HELSEDIREKTORATET KARTLEGGING AV FOREKOMSTEN AV HØRSELSHEMMEDE I ALDEREN 0-18 ÅR I INNVANDRERBEFOLKNINGEN MED IKKE- VESTLIG BAKGRUNN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELSEDIREKTORATET KARTLEGGING AV FOREKOMSTEN AV HØRSELSHEMMEDE I ALDEREN 0-18 ÅR I INNVANDRERBEFOLKNINGEN MED IKKE- VESTLIG BAKGRUNN"

Transkript

1 Helsedirektoratet Rapport Januar 2013 HELSEDIREKTORATET KARTLEGGING AV FOREKOMSTEN AV HØRSELSHEMMEDE I ALDEREN 0-18 ÅR I INNVANDRERBEFOLKNINGEN MED IKKE- VESTLIG BAKGRUNN

2 HELSEDIREKTORATET HØRSELSHEMMEDE I ALDEREN 0-18 ÅR I INNVANDRERBEFOLKNINGEN MED IKKE-VESTLIG BAKGRUNN Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F :

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Målgruppen Metodisk gjennomføring Leserveiledning 6 2. Sammendrag Hovedfunn Anbefalinger 8 3. Bakgrunn for kartleggingen Innvandrerbefolkningen i Norge Forekomst av hørselshemming Forekomst av hørselshemming blant ikke-vestlige innvandrere Hjelpeapparatets ulike roller Resultater fra kartleggingen Kartlegging ved helsestasjoner Kartlegging ved hørselssentraler Kartlegging ved Statped Tidligere undersøkelser om forekomst av hørselshemminger i innvandrerbefolkningen Oppsummering 24

4 OVERSIKT OVER FIGURER Figur 4-1: Antall barn med hørselshemming i alderen 0 5 år. Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn i alderen 0 5 år, n = Figur 4-2: Antall barn med hørselshemming i alderen 0 5 år per helsestasjon, n = Figur 4-3: Antall barn med hørselshemming i alderen 6 18 år. Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn i alderen 6 18 år, n = Figur 4-4: Antall barn med hørselshemming i alderen 6-18 år per helsestasjon, n = Figur 4-5: Antall barn med hørselshemming i alderen 6 18 år. Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn i alderen 6 18 år, n = Figur 4-6: Antall barn med hørselshemming i alderen 0 18 år. Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn i alderen 0 18 år, Hørselssentraler, n = Figur 4-7: Antall barn med hørselshemming i alderen 0 18 år. Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn i alderen 0 18 år, Statped, n = OVERSIKT OVER TABELLER Tabell 1-1: Svarprosent... 3 Tabell 1-2: Prosentandel som har oppgitt eksakte tall versus anslag... 6 Tabell 4-1: Antall barn med hørselshemming i alderen 0 5 år. Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn i alderen 0 5 år, n = Tabell 4-2: Antall barn med hørselshemming i alderen 6 18 år. Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn i alderen 6 18 år, n = Tabell 4-3: Antall barn med hørselshemming i alderen 6 18 år. Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn i alderen 6 18 år, n = Tabell 4-4: Oversikt over fylkesvis inndeling i regioner og antall besvarelser per region, n = Tabell 4-5: Totalt antall barn med hørselshemming, 0 18 år, antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn 0 18 år, prosentandel barn med ikkevestlig bakgrunn, fordelt etter region, n = Tabell 4-6: Antall barn med hørselshemming i alderen 0 18 år, Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn i alderen 0 18 år, Hørselssentraler, n = Tabell 4-7: Totalt antall barn med hørselshemming, 0 18 år, antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn 0 18 år, prosentandel barn med ikkevestlig bakgrunn, fordelt etter helseregion, n = Tabell 4-8: Antall barn med hørselshemming i alderen 0 18 år. Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn i alderen 0 18 år, Statped, n = Tabell 4-9: Totalt antall barn med hørselshemming, 0 18 år, antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn 0 18 år, prosentandel barn med ikkevestlig bakgrunn, fordelt etter region, n = VEDLEGG 1. Invitasjonsbrev til helsestasjoner 2. Spørreskjema rettet mot helsestasjoner

5 1. INNLEDNING Rambøll Management Consulting har gjennomført en kartlegging av forekomsten av hørselshemmede i alderen 0-18 år blant innvandrere med ikke-vestlig landbakgrunn. Kartleggingen er gjennomført på oppdrag for Helsedirektoratet i perioden oktober 2012 til januar Hørselssansen er et viktig redskap til å kommunisere med andre mennesker, orientere seg i omgivelsene og lære 1. Nedsatt hørsel påvirker både kommunikasjon, orienteringsevne og tilgangen til læring. Formålet med denne kartleggingen har vært å undersøke forekomsten av hørselshemming blant ikke-vestlige innvandrere i alderen 0-18 år, og kartlegge hvorvidt det er en høyere forekomst av hørselshemming blant denne gruppen enn blant den øvrige befolkningen i Norge i samme aldersgruppe. Dette er en problemstilling som har relevans både innenfor helsesektoren og på integreringsområdet, og hvor det fra før finnes lite dokumentasjon. Blant annet tok Helse- og omsorgsdepartementet opp spørsmålet om en utredning av problemstillingen i 2010, på bakgrunn av signaler fra fagmiljøer om en økt forekomst av hørselstap blant barn med ikke-vestlig bakgrunn. Justisdepartementet har et overordnet ansvar for asylpolitikken, og har interesse av at kunnskapen om situasjonen til asylsøkere og flyktninger økes. Helse- og omsorgsdepartementet har et overordnet ansvar for kommune- og spesialisthelsetjenesten. Begge departement har dermed en felles interesse i at alle barn med hørselstap fanges opp så tidlig som mulig, og at nødvendige behandlings- og stimuleringstiltak iverksettes. Dette oppdraget er derfor forankret i Helse- og omsorgsdepartementet, som har bedt Helsedirektoratet gjennomføre kartleggingen av forekomst av hørselstap blant innvandrerbarn med ikke-vestlig bakgrunn 2. Denne kartleggingen baserer seg på innrapporterte data fra kompetansesentre ved Statped spesialpedagogisk støttetjeneste for kommuner og fylkeskommuner, hørselssentraler ved de regionale helseforetakene, samt den kommunale helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Imidlertid har ingen av disse instansene noe system for å registrere både antall hørselshemmede barn og deres landbakgrunn eller morsmål. Tallene som er innrapportert, er derfor i stor grad basert på anslag og estimater, og må tolkes i lys av dette. Vi gjør rede for datamaterialets kvalitet i den metodiske gjennomgangen i avsnitt Målgruppen Undersøkelsen skal kartlegge hørselshemming blant innvandrere i alderen 0-18 år med ikkevestlig landbakgrunn. Dette må spesifiseres nærmere, slik at vi foretar en klar avgrensning, både med tanke på definisjonen av hørselshemming, og når det gjelder hvilke land som defineres som ikke-vestlige Hørselshemming Hørselshemming er en fellesbetegnelse som dekker ulike grader og arter av hørselstap 3, 4. En hørselshemming kan være enten medfødt eller ervervet. Videre kan den være av midlertidig karakter, eller den kan være permanent, og den kan være av ulik alvorlighetsgrad (fra noe redusert hørsel til å være døv). I tillegg har mange personer med hørselshemming også andre former for nedsatt funksjonsevne. Denne kartleggingen retter seg mot alvorlige og varige hørselshemminger, både medfødte og ervervede. Eksempelvis kan dette være tilfeller der det er behov for høreapparat. Relativt vanlige hørselsnedsettelser som ikke regnes som permanente, slik som ørebetennelse og innsettelse av dren, holdes utenfor kartleggingen. Som vi vil komme tilbake til i avsnitt , har det for respondenter i denne undersøkelsen vært noe usikkerhet rundt hvilken grad og varighet av hørselshemming som skal legges til grunn for å regnes som hørselshemmet Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsbrev til Helsedirektoratet, datert Helsedirektoratet, Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn. IS

