1 Utfordringsbildet til HiST

Transkript

1 Notat Per Rygg 1 Utfordringsbildet til HiST Hensikten med dokumentet er å gi en kortfattet framstilling av hva som er de fremste utfordringene til HiST, både sett utenfra og innenfra. Som en statlig institusjon er den nasjonale kunnskapspolitikken sterkt førende for aktivitetene. Samtidig har styret vide fullmakter til å foreta egne prioriteringer og strategiske veivalg. 1.1 Utsiktspunkt Utdanning HiST er en god og effektiv utdanningsinstitusjon med høy studiepoengsproduksjon. Likevel er det flere utfordringer: - Hvordan ivareta høgskolens fem faglige hovedområder (helse og sosial, informatikk, skole, teknologi og økonomi og ledelse) mhp at all utdanning skal være forskningsbasert? - Utdanningskvaliteten målt ut fra studenttilfredshet oppleves ikke som god nok. Det nye studiebarometeret til NOKUT vil gi et bedret sammenligningsgrunnlag mellom institusjonene. - Internasjonal mobilitet av studenter er et forbedringsområde. - Noen av utdanningene har sviktende søkertall, dette gjelder i første rekke audiograf, tolk og tegnspråk og matteknologi. For audiograf og tolk og tegnspråk har høgskolen et nasjonalt ansvar. - Store mulighetsrom for utvikling av nye studieprogrammer, også flere tverrfaglige, for å imøtekomme nye etterspørselsbehov FoU Innenfor FoU presterer HiST under gjennomsnittet for de statlige høgskolene. Det vil være en utfordring få flere fagmiljøer til å bli involvert i forskning av høy kvalitet. - Dagens ressursforbruk til FoU bør gi større uttelling i forskningsmengde og publisering. - Andelen eksterne FoU-midler bør betydelig opp. - Hvordan bygge robuste faggrupper som ivaretar utdanning, FoU og Innovasjon og formidling? - Høgskolestyret har vedtatt å støtte seks sentrale satsningsområder med betydelige midler i en femårsperiode ( ). I tillegg har Høgskolestyret har pekt ut tre områder der HiST skal være spesielt gode om 10 år: Økonomistyring i private og offentlige virksomheter, Skriving i kunnskaps- og profesjonsutvikling og Helse- og velferdsteknologi. Disse tre områdene dekker både utdannings- og forskningsvirksomhet. Det er en utfordring å sikre at også andre fagområder enn de som er særskilt prioritert, sikres produktiv FoU-aktivitet innenfor sine fagområder slik at forskningsbasert undervisning og studentaktiv FoU blir for alle. - Deltagelse i forskerskoler som alternativ til egne Phd-er? side 1 av 10

2 Både innenfor utdanning og FoU er det en del av mandatet å hente inn kunnskap om hvilket potensial det er for å ivareta og styrke avdelingsovergripende og tverrfaglige initiativ/samarbeidstiltak Samfunn og arbeidsliv HiST har et godt omdømme når det gjelder samarbeid med regionens næringsliv, og også når det gjelder innovasjon og entreprenørskap. Høgskolen møter høye forventninger og må derfor sette seg realiserbare mål. Høgskolen kan videreutvikle dette engasjementet gjennom bl.a. - Fortsatt aktiv deltakelse i regionale klyngesamarbeid. - Samarbeide med regionens arbeidsliv om bachelor- og master-oppgaver og om best mulig praksisinnhold. - Større vekt på formidling til brukere og til allmenheten. - Vektlegge fleksibel læring. - Implementere resultater fra gjennomførte utviklingsprosjekter om innovasjon og entreprenørskap. - Hvordan best mulig å utnytte potensialet som ligger i høgskolens Råd for samarbeid med arbeidslivet? Organisasjon og ressurser HiST har i mange år hatt en lav basistildeling og en spredt campus. En sentrumsnærcampus løsning er under realisering. Både campusfasiliteter og organisering av virksomheten skal støtte opp under primæraktivitetene. Høgskolestyret har selv myndighet til å fastsette avdelings- og grunnenhetsstruktur, faglig og administrativ lederstrukturer, samt hvilke medbestemmelsesordninger som skal være i tillegg til hva som er lov- og avtalefestet. - En utfordring å finne organisatoriske og ledelsesmessige strukturer som underbygger og støtter gode arbeidsprosesser. - Hvilke muligheter