkere på læreplass og skrive lærekontrakt. Det er også elever med ungdomsrett som er registrert i oppfølgingstjenesten som kan være aktuelle kandidater til lærekontrakt i perioden fram til Det ble 1. oktober underskrevet en samarbeidsavtale mellom NAV og Hedmark fylkeskommune. Målsettingen med avtalene er å etablere et samarbeid som bidrar til å få flere ungdommer til å fullføre videregående opplæring. Det er skrevet en samarbeidsavtale som ivaretar ungdom i lærekandidatordningen (grunnkompetanse) og lærlinger med behov for tilrettelegging, og en samarbeidsavtale om tilrettelegging av relevante praksisplasser for ungdom som ikke har fått læreplass eller som har takket nei til alt. VG3 i skole. Fylkesrådets drøfting Det er et stort behov for lærebedrifter og flere læreplasser i Hedmark. For å øke tilgangen på flere læreplasser og styrke formidlingsprosessen (tiltak 5) i perioden åpner Hedmark fylkeskommune for at bedrifter kan søke om ekstra tilskudd for å ta inn ungdom med rett på godkjent lærekontrakt i Det kan søkes om tilskudd for inntak av lærlinger og lærekandidater hvor bedriften mener det er ekstraordinære utfordringer knyttet til oppstart av

10 Sak 239/12 læreløpet. Med ekstraordinære utfordringer menes f.eks. manglende verdiskaping pga. svake teoretiske kunnskaper eller høyt fravær, behov for ekstra veilederressurs eller andre forhold som viser at oppstart og gjennomføring av læreforholdet kan bli ressurskrevende. Prosedyre for søknad om ekstra tilskudd foreslås gjort på denne måten: 1. Det må sendes skriftlig søknad til Hedmark fylkeskommune innen 15. desember Det skal foreligge en kort beskrivelse om hvordan pengene skal brukes, knyttet til utfordringen i forbindelse med opplæringen 3. Fylkesdirektøren gis fullmakt til å behandle søknadene 4. Antall søknader som innvilges vil være med å påvirke størrelsen på tilskuddet 5. Kostnadene dekkes innenfor vedtatt budsjett på kr 5.2 mill. for å styrke fagopplæringen.

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 212 Saksbehandler: Anders Paulsen SAK 240/12 Fornyelse av driftskontrakter RenEngTry - for kommunene Rendalen, Engerdal og Trysil og deler av Fv 30 i Stor-Elvdal Saksnr.: Utvalg Møtedato 240/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Håndbok 111, Standard for drift og vedlikehold av riksveger, gjøres gjeldende for fylkesveger i Hedmark, med fylkeskommunen som fraviksmyndighet. 2. Hedmark Fylkeskommune gir Statens vegvesen fullmakt til å utarbeide og inngå en ny 5-årig driftskontrakt for kontraktsområdet RenEngTry gjeldende fra , hvor håndbok 066 Konkurransegrunnlag, benyttes som grunnlag for kontrakten. 3. Hvis en etter kontraktstildeling ser at avviket i fordelingen mellom riks- og fylkesveg i MOTIVberegningen og kontraktens faktiske priser er på mer enn 10 %, skal Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen gå igjennom prosessene i kontrakten og evaluere hvorvidt det skal utføres en refordeling mellom partene. Trykte vedlegg: - Brev fra Statens vegvesen datert : Fornyelse av driftskontrakt RenEngTry - Notat fra Statens vegvesen: Fornyelse av driftskontrakt 0403 RenEngTry Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

12 Sak 240/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Fornyelse av driftskontrakter RenEngTry - for kommunene Rendalen, Engerdal og Trysil og deler av Fv 30 i Stor-Elvdal Statens vegvesen foreslår å gjøre Den nye Håndbok 111(august 2012), Standard for drift og vedlikehold, gjeldende for ny vedlikeholdskontrakt for Rendalen, Engerdal og Trysil (RenEngTry). Fylkesrådet slutter seg til at samme håndbok fortsatt legges til grunn for drift og vedlikehold av fylkesvegnettet som for riksvegnettet. Fylkeskommunen har mulighet til å fravike håndboka som fraviksmyndighet. Dette gir nødvendig fleksibilitet for fylkeskommunen som vegeier. Fylkesrådet vil gi Statens vegvesen fullmakt til å inngå ny driftskontrakt for RenEngTry slik som skissert fra statens vegvesen, med utlysning , tilbudsfrist , oppstart og gyldighetstid i fem år. Fylkesrådet er fornøyd med at forskjeller i kostnadsandeler mellom riks- og fylkesvegnettet skal vurderes opp mot MOTIV-beregning. Dersom avviket fra denne er mer enn 10 % i negativ retning for fylkesvegnettet, skal Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen vurdere å utføre en refordeling mellom partene. Dette skal sikre at driftskontakter ikke får vesentlige skjevfordelinger mellom riks- og fylkesveger. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