6 1.1.2 Ikke-vestlig landbakgrunn I oppdragets utlysningstekst benyttes begrepet "innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn". Ifølge SSB benyttes ikke lengre betegnelsen ikke-vestlige innvandrere" i offentlig statistikk. Rambøll har derfor brukt den grupperingen som benyttes av SSB i dag 5, som er som følger: Tidligere betegnet som "vestlige land" Nå betegnet som "EU/EØS-land, USA, Canada, Australia og New Zealand" EU- og EØS-land (med flere) inngår: Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Island, Italia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia. Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, Tsjekkia, Østerrike og Ungarn, samt Andorra, Færøyene, Grønland, Monaco, San Marino og Vatikanstaten. Tidligere betegnet som "ikke-vestlige land" Nå betegnet som "Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS" Asia med Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og europeiske land utenfor EU/EØS. I Europeiske land utenom EU/EØS inngår: Albania, Bosnia-Hercegovina, Hviterussland, Kosovo, Kroatia, Makedonia, Moldova, Montenegro, Russland, Serbia og Ukraina. Tidligere ble også betegnelsen etterkommere etter innvandrere eller andregenerasjons innvandrere benyttet for barn av innvandrere. I følge SSBs nye standard, går disse nå under kategorien Norskfødte med innvandrerforeldre. Dette er personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet. I herværende kartlegging har barn som inngår i denne kategorien, og hvor foreldrenes landbakgrunn i tillegg har falt inn i kategorien tidligere betegnet som "ikke-vestlig", dermed blitt regnet med i definisjonen av barn mellom 0-18 i innvandrerbefolkningen med ikke-vestlig landbakgrunn. Som vi vil komme tilbake til i avsnitt 1.2.4, har det for respondentene i denne undersøkelsen vært utfordrende å avgjøre hvorvidt et hørselshemmet barn har ikke-vestlig landbakgrunn, da dette ikke er noe som blir registrert. 1.2 Metodisk gjennomføring Kartleggingen er gjennomført i form av elektroniske spørreundersøkelser. Det ble utviklet en svært kortfattet spørreundersøkelse, som ble sendt til tre ulike instanser: Helsestasjoner og skolehelsetjenester Hørselssentraler ved helseforetakene Statpeds kompetansesentre for hørselshemminger Vi vil nå kort redegjøre for den metodiske gjennomføringen av kartleggingen Innledende dokumentstudier og telefonintervjuer Innledningsvis ble det foretatt en mindre gjennomgang av aktuelle dokumenter og litteratur knyttet til tema. Dokumentstudiene bidro til å etablere et kunnskapsgrunnlag å bygge videre på i utarbeidelse av spørreskjema til kartleggingen. I tillegg til dokumentstudiene, kontaktet vi utvalgte helsestasjoner, hørselssentraler og Statpeds kompetansesentre på telefon, for å klargjøre hvilken informasjon det ville være mulig for dem å innhente og oppgi i kartleggingen av forekomsten av hørselshemming blant barn med ikke-vestlig landbakgrunn. Disse innledende samtalene med utvalgte respondenter gav ytterligere kunnskap og sikkerhet når det gjaldt utarbeidelse av spørsmålsstillinger til spørreskjemaene til de tre ulike respondentgruppene. 5 SSB: 2

7 1.2.2 Elektronisk spørreundersøkelse Det ble gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse blant alle landets helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, alle landets hørselssentraler ved helseforetakene, samt alle landets Statpedsentra med særlig ansvar for hørsel og hørselshemminger. Det ble utviklet tre ulike elektroniske spørreundersøkelser, slik at vi i analysene i etterkant enkelt kunne holde de tre respondentgruppene fra hverandre. Den innledende teksten i spørreskjemaet ble tilpasset de ulike gruppene, men selve spørsmålene var imidlertid de samme til alle gruppene. Alle helsestasjoner, hørselssentraler og kompetansesentre for hørselshemmede i Statped fikk tilsendt et skriv med informasjon om undersøkelsen. Informasjonsskrivet er vedlagt i vedlegg 1. Deretter fikk respondentgruppene fikk tilsendt selve spørreskjemaet via Rambølls nettbaserte survey-verktøy, "SurveyXact". Spørreskjemaet var svært kortfattet, og respondentene ble bedt om å oppgi følgende: Hvor mange barn i alderen 0 18 år med hørselshemming som de yter tjenester til totalt Hvor mange av disse som har ikke-vestlig bakgrunn Spørreskjemaet benyttet til helsestasjoner kan for øvrig sees i sin helhet i vedlegg 2. Tallmaterialet fra spørreskjemaundersøkelsen gir mulighet til å regne ut prosentandel hørselshemmede barn som har ikke-vestlig bakgrunn, for deretter å se dette opp mot prosentandelen ikke-vestlige innvandrere i denne aldersgruppen i befolkningen samlet sett. På denne måten kan vi få en pekepinn på hvorvidt hørselshemming er mer utbredt blant ikkevestlige innvandrere enn blant den øvrige befolkningen. Svarprosenter blant de ulike respondentgruppene fremkommer av tabellen nedenfor. Tabell 1-1: Svarprosent Respondentgruppe Svarprosent Antall besvarelser Helsestasjoner 45 % 305 (av 671) Hørselssentraler 69 % 22 (av 32) Statped 100 % 7 (av 7) Blant alle respondentgrupper har vi stort nok datamateriale til at de innrapporterte tallene kan sies å være representative. Tilbakemeldinger og spørsmål fra respondenter ble fulgt opp fortløpende. For å sikre en tilstrekkelig høy svarprosent, ble det også sendt ut påminnelse per e-post, i tillegg til en omfattende purrerunde per telefon ved svarfristen Innmelding til NSD Kartleggingen er innmeldt til NSD Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste 6. Kartleggingen følger således deres standarder når det gjelder personvern og anonymitet, samt lagring og bruk av data Metodiske utfordringer Denne kartleggingen har vært relativt begrenset i omfang, da spørsmålene som skulle belyses har vært få og klart avgrenset. Samtidig har det vært utfordrende å gjennomføre kartleggingen, først og fremst fordi verken helsestasjoner, hørselssentraler eller Statped har systemer for å registrere antall barn med hørselshemming som de yter tjenester til og deres landbakgrunn. Vi vil nå redegjøre for noen av de sentrale tilbakemeldingene vi har fått fra ulike respondenter, før vi ser nærmere på utfordringer ved datakvalitet og analyse av et usikkert datamateriale. Både for helsestasjoner, hørselssentraler og for Statped, har det vært utfordrende å besvare undersøkelsen. Av de tilbakemeldingene vi har fått fra ulike respondenter, kan vi oppsummere følgende sentrale utfordringer: 6 Se NSDs nettsider for utfyllende informasjon: 3

