Møtesteder i Ås. Analyse og planforslag av Ås sentrum. Laget av Linn-Cecilie, Hege & Geir Laa 250 Stedsutvikling Høst 2010 Gruppe 8b

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møtesteder i Ås. Analyse og planforslag av Ås sentrum. Laget av Linn-Cecilie, Hege & Geir Laa 250 Stedsutvikling Høst 2010 Gruppe 8b"

Transkript

1 Møtesteder i Ås Analyse og planforslag av Ås sentrum Laget av Linn-Cecilie, Hege & Geir Laa 250 Stedsutvikling Høst 2010 Gruppe 8b 1

2 Innholdsfortegnelse s. 3 Innledning s. 4 Mål s. 4-6 Definisjon av møtesteder s. 6-7 Avgrensing s Fysiske forhold UMB-sovepute for Ås -Torstein s Hvorfor Utvikle Ås s. 13 Bruk av Ås sentrum s Næringsvirksomhet i Ås sentrum s Konklusjon s. 16 Innledning planprosess s. 17 Visjon s. 18 Avgrensing s. 18 Forutsettning for nye m;testeder s Infrastruktur s. 19 Bolig s. 20 Hotell s. 20 Næringsvriksomhet s. 21 Kultur/Aktivitetssenter s. 22 Rådhusparken s. 23 Rådhustorget Ås sentrum om 10 år: Mere bebyggelse i sentrum, MEN må være mere restruktiv angående hvordan de ser ut. Den store hvite blokka er som å komme til Lureby -Ingrid Må legge campusaktiviteter i Ås sentrum for å trekke studenter inn i sentrum -Collin 2 s Stasjonsparken s. 26 Gågate s. 27 Oppsummering s. 28 Kilder Laget av: Linn-Cecilie Martinson, Hege Tvete og Geir Sørmoen

3 Innledning Figur: 1. Rådhuset I denne oppgaven er analysen av temaet møtesteder i fokus. Oppgaven består av å kartlegge de eksisterende møtestedene i Ås sentrum og hvordan de kan videreutvikles for å skape et attraktivt sentrum for de som bor i sentrum, studentene, øvrige innbyggere og næringslivet. For å kunne besvare disse spørsmålene, har gruppen valgt å lage en spørreundersøkelse. Vi har og lagt vekt på de fysiske forholdene gjennom en registrering av landskapet. I denne registreringen har vi valgt å ta med spesifikke temakart om de fysiske forholdene, som vi mener er viktig med tanke på hvor møtestedene er i dag. Eller hvor det eventuelt kan komme nye møtesteder. Spørreundersøkelsen er delt opp i tre deler, hvorav vi har et intervju for tilfeldige mennesker på gata, et intervju for de som driver næringsvirksomhet i Ås og et intervju for utvalgte nøkkelpersoner som passer til temaet. I intervjuet for de utvalgte nøkkelpersonene har landskapsarkitekter, arealplanleggere, ildsjeler, politikere og andre, vært med på å berike analysen. Mennesker med forskjellig kompetanse og erfaring, mener vi kan gi godt varierte og innholdsrike svar. Totalt er det 37 personer som er blitt intervjuet. 18 tilfeldige, 8 næringsdrivende og 11 nøkkelpersoner. I teksten er det nevnt ord som noen, flere og mange. I følgende begrep betyr: Noen 0-3 personer. Flere 3-10 personer. Mange personer. I interjuet for utvalgte hvor det kun er 8 personer som har blitt interjuet, betyr følgende begrep: Noen 2-3 Flere 3-5 Mange 5-8. Figur: 2. Vektergården Intervjuene foregikk i forskjellige omgivelser. Intervjuene for tilfeldige på gata fant sted på kafeer, ute, ved benker i sentrum og utenfor forskjellige butikker. For de som ble intervjuet i gruppen næringsvirksomhet, ble intervjuene holdt i deres butikk/lokale. De utvalgte nøkkelpersonene ble intervjuet på deres kontor eller til avtalt møte på kafeer. Vi har lagt vekt på å få en stor spredning i alder, samt jevn fordeling av kvinner og menn, slik at analysen blir bredest mulig. Vi intervjuet personer mellom 6 og 70 år. Spørsmålene ble tilrettelagt for de yngste. Vi ønsket i utgangspunktet å intervjue mennesker med annen etnisk bakgrunn, men opplevde at det var vanskelig å få dem til å la seg intervjue. Dette har påvirket vår analyse ved at de fleste svarene kommer fra mennesker som har vokst opp i Norge. Grunnen til at vi har valgt å legge vekt på spørreundersøkelse, er fordi vi mener at medvirkning fra de som har tilknytning til Ås, kan gi oss spennende svar og innspill, kombinert med våre egne meninger og svar fra andre analysemetoder. Kombinasjonen av disse tre intervjuene samt registreringen av det fysiske forholdet, har gitt oss informasjon som vi har tolket gjennom analysen. 3

4 Mål Problemstilling: Hvordan kan vi via befolkningen kartlegge eksisterende møtesteder og se muligheten for utvikling av nye, eventuelt videreutvikling de eksisterende. Hovedmål/Langsiktig mål: Kartlegge møtestedene i Ås sentrum, og planlegge en videre utvikling av nye møtesteder. Mål for Analysen 1: Kartlegge de sosiokulturelle forholdene i Ås sentrum, gjennom en spørreundersøkelse. Mål for Analysen 2: Kartlegge de fysiske forholdene i Ås sentrum. Møtesteder i Ås Vår definisjon av møtesteder. Møtesteder kan defineres som et geografisk avgrenset område hvor flere mennesker møtes og samles. Eksempel på møtesteder kan være torg, gågater, miljøgater, kafeer, lekeplasser, en benk osv. Det er spenningen mellom rommet og den menneskelige tilstedeværelse som definerer møtestedene. Det vi vet er viktig er at det i stor grad handler om å skape bånd mellom mennesker. I dag der det bygges mye boliger i høyden, er vi avhengige av gode utemiljøer der alle kan møtes uavhengig av alder, kjønn og kulturell bakgrunn. På steder med store forskjeller eller steder med to karakteristiske arenaer kan også møtesteder ha en viktig funksjon som brobygger mellom ulikhet. Et godt eksempel på det er spørsmålet som stadig gjentas: Hvordan få studentene og innbyggerne i Ås til å møtes mer? De intervjuede sin definisjon Det er flere måter å definere ordet møtested på. Man kan skille mellom direkte og indirekte eller formelle og uformelle møtesteder. Noen mener at møtesteder er avtalte plasser hvor man treffer andre mennesker og hvor man kan ha et sosialt samvær med flere personer. Andre mener at et møtested bare er et tilfeldig sted hvor man av naturlige årsaker treffes eller støter på andre. I intervjuet for tilfeldige på gata spurte vi hva de definerte som et møtested. Her fikk vi mange varierende svar. Et felles trekk som gikk igjen i svarene var at folk definerte det som et offentlig sted hvor det var mulighet til å sette seg ned å hvile. Bokkafeen Lesestedet var også et populært svar, og mange påpekte det som en direkte definisjon av ordet møtested. Et annet svar var så enkelt som et naturlig knutepunkt. Et åpent svar, men det forteller mye. Dekker både de formelle og uformelle møtestedene. For noen var aktiviteter en viktig del av møtestedet. Hvor man kunne ta nytte av kulturelle tilbud, møte venner og slå av en prat. Et svar som skilte seg ut var at en gutt på 18 definerte ordet møtested som et sted hvor man treffer nye mennesker. Hvor man treffer nye mennesker Vi fikk også de som driver med næring i sentrum til å definere hva de mente med møtesteder. Marianne på Lesestedet påpekte at det var et sted man kunne treffes uavhengig av generasjon eller bakgrunn. Dette Figur: 3. Kveldsbilde av sentrum Figur: 4. Togstasjon 4