13 Sak 240/12 S A K S U T R E D N I N G: Fornyelse av driftskontrakter RenEngTry - for kommunene Rendalen, Engerdal og Trysil og deler av Fv 30 i Stor-Elvdal Innledning Driftskontrakten for kommune Rendalen, Engerdal og Trysil, her kalt RenEngTry, skal fornyes med virkning fra Kontrakten skal gjelde i fem år, og utlyses med tilbudsfrist Statens vegvesen har anmodet Hedmark fylkeskommune som vegeier om avklaring av prinsippene som legges til grunn for fornyelse av driftskontrakt for området RenEngTry. Dette gjelder det å gjøre Håndbok 111 gjeldende for kontrakten, fullmakt til å inngå femåring driftskontrakt, samt at ved eventuell skjevfordeling mellom riks- og fylkesveger på mer enn 10 % i forhold til MOTIVberegning skal Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen vurdere å utføre en refordeling mellom partene. Utredning Drift og vedlikeholdskontrakter Gjennom drift og vedlikeholdskontrakter med funksjonsansvar, også kalt driftskontrakter, gjennomføres det meste av det rutinemessige driftsarbeidet på fylkesvegnettet. Dette er hovedkontraktsformen for Statens vegvesen i dag for gjennomføring av disse arbeidene. Funksjonsansvar vil si at entreprenøren har et helhetlig ansvar for beslutning, planlegging, prosjektering, utførelse, kvalitetssikring, oppfølging og dokumentasjon av tiltak som er nødvendig for å overholde kontraktens krav, samt dokumentasjon av resulterende tilstand og funksjon. Oppgjørsform for arbeider entreprenøren har funksjonsansvar for er i hovedsak fast pris. For kontrakter med oppstart i 2009 og senere er det blitt innført et delt oppgjør for vinterdriften med en fast pris og en variabel pris i henhold til utførte mengder. Dette er en måte å dele risikoen mellom entreprenør og byggherre. Standard for drift og vedlikehold Statens vegvesen har utarbeidet ny håndbok 111 (august 2012), Standard for drift og vedlikehold. Den nye håndbok 111 gjelder for riksveg, men Statens vegvesen anbefaler, som tidligere, at den gjøres gjeldende for fylkesvegnettet, og at fylkeskommunen har fraviksmyndighet. Forrige utgaven av håndbok 111 ble i dialog med fylkesrådet gjort gjeldene for fylkesveg fra 2008, slik at alle kontrakter i Hedmark nå driftes etter normert standard. Da er det trafikkmengden som avgjør driftsstandarden og ikke om det er riksveg eller fylkesveg. RenEngTry-kontrakten er den første kontrakten som fornyes etter ny håndbok 111. Håndboka gjør det fortsatt mulig med tilpasninger av standardkravene dersom dette anses hensiktsmessig eller nødvendig av hensyn til for eksempel å sikre fremkommelighet i vinterhalvåret på kritiske strekninger, eller å holde en enhetlig og forutsigbar standard på en viktig transportrute selv om

14 Sak 240/12 trafikkgrunnlaget på strekningsvis tilsier en lavere standard. Det er også mulig å velge en lavere standard enn anbefalt. Kontraktsområdet Kontraktsområdet omfatter riks- og fylkesveger og gang- og sykkelveger langs fylkesveger med tilhørende sidearealer, utstyr og installasjoner i kommunene Rendalen, Engerdal og Trysil i sin helhet. I tillegg omfatter kontrakten den delen av fv. 30 som ligger i Stor-Elvdal kommune og går fra krysset rv. 3 Nordstumoen, gjennom Koppang sentrum, til kommunegrensa med Rendalen øst for Kjemsjøen. Vegnettet som omfattes av oppdraget (inkludert armer og ramper), består av omlag: Total veg 841 km Riksveg 72,5 km Fylkesveg 767,3 km Gang og sykkelsti langs fylkesveg 1,8 km 198 km av fylkesvegnettet har grusdekke. Fylkesvegnettet har en ÅDT fra omlag 70 til 3000 kjøretøy/døgn. Riksveg 25 har en ÅDT fra ca. 300 til 2700 kjøretøy per døgn. Riksveg 25 har fast dekke og tillatt aksellast på 10 tonn. Fylkesvegene er av varierende forfatning med et ganske stort etterslep på mange elementer, og omlag 70 % av fylkesvegene har tillatt aksellast på 10 tonn. Rv. 25 har stor trafikkøkning i helgene på grunn av turisttrafikk som skal til og fra Trysilfjellet og flere andre store hytteområder i distriktet. Dette gjelder spesielt for vinterhalvåret. Ekstra driftstiltak er beskrevet i disse periodene. Kontraktsinnhold Inspeksjon av veg og tilhørende vegområde Drift og vedlikehold av drens- og avløpsanlegg Lapping av faste dekker Drift av murer, støyskjermer, stabilitetssikring, kantstein, gjerder, rekkverk, skilt og annet vegutstyr, rasteplasser, leskur etc. Drift av sidearealer, grøntarealer og skråninger, samt beskjæring av trær og busker Renhold av alle arealer innenfor vegområdet Trafikkberedskap dvs. utrykning og tiltak ved hendelser på veg Inspeksjon, rengjøring og enkle driftsoppgaver av bruer Vinterdrift Funksjonsspesifikasjon er en beskrivelse av hvordan et objekt skal fungere og hvordan objektets tilstand skal være. Nedenfor er en angivelse hva som menes med funksjonsspesifikasjon, enhetsprisprosesser og regningsarbeid. Grovt sett er fordelingen følgende: Funksjonsspesifiserte oppgaver: Dette er i hovedsak oppgaver med fast pris. Vinterdrift, renhold, drift av grøntanlegg, rensk av drenering, tilsyn og beredskap Mengdebasert arbeid ut fra tilbudte enhetspriser: Lange vedlikeholdssykluser, grøfterensk, utskifting av stikkrenner, utskifting av skilt, maling av støyskjermer, leskur o.l.

