Bli kjent med Vik i Sogn

Transkript

1 SOGN & FJORDANE FORFRISKENDE ENGASJEMENT Designdører hos Dooria Dooria vil gjøre døren som interiørobjekt mer interessant. Det å være innovativ og nytenkende er bedriftens sterkeste side. Side 3 Bli kjent med Vik i Sogn Hver tredje kurv med bringebær kommer fra Vik. I 2009 skal Vik arrangere sommer-nm i skiskyting. Det er nok mye du ikke vet om området. Side Fra sted til sted på 45 minutter I dag er reisetiden mellom kystbyene Måløy og Florø nærmere to og en halv time. Bedre veiløsninger kan redusere reisetiden ned til 45 minutter. Side 18-19

2 Mange moglegheiter Sogn og Fjordane er kjent for sin vakre natur. Men fylket der fjordarmane skjer seg djupt inn i landet, byr på så mykje meir enn flotte omgjevnader. Publisher: Per Erik Wilsbeck, tlf: Prosjektledelse/salg: Christina Muri Frøysa Tekst: June K. Ragnif Grafisk form: Pion Trykk: AS Dagblad-Trykk Distribusjon: Dagens Næringsliv Bilde side 1, 8 og 23: Terje Rakke/Nordic Life AS/ Fjord Norge AS Gazelle Communication AS er et publiseringsbyrå som utgir og produserer temabilag, brosjyrer, kundemagasiner og oppdragsbaserte publikasjoner. Gazelle tilbyr også grafiske-, tekstforfatter- og AD-tjenester. C O M M U N I C A T I O N Alle rettigheter til formidling av denne publikasjonen eller dens innhold forvaltes av Gazelle Communication AS. Tillatelse av Gazelle Communication AS kreves ved gjengivelse av artikler og/eller annen bruk av avisens innhold. Dette gjelder også elektronisk bruk av denne publikasjonen. i løpet av dei siste åra har det blitt skapt mange interessante og framtidsretta jobbar i Sogn og Fjordane, og gründerånda står sterkt mange stader i fylket. Fjordfylket har høg verdiskaping per innbyggar og står for ein stor del av norsk eksport. Gang på gang har Sogn og Fjordane hamna heilt i toppen i nasjonale levekårundersøkingar. Stadig fleire unge oppdagar at livet her byr på heilt eigne kvalitetar. Sogn og Fjordane blir i stadig større grad ein stad der nye idear blir sette ut i livet, der internasjonale og urbane impulsar slår rot side om side med det tradisjonelle. Arbeidsmarknaden opnar seg stadig meir for folk med høgare utdanning, og kommunikasjonslinjene blir betre. Det gamle bunads- og trivselsfylket er Innhold: på veg til å bli likare resten av verda, men har samtidig teke vare på mykje av det unike som urørd natur, menneskeleg samhald og sterk eigenidentitet. Sogn og Fjordane er ikkje ein utkant. Det finst mange fleire moglegheiter enn det dei fleste trur, både når det gjeld interessante jobbar og fritidsaktivitetar. Meir ekstreme friluftsliv- og reiselivsaktivitetar som Fjellsportfestivalen i Sogndal og surfing på Hoddevik ved Stad er blitt nye trekkplaster for fylket. Fleire yngre menneske flyttar no til Sogn og Fjordane som følgje av spennande jobbar og godt miljø, både i og etter arbeidstid. 26 år gamle Vegard Åstebøl Larssen er sivilingeniør frå NTNU og er no dagleg leiar i den nye høgteknologiske bedrifta Stadt Towing Tank AS. Etter halvanna år omtalar han seg sjølv som lokalpatriot og Måløyværing. Opphavleg kjem han frå Akershus. Og han er ikkje åleine. Fjell og Fjordar er ikkje lenger eit stengsel mot omverda. Moderne kommunikasjonsteknologi er med på å krympe avstandane. Store deler av næringslivet i Sogn og Fjordane er framleis prega av nærleiken til hav og naturressursane, men det finst òg eit rikt og variert miljø for design og produktutvikling. Øyhopping, skjergardsferiar og kajakkturisme er eksempel på nye og vellukka satsingar innan opplevingsnæringane. Sjølv om mange har oppdaga kvalitetane som finst i Sogn og Fjordane håpar vi at stadig fleire ser sjansane for ein spennande jobb, aktiv fritid og gode velferdstilbod. Sogn og Fjordane er eit framtidsfylke, ikkje berre eit vakkert postkort. Nils R. Sandal Fylkesordførar dooria døren som interiørobjekt 3 Fjord Invest Utvikler bedrifter og arbeidsplasser 4 Sogn og Fjordane fylkeskommune Mange muligheter 5 Sparebanken Sogn og Fjordane Tar ansvar 6 Kviknes Hotel Tradisjonsrikt 7 Lerum Saft og bær i 100 år 9 aker Yards Florø Teknologi og internasjonale muligheter 10 Fjaler næringsutvikling Industri på Lutelandet 11 Vik i Sogn Ingen tradisjonell jordbruksbygd Sognekraft Sterk vekst 14 Maritime Montering Satser i India 15 airlift I luften siden Havyard Leirvik as nye produkter og design 17 Florø, Bremanger og Vågsøy 45-minuttersregionen avery dennison ntp etiketter og merkesystemer 20 Lefdalkonsernet Vanskelig å si nei 21 Sogn og Fjordane energi alternative energikilder 22 Åpne dører hos Dooria dooria tok mål av seg for å bli en av nord-europas ledende produsenter av interiør og utvendige dører. Veksten i selskapet skaper et sug etter arbeidskraft. Tekst: Sindre E. Engelstad dooria har produksjonsanlegg Årdal og Utvik. Konsernadministrasjonen ligger i Stryn. - Vi har behov for folk med både merkantil og teknisk bakgrunn. Fra tid til annen har vi også behov for prosjektansatte. Det vil si folk som jobber spesielt mot prosjekter. Der trengs det også teknisk kompetanse, som byggingeniører, sier Jan Heggheim, markedssjef i Dooria. Selskapet har også en ubesatt stilling som salgsdirektør for Norge og Sverige, og det er behov for folk til selskapets kundeservice-callsenter. Innovativt Doorias forløper red den store «furubølgen» i Norge på nittitallet. Det hele startet i Utvik, der den ene av de to norske fabrikkene i dagens selskap fortsatt er lokalisert. - Det het seg på nittitallet at ethvert norsk hjem så ut som en forvokst fauna, og den store «furubølgen» gjorde det mulig å gjøre noen oppkjøp i Sverige i løpet av den tiden. Så oppsto Dooria i 2003, forklarer markedssjefen. Dooria regner det å være innovativ og nytenkende som sin sterkeste side. Selskapets strategiske nytenkning har i følge Heggheim vært så vellykket at den har vakt beundring hos konkurrentene, og Dooria vil fortsatt presse evnen til å være nyskapende fremover. Heggheim forteller at den store utfordringen Dooria nå jobber med, er å få folk til FAKtA å ta med døren i planleggingen når de skal pusse opp hjemme. - I dag putter folk veldig mye penger i gulv, kjøkken- og baderomsinnredninger når det skal pusses opp. Og så bare maler de døren, sier Heggheim. Et av grepene Dooria tar for å gjøre døren som interiørobjekt mer interessant, er å åpne for at folk kan designe sine egne dører. Ved å gå inn på Doorias nettsider, kan man gjennom en enkel webløsning tilpasse dør etter egne ønsker. - Det å designe egne dører er en form for individuell tilpasning vi kommer til å legge mye mer vekt på i årene som kommer, sier Heggheim. Spredte aktiviteter For de som søker jobb i Dooria finnes det mange varierte muligheter. - Vi kan tilby et arbeidsmiljø i et selskap som har stor internasjonal aktivitet. Det vil være gode muligheter for interessante arbeidsoppgaver. Fordi selskapet er såpass stort og fragmentert vil det også være mulig å jobbe på flere områder i selskapet, om man av ulike årsaker etter hvert vil endre arbeid innad i selskapet, sier Heggheim. Han legger også vekt på at selskapet har et stort og godt arbeidsmiljø. - Arbeidsmiljøet her er jo av en viss størrelse. Vi gjør det vi kan for å legge til rette for at folk skal trives, sier Heggheim, som håper Dooria tiltrekker seg både utflyttere og andre tilbake til Stryn, Utvik og Årdal. Dooria i dagens form ble etablert i Selskapet har som visjon å bli en av de ledende dørleverandørene Dooria produserer mye selv, men gjør også innkjøp og videreformidling fra andre leverandører Selskapet omsatte for cirka 650 millioner norske kroner i 2007, har rundt 100 ansatte i Norge, og 500 totalt To produksjonssteder i Norge: Utvik og Årdal. I tillegg kommer fi re produksjonsplasser i Sverige Konsernadministrasjonen er i Stryn For mer informasjon, se: «I dag putter folk veldig mye penger i gulv, kjøkken- og baderomsinnredninger når det skal pusses opp. Og så bare maler de døren» - Jan Heggheim, markedssjef i Dooria AS. 2 3

3 Skaper vekst og arbeidsplasser Fjord Invest er med på å utvikle bedrifter og arbeidsplasser over hele Sørvestlandet. Fjord invest Fjord Invest er et investeringsmiljø i Førde som skal foreta aktive investeringer i såkorn- og vekstselskaper. Fjord Invest forvalter fire private egenkapitalfond: Fjord Invest AS Fjord Invest Såkorn AS Fjord Invest Industri AS Fjord Invest SørVest AS De største eierne i fondene er sparebanker, forsikrings- og energiselskap. Fjord Invest Management AS har rådgivningsansvaret for fondene Hovedkontoret ligger i Førde, -Vi skal tjene penger ved å tilby kapital og kompetanse og slik utvikle næring og arbeidsplasser. Det sier Aud Ingrid Espeland, daglig leder i Fjord Invest Management. Forretningsidéen er å investere i selskaper med store muligheter for vekst og utvikle disse videre gjennom aktivt eierskap. Verdiene skal så realiseres gjennom salg. - Siden starten i 2003 har vi så langt investert i fjorten bedrifter og gjennomført salg av fire av disse, forklarer Espeland. Hele Sørvestlandet Fjord Invest sin virksomhet er konsentrert til hele Sørvestlandet, ikke -Vi så muligheter innenfor ren energi. Derfor ville vi prøve å få frem et riktig produkt. Resultatet ble pelletsovner som ga mer varme og var mer miljøvennlige enn de som allerede var på markedet. Våre ovner har svært lavt partikkelutslipp, helt ned mot 0,5 gram per kilo pellets, forklarer Edvin Brun, en av gründerne bak Bionordic. Pellets er i tillegg et av de rimeligste og mest naturlige fyringsalternativene i Norge i dag. Det består av 100 prosent rent trevirke som ved høyt trykk og temperatur blir presset sammen. Trykket frigjør det naturlige bindemiddelet som er i treet, slik at det ikke er behov for tilsetning av forurensende lim eller andre kjemikalier. bare Sogn og Fjordane, men også Hordaland, Rogaland og Agderfylkene. - Vi vurderer idé/produkt, team, markedet og mulighetene for å realisere eierandelen. Som eier tar vi en aktiv rolle, sier Espeland. Fjord Invest-fondene har en forvaltningskapital på 400 millioner kroner og er en viktig del av et