5 Møtesteder i Ås Figur: 5. Lesestedet fremhever noe viktig. Har norsk- etniske personer samme møtesteder som mennesker med annen bakgrunn? Et annet godt poeng kom fra Kari-Anne som er daglig leder ved Kamille. Hun definerte et møtested som: Et godt sted å være, med god kaffe og te, stedet må være sentralt og lett tilgjengelig. Tilgjengelighet er en viktig faktor for vårt tema. De gode møtestedene som skal inkludere flest mulig, må ha god tilgjengelighet og være tydelige. Men da kan man også vurdere om alle møtesteder bør dekke alles behov? En av dem vi intervjuet synes det var for få eller ingen møtesteder for spesielt interesserte. Mange definerte også sin egen bedrift som et møtested. F. eks Åstorget kafé. Da vi spurte nøkkelpersonene om hva de mente med møtesteder, fikk vi svar som; naturlige treffpunkt, konserter, der mennesker kan gjøre noe sammen, der en kan treffes for å prate, formelle og uformelle møter, kan være offentlig eller privat, kan være kulturelle møtesteder, steder hvor den offentlige samtalen foregår og naturlige knutepunkt. Hvilke, hva, hvor? Et annet spørsmål var om de forskjellige personene kunne forteller hvor eller hva møtestedene i Ås er. Og hvilke møtesteder de brukte selv. Av de tilfeldige vi intervjuet på gata, var det mange som brukte lesestedet og Ås stasjon som møtesteder. Det var her mange påpekte at de stedene var populære for å slappe av å ta seg en kaffe. Mange brukte også biblioteket. Sondre på 18 år fortalte at det var få utesteder i Ås, men at Buggen pub og restaurant ble brukt en del. Flere mente at det var få tilbud på kveldstid. Da vi spurte nøkkelpersonene og de næringsdrivende om hvilke steder de brukte, var det flere som nevnte arrangerte møtesteder, som. f eks. 17.mai ved Falsenstøtten. Flere nevnte også at de rett og slett heller møttes hjemme hos folk, og påpekte at det var få naturlige møtesteder i Ås sentrum. De mest brukte møtestedene som gikk igjen hos de samtlige grupper var, Kamille, Buggen, Ås stasjon og Lesestedet. Andre møtesteder Figur: 6. Ås Bibliotek som ble nevnt ferre ganger var, skiløypa, UMB, bruktmarkedet, GG-hallen, Samfunnet, eldresenteret, legen, togperongen, tannlegen, postkontoret, Maxbo, Ås kafé, Kiwi, rådhuset, skoleveien, toget til Ås, dagligvarebutikker, minibanken, landbruksmuseet, andedammen, Vinterbro, frisørsalonger, Midtgard ungdomshus, rådhusparken, ramlapinnen og Figur: 7. Kiwi bygningen møter i lag og foreninger. Et annet spørsmål som vi spurte de tilfeldige og utvalgte nøkkelpersoner var om nordmenn og andre med ulik bakgrunn/religion har de samme møtestedene. De fleste kunne ikke besvare dette spørsmålet, men Espen på 44 mente at det virket som at innvandrerne på Ås var godt integrert. En student fra UMB fortalte at studenter hun kjente fra Nepal, arrangerte ofte middager sammen på Pentagon. Flere nevnte at de hadde hørt om Ås internasjonale kvinnegruppe. En nevnte at biblioteket var et godt sted der forskjellige mennesker kunne møtes. 5

6 Definisjon av møtesteder Avgrensing I denne analysen har vi valgt å la de som ble intervjuet, avgrense sentrum. Vi ga de vi spurte et kart som vi tidligere hadde valgt ut på grunnlag av diskusjon i gruppen, om at vi ønsket å sentrere området rundt rådhuset. Grunnen til at vi ikke har avgrenset sentrumsområdet selv i denne sammenhengen, er fordi vi ikke vil la dette begrense oss i forhold til neste oppgave. Denne handler om å utvikle en plan for Ås sentrum med tanke på å skape et attraktivt sentrum for fastboere, studenter, tilreisende og næringsliv. Figur: 9. Dette kartet viser hvor Ås kommune har markert sentrumsområdene. Figur: 8 Bilde viser møtestedene i Ås etter hvor mange gang de er nevnt av de vi interjuet 6

7 Avgrensing I spørreundersøkelsen fikk hver person utdelt et kart hvor han/henne skulle markere hvor de mente at sentrum var. Da alle personene var spurt la vi inn alle kartene i photoshop for å hente ut alle de forskjellige markeringene. Dette resulterte i et kart hvor vi kunne trekke frem de forskjellige gruppene sine meninger (se kart, Figur: 10). Vi valgte også å la alle markeringene være med. Tegnforklaring Alle markeringer Tilfeldige Utvalgte nøkkelpersoner Næringsdrivende Figur: 10. Hver farge representerer den gjennomsnittlige oppfattningen av sentrumsområdet til tre forskjellige gruppene vi interjuet i spørreundersøkelsen. Hver person fikk i oppgave å markere på kartet hvor de selv mente var Ås sentrum. 7

8 Hvorfor Utvikle Ås? Innbyggere : Folkemengde og framskrevet De næringsdrivendes tilbakemelding på hvordan de ser for seg sin egen bedrift om ti år er delte: Den går bra, håper på det beste, kafeen lever videre, men jeg har gått et annet sted, cirka som nå, men enda bedreutvalg, mer oppgradert interiør, ikke veldig forandret, håper forretningen er, men jeg er ikke her da, ikke sånn som nå, delt opp, noe er igjen. Dette kan tyde på at kommunen bør ha en tydelig og fremtidsrettet plan som folk har tro på. Derimot er flere positive til Ås sentrum om ti år: kan bli fin om all utbygning skal skje, håper det blir like populær som Drøbak, kan kanskje bli bra, ett yrende folkeliv, håndverkssteder(små koselige steder), litt mer utbygd, fått det vi mangler her, mye større, mer koselig, kanskje noen flere butikker/boliger, stillstand. Figur: Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst)(ssb) Ås sentrum er inne i en positiv utvikling, i forhold til leilighetsog næringslokaleutbygging. Den gamle brannstasjonen er revet for å gi plass til ny næringsvirksom og flere leiligheter. Erik Johansen-bygget skal utvides i begge ender og det er snakk om at nabobygget skal rives og bygges opp med større plass til næring og flere leiligheter. Der DNB holder til skal det bygges på en etg. for boliger ( info fra Ordføreren og Jan Erik Johansen m.fl) Befolkningsprognosen for Ås Kommune(SSB) viser en vekst på over mennesker de kommende 20 år. Den var folketallet og i 2030 er det forventet en befolkning på Det faktum at 22 av 29 svarer et kontant nei på spørsmålet om det er steder de unngår eller føler seg utrygg her på Ås, kan tyde på et godt bymiljø. Denne tabellen er et resultat av spørsmålet Trives du i Ås Av de 37 vi spurte svarte 8 ekstremt godt. 15 stk godt og en person var mellom ekstremt godt og godt. 4 svarte middels godt og en :helt greit. Innen de næringsdrivende svarte 7 av 8 at de trivdes godt på Ås. Ekstremt godt Godt Middels godt Lite godt Overhode ikke Annet Figur: 12 8

9 Historiske kart Utviklingen av Ås sentrum fra Her kan vi se utviklingen fra 1905 hvor store deler av Ås bestod av åpne jordbruksareal. Veier krysses og en kan allerede se utviklingen av et naturlig knutepunkt. I bilde fra 1997 kan vi se at Drøbaksveien er lagt utenfor sentrum. Fra 1997 til 2010 er det ikke store synlige forandringer, men fortetting av sentrum har startet med leiligheter i høyden hvor Kiwi er i dag. Figur: Figur: Figur: Figur: Figur:

10 Fysiske forhold Når en som tilreisende til Ås stiger av toget blir en møtt av en gammel stasjonsbygning i rød/orange liggende panel. På framsiden av stasjonen er det en liten grønn hageflekk med bord og stoler for de som har anledning til å slå seg ned. Når blikket vendes mot sentrum får en øye på en stor lys 6 etasjes murbygning. Bygningen framstår som en stor vegg som hindrer sikt inn mot sentrumskjærnen. På den andre siden av den lille åpne plassen, ligger et nedlagt hotell, i påvente av å bli leiligheter. 1. etasjen består av murstein i kombinasjon med store utstillingsvinduer. Etasjen over er dekt med stående panel. Denne fasaden strekker seg mot blomsterbutikken på hjørnet. Mellom hotellet og den lyse høye bygningen er det en siktlinje som strekker seg opp til rådhuset og videre forbi. Den lille åpne plassen mellom disse bygningene er todelt, med asfalt på nedre del, som nå er vei/parkering og fortau, mens den øvre delen er hellelagt. Et smalt skråstilt blomsterbed skiller disse flatene. Går du videre til veikrysset, er det gode siktlinjer i begge retninger. Husfasaden til Lesestedet/DNB består av store vindusspeil kombinert med okergul murstein som, rundt hjørnet går over til horisontalstilte altanrekkverk kombinert med rødt liggende panel. Figur: 18 Fasader i sentrumsområde Forholdet mellom hotellet og den hvite murfasaden skaper en romlig gatefølelse, og en opplever diverse hinder som gjør at gaten blir oppstykket. Parkeringsplasser og trafikk virker forstyrrende i rommet og gjør at man raskt passerer forbi. Enkelte dager i året, spesielt i helgene, blir det satt ut markedsboder. Dette skaper raskt et byliv som gjør at flere mennesker samles her. Dette viser at området har et stort potensiale til å bli noe mer enn det er i dag. 10