15 Sak 240/12 Regningsarbeid: Dette er arbeid med omfang som er vanskelige å forutsi og avregnes etter timepriser. Slike arbeider kan også bestilles utenfor kontrakten. Opprydding etter ras og flom, reparasjoner etter skader, utskifting av spesielt vegutstyr, trafikkskader. Vurdering i forhold naturmangfoldloven Statens vegvesen Region jobber med en regional implementering av resultatene fra SaltSMART. Her gjennomgås alle naturverdier som antas mulig påvirket fra vegsalt, som ligger inntil 200 meter fra veg. Naturverdiene som vurderes er objekter i Naturbase og Artskart, samt innsjøer. Det vil bli tatt vannprøver ved flere utvalgte lokaliteter for å kvalitetssikre vurderingene som blir gjort. Nye retningslinjer for salting, som ivaretar disse naturverdiene, vil tas inn i kontrakter etter hvert som de rulleres gjennom ytre miljø-planen (YM-plan). Alle driftskontrakter inngått etter 2010 har YMplan. Trafikksikkerhet tas også inn som en faktor i vurderingen. Fylkesrådets drøfting Statens vegvesen foreslår å gjøre Den nye Håndbok 111(august 2012), Standard for drift og vedlikehold, gjeldende for ny vedlikeholdskontrakt for Rendalen, Engerdal og Trysil (RenEngTry). Fylkesrådet mener det er positivt at samme håndbok fortsatt legges til grunn for drift og vedlikehold av fylkesvegnettet som for riksvegnettet. Fylkeskommunen har mulighet til å fravike håndboka som fraviksmyndighet. Dette gir nødvendig fleksibilitet for fylkeskommunen som vegeier. Fylkesrådet vil gi Statens vegvesen fullmakt til å inngå ny driftskontrakt for RenEngTry slik som skissert fra statens vegvesen, med utlysning , tilbudsfrist , oppstart og gyldighetstid i fem år. Statens vegvesen har arbeidet over flere år med utvikling av drifts- og vedlikeholdskontrakter med funksjonsansvar. Det er også foretatt vurderinger av hele vegnettet. Forskjeller i kostnadsandeler mellom riks- og fylkesvegnettet skal vurderes opp mot det som kalles MOTIV-beregning. Dersom avviket fra denne er mer enn 10 % i negativ retning for fylkesvegnettet, skal Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen vurdere å utføre en refordeling mellom partene. Dette skal sikre at driftskontakter ikke får vesentlige skjevfordelinger mellom riks- og fylkesveger.

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Tove Krattebøl SAK 241/12 Videreføring av Lokalsamfunnsutvikling i kommunene (LUK) - nytt medlem og tilskudd til prosjektledelse Saksnr.: Utvalg Møtedato 241/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet viderefører deltakelsen i den nasjonale LUK-satsingen i tråd med prosjektplanen og samarbeidsavtalene med deltakerkommunene. Som siste medlem i satsingen innlemmes Åsnes kommune, og det inngås samarbeidsavtale som for øvrige kommuner. Det bevilges til hver av deltakerkommunene som bidrag til en ½ prosjektlederstilling i ett år (september 2012 september 2013). Unntaket er Engerdal som i fjor fikk midler for 2 år. Midlene tas fra posten ansvar tjeneste 6540 kommunale næringsfond for 2012, og utgjør da samlet 2,7 mill. Utrykte vedlegg: - Søknadene til Stange, Sør-Odal og Åsnes (sak 12/241 dok.nr. 17, 18 og 19) - Prosjektplan og samarbeidsavtale Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

17 Sak 241/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: VIDEREFØRING AV LOKALSAMFUNNSUTVIKLING I KOMMUNENE (LUK) - NYTT MEDLEM OG TILSKUDD TIL PROSJEKTLEDELSE Det gjøres mye godt arbeid i kommunene som deltar i LUK-satsingen, med støtte fra læringsnettverket og regional ressursgruppe for steds- og lokalsamfunnsutvikling. Fylkesrådet viderefører deltakelsen i den nasjonale satsingen, i tråd med tidligere vedtak og samarbeidsavtaler med kommunene. Den siste plassen i satsingen tilbys Åsnes kommune, som den av kandidatene som har den mest modne og den best lokalt forankrede søknaden. Fylkesrådet bevilger til hver av de 10 deltakerkommunene som bidrag til en ½ prosjektlederstilling for ytterligere ett år (september september 2013). Da vil videreføring av samarbeidsavtalene vurderes i forhold til framdrift og økonomi. Midlene tas fra posten ansvar tjeneste 6540 kommunale næringsfond Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