stadig voksende finansmiljø i Førde. - Vi kan investere i hele bedriftens livssyklus, fra tidlig fase til vekstselskap. Vi har vært med å finansiere både innovasjon og effektivisering av produksjonslinjer. Fondene har som mål å gi investorene minst 10 prosent avkastning på investert kapital per år, forteller Espeland. Miljøvennlig varme Pelletsovnprodusenten Bionordic er en av vekstbedriftene Fjord Invest er med på å utvikle. bionordic Er et norsk bioenergiselskap som gjennom de siste årene har utviklet den første norske pelletsovnen. Utviklingen er gjort i samarbeid med SINTEF og designbyrået 360 grader produktdesign AS Selskapet eies av Fjord Invest Sørvest AS, Luster Sparebank, Luster Energi AS og gründerne selv Produktene har et betydelig markedspotensial både i Norge og Europa. Selskapets strategi er å utvikle seg gjennom å styrke seg i det norske markedet før steget tas ut i Europa. Bionordic har hovedkontor i Gjerde i Jostedal, Varmt marked for pelletsfyring - Folk blir stadig mer opptatt av alternative energikilder. I tillegg skal det være enkelt. Med pelletsovn får man varmekomforten fra en vedovn, men du slipper å hive innpå ved hele tiden og ha dårlig samvittighet for miljøet. Våre pelletsovner er termostatstyrt, sier Brun. - Vi tror salget av pelletsovner henger sammen med vannkraft og strømpris. Sannsynligvis vil vi se at strømprisene stiger i årene som kommer. Da blir det enda mer aktuelt med pellets, sier Morten Lunde, Fra venstre; Ida K. Skaar, investeringsanalytiker, Thomas Berge, investeringsleder, Aud Ingrid Espeland, daglig leder, Hilde Kristin Hårklau, kontorleder, Roger Flølo, investeringsleder. styreleder i Bionordic. Fjord Invest gikk inn i Bionordic i en tidlig fase. - Vi har stor tro på pellets som alternativ oppvarmingskilde. Bionordics pelletsovn har fått svært gode resultater på gjentatte miljøtester hos SINTEF og har i tillegg en veldig flott design, sier Aud Ingrid Espeland i Fjord Invest. NY TEKNOLOGI: Testsenteret til Stadt Towing Tank blir bygd opp frå grunnen med dei nyaste teknologiske løysingane. Sogn og Fjordane fylkeskommune pådrivar for næringsutvikling i fylket Fylkeskommunen styrkar satsinga på næringsutvikling fleste veit at fylkeskommunen har eit Dei stort engasjement innan samferdsle, kultur og vidaregåande opplæring, men det er kanskje ikkje så godt kjent at fylkeskommunen i år satsar heile 100 millionar kroner på næringsutvikling i fylket, uttalar assisterande fylkesdirektør Endre Høgalmen. Fylkeskommunen sin innsats legg til rette for vidare vekst og utvikling innan mange næringar. Viktigast av alt er å stimulere til nye arbeidsplassar som passar til yngre menneske sine yrkesønske. Dette er eit svært viktig satsingsområde for oss. Vi ynskjer at ungdom og folk i etablerarfasen skal satse på ei framtid i Sogn og Fjordane, seier Høgalmen. Styrka satsing Bedriftene får tilbod om risikolån, tilskot og etablerarstøtte. Fylkeskommunen samarbeidar med Innovasjon Norge om denne bedriftsretta satsinga, og nyttar i år 44 millionar kroner gjennom Innovasjon Norge. Dessutan er fylkeskommunen tungt inne i tilrettelegging for større etableringar, til dømes industrietablering på Lutelandet ytterst i Sunnfjord. Det betydelege engasjementet innan olje og gass femnar og om ilandføring av gass til Sløvåg i ytre Sogn. Og med dei naturgjevne føresetnadane til Sogn og Fjordane seier det seg sjølv at fylkeskommunen er tungt inne i satsing på reiseliv og havretta næringar, legg Høgalmen til. Fylkeskommunen er også kommunane sin gode hjelpar i næringssamanheng og tilbyr både økonomisk og fagleg støtte til å utføre den viktige jobben med å møte folk som er tidleg i fasen med å starte eiga bedrift. I tillegg bidreg fylkeskommunen i kommunane sitt omstillingsarbeid. Etter fleire år med stort fokus på industrikommunane Årdal og Høyanger, vert innsatsen no retta inn mot kysten og omstilling av næringslivet i kystkommunane. Det er store forventningar til den målretta satsinga på entreprenørskap, som skal føre til etablering av dei jobbane som vi skal leve av i framtida, held Høgalmen fram. Drahjelp til kysten Deler av kysten har hatt god nytte av ein ekstra innsats. Vågsøy ytterst i Nordfjord er eit døme på dette. Hausten 2005 flytta elevar og lærarar ved Måløy vidaregåande skule inn i eit nytt maritimt skulebygg. Fylkeskommunen har brukt over 70 millionar kroner på bygg og utstyr, som mellom anna inneheld ein av dei mest avanserte navigasjonssimulatorane i Europa. I samband med Trollebø Industripark står fylkeskommunen bak investeringar på 18 millionar i kaianlegg og infrastruktur på land, medrekna veg. Vågsøy kommune har fått fire millionar til dekking av grunnlagsinvesteringar til det maritime kompetansesenteret, der det no har vakse fram fleire høgteknologiske bedrifter. - Vi ser fleire eksempel på at samlokalisering kan skape synergieffektar, seier Høgalmen og viser til det maritime kompetansesenteret i Vågsøy. - Her dreg fleire nyskapande teknologi- og designfirma gjensidig nytte av kvarandre. Slike kompetansesenter trekkjer og lettare til seg yngre menneske med høgare utdanning. Mange av bedriftene er leia av yngre, relativt nyutdanna menneske. I det viktige arbeidet med å omstille seg har Vågsøy fått drahjelp av fylkeskommunen, som også er inne med direkte støtte til sjølve omstillingsarbeidet og ikkje minst bedriftsretta midlar gjennom Innovasjon Norge. -Viktigast av alt er næringslivet og kommunen si gode evne til å tenke nyskaping, seier Høgalmen. Og i den samanhengen er det freistande å trekke fram forretningsmannen Gunnar Carlson som er ei drivkraft bak fleire av dei nye teknologiverksemdene. Oppmodinga må vere at fleire i fylket gjer som Carlson: legg kapital, kompetanse og engasjement inn i nye framtidsretta verksemder der unge menneske får prøve seg i krevjande jobbar. JOBB I MÅLØY: Jeg flyttet til Måløy da jeg fikk vite at det skulle bygges et hydrodynamisk testsenter. Nå jobber jeg som daglig leder i Stadt Towing Tank AS i Måløy hvor vi for tiden bygger selve modelltanken, seier 26 år gamle Vegard Åstebøl Larsen, opphavleg frå Kløfta i Akershus. (Foto: thomas BickFoto). FAKTA Fylkeskommunen nyttar over 100 mill. kr. årleg til næringsutvikling i Sogn og Fjordane Midlane går mellom anna til utviklings- og omstillingsarbeid som kjem både næringsliv og kommunar til gode, etablerarstøtte, entreprenørskap, næringsretta innovasjon, og ikkje minst ei sterk bedriftsretta satsing gjennom Innovasjon Norge Fylkeskommunen og samarbeidspartnarane sin innsats skal legge til rette for framtidsretta arbeidsplassar, som saman med fylket sine særeigne kvalitetar skal få folk til å satse framtida si i Sogn og Fjordane 4 5

4 En bank som tar ansvar - Vi skal være en drivkraft for fylket. Det sier Arvid Andenæs, administrerende banksjef i Sparebanken Sogn og Fjordane. «Vi gleder oss over den positive utviklingen og skal jobbe hardt for at Sogn og Fjordane skal være et attraktivt fylke både å bo og arbeide i» Arvid Andenæs, administrerende banksjef Konferanse med jobben? Tradisjonsrikt i Balestrand Sparebanken Sogn og Fjordane er den største banken i Sogn og Fjordane med en forvaltningskapital på 24 milliarder kroner. Banken har 34 salgskontorer i fylket, i tillegg har banken kontor i Bergen. Tenker nytt - Det handler ikke bare om kroner og øre. Vi er også opptatt av samfunnet rundt oss og lever i et skjebnefellesskap med det. Sogn og Fjordane er stor eksportør av flink ungdom. De unge flytter for å skaffe seg utdanning og for få av disse flytter tilbake. Til det er det for få attraktive miljø og jobber, forklarer Arvid Andenæs, administrerende banksjef i Sparebanken Sogn og Fjordane. Som et ledd i å gjøre Sogn og Fjordane mer attraktivt, ønsker banken å bidra til at Førde blir et sterkt finansielt sentrum på Vestlandet. Slik det er i dag, er Sogn og Fjordane først og fremst et eldorado for reiseliv, industri og primærnæringer. Ingenting galt med det, men regionen trenger flere arbeidsplasser innen tjenesteytende næringer som appellerer til et bredere spekter av dem som søker nye utfordringer. - Derfor har vi inngått et strategisk samarbeid med Gjensidige. Det har blant annet resultert i lansering av en nasjonal nettbank, Gjensidige Bank ASA med hovedkontor i Førde. Årlig leverer Sparebanken Sogn og Fjordane tjenester for 20 millioner kroner til Gjensidige Bank og kan på den måten bygge nye kompetansearbeidsplasser også i eget hus. Vi liker å være med i utviklingen og skape noe nytt, sier banksjefen. Fylket er i økonomisk vekst og har store naturressurser i forhold til det som er fremtidens næringer. - Særlig vil energi og industri basert på ny teknologi være sterke bidragsytere til en gunstig utvikling, men også reiseliv i kombinasjon med primærnæringer basert på prinsippet om kortreist mat og økologisk mangfold. Kombinerer vi dette med sterke faglige miljø, som for eksempel finansnæringen, så tror jeg vi også har noe å tilby fremtidige generasjoner, sier han. Finansierer sunne tiltak Sparebanken Sogn og Fjordane er en drivende kraft i samfunns- og næringsutvikling fordi den våger å tenke nytt. Gjennom god rådgivning, tilførsel av kapital til sunne prosjekter for næringslivet og folk, skal banken oppfylle sin visjon om å være en drivkraft for fylket. - Vi ser stort vekstpotensial i mindre vannkraftverk og tror dette vil gi nye økonomiske muskler til mange bygdesamfunn, sier Andenæs. Så langt har banken finansiert 60 prosent av de cirka 70 anleggene som er bygget ut, og potensialet er fortsatt stort. For å gi et innblikk i næringslivet og samfunnsutviklingen gir banken ut fylkesbarometeret, Innblikk. Det tar for seg aktuelle temaer gjennom granskinger og reportasjer i Sogn og Fjordane. Fylkesbarometeret er å finne på bankens hjemmeside - I fjorårets utgave kom det fram at fylket har den laveste arbeidsledigheten i landet. Vi klarer ikke å fylle alle ledige stillinger. Økt aktivitet i industrien og ved skipsverftene i fylket er den viktigste årsaken. Samtidig står fylket overfor store klimautfordringer