11 Fysiske forhold Figur: 19 Bevegelse motorkjøretøy, liten aktivitet/trafikk Bevegelse motorkjøretøy, stor aktivitet/trafikk Bevegelse fotgjengere/syklende Ofte besøkte steder I denne registreringen har vi sett på bevegelse/aktivitet gjennom sentrumskjernen. Dette er for å se hvor det er naturlig å legge nye møtesteder og eventuelt påvirke folks bevegelser mot disse stedene. DNB blokkens okergule og røde fasade går over i en stålplate/vindusfasade, som igjen står skulder mot skulder mot den hvite murfasaden en ser fra togstasjonen, nå i 3 etasjer. Det neste øyet ser er et 3 etasjes gammelt hvitmalt trehus, innimellom trær og skulpturer. Til venstre for dette igjen ligger en tre etasjes høy bygning, femdelt i horisontale striper hvorav tre av dem i lysgrå betong med tydelig struktur. Rådhuset er det neste bygget med stor lys/grå betongflate til høyre et åpent steindekt flate og et nytt bygg med tydelig 6 delt flate. 3 av de horisontale stripene er i steinstrukturbetong og disse er bygd slik at vinduene står et i ly et stykke innenfor. Området mellom butikkfasadene på den ene siden og rådhuset på den andre, er det en stor asfaltbelagt parkeringsplass, en asfaltert toveiskjørt gate og et asfaltert fortau inn mot butikkene. Som skille mellom veien og parkeringsplassen er det plenbelagt dekke og to rekker med trær. Mellom parkeringsplassen og den høye rådhusveggen til høyre er det enda en rekke med svenskasal, som for å dekke husfasaden. Rett foran rådhuset er det et større åpent område med plen, en skulptur og noen trær. Står du fortsatt ved gatekrysset med togstasjonen i ryggen ser du rett på malerbutikkens to etasjes gråe bygningsplater. Til venstre ligger vektergården med sin røde mursteinsfasade. I denne analysen har vi fått inntrykk av at folk har veldig varierende innblikk i hva Ås har å by på, og hvordan sentrum fremstilles i dag. Hvordan en ser for seg sentrum om ti år, var et av spørsmålene i intervjuet. Mange trodde Ås kom til å bli det samme som det er i dag. Flest personer påpekte det kom til å bli mye boligutvikling, som igjen påvirker at det blir mye mer folk. En nevnte at det kom sikkert til å bli færre landbruksjorder, men håpet selvfølgelig ikke på dette. Åtte personer hadde tro på at det ble større utvalg av butikker. Fire personer hadde tro på et penere sentrum. Andre svar var; mer studenter, flere restauranter og forhåpentligvis vinmonopol. Jeg håper Ås blir like populært som Drøbak Dette var svaret vi fikk, da vi spurte en næringsdrivende om hva han synes om Ås estetiske uttrykk. Det var generelt få positive inntrykk folk hadde. Et annet svar vi fikk var: Ås sentrum ser ut som en kaotisk suppe, og er det noe estetisk i det hele tatt? En person fortalte at hun hadde ikke hørt noen skryte av Ås, og en påpekte at det var mye løv og søppel i sentrum. Personen synes det gav bedre inntrykk da det kom rabatter med blomster. De positive svarene vi fikk, var at Ås var som en gammel koselig liten bygd, og noen fortalte at landbruksjordene betydde mye. 11

12 Fysiske forhold Grønnstruktur Figur: 20 Figur: 21 Trær, høyere enn 3 m Skygge kl september 2010 Soleksponert område Høye trær og skygge påvirker trivselsfaktoren. Soleksponerte områder kan være aktuelle områder for møtesteder utendørs. Asfalt, gate/vei Asfalt, fortau/gangsti Asfalt, parkering Heller/steinlagte felt Busker/trær Gress/plen Denne registreringen viser de grå kontra de grønne sonene. Selv om området ser grønt ut ovenfra, oppleves sentrum som grå og asfaltert Ås er en svært så grønn landbrukskommune, med store, luftige, åpne langstrakte jordbruksområder. Deler av disse strekker seg helt inn mot sentrumskjernen, slik at en trenger ikke gå mange skrittene fra Ås tog stasjon for å få dette inntrykker. I sentrum er det asfalt som dominerer bildet. Et utbredt veisystem, store parkeringsplasser og asfaltdekte fortau gir fort et grått by preg. Grønne lunger er spredt rundt i sentrum. En minipark foran tog stasjonen. I forbindelse med rådhuset har vi en plenbelagt stripe foran ryggfasaden med mange trær på rekke og rad. Til venstre for denne har vi en middels stor plen med noen trær, og på vestsiden har vi et stort grønt rekreasjons område med høye gamle trær, opp mot Åsgård skole. Ellers er det en stor grønn lunge ved Tandberghuset, men denne er privat, slik store deler av de grønne områdene på Ås er. 12

13 Bruk av Ås sentrum Sentrum i Ås domineres av forbipasserende som går av toget, og skal videre til UMB. Det er også en del mennesker som sitter utenfor kioskene og kafeene og slapper av. Ut i fra undersøkelsen kan man si at de fleste bruker dagligvarebutikkene flittig, men annen handel finner sted på Vinterbro eller i Ski. I denne sammenheng forteller tre personer at de ikke savner større utvalg av butikker i sentrum fordi det er så lett å komme seg til andre steder. Vi spurte også hva skulle til for at de næringsdrivende, utvalgte og tilfeldige ville brukt sentrum mer. De næringsdrivende svarte; dersom det var flere alternativ enn det er i dag, større utvalg av butikker, klesbutikker, en god restaurant og flere kafeer. De tilfeldige svarte; flere steder å sette seg ned, butikker, arrangementer, bedre utesteder for ungdom, musikktilbud, bakeri, flere markedsdager, spesialbutikker, flere kulturtilbud, flere fritidstilbud, at Ås spiller på landbruket og et sted som var integrert med UMB. Tidsforbruk i sentrum 16 pers. 5 pers. 2 pers. 1 pers. Sentrumsbruken i fritidssammenheng varierte fra en halv time til oppimot 20 timer. For å få bedre oversikt har vi valgt å legge svarene inn i følgende grupperinger: 0-5 timer, 5-10, 10-15, 15-20, vanskelig å svare på og ikke svar. Svarkategorien: lite og veldig få er lagt inn under 0-5 timer. 3 pers. 3 pers. 0-5 t 5-10t 10-15t t Vanskelig å Ikke svart svare på. Er Ås et godt sted å vokse opp? Som barn, ungdom, pensjonist? Figur: 22 voksen og Gutt 18, fortalte at han var fornøyd med sentrum slik det var i dag. En jentegjeng fortalte at sentrum burde hatt fontener og flere grønne områder. I intervjuet for de utvalgte svarte dem følgende; Større park, mer liv, arrangementer som kokkedag, kick off, utedag og noe som gjør at UMB ble mer synlig i sentrum. En sa at vinmonopolet ville skape sterkere strøm mot sentrum, flere sa: bakeri, restaurant, en sa: Nytt rådhus, et moderne bygg med mye glass. En annen fortalte at nav burde hatt en annen plassering enn det har i dag. I lokalet hvor nav er, burde det vært noe annet Ekstremt godt Godt Middels godt Lite godt Overhode ikke Vi lurte på om Ås var et godt sted å vokse opp? Som barn, ungdom, voksen og pensjonist. Stort sett mente folk at det er det. En svarte at det var bra å være student her, en mann på 65 år sa det var to bra fritidsklubber for ungdom her. Ett par stykker mente Ås var et bra sted for barn og pensjonister, men ikke så bra for ungdom og voksne fordi det mangler tilbud til disse. Ordføreren kunne fortelle at en undersøkelse fra 90- tallet viste at folk måtte bo her i 15 år før man fikk tilhørighet til stedet. Tja, virker slik Ja, tror det Deffinitivt Vet ikke Er det noen steder du helst unngår, eller føler deg utrygg her på Ås? Her svarte 22 av 29 et klart NEI. Tre svarte nei, men kommenterte at det var steder man unngikk fordi det bodde kjipe folk i et område, den lange forblåste veien langs jernbanen, steder hvor gatelyset var avslått på mørke netter og smale gater utenfor sentrumskjernen. Blokka og videregående ble også nevnt som steder man helst unngikk. To personer svarte ikke. Ja Figur: 23 13

14 Næringsvirksomhet svar. Næringsdrivende hadde hørt at det var mye studenter her, og det var en faktor som spilte inn da de ville etablere seg. En av de tilfeldige vi spurte hadde god kjennskap til området, og mente at Ås hadde rykte på seg for mye narkotika og rusmisbruk. Flere hadde hørt at Ås var et sted med spesialbutikker og godt miljø. Personen påpekte Azur som en spesialbutikk, der folk kom og besøkte Ås bare på grunn av denne butikken. Figur: 24 Erik Johansen Næringsvirksomheten i Ås sentrum i dag domineres av dagligvarebutikker og frisører, og ut i fra intervjuene fra næringsdrivende i Ås var det mange som fortalte at det er lite populært å etablere seg her. Flere fortalte at det var ren tilfeldighet at de startet sin bedrift. Tuan fra NT kiosk forteller at det nå er blitt mer attraktivt å etablere seg enn før, men at det er dyrt. Flere fortalte at de valgte å etablere seg her pga studentmiljøet. Vi spurte også om hva som burde blitt gjort for å få sentrum mer attraktivt. Her var det mange som mente at vinmonopolet kunne vært med på å få flere til å handle i sentrum. Det ble også nevnt at det ville trekke studentene og holde dem mer i sentrumskjernen. Mange nevnte også at en restaurant som ikke bare solgte pizza, kunne blitt populært. Bakeri var også et alternativ som mange savnet. Hvilket omdømme Ås har, var et av spørsmålene i intervjuet for næringsdrivende og til de tilfeldige på gata. Her fikk vi litt forskjellige Hvordan stoppe handelslekkasjen til Ski og andre steder, var et spørsmål vi stilte de næringsdrivende. Flere ville generelt ha et større utvalg av foretninger, hvorav 3 av 8 ville ha flere klesbutikker. Figur: 26 Fargerike Ås Figur: 25 Kiwi bygningen Et godt poeng kom fra Lars, daglig leder av sykkelbutikken i sentrum. Han sa at da må vi begynne å se på oss selv. Hvis vi vil ha et sentrum i Ås, så må de selv sørge for å bruke det. Et annet viktig poeng kom fra Marianne, eier av Lesestedet. Hun mente at kommunen måtte ha en helhetlig plan for fremtiden, slik at folk kan ha troen på sentrum, og ha lyst til å etablere seg. Hun mener og at et tettere samarbeid med UMB kan være positivt. 14