8 Manglende systemer for registrering Manglende oversikt over forekomst i egen kommune/eget område Uklar oppfatning av hva som regnes som hørselshemming Ingen barn med ikke-vestlig landbakgrunn med hørselshemming i kommunen/området Manglende systemer for registering Verken helsestasjonene, hørselssentralene, eller kompetansesentrene i Statped har systemer med informasjon om barn med hørselshemming kombinert med landbakgrunn. Både hørselssentralene og kompetansesentrene i Statped har oversikt over alle barn de har vært i kontakt med, men ikke deres landbakgrunn. Helsestasjonene har informasjon om barnas morsmål, men må inn i hver enkelt journal og telle manuelt for å finne barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn. De har dermed ikke hatt noen konkrete tall å rapportere inn, og mange av respondentene, både blant hørselssentraler og helsestasjoner, vegret seg derfor for å svare. Eksempelvis er det for helsestasjoner slik at en påvist hørselshemming hos et barn blir registrert i vedkommendes journal. Hørselshemmingen/diagnosen lar seg imidlertid ikke søke eller telles opp i datasystemet, noe som medfører at en for å få sikre tall på dette, må gå inn i hver enkelt journal for alle barn ved helsestasjonen og slik gjøre en manuell opptelling. En slik opptelling vil være svært ressurskrevende, særlig i større kommuner. I spørreskjemaet har vi derfor understreket at kartleggingen ikke har hatt som hensikt å pålegge helsestasjonene dette ekstraarbeidet, men heller foreta en vurdering og oppgi et anslag på hvor mange barn de har registrert med varig hørselshemming, og hvor mange av disse som anslagsvis har ikkevestlig landbakgrunn. Av tilbakemeldingene vi har fått fra helsestasjoner, synes det som om det har vært noe lettere å foreta et slikt overslag i små enn i større kommuner. Å oppgi et anslag ble like fullt for mange det samme som å foreta en ren gjetning. Flere respondenter meddelte at de ikke ønsket å bidra med svært usikre tall, som i verste fall kunne forårsake feiltolkninger av datamaterialet, og avstod derfor fra å svare på undersøkelsen. Vi har også fått tilbakemeldinger på at respondenter har vært ukomfortable med å skulle anslå om en person har ikke-vestlig landbakgrunn, da de i stor grad ble nødt til å basere svaret på om vedkommende hadde et utenlandsk-klingende navn. Som et eksempel på vanskelighetene med å gjøre denne formen for overslag, kan vi vise til en tilbakemelding fra en av helsestasjonene i en Østlandskommune med omkring innbyggere: "I vår kommune er det ca 300 barn på hvert årstrinn, som vi da må gange med 18. Et slikt overslag blir da ren sannsynlighetsregning, ut i fra hukommelsen til den enkelte helsesøster. Vi har ikke et journalsystem som kan hente ut diagnoser, og heller ikke noe system som sorterer på etnisitet. Vi har mange ulike brukere, og hvem som er vestlig og ikke vestlig er jo også et studium i seg selv" Også for hørselssentralene ved helseforetakene har det vært utfordrende å foreta overslag over antall hørselshemmede barn med ikke-vestlig landbakgrunn. Hørselssentralene har i noe større grad enn helsestasjonene systemer hvor det er mulig å hente ut tall, men tallene som hentes ut, stemmer ikke nødvendigvis overens med definisjonene som er benyttet i denne undersøkelsen. Eksempelvis er det mulig å hente ut tall på antall barn som har fått høreapparat, men ikke for andre diagnoser eller tilstander som kan knyttes til hørselshemming. Enkelte hørselssentraler har derfor svart ut i fra antall med høreapparat, og ikke antall med hørselshemming som helhet, noe vi dermed må ta i betraktning i analysen av datamaterialet. Vanskelighetene med å foreta denne formen for overslag, fremkommer også i neste punkt, som handler om hvor god kjennskap ansatte ved helsestasjoner har til eget område: 4

9 Manglende oversikt over forekomst i egen kommune/eget område Gjennom de tilbakemeldingene vi har fått på kartleggingen, er det tydelig at det er stor variasjon, både ved helsestasjoner og hørselssentraler, når det gjelder hvor god oversikt de har over situasjonen i eget område når det gjelder forekomst av hørselshemming. Ved enkelte helsestasjoner har det å gjøre et overslag vært relativt greit, enten fordi det har dreid seg om et lite og oversiktlig område, eller at ansatte har vært ansatt lenge og har opparbeidet seg inngående kjennskap til innbyggerne i området. Andre steder har en i mye mindre grad hatt en slik oversikt, eksempelvis fordi området er for stort, eller at en nylig har hatt utskiftninger i personalet. Særlig for nyansatte, har det vært vanskelig å besvare undersøkelsen. Helsestasjoner og skolehelsetjeneste har også møtt utfordringer når det gjelder å samle informasjon på tvers av ansatte med ansvar for ulike aldersgrupper eller geografiske områder i kommunene. Helsesøstre ved henholdsvis helsestasjon eller skolehelsetjeneste arbeider mye selvstendig, og det å organisere en innhenting av informasjon fra alle ansatte som har ansvar for ulike alders- eller geografiske grupper, er både tid- og ressurskrevende. Enkelte kommuner har også påpekt at selv om flere av de ansatte helsesøstrene har god oversikt over sitt område, kan en som er nyansatt, sykemeldt, eller som av andre årsaker ikke har kunnet gi noen god tilbakemelding på forekomsten ved sitt ansvarsområde, medføre feil i den samlede innrapporteringen. Usikkerhet rundt grad av hørselshemming Vi har også fått tilbakemeldinger fra flere av respondentene i undersøkelsen om at de har litt ulike tolkinger og vurderinger av hørselshemming, og således hvem de har tatt med i kartleggingen. Grenseoppgangene mellom midlertidige og permanente eller varige hørselsnedsettelser, samt alvorlighetsgrad, er ikke entydige, og det finnes mange tilfeller som befinner seg i grenseland. En hørselshemming er ofte i utvikling, slik at graden av hemming endrer seg over tid. Eksempelvis medfører ofte nevrogene hørselstap en forverring over tid, mens ledningshørselstap, som ofte rammer yngre mennesker, kan utvikle seg enten til det bedre eller det verre 7. Vi må derfor ta forbehold for at flere av respondentene kan ha tatt med en del tilfeller hvor det er snakk om midlertidige hørselshemminger inn i sine besvarelser. Ingen barn med ikke-vestlig landbakgrunn med hørselshemming i kommunen/området Flere helsestasjoner og skolehelsetjenester rundt om i landet har en lav andel etniske minoriteter blant sine brukere. Flere helsestasjoner har tatt kontakt med oss og meldt inn at de ikke kjenner til noen tilfeller der barn med ikke-vestlig landbakgrunn har fått påvist hørselshemming i sitt område. De har da konkludert med at de ikke trenger å besvare undersøkelsen. I slike tilfeller har vi gitt tilbakemelding om at det likevel er ønskelig at de gir et anslag over antall barn de har registrert med hørselshemming på generelt grunnlag, uavhengig av landbakgrunn, for slik å gi et bilde av forekomsten av hørselshemming i befolkningen generelt. Flere av disse har etter denne oppfordringen besvart undersøkelsen. Samtidig må vi regne med at flere helsestasjoner med lav/ikke-eksisterende andel innvandrerbefolkning ikke har besvart undersøkelsen, da de opplever å falle utenfor målgruppen Datakvalitet På tross av tilfredsstillende svarprosent og tallmateriale, er det usikkerhet til de innrapporterte tallene. I spørreskjemaet ble respondentene bedt om å oppgi hvorvidt de har oppgitt eksakt antall barn med hørselshemming eller et anslag. Det ble gitt mulighet til å oppgi et anslag fordi vi på forhånd kjente til at tjenestene som inngår i kartleggingen ikke har systemer for å registrere dette, og muligheten til å oppgi et anslag kunne dermed bidra til at flere likevel valgte å delta i undersøkelsen. I tabellen nedenfor fremkommer det hvor stor andel som har oppgitt eksakte tall versus anslag, fordelt på tjeneste. 7 Helsedirektoratet, Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn. IS Tilgjengelig fra: /Publikasjoner/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-undersokelse-av-syn-horse-sprak-hos-barn.pdf 5