som følge av industriaktiviteten. Men det investeres store summer i tiltak som skal ta vare på miljøet og i forskning på ny teknologi. Bare på aluminiumsverkene i Årdal og Høyanger investeres det 250 millioner kroner i dette og Hydro har sin største forskningsavdeling lokalisert nettopp i Årdal. Vi gleder oss over den positive utviklingen og skal jobbe hardt for at Sogn og Fjordane skal være et attraktivt fylke både å bo og arbeide i, avslutter Andenæs. INVESTERER I LOKALMILJØET: Gjennom god rådgivning, tilføring av kapital til sunne prosjekter for næringslivet og folk, skal Sparebanken Sogn og Fjordane oppfylle sin visjon om å være en drivkraft for fylket. fakta er den største banken i Sogn og Fjordane med en forvaltningskapital på 24 milliarder kroner og 269 årsverk har 34 salgskontor i fylket og er representert i 21 av de 26 kommunene i fylket. I tillegg har banken kontor i Bergen har inngått et strategisk samarbeid med Gjensidige, noe som i 2007 blant annet resulterte i lansering av en nasjonal nettbank; Gjensidige Bank ASA i Førde Kviknes Hotel er et moderne hotell med sjel og atmosfære, og er med sine 200 rom et av de største turisthotellene i Norge. Nå satser hotellet også på kurs og konferanser. Kviknes Hotel har brukt 20 millioner kroner på å bygge en konferanse- og selskapsavdeling. Tekst: June K. Ragnif På Balholm i Balestrand strekker gjestegivertradisjonene seg tilbake til Hva med å legge neste kurs eller seminar til eventyrslottet ved Sognefjorden to og en halv time fra Oslo? Dine kollegaer får garantert en opplevelse de sent vil glemme. - Vi har tradisjonelt sett vært et turisthotell, og hoveddelen av vår omsetning har skjedd mellom 1. mai og 1. oktober. Vi har ikke hatt en konferanse- og selskapsavdeling som har matchet romkapasiteten, og vi ønsker å fylle rommene våre hele året, sier Sigurd Kvikne, daglig leder ved hotellet. Etterspørselen i forbindelse med kurs, konferanse, bryllup og jubileum har vært sterkt økende. - Nå har vi fått en konferansesal på 360 kvadratmeter, med kapasitet opp til 400 gjester. Dertil hører det en lobby, toalettfasiliteter, teknisk rom og lagerrom. Anlegget var ferdigstillt i våres. Tilbakemeldingene har vært veldig positive, sier Kvikne. Gjestene forteller om god kvalitet både når det gjelder lyd og akustikk, tekniske fasiliteter og ventilasjon. - Vi har satset mye på at dette skal være kvalitet i første klasse. Det har vi igjen for nå, sier han. Hotell i sveitserstil Familien Kvikne, som eier hotellet, overtok i Hotellet ble reist i sveitserstil. Det er et moderne hotell med sjel og atmosfære, og er med sine 200 rom et av de største turisthotellene i Norge. Tross ombygging og utvidelser i årenes løp, er hotellets og stedets særpreg ivaretatt. - Vi har et av Norges mest unike hotell på grunn av dets stil, og det oser tradisjon, atmosfære og historie. Settingen blir spektakulær da vi befinner oss midt i Sognefjorden, sier han. Tilgjengeligheten er også god. Du kan reise kai til kai, Bergen-Balestrand. En ekspressbåt tar deg raskt innover fjorden. - Fra Oslo er det 50 minutters flytur enten til Førde eller til Sogndal. Og så kan man regne en time og et kvarter fra flyplassen til Balestrand. Reisen til og fra Balestrand er en opplevelse i seg selv. Man får med seg det beste av de norske fjordene, sier Kvikne. Et besøk i Balestrand har stor sosial effekt på de tilreisende. - Gjestene samles på ett sted og det er umulig å bli spredt for alle vinder. I tillegg har vi et vell av opplevelser og aktiviteter som vi kan knytte opp mot arrangementet, sier han. Kjøkkenet tilpasser menyer etter behov og legger stor vekt på lokale råvarer. Flere av dem hentes opp fra Sognefjorden. fakta Mat fra Sognefjorden Kviknes Hotel er et personlig og trivelig familieeid hotell. Her finner du det gode vertskap som gjør alt for at gjestene skal legge eventyrhotellet på minnet. - Vi satser mye på mat og vin. Vi har et utmerket kjøkken som tilpasser Balestrand har vært en stor reiselivskommune i over hundre år. Turistene kommer for å se landskapet de før bare har sett som malerier eller som illustrasjoner i bøker. Drives i dag av fjerde generasjon i Kvikne-familien Med sin lange verandafasade ut mot Sognefjorden er Kviknes Hotel det største og mest imponerende av våre gamle trehotell. Det er også et av de flotteste eksemplene på byggestilen sveitserstil Antall besøkende har gjort flere utvidelser nødvendig. Hotellet har 25 rom i det historiske bygget i sveitserstil. I 1973 stod et nytt og tidsriktig tilbygg klart med nye 165 rom. De fleste rommene har balkong ut mot Sognefjorden Se menyer etter behov og som legger stor vekt på lokale råvarer. Vi bruker så mye som mulig fra Sognefjorden, som er den største leverandøren av sjøkreps i Norge. Krepsen er en råvare i verdensklasse, forteller daglig leder. 6 7

5 Saft og suse Takket være naturlige produkter har familiebedriften Lerum holdt koken i over 100 år! Me skal skape sunne og velsmakande opplevingar tufta på ekte frukt og bær er visjonen til Lerum. Med syltetøy, saft og jus (merk skrivemåten) har bedriften klart å tilfredsstille kresne forbrukere i årevis. Det første Lerum-produktet ble til en sommerdag i 1907 da det var noen stamper med bær til overs. Det store spørsmålet var hvordan bærene kunne komme til nytte. Kari og Nils Lerum fikk da ideen om å lage saft av bærene. Resultatet ga mersmak og eventyret var i gang. - I dag har Lerum avdelinger 4. generasjon Lerum: Fra venstre: Trine Lerum Hjellhaug, Gro Lerum Bondevik, Kurt Lerum, Grethe Lerum og Bente Lerum Lund. i Sogndal, Kaupanger og Lærdal og selger mer enn noensinne, sier Grethe Lerum, fjerde generasjon Lerum og markedssjef. - Vi satser på arbeidsplasser selv i dårlige tider. Det er viktig for oss å være til stede lokalt. Det er det lokale som er grunnlaget for driften vår, forklarer hun. Lokalpatrioter Lerum er opptatt av å bruke så mye lokale råvarer som mulig. - Vi holder jo til midt i fruktfatet, bokstavelig talt. Sammen med bøndene utvikler vi nye frukt- og bærsorter som tilpasses produksjonen. Vi er veldig opptatt av produktutvikling. Nå har vi kommet med saft som inneholder 97 prosent råsaft av ekte frukt og bær og ikke noe tilsatt sukker. Dette er i takt med det sunnhetssøkende samfunnet vi lever i. Nordmenn har innsett at de konsumerer altfor mye sukker. Vi kuttet 2000 tonn sukker i 2006 da vi lanserte sukkerfrie og sukkerre- LANDHANDEL OG MUSEUM: Dette huset var Lerum sin første fabrikk. Huset ble restaurert i duserte produkter. Vår stolthet er å produsere naturlig saft uten kunstig aroma og fremtidsutsiktene våre er gode, sier Grethe engasjert. I dag kontrollerer familien Lerum fortsatt hele driften i selskapet. - Et salg sitter langt inne. Vi har nok en spesiell interesse fordi det er dette vi har vokst opp med. Saft, syltetøy og jus er en stor del av livet vårt. Vi er nok litt lokalpatrioter. All reklamen vår er på nynorsk og selvsagt har vi sponset fotballaget i Sogndal i årevis, smiler Grethe Lerum. FAKTA lerum Gjennom fire generasjoner, siden 1907, har Lerum produsert varer til norske husholdninger I dag er Lerum en landsdekkende leverandør av saft, syltetøy og jus- både gjennom dagligvarebutikker og storhusholdning Lerum har tre avdelinger; Sogndal (produksjonsanlegg for syltetøy), Kaupanger (produksjon og tapping av drikkevarer) og Lærdal (fryseanlegg for bær) Lite fylke, enorme opplevelser B A T E S U N I T E D F O T O : S C A N P I X O G M A R G R E T H E M Y H R E R I finner du Sognefjorden som er verdens dypeste (1308 m) og lengste fjord som strekker seg 204 kilometer inn i landet til nasjonalparkene Jotunheimen og Jostedalsbreen. Her kan du oppleve brevandring på Briksdalsbreen, Bøyabreen eller Kjenndalsbreen. Et besøk hos noen av de eldste stavkirkene i Norge som Borgund stavkirke og Urnes stavkirke er verdt å få med seg. Ønsker du å oppleve Skandinavias mest spennende jernbanestrekning er Flåmsbanen noe du ikke bør gå glipp av. Opplevelsene står i kø. Nyheit! Utan tilsett sukker med 80% frukt og bær I Saftbygda er vi særs opptekne av frukt og bær, og då er det kanskje ikkje så rart at vi har ei frukteleg god nyheit til deg Lerum Syltetøy utan tilsett sukker og med endå meir frukt og bær. Prøv Jordbær, Bringebær m/eple, Fersken-appelsin eller Eple-pære. Frukt og bær på hjernen i over 100 år 8 9

6 Tjue år med høyteknologi i Florø Aker Yards i Florø bygger de største skipene med syrefaste tanker i verden. De har levert kjemikalieskip til alle de tre største kjemikaliefrakt-rederiene. Det vil de fortsette med. Milepæl nådd i Fjaler I Fjaler kommune er det mye aktivitet. Nå ser det også ut til at den over 20 år gamle ideen om å skape næring og industri på Lutelandet ytterst i Fjaler kan være på vei til å realiseres. KJEMIKALIETANKER: Stolt Sagaland, levert i februar 2008, er det første skipet i en serie på seks avanserte kjemikalietankere til Stolt Nielsen. Tekst: Sindre E. Engelstad Verftet ble en del av Aker Yards i Det har vært gjennom en omstilling når det gjelder produksjonsmetoder, men har ingen planer om å legge om den strategiske satsingen etter nesten tjue år med bygging av spesialtankskip. - Vi har vært gjennom en tøff periode. Nå ser vi lysere på fremtiden. Vi har vært et spesialisert verft i snart tjue år. Det har vi fokus på i tiden fremover også, sier Gustav Johan Nydal, salgsdirektør i Aker Yards Florø. Verftet har de siste atten årene levert kjemikalieskip til de største kjemikaliefrakt-rederiene i verden. Det gjelder Odfjell, Jo Tankers og Stolt-Nielsen. I tillegg bygger verftet avanserte juicetankskip. I følge Nydal er det spesialiseringen som gjør verftet konkurransedyktig. - Det er dyrt å bygge skip i Norge var et år med store utfordringer, men vi bygger noen av de mest avanserte båtene. Vi kan derfor selge på kvalitet og høy grad av kundetilpasset spesifikasjon, ikke bare pris. I dag er det bare vi i hele verden som bygger så store kjemikaliebåter med rustfrie tanker, sier Nydal. Ordrer til 2010 Aker Yards-verftet i Florø samarbeider med flere verft