15 Næringsvirksomhet Eier av Pizza Baron synes det var dumt at butikkene stenger så tidlig, og fortalte at det var nok en god grunn til at mange valgte å handle andre steder. Flere mente at en god restaurant kunne berike sentrum. Vinmonopolet ble også tatt opp. 3 av 8 fortalte at bedriften ikke gikk så bra, 4 av 8 fortalte at bedriften enten var begynt å gå bedre eller nå gikk bra. 1 bedrift skal åpne i oktober. Figur: Mai fering på Ås Konklusjon Personene i spørreundersøkelsen har gitt mange innspill som kan brukes videre til planlegging av Ås sentrum. Medvirkning fra folket har vist at det trengs større utvalg av møtesteder, og flere tydelige møtesteder for forskjellige målgrupper. Registreringen av de fysiske forholdene har fått oss til å forstå at det trengs flere grønne lunger i sentrum. Dette viste seg også i spørreundersøkelsen da tre jenter fortalte at de savnet mer vegetasjon og annen utsmykking i sentrum. Grønne omgivelser påvirker menneskets sinn og underbevissthet i forhold til trivsel og tilhørighet. En eventuell opprusting av sentrum, vil gjøre at flere mennesker vil oppholde seg i sentrum, som igjen fører til at det trengs flere møtesteder. Man kan også vise til befolkningsstatistikken som forteller at det vil bli en økning av befolkningen på 6600 personer på 20 år. Dette viser at det vil bli mer behov for boliger, som gir behov for flere utearealer. I analysen for bevegelseslinjer kan vi se at en stor gruppe mennesker strømmer gjennom gaten mellom Kiwi og biblioteket hver dag. Dette er et område vi synes har stort utviklingspotensial i forhold til videre planlegging av Ås sentrum. Spørsmålet om nordmenn og andre med ulik bakgrunn har de samme møtestedene, kan vi konkludere med at vi ikke klarte å finne svar på i denne analysen. Som nevnt tidligere, var det vanskelig å få enkelte av dem til å la seg intervjue. Et spørsmål vi spurte oss selv innad i gruppen, var om alle tilrettelagte møtesteder bør dekke alles behov. Det kan se ut til at vi i neste fase bør gå nærmere innpå dette temaet fordi vi analysen har fått frem mange forskjellige syn på hvilke møtesteder som må til for å få et mer attraktivt sentrum. Som en sluttkommentar kan vi si at Ås sentrum har et stort potensiale for flere møtesteder av ulik karakter. Men at vi må være realistiske med tanke på den fysiske arealbegrensningen. 15

16 Innledning Planprosess Figur: 28 Ås togstasjon. I konklusjonen fra analysen kom det frem flere områder vi må jobbe videre med i planforslaget. Må alle tilrettelagte møtesteder dekke alles behov? Hvor er det naturlig med nye møtesteder, og hvilke? Vil en opprustning av sentrum føre til økt trivsel og gjøre at flere vil oppholde seg der? Dette er noen av spørsmålene vi vil jobbe videre med i planforslaget, og har defor valgt å videreutvikle problemstillingen fra analysen: Hvordan tilrettelegge nye møtesteder, samt videreutvikle de eksisterende, med fokus på grønne omgivelser? Under intervjuene fikk vi avdekket at folk i Ås hadde ulike møtesteder men at flere nevnte de samme stedene. Vi ble også klar over at de samme menneskene hadde ulike ønsker når det gjaldt nye møtesteder/treffpunkt, selv om det var noen ønsker som gikk igjen hos flere/noen. Større utvalg av butikker, flere restauranter, vinmonopol, flere grønne lunger i sentrum og bakeri, var noen av de nye møtestedene folk ønsket. Med disse ulike ønsker blir det naturlig for oss å konkludere med at noen møtesteder kan dekke flere aldersgrupper/behov og andre møtesteder for en mer spesifikk målgruppe. Analysen for bevegelsesmønsteret i Ås viser en stor strøm av mennesker gjennom gaten mellom Kiwi og bibliotekfilialen, hver dag. De går fra Ås togstasjon opp mot UMB, eller fra boligområdene på Ås til togstasjonen. På spørsmål om møtesteder viser svarene fra de intervjuede at Lesestedet, Ås togstasjon, Kamille og Buggen er oftest nevnt. Biblioteket, NT kiosken, Babylon Pizza og nærbutikken ble nevnt mellom 1-5 ganger og siden de fleste stedene er sentrert rundt dette området faller det naturlig å komme med forslag til videreutvikling av dette området. Vi vil gjøre om denne gatesnutten til gågate. Registrereingen for grønt områder, kartlegger at store deler av Ås sentrum har asfalt dekke og store deler av dette igjen er parkeringsplasser. Dette får oss til å tenke at her trengs det flere grønne lunger og omdirigering av parkeringsplassene. Den forventede befolkningsveksten fram til 2020, på rundt mennesker, samt fortettningspolitikken, bekrefter behovet for et større grøntområde for rekreasjon. Gruppen har valgt å arbeide med ett overordnet forslag til hvordan Ås møtesteder kan videreutvikles samt tilrettelegging av nye. Vi har ulike endringer som ikke nødvendigvis har direkte med temaet vårt å gjøre, men som underbygger behovet for flere møtesteder. De største endringene består i å lage gågate mellom Kiwi og det midlertidige biblioteket, legge togsporet under bakken, lage ny park over togsporet, flytte enkelte leietagere inn i andre bygg, foreslå nybygg for næring og bolig, lage en større barnevennlig park i tilknytning til rådhuset, lage torg foran rådhuset, planlegge hotell og skape nye aktivitetshus. Disse tiltakene mener vi kan knytte menneskene fra begge sider av togsporet sammen. Sentrum vil få en kjerne og vil gi stedet større identitet. Folk vil føle tilhørighet og beboerne på Ås får et sentrum de kan være stolt av. 16

17 Visjon ÅS SENTRUM- DET GRØNNE MØTESTEDET Ås kommune fremstår som en landbrukskommune med et åpent duvende åkerkledt landskap. Kollektivtrafikken har en sentral plass i sentrum og muligheten for kjøp av økologisk og kortreist mat er og til stede. Sentrum der i mot er vel utstyrt med asfalt, parkeringsplasser og annen grå belegging. I planforslaget vil vi endre på dette grå utrykket, og videreføre Ås som grønn kommune, inn i sentrum. Grønne vegger og tak, uteleker i naturlig trevirke, økologisk matservering hos kafeer, parker, grønn gressarmering og annen grønn vegetasjon skal være med på å underbygge visjonen om Ås sentrum som det grønne møtestedet. Forskning viser at menneskets trivsel øker med grønne omgivelser. Trivsel fører til økt tilhørighet. Dette er viktig med tanke på boligfortettingen. Vegetasjon på bakkenivå, vegger og tak tar opp CO2, forurensning og støvpartikler fra luften. Disse tiltakene vil være med på å opprettholde lutkvaliteten i sentrum. Når man stiger av toget, går gjennom undergangen og opp til overflaten, er det en stor grønn park det første man møter. Velkommen til det grønne Ås! Figur: 29 Ønsket stemning i Ås sentrum. Figur: 30 Ønsket uttrykk i Ås. 17