18 Sak 241/12 K O R T U T G A V E VIDEREFØRING AV LOKALSAMFUNNSUTVIKLING I KOMMUNENE (LUK) - NYTT MEDLEM OG TILSKUDD TIL PROSJEKTLEDELSE Fylkesrådet vedtok i sak 177/10 deltakelse i Kommunal og regionaldepartementets 5-årige satsing på Lokalsamfunnsutvikling i kommunene (LUK). Hovedmålsetningen for satsingen er å styrke kommunene i deres arbeid med å bygge opp attraktive lokalsamfunn. Satsingen i Hedmark har basis i solid forankrede kommunale prosjekt som knyttes sammen i et læringsnettverk med basis i regional ressursgruppe for steds- og lokalsamfunnsutvikling. I prosjektplanen for Hedmark ligger åpning for inntil 10 kommuner, og det siste året har det vært knyttet 9 kommuner/prosjekt til programmet. Det er seks kommuner som jobber med stedsutvikling; - Tolga med Nasjonalparklandsby Vingelen, Alvdal med Steia, Engerdal med kommunesenteret, Hamar med Hjellum, Nord-Odal med Sand og Kongsvinger med Øvrebyen. I tillegg er det tre som har valgt å jobbe med identitet/omdømme for hele kommunen; - Trysil, Eidskog med Cittaslow-satsing, Rendalen med Veidemannsprosjektet. Kommunene deltar med hvert sitt prosjekt som læringscase. Dette er bredt anlagte prosjekt som på ulike måter, med utgangspunkt i egne ressurser, særpreg og fortinn, søke å videreutvikle lokalsamfunnet. Prosjektene skal være solid forankret i lokalsamfunnet, i kommunale vedtak og kommunal ledelse både politisk og administrativt. Og det har vært stor aktivitet siste året. Fra kommunal- og regionaldepartementet mottar LUK-satsingen midler til drift av kompetansenettverket. I løpet av siste året er gjennomført ulike nettverkssamlinger. Det har også vært jobbet aktivt i noen Østerdalskommuner med boligutviklingsprosjekt (Bolystprosjektet Hus til folk i Østerdalene jfr. sak 141/12) og det er igangsatt et delprosjekt knyttet til ungdomsmedvirkning. I tillegg kommer løpende veiledning/rådgiving og bistand fra innleid kompetanse (arkitekter/coacher). Seks av kommunene har også vært aktive søkere og fått stedsutviklingsmidler i 2012 (sak 146/12). Det jobbes også med vurderinger av aktuelle miljøtiltak på fylkesvegprogrammet for I tillegg fikk Åsnes forprosjektmidler til Landsbyen Flisa. Den 19. september deltok alle 9 kommunene på den årlige evalueringssamlingen. Samtidig la Stange, Sør-Odal og Åsnes fram sine prosjektsøknader om å bli tatt opp som 10. medlem i LUKsatsingen. Åsnes har gjennom sitt forprosjektet kommet lengst med å etablere en bred involvering av lokalsamfunnet. Det er naturlig å innlemme dem i satsingen det neste året. Det er utviklet en samarbeidsavtale med gjensidige forpliktelser og deltakende kommuner får støtte til en halv prosjektlederstilling. Disse midlene er hentet fra potten til kommunale næringsfond, og inngår i det samlede budsjettet for LUK-satsingen. Økte rammer i statsbudsjettet for kommunale næringsfond de siste årene, har gjort dette mulig. Samarbeidsavtalene løper ett år til, og vil da bli revurdert i forhold til framdrift og fylkeskommunens økonomiske ramme fra Kommunal- og regionaldepartementet.

19 Sak 241/12 S A K S U T R E D N I N G: Videreføring av Lokalsamfunnsutvikling i kommunene (LUK) - nytt medlem og tilskudd til prosjektledelse Innledning Fylkesrådet vedtok i sak 177/10 deltakelse i Kommunal og regionaldepartementets 5-årige satsing på Lokalsamfunnsutvikling i kommunene (LUK). Målsetningen for satsingen er å styrke kommunene i deres arbeid med å bygge opp attraktive lokalsamfunn i tett samarbeid med lokale aktører. I tillegg skal fylkeskommunen videreutvikle kapasitet og kompetanse som støttespiller for kommunenes arbeid. Satsingen i Hedmark har basis i solid forankrede kommunale prosjekt som knyttes sammen i et læringsnettverk med regional ressursgruppe for steds- og lokalsamfunnsutvikling som nav. I prosjektplanen for Hedmark ligger åpning for inntil 10 kommuner, og det ble ved oppstarten i september 2010 knyttet 8 kommuner/prosjekt til programmet. Det er fem kommuner som jobber med stedsutvikling; - Tolga med Nasjonalparklandsby Vingelen, Alvdal med Steia, Hamar med Hjellum, Nord-Odal med Sand og Kongsvinger med Øvrebyen. I tillegg er det tre som har valgt å jobbe med identitet/omdømme for hele kommunen; - Trysil, Eidskog med Cittaslow-satsing, Rendalen med Veidemannsprosjektet. Engerdal, med sitt stedsutviklingsarbeid for Engerdal sentrum, ble innlemmet i satsingen for ett år siden (sak 169/11). Kommunene deltar med hvert sitt prosjekt som læringscase i et læringsnettverk. Dette er bredt anlagte prosjekt som på ulike måter, med utgangspunkt i egne ressurser, særpreg og fortinn, søke å videreutvikle lokalsamfunnet. Prosjektene skal være solid forankret i lokalsamfunnet, i kommunale vedtak og kommunal ledelse både politisk og administrativt. Utredning Fra kommunal- og regionaldepartementet (KRD) mottar LUK-satsingen midler til drift av kompetansenettverket. Det har vært stor aktivitet i kommunene det siste året med 4 nettverkssamlinger. Neste samling er 24. og 25. oktober i Alvdal/Tolga med tema gode byrom for mennesker og omdømmearbeid hva og hvordan?. Det har også vært jobbet aktivt i noen Østerdalskommuner med boligutviklingsprosjekt (Bolystprosjektet Hus til folk i Østerdalene ). I sommer mottok satsingen en tilleggsbevilgning fra KRD (1,18 mill.) til igangsetting av et delprosjekt knyttet til ungdomsmedvirkning. Dette er et 2-årig kursprogram for LUK-kommunene innenfor - 1. demokratiutvikling/ungdomsråd (koplet i Ungdommens fylkesting) og - 2. unge arrangører (med Turneorganisasjon for Hedmark). Sistnevnte skal stimulere til økt egenaktivitet og initiativ blant ungdom med f.eks festivaler og andre lokale arrangement. Noen små stimuleringstilskudd (totalt ) skal også bidra inn i dette. I tillegg kommer løpende veiledning/koodinering fra regional ressursgruppe og bistand fra innleid kompetanse (arkitekter/coacher). Seks av kommunene har også vært aktive søkere og fått stedsutviklingsmidler i 2012 (sak 146/12). I tillegg er det andre tilskudd (f.eks fylkeskommunale vassdragsmidler). Det jobbes også med vurderinger av aktuelle miljøtiltak på fylkesvegprogrammet for I tillegg fikk Åsnes forprosjektmidler til Landsbyen Flisa som de nå ønsker inn i LUK.