i Øst-Europa når de bygger kjemikalieskip, men legger vekt på å beholde kjernekompetansen på bygging av syrefaste ståltanker. Fra 2010 vil de vurdere også å bygge andre avanserte fartøy, men fram til det har verftet sin fulle hyre med å bygge skip for rederiet Stolt-Nielsen. - For Stolt-Nielsen bygger vi en serie avanserte skip for håndtering av kjemikalier og oljeprodukter, og leverte det første skipet i februar i år. Det inneholder trettini lastetanker, hvorav tjuefire er i syrefast stål. Det kan altså fraktes trettini forskjellige kjemikalier på samme båt. De skal inngå i Stolt-Nielsens store flåte av kjemikalieskip og frakte kjemikalier over hele verden, sier Nydal. Vil øke kompetansen Aker Yards Florø utvikler kompetansen de allerede sitter på, men er alltid på utkikk etter arbeidskraft. Verftet trenger både ingeniører som kan jobbe med oppgaver som utvikling av nye design, og fagarbeidere til å gjennomføre prosjektene. - I de tradisjonelle fagene er det platearbeidere og sveisere vi trenger. Vi fokuserer også på å få inn kvalifiserte rørleggere, maskinmontører og folk som kan drive med utrustningsarbeid på båtene, sier administrerende direktør Kjetil Bollestad. FAKTA En del av Aker Yards ASA Flora kommunes største arbeidsgiver Etablert i 1950, ble en del av Aker Yards i 2006 Ca 330 ansatte Verftsområdet dekker m² For mer informasjon, se: Som ansatt får man være med på å utvikle verftet fra en tradisjonell industriarbeidsplass til en moderne og effektiv produksjonsbedrift. Aker Yards vil være en attraktiv arbeidsplass. - Å bli ansatt hos oss gir såklart også muligheter til å jobbe internasjonalt i verft over hele verden. Aker Yards har atten forskjellige verft i åtte ulike land, så man blir del av et stort system, sier Bollestad. I august i år ble aksjemajoriteten i Aker Yards overtatt av STX shipbuilding i Korea. - Det blir spennende å se hvordan dette vil påvirke utviklingen i Aker Yards Florø fremover, sier Bollestad i en sluttkommentar. I sommer ble det klart at Statoil- Hydro vil etablere seg på Lutelandet i Fjaler kommune. I den sammenheng finansieres grunnleggende investeringer på Lutelandet, nærmere bestemt dypvannskai og veinett. StatoilHydro og Vestavind Kraft AS har underskrevet en samarbeidsavtale som betyr at StatoilHydro New Energy blir strategisk partner i Lutelandet Energipark. StatoilHydro New Energy skal også stå for utbyggingen av vindparken som etter planen bygges i Dette er første steg mot å gjøre Lutelandet til et senter for energiproduksjon og miljøvennlig industri, og realiseringen av vindkraftplanene på Lutelandet. Planene vil være avhengige av støtte fra Enova eller av at Norge innfører grønne sertifikater. - Dette er et gjennombrudd i arbeidet med å få til en grønn industrietablering på Lutelandet. Med StatoilHydro som en aktiv og spennende partner tror vi sjansene våre for å lykkes har økt kraftig, sier Stein Arne Ottesen i Lutelandet Utvikling Lutelandet Ypperlig beliggenhet Det mål store industriområdet på Lutelandet har rikelig med plass til miljøvennlig industri. Et av de viktigste prosjektene er å utnytte miljømineralene Anortositt, Olivin og Rutil til å skape en industri der CO2 kan bli en viktig innsatsfaktor og ikke et klimaproblem. - Nå gleder vi oss virkelig til å komme i gang, sier Ottersen. Lutelandet er et over mål stort industriområde sentralt plassert nær store gassfelt og store mineralressursar i Fjaler i Sogn og Fjordane Industriområdet ligger sentralt ved skipsleiet med ryddig og god innseiling til det planlagte havneområdet Området er også velegnet for produksjon av fornybar kraft. Derfor er det under planlegging en vindpark på 50 MW vest på industriområdet For mer informasjon se: Fjaler Næringsutvikling Medlemsorganisasjon for Næringsdrivande i Fjaler stiftet i 2000 Jobber med prosjekt i Fjaler for og med nyetablerere og eksisterende bedrifter For mer informasjon, se: «Med StatoilHydro som en aktiv og spennende partner tror vi sjansene våre for å lykkes har økt kraftig» GLEDER SEG: Rådmann Ola Hovland, ordfører Arve Helle, daglig leder i Fjaler Næringsutvikling Ingrid R. Døskeland og daglig leder i Lutelandet Utvikling Stein Arne Ottesen gleder seg til ny aktivitet på Lutelandet. Fantastisk plass, dyktige mennesker og et unikt tilbud Transplant har på kort tid gått fra å være en idé til et internasjonalt kompetansesenter innen design i Dale i Sunnfjord. De to designerne Birgitta Ralston og Alexandre Bau, med mangeårig erfaring fra Paris, gründet Transplant som åpnet i De har laget en arena for designkompetanse som inneholder profesjonelle verktøy for nyskapning: innovativt materialbibliotek, designstudio og modellverksted. Selv om Transplant er plassert i en fjordarm på Vestlandskysten, er plassen lett tilgjengelig med flyplass bare 20 minutter unna (50 minutter flytur fra Oslo). - Målet er å bli den foretrukne plassen for europeiske produktutviklingsteam i en skapnings- og strategiprosess, forklarer Birgitta Ralston. - Det å hele tiden kunne tilby ny kunnskap er viktig for oss, derfor har vi et helårsprogram med temaspesifikke workshops: materialdager, design-, profil-, trend- og redesignworkshops, sier Ralston. Transplant brukes også av bedrifter som vil avholde egne seminarer i et inspirerende miljø. Individuelle designere og arkitekter finner her arbeidsverktøy, kompetansehevning og naturopplevelser. Komplett opplevelse - Det er vår oppgave å gi en helhetlig opplevelse fra kreativitet og god mat, til bruk av fjord og fjell. Derfor har Transplant en egen restaurant, som benyttes av både de lokale og tilreisende kundene, forteller Alexandre Bau. Fakta Design- og kompetansesenter, 600 m2 samtidsarkitektur ved bredden av Dalsfjorden Har internasjonale samarbeidspartnere i Danmark, Frankrike, Tyskland og Sverige. Åtte ansatte fra fire land Åpnet sommeren 2007 For mer informasjon, se:

7 Så innihelvete vakkert STOR PÅ INDUSTRI: Ved første augekast kan Vik i Sogn sjå ut som ei tradisjonell jordbruksbygd, men dette er den tredje største industrikommunen i Sogn. Det er ikkje vanskeleg å vere einig med den svenske skodespelaren Thomas von Brömssen. Når vi stoggar bilen i Storesvingen, breier bygda seg utover mot fjorden. Visst er det vakkert. Tekst: Ingjerd Skreien Ved første augekast kan Vik i Sogn sjå ut som ei tradisjonell jordbruksbygd. Bringebærproduksjonen har gjort staden landskjend. Kvar tredje bringebærkorg kjem herfrå. Men frå utsiktpunktet vårt kan vi òg sjå ned på industriområdet som ligg langs begge breddene av lakseelva Vikja. I Vik produserast mellom anna kjøle- og fryserom, fasadar, baderomsinnreiing, gjerder og sikringsutstyr for veg. Vik er den tredje største industrikommunen i Sogn. Dette er den tredje største industrikommunen i Sogn. Kommunen har 2800 innbyggjarar og ynskjer alle innflyttarar velkomne. Her er ingen barnehagekøar. Vik er ei tilflyttarkommune der innbyggjarane trivst. Både sommar og vinter er Vik eit eldorado for friluftsfolk. Avstanden mellom fjord og høgfjell er kort. Dugnadsanda er levande her. Spør du folk om å ta i eit ekstra tak, så svarar dei fleste ja. Det er Vik Skisenter eit godt eksempel på. Tallause dugnadstimar ligg bak skiløyper, alpinbakke og hoppbakke. Ti minutt frå bygdesentrum ligg Noregs einaste rundkøyring for skiløparar på rulleski. Den tre kilometer lange rulleskiløypa vart opna i oktober i fjor. I 2009 skal Vik arrangere sommar-nm i skiskyting. Treff blink Også på andre område treff Vikkommunen blink. Kommunen ligg langt framme når det gjeld kreativ produktutvikling. På meieriet får du bringebær-appelsinjus og gamalostbrød. Fleire av dei lokale bedriftene er i sterk vekst og investerer friskt i moderne produksjonsutstyr. Effektiv produksjon er eit nøkkelord. Vi fokuserer heile tida på service, fleksibilitet og punktleg levering, seier dagleg leiar Jorunn Åsfrid Røyrvik i Vik Industrier. Ho flytta tilbake til heimbygda for nokre år sidan då ho fekk eit freistande jobbtilbod. Eg møter mange som synes Vik er ein avkrok. Men då har dei berre kjørt forbi, og ikkje brydd seg med å sjå seg omkring. Verksemdene i Vik sender ut størstedelen av produkta til andre deler av landet eller til utlandet. Fasadesystemet finn du på alle typar bygg i Noreg og i nabolanda, og himlingpanelane vert sendt over heile verda. Det er vi stolte over. Vi skreddarsyr panela i samarbeid med arkitektar og entreprenørar og på den måten får vi fram unike løysingar. Kvinner og teknologi Om du høyrer til dei som trur at Vik i Sogn er gamaldags og litt bakstreversk, må du nok tenkje om att. Fleire av bedriftsleiarane er unge. Og dei er kvinner. Kvinner som veit kva dei vil. Hos Linn Bad er det berre kvinner i administrasjonen. Linn Grønningen er marknadsansvarleg og tredje generasjon i bedrifta som produserar moderne baderomsmøblar. Men sjølv om bestefaren valde å kalle verksemda opp etter Linn då ho vart fødd, var det ikkje sjølvsagt at ho skulle overta. Eg reiste lenger ut enn dei fleste ungdommane. Men etter nokre år i USA var det godt å kome ned på jorda, seier ho. Bedrifta har hatt moderne produksjon i fleire år og satsar på toppmoderne teknologi. Det meste av produksjonen blir gjort av robotar. God maskinpark, rasjonell produksjon og liten administrasjon gjer at vi kan ta raske avgjerdingar og få ting unna. Produkta våre skal vere moderne, men bruksverdi er viktigare enn ekstremdesign. Nokre av produkta ber kongelege namn som Ingrid og Sonja og har eit godt rykte. Målet er ikkje å vere størst. Men på vårt område vil vi vere best, seier Linn Grønningen. Vi er ein av dei største på levering av baderomsmøblar i Noreg. Livreddarane Ønsket om å vere best på sitt område er eit fellestrekk hos dei fleste verksemdene i Vik. Samstundes set dei menneskelege omsyn i fokus. Vi reddar liv kvar einaste dag, og det gjer jobben vår meiningsfull og spennande, fortel Ola Svendsen. Vik Ørsta har 90 prosent av marknaden i Noreg når det gjeld bru og vegrekkverk i stål. For få år sidan var det tvil om bedrifta ville overleve. Nye eigarar valde å satse, og Ola