18 Avgrensing Forutsetninger for nye møtesteder Infrastruktur: I forbindelse med at toget legges under bakken, må det være flere underganger. Vi beholder den ene undergangen som er i dag, fordi den er i nær tilknytning til det kommende hotellet. Den andre vil være i tilknytning til kafeen på togstasjonen. Hotellet Tegnforklaring Vår avgrensning Infrastruktur Boligfortetting Park/Torg Aktivitetshus/aktivitetssenter Næringsvirksomhet Figur: 31 Kart: Vår avgrensing og oversiktskart. Vi har i fase 2, avgrenset sentrum dels i trå med de intervjuedes markeringer på kartet, og dels etter de områdene vi mener er vesentlig for vår visjon om sentrumsutviklingen. De markerte områdene er de områdene vi har valgt å arbeide med i planprosessen. Drøbakveien mellom Esso og Rema må heves til bakkenivå. Parkeringshuset som skal ligge øst for sentrum skal ha 3 etasjer over bakken og 2 etasjer under. Da vil det bli plass til ca 400 biler. Det skal ha en rund form for å utnytte arealet mest mulig. Flere av sentrumsparkeringene fjernes og bilene omdirigeres til parkeringshuset. Gaten mellom Kiwi og det midlertidige biblioteket blir avsperret for trafikk. Krysset i enden av Moerveien ved Ås Avisen blir lagt om. Andre veier blir beholdt slik de er. Figur: 33 Konseptskisse: Flytting av bussholdeplass. Bussholdeplassen ligger i dag, vest for togsporet, ved Ås togstasjon. Vi velger å legge den rett foran det nye hotellet for å få mer areal til parken og gjøre det enklere for de reisende. Figur: 32 Konseptskisse: Parkeringshuset er tenkt transparent med grønt inn/utkjøringsparti og delvis grønne vegger Ås - m=1:

19 Forutsetninger for nye møtesteder Infrastruktur: Som følge av en forventet befolkningsvekst på over mennesker de neste 20 år står Ås kommune ovenfor en utfordring når det gjelder å finne nye områder egnet til utbygning. På landsbasis oppfordres kommunene til ikke å bruke dyrket mark til nye boligfelt, samtidig som de ønsker flere boliger i nærheten av allerede eksisterende kollektivtrafikk, for å redusere CO2 utslippene. Vår plan er derfor å legge togsporet under bakken ved Esso n nord for Ås sentrum og videre forbi postkontoret i sør. Fordelene ved dette tiltaket er: Store areal frigjøres til bolig/næringsutbygging Sentral beliggenhet Stort areal til sentrumspark og nye møtesteder sommer og vinter Ungdommene ved vg skole kan bruke parken i matpausen Småbarns foreldre og eldre kan kose seg i parken på dagtid Rekreasjonsområde for alle aldre Sol disponerte områder Ulemper med å legge togsporet under bakken: Stor økonomisk investering Forbipasseredne ser ikke Ås sentrum Figur: 35 Inngangen/innkjøringen til det nye parkeringshuset. Bolig Vi velger å legge boligområdene, for leie- og selveierleiligheter, nors/nordvest i området opp langs Drøbakveien. Fra Brekkeveien til parkeringshuset. Det andre boligfeltet blir sør for Ås togstasjon, der hvor parkeringsplassene er i dag. Parkeringsplassene legges under husene. Leilighetskompleksene får grønne vegetasjonsvegger og takterasser med hager. Figur: 37 Hus med grønne vegger. Boligområdet Figur: 38 Stemning fra tak terrassen Parkering Flytting av veikryss Figur: 34 Det nye parkeringshuset, med klatreplanter rundt fasaden. Figur: 36 Kart. Figur: 39 Hage på taket. 19

20 Forutsetninger for nye møtesteder Hotell Næringsvriksomhet Bolig/Hotell Næringsvirksomhet Figur: 44 Kart. Figur: 45/46 Konseptskisse og kart. Figur: 40 Grønn vegg. Figur: 42 Området utenfor hotellet. Figur: 41 Hotellet med grønne vegger. Økt fortetting og opprustning av sentum, vil føre til at flere mennesker benytter seg av ulike aktiviteter og arrangementer. Flere arrangementer, vil gi økt behov for overnattingsmuligheter for de som velger å besøke Ås. Området vest for Åsgård skole er regulert til hotell og næringsvirksomhet. Dette mener vi ødelegger Ås karakteristiske landskap, og velger derfor at hotellet skal få plass i sentrum. Her ligger det nær alle fasiliteter som tog, buss, matvarebutikker, restaurant og mye mer. I tillegg er det nært det kommende aktivitetssenteret. Stasjonsparken er også i nær tilknytning. Hotellet skal ha grønne fasader og en kafé/ restaurant i 1.etg som serverer kortreist mat. I Moerveien hvor NAV og DNB befinner seg i dag er det tydelig preg av næring som holder seg innenfor lokalene. Dette er en gate med stort potensial for mer aktivitet og utendørs handel. Vi har derfor valgt å flytte NAV og DNB til det kommende bygget hvor brannstasjon var. I Moerveien er det ønskelig med restauranter som gir mulighet for uteservering, og varehandel som kan trekkes ut på gata for mer aktivitet utendørs. Gaten utenfor Erik Johansens trenger et tydelig estetisk løft. Figur: 43 Innendørs grønne vegger. Figur: 47 Ønsket stemning. 20

21 Kultur/Aktivitetshus Texas: Det kulturelle møtestedet. Vi vil gjenåpne Texas, restaurere huset, og gjøre det om til et møtested hvor kunst og kultur er i hovedfokus, som tidligere. Vi vil også gi rom for en kafé i 1.etg hvor økologisk mat kan tilbys. Arealet rundt huset vil bli en grønn hage med plass for uteservering. Det skal være mulig å gå gjennom hagen. Dette er et område med fokus på den voksne aldersgruppen. Tre hus i tilknytning til boligområdet: I tilknytning til den nye boligutbyggingen nord/øst for Erik Johansen bygget, står det i dag 3 nedslitte eneboliger. Her ønsker vi at aktiviteter knyttet til boligutviklingen kan finne sted. Det ene huset skal bli barnehage, det andre huset skal bli ungdomsklubb for alderen Det tredje huset skal stå til rådighet for lag og foreninger i Ås. Det nye aktivitetssenteret: Det nye aktivitetssenteret plasseres i nær tilknytning til hotellet og den videregående skole. Disse kan disponere lokalene for kurs, undervisning, konferanser og større arrangementer. Kursing av studenter og frivillige som skal drifte de grønne veggene og takene i sentrum, vil og foregå her. Aktivitetssenteret kan også leies ut til diverse kurs som kokkekurs, kost- og helse kurs, jegerprøve, båtførerprøvekurs etc. Større messer kan og finne sted i aktivitetssenteret samt gjesteforelesninger, utstillinger, avslutninger, årlige begivenheter etc. Disse fem husene vil gi nye møtesteder for befolkningen på Ås, og besøkende. Fra de minste i barnehagen til de voksne med ulike interesser. 3 eneboliger Texas Det nye aktivitetssenteret Figur: 48 Kart som viser aktivitetshusene og senteret. Figur: 49 Aktivitetssenteret med grønnevegger. Figur: 50 Plen, eksteriør og mennesker fyller det nye utearealet foran texas. 21

22 Rådhusparken Parken vest for rådhuset fremstår som et velfungerende område for lek og aktivitet, dette vil vi videreutvikle. Scenen derimot fungerer ikke som den skal, så den tar vi bort. Den indre rådhusplassen preges av gråe fasader, et grått dekke og et vannbasseng som ikke fungerer. Ideen for dette området, er å fylle bassenget med sand, og plassere benker og bord i naturlig trevirke rundt det. Vi vil også trekke lekeapparater for barn inn i området, og spre disse videre utover i rådhusparken.parken skal også få flere trær som gir skygge og romfølelse. Utemøbleringen og lekene, skal ha den samme stilen. De naturlige lekeapparatene kan være gjenbruk av trær fra området. Gjerne fra UMB parken. Området vil bli en utstilling av gamle trær, lekeapparater for barn og et sted hvor man kan sette seg ned å hvile, evt i lunsjpausen. Vi vil også trekke inn klatreplanter oppover deler av rådhusveggene, og vintergrønne planter i området ved bassenget for å heve det estetiske uttrykket. Figur: 53 Bassenget fylles med sand. Park for lek, rekreasjon og hvile. Figur: 54 Kart. Rådhusparken Figur: 51 Stemnings ønsket i rådhusparken. Figur: 52 Sitteplasser til uteområdet. Figur: 55 Trær som ønskes i parken. 22

23 Rådhustorget Figur: 56 Forhøyninger av gress med gangveier mellom trærne. Figur: 58 Kart. Rådhustorget Plassen øst for rådhuset, hvor det i dag er parkering, gjøres om til et torg. De som parkerer her, vil få muligheten til å kunne parkere i det nye parkeringshuset ved innkjørselen til sentrum. Det nye torget skal få et grønt inntrykk, hvorav det grå asfaltdekke vil bli et gressarmering (se figur 60). Det vil flere steder bli et enkelt dekke også, med tanke på universell utforming. Den grønne plenen øst for rådhuset blir forhøyet i nordøst og kantes med benkplater. Torget skal fungere som et område hvor man kan ha markedsdager flere ganger i året, noe som var etterspurt i analysen. Det vil også være mulig å ha mindre konserter eller andre kulturelle begivenheter på grunn av områdets størrelse. Den østlige delen av rådhuset, vil få et påbygg, hvor vi har tenkt at Vinmonopol passer inn. Figur: 59 Forhøyning som passer ved eventuelle konserter. Vegkrysset mellom Rådhuset og Tandberg gården endres. Den lille parken som ligger her i dag fjernes og veien flyttes noen meter for å gi området utenfor polet/nedkjøringsrampen til rådhuset, mer plass. Dette i forhold til vareleveranse. Figur: 57 Stemning som er ønsket på rådhustorget. Figur: 60 Dekke som er ønsket brukt på i deler torget. 23

