Regionalitet og regionalisering, Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionalitet og regionalisering, Bergen"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 16/2008 Regionalitet og regionalisering, Bergen Forfatter: Knut Hidle

2

3 Prosjektrapport nr. 16/2008 Regionalitet og regionalisering, Bergen Knut Hidle

4 Tittel Forfattere Regionalitet og regionalisering, Bergen Knut Hidle Rapport Prosjektrapport nr. 16/2008 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

5

6

7 Forord Denne prosjektrapporten er en del av forskningsprosjektet Det nye regionale Norge: Byregioner eller landsdelsregioner? som inngår i Norges Forskningsråds program: Demokrati, styring og regionalitet. Forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Agderforskning og IRIS. Denne casestudien inngår som en av flere casestudier av regionaliseringsprosessene i byregioner og landsdelsregioner i Norge. Siktemålet er at denne casestudien skal danne grunnlag for syntetiserende publikasjoner knyttet opp mot prosjektets hovedproblemstillinger og også utgjøre noe av det empiriske grunnlag for governance-delen av forskningsprosjektet. Casestudien baseres seg i stor grad på informasjon innsamlet gjennom personlige intervju og telefonintervju med representanter for offentlige og private instanser i Bergensregionen. I tillegg benyttes tilgjengelig statistikk og nettbasert informasjon. Mange takk til de som stilte opp. Innholdet i denne casestudien er forfatterens eget ansvar. Casestudien er gjennomført av Knut Hidle.

8 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... I TABELLOVERSIKT... II FIGUROVERSIKT... II 1 INNLEDNING FYSISKE OG MATERIELLE STRUKTURER I BERGENSREGIONEN Regionavgrensning Næringsfordeling Landskap og landformer Sentrale funksjoner Handel Oppsummering av romlighet og materiell struktur HVERDAGSPRAKSIS I BERGENSREGIONEN Arbeidspendling Avisleserpraksis Fotballseerpraksis PROFILERING AV BERGENSREGIONEN INSTITUSJONALISERT PRAKSIS I BERGENSREGIONEN Diskurser om regionalisering Samferdselspolitikk i Bergensregionen Næringspolitikk i Bergensregionen Arealpolitikk i Bergensregionen Kulturpolitikk i Bergensregionen KONKLUSJONER LITTERATURLISTE... 97

9 Tabelloversikt Tabell 1: Politikkaktører innen samferdselsfeltet og deres romlige referanse Tabell 2: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen samferdselsfeltet.. 32 Tabell 3: Grad av regional institusjonalisering innen samferdselsfeltet Tabell 4: Politikkaktører innen næringsfeltet og deres romlige referanse Tabell 5: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen næringsfeltet Tabell 6: Grad av regional institusjonalisering innen næringsfeltet Tabell 7: Politikkaktørene innen arealfeltet og deres romlige referanse Tabell 8: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen arealfeltet Tabell 9: Grad av regional institusjonalisering innen arealfeltet Tabell 10: Politikkaktører innen kulturfeltet og deres romlige referanse Tabell 11: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen kulturfeltet Tabell 12: Grad av regional institusjonalisering innen kulturfeltet Figuroversikt Figur 1: Det dialektiske forholdet mellom objekter/konsepter og praksis ii

10

11 1 Innledning Siktemålet med forskningsrådsprosjektet Det nye regionale Norge: Byregioner eller landsdelsregioner? er å undersøke hvordan to pågående regionaliseringsprosesser, som på mange måter fremstår som motstridende, utfordrer etablerte modeller for demokratisk styring og regional utvikling. Hovedspørsmålet er: Representerer satsingen på å utvikle henholdsvis byregioner og landsdelsregioner konkurrerende svar på styringsutfordringer i det norske samfunnet, eller er de komplimenterende? Konkret vil vi undersøke utviklingen av landsdelsregioner og byregioner på Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I første omgang vil vi undersøke generelle drivkrefter bak dannelsen av denne type regioner. Deretter vil vi undersøke hvordan ulike instanser, institusjoner og nettverk i sin romlige kontekst skaper en regionforståelse. Vi vil videre undersøke hvordan politikkutvikling og styring i disse regionene foregår innenfor samferdsel, næringsutvikling, kultur og romlig planlegging og videre i hvilken grad og hvordan disse regionale prosessene kobler forvaltningsnivåene. Denne casestudien av regionaliseringsprosessene i Bergensregionen har som siktemål å få en forståelse av hvordan disse regionaliseringsprosessene foregår. Sammenhengen mellom den materielle romlige strukturen, hverdagspraksisens romlighet og politikkutformingens romlighet er sentrale aspekt som vil bli kartlagt og analysert. Problemstillingen om (og i hvilken grad) utforming og implementering av politikk innenfor områdene samferdsel, næring, kultur og arealplanlegging er et fenomen på kommunalt, byregionalt, fylkes eller landsdelsnivå er et hovedspørsmål i casestudien. Det dreier seg om i hvilken grad politikkutformingen innenfor de ulike områdene er et felleseie mellom mange aktører i en byregion eller om den tilhører en enkelt kommune. Her tas det utgangspunkt i de aktørene som deltar i politikkutformingen, dvs. politikkaktørene, innenfor de ulike områdene, enten det er folkevalgte organer, interkommunale selskap, styringsnettverk, regional stat, interregionale organer, profesjonelle organisasjoner, virksomheter og frivillige organisasjoner. Med utgangspunkt i politikkaktørene kartlegges (a) deres romlighet, dvs. hvilket geografisk område de henter sin legitimitet fra, (b) deres styrke innenfor politikkfeltet i 1

12 form av politisk makt, økonomiske og administrative ressurser, (c) aktørenes romlighet innenfor spesifikke politikkfelt innenfor det enkelte politikkområde og (d) politikkområdets institusjonaliseringsgrad (fra prosjektsamarbeid til virksomheter og myndigheter). Samlet sett gir denne undersøkelsen grunnlag for å drøfte både hvilke politikkområder som bidrar til utvikling av byregionen som et geografisk styringsnivå og hvilken type politikkaktør som er dominerende / trendsettere i denne utviklingen. Denne casestudien må også sees som en del av teoretiske så vel som politiskstrategiske trender og retninger. Strategier for lokal og regional utvikling har for eksempel de siste årene blitt stadig mer utfordret i forhold til grenser og myndighetsområder. Det blir fra både forskerhold og fra politisk hold stilt spørsmål ved de geografiske enhetenes gyldighet og anvendbarhet til å løse nye og gamle utfordringer. Denne situasjonen henger sammen med flere både ideologiske og strukturelle forhold. På et helt generelt plan kan vi si at globalisering forstått som tid-rom komprimering (Harvey 1989) at avstander minker er én kontekst for at strategier for regional utvikling går ut over tradisjonelle territorielle enheter. Dette betyr at geografiske grenser ikke forsvinner, men vi har å gjøre med stadig nye krav om reorganisering av for eksempel fylker, kommuner, regioners myndighetsområder, og en økende grad av kulturell og sosial pluralitet ved at her og der bindes mer sammen. Regionalitet og regiondannelse kan også sees som et samspill mellom endogene og eksogene drivkrefter og prosesser uten at det fremkommer tydelige årsak-virkning forhold, eller at vi opererer med tydelige innenfor og utenfor kategorier. Et slikt samspill kan tjene som et teoretisk utgangspunkt som fokuserer på det relasjonelle, det romlige og det kulturelle ved regionaliseringsprosesser. Et slikt perspektiv åpner også for at viktige relasjoner går på tvers av skala og geografiske skiller. De endogene drivkreftene kan slik ikke sees løsrevet fra de eksogene. Dette gjelder særlig i byregioner, da landsdelsregionene i stor grad er politiske og administrative konstruksjoner. Nettverks-, eller governance tilnærminger vi har sett i norske byregioner kan tjene som eksempler. Slike strukturer er av ulik karakter og styrke, blant annet med hensyn til regional referanse, om de er formelle eller uformelle eller om de er private eller offentlige. Regional politikk, og styrken og drivkreftene i 2