20 Sak 241/12 Den 19. september deltok alle 9 kommunene på den årlige evalueringssamlingen. Samtidig la Stange, Sør-Odal og Åsnes fram sine prosjektsøknader for å bli tatt opp som 10. medlem i LUKsatsingen. Det er utviklet en samarbeidsavtale med gjensidige forpliktelser og deltakende kommuner får støtte til en halv prosjektlederstilling. Disse midlene er hentet fra potten til kommunale næringsfond, og inngår i det samlede budsjettet for LUK-satsingen. Økte rammer i statsbudsjettet for kommunale næringsfond de siste årene, har gjort dette mulig. Det er satt et tak på 10 deltakere i LUK-satsingen både av hensyn både til totaløkonomien (totalt 3 mill. fra kommunale næringsfond) og for at nettverket ikke skal bli for stort. Det er også viktig å bevare nettverkets struktur/relasjoner. Samarbeidsavtalene løper ett år til, og vil da bli revurdert i forhold til framdrift og fylkeskommunens økonomiske ramme fra Kommunal - og regionaldepartementet (etter Stortingsvalget). Fylkesrådets drøfting Det foreligger altså 3 søknader om å bli det 10. medlemmet i LUK-satsingen. Disse kommunene har sjøl vært aktive og søkt informasjon om mulighetene. Stange har søkt om deltakelse med et stedsutviklingsprosjekt for Tangen. Tangen står foran store transformasjons- og utviklingsmuligheter med bygging/flytting av dobbeltsporet jernbane, og ennå kortere reiseveg til Oslo. Kommunen er helt i startgropa med å etablere en bredt anlagt stedsutviklingsprosess i lokalsamfunnet. Sør-Odal har deltatt på Distriktssenterets omdømmeskole og utviklet et omdømme/ stedsutviklingsprosjekt kalt nøkkelen hjem. Prosjektet har så langt vært kjørt i den kommunale organisasjonen, og en vil nå gå ut med prosjektet. Det planlegges en omdømmeanalyse og å etablere en organisering med dialoggrupper og tett kopling med ildsjeler og næringsliv. Åsnes har jobbet et år med å spisse sitt prosjekt Landsbyen Flisa gjennom et forprosjektet (stedsutviklingstilskudd 2011). Mye er gjort på Flisa med fysisk opprusting, og en ønsker å etablere et felles eierskap og økt aktivitet i kommunesenteret. Det er jobbet med å etablere to landsbyråd, hvorav det ene er med ungdom, og en bred involvering av lokalsamfunnet inkl. ulike grendelag. Kommunen har også, sammen med Tolga og Os, meldt seg på omdømmeskolen. Stange har det mest umodne prosjektet. Sør-Odal har et solid prosjekt, men en skal nå i gang med å forankre prosjektet i lokalsamfunnet. Åsnes har jobbet også med den delen, og er således det mest modne prosjektet. Stange og Sør-Odal har prosjekt av en slik karakter at de kan være aktive bidragsytere til å nå målet om innbyggere. De kan dermed være aktuelle søkere på den tilskuddsordningen. Åsnes har med sin beliggenhet langt større utfordringer. Men denne bakgrunn er det naturlig å tilby Åsnes den siste plassen i nettverket. Det er ikke naturlig å utvide nettverket ytterligere (jfr. størrelse/økonomi/tidsaspekt). Det gis dermed tilsagn om prosjektledertilskudd til kommunene for et nytt år. Unntaket er Engerdal fikk tilskudd for 2 år ved sin inntreden i programmet i fjor.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 243 G10 Saksbehandler: Randi Wahlsten SAK 242/12 Økt fysisk aktivitet i hverdagen - fordeling av tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet Saksnr.: Utvalg Møtedato 242/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Helsedirektoratet har delegert til Hedmark fylkeskommune å forestå viderefordeling av i alt kr ,- til frivillige lag og organisasjoner i Hedmark fylke. Midlene skal anvendes for å stimulere til økt fysisk hverdagsaktivitet i befolkningen. 1. Fylkesrådet vedtar fordeling av i alt ,- til ulike lag og foreninger slik: Nr. Søker Søknadsbeløp Tildelt Merknad 1 Brukergruppa for fredagstrimmen, i samarbeid med DPS Tynset 2 Hol velforening Anlegg 3 Mental helse Seniordans Stor-Elvdal Region Hedmark Søkt, ikke angitt sum 5 Ilseng Pensjonistforening Søkt, ikke angitt sum 6 Nord-Odal Toppturer Hamar roklubb av LHL - Alvdal Turforening, m.f Norsk Folkehjelp Grue

22 Sak 242/12 10 Norsk Forbund for utviklingsh. Elverum Hamar Naturskole Hamar og Hedemarken Turistforening Norges Jeger og Fiskeforening Landsforeningen for polioskadde Slåstad Idrettslag Slåstad Grendeutvalg Søkt, ikke angitt sum 17 Nebybruas venner Tynset 0 0 Anlegg 18 Elverum Framlag Brandval Jeger og fiskerforening Tynset Turlag med flere Vestmarka, Eidskog Anlegg 22 Grøndalen Idrettslag Søkt, ikke angitt sum 23 Vangsåsen vel Delvis anlegg 24 Elverum kommune for frivillig sektor Sum Trykte vedlegg: - Helsedirektoratets intensjon og søkekriterier (kortversjon) - Kopi av utlysingsannonsen fra Hedmark fylkeskommune - Oversikt over søkere, søknadssum og tildelinger (kortversjon) - Oversikt over tildelinger 2012, markert kommunevis - Kopi av oversikt over tildelinger 2011, markert kommunevis - Oversikt over søkere, søknadssum og tildelinger (utvidet versjon) - Fordeling på landsbasis.