24 Stasjonsparken Figur: 61 Konseptskisse for flytting av togskinner til under bakkenivå. A Stasjonsparken blir det området hvor togskinnene er i dag, samt parkeringen nord for stasjonen og området rundt kafeen. Dette skal bli en park og et naturlig møtested for de som bor og oppholder seg i området og de som tilfeldigvis må vente på tog eller buss. Parken skal inneholde volleyball- og basketballbane som elevene ved den videregående skolen kan disponere. Videre vil det bli klatrestativ for de minste barna. I tillegg vil parken få et vannspeil med trasparent bunn. Dette gjør at dagslyset kommet gjennom vannet ned til togsporet under, og de som beveger seg rundt og i bassenget vil kunne se toget når det passerer, under bakken. Når mørket senker seg ute vil lyset fra togstasjon skinne gjennom vannspeilet. På vinters tid vil vannspeilet kunne brukes til skøyteis med lys fra bakken. Eika som er selve symbolet på Ås landskap, vil også gjenntas i parken. Nord for vannspeilet skal det være en lav høyderygg som gir variasjon i terrenget. Denne vil danne en glidende overgang til hotellets grønne vertikale fasader. Høyderyggen kan evt fungere som akebakke, og gjøres høyere med større mengder snø. Området mellom stasjonskafeen og byggningen på andre siden av toglinjen vil bli en innendørs kafé med glasstak (se. fig 64) Vegetasjon og økologisk mat vil bli produsert i kaféen. Økt fortetting i området gjør at det vil bli behov for nye møtesteder og uteareal. Parken skal være med på å underbygge visjonen om Ås sentrum som det grønne møtestedet. Stasjonsparken A B Figur: 62 Kart B Figur: 63 Oppriss av stasjonsparken, med kupert terreng, klatrestativ, vannspeilet, det nye aktivitetssenteret, eiken og togstasjon. 24

25 Stasjonsparken Figur: 64 Bilde collage over stasjonsparken 25

26 Gågate Figur: 65 Konseptskisse. Fjerne parkering, lage gågate. Figur: 67 Kart. Figur: 68 Nytt bakeri i gågaten. Gågaten I dag fremstår gaten mellom Kiwi og det midlertidige biblioteket som en gate bestående av kaos, hindringer, mennesker og trafikk. I dette området vil vi tilrettelegge for en gågate. Bilistene kan bruke parkeringshuset under den hvite blokka. Utenfor det midlertidige biblioteket vil det komme en trapp i organisk form som skaper naturlige sittesteder. Gågaten vil gi rom for at Babylon og Lesestedet kan ha større uteareal, uten at det hindrer forbipasserende. Et bakeri som var etterspurt i analysen, kan få plass vegg i vegg med Babylon. Beleggingen på bakkenivå, skal bestå av to forskjellige typer dekke. Gressarmering vil bli brukt som dekke i de grønne spottene. De grønne spottene skaper liv i gaten og øker det estetiske uttrykket. Vi vil trekke inn annen vintergrønn vegetasjon i gaten. Den hvite blokka vil få innslag av grønne partier langs veggene. Figur: 66 Ønsket situasjon i gågaten (vi ser mot vest). Figur: 69 Grønnvegg opp Kiwibygget. Figur:70 Stemningsbilde av gågaten. 26

27 Oppsummering Parkeringshus Aktivitetshus Bolig Bolig Hotell Texas I innledningen tok vi tak i områder vi valgte å arbeide videre med: Må alle tilrettelagte møtesteder dekke alles behov? Hvor er det naturlig med nye møtesteder, og hvilke? Vil en opprustning av sentrum føre til økt trivsel og gjøre at flere vil oppholde seg der? Rådhusparken Aktivitets- og kultursenter Stasjonsparken Vi har i dette planforslaget lagt vekt på å få et stort spekter av møtesteder. De nye møtestedene dekker behovet hos de minste, de mellomste og de eldste. Alle de nye møtestedene har et grønt innspill. Grønne vegger, kortreist mat, gjenbruk av trær, vegetasjon, park, grønn estetikk og grønt armeringsdekke, er med på å skape det nye sentrum. Rådhustorget Gågata Bolig Vi vil at Ås sentrum skal bli et sted hvor innbyggerne kan være stolt av sitt sentrum, og de som besøker Ås, skal oppleve det som et godt sted å være. Det vil bli fri flyt mellom øst og vest, hvor togstasjonen er et skille i dag. Flere mennesker vil strømme gjennom sentrum og bruke de næringsvirksomhetene som finnes der. Flytting av næring Figur: 71 Oppsummerende kart som viser de elementene vi vil bringe inn. 27

28 Kilder Figur: 11 Statistikk SSB Figur: 12 Statistikk, Hege Tvete Figur: 13 Kart, Ås Historielags rusletur nr. 46 Figur: 14 Kart, Ås Historielags rusletur nr. 46 Figur: 15 Kart, Ås Historielags rusletur nr. 46 Figur: 16 Kart, Ås Historielags rusletur nr. 46 Figur: 17 Kart, Geir Sørmoen Figur: 18 Collage, Hege Tvete Figur: 19 Kart, Hege Tvete Figur: 20 Kart, Hege Tvete Figur: 21 Statistikk, Hege Tvete Figur: 22 Statistikk, Hege Tvete Figur: mai. aasavis.no Figur: 28 (01/11/2010) Figur: 29 Figur: 30 Andreas Roksvåg athens_fm_winter.jpg (13/11/2010) Garden design and landscape. Architecture in japan, av Landskapsarkitekt Torben Dam Figur: 34 asfalt/ parkeringshus jpg (25/10/2010) Figur: 35 (25/10/2010) Figur: 37 (20/10/2010) Figur: 38 (2/10/2010) Figur: 39 (2/10/2010) Figur: 41 (23/10/2010) Figur: 42 (4/11/2010) Figur: 43 (23/10/2010) Figur: 47 A70torg3107_jpg_26531d.jpg (11/11/2010) Figur: 51 Hege Tvete Figur: 52 tr%c3%a6r408x250.jpg (3/11/2010) Figur: 55 Trees051.jpg (4/11/2010) Figur: 57 php (13/11/2010) Figur: 60 storage/images/produkter/ belegningsstein/ gressarmering/ nor-no/gressarmering_ newarticlefull.jpg (4/11/2010) Figur:64 obamas-basketball-sundaywith-lebron.html (2/11/2010) php (12/11/2010) Staudebed_01.jpg (7/11/2010) images/pool.jpg (10/11/2010) volleyball_tease.jpg (10/11/2010) com/photogallery/photos/ outdoorbasketballcourts/photos_outdoor_ court10.jpg (12/10/2010) MNLA s. 65. Andreas Roksvåg Figur: 68 com/2010/08/ parga jpg (4/11/2010) Figur: 69 files/athenaeum/athenaeum-main.jpg (23/10/2010) Figur: 70 artikkel/5/54/548/548823/ palmas4_ jpg (19/10/2010) Kilder: (6.okt.2010 kl: 12.41) Jan Erik Johansen Ordfører Johan Alnes Landskapsanalyse Framgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi Versjon februar 2010 (Hentet fra Fronter) Personene ble interjuet. Vedlegg: 6 stk. De forskjellige spørreskjemaene for de ulike gruppene med skart. 28

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås kommune hadde i tidsrommet 14.-16. juni 2012 stand i Ås sentrum, i forbindelse med de årlige Mart n dagene. Målet ved oppføringen av standen var

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted.

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted. Jeg liker veldig godt at vi har så stor plass og en del butikker. Selv om det kunne vært større utvalg av butikker, er de vi har veldig bra. Selv vom jeg vet at vi ikke burde ta av jordene, må jeg jo også

Detaljer

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Innspill fra Ask Storvel i samarbeid med Gjerdrum Næringslivsforening Innhold Innledning... 3 Veier... 3 Vann og avløp... 4 Skole... 4 Næring... 4 Idrett... 4 Kulturhus, kurs-

Detaljer

Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget

Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget MED VERKSTED SOM UTGANGSPUNKT Den 11. juni i år ble det avholdt verksted med fokus på hvilke opplevelser og aktiviteter det er mest viktig å legge

Detaljer

H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K

H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K FREDRIKSTAD KOMMUNE H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K OPPSUMMERING WORKSHOP med ungdommer fra Frederik II videregående skole og representanter fra ungdomsrådet 6. november 2014 Workshop den

Detaljer

ARKITEKTUR 6 / 2014. Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE /

ARKITEKTUR 6 / 2014. Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE / ARKITEKTUR 6 / 2014 Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE / Med sin sentrale beliggenhet i Trondheim besitter Leütehaven et enormt potensiale.