skaper en bynær campus i aksen Kalvskinnet, Øya og Elgesetergate? Hvilke konsekvenser får dette for HiST2020-prosjektets mandat? - Kostnadene ved campusutviklingen er uavklart. En uforutsett økning i leie- og driftskostnadene vil influere negativt på høgskolens kjerneoppgaver. - Finnes det et bedre balansepunkt enn i dag om hvilke administrative tjenester som bør ligge i rektors lederlinje og hvilke som bør ligge i dekanens? - Hvordan få til en ressursutnyttelse som øker andelen ressurser til faglig virksomhet? Det vil være krevende på kort tid å skaffe kunnskapsgrunnlag for å gi godt underbygde tilrådinger i flere av disse spørsmålene. 2 Føringer fra offentlige dokumenter 2.1 Kunnskapspolitikken nasjonale føringer Høyere utdanning og forskning er i sin natur overnasjonal og grensesprengende. Norsk kunnskapspolitikk er sterkt påvirket hva som skjer internasjonalt. Det er stor grad av enighet om de politiske hovedlinjene. side 2 av 10

3 2000-tallet har vært preget av reformer i europeisk høyere utdanning. Bolognaerklæringen i 1999 hadde som målsetting å heve kvaliteten og gjøre europeisk høyere utdanning mer konkurransedyktig og attraktiv sammenlignet med verdens ledende kompetansemiljøer. Bolognaerklæringen videreføres nå gjennom European Higher Education Area. Gjennom Kvalitetsreformen fra 2003 er mange av hovedelementene fra Bolognaerklæringen implementert i norsk høyere utdanning. Det er innført en internasjonal gradsstruktur, studentene skal ha tett oppfølging underveis i studiene, finansieringen er gjort delvis resultatbasert og det er åpnet for alternative styrings- og ledelsesformer av institusjonene. Kvalitetsreformen har således vært både en studie-, finansierings- og styringsreform Mål- og resultatstyring, Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK-politikken) og den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning utgjør sentrale elementer i dagens kunnskapspolitikk. Likeledes er de årlige tilstandsrapportene, proposisjoner og meldinger til Stortinget viktige dokumenter i politikkutformingen til enhver tid. 2.2 Mål- og resultatstyring Mål- og resultatstyring er det overordnede styringsprinsippet overfor institusjonene. Mest eksplisitt kommer dette til uttrykk i de årlige tildelingsbrevene fra Kunnskapsdepartementet. Gjennom sentralt fastsatte sektormål med tilhørende styringsparametre ligger det klare føringer til aktivitet, måloppnåelse og rapportering på et høyt antall resultatindikatorer. Etter innføringen av kvalitetsreformen har det vært faste styringsdialogmøter mellom Kunnskapsdepartementet og høgskolen. I tilbakemeldingen fra siste dialogmøte har departementet allerede varslet at på styringsdialogmøtet i 2014 ønsker de en strategisk dialog med styret om høyskolens utvikling hvor de sentrale punktene vil være profil og ambisjoner, strategiske prioriteringer og utfordringer, sett i lys av nasjonale mål og prioriteringer og høyskolens resultater og rammebetingelser. Videre utvikling av målstrukturen for høgskolen og bruk av målstrukturen som styringsverktøy skal også inngå som del av styringsdialogen. 2.3 SAK Stjernø-utvalget foreslo i 2008 en omfattende strukturendring for å få færre og større institusjoner. Utvalget mente at norsk høyere utdanning var for fragmentert, med for mange små og sårbare institusjoner og fagmiljøer. Regjeringen delte Stjernø-utvalgets syn om en klarere arbeidsdeling og et mer forpliktende samarbeid mellom institusjonene, men valgte i stedet for en omfattende sentralstyrt sammenslåingsreform, en «frivillighetslinje» hvor politikken ble basert på politiske føringer og økonomiske incentiver. Fra 2010 har departementet avsatt særskilte midler som en ekstra stimulans for denne politikken. Størstedelen av SAK-midlene har vært delt ut til samarbeidsprosjekt mellom institusjoner som har hatt som mål å fusjonere. Solbergregjeringen vil fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert. Dessuten ønsker de å sikre en struktur som gir miljøer med sterke fagprofiler. Den nye regjeringen har høye ambisjoner for sektoren og et tydelig fokus på kvalitativt sterke fagmiljøer. Et virkemiddel som trekkes fram, er økt satsing på senterdannelser innenfor forskning og undervisning som ledd i å få fram verdensledende kompetansemiljøer. Norge følger nå etter andre land i Europa med et tydelig fokus på å skape forskningsmiljøer som holder et side 3 av 10

4 høyt internasjonalt nivå. Regjeringen varsler også en styrking av NOKUT for å heve kvaliteten i sektoren. Sverige har en struktur for høyere utdanning som har mange felles trekk med det norske. I Sverige har det vært omfordelinger av studieplasser mellom institusjonene, dels ut fra ønsket av en annen arbeidsfordeling mellom universitet og høgskole, dels ved at institusjoner ikke greier å fylle måltall for bestemte utdanninger og/eller at institusjoner ikke tilfredsstiller fastsatte kvalitetskrav for å tilby utdanningene. (Tilstandsrapporten for 2012, «SAK på svenska»). Sverige har tatt omfattende grep og gjennomført tiltak med store konsekvenser for en del av sine institusjoner. 2.4 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning En egen langtidsplan er et nytt styringsverktøy for sektoren. I arbeidet med langtidsplanen er HiST blitt utfordret på kunnskapspolitikkens krav om institusjonell profilering og prioritering ut fra egne særskilte forutsetninger og fortrinn, hensiktsmessig arbeidsdeling og samarbeid, gjennom å svare på følgende hovedspørsmål: - Nevn, i prioritert rekkefølge, hvilke tre temaområder din institusjon vil prioritere å være spesielt gode på om 10 år. Hvilke aktører i samfunnet vil det være særlig viktig å samarbeide med for å følge opp prioriteringene? - Hvordan kan disse prioriteringene bidra til å nå de overordnede målene for - forskningspolitikken og høyere utdanningspolitikken, opprettholde konkurransekraft og bidra til omstilling i næringslivet og offentlig sektor? - Hvilke innsatsfaktorer (for eksempel studieplasser, rekruttering og kompetanse, infrastruktur, bygg, midler gjennom Forskningsrådet, internasjonalt samarbeid, innovasjonsvirkemidler osv.) vil være viktigst og særlig kritiske investeringer for å følge opp prioriteringene? - Dersom din institusjon fikk en realøkning i de offentlige bevilgningene på 20 pst. fordelt over de neste 10 årene, hvordan ville dere benytte disse midlene for å følge opp prioriteringene deres innenfor forskning og høyere utdanning. - Dersom din institusjon fikk en realnedgang i de offentlige bevilgningene på 20 pst. fordelt over de neste 10 årene, hva ville dere kutte for å kunne følge opp prioriteringene deres innenfor forskning og høyere utdanning? HiST avga sitt svar til departementet Brevet finner du her 2.5 Tilstandsrapport for høyere utdanning Departementet gir årlig ut en tilstandsrapport for høyere utdanning. Rapportene er et viktig grunnlag for styringen av sektoren. De brukes også som grunnlag for politikkutvikling og i departementets budsjettarbeid. I årets tilstandsrapport retter departementet fokus på flere områder hvor de mener det er rom for forbedringer: - Økt fokus på læringsutbytte og bedre gjennomstrømming på alle nivåer. - Høyere utdanning skal i større grad enn i dag gjøres tilgjengelig utover de ordinære, campusbaserte studietilbudene (flere fleksible utdanningstilbud). - Det er potensial for høyere forskningskvalitet. Mer robuste fagmiljøer trengs for å heve kvalitet og minske sårbarhet. Økt internasjonalisering og robustgjøring av fagmiljøer vil være nødvendig for å bli attraktive partnere internasjonalt. Resultatene fra forskningen skal i side 4 av 10

5 sterkere grad vurderes ut fra institusjonenes egenart. Høgskolene forventes å oppnå en større andel av NFR-midlene og hente hjem mer midler fra EUs forskningsprogrammer. - Sterkere samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon er viktig for samfunnets omstillings- og innovasjonsevne. Høgskolenes bidrags- og oppdragsinntekter innenfor FoU og etter- og videreutdanning skal økes gjennom tettere kontakt med samfunns- og arbeidsliv. - Mer langsiktig økonomisk planlegging og bedre oversikt over faktorer som vil påvirke økonomien framover. - Bedre kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og andel midlertidig tilsatte skal reduseres. 2.6 Forskningsmeldingen I Kapitlet Profilering for kvalitet gjentas sentrale føringer i kunnskapspolitikken. Sett fra et HiSTperspektiv kan bl.a. følgende trekkes fram: - understøtte frivillige fusjonsprosesser også i kommende fireårsperiode, for å legge grunnlaget for bedre arbeidsdeling og utvikling av gode og robuste fagmiljøer - bruke nasjonale utlysninger for at innsatsen innenfor den profesjonsfaglige forskningen skal bli mer fokusert og konsentrert - foreta en helhetlig gjennomgang av finansieringen av høyere utdanning og forskning, med mål om at finansieringen skal bidra til kvalitetsutvikling gjennom profilerte universiteter og høyskoler, god arbeidsdeling, faglig konsentrasjon, samt til at alle institusjonene satser på fagområder der de har særlige fortrinn. 3 Eksterne rammebetingelser 3.1 Økonomi Dagens finansieringssystem har virket siden innføringen av Kvalitetsreformen. Det er nå satt ned et utvalg som innen utgangen av 2014 skal komme med anbefalinger om hvordan høyere utdanning bør finansieres for å støtte opp under de sentrale målsettingene for sektoren. Utvalget skal spesielt se på om finansieringen i større grad framover bør gå til å belønne kvalitet, faglig robuste og tydelig profilerte utdannings- og kompetansemiljøer i tråd med kunnskapspolitikken. Solbergregjeringen har i regjeringsplattformen varslet at den både vil styrke basisfinansieringen til universitetene og høgskolene og øke andelen av finansieringen som er resultatbasert. Kriteriene for den resultatbaserte finansieringen skal utredes nærmere. 3.2 Etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft HiST vil fortsatt være er betydelig regional og nasjonal aktør som årlig utdanner et stort antall kandidater med forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Det skal utvikles ny kunnskap i nært samspill med nasjonale og globale kunnskapsmiljøer, og gjennom samarbeid med samfunnsaktørene om framtidige kunnskapsbehov, skal denne kunnskapen gi merverdi for næringsliv, tjenesteyting og nyetableringer i privat og offentlig sektor. Det vil fortsatt være nasjonalt fastsatte aktivitetskrav, spesielt innenfor helsefaglige utdanninger. For utdanninger hvor det ikke foreligger slike krav, er det innenfor styrets myndighets å omdisponere studieplasser ut fra for eksempel spesielle regionale og/eller strategiske behov. side 5 av 10

6 Solbergregjeringen har varslet endringer i grunnskolelærerutdanningen, samtidig som dagens lærere skal få tilbud om et betydelig etterutdanningsløft. Det er også varslet at inntakskravene skal skjerpes i sentrale skolefag. HiST har i dag en av landets største grunnskolelærerutdanninger. Hva som vil skje med lærerutdanningene framover, reiser mange interessante perspektiver fra HiST sin side. Både gjennom sin størrelse, lokalisering, bredde i fagmiljøer, mastergradstilbud m.v., burde HiST være godt posisjonert for de endringene som er varslet. I den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ( ) vil det bli utarbeidet nye og oppdaterte prognoser for etterspørselsbehovene for høyere utdannet arbeidskraft. 3.3 Rekruttering av personale Personalet er den avgjørende innsatsfaktoren for å kunne utføre samfunnsmandatet. Aldersstrukturen i sektoren er relativt lik, med en relativ stor andel tilsatte over 50 og 60 år. Det vil være en felles utfordring for de fleste institusjoner å erstatte den kompetansen som forsvinner ut. Gjennomgående er det også slik at det er den høyeste kompetansen som er på vei ut. At HiST står foran en betydelig avgang, skaper imidlertid også muligheter for faglig nyorientering og nye satsinger. Noen hovedtrekk ved personalsituasjonen framover: - Framtidig rekruttering strategisk svært viktig for institusjonene. Det vil være spesielt viktig for HiST å bygge ut robuste og gode utdanningsmiljøer. Kvalitet og attraktivitet på studie- og fagmiljøer vil være avgjørende for å tiltrekke seg de beste fagfolkene. Svært krevende å bygge opp eksellente og robuste forskningsfagmiljøer for bl.a. å bli mer attraktive internasjonalt. - Krevende konkurransesituasjon for flere fagområder ved å være lokalisert i samme by som NTNU. - Antall uteksaminerte stipendiater på nasjonalt nivå har økt de siste årene. Denne økningen vil trolig dekke mye av etterspørselsbehovet etter undervisnings- og forskerstillinger framover, men det er til dels store forskjeller mellom fagområder. - Det vil fortsatt være god tilgang på høyt utdannet arbeidskraft til saksbehandler- og rådgiverstillinger. Innenfor støttefunksjoner som IKT vil det trolig fortsatt være en vanskelig rekrutteringssituasjon. 3.4 Nye undervisningsformer Regjeringen har nylig satt ned et utvalg som skal vurdere hvordan norske utdanningsmyndigheter og institusjoner skal forholde seg til den raske fremveksten av høyere utdanningstilbud levert over internett. Utvalget skal kartlegge framveksten av Mooc (Massive Online Open Courses) og lignende tilbud, sammenstille kunnskap og gi anbefalinger om utviklingen og de mulighetene slike utdanningstilbud gir. Utvalget har fått frist til sommeren 2014 for en mer detaljert rapport med konkrete anbefalinger. Flere anerkjente internasjonale universiteter tilbyr allerede slike tilbud. Her hjemme startet NTNU i september 2013 landets første Mooc-kurs med et emne som inngår i masterutdanning i «Organisasjon og ledelse.» side 6 av 10

7 3.5 Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv UH-institusjonenes samfunnsrolle og samfunnskontakt har de siste årene fått en tydeligere plass i kunnskapspolitikken. Det er et eget sektormål at universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping. Relasjonene kan være mange og varierte, som for eksempel omfanget av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, tilrettelegging for fleksibel utdanning og livslang læring og formidlingsaktiviteter rettet mot brukere og allmennheten. 3.6 Regional utvikling Store private og offentlige utbyggingsprosjekter. Befolkningen i storbyregionene forventes å øke kraftig i årene som kommer. Gjennom høy konsentrasjon av kompetanse og arbeidskraft er Trondheim viktig for utvikling av regionen, bl.a. gjennom etablering av ny virksomhet. Befolkningsveksten skaper på sin side også infrastrukturelle utfordringer, for eksempel innenfor samferdsel. Både det offentlige og private har flere store igangsatte og planlagte prosjekter i (mange)milliardklassen: - økte investeringer til utbygging av veier og jernbane - ny godsterminal - bygging av ny kampflybase på Ørlandet - Videre utbygging av olje- og gassvirksomheten - Videre utbygging og økt satsing på vindkraft - Bygging av nye industribedrifter, som det planlagte jernverket «Ironman». Dette er omfattende og arbeidsintensive prosjekter som vil gi økt etterspørsel etter HiSTs kandidater, spesielt innenfor teknologifag og økonomi. For å tilpasse seg framtidig etterspørsel har Avdeling for teknologi under etablering flere relevante fagtilbud, bl.a. et tverrfaglig studium innenfor olje og gass hvor det er avdekket stor interesse markedet. 3.7 Offentlig tjenesteyting HiST utdanner hvert år mange kandidater for stillinger i offentlig sektor, spesielt innenfor undervisning og helse- og sosial, men også innenfor økonomi, informatikk og teknologi. Samfunnsendringer skaper nye krav og behov. Spesielt kommunesektoren står foran flere krevende oppgaver, som samhandlingsreformen og den varslede kommunereformen. Parallelt med dette har regjeringen varslet overføring av enkelte statlige og fylkeskommunale oppgaver til kommunene, i første omgang som en prøveordning. Sentrale kommunale oppgavene framover: - Flere oppgaver når det gjelder sykdomsbehandling og forebygging skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. - Omsorgstilbud for eldre og pleietrengende - Barnehagetilbud og førskoletilbud, grunnskoleopplæring. Spesiell oppfølging av utsatte barn og unges oppvekstvilkår. - Arbeid med innvandring og integrasjon av utenlandsk arbeidskraft, asylsøkere og flyktninger. side 7 av 10

8 - Arbeid med en ny kommunereform - Sikre arealer for boligbygging, bygge ut tilstrekkelig kapasitet når det gjelder vann og avløp, avfallshåndtering m.v. - Understøtte og videreutvikle et variert næringsliv som utnytter regional hjernekraft og naturgitte ressurser. HiST har utdanninger som svarer på mange av disse behovene. Utdanningene må utvikles og endres i tråd med nye og endrede behov i samfunnet eventuelt at det også etableres nye. Den nye kommunereform vil skape behov for lederutdanninger i lang tid framover. 4 Interne utfordringer framover 4.1 Utgangspunkt HiST er landets nest største høgskole med en stor og bred studieportefølje. Høgskolen har høy studiepoengsproduksjon og god gjennomstrømming av kandidater. I 2012 tok hver student i snitt 49 studiepoeng, mens gjennomsnittet for statlige høyskoler lå på 43. Med en lav basisbevilgning har HiST gjennom mange år produsert studiepoeng til lavere kostnad enn sammenlignbare institusjoner. Trondheim betegnes gjerne som Studentby 1 og som Teknologihovedstaden. Trondheim som studentby er et åpenbart aktivum. Både i nasjonal og internasjonal sammenheng har Trondheim flere ledende kompetansemiljøer, som for eksempel NTNU, SINTEF, St.Olav og Statoil. Med et slikt utgangspunkt: Hvilke særskilte utfordringer stiller dette HiST overfor når det gjelder å tydeliggjøre profil og egenart gjennom å velge tyngdepunkt og ambisjonsnivå både ut fra myndighetens krav og forventninger og egne strategiske valg og prioriteringer? 4.2 Utfordringer i forhold til egen resultatoppnåelse Utfordringsbegrepet kan splittes opp i hovedutfordringer, endringsutfordringer og nye utfordringer, selv om det innholdsmessig kan være flytende overganger. Som nevnt scorer HiST godt når det gjelder studiepoengsproduksjon. Departementet forventer at høyskolen fortsetter å arbeide systematisk for å øke gjennomføringen i alle studiene. Det vil være en utfordring å øke resultatoppnåelsen på områder hvor høgskolen scorer lavt uten at dette går ut over de områdene vi i dag er gode på. 4.3 Områder hvor resultatoppnåelsen bør opp Resultater fra FoU Høgskolen har lav poenggivende publisering målt mot gjennomsnittet for statlige høyskoler. Høgskolen skårer også lavt på allmenn tilgjengelighet til forsknings- og utviklingsarbeid (open access). Høgskolen har som uttalt ambisjon å øke eksternfinansiert forskning ved å oppnå større tildelinger spesielt fra NFR og forskningsprogrammer i EU. På dette feltet ligger HiST i dag under gjennomsnittet for de statlige høyskolene. For å endre på dette må HiST styrke forskernettverkene og sitt nasjonale og internasjonale forskningssamarbeid framover. side 8 av 10

9 4.3.2 Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) HiST har som mål å øke BOA-aktiviteten, både innenfor fleksibel utdanning/evu-aktivitet og innenfor FoU og innovasjon. Dette for å følge opp departementets forventninger om økt aktivitet og økt inntjening. HiST har gjennomført et eget prosjekt om hvordan BOA-aktiviteten kan profesjonaliseres (hvilke områder, markedsføring, budsjettering og regnskap?). Rapporten fra prosjektet peker på en rekke tiltak som gir et godt utgangspunkt for en mer målrettet og samordnet satsing for høgskolen framover. Status HiST/andre høgskoler? Internasjonal studentmobilitet HiST har relativt lav studentmobilitet, for eksempel sammenlignet med de andre storbyhøgskolene. I den nye regjeringserklæringen pekes det på verdien av at norske studenter tar hele eller deler av utdanningen i utlandet og at utenlandske studenter kommer til norske