23 Sak 242/12 Utrykte vedlegg: - Tildelingsbrev fra Helsedirektoratet Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

24 Sak 242/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Økt fysisk aktivitet i hverdagen fordeling av tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet Helsedirektoratet delegerte i skriv av mai 2012 tilskuddsforvaltning av i alt ,- til Hedmark fylkeskommune. Midlene ble gitt over kap 719, post 73, sammen med en spesifikasjon av formålet og et eget tilskuddsregelverk. Helsedirektoratet angir i sin delegasjon at målgruppen for tilskuddsordningen er lokale frivillige organisasjoner som fremmer tilrettelegging for fysisk aktivitet. Det henvises videre til at lokale organisasjoner, lag og foreninger i samarbeid med den enkelte kommune skal fremme sin søknad til respektive fylkeskommune. Helsedirektoratet understreker at midlene skal anvendes for å utjevne sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og helse. Ordningen skal bidra til å støtte opp om den nasjonale politikken på området og stimulere til tilrettelegging av lokalbasert fysisk aktivitet. Det er også et mål med ordningen at den skal bidra til kontinuitet og langsiktighet, der frivillig sektor er forventet å utøve sin rolle i samarbeid med den enkelte kommune. Direktoratet gir en generell oppfordring til at arbeidet blir sett i sammenheng med, og eventuelt innarbeides i de kommunale plan- og styringsdokumenter (jf. ny folkehelselov). Fylkesrådet vurderer at følgende tildeling av midler til økt fysisk aktivitet i hverdagen etterlever intensjon, retningslinjer, bestemmelser og kriterier som angitt fra direktoratet: Nr. Søker Søknadsbeløp Tildelt Merknad 1 Brukergruppa for fredagstrimmen, i samarbeid med DPS Tynset 2 Hol velforening Anlegg 3 Mental helse Seniordans Stor-Elvdal Region Hedmark Søkt, ikke angitt sum 5 Ilseng Pensjonistforening Søkt, ikke angitt sum 6 Nord-Odal Toppturer Hamar roklubb av LHL - Alvdal Turforening, m.f Norsk Folkehjelp Grue Norsk Forbund for utviklingsh. Elverum Hamar Naturskole Hamar og Hedemarken Turistforening Norges Jeger og Fiskeforening

25 Sak 242/12 14 Landsforeningen for polioskadde Slåstad Idrettslag Slåstad Grendeutvalg Søkt, ikke angitt sum 17 Nebybruas venner Tynset 0 0 Anlegg 18 Elverum Framlag Brandval Jeger og fiskerforening Tynset Turlag med flere Vestmarka, Eidskog Anlegg 22 Grøndalen Idrettslag Søkt, ikke angitt sum 23 Vangsåsen vel Delvis anlegg 24 Elverum kommune for frivillig sektor Sum Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i delegert forvaltningsmyndighet gitt i fylkestingsak 95/11.

26 Sak 242/12 S A K S U T R E D N I N G: Økt fysisk aktivitet i hverdagen fordeling av tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet Innledning Helsedirektoratet delegerte i skriv av mai 2012 tilskuddsforvaltning av i alt ,- til Hedmark fylkeskommune. Midlene ble gitt over kap 719, post 73, sammen med en spesifikasjon av formålet og et eget tilskuddsregelverk. Helsedirektoratet angir i sin delegasjon at målgruppen for tilskuddsordningen er lokale frivillige organisasjoner som fremmer tilrettelegging for fysisk aktivitet. Det henvises videre til at lokale organisasjoner, lag og foreninger i samarbeid med den enkelte kommune skal fremme sin søknad til respektive fylkeskommune. Helsedirektoratet understreker at midlene skal anvendes for å utjevne sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og helse. Ordningen skal bidra til å støtte opp om den nasjonale politikken på området og stimulere til tilrettelegging av lokalbasert fysisk aktivitet. Det er også et mål med ordningen at den skal bidra til kontinuitet og langsiktighet, der frivillig sektor er forventet å utøve sin rolle i samarbeid med den enkelte kommune. Direktoratet gir en generell oppfordring om at arbeidet blir sett i sammenheng med, og eventuelt innarbeides i de kommunale plan- og styringsdokumenter (jf. ny folkehelselov). Det understrekes avslutningsvis at tilskuddet skal gå til tiltak som retter seg mot å øke hverdagsaktiviteten i befolkningen med fokus på inaktive grupper eller personer som har et lavt fysisk aktivitetsnivå. Det påpekes særlig at det ikke vil være i tråd med tilskuddets formål å støtte tiltak for grupper som allerede anses å ha et høyt aktivitetsnivå. Utredning Midlene ble lyst ut 15. juni med søknadsfrist 6. juli Det kom inn 24 søknader hvorav en etter fristen. Denne ble likevel vurdert, fordi den ble ansett å falle godt innenfor både intensjon og søkekriterier. I behandlingen av søknadene har det, i tillegg til det som er angitt i intensjonen overfor, særlig vært fulgt opp at følgende kriterier fra direktoratet er tilfredsstilt: at den enkelte søknaden retter seg mot lavterskel fysisk aktiviteter at den enkelte søknad vil bidra til å påvirke den såkalt sosiale gradienten at den enkelte søknad kommer fra en frivillig organisasjon at den enkelte søknad retter seg mot den inaktive delen av befolkningen at den enkelte søknad innebærer aktiviteter som har varighet over tid at den enkelte søknad innrettes mot å skape nærnatur-aktiviteter i tillegg skal: o aktiviteter rettet mot barn og unge prioriteres o det etterstrebes en god geografisk spredning o det skal tas hensyn til folketallet i området.