13 denne, kan derfor i mange tilfeller være vanskelig å gripe siden mange aktører innen ulike sektorer er regionale aktører, men med ulikt utgangspunkt og innen ulike strukturelle rammer (Bærenholdt 2002). Regionale aktører kan således gjerne være innvevd i transregionale og transnasjonale globale kontekster. Følgen er at til tross for at vi ikke forestiller oss regioner uten grenser, er grensene i flyt og de er motstridende (Hassner, 1997), nettopp som et resultat av økende tid-rom komprimering. Grensene og deres materielle og symbolske betydning er ikke autonome og evolusjonære prosesser. I stedet representerer de maktforhold og meningsdannelse assosiert med rom, velferd, demokrati og representasjon. Aktørene og organisasjonene involvert i denne prosessen befinner seg både innenfor og utenfor regionen. Derfor kan region forstås som nettverk av romlige sosiale relasjoner og diskurser som har ulike romlige forankringer og referanser. Dannelsen av byregioner og landsdelsregioner blir ofte satt i sammenheng med nasjonal disintegrasjon (Selstad 2004). Nasjonalstaten svekkes og nye regiondannelser kommer i stedet der nasjonal identitet betyr mindre, men hvor regional historie og tilhørighet betyr desto mer (ibid.). Selstad kaller dette for en ovenfra-og-ned regionalisering, som på mange måter kan klassifiseres under de eksogene drivkreftene. Til dette føyer Selstad det han ser som regionalisering nedenfra som innebærer regional integrasjon som en følge av større mobilitet, større geografisk rekkevidde, og som igjen henger sammen med mindre kostnader forbundet med forflytning og teknologiske endringer. Med andre ord henger en slik regionalisering nedenfra sammen med Harveys begrep om tid-rom komprimering. McGuirk (2007) viser imidlertid med eksempler fra Sydney, Australia, at Staten der har vært aktiv i byregionaliseringen, og at det ikke er snakk om en nasjonal disintegrasjon som svekker nasjonalstaten. Regionaliseringen beskrevet over henger i stor grad sammen med hverdagsmobilitet og interaksjon, og hvordan en på best mulig måte kan finne politiske og administrative løsninger som kan håndtere økende grad av flyt og mobilitet på tvers av kommunegrenser. Denne mobiliteten er i dag omfattende i norske byregioner, og med til dels stor rekkevidde (Hidle m.fl. 2005). Den økonomiske geografien har imidlertid også vist at næringslivet er basert på interaksjon i en regional kontekst, og hvor regionene ofte er beskrevet som funksjonelle regioner. Mye av denne teorien er basert på at økonomiske ak- 3

14 tører har geografisk og kulturell forankring. I teorier som regionale næringsklynger (Porter 1998, 2000) og Nye industrielle rom (Scott 1988) vektlegges det at økonomisk vekst hos ulike foretak også kan forklares ut fra geografisk forankring, gjerne ut fra samlokalisering (klynge) med andre type virksomheter ved at samarbeid og stordriftsfordeler utnyttes til hvert enkelt foretaks beste. Slik sett kan også regioner sies å være konkurransedyktige ved at det dannes ulike regionalt baserte klynger. Det er imidlertid uklart hva Porter (1998, 2000) legger i sitt regionbegrep hva gjelder størrelse. Klyngebegrepet innebærer et dynamisk produksjonssystem med en viss geografisk konsentrasjon, men denne konsentrasjonens omfang og geografiske spredning er uklar i Porters teori. Et sentralt aspekt med alle regionaliseringsprosesser er spørsmålet om grenser og dannelse av disse. Dette gjelder generelt, men er blitt særlig problematisert der vi har å gjøre med globalisering og eksogene krefter. Gjennom flere år har det gått en faglig diskusjon om geografiske grenser og disses betydning. Diskusjonen har tatt utgangspunkt i blant annet prosessene som beskrevet over. Diskusjonen gjelder politiske, administrative og symbolske grenser, deres aktualitet, gyldighet, eksistens og betydning. Paasi (1991) har særlig påpekt grenser som sosialt konstruerte og som del av produksjonen og institusjonaliseringen av territorier. Dette fordi grensene også kan ha symbolsk, kulturell, historisk og religiøs mening for ulike samfunn og individer. Grensenes sosiale konstruksjon og betydning tilsier også at grensene kan ha mangetydighet, kan være sterke manifestasjoner av makt og de kan være av en skjør natur. Siden diskusjonen om globalisering tok til for fullt på tallet og Castells (1989) innførte begrepet space of flows har flytmetaforen blitt stadig mer anvendt innenfor studier av regionalisering, globale relasjoner og global kompleksitet (Urry 2003). Troen på grensenes gyldighet er blitt utfordret, og i stedet har vi fått et fokus på den grenseløse verden. Newman og Paasi (1998) argumenterer imidlertid for at grenser og grenseforståelser fremdeles vil spille en vesentlig rolle for den politiske geografien og sosiologien. De viser til at det ikke alltid er like klart hva det de kaller retorikk om grenser egentlig omhandler. Dreier retorikken seg for eksempel om globalisering av globale institusjoner, global bevissthet eller utvikling av ulike former for nettverk som krysser tradisjonelle grenser? Det er med andre ord nødvendig med kontekstuelle og empirisk forankrede studier av grensenes betydning for å gripe grensenes mangetydighet i ulike regiona- 4

15 liseringsprosesser (Newman og Paasi 1998, Paasi 2005). Soja (2005) viser nettopp grensenes mangetydighet i henholdsvis regionale og metropole kontekster. Soja påpeker at det har skjedd en regional restrukturering av grensers funksjoner, og at denne restruktureringen ikke bare virker separerende, men også kontaktskapende. Grenser har altså en dobbeltsidig egenskap. Når det gjelder globaliserte byregioner strekker disse seg ut i verden, samtidig som verden er til stede i dem. Det er fremdeles en utbredt oppfatning av regioner som den konteksten hvor samfunnsprosesser foregår og selve regionen blir tatt for gitt. Istedenfor antagelsen om regioner som selvstendige aktører (romlig fetisjisme) eller som en naturlig kontekst eller passiv medium (container perspektivet) for samfunnsprosesser er det viktig å forstå regioner som sosiale konstruksjoner skapt av politiske, økonomiske, kulturelle og administrative praksis og diskurser, både eksogene og endogene (Paasi, 2001). Aksiomatisk følger vi Lefebvre (1990): (social) space is a (social) product I denne sosialkonstruktivistiske tilnærmingen blir regioner viktige virkemidler i utformingen av romlig styring, økonomi og kultur. En fremtredende forståelse av regioner går ut på at regioner aldri har vært helt avgrensete romlige enheter, men derimot er konstituert gjennom transregionalitet, dvs. at regioner er ikke-permanente sammenføyninger av institusjoner, objekter og praksis som er involvert i trans-lokale og transregionale prosesser (Brenner, 1998). Spesielt i det som karakteriseres som nettverks- og kunnskapssamfunn er regioner innbundet i nasjonale og supranasjonale enheter. Det er ikke mulig å forestille seg regioner uten grenser, men samtidig er grensene i flyt og motstridende (Hassner, 1997). Grensene og deres materielle og symbolske betydning er ikke autonome og evolusjonære prosesser men representerer maktforhold og meningsdannelse assosiert med rom, velferd, demokrati og representasjon. Aktørene og organisasjonene involvert i denne prosessen befinner seg både innenfor og utenfor regionen. Derfor kan region også forstås som nettverk av romlige sosiale relasjoner og diskurser. Denne diskrepansen mellom region forstått som et avgrenset territorium og region forstått som nettverk kommer til syne i dannelsen av byregioner så vel som landsdelsregioner. Regionbegrepet innebærer dermed et spenningsforhold mellom grenser (administrative så vel som symbolske) og 5