10 Tabell 1-2: Prosentandel som har oppgitt eksakte tall versus anslag Tjeneste Eksakt antall Anslag Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Totalt antall barn med hørselshemming, 0 5 år 48 % 52 % Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn, 0 5 år 64 % 36 % Totalt antall barn med hørselshemming, 6-18 år 49 % 51 % Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn, 6-18 år 59 % 41 % Hørselssentraler Totalt antall barn med hørselshemming 32 % 68 % Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn 23 % 77 % Statped Totalt antall barn med hørselshemming 71 % 29 % Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn 57 % 43 % Som det fremkommer av tabellen, har en forholdsvis stor andel av respondentene i alle tre respondentgrupper oppgitt anslagsvise tall, både når det gjelder antall barn med hørselshemming totalt og når det gjelder antallet barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn. I tillegg viser nærmere analyser av datamaterialet fra helsestasjonene, at det særlig er de helsestasjonene som ikke har noen barn med ikke-vestlig bakgrunn og hørselshemming, eller ingen barn med hørselshemming i det hele tatt, som har oppgitt eksakte tall. Dette er i mindre grad tilfelle blant hørselssentraler og kompetansesentre i Statped, fordi flertallet av disse har oppgitt ett eller flere barn. Den store andelen anslagsvise tall, i tillegg til de ovennevnte tilbakemeldingene vi har fått fra respondenter, tyder på at det er usikkerhet knyttet til datamaterialet. Som et ledd i analysearbeidet har unormalt høye eller lave tall blitt identifisert, og respondentene har blitt fulgt opp for å forsikre oss at de har oppgitt riktige tall. Til tross for denne kvalitetssikringen må en være forsiktig med hvordan resultatene i kartleggingen blir brukt. Flere feilkilder og usikkerhetsmomenter gjør at tallene ikke kan ses som noen endelig konklusjon. Vi er likevel av den oppfatning at datamaterialet, anvendt fornuftig, kan gi en pekepinn på forekomsten av hørselshemming blant barn med ikke-vestlig landbakgrunn. For å få tilgang på sikrere tall, må det imidlertid opprettes systemer der denne formen for informasjon gjøres obligatorisk å rapportere på. 1.3 Leserveiledning Rapporten har følgende struktur: I kapittel 2 presenteres resultatene fra kartleggingen i et kortfattet sammendrag. I kapittel 3 redegjøres i korte trekk for bakgrunnen for kartleggingen. I kapittel 4 presenteres resultater fra kartleggingen blant de tre tjenestene kommunale helsestasjoner og skolehelsetjenesten, hørselssentraler og Statped separat. Resultatene vil også bli analysert samlet sett, og sett opp mot andre kartlegginger. 6

11 2. SAMMENDRAG Rambøll Management Consulting har gjennomført en kartlegging av forekomsten av hørselshemmede i alderen 0-18 år blant innvandrere med ikke-vestlig landbakgrunn. Kartleggingen er gjennomført på oppdrag for Helsedirektoratet i perioden oktober 2012 til januar Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge hørselshemming blant innvandrere i alderen 0-18 år med ikke-vestlig landbakgrunn. For å avgrense målgruppen «ikke-vestlig landbakgrunn» er det benyttet definisjoner utarbeidet av SSB for hva som regnes som et barns landbakgrunn og hvilke land som regnes som «ikke-vestlige». Kartleggingen er gjennomført i form av elektroniske spørreundersøkelser blant tre ulike instanser: Helsestasjoner og skolehelsetjenester Hørselssentraler ved helseforetakene Statpeds kompetansesentre for hørselshemminger Det ble gjort en fulltelling blant samtlige instanser. Spørreundersøkelsen oppnådde en tilfredsstillende svarprosent blant alle tre respondentgruppene. Svarprosent var 45 prosent blant helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, 69 prosent blant hørselssentralene og 100 prosent blant kompetansesentrene i Statped. Spørreskjemaet var svært kortfattet, og respondentene ble bedt om å oppgi følgende: Hvor mange barn i alderen 0 18 år med hørselshemming som de yter tjenester til totalt Hvor mange av disse som har ikke-vestlig bakgrunn Undersøkelsen har dermed vært en ren kartlegging av antall barn med hørselshemming, for å vurdere hvorvidt ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert i forhold til populasjonen. Undersøkelsen har ikke undersøkt mulige årsaker til hørselsnedsettelse blant ikke-vestlige innvandrere, og skiller heller ikke mellom innvandrere fra ulike ikke-vestlige land. På tross av en tilfredsstillende svarprosent er det noe usikkerhet knyttet til resultatene, som følge av at ingen av de deltakende instansene besitter komplett informasjon på antall barn med hørselshemming og deres landbakgrunn. I enkelte tilfeller var det også for tidkrevende for respondentene å gjennomgå sine journalsystemer for å kunne oppgi eksakte tall. Blant alle respondentene har en vesentlig andel av respondentene oppgitt anslagsvise tall. 2.1 Hovedfunn I dette avsnittet presenteres resultatene fra kartleggingene blant de ulike instansene hver for seg. Kartleggingen i helsestasjoner og i skolehelsetjenesten tyder på at ikke-vestlige innvandrere utgjør om lag 19 prosent av alle barn med hørselshemming på landsbasis. Helsestasjonene og skolehelsetjenestene har samlet sett oppgitt at de har 1216 barn med hørselshemming i alderen 0 18 år, hvorav 229 av barna har ikke-vestlig bakgrunn. Funnene kan videre tyde på at andelen ikke-vestlige innvandrere er noe høyere blant barn under skolealder (0 5 år) enn blant barn i skolealder (6 18 år). Når det gjelder barn i alderen 0 5 år, utgjør ikke-vestlige innvandrere 21 prosent, mens de utgjør 17 prosent blant barn i alderen 6 18 år. Blant hørselssentralene har de 22 hørselssentralene som deltok i kartleggingen samlet oppgitt at de har ytt tjenester til 2561 barn og unge i alderen 0 18 år. De samme hørselssentralene har oppgitt at 347 av barna hadde ikke-vestlig bakgrunn. Dette tilsvarer 14 prosent. Blant kompetansesentrene i Statped som har ansvar for hørselshemmede barn, har de syv kompetansesentrene samlet sett oppgitt at de har ytt tjenester til 1806 barn med 7