27 Sak 242/12 I behandlingen skal det særlig etterses at søknaden IKKE: innebærer tilskudd til anlegg, større anskaffelser av utstyr eller til faste lønnsutgifter. De søknadene som ikke foreslås tatt inn i oversikten nedenfor, men som antas aktuelle for vurdering av andre enheter i fylkeskommunen, er videresendt til respektive enhet. Helsedirektoratet samarbeider med direktoratet for naturforvaltning om utviklingsprosjekter for økt bruk av såkalt «nærnatur». Hedmark var i denne sammenhengen ett av 12 fylker som tidligere har fått midler til et slikt utviklingsarbeid. Dette omfatter et prosjekt som Hamar og Hedemarken Turistforening har etablert sammen med Hamar Naturskole knyttet til friluftsliv og nærnatur og med aktiviteter i Naturens Hus i Hamar. Dette er et prosjekt som Helsedirektoratet har signalisert at er ønskelig at videreføres. Dette forholdet er derfor hensyntatt i forslaget til tildelinger. På generelt grunnlag anses prosjekter som legger til rette for økt bruk at nærnatur å utgjøre et viktig satsingsområde for å få opp hverdagsaktiviteten i Hedmark. Denne typen prosjekter har derfor blitt prioritert under søknadsbehandlingen. Det kom inn søknader for i alt kr ,-. I oversikten nedenfor vises en kortfattet oversikt over søkere, søknadsbeløp og forslaget til tildelingsbeløp for 2012: Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet vurderer at følgende tildeling av midler til økt fysisk aktivitet i hverdagen etterlever intensjon, retningslinjer, bestemmelser og kriterier som angitt fra direktoratet: Nr. Søker Søknadsbeløp Tildelt Merknad 1 Brukergruppa for fredagstrimmen, i samarbeid med DPS Tynset 2 Hol velforening Anlegg 3 Mental helse Seniordans Stor-Elvdal Region Hedmark Søkt, ikke angitt sum 5 Ilseng Pensjonistforening Søkt, ikke angitt sum 6 Nord-Odal Toppturer Hamar roklubb av LHL - Alvdal Turforening, m.f Norsk Folkehjelp Grue Norsk Forbund for utviklingsh. Elverum

28 Sak 242/12 11 Hamar Naturskole Hamar og Hedemarken Turistforening Norges Jeger og Fiskeforening Landsforeningen for polioskadde Slåstad Idrettslag Slåstad Grendeutvalg Søkt, ikke angitt sum 17 Nebybruas venner Tynset 0 0 Anlegg 18 Elverum Framlag Brandval Jeger og fiskerforening Tynset Turlag med flere Vestmarka, Eidskog Anlegg 22 Grøndalen Idrettslag Søkt, ikke angitt sum 23 Vangsåsen vel Delvis anlegg 24 Elverum kommune for frivillig sektor Sum

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 140 Saksbehandler: Lisa Moan SAK 243/12 Hørig av kommunal planstrategi, Grue kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 243/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar vedlagte brev som høringsuttalelse til kommunal planstrategi for Grue kommune. Trykte vedlegg: - Høringsbrev. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

30 Sak 243/12 K O R T U T G A V E HØRING AV KOMMUNAL PLANSTRATEGI, GRUE KOMMUNE Fylkesrådets drøfting, vurdering og konklusjon Forslaget til kommunal planstrategi for Grue beskriver den regionale planstrategien, men denne vurderes ikke nærmere med hensyn på Grue kommune sine utfordringer og muligheter. Det synes likevel å være godt samsvar mellom det regionale nivåets hovedutviklingsområde attraktivitet og kommunens fokus på omdømme og innflytterrekruttering. Grues utkast til planstrategi framstår som et meget godt strukturert og oversiktlig dokument og gir god oversikt over kommunens utfordringer og prioriteringer i kommende planperiode. Fylkesrådet vurderer det som positivt at kommunen viser til og benytter data fra samfunnsdelen. Dette gjør at utviklingstrekk og utfordringer kommer tydelig fram. Fylkesrådet ser det som positivt at planstrategien gir den overbygning som er nødvendig for å kunne vedta arealdelen av kommuneplanen, men påpeker likevel betydningen av å sikre god sammenhengen mellom analysene i samfunnsdelen og den endelige disponeringen av kommunens ulike arealer. I kommunens samfunnsdel er folkehelsesatsing ett av fire fokusområder. For å stimulere til en positiv samfunnsutvikling er prinsippet om helse i alt vi gjør en viktig ledetråd. Folkehelse skal inngå som et perspektiv i alle planer og krever mål og tiltak på alle samfunnsområder. Fylkesrådet mener derfor at planstrategien bør tydeliggjøre behov for videre oppfølging, som følge av kravene i ny folkehelselov og Folkehelseforskriften av 28. juni Innenfor områdene kulturmiljøer og kulturminner er det svært positivt at Grue kommune vil utarbeide en egen kulturminneplan, jfr. punkt 3.5 i forslag til planstrategi, og at kulturminner framheves som ressurser til glede for både tilreisende og lokale i forbindelse med natur, kulturmiljø og landskap. Fylkesrådet vil imidlertid anbefale at kulturminnenes ressurspotensial for ulike temaer framheves klarere, eksempelvis ved at det vises til også kulturarvsbasert næringsutvikling. Det er fylkesrådets vurdering at kommunen synliggjør sine utfordringer på en god måte. Planstrategien framhever utfordringer innen folkehelse og tanker om fokus på omdømme og innbyggerrekruttering. Samtidig prioriteres kommunedelplaner for kulturminner og for næringsutvikling. Fylkesrådet vil likevel foreslå at kommunen vurderer et bredt anlagt involveringsarbeid fremover, med siktemål å kartlegge egne kulturelle ressurser.

31 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 140 Saksbehandler: Lisa Moan SAK 244/12 Høring av kommunal planstrategi, Åsnes kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 244/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar vedlagte brev som høringsuttalelse til kommunal planstrategi for Åsnes kommune. Trykte vedlegg: - Høringsbrev. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

32 Sak 244/12 K O R T U T G A V E HØRING AV KOMMUNAL PLANSTRATEGI, ÅSNES KOMMUNE Fylkesrådets drøfting, vurdering og konklusjon Fylkesrådet vurderer det som positivt at Åsnes kommune har satt opp en oversiktlig framdriftsplan for utrednings- og planbehov i perioden. Etter fylkesrådets vurdering savnes det imidlertid en klar kobling mellom kommunens utfordringer, de prioriteringer som kommunen gjør og det konkrete planbehovet. Fylkesrådet anbefaler at Åsnes kommune i det videre arbeidet er tydelig på at folkehelse skal inngå som et perspektiv i alle planer. Dette for å legge et bredt grunnlag for en positiv helseutvikling i befolkningens ut fra prinsippet «Helse i alt vi gjør». Fylkesrådet ser positivt på at kommunen prioriterer å utarbeide en folkehelseprofil for Åsnes og at rådmannen gis ansvaret for det skriftlige oversiktsdokumentet som skal utgjøre grunnlaget når kommunen fastsetter mål og strategier for folkehelsearbeidet. Innenfor områdene kulturmiljøer og kulturminner ser fylkesrådet det som svært positivt at Åsnes kommune vil utarbeide en kommunedelplan for kultur og kulturminner. Kommunen har valgt å innlemme kulturminneressursene i en kommunedelplan for kultur og ikke som et eget plantema. Det bidrar etter fylkesrådets vurdering til å gjøre planbehovet for dette området som noe uklart.

33 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 140 Saksbehandler: Siri H. Venstad Lonkemoen SAK 245/12 Høring av kommunal planstrategi, Hamar kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 245/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar vedlagte brev som høringsuttalelse til kommunal planstrategi for Hamar kommune. Trykte vedlegg: - Høringsbrev. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

34 Sak 245/12 K O R T U T G A V E HØRING AV KOMMUNAL PLANSTRATEGI, HAMAR KOMMUNE Fylkesrådets drøfting, vurdering og konklusjon Forslaget til planstrategi for Hamar kommune fremstår som et strukturert dokument. Kommunen gjør grundige drøftinger av utfordringer og muligheter fremover. Det vises i den forbindelse til at selve grunnlaget som viser fakta og status for kommunen fremkommer i rapporter utarbeidet av Østlandsforskning. Fylkesrådet mener at det i denne sammenhengen ville vært hensiktsmessig at kommunen gjennom planstrategien også trakk frem noen konkrete oversikter som viser grunnlaget for de drøftingene kommunen gjør innen de ulike samfunnsområder. Kommunen drøfter og vurderer de nasjonale forventningene og regionale føringer på en god måte. Fylkesrådet ser det som meget positivt at kommunen ser sin betydningsfulle rolle i å bidra til ambisjonen om befolkningsvekst i fylket, herunder at det tydeliggjøres at denne ambisjonen må realiseres i samarbeid med både kommunale og regionale aktører. Fylkesrådet ser det som positivt at Hamar kommune, i likhet med det Ringsaker, prioriterer interkommunalt planarbeid for Nydalen Olrud Trehjøringen i tråd med SMAT-planen. Hamar kommune er tydelig på at folkehelse skal være en integrert del av samfunnsplanen, og at folkehelseperspektivet skal utgjøre et perspektiv i alle planer. På den måten anlegger kommunen en bred tilnærming i arbeidet med å skape en positiv helseutvikling i kommunen. Dette er i tråd med nasjonale bestemmelser. Folkehelseloven understreker den betydning sosial ulikhet har for fordeling av helse i befolkningen, noe fylkesrådet vurderer at bør komme tydeligere fram i endelig versjon av planstrategien. Med tanke på de drøftinger som kommunen gjør i forhold til sitt internasjonale perspektiv viser vi til samarbeidet fylkeskommunen har med Hamarregionen om det internasjonale arbeidet. Det er fylkesrådets vurdering at den endelige versjonen av planstrategien vil tjene på en oppsummering av utfordringer og muligheter som grunnlag for de prioriteringer som skal gjøres i kommende periode. Dette vil kunne gi en klarere overbygning for de planer som skal prioriteres og gjøre selve planstrukturen tydeligere.