Svendsen ser no store mogelegheiter for utvikling innafor Saferoad-konsernet. Den nye galvaniseringshallen til 25 millionar står snart ferdig. Vik Ørsta er no ein førande bedrift i Saferoad Group. Saferoad er på god veg til å bli dset leiande selskapet i Europa på trafikksikkerheit. Vik er ein fantastisk stad å vere. Vi har meir enn nok arbeid, og Vik Ørsta er provet på at kvalitet sel. Vi er opptekne av å gjere ting så rett og godt som mogeleg. Og vi er heller ikkje redde for å ta tak i dei tyngste utfordringane når det gjeld sikkerheit på vegane. Møteulykker står for mellom 40 og 60 prosent av alle ulykker på norske vegar. Vi kan bidra til å få dei tala ned. Etablerte eige Vi kunne ikkje ha gjort dette i Bergen. Bjartmar Rinde er sikker i si sak. Han etablerte si eiga bedrift i Rinde AS har vorte store på å montere og tilpasse rekkverk og trappar både til næringsbygg og bustadar. No har han ti tilsette. Men hovudkontoret er framleis i Vik. Og slik skal det framleis vere. Eg ville ikkje ha bytta med nokon. Her fekk eg sjansen til å satse på eigenhand. At vi har lykkast skyldes nok òg at vi kan samarbeide med lokal ekspertise. Vi har funne fram til ein suksessformel bygd på allsidig kompetanse. Då det vart stopp i nybygg, kunne vi raskt snu «Vik i Sogn. Ein utruleg stad. Det er jo Noregs paradis. Når du kjem over fjellet og vegen snirklar seg ned mot fjorden. Det er så innihelvete vakkert. Prospektkort!» LAKSEELVA: Industriområdet ligg langs begge breddene av lakseelva Vikja. oss rundt og rette oss inn mot interessante rehabiliteringsprosjekt. STERK VEKST: Fleire av dei lokale bedriftene er i sterk vekst. Det fortel dagleg leiar Jorunn Åsfrid Røyrvik i Vik Industrier og Ragnhild Larsen, dagleg leiar i Linn Bad. Dei som kjem, blir verande Fresvik, som ligg lengst aust i Vik kommune, er no ein leiande produsent av kjølerom og fryserom. I tillegg leverar bedrifta i stadig større omfang fasadar til industribygg og næringsbygg. Kundetilpassing og fleksibel produksjon er viktige fortrinn. Samstundes satsar vi sterkt på å investere i kunnskap og moderne tekno- Thomas von Brömssen frå reiseprogrammet «Veien til paradis». logi, både for å auke lønsemda og gjere arbeidsplassen meir attraktiv for folk med høgare utdanning. Vi treng fleire gode folk, seier dagleg leiar Odd Rune Turvoll. Fresvik har stabil arbeidskraft. Dei som kjem hit, blir verande. NYE BOLIGAR: Steinsvikkroken med fasade frå Vik Industrier. FAKTA Linn Bad Etablert i 1974 som Vik Interiør, skifta namn til Linn Bad i Bedrifta har meir enn 30 års erfaring i produksjon av baderomsmøblar Kan i dag tilby ein komplett kolleksjon, der funksjonalitet og moderne design står i høgsetet 28 tilsette Vik Ørsta AS Marknadsområde: Lysmast, tunnelsikring og trafikksik ring. Utviklar, testar og pro duserar produkt for trafikksikring. Bedrifta er lokalisert i Ørsta og i Vik i Sogn og er resultat av fusjonen mellom Ørsta Stål AS og Vik Verk AS. Vik Ørsta AS er det største enkeltselskapet i SafeRoad Group med ca 320 tilsette Vik Industrier AS Vidareført og vidareutvikla frå Hydro Aluminium og Norac sin fabrikk for himlingar. Produkt: Vik Fasade, utvendig kledningssystem. Danacoustic Marine Himlinger, stålhimlingar av svært lav vekt, spesielt utvikla for skip. Danacoustic Himlinger, i aluminium til f.eks. kontorbygg, hotell og skulebygg 29 tilsette Bjartmar Rinde AS Utførande stålentreprenør innan produktgruppene: - ståltrapper - stål- og glassrekkverk - konstruksjon- og bærestål - glass- og aluminiumsfasader - rustfritt stålarbeid Tar også gjerne oppdrag med prosjektering og dimensjonering 10 tilsette Fresvik Produkt AS Etablert i Administrsjon og produksjonsanlegg i Fresvik. Avdelingskontor i Bergen og Drammen Einaste norskeigde produsent av polyuretan isolasjons element til bruk i kjøl, frys og industribygg. Einaste norske produsent av polyuretan isolasjonselement til bruk i maritime miljø Sterkt satsing på teknologi og produktutvikling. 55 tilsette 12 13

8 Maritime Montering satser i India «Vi har et kvalitetsstempel i bransjen som vi vil opprettholde når vi satser i nye markeder» Sognekraft investerer milliarder Sognekraft belager seg på sterk vekst de neste ti årene. Tekst: Sindre E. Engelstad Til å være en mellomstor kraftbedrift har selskapet Sognekraft mange jern i ilden. Bedriften har utbyggingsplaner for nær 400 GWh i ny vannkraft, med prosjektene Feios, Leikanger og Ofredal kraftverk. I tillegg kommer omtrent 100 GWh i småkraftproduksjon, til sammen en dobling av vannkraftproduksjonen. Det skjer også ting innenfor selskapets satsing på vindkraft. Selskapet eier i underkant av 15 prosent av Vestavind AS, som har søkt konsesjon for 830 MW og meldt ytterligere 1530 MW. For Sognekraft er både omdømme og inntjening like viktig. - Sognekraft vil være en prosjektorganisasjon mer enn en driftsorganisasjon de neste ti årene. Vi planlegger å investere opp mot to milliarder kroner. Vi tar ansvar og er en drivkraft for utviklingen i regionen, og ønsker å bli en totalleverandør innen energi. I tillegg vil vi generere vekst i gode og spennende arbeidsplasser i regionen, sier Terje Bakke Nævdal, administrerende direktør i Sognekraft AS. Bakke Nævdal sier at det heller ikke er til å komme utenom gass med det første. - Det er jo for så vidt det mest miljøvennlige fossilbrenselet, og vi mener at denne energikilden er såpass viktig i årene fremover at vi også ønsker å gå inn på den siden, sier han. Gjennom et engasjement innenfor gass vil Sognekraft også i fremtiden kunne møte energibehovene i regionen og bidra til vekst og utvikling for Sogn. Ser fremover Sognekraft arbeider med planer om å gjennomføre omfattende reinvesteringer på linjenettet. Selskapet vil være i dialog med aktuelle utbyggere og kommunene for å velge rett linjedimensjon ved reinvestering. - Energibransjen er en del av løsningen for en bærekraftig samfunnsutvikling. Der har vi en del utfordringer både på miljø, og ikke minst på overordnet nett, som til nå ikke har blitt prioritert. Man må ha et tilstrekkelig nett for å levere «Vi tar ansvar og er en drivkraft for utviklingen i regionen, og vil bli en totalleverandør innen energi.» - Terje Bakke Nævdal, administrerende direktør i Sognekraft AS produksjonen. Etablering av ny produksjon har også risiko. I fjor var strømprisen for produsentene nede på fire øre i august. De store svingningene i strømmarkedet skaper usikkerhet rundt investeringer og oppgradering av produksjonsanlegg, sier Bakke Nævdal. Akkurat passe Veksten Sognekraft har foran seg gir behov for nye folk. Bakke Nævdal sier det er snakk om nye ansatte de neste årene og han ser for seg ytterligere vekst fremover. - Det vil være alle typer yrkesgrupper, fra økonomer til ingeniører, til fagpersonell på ulike områder. Vi vil egentlig ha behov for det meste, sier han. Som arbeidsplass er det en fordel å være mellomstor. - Vi er et akkurat passe stort selskap. Vi evner å gjennomføre en vekst med den kompetansen vi sitter med i dag, sammen med Fakta Sognekraft AS ble dannet 1947 Selskapet er i regional sammenheng et mellomstort kraftselskap som produserer, distribuerer og handler energi Omsatte i 2007 for 167,7 millioner kroner 60 ansatte Kraftsalget skjer i engrosmarkedet. Salg av egenproduksjon utgjorde 523 GWh i Kraftsalg til sluttbruker i eget område utgjorde 148 GWh i Selskapet har omtrent 8000 nettkunder For mer informasjon, se: de nye vi ansetter. Vi er heller ikke så store at folk ikke kan følge prosessene og delta fra start til slutt. Det er langt mer spennende arbeidsoppgaver i mellomstore selskaper som vi, enn i et stort selskap. Man får jobbe med flere ting, konkluderer han. På et og et halvt år har Maritime Montering økt omsetningen med over 30 prosent. Nå satses det blant annet i India. Tekst: June K. Ragnif -Vi har ekspandert kraftig siden Vi har vokst både når det gjelder folk og omsetning. Årsaken er at etterspørselen har vært meget stor, sier Trond Bendiksen, daglig leder Maritime Montering. I fjor hadde Bygstad-selskapet en omsetning på 235 millioner kroner. I år blir trolig tallet om lag 300 millioner kroner. - For å møte etterspørselen har vi ansatt over 100 nye medarbeidere, og litt spesielt er det at vi har ansatt personer med polsk bakgrunn. Vi mener det er en fordel at våre folk føler et eierskap til bedriften og til jobben sin. Eierskap og stolthet, samtidig som vi tilbyr kompetansebyggende tiltak, fører til produktivitet. Vi mener ansettelser er en langt bedre løsning enn å leie inn arbeidskraft, sier Bendiksen. Beholde kvalitetsstempelet Maritime Montering er en av Europas største leverandører av skipsinnredninger. Høy kvalitet, kostnadseffektive løsninger og fokus på kundetilfredshet har vært deres varemerke siden starten i Selskapet prosjekterer og monterer komplette innredningsløsninger til de fleste skipstyper, som supplyskip, tankskip, fiskebåter, ferger, passasjerskip, marinefartøy og oljerigger. - Vi har et kvalitetsstempel i bransjen som vi vil opprettholde når vi satser i nye markeder, sier daglig leder. Maritime Montering har inngått kontrakter med aktører i India og Europa for øvrig. Målet er å være til stede i markedene som vokser. - Her hjemme har det vært høy aktivitet innen skipsbygging, men nå er tendensen at etterspørselen flater ut og at de store rederiene beveger seg østover. Når vi nå satser i India, er det fordi India er et spennende land og et voksende marked innenfor skipsindustrien, sier han. Men Maritime Montering skal ikke vokse for enhver pris. Vi treng fleire økonomar, ingeniørar og montørar Les meir om selskapet og ledige stillingar på Ta gjerne kontakt med personalkonsulent Gro Fjærestad på telefon , eller send søknad til post@sognekraft.no innan 15. september Glad i utfordringar? Bli med på ei rivande utvikling Glad i menneske? - Vi skal vokse under kontrollerte forhold, men visjonen vår er å være Europas beste leverandør av innredninger. FAKTA Totalleverandør av skipsinnredninger Hovedkontor på Bjørkvikstranda i Gaular kommune Innredningsbehovet er svært forskjellig fra skip til skip. Det stilles derfor store krav til så vel designere som montører for å oppnå optimale løsninger Selskapet har i dag 160 ansatte Er i dag representert i Norge, Danmark, Polen, Spania, Kroatia, Romania, Ukraina og Storbritannia Maritime Montering AS har datterselskapene Maritime Polen og Maritime Interiør i Romania For mer informasjon, se: Glad i natur? - drivkraft i Sogn 14 15