12 hørselsnedsettelse. De samme sentrene har oppgitt at 185 av disse barna hadde ikkevestlig bakgrunn. Dette tilsvarer 10 prosent. Datamaterialet fra alle tre datakilder tyder på at det er store regionale variasjoner i forekomsten av hørselshemmede i de ulike landsdelene. Samtlige tre datakilder tyder på at andelen barn med ikke-vestlig bakgrunn og hørselshemming er høyest i Sør-Øst. Dette henger sammen med at det er en relativt høy prosentandel innvandrere i enkelte deler av regionen. Som en del av kartleggingen har vi også innhentet tall fra andre kilder, som Vetland skole og ressurssenter og Hørsel- og språksenter i Oslo kommune. Disse kildene representerer kun Osloregionen, som har en forholdsvis høy andel ikke-vestlig innvandrere sammenlignet med landet som helhet. Tallene fra disse to kildene tyder på at prosentandelen hørselshemmede barn med ikke-vestlig bakgrunn under skolealder i Oslo er omkring 33 prosent, mens prosentandelen hørselshemmede barn med ikke-vestlig bakgrunn i skolealder i Oslo kan være 50 prosent eller mer. Ifølge disse kildene ser man en tendens til at andelen barn med hørselshemming og ikkevestlig bakgrunn er økende. Disse funnene gjelder imidlertid kun for Oslo-regionen. 2.2 Anbefalinger I dette avsnittet presenterer Rambøll våre anbefalinger til Helsedirektoratet. Det har vært en krevende kartlegging å gjennomføre, fordi ingen instanser som er i kontakt med hørselshemmede barn har en komplett oversikt over hørselshemming i kombinasjon med landbakgrunn. Dette har medført at det er knyttet usikkerhet til resultatene fra kartleggingen. Videre er det såpass store variasjoner i hvor stor andel av befolkningen ikke-vestlige innvandrere utgjør i landets kommuner, noe som også kan medføre et noe skjevt bilde. Rambøll vil anbefale Helsedirektoratet å gjøre en mer omfattende kartlegging blant utvalgte deler av landet, hvor ikke-vestlige innvandrere utgjør en forholdsvis stor del av befolkningen. Eksempelvis kan kartleggingen gjennomføres kun i Oslo kommune eller i utvalgte bydeler i Oslo. For å få bedre innsikt i hvorvidt hørselshemming er mer utbredt blant personer med bestemte landbakgrunner som inngår i kategorien «ikke-vestlige», vil Rambøll anbefale Helsedirektoratet å gjøre en grundigere kartlegging blant enkelte landgrupper, med utgangspunkt i antatte årsaker til en høyere forekomst av hørselshemming blant disse gruppene. 8

13 3. BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGEN I dette kapittelet redegjør vi for bakgrunnen for at myndighetene ønsker gjennomført en kartlegging av forekomsten av hørselshemming blant innvandrere med ikke-vestlig landbakgrunn. Hørselshemming kombinert med innvandrerbakgrunn kan ha store konsekvenser for barns språkutvikling, ettersom hørsel er en forutsetning for å lære talespråk. Norskferdigheter er også avgjørende for integrering i det norske samfunnet. Problematikken knyttet til hørselshemming blant barn og unge med minoritetsbakgrunn, er således både et helse- og et integreringsanliggende. Vi innleder kapitlet med en kort beskrivelse av innvandrerbefolkningen i Norge, før vi ser nærmere på eksisterende kunnskap om utbredelsen av hørselshemming, både i befolkningen generelt og blant innvandrere. Vi tar for oss noe av det som finnes av tidligere undersøkelser og forskning på feltet, og ser på hvorfor forekomst av hørselshemming i innvandrerbefolkningen er et aktuelt tema å undersøke nærmere. Videre redegjøres kort for de tre ulike instansene som har inngått som respondenter i denne undersøkelsen; Statpeds kompetansesentre, hørselssentralene ved helseforetakene, samt helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Vi beskriver deres oppgaver og roller når det gjelder avdekking, diagnostisering og behandling av hørselshemming blant barn og unge mellom 0-18 år. 3.1 Innvandrerbefolkningen i Norge Innvandrerbefolkningen i Norge består av personer med bakgrunn fra rundt 220 ulike land. De utgjør tilsammen om lag 13,1 prosent av befolkningen, eller personer 8. Av disse har rundt innvandret selv, mens rundt er født i Norge av innvandrerforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 16 prosent av alle barn født i Norge i Det er bosatt innvandrere i alle landets kommuner, men Oslo har den klart største andelen, med personer, eller 23 prosent av befolkningen i byen. Hvor mange av innvandrerne som faller inn under kategorien "ikke-vestlig", er derimot vanskeligere å definere, siden SSB har gått bort fra denne inndelingen, og nå benytter landbakgrunn. Tallene fra SSB per 01. januar 2012, viser at rundt 44 prosent av innvandrerne i Norge har bakgrunn fra Asia, Afrika eller Sør- og Mellom-Amerika, mens rundt 54 prosent har bakgrunn fra Europeiske land, og 2 prosent kommer fra Nord-Amerika. Hvor mange av de europeiske innvandrerne som har bakgrunn fra de landene som tidligere gikk under kategorien "ikke-vestlig", fremgår imidlertid ikke. Dette tyder på at rundt halvparten av de 13,1 prosentene med innvandrerbakgrunn i Norge har ikke-vestlig landbakgrunn, altså rundt 6-7 prosent. Ser vi på de norskfødte barna med innvandrerforeldre (som inngår i innvandrerbefolkningen) er mange flere av disse under 18 år enn det som er tilfelle ellers i befolkningen. Hele 82 prosent av norskfødte barn med innvandrerforeldre er i alderen 0-20 år, mens den tilsvarende andelen i befolkningen generelt er 25 prosent. Rundt 70 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra Asia, Afrika eller Sør- og Mellom-Amerika altså fra ikke-vestlige land 10. Andelen barn i alderen 0 18 år med ikke-vestlig bakgrunn ligger dermed på omkring 7-8 prosent av befolkningen. Dette vil benyttes som sammenligningsgrunnlag i den foreliggende kartleggingen, for å vurdere hvorvidt andelen barn med ikke-vestlig bakgrunn og hørselshemming er forholdsvis høyere enn andelen barn med vestlig bakgrunn og hørselshemming. 3.2 Forekomst av hørselshemming Litt avhengig av hvordan en definerer det, regner en med at rundt 10 prosent av befolkningen har et hørselstap som er stort nok til at det vil gi kommunikasjonsvansker 11. I det tallet utgjør Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 1. januar