16 flyt (nettverk, mobilitet). Vi synes det er hensiktsmessig å være prosessorientert og fokusere på begrepene regionalitet og regionalisering. Det er viktig å skille mellom regionalitet (regionalism) og regionalisering (regionalisation). Regionalitet henviser til mer formelle prosesser og represents the body of ideas, values and concrete objectives that are aimed at creating, maintaining or modifying the provision of security and wealth, peace and development within a region; the urge of any set of actors to reorganize along a particular regional space (Schulz et al, 2001). Regionalisering derimot er den empiriske prosessen mot økt kooperasjon og integrering på ulike felt (kultur, næringsvirksomhet med mer) i en geografisk arena. I regionalitet som et teoretisk begrep og i regionaliseringsprosesser som observerbare fenomen ligger det en immateriell og en materiell dimensjon som i nyere teoribidrag gjerne forenes i praksisteori (Hidle 2004). En måte å se dette på er at romlige egenskaper som infrastruktur, distribuering av individer og arbeidsplasser og andre fysiske forhold vi kan kalle økologiske variabler er med på å strukturere interaksjon. Det er imidlertid den betydningen disse variablene har i konkrete praksiser og samhandlingsformer som utgjør regionalisering (Turner 1988). I dette ligger det en kompleks dynamikk som gjør at regioner i prinsippet er i en stadig dannelses- og reetableringsprosess hvor grenser utfordres i forhold til romlig styring, økonomi, kultur og identitet (Brenner 1998, Hassner 1997, Urry 2004). Fremveksten av byregioner i Norge basert på strukturendringer i befolkning, utdanning, servicetilbud, hverdagsliv med mer er et godt eksempel på denne dynamikken. Dannelser av landsdelsregioner involverer etter vår oppfatning færre aktørgrupper og en større grad av statlig styring. Det finnes flere ulike teoretiske tilnærminger til regionalisering. Hovedteoriene (neo-realisme, funksjonalisme, institusjonalisme og regionaløkonomisk integrasjon) tar alle utgangspunkt i Staten, men mangler den multidimensjonalitet og pluralismen som kjennetegner nåværende regionaliseringer. Når vi har understreket den sosialt konstruerte karakter av regionalisering, innebærer det et fokus både på de materielle kreftene og på forståelsen av at that international reality is a social construction driven by collective understandings, including norms, that emerge from social interaction (Adler and Barnett, 1998: 10). Dekonstruksjonen av regionalisering gir mulighet til å analysere interessene og forståelsen til de aktører som deltar i 6

17 formasjonsprosessen, både statlige og ikke-statlige, og ta hensyn til den historiske konteksten som danner et bakteppe for prosessene. I dette casestudiet står interaksjon/praksis, institusjonalisering, identifikasjon, det materielle og det konseptuelle aspektet som viktige elementer i analysen av regionaliseringsprosessene innenfor de ulike politikkfeltene. Dette kan skjematisk illustreres med følgende figur (etter Ellingsen, 2002): Institusjonalisert Praksis Hverdagspraksis Objekter Konsepter Figur 1: Det dialektiske forholdet mellom objekter/konsepter og praksis. Figuren over viser til det dialektiske forholdet mellom ulike former for objekter, konsepter (ideer, ideologier) og praksis, hverdagspraksis og institusjonalisert praksis. Praksis er en observerbar dimensjon (pattern of conduct), mens objekter og konsepter representerer ressurser for atferd (pattern for conduct). I regionaliseringsprosesser baserer aktører seg på forestillinger, konsepter, ideologier og om hva som er det gode liv. Dette er gjeldende innenfor hverdagspraksis så vel som innenfor institusjonalisert praksis som har med utvikling, det administrative og innenfor det som har med det fordelingsmessig fordelaktige. Den materielle dimensjonen (eksisterende befolkningskonsentrasjoner, naturlige og teknologiske forutsetninger med mer) inngår som referanseramme for praksiser og kan nedfelles i konseptutvikling. Denne casestudien er bygd opp med en gjennomgang av de romlige materielle strukturer i regionen i kapittel 2, deretter følger en gjennomgang av utvalgte tema innenfor hverdagspraksis i Bergensregionen i kapittel 3. I kapittel 4 beskrives profileringen av regionen. Kapittel 5 gir innledningsvis en kort oversikt over ulike regionbetegnelser og deretter redegjøres det for den 7

18 institusjonaliserte praksis knyttet til politikkutforming. Konklusjoner trekkes i kapittel 6 hvor også de teoretiske aspektene ved regionalisering vi har belyst i dette innledningskapitlet trekkes frem igjen. 8

19 2 Fysiske og materielle strukturer i Bergensregionen 2.1 Regionavgrensning Regionrådet i Bergen og Omland avgrenser Bergensregionen til elleve kommuner. Disse er Askøy, Austevoll, Bergen, Fjell, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal og Øygarden. Regionen avgrenses fysisk av Osterfjorden i nord-øst, Kvamskogen i øst og Hardangerfjorden i sør. Storbymeldingen inkluderer også Meland, Radøy, og Lindås til bergensregionen. 9

20 Innbyggertall 2002 Innbyggertall kommuner: Bergen Fusa Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Alle kommunene i bergensregionen, med unntak av Vaksdal, har hatt befolkningsøkning fra 2002 til

21 Kartet over og tabellen under viser tettsted, kommune, folkemengde, areal og innbyggertall pr. km 2 Folkemengde Areal, km 2 Tettsted Kommune I alt Fordelt på I alt Fordelt på Innb./km 2 kommune kommune Bergen Bergen , Hylkje Bergen ,4 834 Ytre Arna Bergen , Indre Arna Bergen , Espeland Bergen , Fanahammeren Bergen , Eikelandsosen Fusa 457 0, Haga Samnanger Søfteland Os , Søre øyane Os 785 0, Osøyro Os , Søvik Os 755 0, Hagavik Os , Klokkarvik Sund 616 0,8 770 Hammarsland Sund 409 0, Tælavåg Sund 506 0,7 723 Solsvik Fjell 549 0,7 784 Skoge/Møvik Fjell 554 0, Vindenes Fjell 414 0, Ågotnes Fjell , Knappskog Fjell , Askøy Askøy , Vaksdal Vaksdal 933 0, Stanghelle Vaksdal 755 0, Dale Vaksdal , Hausvik Osterøy 542 0, Lonevåg Osterøy 534 0, Valestrandfossen Osterøy 949 1, Fotlandsvåg Osterøy 229 0, Haugland Randøy 429 1, Manger Randøy 829 1, Austmarka Randøy 392 0,

22 Lindås Lindås , Knarvik Lindås , Leknes Lindås 236 0, Kaland Austrheim Årås Austrheim 506 0, Frekkhaug Meland , Krossneset Meland 443 0, Holme Meland 627 0, Norvik i alt 411 0, Bergen 366 0, Os 45 0, Flesland Bergen 327 0, Krokeidet Bergen 348 0, Li Fjell 355 0, Knarrevik/Straune Fjell , Misje Fjell 238 0, Fjell Fjell 263 0, Tabellen under viser folkemengde og areal i tettsteder. Kommune. 1. januar 2007 Folkemengde Areal Km 2 Kommune I kommunen I tettsted % i tettsted I kommunen I tettsted % i tettsted Bergen , ,5 22,67 Fusa , ,73 0,19 Samnanger , ,37 Os , ,39 8,15 Sund , ,85 1,86 Fjell ,52 7,78 Askøy , ,02 14,95 Vaksdal , ,26 0,32 Osterøy , ,61 0,95 Meland ,5 93 2,07 2,24 Øygarden Randøy , ,47 2,21 Lindås , ,06 1,06 Austrheim ,4 57 1,86 2,92 12

23 Tallene over indikerer at vi har å gjøre med en region hvor befolkningen i hovedsak bor i tettsted (definert ut fra SSB), men at tettstedene er relativt spredt. Befolkningstettheten har en kjerne med utgangspunkt i Bergen over mot Askøy. 13

24 Figuren over og tabellen under indikerer at regionen også er integrert som en bo- og arbeidsmarkedsregion, og hvor særlig innpendlingen til Bergen er betydelig i flere av kommunene. Bergen, Samnanger, Fjell og Askøy er særlig integrert. Det er liten utpendling fra Bergen. Den største utpendlingen fra Bergen går til Askøy, Os, Lindås og Fjell. Bergen Fus a Ut fra tallene over kan vi si vi har følgende om en regionsavgrensning: 1. Storbymelding: Askøy, Austevoll, Bergen, Fjell, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden, Meland, Radøy, og Lindås 2. SSBs tettstedsavgrensing: Tettstedet Bergen har over innbyggere i fra Bergen kommune. 3. Arbeidspendling: a) Om lag 50 % av de sysselsatte fra Fjell og Askøy jobber i Bergen. b) Om lag 40 % av de sysselsatte i Samnanger, Os, Meland og Osterøy jobber i Bergen. c) Om lag 30 % av de sysselsatte i og Sund jobber i Bergen. Bostedskommune: Samnanger Arbeidsplasskommune (absolutte tall): Meland Bergen Fusa Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Rad øy Lindås Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Øygarden Austrheim Samnanger Os (Hord.) 0 Sund Øygarden Radøy Lindås Austrheim

25 d) Om lag 2 % av de sysselsatte i Bergen jobber i Fjell, og 1 % i OS og Askøy. 4. Konklusjon: Askøy, Austevoll, Bergen, Fjell, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden, Meland, Radøy, og Lindås hører til den funksjonelle byregionen Bergen. 2.2 Næringsfordeling 15

26 Figuren over gir en oversikt over antall sysselsatte etter region og næring. Vi ser at tjenesteytende næringer, samt helse og sosialtjenester representerer mange antall sysselsatte i alle kommunene i regionen. Vi ser også at sekundærnæringene er store, og i for eksempel Lindås er denne næringen den største målt i antall sysselsatte. 2.3 Landskap og landformer Landskapet preges av fjorder og fjell og avgrenser byregionen med Kvamskogen, Hardangerfjorden og Osterfjorden. Kystområdene i kommunene Fjell og Askøy preges av et noe flatere landskap, men gjennomskjæres av fjorder. 2.4 Sentrale funksjoner I regionen, og da særlig i Bergen, er det lokalisert en rekke sentrale funksjoner med regional og til dels nasjonal betydning. Vi kan nevne følgende: Kunnskapsinstitusjoner: o Universitetet i Bergen o Høgskolen i Bergen o Norges Handelshøyskole Helse: o Haukeland Universitetssykehus Kultur: o Den Nationale Scene o Festspillene i Bergen o Grieghallen o Bryggen i Bergen o Hanseatisk museum o Troldhaugen o Fløybanen o Bergen Kino o Kulturhuset Verftet USF Handel: o Bergen sentrum 16

27 o Åsane Senter o Lagunen o Oasen o Sartor senter o Gullgruven o Bystasjonen o Knarvik senter Transport og kommuniasjon: o Bergen jernbanestasjon o Bergen busstasjon o Flesland flyplass o Bergen havn 2.5 Handel Figuren over viser omsetning pr. innbygger i detaljhandel, etter region. Vi ser til dels store forskjeller mellom kommunene i regionen, og hvor Bergen, Voss, Os, Fjell og Lindås peker seg ut som de med høyest omsetning. Dette indikerer disse kommunene som regionsentre med hensyn til handel. Av disse kommunene er ikke Voss med i bergensregionen. 17

28 2.6 Oppsummering av romlighet og materiell struktur I Hordaland er det i dag fire regionråd som dekker alle kommunene, med unntak av Voss. I regionrådet Bergensregionen er Austevoll medlem av både Bergensregionen og Samarbeidsrådet for Sunnhordland, mens Osterøy er medlem av både Bergensregionen og Regionrådet Nordhordland. Bergensregionen er landets største regionråd målt i folketall (ca innbyggere). Landskapet er et fjord, fjell og kystlandskap og avgrenses således av Osterfjorden, Hardangerfjorden og Kvamskogen. Bergen er den klart dominerende kommunen sett i forhold til antall innbyggere, sysselsatte innenfor ulike næringer, samt i forhold til innpendling. Bergen, Askøy og Fjell er de kommunene med høyest andel av befolkningen som bor i tettsted, ellers preges regionen av en spredt bosatt befolkning. Det er relativt stor innpendling til Bergen. Den største innpendlingen kommer fra Os, Fjell og Askøy, samt Lindås. Vi ser også at den største arbeidspendlingskommunen for bergenserne er Fjell. Her finner vi en relativt høy andel tjenesteytende næringer og sekundærnæringer. Vi har altså å gjøre med et arbeidsmarked som i stor grad er romlig integrert. Et er for eksempel omtrent like mange i Fjell kommune som arbeider i Bergen som i egen kommune. Det samme gjelder også for Askøy. Det er relativt liten pendling mellom de andre kommunene, mens andelen som arbeider i Bergen er stor for samtlige av nabokommunene til Bergen. Bergen skiller seg ikke særlig ut når det gjelder omsetning pr. innbygger innenfor detaljhandel hvor Bergen, Lindås og Fjell ligger ganske likt. 18

29 3 Hverdagspraksis i Bergensregionen 3.1 Arbeidspendling Som vist i kapittel 2 over er regionen integrert som en bo- og arbeidsmarkedsregion, og hvor særlig innpendlingen til Bergen er betydelig i flere av kommunene. Bergen, Samnanger, Fjell og Askøy er særlig integrert som et felles bo- og arbeidsmarked. Det er liten utpendling fra Bergen. Den største utpendlingen fra Bergen går til Askøy, Os, Lindås og Fjell. Men generelt er innpendlingen til Bergen i hele bergensregionen stor sett ut fra de relative tall. 3.2 Avisleserpraksis Husstandsdekning: Bergens Tidene Bergensavisen Vestnytt Askøyværingen Hordaland Bygdanytt Nordhordland Bergen 48,7 18,15 Fusa 48,4 13,5 Samnanger 49 11,5 Os 47,7 18,8 Sund 43,5 15,2 51,8 Fjell 44,4 16,7 47,5 Askøy 43,4 15,5 58 Vaksdal 37,9 13,6 24,3 Osterøy 49,2 15,5 62,1 Meland 43,3 12,7 50,3 Øygarden 35 14,9 53,1 Radøy 38,4 13,4 47,4 Lindås 41,9 15,4 40,6 Austrheim 41,3 17,5 39,9 Når det gjelder avisleserpraksis viser tabellen over at Bergens Tidende har høy dekningsgrad i alle kommunene i regionen med mellom ca 40% og 50%. Enkelte lokalaviser ser vi har en betydelig dekningsgrad i enkelte kommuner på over 50%, men her ser vi at i disse kommunene har også Bergens Tidende høy dekningsgrad. Ved siden av Bergens Tidende og Bergensavisen ser vi at 19

30 avisen Nordhordland også har et betydelig dekningsområde i kommunene Meland, Radøy, Lindås og Austrheim. Dette kan være indikasjon på en relativt sterk regional tilhørighet Nord-Hordaland. 3.3 Fotballseerpraksis Tabellen under viser antall sesongkort sportsklubben Brann solgte i 2007 etter bostedskommune. Kommune: Antall: Bergen Oslo 37 Bærum 18 Asker 1 Ski 3 Spydeberg 2 Nannestad 1 Lillehammer 2 Drammen 2 Sandefjord 1 Larvik 1 Lier 1 Gol 1 Ål 1 Geilo 1 Bamle 1 Stavanger 6 Sola 9 FINNØY 1 Sandnes 5 Kristiansand S 3 Os 249 Osterøy 87 Askøy 384 Øygarden 25 Fjell

31 Sund 78 Austevoll 75 Stord 38 Bømlo 23 Kvinnherad 14 Haugesund 3 Kvam herad 22 Jondal 3 Fusa 13 Samnanger 15 Tysnes 6 Voss 27 Vaksdal 15 Odda 4 Lindås 85 Meland 99 Radøy 22 Austrheim 34 Lindås 16 Gulen 6 Masfjorden 12 Volda 4 Førde 1 Gloppen 3 Årdal 4 Flora 8 Ørsta 2 Førde 1 Trondheim 5 Hyllestad 14 Tromsø 1 Målt etter solgte sesongkort i 2007 ser vi at sportsklubben Brann har en relativt stor regional appell, i alle fall i nabokommunene til Bergen. Os, Askøy og Fjell er de kommunene med suverent flest brannsupportere av nabokom- 21

32 munene til Bergen. Det er også i disse kommunene vi finner den største arbeidspendlingen inn til Bergen. Vi husker også at handelsutvekslingen kan antas å være relativt stor mellom disse kommunene. 22

33 4 Profilering av Bergensregionen Reiselivsprofilering Visitbergen, som er de såkalte offisielle reiselivssidene på internett for Bergen markedsfører først og fremst Bergen. I tillegg relateres Bergen også til Hardangerfjorden og Sognefjorden ved at Bergen profileres som Inngangen til fjordriket. På Bergen turistinformasjon sine internettsider tilbys således informasjon både om Bergen og om Fjordene, som det heter. Markedsføringen som drives av de ulike nettstedene med både lokal og nasjonal forankring markedsfører og profilerer likevel først og fremst Bergen ved at det er asktører lokalisert i Bergen som det vises til, som for eksempel Bergen kommune, Bergen Media By, Bergen Næringsråd, Bergen og Omland Havnevesen, Bergen Sentrum AS, Universitetet i Bergen m.fl. Det er med andre ord Bergensaktører og steder i Bergen som profileres. I den grad regionen for øvrig trekkes inn, så er det de store turistattraksjonene på Vestlandet som relateres til byen, slik som Fjordene. Her er det igjen aktører lokalisert i Bergen som profilerer og informerer om Fjordene. I regionen er det ulike reiselivslag, slik som Bergen reiselivslag og Nordhordaland reiselivslag som hver har egne internettsider. Det er tatt opp til drøfting et nærmere samarbeid mellom disse to reiselivslagene for bedre å koordinere og markedsføre regionen som sådan. Det drøftes også hvilket potensiale det kan ligge i å koordinere og samkjøre profilering og markedsføring av opplevelsesnæringer på Vestlandet. I denne diskusjonen sees gjerne by og land i sammenheng hvor gjerne byene representerer markeder, mens omlandet i større grad er tilbydere. Den nasjonale reiseportalen har egen link til Vestlandet som reiselivsmål, og hvor Bergen og omland, særlig fjordene, profileres sammen med Vestlandet for øvrig. Utover dette er det liten koordinert markedsføring og profilering av Bergens-regionen. Generell profilering Utover reiselivsprofilering er det en rekke aktører i Bergen som profilerer og markedsfører Bergen og delvis også regionen. Flere av disse aktørene vil bli omtalt under. En slik profilering og markedsføring henger sammen med den allmenne konkurransen mellom steder og regioner for å tiltrekke seg virksomheter, kompetanse og tilflytting av mennesker for øvrig. Foruten kommunene og reiselivsselskapene, er det flere nye og etablerte aktører som 23

34 gjennom sitt virke driver en slik profilering. Når det gjelder Bergensregionen, har nok Bergen by og kommune stått mest i fokus for en slik generell profilering. Sentrale aktører innen næringsliv og kultur har vært aktive her, særlig innen olje og gass, Universitetet i Bergen og Bergen som kulturby har blitt profilert. Aktørene vil bli nærmere omtalt under. 24

35 5 Institusjonalisert praksis i Bergensregionen 5.1 Diskurser om regionalisering Når Bergensregionens regionalitet skal undersøkes er det noen historiske føringer som det er viktig å klargjøre. Frem til 1972 var Bergen eget fylke. I 1972 gikk kommunene Arna, Bergen, Fana, Laksevåg og Åsane sammen til storkommunen Bergen. Bergen hadde lenge vært dominerende overfor sine nabokommuner og hadde et sterkt økonomisk og kulturelt hegemoni. Den gamle organiseringen med Bergen som eget fylke befestet på mange måter denne posisjonen. Den nye organiseringen med Bergen som en storkommune og Hordaland fylke som et tredje forvaltningsledd mellom Staten og Bergen endret på det formelle, men Bergen så fremdeles på Hordaland fylkeskommune som et organ for distriktet/landkommunene, og ikke for dem. Mange av våre informanter påpeker denne konfliktdimensjonen som fremdeles gjeldende og førende for forholdet mellom Bergen og fylkeskommunen, og delvis også for Bergen og omlandet. Mange påpeker likevel at forholdet er i ferd med å endres, ikke minst i Regionrådet Bergensregionen, og i tråd med et generelt sterkere fokus på region og regionalisering i den nasjonale, men også internasjonale diskursen om regional utvikling. Det er en rekke dimensjoner i diskursen om regionalisering i Bergensregionen som aktiviseres når Bergen som region diskuteres og når Vestlandet som landsdelsregion diskuteres. Implisitt kommer også spørsmålet om region og regionalisering frem når konkurransekraft, lokalisering og samarbeid knyttet til for eksempel næringsutvikling drøftes. Spørsmålet om regionreformen aktualiserer dimensjoner knyttet til blant annet sentrum-periferi, avstand til makten, Vestlandet mot Østlandet og nasjonal Oslo-dominans. Møre og Romsdal er i mindre grad en romlig referanse i denne diskursen. Deler av de samme dimensjonene går også igjen i diskursen om Bergen byregion. Her er i særlig grad spørsmål om konkurransekraft, evnen til å tiltrekke seg virksomhet, regionens muligheter og vilje til samarbeid og det til dels problematiske forholdet mellom Bergen og nabokommunene er dimensjoner som aktualiseres. Følgende dimensjoner har vært elementer i debatten i Bergens-Tidende, samt implisitt og eksplisitt del av interne diskusjoner hos ulike aktører: 25

36 o o Vestlandet som landsdelsregion o Konkurransekraft vis a vis Oslo o Rivalisering på Vestlandet o Vestlandsrådets betydning. Hvilken betydning? o Hvilken regionavgrensing skal gjelde? o Sogn og Fjordane i periferien? o Finnes det en vestnorsk identitet? Jfr bokverket Vestlandets historie o Spørsmålet om Bergen som landsdelshovedstad versus Stavanger Regionalisering i Bergen byregion o Rivalisering mellom Bergen og Stavanger o Bergen som oljeby sakker akterut. Mangler kompetanse og klarer seg ikke i forhold til Stavanger. o Hvem driver regionen fremover? Hvordan bør dette organiseres? Er de nye organisasjonene den rette strategien? Spørsmålene og debatten relateres til opprettelsen av Business Region Bergen og Hordaland Olje og Gass. o Hvilken teknologi skal danne grunnlaget for næringssatsing i Bergen? Olje/gass, undervannsteknologi? o Er Bergen attraktiv nok? Hva gjør aktørene i Bergen for å tiltrekke seg virksomhet? o Samferdselspolitikken: Sommel i å prioritere for fremtiden Veg versus kollektivt Miljø og forurensning Bompenger eller ikke Utvidelse av Bybane-prosjektet Hurtigtog mellom Bergen og Oslo/Stavanger Regionmeldingens betydning for transport- og kollektivsektoren o Bergens dominans og til dels problematiske forhold til nabokommunene og til regionen. Realitet eller myte? o Skal en satse på en strategi der en tror byen er motoren? Hva vil en slik strategi innebære for nabo-kommunene? o Business Region Bergen et tog som går; vil du være med eller stå igjen utenfor? 26

37 Flere av aktørene og nettverkene som omtales i det kommende fungerer som arenaer og som premissleverandører hvor flere av disse dimensjonene og andre dimensjoner inngår i måten region og regionalisering diskuters, behandles og forstås. Det er sterke krefter for en sterkere regional integrasjon i Bergens-regionen, og det ser ut til at det er relativt stor enighet om dette. Fremtidsvisjonene i Bergen er nettopp knyttet til dette, og at denne regionen skal stå sterkere og være mer attraktiv enn nå. Hvilke premisser som skal legges til grunn for en slik integrasjon synes derimot mer uklart, og arbeidet for dette synes også å være mer fragmentert enn i enkelte andre byregioner, som for eksempel Ålesund og Bodø ved at det ikke er noen instans som klart sitter i en posisjon til å gjøre en slik innsats. Den historiske dimensjonen hvor Bergen tidligere var et selvstendig fylke blir av mange påpekt har en betydning i dag for hvordan Bergen ser på seg selv og omlandet, og for hvordan enkelte omlandskommuner ser på seg selv i relasjon til Bergen. Det ligger en ambivalens i hvordan Bergen betraktes. Underlegenhet, frykt og delvis irritasjon preger noe av diskursen sett utenfra Bergen, mens andre påpeker at Bergen nå viser en større vilje til samarbeid enn det som har vært vist tidligere, og at vi nå er vitne til en endring i tråd med mer generelle regionaliseringstendenser. Noe av bakgrunnen for dannelsen av Regionrådet Bergensregionen var imidlertid at nabokommunene ønsket å få kontakt med Bergen. Siden har Bergen ikke ønsket å være dominerende i disse relasjonene. I denne sammenhengen bør også nevnes relasjonen mellom Bergen kommune og Hordalnd fylkeskommune. I enkelte sammenhenger har som påpekt over dette vært noe problematisk, særlig innen samferdsel, men også innen kultursektoren. 5.2 Samferdselspolitikk i Bergensregionen Samferdsel er en vesentlig del av regionaliseringsdebatten og regionaliseringspolitikken i Bergensregionen, og har vært et sentralt felt på et regionalt nivå i mange år. Hordaland fylkeskommune har vektlagt dette sterkt i flere fylkesplaner, i Bergensregionen er dette ett av fire prioriterte politikkfelt og i Bergen kommune blir dette sett på som et helt sentralt politikkfelt i den videre utviklingen av byen. For omlandskommunene er infrastrukturen avgjørende for om regionen skal fungere tilfredstillende som et bo- og arbeidsmar- 27

38 ked. I det såkalte Bergensprogrammet er dagens transportpolitikk for Bergen kommune formulert. Programmet gjennomføres i samarbeid mellom Statens vegvesen, Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune. Programmet hadde sin oppstart i 2002 med en tidshorisont til Andre tiltak i regionen er nedfelt i NTP gjeldende fra , og i fylkesdelplanen for transport. Utover dette er det ikke noen samlet strategi for samferdselspolitikken i regionen. Med bakgrunn i behov for å rullere Bergensprogrammet og gjøre prioriteringer inn mot NTP er det utarbeidet en transportanalyse som grunnlag for langsiktige transportpolitiske strategier for byregionen fram mot Bak transportanalysen står Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket. I tillegg til Bergensprogrammet og prioriteringer inn mot NTP er det en rekke initiativ til bompenger og enkelttiltak i Bergens ytterområder og i de øvrige kommunene i regionen. Transportanalysen som er utarbeidet har et mer overordnet perspektiv på virkemidler og prioritering av tiltak i regionen. Utfordringene innen samferdselsfeltet er svært store ved at det er økende økonomisk aktivitet i regionen, befolkningstilvekst, forventet stor økning i mobilitetsmønsteret, betydelig luftforurensning, støy og utslipp av klimagasser. I denne konteksten er det flere aktive aktører. Her er en oversikt over de sentrale politikkutformingsaktørene og litt om deres virke: o Enkeltkommunene: Disse fungerer som høringsinstanser i forhold til initiativ fra fylke og stat. Disse har også ansvar for bygging og vedlikehold av kommunale veier. Deltar i ulike regionale fora der samferdsel er tema, som for eksempel Regionrådet Bergensregionen og i arbeid for enkeltprosjekter som for eksempel bompengepakker, bybane (Bergen kommune), Nordhordalandsbrua, Askøybrua, Osterøybrua og Nye Vossebanen (Voss kommune, Vaksdal kommune og Bergen kommune, men som enda ikke er realisert). Bergen kommune har i tillegg hatt ansvar for kollektivtrafikken i kommunen, inklusive deler av omlandet, som en prøveordning frem til 31. desember Etter dette overtar Hordaland fylkeskommune. o Hordaland fylkeskommune: Fylkeskommunen er initiativtaker og ansvarlig i forhold til areal- og transportplanarbeidet, samt til utforming og finansiering av kollektivtrafikk. Både politisk myndighet og administrativ instans med fylkesamferdselssjef og fylkesplansjef. Tar initiativ av overordnende og strategisk karakter. Tale- 28

39 o o o o o rør inn mot sentrale statlige myndigheter. Utvikler egen fylkesdelplan for transport og utbyggingsmønster i Bergensområdet. Regionrådet Bergensregionen: Består av ordførere og rådmenn fra kommunene Austevoll, Askøy, Bergen, Fjell, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal og Øygarden. Regionrådet har som målsetting å være rådgivende og koordinerende for disse kommunene, fremme forpliktende samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og staten, samt samordne og gjennomføre oppgaver som kan påvirke utviklinga og være til nytte for innbyggerne. Rådet har drevet noe lobbyvirksomhet, og det er en vilje i rådet til å øke lobby-virksomheten. Vestlandsrådet: Er et formelt samarbeidsråd opprettet av de fire fylkeskommunene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Ambisjonen er å overføre reell myndighet til rådet. Som et forvaltningsforsøk overtok rådet fra , med unntak av Møre og Romsdal, enkelte statlige oppgaver og ansvarsområder innenfor vegsektoren. Dette omfatter planlegging og endelige prioriteringer av investeringsmidler knyttet til riksvegnettet. Hensikten er å utvikle gode samarbeidsrutiner og finne samordna løsninger på tvers av fylkesgrensene. Statens vegvesen, distriktskontor: Tilhører Statens Vegvesen region Vest. Distriktskontor for Bergen distrikt i Bergen. Har med vedlikehold og utbyggingssaker å gjøre. Er sentral i de større vegplanene i regionen. Står for høringer knyttet til vegprosjekter. Er tungt inne i Bergensprogrammet. Nye Vossebanen: Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Vaksdal kommune, Voss kommune, Jernbaneverket, NSB og Flåm Utvikling A/S har gått sammen om å få utredet og vedtatt en satsing på modernisering og revitalisering av Vossebanen (Bergen- Myrdal/Flåm) fram mot Bergensprogrammet: Et utviklingsprogram for transport, byutvikling og miljø. Omfatter kollektivtrafikktiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter. Bybanen, Ringveg Vest og bompengering rundt Bergen er eksempler på viktige og store prosjekter som ligger i programmet. Programmet gjennomføres i samarbeid mellom Statens vegvesen, Bergen kommune og Hordaland 29

40 o o o o o Fylkeskommune. Programmet hadde sin oppstart i 2002 med en tidshorisont til Transportanalyse for Bergensområdet: Del av handlingsprogrammet til Nasjonal Transportplan Transportanalysen er en analyse av det overordnede transportsystemet i Bergensområdet som grunnlag for NTP I Bergensområdet ledes prosjektgruppen av Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Bergen Bompengeselskap A/S: Bompengeselskap for bergensområdet. Bompengeanlegget driftes av Bro- og Tunnelselskapet A/S. Forum Nye Bergensbanen: Gruppe med aktører fra områdene som sokner til Bergensbanen som arbeider for en ny og utbedret Bergensbane. Ledes av ordfører på Voss. Jernbaneverket, region Vest/trafikkområde Vest: Har ansvaret for vedlikeholdet av jernbanens infrastruktur, planlegger, prosjekterer og foreslår gjennomføringen av nye jernbaneprosjekter. Er inne i utviklingen av Nye Vossebanen sammen med blant annet NSB. Bergen og Omland havnevesen: Interkommunal bedrift. Kommunene Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund, Øygarden og Hordaland fylkeskommune er medlemmer. Samordner all offentlig havnevirksomhet innen samarbeidsområdet. Ivaretar forvaltningsmessige og administrative oppgaver av havne- og farvannsmessig art. I lista over har vi tatt med politikkaktører i form av organisasjoner og sammenslutninger, og vi har tatt med prosjekter. I disse prosjektene inngår også flere av de ulike organisasjonene som er tatt med i lista. Alle disse aktørene er i dag sentrale instanser for implementering av politikk innenfor dette feltet. De aller viktigste om vi holder prosjektene utenfor ser likevel ut til å være følgende: 1. Enkeltkommuner 2. Bergen kommune 3. Hordaland fylkeskommune 4. Vestlandsrådet 5. Statens vegvesen, distriktskontor 6. Regionrådet Bergensregionen 30

41 For å vurdere hvilken romlig forankring samferdselspolitikken har så ser vi på politikkaktørenes romlige referanse for sine prosjekter. I tabellen under har vi ikke bare tatt med organisasjonene, men også de ulike prosjektene og sammenslutningene over: Tabell 1: Politikkaktører innen samferdselsfeltet og deres romlige referanse. Politikkaktør Romlig referanse Kommunene Kommunene Hordaland fylkeskommune Hele Hordaland fylke Bergen kommune Bergen kommune Bergensregionen Austevoll, Askøy, Bergen, Fjell, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal og Øygarden. Vestlandsrådet Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane (og Møre og Romsdal). Statens vegvesen, distriktskontor Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Os, Osterøy, Radøy, Sund, Øygarden. Jernbaneverket, region Vest Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland, Aust- Agder, Vest- Agder, delar av Telemark, Buskerud og Oppland. Bergen og Omland Havnevesen Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden Nye Vossebanen Kommunene Bergen, Vaksdal, Voss og Aurland Bergensprogrammet Bergen Transportanalyse for bergensområdet Bergensregionen (Bergensområdet) Bergen Bompengeselskap Bergen Forum Nye Bergensbanen Området langs Bergensbanen, med særlig fokus på Hallingdal, Voss og Bergen. Vi ser av tabellen over at viktige samferdselsprosjekter og -aktører har byregionen som sin romlige referanse. Samtidig ser vi at Bergens særlige utfordringer gjør seg utslag i at flere aktører, slik som Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune har Bergen som sin romlige referanse. I Bergen ser vi også en rekke initiativ og prosjekter som har fokus på Bergen. 31

42 For å vurdere videre grad og styrken i den romlig forankring er det viktig å vurdere de ulike aktørenes egen styrke innenfor dette politikkfeltet. De ulike politikkaktørenes styrke innenfor samferdselsfeltet er vurdert etter politisk makt, økonomiske ressurser, administrative ressurser og type saker som de er involvert i: Tabell 2: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen samferdselsfeltet. Politikkaktør Aktørenes styrke Politisk Økonomiske Administrative Saker makt ressurser ressurser Enkelt kommunene Ja I liten grad I liten grad Har ansvaret for kommunale veier. Det er varierende i hvilken grad kommunene går ut over dette, men flere engasjerer seg som pådrivere i større samferselsprosjekter. Eksempel på større sak er Nye Vossebanen, ny storhavn i Bergensregionen, kollektivtilbudet. Hordaland fylkeskommunelektivtrafikk Ja Ja Ja Veiutbygging og kolstand. i bred for- Foruten overordnet strategisk planlegging på dette feltet er arbeidet med NTP, Nye Vossebanen, Bergensprogrammet, oppfølging av fylkesdelplan for transport og utbyggingsmønster i Bergensområdet, Bybanen i Bergen og arbeidet med transportanalysen aktuelle saker. Trans- 32

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni

Detaljer

Regionalitet og regionalisering, Kristiansand

Regionalitet og regionalisering, Kristiansand Prosjektrapport nr. 21/2008 Regionalitet og regionalisering, Kristiansand Forfatter: Winfried Ellingsen Prosjektrapport nr. 21/2008 Regionalitet og regionalisering, Kristiansand Winfried Ellingsen Tittel

Detaljer

Regionalitet og regionalisering, Bodø

Regionalitet og regionalisering, Bodø Prosjektrapport nr. 18/2008 Regionalitet og regionalisering, Bodø Forfatter: Knut Hidle Prosjektrapport nr. 18/2008 Regionalitet og regionalisering, Bodø Knut Hidle Tittel Forfattere Regionalitet og regionalisering,

Detaljer

Regionalitet og regionalisering, Tromsø

Regionalitet og regionalisering, Tromsø Prosjektrapport nr. 19/2008 Regionalitet og regionalisering, Tromsø Forfatter: Winfried Ellingsen Prosjektrapport nr. 19/2008 Regionalitet og regionalisering, Tromsø Winfried Ellingsen Tittel Forfattere

Detaljer

Regionalitet og regionalisering, Arendal

Regionalitet og regionalisering, Arendal Prosjektrapport nr. 20/2008 Regionalitet og regionalisering, Arendal Forfatter: Winfried Ellingsen Prosjektrapport nr. 20/2008 Regionalitet og regionalisering, Arendal Winfried Ellingsen Tittel Regionalitet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Konkurransedyktige steder

Konkurransedyktige steder Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Skulebruksplan Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune prognosar Vedlegg 4

Skulebruksplan Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune prognosar Vedlegg 4 Skulebruksplan Hordaland fylkeskommune 2016-2030 Hordaland fylkeskommune prognosar 2016-2030 Vedlegg 4 Innhald 1 Prognosar 3 1.1 Prognose for folketal i Hordaland 3 1.2 Prognose for 16-18 åringar i Hordaland

Detaljer

Det får være grenser. Om kommunereformen. NHO Hordalands årskonferanse Bergen 22.4.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Det får være grenser. Om kommunereformen. NHO Hordalands årskonferanse Bergen 22.4.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Det får være grenser. Om kommunereformen NHO Hordalands årskonferanse Bergen 22.4.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tema De aller villeste kommunegrensene Grensevandring i Hordaland Hvis det blir tid:

Detaljer

Interkommunale samarbeidløsninger - - erfaringer fra Bergen KAI Arne Skivenes 07.09.2011

Interkommunale samarbeidløsninger - - erfaringer fra Bergen KAI Arne Skivenes 07.09.2011 Interkommunale samarbeidløsninger - - erfaringer fra Bergen KAI Arne Skivenes 07.09.2011 Hva vi har gjort til nå Bergen kommunes eierskapsmelding Vårt fokus har egentlig ikke vært på interkommunale ordninger.

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas

Detaljer

Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane

Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Mattilsynet skal arbeide for : Overordnede mål: Helsemessig

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Nytt inntektssystem HORDALAND

Nytt inntektssystem HORDALAND Nytt inntektssystem HORDALAND Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader

Detaljer

Figuren viser at det bor om lag 1 million i spredtbygd strøk og om lag 4 millioner i tettbygd strøk. Ved inngangen til 2010 bodde halvparten av den

Figuren viser at det bor om lag 1 million i spredtbygd strøk og om lag 4 millioner i tettbygd strøk. Ved inngangen til 2010 bodde halvparten av den 1. Om IRIS Forskningsinstitutt med hovedkontor i Stavanger og avdelingskontor i Bergen og Oslo. Tidligere Rogalandsforskning. Nå eid av stiftelsen Rogalandsforskning og Universitetet i Stavanger. Om lag

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,

Detaljer

Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse

Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse Stian Skår Ludvigsen, PhD Spesialrådgjevar Analyse, utgreiing og dokumentasjon Regionalavdelinga Hordaland fylkeskommune Korleis måler vi

Detaljer

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Deltakelse i prosjekt for mulig samarbeid innen brann- og redningstjenesten i regionen

Deltakelse i prosjekt for mulig samarbeid innen brann- og redningstjenesten i regionen Byrådssak 222/15 Deltakelse i prosjekt for mulig samarbeid innen brann- og redningstjenesten i regionen PÅLB ESARK-6504-201517235-4 Hva saken gjelder: Bergensalliansen, som er en politisk møteplass for

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet?

Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet? Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet? Nordområdekonferansen 13. november 2006 Erik W Jakobsen Menon (Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Buskerud) Indikatorer på en vekstkraftig region

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Byregioner som ny næringspolitisk arena

Byregioner som ny næringspolitisk arena Byregioner som ny næringspolitisk arena I Fra nasjonal distriktspolitikk til byregional næringspolitikk II Den byregionale næringspolitikkens institusjonalisering III Drivkrefter og konsekvenser Einar

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Statsbudsjettet Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye

Statsbudsjettet Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye Statsbudsjettet 2017 Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye Bedriftene mer positive, men venter fortsatt bare svak vekst Fortsatt under trendvekst klare regionale forskjeller Indikator på 0,5 samsvarer

Detaljer

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen Tonje Holm Statens vegvesen Region Vest Konsulent ATP-modellen: Kari Skogstad Norddal, Asplan Viak Trondheim Øyvind Sundfjord, Asplan Viak Bergen

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2013

ANALYSE HORDALAND 2013 ANALYSE HORDALAND 2013 INNHOLD 1 HORDALAND... 2 1.1 Handelsbalanse... 2 1.2 Netthandel... 3 2 BERGENSREGIONEN... 5 2.1 Bergen sentrum fortsatt på topp innenfor klær og sko... 6 2.2 Bergen sentrum... 7

Detaljer

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING Bergen 8. desember 2009 Asbjørn Algrøy adm. direktør Eiere Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune Fusa

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2016 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor?

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Byutviklingskonferansen 2011 «Bergensregionen og Monsterveksten» Fremtidens transportsystem: Litt om NTP 2014 2023 Byplanlegging

Detaljer

ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE?

ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE? ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE? Nettverk for regional og kommunal planlegging, 6.-7. desember 2016 Tron Myrén Regional planstrategi et verktøy for

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2015 for Trondheimsregionen

Detaljer

Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR.

Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR. Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR. Tre tema Flytting i det lange løp et hovedbilde Livsfaseperspektiv: Blikk på fasen

Detaljer

Boligbygging i overordna planlegging arealbehov og arealstrategi. 3.februar 2016 Marit Rødseth, Plansjef

Boligbygging i overordna planlegging arealbehov og arealstrategi. 3.februar 2016 Marit Rødseth, Plansjef Boligbygging i overordna planlegging arealbehov og arealstrategi 3.februar 2016 Marit Rødseth, Plansjef Planlegging for berekraftig utvikling Føremålet med planlegging etter plan- og bygningslova er å

Detaljer

Politireformen i Vest pd

Politireformen i Vest pd Politireformen i Vest pd pm K Songstad Vest politidistrikt 55 kommuner 585 891 innbyggere Ca 1300 ansatte Endres i topp-/bunntekst 10.11.2016 Side 2 Hva inneholder politireformen? VEST POLICE DISTRICT

Detaljer

Utfordringer med statlige og kommunale forvaltningsgrenser NFKKs Høstkonferanse 27. oktober 2016

Utfordringer med statlige og kommunale forvaltningsgrenser NFKKs Høstkonferanse 27. oktober 2016 Utfordringer med statlige og kommunale forvaltningsgrenser NFKKs Høstkonferanse 27. oktober 2016 Roy Robertsen, Ann-Magnhild Solås og Kine Mari Karlsen Roy Robertsen Bakteppe Rammeverk Forvaltning og sjøareal

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2014 for Trondheimsregionen

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Byrådssak 329/15. Høring - utkast til regional areal- og transportplan for Bergensområdet ESARK

Byrådssak 329/15. Høring - utkast til regional areal- og transportplan for Bergensområdet ESARK Byrådssak 329/15 Høring - utkast til regional areal- og transportplan for Bergensområdet OHST ESARK-03-201500990-205 Hva saken gjelder: Hordaland fylkeskommune v/fylkesutvalget har vedtatt å sende forslag

Detaljer

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0038 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Robuste,bærekraftige sentre i felles bo og arbeids

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med første kvartal 2016 for Trondheimsregionen

Detaljer

Byregioner i Norge framvekst og styringsutfordringer. Felles nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12 13 november 2012 Einar Leknes

Byregioner i Norge framvekst og styringsutfordringer. Felles nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12 13 november 2012 Einar Leknes Byregioner i Norge framvekst og styringsutfordringer Felles nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12 13 november 2012 Einar Leknes Bokreklame Kapitler: 1. Innledning: Byregioner og styringsutfordringer

Detaljer

Samordnet areal- og transportplanlegging - arenaer, avtaler og gjennomføring. Gunnar Ridderström Statens vegvesen Region sør Strategistaben

Samordnet areal- og transportplanlegging - arenaer, avtaler og gjennomføring. Gunnar Ridderström Statens vegvesen Region sør Strategistaben Samordnet areal- og transportplanlegging - arenaer, avtaler og gjennomføring Gunnar Ridderström Statens vegvesen Region sør Strategistaben Hvorfor er samordnet areal- og transportplanlegging så vanskelig?

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2016 for Trondheimsregionen

Detaljer

«El 39» og erfaringar frå Hordaland

«El 39» og erfaringar frå Hordaland «El 39» og erfaringar frå Hordaland Infrastruktur for elbilar, Molde 25.10.2012 Per Svae Klima og naturressursseksjonen, Hordaland fylkeskommune Elbilar og lading Hordaland fase 1: Normallading: Omlag

Detaljer

Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2013 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål

St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål Kommunene Deres ref Vår ref Dato 06/2918-3 SOP 11.01.2006 St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

DATAKILDER OG FORMÅL MED STATISTIKK

DATAKILDER OG FORMÅL MED STATISTIKK LA TALA TALE! OM STATISTIKK, METODISKE UTFORDRINGER OG TEMA RELEVANT FOR KOMMUNEPLANLEGGING Grete Rusten www.snf.no INNHOLD Datakilder og formål med statistikk Datatyper og innsamling Framstillingsteknikker

Detaljer

Om tabellene. November 2016

Om tabellene. November 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5516789 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Om tabellene. August 2016

Om tabellene. August 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5347774 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør

Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet er en beredskapsorganisasjon. Beredskap langs hele produksjonskjeden fra fjord og jord

Detaljer

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Bevilgninger fra Norges forskningsråd i 2011 fordelt på sektorer Forskningsrådets bevilgninger fordelt på alle

Detaljer

Areal- og transportsamarbeid

Areal- og transportsamarbeid Areal- og transportsamarbeid Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand Møte 07.10.2014 Formannskapet i Tvedestrand Bakgrunn Ideen om forpliktende samarbeid om felles areal- og transportplan har sitt utspring

Detaljer

Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering

Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering 1 Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering Akademikerne og NHO, Litteraturhuset, 21. mai 2014 Jørn Rattsø, NTNU 2 Tema i dag: Vi er på inntektstoppen, hvordan skal vi forbedre oss?

Detaljer

Om tabellene. Oktober 2016

Om tabellene. Oktober 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5456045 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Hva er egentlig det nye med VRI? (et evolusjonært blikk på virkemiddelet)

Hva er egentlig det nye med VRI? (et evolusjonært blikk på virkemiddelet) Hva er egentlig det nye med VRI? (et evolusjonært blikk på virkemiddelet) Stig-Erik Jakobsen Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Tromsø, 16.11.10 VRI programmet..norges forskningsråds nye

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap

Detaljer

Om tabellene. Desember 2016

Om tabellene. Desember 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5557430 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006). Avtale om etablering og drift av nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, kommunene i Helse Bergen foretaksområde, Kreftforeningen Seksjon Vest

Detaljer

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Kommunestruktur i Sogn og Fjordane Fylkesmannen si tilråding

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Kommunestruktur i Sogn og Fjordane Fylkesmannen si tilråding Kommunestruktur i Sogn og Fjordane Fylkesmannen si tilråding Statens hus, 29.09.2016 Status nasjonalt og i nabofylka Landet: 138 kommunar har gjort vedtak om samanslåing 72 kommunar blir til 30 kommunar

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Utsendinger til landsmøtet etter 6

Utsendinger til landsmøtet etter 6 Utsendinger til landsmøtet etter 6 Fordeling av delegater (se 6 her): Alle lokalforeninger kan sende en delegat. I tillegg fordeles 50 delegatplasser på fylkene etter medlemstall. Fordelingen av fylkeskvoten

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2016 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER. Byliv og næring i sentrum Krister Hoaas Bergen Næringsråd 25.11.14

BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER. Byliv og næring i sentrum Krister Hoaas Bergen Næringsråd 25.11.14 BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER Bergen Næringsråd Vi skal løfte og inspirere! 3000 medlemmer Næringsalliansen Mer enn 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg 150 møter og konferanser Synliggjør næringsliv

Detaljer

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Birgitte Hellstrøm, Prosjektleder Bystrategi Grenland, Telemark Fylkeskommune Kunnskapsmøte - Samarbeid om infrastrukturprosjekt ByR Gardermoen

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal september 2015 Trygve Sivertsen PwC

Fylkesmannen i Møre og Romsdal september 2015 Trygve Sivertsen PwC Fylkesmannen i Møre og Romsdal 29. - 30. september 2015 trygve.sivertsen@no.pwc.com Verdens største nettverk av revisorer, rådgivere og advokater Globalt vel 190 000 ansatte, lokalisert i 750 byer i 160

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Det nye regionale Norge: Byeregioner eller landsdelsregioner?

Det nye regionale Norge: Byeregioner eller landsdelsregioner? Det nye regionale Norge: Byeregioner eller landsdelsregioner? I Regionreformens resultater II Framveksten av politiske byregioner III Er nettverksstyring framtiden for byregionene? Einar Leknes Midtveiskonferanse,

Detaljer

Regional senterutvikling i Bergensområdet. Ingerid Solberg, Hordaland fylkeskommune

Regional senterutvikling i Bergensområdet. Ingerid Solberg, Hordaland fylkeskommune Regional senterutvikling i Bergensområdet Ingerid Solberg, Hordaland fylkeskommune Kort om Hordaland og utfordringer i Bergensområdet Regionsenter- og byutvikling Regionale planer om senterutvikling i

Detaljer

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland Offentlig ettersyn og høring

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland Offentlig ettersyn og høring Journalpost:16/49907 Saksnummer Utvalg/komite Dato 233/2016 Fylkesrådet 21.06.2016 Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland 2017-2025 - Offentlig ettersyn og høring Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Hvordan kan regionale oppgaver løses bedre?

Hvordan kan regionale oppgaver løses bedre? Hvordan kan regionale oppgaver løses bedre? Presentasjon for Osloregionen 1. juni 2005 Tor Dølvik, AGENDA Henning Sunde, Asplan Viak Formål Oppdatere NOU 1997:12 Kartlegge styringsutfordringene Kan oppgaver

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2015 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Dagens kommune Tidlegare inndeling Sorenskrivarembete Pantebøker i Statsarkivet i Bergen fram til 1951 dersom ikkje anna er oppgjeve her

Dagens kommune Tidlegare inndeling Sorenskrivarembete Pantebøker i Statsarkivet i Bergen fram til 1951 dersom ikkje anna er oppgjeve her Dagens kommune Tidlegare inndeling Sorenskrivarembete Pantebøker i Statsarkivet i Bergen fram til 1951 dersom ikkje anna er oppgjeve her Askøy 1247 Askøy 1668-1852 (Skjold skibrede) Nordhordland -1852

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Om Hordaland fylke FYLKESROS HORDALAND

Om Hordaland fylke FYLKESROS HORDALAND Om Hordaland fylke Kysten av Hordaland var i norrøn tid kjend som Hǫrðafýlki. Før 1919 var namnet på Hordaland fylke «Søndre Bergenhus amt». Namnet «Hordaland» kjem av folkenamnet Hǫrðar. Hǫrðar er ei

Detaljer