9 5371 GODE GRUNNER TIL Å FLYTTE TIL SOGN OG FJORDANE 1. halvår 2008 var det 5371 ledige stillinger i Sogn og Fjordane. Dette viser tall fra NAV. Regionen søkte 204 dyktige ledere Samtidig var det behov for 396 nye mennesker innen kontorarbeid Industrien hadde 1. halvår behov for 480 nye kloke hoder Det var 560 ledige jobber innen reiseliv og transport Den største sektoren var helse, pleie og omsorg som kunne skilte med 1051 ledige jobber Det er gode tider i regionen. Jobbene er mange og spennende. Du er herved invitert. Utstillingsvindu for hele verden EGET DESIGN: Tidligere bygget Havyard båter med design fra eksterne leverandører. I dag står selskapet for designet selv. Airlift et selskap i medvind Satsing på kvalitet og kompetanse gir helikopterselskapet Airlift et løft. på kvalitet og kompetanse har gjort -Satsing oss til et av Nordens ledende helikopterselskap med 110 ansatte, 23 helikoptre og aktivitet i store deler av Europa, Grønland og Arktis, forteller markedssjef Erlend Folstad. Helikopter er et svært samfunnsnyttig redskap og Airlift leverer blant annet tjenester til bygging av infrastruktur, miljøtiltak, vedlikehold innenfor olje- og gass produksjon, og søk og redningstjeneste. Airlifts største kunde er Sysselmannen på Svalbard, hvor selskapet har en langsiktig kontrakt om redningstjeneste for øygruppen med havområdene rundt. Denne tjenesten er svært krevende og med jevne mellomrom blir det utført oppdrag som setter både personell og utstyr på prøve. Som et ledd i Airlifts satsing på kvalitet har helikopterflåten jevnlig blitt oppgradert og selskapet opererer i dag en moderne og velutrustet helikopterflåte fra Eurocopter. Helikopter kan brukes til så mangt Helikoptermannskapet har en allsidig arbeidsdag. Oppdragene varierer fra enkle løfteoppdrag, til montasje hvor flygeren med centimeters nøyaktighet må plassere lasten i master høyt over bakken. -Sistnevnte oppdrag er noe av det mest krevende en flyger kan gjøre og Airlift bruker store ressurser på å utdanne flygere og forbedre utstyret. Dette har gjort selskapet til en viktig partner for kunder hvor kvalitet og sikkerhet er i fokus. Helikopter er også et effektivt og miljøvennlig alternativ når materiell og utstyr skal fraktes i sårbar natur. I tillegg til at vi flyr med egne helikoptre blir også våre flygere benyttet av andre selskap til krevende monteringsjobber. Denne høsten sender vi flygere både til Sør Amerika og Asia for å fly, sier Folstad. - Selskapets satsing omfatter også teknisk avdeling og som ett av de få helikopterselskapene i Europa har Airlift egen design organisasjon. En avdeling som tilbyr modifikasjoner på ulike helikoptermodeller. Dette er et interessant forretningsområde som vi ønsker å utvikle videre sier han. FAKTA I luften siden 1986 En del av helikopterselskapet Blueway Har tre baser i Norge (Førde, Kinsarvik, Longyearbyen) og en i Sverige Hovedbase ved Førde Lufthavn Opererer en moderne og velutrustet flåte av maskiner fra Eurocopter Utfører en rekke tjenester for bedrifter og privatpersoner, i tillegg til tekniske tjenester som modernisering og vedlikehold Havyard Leirvik AS er et tradisjonsrikt og innovativt verft. Sånt legges merke til også utenfor Sogn og Fjordane. Med kunder fra hele verden har det Leirvik-baserte skipsverftet markert seg på shippingkartet. Med innovative løsninger og høy kapasitet har de klart å bli en ettertraktet leverandør i et hett marked. Verftet ble etablert i 1918 og har vært gjennom noen eierskifter fram til i dag. Nå er det Havyard Group som står ved roret med administrerende direktør Geir Johan Bakke som kaptein. Verftsdirektør ved Havyard Leirvik er Tor Leif Mongstad. Han er fra den lille bygda Dingja, som ligger på den andre siden av fjorden fra verftet. Havyard Leirvik er en viktig hjørnesteinsbedrift for området. Jeg tror nesten alle familiene i området rundt Leirvik har et familiemedlem som jobber ved verftet, sier Mongstad. Med den veksten i arbeidsplasser ved verftet i det siste, er ikke det så rart. Fram til 2006 var det 350 mennesker som jobbet ved verftet. - I dag er tallet doblet, og 700 mennesker er i full aktivitet med å bygge og designe båter ved det moderne verftet i Sogn og Fjordane, sier Mongstad. Bedre tilpasset design Verftet i Leirvik startet med å bygge båter med design fra eksterne leverandører. Etter hvert så vi rom for forbedringer og gikk over til i større grad å gjøre designet selv. Det er mange fordeler med å ha eget tegningsgrunnlag, blant annet blir designet bedre tilpasset våre produksjonsmetoder, økt byggevennlighet og bedre kontroll. Eget design gjorde at vi trengte flere ingeniører, noe som igjen førte til at vi kjøpte opp et konsulentselskap som kan tegne fartøy med alt som hører til. Dette ble da til det som kalles Havyard Design, forklarer Administrerende direktør i Havyard International Gunnar Larsen. Havyard Design holder til i Fosnavåg og har blitt en suksess. Designavdelingen tegner ikke bare fartøy som produseres i Leirvik. Også andre produsenter har fått øynene opp for Havyard designet. I tillegg til verftet i Leirvik bygges det båter med Havyard design både i India, Singapore og Kina. Lønnsomhet + miljøvennlighet Havyard Leirvik har klart å etablere seg som et innovativt verft og fungerer som et utstillingsvindu. Hit kommer folk fra hele verden for å lære om design og produksjon. I Leirvik tester vi ut nye produkter og design. Det er masse å hente på nytenkning i skipsindustrien. Myndigheter og kunder setter store krav til miljøvennlighet. Båtene bygges etter et såkalt clean designprinsipp. Dette medfører en mer effektiv skroglinje og dobbelt skrog for å minimere risikoen for oljeutslipp. Maskineriet blir stadig mer effektivt. Nå om dagen har vi mye fokus på dieseltekniske løsninger og hybridløsninger. Akkurat som på biler kan man også få store fartøy med hybridmaskineri som veksler mellom diesel- og elektrisitetsdrift. Man kan alltid optimalisere. I noen situasjoner kan man ha fremdrift på elektrisitet, men når man trenger maks turtall og dreiemoment slår dieselmotoren inn. De nye løsningene er både miljøvennlige og lønnsomme, konstaterer Gunnar Larsen. Kombinasjonen lønnsomhet og miljøvennlighet er livsviktige faktorer for en skipsprodusent. Vi har gode leveringstider, bygger fire til syv fartøy i året i Leirvik, og med ordrereserver ut 2011 er vi der vi ønsker å være. Fremtidsutsiktene er meget gode, konstaterer Mongstad. «I Leirvik tester vi ut nye produkter og design. Det er masse å hente på nytenkning i skipsindustrien» Verftsdirektør ved Havyard Leirvik, Tor Leif Mongstad Fakta Holder til i Leirvik i Sogn Hjørnesteinsbedriften sysselsetter rundt 700 mennesker Verftet er kjent for høy innovasjonsgrad og rask leveringstid Spesialiteten til Havyard Leirvik er avanserte offshore- og isbryterfartøy 16 17

10 Fremtidens vekstregion på kysten Bedre vei mellom Florø, Bremanger og Vågsøy vil skape en 45-minuttersregion mellom kystbyene i Sogn og Fjordane. I dag er reisetiden mellom de to kystbyene i Sogn og Fjordane, Måløy og Florø, nærmere to og en halv time. Du bruker om lag en time mellom Svelgen og Florø, samt en og en halv time mellom Svelgen og Måløy. Med relativt enkle grep kan reisetiden kuttes med over en time slik at de tre kommunene Flora, Bremanger og Vågsøy knyttes sammen til én bo- og arbeidsmarkedsregion. Bedre veiløsninger er avgjørende for videre utvikling og for å realisere potensialet som ligger i regionen, sier Øyvind Bang Olsen, daglig leder i Sunnfjord De tre kommunene har bedt om en utredning fordi industrien i regionen er avhengig av bedre veier og hyppigere ferjeavganger. Plan for 45 minutters regionen skal være ferdig i september. - Når konjunkturene flater ut, spesielt i de store byene, tror vi at eksportrettede virksomheter som finnes på kysten vil få bedre tilgang på arbeidskraft og lettere kunne realisere sitt potensiale. Da må vi være der med kommunikasjonsløsninger slik at vi får utløst det potensialet de ulike bedriftene i området har, sier Bang Olsen. Avgjørende for fremtiden Bedre veistandard mellom Florø og Svelgen vil gi en reisetid på mindre enn 45 minutter. Videre kreves det at veien mellom Svelgen og Måløy legges om og kortes ned i tråd med planene om fullføring av Bremangersambandet. Fjorden må krysses av ferje med halvtimesavganger. - Vi ønsker en effektiv region for dem som pendler, for å kunne utvikle tjenestetilbudet, og for bedre samarbeid mellom kommunene. Det viktigste er å skape grunnlag for mer spesialiserte tjenester og at vi skaper et omland som tiltrekker seg arbeidskraft. Bedre veistandard er viktig for fremtiden til bedrifter som Aker Yards, Elkem Bremanger, det maritime miljøet i Måløy og videre utvikling av tenestesektoren i Førde, sier Bang Olsen. Kommunene og næringslivet ønsker også forbedring av stamveien mellom Bergen og Ålesund, som går gjennom Sogn og Fjordane. - På kort sikt er det viktig at byene Måløy og Florø integreres og knyttes sammen med industrimiljøet i Bremanger. På lang sikt må det bli en sammenhengende kystveg mellom Ålesund og Bergen. Vi trenger moderne kommunikasjoner på kysten der verdiskapingen faktisk skjer, ikke bare inne i landet. En undersøkelse presentert i rapporten Verdiskapingskartlegging Flora- Bremanger- Vågsøy viser at det kan skapes en sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregion dersom reisetiden mellom kystbyene Måløy og Florø kuttes ned. Administrasjonsseteret i Bremanger kommune ligger i Svelgen. Bygda har ca 1400 innbyggerer. Nå håper kommunen på utvikling av Smørhamn og Holmaneset industripark og utvidelser ved Elkem Bremanger. Vekstkraftig og sterkt næringsliv Næringslivet i Bremanger står sterkt. Det er i vekst. Og kommunen vil ha flere aktører til regionen. Tekst: June K. Ragnif Regionen har et stort og uforløst verdiskapningspotensial. Det viser rapporten Verdiskapingskartlegging Flora-Bremanger-Vågsøy. Regionen står for en betydelig del av den samlede eksportverdien fra Sogn og Fjordane, som i 2006 utgjorde omlag 9,6 milliarder kroner. Bedriftene i Flora, Bremanger og Vågsøy hadde en samlet omsetning på om lag 12,7 milliarder kroner i Det tilsvarer en omsetning per innbygger på nærmere kroner, noe som er over landsgjennomsnittet. - Likevel har regionen muligheter for vekst. Potensialet for Bremanger kommune er uendelig stort. Vi har god beliggenhet for å utvikle næringsarealer relatert til offshorevirksomhet. Det er spesielt godt tilrettelagt fordi vi ligger tett opp mot Florø og Fjordbase med sine forsyningstjenester til petroleumsindustrien. Vi ligger midt i smørøyet for næringsutvikling innen maritim sektor, marin sektor, fornybar energi og reiseliv, sier Bjørgulf Myklebust i Prosjekt Svelgen Utvikling. Et moderne smelteverk med gode fremtidsutsikter i Svelgen, et av landets mest komplette marinecluster i Måløy og en komplett forsyningsbase i Florø er sentrale punkt i en videre utvikling. - I tillegg ser vi et stort vekstpotensial innen reiseliv på kysten, fornybar energi, bergverksindustri, og tjenesteleveranser til offshoreindustrien sier han. Smørhamn industripark Bremanger kommune har ønske om ilandføring av gass til Smørhamn. Arealet er regulert for industri. Planen er utvikling av Smørhamn industripark. - Smørhamn har et viktig potensial i form av arbeidsplasser, og verdiskaping i Bremanger og i regionen. Vi har også andre næringsarealer å bygge ut, sier Myklebust. Prosjektet Smørhamn er initiert, eies og finansieres av Bremanger kommune gjennom det kommunale foretaket Hamn og Næring KF. Elkem Bremanger motoren i kommunen Elkem Bremanger har vist at det er mulig å bygge opp kompetansemiljø i Svelgen. - Vi er glade for at vi klarer å ta til oss nye sivilingeniører. I denne lille bygda har vi 20 sivilingeniører og elleve ingeniører. Det er utrolig viktig med spisskompetanse om vi skal overleve på sikt, sier verksdirektør Steinar Talle. Silisium er som kjent flaskehalsen innen produksjon av solcellepaneler. Det er en av grunnene til at Elkem Bremanger nylig har fått godkjent investeringer på cirka 80 millioner kroner og har utvidet produksjonen. - Vi vil ha en omsetning på cirka en milliard kroner i år og vil hvert år øke med om lag 20 prosent. Bedriften står sterkere enn noen gang. Sett fra Elkem sitt ståsted, håper vi at Bremanger kommune opprettholder tjenestetilbudene og sikrer at det er lett å bo og arbeide i bygda, sier han. E-post: steinar.talle@elkem.no Sunnfjord 2020 AS i Florø -Positivt bidrag til bedriften vår For fire år siden hadde PSWinCom to ansatte. I dag er de ni. Mye takket være Sunnfjord 2020 AS AS har vært et positivt bidrag til utvikling av bedriften -Sunnfjord vår. Jeg hadde en liten bedrift. Vi drev med det PSWinCom gjør i dag, leverer programvare og tjenester for å sende og motta SMS og MMS i Norge og utland gjennom SMS Gateway, sier Ivar Presttun, daglig leder. Selskapet ble med i en prosjektgruppe i regi av Sunnfjord 2020 AS. Målet var å finne utviklingsmuligheter i samarbeid med andre IT-aktører i byen. Det resulterte i oppstarten av Næringshagen i Flora. -Vi flyttet inn i næringshagen, noe som førte til vekst. Vi fikk midler til å gjøre et SMBprosjekt, samt til ekstern bistand for å se på hvordan utvikle bedriften når det gjaldt markedsføring, forteller han. Sunnfjord 2020 AS bidro derfor til to ting. Det ene at selskapet ble en del av næringshagen. Det andre SMB-prosjektet. Måløy bobler over av gode ideer når det gjelder design. Flere nyskapende høyteknologibedrifter har startet opp i byen de siste årene. Et ungt og ambisiøst miljø har etablert seg. - Det som preger Måløy og mange av innbyggerne her, er at de alltid har klart seg på egenhånd. Arbeidet har vært mye rettet mot fiskeri og man har slått seg oppover ved å starte som fisker eller med små fiskebåter, og så har man endt opp som reder. Nå er den positive given i Måløy i ferd med å gå over i andre typer næringer, sier Stine Lillo-Olsen. Som 25-åring og nyutdannet industridesigner fikk hun jobben som daglig leder i Nordwest 3D, et selskap som utfører avanserte 3D-konstruksjonsoppdrag, samt design og produktutvikling. Selskapet er bare ett av flere høyteknologiske selskap i det som blir -Vi kom fram til hvordan organisere bedriften og fant en nøkkelperson som i dag er en av våre medeiere, forteller han. Vekst innen bank, finans og IT Sunnfjord 2020 AS ble opprettet blant annet på grunn av urolighetene innen verftsindustrien i Flora, omstilling ved det lokale sykehuset, samt endringer i fiskeriindustrien. - Da startet vi selskapet Sunnfjord 2020 for å jobbe med utvikling og omstilling i regionen. Sunnfjord 2020 AS har på mange måter vært med på å representere en ny utviklingsaktør i regionen, der fokus er rettet mot utvikling av små og mellomstore bedrifter. Vi har etablert en næringshage, som er en samlokalisering av bedrifter som ønsker å ha et fellesskap å vokse i. Og når noe skal vokse, må det være noen som vanner og passer på hagen slik at den er god å vokse i, sier Øyvind Bang-Olsen, daglig leder i næringsselskapet. I dag er det et økende behov for arbeidskraft i Flora. Sysselsettingen er stor innenfor alle næringer. - Vi har relativt stor vekst innenfor det vi kaller KIFT (Kunnskapsintensiv forretnings- Ungt designmiljø i Måløy Måløy er mest kjent som av landets viktigste fiskerihavner og har knappe innbyggere. Visste du at det her gror fram et nytt bedriftscluster innen design og produktutvikling? kalt Teknopollen. - På grunn av jobben og dens utfordringer kunne jeg ikke takke nei. Måløy har vært i en downperiode, men nå øker innbyggertallet og tilflyttingen. Det er flere næringer og bedrifter som starter opp, og vi er så heldige å få ta del i et en ny industri vokser fram i byen, sier hun. Legger sjelen i arbeidet Det nye bedriftsclusteret består av bedrifter innen design, produktutvikling og testing av nye produkt i komposittmateriale. Bedriftene heter Nordwest3D, EasyForm, Stadt Towing Tank og Local Host. - Samarbeidet mellom bedriftene er fantastisk og det er på grunn av det at vi har en så positiv utvikling. Alle bedriftene har forøvrig unge ledere i 30-årsalderen og en felles lokal investor i ryggen. Fordi vi opplever stor «Sunnfjord 2020 AS har på mange måter vært med på å representere en ny utviklingsaktør i regionen» messig tjenesteyting) eller kunnskapsbaserte bedrifter. Det gjelder blant annet bank, finans og IKT, sier Stein Kvalsund, prosjektansvarlig i Sunnfjord Sunnfjord 2020 har også bidratt til å øke samhandlingen i regionen både mellom bedrifter og forvaltningen. IIvar Presttun, daglig leder i PSWinCom UNG DAGLIG LEDER: Stine Lilloe-Olsen (27) jobbet et halvt år i Nordwest 3D før hun ble tilbudt stillingen som daglig leder. Nå har hun ledet bedriften i snart to år. FOTO: Erik Hattrem tillit legger vi enda mer av sjelen vår i arbeidet, og dermed ønsker vi også å bli værende i Måløy, sier hun. Bedriftene ligger i en del av Måløy som heiter Deknepollen og bruker fellesnavnet Teknopollen om seg selv. Miljøet skal ut- vikles videre. - Vi har tenkt til å utvikle miljøet videre og har flere planer om å bygge ut. Det håper vi skal være med på å trekke flere nysgjerrige mennesker hit, sier hun

11 Ledende leverandør av etiketter og merkesystemer «Det er vanskelig å si nei til gründerånden» John Olav Lefdal Den lille bedriften NTP i Luster kommune har plutselig blitt veldig stor. I dag er merke- og etikettprodusenten en del av storkonsernet Avery Dennison. Tekst: Sindre E. Engelstad Da Atle Gandrudbakken var tretten år kom faren hans, som jobbet med salg av industrisymaskiner, første gang i kontakt med etikett- og merkebransjen. Et engelsk firma produserte merker som kunne «sveises» på tekstiler: ved hjelp av trykk og temperatur ble merkene presset på tekstilene. Denne kontakten var starten på et firma der Gandrudbakken og faren importerte etiketter og merker. - Leveringstiden var for lang, og minstebestillingen var for stor. Så jeg kom på den geniale ideen at jeg ville produsere den typen merker i Norge. Den gang ante jeg ikke hva jeg bega meg ut på, forteller Gandrudbakken. Han tok kontakt med bekjente i England som hadde kunnskap om teknologien som skulle til, og begynte å se seg om etter et sted å starte opp produksjonen. Gaupne i Luster Gaupne ved Sognefjorden ble tidlig vurdert som produksjonssted, men mangelen på veier og kommunikasjonsmuligheter gjorde det vanskelig. Det var først med et kompromiss at produksjonen kunne komme i gang. - Den første beslutningen var at vi ikke kunne etablere oss i Gaupne, men det ble likevel her vi startet produksjonen. Produksjonsenheten ble lagt til Gaupne mens administrasjon og salg var i Bergen, forteller Gandrudbakken. Så ble bedriften etablert i 1988, og produksjonen startet opp med fire ansatte i lokaler leid av Luster kommune. - Rent teknologisk var det en katastrofe. Vi hadde jo kontakt med kjemifolk fra England som vi trodde kunne være med, men det ble det ikke noe av. De to første årene var et sant helvete. Vi produserte ting som ikke var gode nok, og var nesten konkurs to ganger, sier han. I tillegg sviktet kundegrunnlaget da en av de største potensielle kundene, en tekstilbedrift som også holdt til i Luster kommune, flyttet «Nå vil vi befeste vår posisjon som et «center of excellence» innen de produktene vi har spesialisert oss på» utenlands. Ting så ikke lyst ut for den lille bedriften. Vendepunkt Så plutselig klaffet alt. Behovet for norske vaskelapper ga bedriften en solid dytt. - Selv om klærne ble produsert i Indonesia og andre land, så er de norske sluttbrukerne så få at merkene likevel ble satt på i Norge. Vi kom inn på et veldig heldig tidspunkt, med etter hvert et godt