14 imidlertid aldersbetinget hørselshemming en betydelig del av tilfellene. Det er anslått at det totale antall barn med hørselshemning er rundt 3-5 prosent 12. Det fødes barn med alvorlige hørselstap i Norge hvert år 13, hvorav rundt 40 er født døve 14. I 2008 ble det innført screening for hørselstap hos nyfødte ved barselavdelinger, noe som bidrar til å avdekke medfødt hørselsnedsettelse tidlig i livet. Samtidig er det viktig å påpeke at hørselssansen utvikler seg også etter fødselen, og at hørselshemming ikke alltid lar seg avdekke før det har gått en tid. Barn som er blitt døve før de har lært å snakke ved to-årsalder regnes som førspråklig døve 15. Hørselsnedsettelse kan også oppstå senere i livet, såkalt ervervet hørselsnedsettelse. Alle barn testes rutinemessig for hørsel ved helsestasjonen i kommunen, og senere i skolehelsetjenesten. Som vi vil komme tilbake til under avsnitt 3.4, er også Hørselssentraler ved helseforetakene, samt Statpeds hørselssentre, sentrale tjenesteytere for denne gruppen. Det er kjent at hørselsnedsettelse til en viss grad er arvelig betinget. Omkring halvparten av alle tilfeller med nedsatt hørsel skyldes genetikk. Det finnes imidlertid ikke oversikt over hvorvidt genetisk betinget hørselsnedsettelse forekommer hyppigere i enkelte etniske grupper enn i andre. Omtrent 95 prosent av barn som er født døve får i dag tilbud om å operere inn cochleaimplantater (CI) 16, en operasjon som her til lands utelukkende utføres ved Rikshospitalet i Oslo. Implantatene forbedrer hørselen betraktelig og gjør det mulig å utvikle et talespråk. Dette har stor betydning for språkutvikling, samt for integrering av språklige minoriteter. 3.3 Forekomst av hørselshemming blant ikke-vestlige innvandrere Hypotesen om en overhyppighet av hørselshemming blant barn med ikke-vestlig landbakgrunn springer ut fra at hørselshemming i stor grad er arvelig betinget, kombinert med forekomsten av inngifte i enkelte ikke-vestlige kulturer, i Midt-Østen, Nord-Afrika og Sør-Asia. En har tidligere dokumentert at enkelte andre typer funksjonsnedsettelser forekommer hyppigere blant ikkevestlige innvandrere enn i den øvrige befolkningen. Blant annet gjelder dette forekomsten av fremadskridende nevrologiske sykdommer blant norsk-pakistanere, hvor det ble dokumentert 3,2 ganger høyere forekomst av syke barn hos foreldre som er søskenbarn 17. I Folkehelseinstituttets rapport Inngifte i Norge 18 rapporteres det totale omfanget og de medisinske konsekvensene når det gjelder misdannelser og dødfødsler av inngifte. Funnene viser at inngifte er årsak til noe under 10 ekstra tilfeller av dødfødsel og spedbarnsdød, samt rundt 20 ekstra tilfeller av medfødte misdannelser. Undersøkelser i Sverige har videre vist at et høyt antall innvandrere har en eller annen form for hørselshemming 19. Eksempelvis har et stort antall av voksne deltakerne i undervisningen Svensk for innvandrere (SFI), vist seg å ha nedsatt hørsel 20. I en undersøkelse fra 2004, fremkommer det at en i undersøkelser gjennomført på 70 og 80-tallet fant en at hele 57 % av deltakerne hadde en eller annen form for hørselsnedsettelse, og at 13 prosent hadde alvorlig hørselshemming. I kontrollgruppen, ble det til sammenligning påvist hørselsnedsettelse blant 15 prosent, hvorav 1 prosent ble karakterisert som alvorlig hørselshemming. Studien går ikke Helsedirektoratet, Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn. IS Tilgjengelig fra: /Publikasjoner/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-undersokelse-av-syn-horse-sprak-hos-barn.pdf Ibid. 16 Kunnskapssenteret Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Kommunikasjonsformer for barn med cochleaimplantat. Rapport nr. 15/ Strømme et al "Parental consanguinity is associated with a seven-fold increased risk of progressive encephalopathy: A cohort study from Oslo, Norway". I European Journal of Paediatric Neurology, s , nummer 2/ Folkehelseinstituttet, Inngifte i Norge. Omfang og medisinske konsekvenser. Rapport 2007/2. Tilgjengelig fra: aspx 20 Norinder, At undervisa hörselskadade deltagare i sfi. Tilgjengelig fra: 10