utdanningsinstitusjoner. Dette for å møte arbeidslivets behov i et stadig mer globalt arbeidsmarked. Kvalitativt gode tilbud bør ligge til grunn dersom høgskolen skal ha høye ambisjoner om internasjonal studentmobilitet, både fra HiSTs sin side og ved de utenlandske institusjonene som høgskolen har avtaler med Økt formidling sterkere synliggjøring av HiST HiST har i for liten grad lykkes med å synliggjøre aktivitetene ut over egne fagmiljøer. Dette gjelder både internt i høgskolen, i eksterne faglige fora og i forhold til allmennheten. For å styrke høgskolens generelle renommé og attraktivitet som studiested bør særlig den allmennrettede formidlingen styrkes. 4.4 Studieportefølje Høgskolens har hatt en stabil studieportefølje på bachelornivå gjennom mange år. For audiografutdanning og tegnspråk og tolkeutdanning har høgskolen et nasjonalt ansvar. Begge utdanningene har for tiden svake søkertall. Høgskolen har relativt lav etableringstakt for nye utdanninger sammenlignet med andre institusjoner. Nye initiativer har i all hovedsak sprunget ut fra fagmiljøene/avdelingene selv. HiST har i liten grad arbeidet helhetlig og strategisk med studieporteføljesammensetning og eventuelle endringer i denne på institusjonsnivå. Høgskolen har som et strategisk mål å utvikle nye studietilbud på alle nivå. Dette er ressurskrevende, særlig i forhold til master og phd. En sentral utfordring framover er å ha en studieportefølje som svarer på storsamfunnets behov, både med hensyn til hvilke nye utdanninger som gis, men også gjennom innholdsprofil i eksisterende utdanninger. Blant annet er det kommet krav om at innovasjon og entreprenørskap skal integreres i alle utdanninger for at nye kandidater skal stimuleres til å tenke og handle innovativt. 4.5 Studiekvalitet Ut fra de to siste årenes studiekvalitetsundersøkelser er studentene bare «middels godt fornøyd med studiekvaliteten» og resultatene spriker mellom avdelinger og programmer. Det er også en uttrykt misnøye med mangel på egnede rom. Resultatene ligger betydelig under høgskolens ambisjoner. side 9 av 10

10 Forskningsbasert utdanning er pekt på som et viktig kvalitetsfremmende tiltak. Likeså er praksisnær utdanning og samarbeid med praksisfeltet om godt tilrettelagt og tilstrekkelig praksis. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet iverksetter NOKUT nå det såkalte Studiebarometeret, som er en nasjonal spørreundersøkelse om studentenes opplevde studiekvalitet. Resultatene fra undersøkelsen skal presenteres i en ny nettportal hvor informasjon om studentenes vurderinger av studiekvalitet på de ulike institusjonene og på ulike studieprogram vil framgå. Slike undersøkelser vil gi et bedre bilde av hvordan HiST ligger an i forhold til andre institusjoner. 4.6 Nye undervisningsformer Høgskolen har som uttalt strategi å være i front på å ta i bruk framtidsrettede undervisningsformer og læringsteknologi som bidrar til kvalitet i utdanningene. Kompetansen i høgskolens fagmiljøer gir et godt utgangspunkt for dette både når det gjelder digitale læringsformer og pedagogisk/metodisk kompetanse. Høgskolestyret har som ett av sine strategiske tiltak tildelt midler til flere delprosjekter som skal styrke utdanningskvaliteten. 4.7 Campusutfordringer Deler av høgskolen er på flyttefot til nye eller rehabiliterte lokaler. Egnede bygg og en god infrastruktur skal støtte opp under høgskolens faglige mål/strategier og utfordringer, samt bidra til at den faglige og administrative virksomheten kan drives profesjonelt, kostnadseffektivt og samordnet. Samtidig skal campusene ha fleksibilitet og robusthet for å ivareta framtidige endringsbehov. Det foreligger ikke tilfredsstillende prognoser for kostnadene ved campusutviklingen. Likeledes er det uavklart hvilke løpende kostnader høgskolen ender opp med for leie og drift av sine nye lokaler. En uforutsett økning i leie- og driftskostnadene vil kunne influere negativt på høgskolens kjerneoppgaver. side 10 av 10