produkt. Og selv om kundene var flyttet til utlandet økte salget av merker kraftig i Norge, forteller Gandrudbakken. Først ble Gaupne-bedriften kjøpt opp av Paxar, verdens ledende leverandør av produkter for merking i Så ble Paxar en del av storkonsernet Avery Dennison. I dag brukes sveiseteknologien, «transfer-trykk» av flere produksjonsenheter verden over, men bedriften i Gaupne sitter fortsatt på nøkkelkompetanse. - Vi driver med produktutvikling, spesifiserer maskiner, produksjonsteknologi, forbedringer, og hjelper alle disse produksjonsenhetene med å produsere riktig. I tillegg produserer vi det limet som brukes. Hver måned sender vi mange tonn med lim fra Gaupne og ut i verden. Nå vil vi befeste vår posisjon som et «center of excellence» innen de produktene vi har spesialisert oss på, avslutter Gandrudbakken. Fakta Merke- og etikettprodusent i Gaupne i Luster kommune Etablert i 1988 ble en del av Paxar i 2002 og Avery Dennison i 2007 For mer informasjon, se: Foto: oskar-andersen.no I FEM ULIKE BRANSJER: Noen kaller det kremmerånd, andre kaller det gründeregenskaper. Uansett har nok John Olav Lefdal mer av det enn de fleste. Kronisk kremmerånd Lefdalkonsernet ble til fordi John Olav Lefdal, seriegründer og administrerende direktør, ikke klarte å holde kremmerånden i tøylene. Tekst: Sindre E. Engelstad Trettisju år etter at han som sjuåring begynte å hjelpe til i farens dagligvareforretning, har han lagt bak seg etableringen av ni selskap i fem ulike bransjer. Det begynte i drikkevarebransjen. I 1987 skulle John Olav Lefdal begynne å studere i Oslo. Da faren, Aslak Lefdal, fikk tilbud om Ringnesagenturet i Sogn og Fjordane, ble imidlertid en helt annen kurs staket ut. Sammen startet far og sønn selskapet Nor-Import. - Min far gikk etter hvert ut av selskapet. Han startet cruiseterminalen i Olden. Jeg fortsatte bedriften som eneeier under nytt navn, NorDrikk. Det var noen knallharde år med jobbing, men jeg kloret meg fast med bare én ansatt, forteller Lefdal. Sakte, men sikkert snudde det for Nor-Drikk. Etter å ha sikret seg distribusjon av øl og brus gjennom Ringnes, Vinmonopolets distribusjon på Vestlandet, og salg av vannkjølere og kaffemaskiner, hadde selskapet førtifem ansatte og en omsetning på 150 millioner kroner. Lefdal hadde klart å etablere en solid aktør innen drikkevarebransjen og trengte nye utfordringer. Lefdal begynte med båt. Verdens mest eksklusive båter - En kompis i båtbransjen fortalte at Ferretti var det dyreste, beste og flotteste man kunne få tak i. Jeg ble invitert til messe i Genova der vi traff folk fra Ferretti. En uke etter, da jeg var tilbake i Norge, tok Ferretti-folkene kontakt og lurte på om jeg ville bli forhandler i Norge, sier Lefdal. I dag har Lefdal selskapet Dreamline Yachts, og et stort motorsportsenter på Nordfjordeid som omsetter for over 25 millioner. Et solid fotfeste innen båt- og motorsportbransjen. Tilbake i Stryn hadde NorDrikk-lageret blitt for lite. Selskapet måtte se seg om etter noe nytt. Løsningen ble et nedlagt slakteri på Nordfjordeid. - Nordfjordeid hadde en tøff tid da både skipsverftet, slakteriet, meieriet og sorenskriverkontoret ble stengt. Det var en dyster stemning. Jeg sa at hvis kommunen kjøpte bygget og solgte det til meg, var jeg villig til å ta med meg over 50 arbeidsplasser og etablere meg der. For tre og en halv million og en omfattende ombygging på over 20 millioner hadde vi fått en fantastisk ny beliggenhet midt i Norfjordeid sentrum, forteller Lefdal. Nye muligheter De nye lokalitetene bød også på flere andre muligheter. - Skipsvertet i Nordfjordeid lå nede. Jeg hadde behov for lagringsplass for båter og kjøpte det. En svoger i familien har vært driftssjef på et skipsverft på Raudeberg i 34 år. Han så muligheter for å bygge båt der inne. Vi gikk i kompaniskap med et verft på Raudeberg og gikk i gang, sier Lefdal. Da Lefdal trengte et sted å bo for sine leiearbeidere til verftet, kjøpte han et eldre hotell. - I dag er det et fullt oppusset moderne forretningshotell som omsatte for 12 millioner i fjor. Uhelbredelig gründer Lefdal ønsker nå, i en alder av 44 år, å trappe ned. Det er ikke første gang han har sagt akkurat det. - Jeg har sagt dette hver gang vi holder på med noe, men det dukker jo alltid opp nye muligheter. Da er det vanskelig å si nei til grũnderånden, sier Lefdal som nettopp har kjøpt et 300 mål stort landsted ved Florø som skal utvikles til et feriesenter. FAKTA Holdingselskap for selskapene NorDrikk, NorMarine Motorsport, NorMarine Eiendom, NorMarine Industrier, Lefdal Eiendom, Perhusvegen 3, Dreamline Yachts og Bryggen Hotel Nordfjord For mer informasjon, se: BRUS PÅ VEIEN: NorDrikk ble etablert i 1987, da Lefdal fikk salg og distribusjonsavtale for Ringnes sin produktportefølje i Sogn og Fjordane. Fram til i dag har selskapet ekspandert til en omsetning på om lag 150 millioner kroner

12 STOR AKTØR: Med godt over privatkunder over hele Norge er Sogn og Fjordane Energi en stor aktør. Deler av overskuddet går tilbake til kommuner og fylkeskommune som eiere og til lokale frivillige organisasjoner gjennom sponsoravtaler. Her er Samdal klar for en ny m. Foto: Dag Frøyen Miljø i alle ledd Sogn og Fjordane energi er et viktig selskap i Framtidsfylket Sogn og Fjordane med mange arbeidsplasser og sterkt miljøfokus. sogn og Fjordane Energi (SFE) er en spydspiss innen fornybar energi og et selskap i stadig utvikling. Vi er opptatt av nytenking og innovasjon. Derfor er vi med i bedrifter som driver med alternative energikilder som vindkraft, naturgass og bioenergi. Vannkraft er fortsatt hovedenergikilden vår, sier Brigt Samdal, markedssjef i Sogn og Fjordane Energi. Selskapet har en egen avdeling som jobber med enøk-spørsmål. Rådgiverne i SFE hjelper privathusholdninger, bedrifter, kommuner og fylkeskommuner som ønsker å være energieffektive. -Flertallet i befolkningen er mer ressursfokusert, og ønsker å spare både miljø og penger. For at man skal vite hvor kraften kommer fra, opererer vi med en opphavsgaranti. Garantien sikrer at din energi ikke stammer fra ikke-fornybar kraft, som for eksempel kullkraft fra utlandet, forklarer Samdal. Sogn og Fjordane Energi finansierer også småkraftprosjekter. Selskapets rådgivere hjelper utbyggere med å prosjektere, bygge, tekniske løsninger, kraftkjøp og vedlikehold. Med tanke på den levetiden et minikraftverk skal ha, er det utrolig viktig hva slags utstyr man velger. Bred tilstedeværelse Med hovedkontor på Sandane, nettkontor i Florø og mange mindre stasjoner og produksjonsanlegg rundt i fylket, sørger energiselskapet for mange arbeidsplasser i hele Sogn og Fjordane. SFE er også nettleverandør til syv av fylkets kommuner. Vi er bevisste på den posisjonen vi har, og er alltid opptatt av å kunne gi noe tilbake til lokalsamfunnet. SFE er en stor aktør innen sponsorvirksomhet i Sogn og Fjordane. På mange kulturarrangementer stiller vi som hovedeller delsponsor. Vi støtter alt fra de minste arrangementene til de større festivalene som involverer tusenvis av mennesker. Mange idrettslag og musikkorps får litt ekstra hjelp til å holde hjulene i gang, forteller Samdal. Ny og grønn teknologi Selskapet har hatt stort fokus på miljøvennlighet de siste årene. Sogn og Fjordane Energi har løyvd 2,5 mill kr til forsking på fornybar energi. Løyvinga er gitt til eit forskingsprogram på fornybar energi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking. Målet er at det 4-årige forskingsprogrammet skal vere med å leggje grunnlaget for auka produksjon og bruk av fornybar energi. - For SFE er det viktig å følge utviklingen med argusøyne og være i forkant. Vi har ansatt en egen forretningsutvikler som ser på nye områder vi bør bevege oss inn på. Ny teknologi som er effektiv og miljøvennlig er interessant for oss og vi er alltid på jakt etter nye, innovative prosjekter der vi kan bidra med vår enøk-ekspertise. Det er alltid en kalkulert risiko ved å kaste seg inn i nye prosjekter, men skal vi ha utvikling må vi delta, sier markedssjefen. FAKtA Brigt Samdal, markedssjef i Sogn og Fjordane Energi. Foto: atema AE Grøneng Ble etablert som et nytt kraftkonsern fra 2003, etter en fusjon av selskapene SFE, Ytre Fjordane Kraftlag (YFK), Gloppen Elektrisitetsverk (GEV), Firdakraft og Eid Energi SFE driver med produksjon, overføring og omsetning av elektrisk energi Konsernet leverer også ENØK-tjenester, bredbåndstjenester og omsetning og distribusjon av naturgass. SFE - konsernet har over 200 ansatte, en omsetning på ca. 500 mill. kroner og en egenkapital på nærmere 1,2 milliarder kroner. Konsernet er den største energileverandøren i Sogn og Fjordane og er blant de store kraftselskapene på Vestlandet Kjære leser På utsiden er Sogn og Fjordane et vakkert, litt bortgjemt postkortfylke med smale fjorder, høye fjell, beitende geiter og sterke kulturtradisjoner. Men innbyggerne kan med full rett hevde at de bor i Norges fremste fjord- og brefylke. Sognefjorden er den dypeste og lengste fjorden i verden, og Jostedalsbreen er den største isbreen på fastlandet i Europa. Ytterst mot havet ligger Norges vestligste by, Florø. Regionen omfatter de tre distriktene Sogn, Sunnfj ord og Nordfj ord med til sammen cirka innbyggere. Bak dette glansbildet har fjordfylket også andre skjulte sider. Visste du at fylket har et unikt høyt nivå når det gjelder å skape verdier, og står for en oppsiktsvekkende stor del av norsk eksport? Fylket blir i stadig større grad en plass der nye ideer blir satt ut i livet, og der internasjonale og urbane impulser slår rot blant alt det tradisjonelle. Arbeidsmarkedet åpner seg mer for folk med høyere utdanning, og kommunikasjonslinjene blir bedre. Det gamle bunads- og trivselsfylket er på vei til bli mer lik resten av verden, men har samtidig tatt vare på mye av det unike som urørt natur, menneskelig samhold og sterk egenidentitet. Til deg Fra Sogn og Fjordane 22 23

13 Ekte, frisk og naturleg. Ei herlig krysning mellom solmodne appelsinar frå Brasil, søte spanske druer og dei beste bringebæra frå Vik i Sogn. 24