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

- ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN. LyetoppenTime. eneboliger på utsiktstomt i barnevennlige omgivelser

- ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN. LyetoppenTime. eneboliger på utsiktstomt i barnevennlige omgivelser - ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN LyetoppenTime eneboliger på utsiktstomt i barnevennlige omgivelser Bryne Frøylandsvatnet Dagligvare og post Barneskole Lyehallen Tjoratjørn Ungdomsskole Idrettsanlegg

Detaljer

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme

Detaljer

Budafjellet Boligområde

Budafjellet Boligområde Naturskjønt område på Roald, Vigra - 9 km fra Ålesund sentrum Budafjellet Boligområde Gled deg til en enklere hverdag i din nye bolig! www.baarevika.no Her skal vi bygge en boligblokk med 16 leiligheter,

Detaljer

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 Kommunal skole i et distrikt med stor andel flerspråklige. Helle Nebelong designet skolegården på bakgrunn av barnas ønsker. Fra den gamle skolegården som kun var en flate

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

ÅPEN SCENE / VANILJEBOLLER / KREATIVITET / GLASS / REDESIGN / CHILLOUT SONE / BETONG / ROCK / SKAPE / STEMNING / ØKOLOGISK SUPPE / VERKSTEDER /

ÅPEN SCENE / VANILJEBOLLER / KREATIVITET / GLASS / REDESIGN / CHILLOUT SONE / BETONG / ROCK / SKAPE / STEMNING / ØKOLOGISK SUPPE / VERKSTEDER / ÅPEN SCENE / VANILJEBOLLER / KREATIVITET / GLASS / REDESIGN / CHILLOUT SONE / BETONG / ROCK / SKAPE / STEMNING / ØKOLOGISK SUPPE / VERKSTEDER / BILLEDKUNST / KNIPLINGER / BAKGÅRD + + + VELKOMMEN TIL DET

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

- ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN JÆRVEIEN, SANDNES

- ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN JÆRVEIEN, SANDNES - ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN JÆRVEIEN, SANDNES FIRE UNIKE ENEBOLIGER NÆR FLOTTE TUROMRÅDER TORGER CARLSENS GATE MOT SANDNES STATOIL BENSINSTASJON JÆRVEIEN JÆRVEIEN 201 BUSS-STOPP GANDDAL LEGESENTER

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter 1. Planstatus og avgrensning Området for nytt kirke- og kultursenter er regulert til midlertidig innfartsparkering og fremtidig bypark (IP2)

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4668 INFORMASJON OM VIKERSUND SENTRUM NORD

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4668 INFORMASJON OM VIKERSUND SENTRUM NORD SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4668 INFORMASJON OM VIKERSUND SENTRUM NORD Rådmannens innstilling: Skolene presenterer sine innspill til planarbeidet for Vikersund sentrum

Detaljer

Stjørdals nye høydepunkt

Stjørdals nye høydepunkt Stjørdals nye høydepunkt 23 SOLRIKE LEILIGHETER, MIDT I SENTRUM KJØPMANNSGATA 7 - PARKVEIEN 1 BYENS NYE HØYDEPUNKT Kjøpmannsgata 7 har siden 1902, da Herstad-søstrene bygde på eiendommen, vært brukt til

Detaljer

Kleppestø Park Arena

Kleppestø Park Arena Innbygger Initiativ av: Vidar Grønnevik Davidsen Referanse: Plansmie for Kleppestø sentrumsutvikling Plan 213, Kleppestø Sentrum Dato: 02.11.2015 Illustrasjonsphoto med tillatelse fra Zwarts & Jansma Architects,

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

FOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD AURORA LANDSKAP AS

FOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD AURORA LANDSKAP AS FOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD BÅTSFJORD SENTER INNHOLD BILDER FRA OMRÅDET REGULERINGSPLANFORSLAG GRØNNSTRUKTURANALYSE 4 LANDSKAPSKONSEPT 5 LANDSKAPSPLAN 6 OPPRISS 7 PROSJEKTOMRÅDE PROSJEKTFAKTA Dato : Beligghenhet

Detaljer

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad

Detaljer

DIGITALT BARNETRÅKK. Hva er Barnetråkk?

DIGITALT BARNETRÅKK. Hva er Barnetråkk? DIGITALT BARNETRÅKK Hva er Barnetråkk? Barnetråkk er en metode for medvirkning og bedre planlegging for barn og unge. Her registrerer barn og unge selv sine skole- og fritidsveier, områder for opphold

Detaljer

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 PLANBESKRIVELSE Planens formål: Hensikten med planen er å etablere sentrallekefelt for bydelen Nedre Storhamar, og legge til rette

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Havgløtt 75 Myklebust. romslige Rekkehus med beliggenhet nær sjø

Havgløtt 75 Myklebust. romslige Rekkehus med beliggenhet nær sjø Havgløtt 75 Myklebust romslige Rekkehus med beliggenhet nær sjø Beliggenheten gjør det enkelt å nyte tilværelsen utendørs. Myklebust er perfekt for svømming, surfing og fiske. Langs sjøen går en nydelig

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02

Detaljer

Romsås. senter. Grorud. senter

Romsås. senter. Grorud. senter 4 Romsås Romsås senter Grorud senter 32 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 4.1 Romsåsbyen Romsås historie Romsåsbyen sto ferdig bygget i 1974. Bilfritt, variert og tilrettelagt for friluftsliv var

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Skedsmo Senter - Furuveien 1-2020 Skedsmokorset - www.skedsmosenter.no

Skedsmo Senter - Furuveien 1-2020 Skedsmokorset - www.skedsmosenter.no Skedsmo Senter - Furuveien 1-2020 Skedsmokorset - www.skedsmosenter.no Status Skedsmo Senter ligger på Skedsmokorset, rett etter avkjøringen fra E6. Skedsmo Senter ble påbegynt midt på 1980 tallet. Samfunnshuset,

Detaljer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer HØYT OG LAVT urbane boliger for store og små registreringer valg av tomter Registreringer Våren 2014 Stine Glennås Hovedveileder: Gro Rødne Biveileder: Eli Støa aktuelle tomter kriterier for valg av tomter

Detaljer

Lyetoppen. Grønne omgivelser med fantastisk utsikt. Eneboliger

Lyetoppen. Grønne omgivelser med fantastisk utsikt. Eneboliger Lyetoppen Grønne omgivelser med fantastisk utsikt Eneboliger Bryne Frøylandsvatnet Dagligvare og post Barneskole Lyehallen Tjoratjørn Ungdomsskole Idrettsanlegg Barnehage På toppen av Lyefjellet bygges

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009 Innbyggerundersøkelse Molde kommune April 2009 Tema i undersøkelsen Tilfredshet med nærmiljø og boligområder Tilfredshet med jobb og utdanningsmuligheter Tilfredshet med kommersielle tilbud (uteliv, butikker

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

WORKSHOP UNGDOM 11.03.2015 - MEDVIRKNING V/UF OG METROPOLIS

WORKSHOP UNGDOM 11.03.2015 - MEDVIRKNING V/UF OG METROPOLIS WORKSHOP UNGDOM 11.03.2015 - MEDVIRKNING V/UF OG METROPOLIS Onsdag 11. mars inviterte Stavanger kommune ungdom til en workshop om ungdomshus 2025 og. Etter en orientering om planene for Nytorget og konsekvensene

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

- MED HELE BYEN FOR DINE FØTTER! 47 stk urbane selveierleiligheter 40 m 2 til 90 m 2. Priser fra 1.295 000,- 1200 m 2 næringslokaler.

- MED HELE BYEN FOR DINE FØTTER! 47 stk urbane selveierleiligheter 40 m 2 til 90 m 2. Priser fra 1.295 000,- 1200 m 2 næringslokaler. - MED HELE BYEN FOR DINE FØTTER! 47 stk urbane selveierleiligheter 40 m 2 til 90 m 2. Priser fra 1.295 000,- 1200 m 2 næringslokaler. HISTORIEN BAK BLØDEKJÆR! HYGGELIGE TUROMRÅDER OG GODE OPPLEVELSER BLØDEKJÆR

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 07-43 1. Generelt REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 1.1. Omfang og formål. Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor området begrenset

Detaljer

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker Gårdsrommet i Marselisgate 31 etter rehabilitering To gårdsrom på Grünerløkka Marselisgate 31 og Markveien 23, Oslo Grindaker AS Landskapsarkitekter Tekst: Ingvill Sveen Foto: Grindaker as Landskapsarkitekter

Detaljer

Sykkeltelling på Lysaker

Sykkeltelling på Lysaker Sykkeltelling på Lysaker 10 6 7 9 3 4 8 5 2 1 Oversiktskart over tellepunktene på Lysaker Utført av sommervikar Lars-Erik Smith 1 punkt Foregikk i det gule krysset på det utdelte kartet. Det er et 3-armet

Detaljer

SIRKEL. Idekonkurranse for Mefjorvær. Unge formgivere 2014. groma 120914. Lina Broström Andrea Pinochet Laura Sæther

SIRKEL. Idekonkurranse for Mefjorvær. Unge formgivere 2014. groma 120914. Lina Broström Andrea Pinochet Laura Sæther SIRKEL Idekonkurranse for Mefjorvær Unge formgivere 2014 groma 120914 * Lina Broström Andrea Pinochet Laura Sæther INNHOLD 0,0 00 Sirkel: Sammenheng + + Tilnærming 1,0 01 Knutepunkt snusirkel Snusirkel

Detaljer

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KAFFE Hus & hage 7,0 m 3 m 1,5 4,0 m 7,0 m 3,5 m 10,0 m 20,0 m 60,0 m 4,0 m Buffersone - handel & service Torg Grønt - opphold

Detaljer

Hus C. www.jessheimpark.no

Hus C. www.jessheimpark.no Hus C www.jessheimpark.no Om prosjektet P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Skadberg, Sola. Tidsriktige rekkehus i frodige omgivelser

Skadberg, Sola. Tidsriktige rekkehus i frodige omgivelser Skadberg, Sola Tidsriktige rekkehus i frodige omgivelser Nye boliger med regionens kanskje mest sentrale beliggenhet! Kort vei til både Sandnes, Stavanger og Forus. Alt du trenger i nærheten. Strategisk

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Attraktive og rimelige tomter. En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter.