15 dypere inn i årsakene til den høye forekomsten av hørselshemminger blant deltakere i Svensk for innvandrere, men mener en årsak kan ligge i dårlig utbygde helsetjenester i opprinnelseslandet, samt opplevde traumer som krig og lignende. En må altså være klar over at årsakene til hørselshemming kan være sammensatte, og at slektskap og inngifte kun er en av flere forklaringsmodeller. Som det fremkommer i den svenske studien, kan en forklaring være at personer som kommer fra land uten et godt utbygget helsetilbud, og som dermed ikke har fått oppfølging og behandling for en hørselsnedsettelse tidlig i livet, kan over tid utvikle mer alvorlig hørselshemming/hørselstap enn de ville gjort om de hadde fått adekvat behandling tidlig i livet. 3.4 Hjelpeapparatets ulike roller I kartleggingen har vi innhentet data fra helsestasjoner og skolehelsetjenesten, hørselssentraler ved helseforetak, samt Statpeds kompetansesentre. Vi vil nå kort redegjøre for deres ulike roller i avdekking, diagnostisering, behandling og rehabilitering av barn og unge med hørselshemming Helsestasjoner og skolehelsetjenesten Som tidligere nevnt, er det per i dag innført hørselsscreening av nyfødte ved alle landets fødeavdelinger. Selv om en tar sikte på å oppdage de fleste tilfeller av hørselshemming umiddelbart etter fødselen, er det viktig å følge opp barnets hørsel regelmessig. Dette gjøres i forbindelse med helsestasjonens faste barnekontroller hvor de er i kontakt med så godt som alle landets barn og foresatte. Hørsel er lagt inn som et fast undersøkelsestema i flere av de faste aldersbestemte kontrollene, og før skolestart skal alle barn ha gjennomført en audiometritest. Barns hørsel følges også opp i skolehelsetjenesten, hvor det er lagt opp til faste hørselstester. Barn som har fått avdekket et hørselstap følges imidlertid opp i spesialisthelsetjenesten. I tilfeller hvor helsestasjonen avdekker hørselshemming, blir barn og foresatte henvist videre til hørselssentraler ved helseforetakene, og eventuelt Statped sine kompetansesentre Hørselssentralene ved helseforetakene Ved helseforetakenes hørselssentraler utredes, diagnostiseres og behandles barn og voksne for ulike hørselsskader. Sentralene utreder hørselsfunksjonen hos den enkelte og kartlegger individuelle behov. De tilpasser også høreapparater der det er behov for det. Avansert ørekirurgi utføres av ørekirurger ved innleggelse ved øre-nese-halsavdeling eller ved dagkirurgiske avdelinger. Ved hørselssentralene arbeider et tverrfaglig sammensatt personell med spisskompetanse innen hørsel, slik som audiograf, legespesialist i øre-nese-hals, og audiofysiker. Enkelte hørselssentraler har også audiopedagog. Hørselssentralene får pasienter henvist fra helsestasjoner og skolehelsetjenesten, fastleger, samt fra fødeavdelinger der hvor det er avdekket hørselshemming gjennom screening kort etter fødsel. Hørselssentralene samarbeider med Statpeds kompetansesentre for hørsel og hørselshemminger om oppfølging og rehabilitering av hørselshemmede der hvor det er aktuelt Statped Mange hørselshemmede barn oppfyller retten til spesialpedagogisk støtte eller spesialundervisning etter Opplæringslovens Videre gir loven rett til fleksible og individuelt tilpassede tilbud, og 2-6 og 3-9 sikrer barnas rett til undervisning i og på tegnspråk. I dette arbeidet er Statped en viktig ressurs og bidragsyter for skolene. Statped består av et nettverk på elleve spesialpedagogiske sentre som ligger under Utdanningsdirektoratet. I dette avsnittet beskrives Statped slik det var før omorganiseringen som trådte i kraft fra januar Sentrene yter tjenester til kommuner og fylkeskommuner som skal medvirke til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov får godt tilrettelagt opplæring, tilfredsstillende læringsutbytte og opplevelse av mestring. Syv av sentrene har et særlig ansvar for personer med hørselshemminger. Det er disse sentrene som har utgjort respondentene fra Statped i denne kartleggingen. 21 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Tilgjengelig fra: html 11

16 12

17 4. RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN I dette kapittelet presenteres resultater fra kartleggingen. Resultatene presenteres separat for de tre ulike tjenestene som har bidratt med tallmateriale: Helsestasjoner og skolehelsetjenesten Hørselssentraler Kompetansesentre i Statped Deretter presenteres resultater fra andre kartlegginger. Til sist i kapittelet ses resultatene fra kartleggingen av de ulike tjenestene opp mot hverandre i en samlet drøfting av hvorvidt det ser ut til å være en høyere forekomst av hørselshemming blant barn i alderen 0 18 år med ikkevestlig bakgrunn enn blant barn med vestlig bakgrunn. 4.1 Kartlegging ved helsestasjoner Kartleggingen ble sendt ut til samtlige av landets helsestasjoner. Enkelte kommuner som har flere enn én helsestasjon har levert en samlet besvarelse for kommunen som helhet. Av totalt 671 helsestasjoner har 305 besvart undersøkelsen. Dette tilsvarer en svarprosent på 45. På grunn av organiseringen av helsestasjoner og skolehelsetjenesten, hvor enkelte helsesøstre kun arbeider med barn under skolealder og enkelte kun arbeider med barn i skolealder, ble helsestasjonene bedt om å skille på barn mellom 0 5 år og 6 18 år. Dette gjorde det mulig å oppgi svar for kun én av disse aldersgruppene, dersom det var utfordrende å koordinere arbeidet. De aller fleste deltakerne (n = 286) har imidlertid oppgitt antall barn både under og i skolealder. 14 helsestasjoner har kun oppgitt antall barn i alderen 0 15 år, og 12 helsestasjoner har kun oppgitt antall barn i alderen 6 18 år. Resultatene fremstilles separat for barn under skolealder (0 5 år) og barn i skolealder (6 18 år) Barn i alderen 0 5 år I tabell 3-1 gis en oversikt over det totale antallet barn med hørselshemming i alderen 0 5 år som er oppgitt av de 300 helsestasjonene som oppga tall på dette i kartleggingen, samt hvor mange av disse som har ikke-vestlig bakgrunn. Tabell 4-1: Antall barn med hørselshemming i alderen 0 5 år. Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn i alderen 0 5 år, n = 300 Barn i alderen 0 5 år Antall barn med hørselshemming 401 Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn 83 Prosentandel barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn 21 % Figur 4-1 synliggjør også den hvor mange av det totale antallet barn med hørselshemming som har ikke-vestlig bakgrunn. Figur 4-1: Antall barn med hørselshemming i alderen 0 5 år. Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn i alderen 0 5 år, n = Totalt antall barn med hørselshemming, 0-5 år 401 Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn, 0-5 år 13

18 Som det fremkommer av tabellen og figuren ovenfor, har de 300 helsestasjonene samlet oppgitt at de har 401 barn i alderen 0 5 år med hørselshemming i sitt område. Blant disse barna har 83 ikke-vestlig bakgrunn. Barn med ikke-vestlig bakgrunn utgjør dermed 21 % av det totale antallet barn med hørselshemming i alderen 0 5 år. Det fremkom imidlertid store variasjoner mellom helsestasjonene, både når det gjelder hvor mange barn med hørselshemming de har totalt, og når det gjelder hvor stor andel av disse som har ikke-vestlig bakgrunn. I figuren nedenfor fremkommer det hvor mange barn med hørselshemming helsestasjonene har oppgitt at de har. Figur 4-2: Antall barn med hørselshemming i alderen 0 5 år per helsestasjon, n = 300 Antall helsestasjoner Over 5 Antall barn Som det fremkommer av figuren over, har majoriteten av helsestasjonene (143) oppgitt at de ikke har noen barn med hørselshemming. Deretter har 61 helsestasjoner oppgitt at de har ett barn med hørselshemming, 43 helsestasjoner har oppgitt at de har to barn, 15 helsestasjoner har tre barn, fire helsestasjoner har fire barn, elleve helsestasjoner har fem barn og 15 helsestasjoner har over fem barn. På grunn av at det er få hørselshemmede barn samlet sett ved de ulike helsestasjonene, vil det være stor variasjon i andelen hørselshemmede barn med ikke-vestlig bakgrunn. Dersom det er ett barn med hørselshemming ved helsestasjonen, vil andelen med ikke-vestlig bakgrunn bli enten 0 prosent (hvis dette barnet har norsk eller vestlig bakgrunn) eller 100 prosent (hvis dette barnet har ikke-vestlig bakgrunn). I neste figur gis en oversikt over hvor mange av disse barna som har ikke-vestlig bakgrunn. De kommunene som har oppgitt at de ikke har noen barn med hørselshemming er i hovedsak små kommuner. Dette gjør store utslag på hvor stor andel ikke-vestlige innvandrere utgjør av det totale antallet barn med hørselshemming Barn i alderen 6 til 18 år I dette avsnittet ser vi nærmere på de innrapporterte tallene som gjelder hørselshemmede barn i alderen 6 18 år. Samlet sett har 291 helsestasjoner besvart undersøkelsen. I tabellen nedenfor fremkommer det hvor mange barn med hørselshemming i alderen 6 18 år de 291 helsestasjonene har oppgitt, og hvor mange av disse som har ikke-vestlig bakgrunn. 14

19 Tabell 4-2: Antall barn med hørselshemming i alderen 6 18 år. Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn i alderen 6 18 år, n = 291 Barn i alderen 6 18 år Antall barn med hørselshemming 813 Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn 141 Prosentandel barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn 17 % Figur 4-3 synliggjør også den hvor mange av det totale antallet barn med hørselshemming som har ikke-vestlig bakgrunn. Figur 4-3: Antall barn med hørselshemming i alderen 6 18 år. Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn i alderen 6 18 år, n = Totalt antall barn med hørselshemming, 6-18 år 813 Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn, 6-18 år Totalt har de 291 helsestasjonene oppgitt at 813 barn i alderen 6 18 år har hørselshemming. Av disse har 141 barn ikke-vestlig bakgrunn. Dette tilsvarer 17 prosent. Det er imidlertid stor variasjon mellom helsestasjonene med hensyn til hvor mange barn med hørselshemming de har oppgitt. Dette fremkommer av figuren nedenfor. Figur 4-4: Antall barn med hørselshemming i alderen 6-18 år per helsestasjon, n = Antall helsestasjoner Over 5 Antall barn med hørselshemming Som det fremkommer av figuren, har 79 helsestasjoner oppgitt at de ikke har noen barn med hørselshemming. Dernest har 54 helsestasjoner oppgitt ett barn, 55 helsestasjoner har oppgitt to barn, 23 helsestasjoner har oppgitt tre barn, 25 helsestasjoner har oppgitt fire barn, 22 15

20 helsestasjoner har oppgitt fem barn, mens 31 helsestasjoner har oppgitt at de har flere enn fem barn med hørselshemming Barn i alderen 0 18 år I dette avsnittet presenteres tallene for barn både under skolealder og i skolealder, 0 18 år. I tabell 3-3 gis en oversikt over det totale antallet barn med hørselshemming i alderen 0 18 år som er oppgitt av alle de 305 helsestasjonene som deltok i kartleggingen, samt hvor mange av disse som har ikke-vestlig bakgrunn. Vi gjør oppmerksom på at noen av helsestasjonene kun har oppgitt tall for barn enten under eller i skolealder, som nevnt innledningsvis. Tabell 4-3: Antall barn med hørselshemming i alderen 6 18 år. Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn i alderen 6 18 år, n = 305 Barn i alderen 0 18 år, n = 305 Antall barn med hørselshemming 1216 Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn 229 Prosentandel barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn 19 % Figur 4-5 synliggjør også den hvor mange av det totale antallet barn med hørselshemming som har ikke-vestlig bakgrunn. Figur 4-5: Antall barn med hørselshemming i alderen 6 18 år. Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn i alderen 6 18 år, n = Totalt antall barn med hørselshemming, 0-18 år 1216 Antall barn med hørselshemming og ikke-vestlig bakgrunn, 0-18 år Som det fremkommer av tabellen og figuren ovenfor, har helsestasjonene samlet sett oppgitt at de har 1216 barn med hørselshemming i alderen 0 18 år. De samme helsestasjonene har oppgitt at 229 av barna har ikke-vestlig bakgrunn. Dette utgjør 19 prosent. Det er imidlertid store forskjeller mellom helsestasjonene når det gjelder både antallet barn med hørselshemming totalt, og andelen med ikke-vestlig bakgrunn. Dette henger både sammen med helsestasjonens/kommunens størrelse og andelen innvandrere blant innbyggerne. Ettersom det er helsestasjoner og ikke kommuner som har innrapportert tall, er det vanskelig å gjøre analyser på kommunestørrelse. I neste avsnitt presenteres imidlertid regionale forskjeller Regionale forskjeller I dette avsnittet presenteres tall fra helsestasjonene inndelt etter region. Kommunene er inndelt i regioner på følgende måte: 16

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

3. Infrastruktur. Håkon Rød

3. Infrastruktur. Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Infrastruktur Håkon Rød 3. Infrastruktur Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud Anne-Hege Sølverud 3. Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både i abonnementstall for fasttelefon og for mobiltelefon.

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

HELSEDIREKTORATET KARTLEGGING AV INDIVIDUELLE PLANER I LANDETS KOMMUNER 2011

HELSEDIREKTORATET KARTLEGGING AV INDIVIDUELLE PLANER I LANDETS KOMMUNER 2011 Helsedirektoratet Rapport April 2011 HELSEDIREKTORATET KARTLEGGING AV INDIVIDUELLE PLANER I LANDETS KOMMUNER 2011 HELSEDIREKTORATET KARTLEGGING AV INDIVIDUELLE PLANER I LANDETS KOMMUNER 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL (Nor) (14/01/2004) INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL I. HVILKE SAKER KAN MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN BEHANDLE? 1. Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene. januar. juni Det er svært viktig for Apple å beskytte dine data, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Knut Boe Kielland, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet (Ingen interessekonflikter) Forekomst

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning 07.01.2014 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Utvikling

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Reseptforfalskninger avdekket i apotek

Reseptforfalskninger avdekket i apotek Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2004-1 Saksnummer 200411192 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Reseptforfalskninger avdekket i 1. Bakgrunn - formål En grunnleggende forutsetning for

Detaljer

Redning og bergingsforsikring PS602

Redning og bergingsforsikring PS602 Redning og bergingsforsikring PS602 I samarbeid med Protector Forsikring Gyldig fra 2015-06-09 Innledning Forsikringstakeren er GoMore ApS, nedenfor kalt GoMore, som driver websiden gomore.no Bileieren

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Statistikk om innvandrere i Oppland og Gjøvik

Statistikk om innvandrere i Oppland og Gjøvik Statistikk om innvandrere i Oppland og Gjøvik Befolkning, innenlands flytting, utdanning og sysselsetting Delrapport fra prosjektet: Inkludering og bolyst blant innvandrere i Oppland Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

// Notat 1 // 2016. Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 2010 2014

// Notat 1 // 2016. Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 2010 2014 // Notat 1 // 216 Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 21 214 // Notat // 1 // 216 // Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 21 214 NAV Januar 216 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

7. Trygghet. Mads Hansen-Møllerud, Geir Martin Pilskog og Håkon Rød

7. Trygghet. Mads Hansen-Møllerud, Geir Martin Pilskog og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Trygghet Mads Hansen-Møllerud, Geir Martin Pilskog og Håkon Rød 7. Trygghet Vanskeligheter med sikkerheten på Internett og andre nettverk vokser med økende bruk av informasjons-

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Ida Langdalen Kristiansen Yrkestrafikkforbundet 1 Innhold Forord... 3 Feilkilder... 4 Analyser... 5 Generell informasjon... 5 Arbeidsforhold:...

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer