Med barna byggjer vi framtida

Transkript

1 Visjon: Med barna byggjer vi framtida 1

2 INNHALDSLISTE Informasjon om Gamlestova barnehage...3 Forord...4 Verdigrunnlag...5 Gamlestova barnehage...6 Omsorg, danning, leik og læring...7 Dei minste...8 Vaksenrolla...9 Fagområda i barnehagen...12 Temaarbeid...13 Likestilling...16 Barn sin medverknad...17 Foreldremedverknad...18 Dokumentasjon...19 Vurdering...20 Overgang barnehage - skule...21 Sosialt entreprenørskap...22 Praktisk informasjon

3 INFORMASJON OM GAMLESTOVA BARNEHAGE q Ligg fint til på Hafslo med god utsikt til Hafslovatnet q Starta august avdelingar (104 plassar) Loftstova 2009, 2010 Storestova 2008, 2009 Stova 2010, 2011 Vetlestova 2011, 2012 Kjellarstova 2012 Styrar : Per Rune Joranger, 100 % stilling Nestleiar : Solveig Løkkebø, 50 % stilling Heimeside: Kvar avdeling har sine månadsplanar og informasjon. Sjå heimeside for meir info. Barnehagen er stengt i veke 29 og 30. Barnet skal ha 4 veker ferie i kalenderåret, der 3 av desse skal vere samanhengande og takast i samband med dei to vekene barnehagen er sommarstengt. Dei 5 planleggingsdagane kan utgjere den 4. ferieveka til barnet. Opningstid Gamlestova bhg : kl Opningstid Hafslo bhg : kl Fint med beskjed før kl om barnet har fri, kjem seinare eller er sjuk. Samling, aktivitetar og turar startar ofte kl planleggingsdagar. Då er barnehagen stengt! Sjå heimesida for datoane. Søknadsskjema og prisar finn du på: Tlf. nr avdelingane Loftstova Storestova Vetlestova Stova Kjellarstova Personalrom Tlf. nr Kontor 3

4 FORORD Årsplanen er eit dokument tilpassa Gamlestova barnehage. Den er eit arbeidsdokument for personalet i barnehagen samstundes som den skal gje foreldra og andre interesserte innsikt og informasjon om mål og innhald i barnehagen. Årsplanen byggjer på Rammeplanen for barnehagen, 2006 (heretter kalt RP) og Barnehagelova. I årsplanen finn ein grunnlaget for arbeidet som avdelingane legg opp til og det skal vise att i månadsplanar og vekeplanar. Desse vil vere meir konkrete og inneheld aktivitetar og opplysningar om den komande månaden og veka. Planane er ulike for avdelingane og er tilpassa den einskilde barnegruppa. Planane er rettleiande. Sjå side 14 for meir informasjon om temaarbeidet til barnehagen dette barnehageåret. Dette barnehageåret vil planen også gjelde for barn og personale frå Hafslo barnehage. På heimesida til barnehagen ( finn de linkar til Rammeplan (RP) og barnehagelova. 4

5 q VERDIGRUNNLAG Omsorg, læring og oppdragelse Verdigrunnlag Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) Barnehagen skal formidle grunnleggjande verdiar som fellesskap, omsorg og medansvar og representere eit miljø som byggjer opp om respekt for menneskeverd og retten til å vere forskjellige. Menneskeleg likeverd, åndsfridom, nestekjærleik, tilgiving og solidaritet er sentrale samfunnsverdiar som skal leggjast til grunn for omsorg, danning, leik og læring i barnehagen. (frå kap. 1.1 i Rammeplan for barnehagen, 2011) All aktivitet i barnehagen skal byggje på RP sitt innhald og verdigrunnlag. Barn sin medverknad i barnehagen skal vere ein arbeidsmåte og ei haldning som pregar kvardagen vår her i Gamlestova. Glede, humor og nestekjærleik er andre aspekt som skal prege verksemda. Visjon MED BARNA BYGGJER VI FRAMTIDA I denne felles visjonen for barnehagane i Luster kommune legg vi at barnehagealderen er den viktigaste tida for barn si utvikling, og at denne tida skal ha ein verdi i seg sjølv. Vårt mål er å gjere denne tida best mogleg saman med dykk foreldre. For å gjere dette må personalet ha fokus som på verdigrunnlag, barnehagens læringsmiljø, korleis vi opptrer med ungane og kva vi vel som satsingsområde. 5

6 GAMLESTOVA BARNEHAGE q Personalet i Gamlestova barnehage skal saman med foreldre og barn, skape ein kvardag som fremjar leik, læring, trivsel og omsorg VI SKAL sjå på barn som unike, kompetente og aktive i eiga læring og utvikling gje eit tilrettelagt tilbod tilpassa det einskilde barnet - uansett utviklingsnivå ha eit innhald som gjev barna relevant kompetanse gjennom leik, læring og opplevingar vere ein aktiv part i barna sitt oppvekstmiljø, og ta vare på lokal og nasjonal barnekultur. Barnehagen skal hjelpe til med å gje barna ein god barndom. DETTE JOBBAR VI MED Fagområder i RP Tal, rom og form Kommunikasjon, språk og tekst: Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Kropp, rørsle og helse Våre satsingar - Alf Prøysen Vidare i årsplanen har vi valt å sette mest fokus på dei punkta som går direkte inn på arbeidet med barna og foreldra. EIN MYKJE NYTTA ARBEIDSMETODE er at vi delar barna inn i grupper etter alder SOL gruppa ->fødd 2008 MÅNE gruppa ->fødd 2009 STJERNE-gruppa ->fødd 2010 SMÅSTJERNE-gruppa ->fødd 2011 og seinare 6

7 q OMSORG, DANNING, LEIK OG LÆRING Hand i hand Barnehagen er ei pedagogisk verksemd med tradisjonar og eigenart. I dette ligg det å akseptere at barndomen har eigenverdi. Sentrale omgrep i den samanheng blir omsorg, danning, leik og læring. Omsorg i barnehagen handlar om relasjonar og tryggleik. I Gamlestova barnehage skal nærleik, vilje til å lytte, og innleving prege samspelet mellom barn og vaksen. Personalet skal gje barna rom for å være seg sjølv, og hjelpe barna til å fylgje reglar, normer og sosiale krav. Danning skal vere ein prosess der barnet blir i stand til å handtere livet ved at dei utviklar evna til å vere prøvande og nysgjerrige på omverda og til å sjå seg sjølve som ein verdifull medlem i eit større fellesskap. Leik er barna sin viktigaste aktivitet og er ein svært sentral del av dagen i Gamlestova barnehage. Leik er frivillig og styrt av barnet sjølv, og den er grunnleggande for barn si læring og utvikling. Gjennom leiken lærer og utviklar barna seg intellektuelt, språkleg, fysisk, sosialt og emosjonelt. Dette skjer i alle situasjonar. Vi i personalgruppa må også utnytte her og no situasjonane. Det som blir kalla uformelle læringssituasjonar. I Gamlestova barnehage skal: alle barna ha nokon å leike med barna ha plass og tid til leik uteleik og inneleik skal ha same verdi personalet ha respekt for barna sin leik barna ha godt og variert utstyr lett tilgjengeleg personalet gje opplevingar som kan stimulere fantasien, t.d. turar i naturen, nærmiljøet og besøk på foreldra sine arbeidsplassar 7

8 DEI MINSTE q Toddlerar Kven er dei minste? Det kan vere vanskeleg å seie kvar den grensa går nøyaktig, men kanskje vi tenkjer mest på 1 2 åringane. Vi har valt å ta med nokre ord om denne gruppa. Å meistre kvardagen blir det viktigaste for dei minste. Det vil seie at dei må øve seg i å bli sjølvstendige i måltid og garderobe, og dei må øve seg i vere ein del av gruppa (sosial dugleik). Dei treng mykje omsorg, kjærleik, tryggleik og føle at nokon bryr seg om dei akkurat no og har tid til dei. Dei har lite verbalt språk og uttrykkjer seg gjennom mimikk og kroppsspråk. Dei brukar alle sansane sine og er motorisk aktive for å lære. Klarar vi å ta omsyn til dette og det enkelte barn sine behov, vil barnet trivast, noko som igjen vil føra til læring og utvikling på dei fleste område (språkleg, intellektuelt, fysisk, sosialt og emosjonelt). For å oppnå god trivsel treng barn i denne aldersgruppa trygge rammer og forutsigbarhet. MOTTO - DA ER GODT Å VERE AKKURAT MEG, AKKURAT NO OG AKKURAT HER 8

9 q VAKSENROLLA Det handlar om å bry seg Personale sin faglege og personlege kompetanse er barnehagen sin viktigaste ressurs. Den er ein føresetnad for at barnehagen skal vere ein god arena for omsorg, leik, læring og sosial utjevning. Som ein grunnleggande haldning er anerkjenning ein sentral veremåte. Den er basert på likeverd og inneber at ein ser på andre som eit individ med rettigheitar, eigenverdi og ein separat identitet. Barnet får rett til å ha sine eigne erfaringar og opplevingar. Vi treng ikkje godta dei som rette, men det må innebere at vi er villige til å la barnet ha sitt eige syn og eiga si eiga oppleving. Barnet skal dermed få ei positiv oppleving av sin eigen verdi. I den anerkjennande veremåten er det nokre begrep som er sentrale og under følgjer ei kort utdjuping av dei. AKSEPTERING Vi skal ikkje dømme andre moralsk, men vi skal akseptere den andre sin rett til si kjensle og si oppleving. Vi skal dermed ha vår merksemd retta mot barnet si oppleving og kjensle av situasjonen. TOLERANSE Inneber å tåle den andre sin veremåte. Vi skal ha ein open innstilling der ein prøver å forstå barnet sine handlingar og veremåte. STADFESTING Det handlar om å fange opp bl.a. kjenslemessige uttrykk og formidle til den andre at eg ser og forstår. LYTTING I denne samanhengen snakkar vi om aktiv lytting, og det inneber å tore å vere stille og vente. Ein lyt opne sine eigne sansar for verbale og nonverbale uttrykk hjå den andre og gi den tid til å uttrykke seg/snakke seg ferdig. (Emilie Kinge,2006) 9

10 q VAKSENROLLA Det handlar om å bry seg Dei vaksne har fleire viktige oppgåver dei skal fylle og her er eit lite utval: TILRETTELEGGARAR Vi skal finne ut på kva modningsnivå barnet er på og byggje på dette for vidare utvikling. Vi må legge til rette for utfordringar, ny leik og følgje opp leikeinitiativ. I denne samanheng byggjer vi ofte vidare på barna sine interesser og legg til rette for situasjonar der barna kan skape interesse for nye ting. MOTIVERARAR Vi skal motivere barna til å prøve nye ting og hjelpe dei slik at dei kan meistre det som er nytt for dei. Vi har eit breitt spekter av områder som dei skal få erfaringar frå. Det er viktig at vi rosar og oppmuntrar barnet når han/ho gjer noko bra. ROLLEMODELLAR Vi lyt gå føre med eit godt eksempel. Barna observerer og får med seg mykje av korleis vi handlar i ulike situasjonar. Vi skal handle omsorgsfullt over for dei, og gjennom vår veremåte kan barn lære seg sosiale ferdigheiter. RETTLEIARAR Vi har ein viktig jobb med å hjelpe barna til å bli sosialt kompetente. Vi lyt hjelpa dei til å finne ut og forstå kva som er rett og gale, og vi må rettleie dei i korleis ein opptrer saman med andre. I konfliktsituasjonar er det viktig at vi er der for begge partar og ivaretek interessene til alle. MEDFORSKAR Vi må stille oss disponible for barna. Det kan vere ting dei undrar seg på, og vi må hjelpe dei i prosessen for å finne eit svar. Vi må ta oss tid og undre oss saman med dei i prosessen. Hjelpe dei til å finne hjelpemiddel for å finne svar på spørsmåla deira. 10

11 q VAKSENROLLA Det handlar om å bry seg GRENSESETJARAR Vi må gjere ein jobb for å få barna til å fungere saman som gruppe. Alle barna må tilpasse seg kvarandre. Enkelte ganger kan det bli konflikt mellom det enkelte barns ønskje og det som blir best for gruppa. Vi må hjelpe dei med å setje grenser for kva som er akseptabel atferd ut frå alder og modning. Dette er ein del av danningsprosessen, og danning er ein livslang prosess som mellom anna handlar om å utvikle evna til å reflektere over eigne handlingar. Dei vaksne si rolle er viktig i tilrettelegging av ulike situasjonar der barna prøver ut eigne handlingar. Nokre barn treng støttande vaksne som løftar dei i ulike situasjonar. Andre barn treng vaksne som set grenser for eigne handlingar. Gjennom danningsprosessar blir barn i stand til å handtere livet ved at dei utviklar evna til å vere prøvande og nysgjerrige på omverda og til å sjå seg sjølv som eit verdifullt medlem av eit større fellesskap. For å oppfylle desse punkta må vi ta oss god tid saman med barna, vere engasjerte, nærverande og positive. Det handlar om den AKTIVE VAKSNE. 11

12 FAGOMRÅDA I BARNEHAGEN Rammeplanen (RP) gjev oss 7 fagområder som vi skal jobbe med. Desse er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, rørsle og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Tal, rom og form Kvart fagområde dekkjer eit vidt læringsfelt. Fagområda opptrer sjeldan isolert. Fleire fagområde er ofte representerte samtidig i eit temaopplegg og i samband med kvardagsaktivitetar og turar i nærmiljøet. I sosialt samspel som leik og kvardagsaktivitetar skjer det ofte spontan kommunikasjon knytt til fagområda. I desse uformelle læringssituasjonane må dei vaksne vere bevisste og utnytte dei til læring. At barn får rike fellesopplevingar og del i kunnskapar på mange område, er òg ein føresetnad for at det skal bli god leik og eit godt samspel mellom barna. Arbeidet med fagområda må vi tilpasse alderen og interessene til barna, gruppesamansetjinga og andre føresetnader. På same måte vert lærestoffet, arbeidsmåtane, utstyret og organiseringa lagt til rette med tanke på at barn har ulike behov. 12

13 TEMAARBEID q Alf Prøysen Dette barnehageåret har vi valt å ha felles tema for alle avdelingane i barnehagen. Årets tema er «Alf Prøysen». ALF PRØYSEN Fakta. Alf Prøysen (fødd 23. juli 1914 på Rudshøgda i Ringsaker, død 23. november 1970 i Oslo) var ein av Noregs fremste kulturarbeiderar, visesangerar og forfatterar. I 2014 er det 100 år sidan han vart fødd. Barnebøkene er blitt lest av heile generasjoner av barn, og bøkene om Teskjekjerringa blei også ein nordisk suksess. Korleis: Vi vil nytte bøker, fortellingar, songar, rim og regler frå Alf Prøysen sin store produksjon. Mål: Alle skal få kjennskap til songar, fortellingar, rim og regler. Dei eldste skal lære om forfattararen Alf Prøysen. Vi skal avslutte tema i juni med ei utstilling og ein konsert. 13

14 TEMAARBEID - ÅRSHJUL Tema : «Alf Prøysen «I arbeidet med månadens songar vil vi jobbe med dei ulike fagområda gjennom året. I månads og vekeplanar for kvar avdeling vil det vere tema og aktivitet tilpassa aldersgruppene Månad Tema og tradisjon Månadssong August Tilvenningsperiode September Brannvernveka, Blåbærturen. Oktober November Desember Januar Februar Nava Jyoti marsj Besøk av 1 klasse Advent og Juleførebuingar Nava Jyoti, omvendt julekalendar Nava Jyoti, foreldremiddag 6. feb Samefolkets dag Utkledningsfest Nøtteliten. Jeger bom bom. Hompetitten. Musevisa. Julekveldsvisa. Bustebartepinn. Du og jeg og dompappen. Kringlervrider Bollesen. I bakvendtland. Mars April 18 Mars - Barnehagedagen Påske Nava Jyoti, lynlotteri Mai 17. mai 2013 Juni Sommarfest - Utstilling/Konsert Helene harefrøken. Bolla pinnsvin. Soltrall. Basarvise. Lille måltrost. Den første løvetann. Lillebrors vise. Å huttetuttetei 14

15 TEMAARBEID q Alf Prøysen «BLOMSTEN» som arbeidsmetode: Eksempel på korleis vi kan jobbe med songen «Blåbærturen». Alle månadssongane vert sett inn i ein blomst, der vi ser på korleis vi kan ha den som utgangspunkt for læring og leik. 15

16 q LIKESTILLING Like moglegheiter I rammeplanen (RP) står det at: barnehagepedagogikken skal vitne om likestilling mellom kjønna. Dermed skal likestilling som verdi stå sentralt i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vi vil få integrert likestilling meir i barnehagekvardagen, og har sett oss denne målsetjinga for det komande barnehageåret : gi jenter og gutar like moglegheiter til aktivitet, opplevingar og utvikling gjere personalet bevisst på sin eigen atferd gjere personalet bevisst på eigne reaksjonar overfor jenter og gutar 16

17 BARN SIN MEDVERKNAD q I vår barnehage skal barna ha medverknad på eigen kvardag Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehagelova 3 Barns rett til medvirkning) Medverknad byggjer på idear om likeverd og respekt for kvarandre, at barna har rett til å verta sett og høyrt som likeverdige subjekt, innafor ramma av det fellseskapet dei lever i. Medverknad i barnehagen handlar om å gje barna høve til å påverke eigen kvardag og livet i barnehagen. Personalet skal arbeide etter felles prinsipp om at: Barna skal oppleve at dei er med å påverkar eigen kvardag Barna skal verte tekne med på råd, planlegging og vurdering Barna skal bli møtt av vaksne som er opne for barn sine innspel Barna skal ha rett til å utfalde seg sjølv, men samtidig lære å ta del i fellesskapet. Vi må gripe tak i det barnet er interessert i DER og DÅ! MEDVERKNAD HANDLAR OM Å VERTE SPURD, Å VERTA LYTTA TIL OG MØTT MED RESPEKT 17

18 q FORELDREMEDVERKNAD Felles innsats for barna Område som foreldre synest et er viktig å vere med å påverke: Barnet sine behov De vil ha same rutinar i barnehagen som heime, spesielt for dei minste barna. I dette ligg det at de vil medverke på rutinar som mat- og søvnvanar. Og ved levering og henting har vi godt høve til å gi kvarandre gjensidig informasjon angåande barnet. De vil også medverke i korleis få barnet til å trivast og gi dei gode opplevingar. Pedagogisk innhald De vil vere med å bestemme aktivitetar og turar som vi meinar bør knytast opp mot temaet vi jobbar med. Utvikle dei 7 fagområda og sjølvsagt tilpasse dei etter barna sitt modingsnivå. Sosial kompetanse ser de på som viktig. I dette legg de at barna skal lære seg å vere empatiske, akseptere at andre er anleis enn seg sjølv, ta omsyn til kvarandre, ta vare på kvarandre og barna skal vise kvarandre respekt. Foreldresamarbeid Gjennom foreldresamtalar set ein opp mål for barna og her blir foreldre og personalet einige i kva ein skal jobbe mot. Slik kan ein vere med å medverke i utviklinga til barnet. Personalet skal ha respekt og akseptere at forelde ikkje vil at deira barn skal delta på ulike aktivitetar. Desse punkta er utarbeida etter brukarspørjing. Forutan denne typen medverknad og har de også medverknad gjennom foreldreutval/samarbeidsutval. 18

19 q DOKUMENTASJON Vi synleggjer det vi gjer Vi dokumenterer kva barna opplever, lærer og gjer i barnehagen. Det gjer vi på denne måten: Bilde digital fotografering av aktivitetar, leik, turar, opplevingar o.l. Nokre bilde blir skrivne ut og hengt opp på avdelingane og andre gonger blir dei vist på skjerm i garderoben Digitale verktøy Praksisforteljingar vi prøver å skrive ned barna sine forteljingar. Kanskje vi klarer å ta høgde for barnet sitt synspunkt ved vidare planlegging? Pedagogisk dokumentasjon er å setje barnet sine erfaringar og læring i sentrum. Det som skjer med og blant barna må sjåast, formulerast og diskuterast. (Barnehagefolk, 1/2001) Månadsplan / Månadsreferat oversikt over aktivitetar pr. månad, og vurdering av desse. 19

20 VURDERING Kvaliteten i det daglege samspelet mellom menneska i barnehagen er ein av dei viktigaste føresetnadene for utviklinga og læringa til barna. Trivselen og utviklinga til barnegruppa og det enkelte barnet vert difor observert og vurdert heile tida. Merksemda rettar vi både mot samspelet barna imellom, mellom barna og personalet og mellom dei tilsette i barnehagen. Arbeidet til barnehagen skal vurderast, det vil seie beskrivast, analyserast og tolkast ut frå kriterium i barnehagelova og rammeplanen. Erfaringane og synspunkta til barna inngår i vurderingsgrunnlaget. Informasjon og dokumentasjon skal gje grunnlag for refleksjon og diskusjonar i personalgruppa og med barn og foreldre. Resultata av vurderinga legg vi til grunn for arbeidet med den neste årsplanen. I Gamlestova brukar vi følgjande teknikkar i arbeidet vårt med å evaluere: observasjonsskjema og logg foreldresamtalar samtalar praksisforteljingar drøftingar i personalgruppa, t.d. stadig evaluering av våre kvardagsrutinar og kvalitetskriterier brukarundersøkingar medarbeidersamtalar og medarbeiderundersøkjingar 20

21 q OVERGANG BARNEHAGE - SKULE Vi gjer klar for neste steg Barnehagen skal, i samarbeid med skulen, leggje til rette for overgangen frå barnehage til første klasse og eventuelt skulefritidsordning. Det skal skje i nært samarbeid med heimen. Det må leggjast til rette for at barna kan ta avskjed med barnehagen på ein god måte, gle seg til å begynne på skulen og oppleve at det er ein samanheng mellom barnehagen og skulen. (RP s.53) I år er alle Sol-ungane frå begge barnehagane samla på avdeling Storestova noko som gjer at dei blir godt kjende med kvarandre. På skulen er vi på besøk ved kulturøkter, førskuledag, gymsal og besøk på biblioteket. Andre gongar er vi på teater eller konsert. Ved siste foreldresamtale før barnet tek til på skulen ( mars-april ), går ein gjennom barnet sin trivsel og utvikling frå barnehagen, og forventningar i forhold til skulestart. Desse opplysningane blir ført i eige skjema. Ved overgang til skulen : sender vi ved eige skjema om barnet si generelle utvikling. førskulebarna blir delt i grupper og besøkjer skulen saman med personalet. barn med spesielle behov, har eiga oppfølging. førskuledag foreldremøte (skulen) 1.klasse lærar på besøk i barnehagen vår/forsommar før skulestart 21

22 q SOSIALT ENTREPRENØRSKAP Det handlar om å bry seg Vi har i fleire år støtta Nava Jyoti, ein barnehage i India. Den blir driven av The Indian Socity for Sponsorship and adoption. Den er for utvalde barn som lever under vanskelege kår. Gjennom dette vi vil lære barna at dei med sin innsats kan skape verdiar og inntekter på ulike måtar for å hjelpe. Samarbeidet vårt med Nava Jyoti skal prege barnehagen vår, slik at barna våre også aukar forståinga og kompetansen sin om framande kulturar. Tidlegare hadde vi basar for å skaffe inntekter for å hjelpe dei. No har vi avslutta den, og vi har lagt opp til fleire aktivitetar gjennom året. Dette gjennomfører vi no slik: FORELDREMIDDAGAR: 1 i året per avdeling FORELDREFRUKOST: 1 i året per avdeling TURMARSJ med foreldre og barn i september. Startkontigent og Kafe etterpå. LYN-LOTTERI: Siste torsdag før påske ved Buene OMVENDT JULEKALENDER dei barna som vil tek med seg kr 20 som vi gjev til Nava Jyoti INDISK AFTEN for personalet. Det å støtte prosjektet inneber dobbelt glede; både det å hjelpe nokon som treng det, men også det å lære om ein annan kultur og levemåte! 22

23 q PRAKTISK INFORMASJON Kjekt å vite Klede og sko Foreldre må til ei kvar tid passe på at barna har ekstra klede til skift. Kleda skal merkast med barna sitt namn. Hald orden i barna si hylle. Barna bør ha sandalar/tøfler/antisklisokkar inne. Sjukdom Ein hovudregel er at om barnet har feber eller har dårleg allmenntilstad, skal det ikkje vere i barnehagen. Har barnet spydd om natta, skal det heller ikkje møte i barnehagen. Dette av omsyn til barnet sjølv, men og pga. smittefaren til dei andre barna og personalet. Sjå heimesida for utfyllande informasjon. Hente/bringe situasjon: Den viktigaste kontakten mellom foreldre og personalet er den daglege kontakta i bringe og hentesituasjonen. Alle barn og foreldre skal møtast når dei kjem, og skal takast avskjed med når dei blir henta. På nokre avdelingar møtast vi i garderoben, medan vi på andre avdelingar møtast på avdelinga (kjøkkenet). Gje melding dersom andre enn de føresette skal hente. Tilvenning: Det er viktig at barna får tid til å bli kjent med barnehagen medan foreldre er til stades. Det er difor best for alle partar om foreldra tek seg god tid til å vere her dei første dagane. Behovet vil variere frå barn til barn. Foreldra må difor i samarbeid med personalet avtale kor mykje tid dei vil bruke. Fotografering: Det blir tatt gruppebileter og portrettbilde av barna. Foreldra kan sjølve velje om de ønskjer å kjøpe dette. Fotograferinga vil skje tysdag 5.november 23

24 Telefonnummer: Loftstova Storestova Vetlestova Stova Tlf. nr Kontor Kjellarstova Personalrom