Attraktive og rimelige tomter. En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter. Attraktive og rimelige tomter En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter. Falstadberget boligfelt Sjønære attraktive og sentrale tomter langs Trondheimsfjorden blir stadig mer ettertraktet.

Detaljer

handelstilbudet PÅ Segalstad Bru i Gausdal

handelstilbudet PÅ Segalstad Bru i Gausdal Vi trenger din help! Spørreundersøkelse om handelstilbudet PÅ Segalstad Bru i Gausdal Bli med i trekningen av 2 stk GAVEKORT á kr.000,- I regi av: SEGALSTAD BRU SENTRUMSFORENING Vi håper du vil være med

Detaljer

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 Tryggheim Forus Skisse for uteområdet Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 INNHOLD 1. GENERELT 2. HOVEDGREP I PLANEN 3. AMFI MED TILHØRENDE ELEMENTER 4. BALLEK 5. TARZANLØYPE/JUNGEL 6. ANDRE ELEMENTER

Detaljer

1 Innledning... 1. 1.1 Prosess... 1. 2 Besvarelser og oppsummering... 3. 2.1 Pluss og minus Valle skolegård... 3

1 Innledning... 1. 1.1 Prosess... 1. 2 Besvarelser og oppsummering... 3. 2.1 Pluss og minus Valle skolegård... 3 Oppdragsgiver: Valle Kommune Oppdrag: 535233 Sentrumsutvikling Valle Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Vigdis Steinarsdottir Rishaug Kvalitetskontroll: Espen Evensen Reinfjord MEDVIRKNINGSPROSESS MED VALLE

Detaljer

Medvirkningsdokument

Medvirkningsdokument Medvirkningsdokument Medvirkningsprosess i forbindelse med utarbeiding av kommunedelplan for Fetsund sentrum Dette dokumentet tar for seg arbeidet som har blitt gjort og innspillene som er kommet i forbindelse

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Vedtatt av Ullensaker kommune den. Ordfører

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Vedtatt av Ullensaker kommune den. Ordfører ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Område K13 Rådhusvegen 7-9 og Ringvegen 12,14, 16 Gnr/Bnr: 135/545, 135/123, 135/503, 135/506, 135/298, 7/14, 7/23, 7/57, 135/266, 4/41, 4/63, 7/58, 7/53,

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende oppgave.

Detaljer

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk?

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk? Den kulturelle skolesekken Arkitekturprosjekt - Kunsten å bygge Ansvarlige: Hilde Henriksen og Solfrid Sakkariassen For ytterligere informasjon om prosjektet, ta kontakt med Solfrid Sakkariassen, tlf.

Detaljer

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

6 TOMANNSBOLIGER 2 ENEBOLIGER

6 TOMANNSBOLIGER 2 ENEBOLIGER FINN DIN BOLIG I LANDLIGE OMGIVELSER, MEN LIKEVEL SENTRALT I SELBU. 6 TOMANNSBOLIGER 2 ENEBOLIGER I dette rolige og familievennlige området i Innbygda har du gangavstand til det aller meste. Her bygges

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10

ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10 ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10 HVORFOR ER GODE UTEROM VIKTIG? Et variert og godt tilrettelagt uteareal gir muligheter for : - et variert opplæringsmiljø - allsidige bevegelsesaktiviteter - sosial

Detaljer

Soltorget Prosjektet foreslår en utvidelse av eksisterende Rjukan Torg til en aktivitetsflate som omslutter rådhuset og biblioteksbygningene. Torget bearbeides som en stor "bygning" med forskjellige rom

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Snåsa kommune 31. august 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill angående

Detaljer

Innhold. Området. Hasle Tårn. Tidløst Interiør. Plantegninger. Utomhusplan. Nabolagsprofil. Urbanium AS

Innhold. Området. Hasle Tårn. Tidløst Interiør. Plantegninger. Utomhusplan. Nabolagsprofil. Urbanium AS GRENSEVEIEN 51 2 Innhold 4 Området s. 9 Hasle Tårn s. 13 Tidløst Interiør s. s. 14 Plantegninger s. 29 Utomhusplan s. 30 Nabolagsprofil s. 33 Urbanium AS Området Hasle Tårn en del av Hovinbyen Hovinbyen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 SAK : Retningslinjer for uteservering i Hamar Retningslinjene for uteservering skal virke sammen med annet lovverk, forskrifter og retningslinjer

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 15.01.2015 Reguleringsbestemmelser datert: 15.01.2015 Siste revisjon av reguleringsplan: Siste revisjon av reguleringsbestemmelsene:

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

John Collets Plass - forening med trikkesløyfa

John Collets Plass - forening med trikkesløyfa John Collets Plass - forening med trikkesløyfa LAA 215 - UMB 2012 Prosjektoppgave: Konseptutvikling og detaljprosjektering av et byrom Student: Christian Grønn Oppsummering av analyse Konsept Illustrasjon

Detaljer

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ «BYFORM OG ESTETIKK» KONSEKVENSUTREDNING 30.03.2015 VEDLEGG 10 UTARBEIDET AV SIVILARKITEKT MNAL FINN KLEIVA BODØ AIRPORT HOTEL KONSEKVENSUTREDNING

Detaljer

Vedlegg Kommunestyret

Vedlegg Kommunestyret Vedlegg Kommunestyret Dato: 02.05.2013 kl. 18:00 Sted: kommunestyresalen Arkivsak: 13/00046 Arkivkode: 033 Interpellasjoner: 25/13 13/01247 2 Interpellasjon Parkering i sentrum 26/13 13/01246 2 Interpellasjon

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

5 innholdsrike eneboliger i rekke med flott beliggenhet nær sandnes sentrum BO FRA KR. 4.140,-* PR. MND.

5 innholdsrike eneboliger i rekke med flott beliggenhet nær sandnes sentrum BO FRA KR. 4.140,-* PR. MND. 5 innholdsrike eneboliger i rekke med flott beliggenhet nær sandnes sentrum BO FRA KR. 4.140,-* PR. MND. * Bo rimelig i helt ny bolig med Husbankfinansiering. Boligene er forhåndsgodkjent i Husbanken dvs.

Detaljer

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

Marienlyst Park III. 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen

Marienlyst Park III. 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen har nærhet til det meste Sentralt i Drammen, med nærhet til det meste av byens fasiliteter finner du Marienlyst Park. Beliggende i Nybyen som er et av Drammens mest

Detaljer

m A R T O d D E N S E N T R U M

m A R T O d D E N S E N T R U M m A R T O d D E N S E N T R U M områdeavgrensning sigrid hauglin LAA341 analyser Silo OL-amfi Grøntdrag fobindelser De nye grøntdragene på Martodden er med på å skape forbindelser mellom det nye og det

Detaljer

Handlingsprogram. For ungdommens bystyre i Arendal

Handlingsprogram. For ungdommens bystyre i Arendal Handlingsprogram For ungdommens bystyre i Arendal 2013-2014 Om UB Ungdommens Bystyre (UB) ble etablert i 1997 og består av medlemmer fra ungdomsskolene og de videregående skolene i Arendal. Mål for ungdommens

Detaljer

Valgprogram for perioden 2011-2015

Valgprogram for perioden 2011-2015 VALGPROGRAM 2011 2015 BERLEVÅG HØYRE Visjon: Berlevåg og Kongsfjord skal fortsatt være gode og trygge steder å bo. Vår viktigste utfordring framover blir å tilrettelegge for nye arbeidsplasser og snu flyttestrømmen

Detaljer

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015 PULS ARKITEKTUR 6 / 2015 I FORM OG FARGE C5 Kristin Pallin Margunn Aksnes PROSJEKTBESKRIVELSE / I form og farge er et fireetasjes aktivitetssenter i tre som har en luftig foaje som deler bygget i to. På

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer