Regionalitet og regionalisering, Kristiansand

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 21/2008 Regionalitet og regionalisering, Kristiansand Forfatter: Winfried Ellingsen

2 Prosjektrapport nr. 21/2008 Regionalitet og regionalisering, Kristiansand Winfried Ellingsen

3 Tittel Forfattere Regionalitet og regionalisering, Kristiansand Winfried Ellingsen Rapport Prosjektrapport nr. 21/2008 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

4 Forord Dette arbeidsnotatet er en del av forskningsprosjektet Det nye regionale Norge: Byregioner eller landsdelsregioner? som inngår i Norges Forskningsråds program: Demokrati, styring og regionalitet. Forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Agderforskning og IRIS. Denne casestudien inngår som en av flere casestudier av regionaliseringsprosessene i byregioner og landsdelsregioner i Norge. Siktemålet er at denne casestudien skal danne grunnlag for syntetiserende publikasjoner knyttet opp mot prosjektets hovedproblemstillinger og også utgjøre noe av det empiriske grunnlag for governance-delen av forskningsprosjektet. Casestudien baseres seg i stor grad på informasjon innsamlet gjennom personlige intervju og telefonintervju med representanter for offentlige og private instanser i Kristiansandssregionen. I tillegg benyttes tilgjengelig statistikk og nettbasert informasjon. Mange takk til de som stilte opp. Innholdet i denne casestudien er imidlertid forfatterens eget ansvar. Casestudien er gjennomført av Winfried Ellingsen.

5 Innholdsfortegnelse FORORD... INNHOLDSFORTEGNELSE... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELLOVERSIKT... II FIGURLISTE... III SAMMENDRAG INNLEDNING FYSISKE OG MATERIELLE STRUKTURER I KRISTIANSANDSREGIONEN Regionavgrensning Næringsfordeling Handel Landskap og landformer Sentrale funksjoner Oppsummering av romlighet og materiell struktur HVERDAGSPRAKSIS I KRISTIANSANDSREGIONEN Arbeidspendling Avisleserpraksis Fotballseerpraksis PROFILERING AV KRISTIANSANDSREGIONEN INSTITUSJONALISERT PRAKSIS I KRISTIANSANDSREGIONEN Diskurser om regionalisering Samferdselspolitikk i Kristiansandsregionen Næringspolitikk i Kristiansandsregionen Arealpolitikk i Kristiansandsregionen Kulturpolitikk i Kristiansandsregionen KONKLUSJONER LITTERATURLISTE FOU INFORMASJON... 91

6 Tabelloversikt Tabell 1: Befolkningsutvikling i Knutepunkt Sørlandet kommuner Tabell 2: Tettsted, folkemengde, areal og innbyggertall pr. km Tabell 3: Folkemengde og areal i tettsteder. Kommune, 1. Januar Tabell 4: Arbeidspendling (antall personer) Tabell 5: Arbeidspendling (i prosent) Tabell 6: Arbeidspendling etter arbeids- og bostedskommune Tabell 7: Avisleserpraksis Tabell 8: Politikkaktører innen samferdselsfeltet og deres romlige referanse Tabell 9: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen samferdselsfeltet.. 31 Tabell 10: Grad av regional institusjonalisering innen samferdselsfeltet Tabell 11: Politikkaktører innen næringsfeltet og deres romlige referanse.. 43 Tabell 12: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen næringsfeltet Tabell 13: Grad av regional institusjonalisering innen næringsfeltet Tabell 14: Politikkaktørene innen arealfeltet og deres romlige referanse Tabell 15: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen arealfeltet Tabell 16: Grad av regional institusjonalisering innen arealfeltet Tabell 17: Politikkaktører innen kulturfeltet og deres romlige referanse Tabell 18: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen kulturfeltet Tabell 19: Grad av regional institusjonalisering innen kulturfeltet ii

7 Figurliste Figur 1: Det dialektiske forholdet mellom objekter/konsepter og praksis... 7 Figur 2: Kart over Agderfylkene... 9 Figur 3: Kart over Knutepunkt Sørlandet Figur 4: Sysselsatte per 4. kvartal 2006 etter arbeids- og bostedskommune 12 Figur 5: Sysselsatte per 4. kvartal 2006 etter region og næring Figur 6: Omsetning per innbygger i detaljhandel iii

8 Sammendrag Agderforskning

9 1 Innledning Siktemålet med forskningsrådsprosjektet Det nye regionale Norge: Byregioner eller landsdelsregioner? er å undersøke hvordan to pågående regionaliseringsprosesser, som på mange måter fremstår som motstridende, utfordrer etablerte modeller for demokratisk styring og regional utvikling. Hovedspørsmålet er: Representerer satsingen på å utvikle henholdsvis byregioner og landsdelsregioner konkurrerende svar på styringsutfordringer i det norske samfunnet, eller er de komplimenterende? Konkret vil vi undersøke utviklingen av landsdelsregioner og byregioner på Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I første omgang vil vi undersøke generelle drivkrefter bak dannelsen av denne type regioner. Deretter vil vi undersøke hvordan ulike instanser, institusjoner og nettverk i sin romlige kontekst skaper en regionforståelse. Vi vil videre undersøke hvordan politikkutvikling og styring i disse regionene foregår innenfor samferdsel, næringsutvikling, kultur og romlig planlegging og videre i hvilken grad og hvordan disse regionale prosessene kobler forvaltningsnivåene. Denne casestudien av regionaliseringsprosessene i Kristiansandsregionen har som siktemål å få en forståelse av hvordan disse regionaliseringsprosessene foregår. Sammenhengen mellom den materielle romlige strukturen, hverdagspraksisens romlighet og politikkutformingens romlighet er sentrale aspekt som vil bli kartlagt og analysert. Problemstillingen om (og i hvilken grad) utforming og implementering av politikk innenfor områdene samferdsel, næring, kultur og arealplanlegging er et fenomen på kommunalt, byregionalt, fylkes eller landsdelsnivå er et hovedspørsmål i casestudien. Det dreier seg om i hvilken grad politikkutformingen innenfor de ulike områdene er et felleseie mellom mange aktører i en byregion eller om den tilhører en enkel kommune. Her tas det utgangspunkt i de aktørene som deltar i politikkutformingen, dvs. politikkaktørene, innenfor de ulike områdene, enten det er folkevalgte organer, interkommunale selskap, styringsnettverk, regional stat, interregionale organer, profesjonelle organisasjoner, virksomheter og frivillige organisasjoner. Med utgangspunkt i politikkaktørene kartlegges (a) deres romlighet, dvs. hvilket geografisk område de henter sin legitimitet fra, (b) deres styrke innenfor politikkfeltet i 1

10 form av politisk makt, økonomiske og administrative ressurser, (c) aktørenes romlighet innenfor spesifikke politikkfelt innenfor det enkelte politikkområde og (d) politikkområdets institusjonaliseringsgrad (fra prosjektsamarbeid til virksomheter og myndigheter). Samlet sett gir denne undersøkelsen grunnlag for å drøfte både hvilke politikkområder som bidrar til utvikling av byregionen som et geografisk styringsnivå og hvilken type politikkaktør som er dominerende / trendsettere i denne utviklingen. Denne casestudien må også sees som en del av teoretiske så vel som politiskstrategiske trender og retninger. Strategier for lokal og regional utvikling har for eksempel de siste årene blitt stadig mer utfordret i forhold til grenser og myndighetsområder. Det blir fra både forskerhold og fra politisk hold stilt spørsmål ved de geografiske enhetenes gyldighet og anvendbarhet til å løse nye og gamle utfordringer. Denne situasjonen henger sammen med flere både ideologiske og strukturelle forhold. På et helt generelt plan kan vi si at globalisering forstått som tid-rom komprimering (Harvey 1989) at avstander minker er én kontekst for at strategier for regional utvikling går ut over tradisjonelle territorielle enheter. Dette betyr at geografiske grenser ikke forsvinner, men vi har å gjøre med stadig nye krav om reorganisering av for eksempel fylker, kommuner, regioners myndighetsområder, og en økende grad av kulturell og sosial pluralitet ved at her og der bindes mer sammen. Regionalitet og regiondannelse kan også sees som et samspill mellom endogene og eksogene drivkrefter og prosesser uten at det fremkommer tydelige årsak - virkning forhold, eller at vi opererer med tydelige innenfor og utenfor kategorier. Et slikt samspill kan tjene som et teoretisk utgangspunkt som fokuserer på det relasjonelle, det romlige og det kulturelle ved regionaliseringsprosesser. Et slikt perspektiv åpner også for at viktige relasjoner går på tvers av skala og geografiske skiller. De endogene drivkreftene kan slik ikke sees løsrevet fra de eksogene. Dette gjelder særlig i byregioner, da landsdelsregionene i stor grad er politiske og administrative konstruksjoner. Nettverks-, eller governance tilnærminger vi har sett i norske byregioner kan tjene som eksempler. Slike strukturer er av ulik karakter og styrke, blant annet med hensyn til regional referanse, om de er formelle eller uformelle eller om de er private eller offentlige. Regional politikk, og styrken og drivkreftene i 2

11 denne, kan derfor i mange tilfeller være vanskelig å gripe siden mange aktører innen ulike sektorer er regionale aktører, men med ulikt utgangspunkt og innen ulike strukturelle rammer (Bærenholdt 2002). Regionale aktører kan således gjerne være innvevd i transregionale og transnasjonale globale kontekster. Følgen er at til tross for at vi ikke forestiller oss regioner uten grenser, er grensene i flyt og de er motstridende (Hassner, 1997), nettopp som et resultat av økende tid-rom komprimering. Grensene og deres materielle og symbolske betydning er ikke autonome og evolusjonære prosesser. I stedet representerer de maktforhold og meningsdannelse assosiert med rom, velferd, demokrati og representasjon. Aktørene og organisasjonene involvert i denne prosessen befinner seg både innenfor og utenfor regionen. Derfor kan region forstås som nettverk av romlige sosiale relasjoner og diskurser som har ulike romlige forankringer og referanser. Dannelsen av byregioner og landsdelsregioner blir ofte satt i sammenheng med nasjonal disintegrasjon (Selstad 2004). Nasjonalstaten svekkes og nye regiondannelser kommer i stedet der nasjonal identitet betyr mindre, men hvor regional historie og tilhørighet betyr desto mer (ibid.). Selstad kaller dette for en ovenfra-og-ned regionalisering, som på mange måter kan klassifiseres under de eksogene drivkreftene. Til dette føyer Selstad det han ser som regionalisering nedenfra som innebærer regional integrasjon som en følge av større mobilitet, større geografisk rekkevidde, og som igjen henger sammen med mindre kostnader forbundet med forflytning og teknologiske endringer. Med andre ord henger en slik regionalisering nedenfra sammen med Harveys begrep om tid-rom komprimering. McGuirk (2007) viser imidlertid med eksempler fra Sydney, Australia, at Staten der har vært aktiv i byregionaliseringen, og at det ikke er snakk om en nasjonal disintegrasjon som svekker nasjonalstaten. Storbymeldingen i Norge oppfordrer også byer å ta et særlig ansvar for utviklingen regionalt. Regionaliseringen beskrevet over henger i stor grad sammen med hverdagsmobilitet og interaksjon, og hvordan en på best mulig måte kan finne politiske og administrative løsninger som kan håndtere økende grad av flyt og mobilitet på tvers av kommunegrenser. Denne mobiliteten er i dag omfattende i norske byregioner, og med til dels stor rekkevidde (Hidle m.fl. 2005). Den økonomiske geografien har imidlertid også vist at næringslivet er basert på interaksjon i en regional kontekst, og hvor regionene ofte er beskrevet som 3

12 funksjonelle regioner. Mye av denne teorien er basert på at økonomiske aktører har geografisk og kulturell forankring. I teorier som regionale næringsklynger (Porter 1998, 2000) og Nye industrielle rom (Scott 1988) vektlegges det at økonomisk vekst hos ulike foretak også kan forklares ut fra geografisk forankring, gjerne ut fra samlokalisering (klynge) med andre type virksomheter ved at samarbeid og stordriftsfordeler utnyttes til hvert enkelt foretaks beste. Slik sett kan også regioner sies å være konkurransedyktige ved at det dannes ulike regionalt baserte klynger. Det er imidlertid uklart hva Porter (1998, 2000) legger i sitt regionbegrep hva gjelder størrelse. Klyngebegrepet innebærer et dynamisk produksjonssystem med en viss geografisk konsentrasjon, men denne konsentrasjonens omfang og geografiske spredning er uklar i Porters teori. Et sentralt aspekt med alle regionaliseringsprosesser er spørsmålet om grenser og dannelse av disse. Dette gjelder generelt, men er blitt særlig problematisert der vi har å gjøre med globalisering og eksogene krefter. Gjennom flere år har det gått en faglig diskusjon om geografiske grenser og disses betydning. Diskusjonen har tatt utgangspunkt i blant annet prosessene som beskrevet over. Diskusjonen gjelder politiske, administrative og symbolske grenser, deres aktualitet, gyldighet, eksistens og betydning. Paasi (1991) har særlig påpekt grenser som sosialt konstruerte og som del av produksjonen og institusjonaliseringen av territorier. Dette fordi grensene også kan ha symbolsk, kulturell, historisk og religiøs mening for ulike samfunn og individer. Grensenes sosiale konstruksjon og betydning tilsier også at grensene kan ha mangetydighet, kan være sterke manifestasjoner av makt og de kan være av en skjør natur. Siden diskusjonen om globalisering tok til for fullt på tallet og Castells (1989) innførte begrepet space of flows har flytmetaforen blitt stadig mer anvendt innenfor studier av regionalisering, globale relasjoner og global kompleksitet (Urry 2000, 2003). Troen på grensenes gyldighet er blitt utfordret, og i stedet har vi fått et fokus på den grenseløse verden (Ohmae 1995). Newman og Paasi (1998) argumenterer imidlertid for at grenser og grenseforståelser fremdeles vil spille en vesentlig rolle for den politiske geografien og sosiologien. De viser til at det ikke alltid er like klart hva det de kaller retorikk om grenser egentlig omhandler. Dreier retorikken seg for eksempel om globalisering av globale institusjoner, global bevissthet eller utvikling av ulike former for nettverk som krysser tradisjonelle grenser? Det er med andre ord nødvendig med kontekstuelle og empirisk 4

13 forankrede studier av grensenes betydning for å gripe grensenes mangetydighet i ulike regionaliseringsprosesser (Newman og Paasi 1998, Paasi 2005b). Soja (2005) viser nettopp grensenes mangetydighet i henholdsvis regionale og metropole kontekster. Soja påpeker at det har skjedd en regional restrukturering av grensers funksjoner, og at denne restruktureringen ikke bare virker separerende, men også kontaktskapende. Grenser har altså en dobbeltsidig egenskap. Når det gjelder globaliserte byregioner strekker disse seg ut i verden, samtidig som verden er til stede i dem. Det er fremdeles en utbredt oppfatning av regioner som den konteksten hvor samfunnsprosesser foregår og selve regionen blir tatt for gitt. Istedenfor antagelsen om regioner som selvstendige aktører (romlig fetisjisme) eller som en naturlig kontekst eller passiv medium (container perspektivet) for samfunnsprosesser er det viktig å forstå regioner som sosiale konstruksjoner skapt av politiske, økonomiske, kulturelle og administrative praksis og diskurser, både eksogene og endogene (Paasi, 2001). Aksiomatisk følger vi Lefebvre (1990): (social) space is a (social) product I denne sosialkonstruktivistiske tilnærmingen blir regioner viktige virkemidler i utformingen av romlig styring, økonomi og kultur. En fremtredende forståelse av regioner går ut på at regioner aldri har vært helt avgrensete romlige enheter, men derimot er konstituert gjennom transregionalitet, dvs. at regioner er ikke-permanente sammenføyninger av institusjoner, objekter og praksis som er involvert i trans-lokale og transregionale prosesser (Brenner, 1998). Spesielt i det som karakteriseres som nettverks- og kunnskapssamfunn er regioner innbundet i nasjonale og supranasjonale enheter. Det er ikke mulig å forestille seg regioner uten grenser, men samtidig er grensene i flyt og motstridende (Hassner, 1997). Grensene og deres materielle og symbolske betydning er ikke autonome og evolusjonære prosesser men representerer maktforhold og meningsdannelse assosiert med rom, velferd, demokrati og representasjon. Aktørene og organisasjonene involvert i denne prosessen befinner seg både innenfor og utenfor regionen. Derfor kan region også forstås som nettverk av romlige sosiale relasjoner og diskurser. Denne diskrepansen mellom region forstått som et avgrenset territorium og region forstått som nettverk kommer til syne i dannelsen av byregioner så vel som landsdelsregioner. Regionbegrepet innebærer dermed et spenningsforhold mellom grenser (administrative så vel som symbolske) og 5

14 flyt (nettverk, mobilitet). Vi synes det er hensiktsmessig å være prosessorientert og fokusere på begrepene regionalitet og regionalisering. Det er viktig å skille mellom regionalitet (regionalism) og regionalisering (regionalisation). Regionalitet henviser til mer formelle prosesser og represents the body of ideas, values and concrete objectives that are aimed at creating, maintaining or modifying the provision of security and wealth, peace and development within a region; the urge of any set of actors to reorganize along a particular regional space (Schulz et al, 2001). Regionalisering derimot er den empiriske prosessen mot økt kooperasjon og integrering på ulike felt (kultur, næringsvirksomhet med mer) i en geografisk arena. I regionalitet som et teoretisk begrep og i regionaliseringsprosesser som observerbare fenomen ligger det en immateriell og en materiell dimensjon som i nyere teoribidrag gjerne forenes i praksisteori (Hidle 2004). En måte å se dette på er at romlige egenskaper som infrastruktur, distribuering av individer og arbeidsplasser og andre fysiske forhold vi kan kalle økologiske variabler er med på å strukturere interaksjon. Det er imidlertid den betydningen disse variablene har i konkrete praksiser og samhandlingsformer som utgjør regionalisering (Turner 1988). I dette ligger det en kompleks dynamikk som gjør at regioner i prinsippet er i en stadig dannelses- og reetableringsprosess hvor grenser utfordres i forhold til romlig styring, økonomi, kultur og identitet (Brenner 1998, Hassner 1997, Urry 2002, 2004). Fremveksten av byregioner i Norge basert på strukturendringer i befolkning, utdanning, servicetilbud, hverdagsliv med mer er et godt eksempel på denne dynamikken. Dannelser av landsdelsregioner involverer etter vår oppfatning færre aktørgrupper og en større grad av statlig styring. Det finnes flere ulike teoretiske tilnærminger til regionalisering. Hovedteoriene (neo-realisme, funksjonalisme, institusjonalisme og regionaløkonomisk integrasjon) tar alle utgangspunkt i Staten, men mangler den multidimensjonalitet og pluralismen som kjennetegner nåværende regionaliseringer. Når vi har understreket den sosialt konstruerte karakter av regionalisering, innebærer det et fokus både på de materielle kreftene og på forståelsen av at that international reality is a social construction driven by collective understandings, including norms, that emerge from social interaction (Adler and Barnett, 1998: 10). Dekonstruksjonen av regionalisering gir mulighet til å analysere interessene og forståelsen til de aktører som deltar i 6

15 formasjonsprosessen, både statlige og ikke-statlige, og ta hensyn til den historiske konteksten som danner et bakteppe for prosessene. I dette casestudiet står interaksjon/praksis, institusjonalisering, identifikasjon, det materielle og det konseptuelle aspektet som viktige elementer i analysen av regionaliseringsprosessene innenfor de ulike politikkfeltene. Dette kan skjematisk illustreres med følgende figur (etter Ellingsen, 2002): Figur 1: Det dialektiske forholdet mellom objekter/konsepter og praksis Institusjonalisert Praksis Hverdagspraksis Objekter Konsepter Figuren over viser til det dialektiske forholdet mellom ulike former for objekter, konsepter (ideer, ideologier) og praksis, hverdagspraksis og institusjonalisert praksis. Praksis er en observerbar dimensjon (pattern of conduct), mens objekter og konsepter representerer ressurser for atferd (pattern for conduct). I regionaliseringsprosesser baserer aktører seg på forestillinger, konsepter, ideologier og om hva som er det gode liv. Dette er gjeldende innenfor hverdagspraksis så vel som innenfor institusjonalisert praksis som har med utvikling, det administrative og innenfor det som har med det fordelingsmessig fordelaktige. Den materielle dimensjonen (eksisterende befolkningskonsentrasjoner, naturlige og teknologiske forutsetninger med mer) inngår som referanseramme for praksiser og kan nedfelles i konseptutvikling. Denne casestudien er bygd opp med en gjennomgang av de romlige materielle strukturer i regionen i kapittel 2, deretter følger en gjennomgang av utvalgte tema innenfor hverdagspraksis i Kristiansandsregionen i kapittel 3. 7

16 I kapittel 4 beskrives profileringen av regionen. Kapittel 5 gir innledningsvis en kort oversikt over ulike regionbetegnelser og deretter redegjøres det for den institusjonaliserte praksis knyttet til politikkutforming. Konklusjoner trekkes i kapittel 6 hvor også de teoretiske aspektene ved regionalisering vi har belyst i dette innledningskapitlet trekkes frem igjen. 8

17 2 Fysiske og materielle strukturer i Kristiansandssregionen Figur 2: Kart over Agderfylkene 9

18 2.1 Regionavgrensning: Knutepunkt Sørlandet Regionrådet Knutepunkt Sørlandet avgrenser Kristiansandsregionen til syv kommuner: Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne. Tre kommuner faller under Aust-Agder fylke, Lillesand, Birkenes og Iveland, og de andre ligger i Vest-Agder fylke. Storbymeldingen inkluderer også Mandal, Marnardal og Lindesnes i Kristiansandsregionen. Figur 3: Kart over Knutepunkt Sørlandet Kilde: 10

19 Tabell 1: Befolkningsutvikling i Knutepunkt Sørlandet kommuner Innbyggertall 2002 Innbyggertall kommuner: Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Kilde: SSB, statistikkbanken Tabell 2: Tettsted, folkemengde, areal og innbyggertall pr. km2 Folkemengde Areal, km 2 Tettsted Kommune I alt Fordelt på I alt Fordelt på Innb./km 2 kommune kommune Lillesand Lillesand , Høvåg Lillesand 200 0, Birkeland Birkenes , Skålevik Kristiansand , Kristiansand Kristiansand , Strai Kristiansand , Justvik Kristiansand , Tveit Kristiansand , Skarpengland Vennesla 492 0, Vennesla i alt , Kristiansand ,53 Vennesla ,84 Nodeland Songdalen , Volleberg Songdalen 525 0, Nodelandsheia Songdalen , Søgne Søgne , Ausvika Søgne 443 0, Kilde: SSB 11

20 Tabell 3: Folkemengde og areal i tettsteder. Kommune, 1. Januar 2007 Folkemengde Areal Km2 Kommune I kom I tettsted % i I kommu- I tett- % i munen tettsted nen sted tettsted Lillesand , ,02 2,64 Birkenes , ,12 0,31 Iveland Vest- Agder , ,21 1,14 Kristiansand , ,24 13,82 Vennesla , ,23 1,88 Songdalen , ,73 1,87 Søgne , ,74 4,47 Kilde: SSB Figur 4: Sysselsatte per 4. kvartal 2006 etter arbeids- og bostedskommune 12

21 13

22 Tabell 4: Arbeidspendling (antall personer) Arbeidskommune: Bosteds Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne kommune: Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Grimstad Evje og Hornes Mandal Åseral Arbeidskommune Bostedskommune: Grimstad Evje og Hornes Mandal Åseral Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Grimstad Evje og Hornes Mandal Åseral

23 Tabell 5: Arbeidspendling (i prosent) Arbeidskommune: Bostedskommune: Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Lillesand 62,38 5,24 0,1 30,84 0,53 0,34 0,53 Birkenes 9 61,15 1,2 23,61 3,4 1 0,54 Iveland 0,19 1,99 41,43 29, ,79 0,79 Kristiansand 0,81 0,27 0,07 93,44 2,1 1,53 1,72 Vennesla 0,41 0,47 1,23 44,57 50,62 1,5 1,17 Songdalen 0,28 0,08 0,08 54,92 2,3 34,17 8,1 Søgne 0,2 0,04 0,02 45,93 0,86 4,5 48,4 Grimstad 2,7 0,4 0 4,9 0,1 0 0,1 Evje og Hornes 0,1 0,2 1,1 11,5 2,1 0,3 0,2 Mandal 0, ,5 0,2 0,7 1 Arbeidskommune Bostedskommune: Grimstad Evje og Hornes Mandal Åseral Lillesand 4,9 0 0,1 0 Birkenes 3,2 0,9 0,1 0,1 Iveland 0,2 6 0,3 0 Kristiansand 0,5 0,1 0,5 0 Vennesla 0,3 0,7 0,3 0 Songdalen 0,2 0,1 1,2 0,1 Søgne 0,3 0,1 2,2 0 Grimstad 60,5 0 0,1 0 Evje og Hornes 0, ,4 Mandal 0,1 0 66,8 0 15

24 Regionavgrensing: 1. Knutepunkt Sørlandet: Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne. 2. Storbymeldingen: Kristiansandsregionen: 10 kommuner med Kristiansand, Lillesand, Birkenes, Iveland, Mandal, Vennesla, Songdalen, Søgne, Marnardal og Lindesnes. 3. SSBs tettstedsavgrensning: Tettstedet Kristiansand har over innbyggere i alt. Ellers ligger Søgne, Songdalen, Vennesla og Lillesand nært til Kristiansand. Kristiansand er ubestridt regionsenter. 4. Arbeidspendling: a. Om lag halvparten av innbyggerne i Søgne, Songdalen, og Vennesla jobber i Kristiansand kommune. b. Om lag 30 % av sysselsatte i Lillesand og Iveland jobber i Kristiansand. c. Over 10 % av sysselsatte i Mandal og Evje og Hornes kommune jobber i Kristiansand. d. Om lag kun 2 % av sysselsatte med bopel i Kristiansand pendler til Vennesla. 5. Konklusjon: Byregionen er administrativt avgrenset til Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne kommune. Arbeidspendlingen indikerer at den funksjonelle byregionen er større i utstrekning. 16

25 2.2 Næringsfordeling Figur 5: Sysselsatte per 4. kvartal 2006 etter region og næring 17

26 2.3 Handel Figur 6: Omsetning per innbygger i detaljhandel Landskap og landskapsformer Landskapet preges av skjærgard med bl.a. Blindleia og øyer ved kysten. Innover fra kysten er landskapet småkupert med skogkledde åser og innlandsvann. 2.5 Sentrale funksjoner (bygninger, knutepunkt etc.) Følgende sentrale funksjoner kjennetegner Kristiansand: Kunnskapsinstitusjoner: o Agder Universitet o Kunnskapsparken Helse: o Sørlandets Sykehus 18

27 Kultur: o Posebyen o Christianholm Festning o Gimle Gård o Fylkesmuseum o Agder Teater o Quartfestival o Kristiansand Kino o Dyreparken o Ravnedalen Handel: o Sørlandssenteret o Markens Transport og kommunikasjon: o Kjevik lufthavn o Sørlandsbanen o Fergeterminal (Danmark) o E 18, E 39 Offentlige institusjoner: o Fylkesadministrasjon o Fylkesmannen i Vest-Agder 2.6 Oppsummering av romlighet og materiell struktur I Vest-Agder er det i dag tre regionråd - Knutepunkt Sørlandet, Lindesnesrådet og Listerrådet. Disse omfatter alle femten kommuner i fylket pluss tre tilgrensende fra Aust-Agder. Kristiansand er det ubestridte sentrum i regionen og landsdelen i forhold til infrastruktur (samferdsel og sentrale funksjoner), befolkning og næring. Pendlingsmønsteret er et godt uttrykk for dette. Det er relativt stor innpendling til Kristiansand med den største innpendlingen fra kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Det er relativ liten pendling mellom de andre kommunene. Kristiansand har en høy andel tjenesteytende næringer, sekundærnæringer og helse- og sosialnæringer. Arbeidsmarkedet er i stor grad romlig integrert. Omsetningstallene viser ikke en dominerende handelsfunksjon for Kristiansand. 19

28 3 Hverdagspraksis i Kristiansandsregionen 3.1 Arbeidspendling Tabell 6: Arbeidspendling etter arbeids- og bostedskommune Arbeidskommune: Bosteds Lille Birkenes Iveland Kristian Vennesla Song Søgne kommune: sand sand dalen Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Avisleserpraksis Tabell 7: Avisleserpraksis Husstands dekning: Fædrelands vennen Søgne og Songdalen budstikke Vennesla Tidene Setedølen Lillesand Posten Agder posten Lillesand 53,8 68,2 12,4 Birkenes 46,2 19,9 11,9 Iveland 65 9,4 19,3 Kristiansand 65,9 Vennesla 63,7 51,7 Songdalen 67,1 35 3,4 Søgne 70,2 44,6 Fedrelandsvennen har høy dekningsgrad i alle kommunene i regionen med mellom 46 % og 70 % og er regionens dominerende avis. Enkelte lokalaviser har høy kommunal dekningsgrad samtidig som Fedrelandsvennen også har høy dekning i disse kommunene og er mer å regne som Nr.2 aviser. 20

29 3.3 Fotballseerpraksis Informasjon om sesongkortinnehavernes bostedsadresse mangler. 4 Profilering av Kristiansandsregionen Reiselivsprofilering Destinasjon Sørlandet (nå Inspirasjon Sørlandet AS) er reiselivsprofileringen for hele Knutepunkt Sør regionen. Nettsidene er på engelsk og tysk i tillegg til norsk og gir god informasjon om severdigheter, aktiviteter, arrangementer, kommunikasjoner med mer. Region Kristiansand byr på den gode ferieopplevelsen, og har et vell av opplevelser både for store og små. Kristiansand Dyrepark, Agder Naturmuseum og Botaniske Hage, båttur til Ny-Hellesund i Søgne, idylliske Lillesand - for å nevne noen. Opplev skog og fjell i innlandet, reis til Evje. Prøv kanopadling på vannene i Birkenes og Iveland. Region Kristiansand rommer mye! Vi har unike maritime tilbud. Men innover i landet finner du også et mangfold av høydepunkter: Elgsafari, laskefiske og rafting i en fascinerende natur. Landsdelen kan by på gokart, golf, travbane, dyrepark og museer. Kristiansand er den naturlige innfallsporten til regionen, men det er regionen som systematisk profileres og det er lagt vekt på markedsføring av mer perifere områder innenfor og utenfor (Evje) Knutepunkt Sørlandet. Agderrådet ønsker å profilere landsdelen ved å ha et internasjonalt perspektiv. Landsdelen skal delta i det stadig tettere samarbeid mellom byer og regioner i Europa. Sørlandet har en strategisk god beliggenhet mot Skagerak som danner et bindeledd mellom Nordsjøen og Østersjøen. Det er derfor naturlig at landsdelen prioriterer Skageraksamarbeidet og gjennom Interreg deltar i prosjektsamarbeid både i Nordsjøen og Østersjøen. Hele landsdelen profileres gjennom konferansen Felles mål for Sørlandet og gjennom internett som også finnes på dansk og nederlandsk i tillegg til norsk, engelsk og tysk. Det legges vekt på en profilering av de ulike regionråd istedenfor enkelte byer (med unntak av Grimstad). Profileringen fremstiller landsdelen delt opp i 5 regioner: Region Lister, Mandal, Kristiansand, Arendal og Risør; 2 daler: Sirdal og Setesdal og en by: Grimstad med et felles markedsføringsorgan. Dette tyder på at landsdelen ses som 21

30 komplementært og inkluderende for byregioner. Grimstad står som by fordi orienteringen mot Arendal eller Kristiansand er i dag politisk uavklart. Det påpekes videre at Sørlandet må profilere seg sterkere som en attraktiv landsdel for så vel bosetting som næringsetablering og rekreasjon. Markedsføring av landsdelen skjer i dag tilfeldig og lite koordinert mellom de forskjellige regioner i landsdelen. I samarbeid med alle aktuelle aktører skal det gjennomføres et landsdelsprofileringsarbeid (merkevarebygging) for å styrke landsdelens omdømme nasjonalt og internasjonalt. Generell profilering Det er ingen spesifikk utviklingsselskap for regionen og således ingen spesifikk markedsføring utover reiseliv. Men det er en rekke aktører som markedsfører Kristiansand og delvis også regionen. Næringsklyngen NODE for eksempel inkluderer hele Agder og det er økt oppmerksomhet om profileringen av landsdelen. Fylkeskommunene samarbeider om felles markedsføring av landsdelen gjennom et oppdatert bransje- og bedriftsregister. Kulturprofileringen spiller på lokale og landsdelsregionale strenger. Etableringen av Universitetet i Agder i Kristiansand bidrar til en profilering av byen og landsdelen. Denne profileringen og markedsføringen henger sammen med den allmenne konkurransen mellom steder og regioner for å tiltrekke seg virksomheter, kompetanse og vekst. 22

31 5 Institusjonalisert praksis i Kristiansandsregionen 5.1 Diskurser om regionalisering I 1990 gikk Birkenes, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner sammen om en Viljeserklæring om interkommunalt samarbeid i Knutepunkt Sørlandet med følgende ordlyd: Birkenes, Lillesand, Vennesla, Kristiansand, Søgne og Songdalen kommuner vil utvide det interkommunale samarbeidet i Knutepunkt Sør-regionen for å utvikle kommunene og sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud som mulig. Samarbeidet skal utvikles gjennom løpende vurderinger i og blant alle etater og sektorer i kommunene. Aktuelle samarbeidsgrupper/fagsjeffora skal hvert år foreslå nye samarbeidstiltak. Ved omorganisering og effektiviseringstiltak og ved nye tiltak skal interkommunalt samarbeid vurderes. Samarbeidsløsninger skal etterstrebes. Samarbeidstiltakene utover formelle nettverk skal i størst mulig grad formaliseres. Med dette menes at det skal fattes politiske eller administrative vedtak eller avtaler som omfatter avklaring av: - administrativ eller politisk styring av samarbeidsordningen - ansvar for iverksetting og drift - økonomiske forhold og fordelinger - arbeidsfordeling og bruk av personell Knutepunkt Sør samarbeidet skal integreres og synliggjøres i kommunenes planlegging. Styret i Knutepunkt Sør skal i tillegg til sine egne vedtatte satsingsområder, fungere som koordinerende organ for interkommunalt samarbeid i regionen. Samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet som organisasjon hadde utgangspunkt i næringsarbeidet i kommunene. Næringssjefene i kommunene møttes fast, disponerte betydelige midler til næringsutviklingsprosjekter, og har etablert viktige samarbeidstiltak som for eksempel EVA-senteret. I 1996 ble samarbeidet formalisert etter vedtekter etter 27 i kommuneloven. Det ble vedtatt vedtekter, og styret skulle bestå av ordførere og rådmenn i de seks samarbeidende kommunene. 23

32 Det har vært et sterkt fokus i alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet på at man ønsker å utvikle samarbeidet. I 2004 fikk styret gjennomført et utredningsarbeide med sikte på fremtidig struktur og styring av organisasjonen. I 2005 har styret anbefalt at medlemskommunene vedtar et forslag til endring av vedtektene som gir knutepunktet bedre muligheter til å møte de utfordringene det interkommunale samarbeidet står overfor i dag. I tillegg til vedtektsendring, har styret utredet ulike sider ved samarbeidets målsetning og form. Det felles formannskapsmøtet for kommunene i Knutepunkt Sørlandet hadde i august 2005 Knutepunktets oppgaver og organisering som tema. Utredningen, drøftingene i felles formannskapsmøter og i Knutepunkt Sørlandet var grunnlaget for en sak om vedtektsendring som nå er vedtatt av alle kommunene i knutepunktet. Vedtektene trådte i kraft fra 1. januar Fra samme dato meldte Iveland kommune seg in i Knutepunkt Sør samarbeidet. De syv kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Økt bevissthet rundt dette har skapt grobunn for samarbeidet på stadig nye områder. Det er en rekke prosesser og prosjekter i gang, og det er mange ideer til nye gode prosjekter. Det er et ønske om samarbeidet på politiske tema, tjenesteproduksjon og i utføring av støttetjenester. De deltakende kommuner har vedtatt en mer representativ styringsmodell for samarbeidet fra Dette bygger på en samkommune modell med 43 representanter, hvor arealmessige fordeler teller i antall stemmer for å motvirke Kristiansands dominerende posisjon befolkningsmessig. Hver kommune bevilger for tiden kr. 28,- pr. innbygger til Knutepunkt Sørlandet. I tillegg mottar organisasjonen tilskudd fra bl.a. Fylkesmannen i begge fylkene. De internasjonale prosjektene Knutepunkt Sørlandet deltar i har tilført organisasjonen betydelige midler. I diskursen om regionforstørring trekkes flere elementer inn som stort sett er basert på den funksjonelle regionen og en underkommunisering av sentrum periferi dimensjonen. Kristiansand har stor betydning i regionen som motor, som service- og handelsby, og i noe mindre grad som fornøyelsesby. Nabokommunene representerer avgjørende ressurser i denne felles utviklingen, blant annet i form av arealer til både næring, bosetting og rekreasjon. De strukturelle forutsetninger er dermed storbyen Kristiansand og at forholdet mellom by og omkringliggende områder er ikke primært preget av konkurranse, men at områdene utfyller hverandre og har ulike oppgaver. Argumentasjonen for byregionen er spesielt sterk og det er fokus på det komplemen- 24

33 tære mellom Kristiansand som regional drivkraft og gode forutsetninger i resten av regionen. Det forekommer også en generell erkjennelse at fremtidig næringsutvikling vil finne sted i en kunnskapsbasert økonomi som kjenner ingen grenser. Utfordringene må derfor tas på et høyere geografisk nivå enn det kommunene representerer. Konkurransesituasjonen i forhold til andre regioner i inn- og utlandet fremheves. Det er konkurranse om lokalisering av virksomheter, arbeidskraft og kapital og utfordringen som må angripes regionalt er å utvikle og profilere sider ved regionen som representerer viktige verdier for nevnte innsatsfaktorene. Den eksportrettete delen av næringslivet er sårbar for internasjonale konjunkturer. Dette fører til en argumentasjon for både det byregionale samarbeidet og landsdelssamarbeidet. Næringsmessig er mange nettverk organisert på landsdelsnivå. I begge tilfeller er størrelse en avgjørende betraktning, det er viktig å fremstå som en samlet landsdel med felles utfordringer. Kristiansand kommune går inn for en sammenslåing av Agderfylkene i en landsdel. Agderbyen er et begrep/konsept som definerer en kystkorridor på Agder som samler byene på Sørlandet 1. Regionen fremstår som den dynamiske regionen med vekst i innbyggertallet. Agderbyen ble på nasjonalt nivå sett på som et naturlig svar fra Sørlandet på utfordringen om å bygge opp et sterkt regionalt tyngdepunkt, en regional motor for utviklingen. Begrepet er knyttet til befolkningsutvikling og trafikkstrømmer/noder og er et etablert konsept på samferdselsfeltet. Som en del av det pågående prosjektet Bystrategi areal og transport i byutviklingen har administrasjonene i Aust-Agder og Vest- Agder fylkeskommune sammen med kommunene Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, Lillesand, Kristiansand, Birkenes, Vennesla, Songdalen, Søgne, Mandal og Statens vegvesen Region sør siden begynnelsen av 2007 arbeidet med å forberede et bredt samarbeid om areal- og transportutvikling. Det geografiske området som omfattes av de 11 primærkommunene er i denne sammenheng gitt betegnelsen Agderbyen. Agderbyen definerer et sammenhengende bysystem med høy økonomisk aktivitet. 1 Vi bruker betegnelsene Sørlandet og Agder om hverandre. Betegnelsene referer til fylkene Aust- og Vest-Agder. 25

34 5.2 Samferdselspolitikk i Kristiansandsregionen Samferdsel er en vesentlig del av regionaliseringsdebatten og regionaliseringspolitikken i Kristiansandsregionen, og har vært et sentralt felt på et regionalt nivå i mange år. Vest-Agder fylkeskommune har vektlagt dette sterkt i flere fylkesplaner og i Kristiansandsregionen er dette et prioritert politikkfelt. For omlandskommunene er infrastrukturen avgjørende for om regionen skal fungere tilfredsstillende som et bo- og arbeidsmarked. Dette er formulert i Samferdselspakken for Kristiansandsregionen og Areal- og transportforvaltningsprosjektet i Kristiansandsregionen. Kristiansand kommune har tidlig sett at løsningen på transport- og samferdselspolitikk tom. på det lokale plan som køproblemer rundt Kvadraturen, er knyttet opp til det regionale plan og samarbeid på tvers av kommunegrenser. Representanter for kommunene i Kristiansandsregionen, både politikere og administrative personer, samt sentrale folk fra Vest-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen, Jernbaneverket, Kristiansand havn, og Statens vegvesen, var samlet for å skape en felles arena for medvirkning og samhandling. Målet er en helhetlig byutvikling og en helhetlig transportpolitikk. Det foreligger vedtatt kommunedelplan for ny rv.456 til Vågsbygd og for ny E39 ut av byen og vestover mot Søgne og planlegging av ny containerhavn og Euroterminal. Samferdselspakke for Kristiansandsregionen består av: Rv 451 Hamre Kjevik, Rv 456 Kolsdalen Lumber, myk pakke, E39 forberedende arbeider og fylkesdelplan for samferdsel og transport for Vest-Agder. Arbeidet med samferdselspakken bygger på vedtak i alle kommunene og de to fylkeskommunene i regionen i forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan Samferdselspakken er delt i 2 faser, fase , og fase Dette skyldes manglende avklaringer om muligheter for statlige midler til E39. Innholdet i fase 1 kan fastlegges gjennom Stortingets behandling av søknad om bompengefinansiering som planlegges sendt våren Fase 2 må avklares endelig etter Stortingsbehandling av Nasjonal transportplan Areal- og transportforvaltningsprosjektet i Kristiansandsregionen er et transportforvaltningsforsøk igangsatt på initiativ av Samferdselsdepartementet. Kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Birkenes og Lillesand deltar i forsøket sammen med Vest-Agder fylkeskommune, Aust Ag- 26

35 der fylkeskommune og Statens vegvesen, Region Sør 2. Det er etablert et nytt politisk myndighetsorgan, ATP utvalget, som forvalter det ansvar og den myndighet som er lagt inn i forsøket. ATP-utvalget har ansvaret for å prioritere midler bevilget til forsøk i Kristiansandsregionen, som for eksempel investeringer i riks, fylkes og kommunale veger, kjøp av kollektivtransporttjenester, gang- og sykkeltiltak m.m. Midlene kan prioriteres innenfor og mellom ansvarsområdene. ATP-utvalget avgjør prioritering knyttet til investeringer i øvrig riksvegnett innenfor føringer fastlagt av Stortinget. E-18 utbyggingen fra Timenes til Aust-Agder grense er iverksatt som et OPSprosjekt. ATP-prosjektet startet opp som et forvaltningsforsøk for transport i Kristiansandsregionen. Transportforsøket skal imidlertid følges opp med en samordnet arealpolitikk. Med andre ord består ATP prosjektet av to delprosjekter: Delprosjekt 1: ATP-transport. Dette er en forsøksordning igangsatt på initiativ fra samferdselsdepartementet. Prosjektet startet opp og skal gå ut Delprosjekt 2: ATP-areal (se avsnitt arealpolitikk). Kristiansand er noden for samferdsel på Sørlandet, både for sjøtransport, jernbane, vei og luftfart. Havnen har direkte tilgang til landtransport, med jernbanespor som knytter de viktigste havneområdene direkte til Sørlandsbanen. Videre er det direkte tilgang fra havnen til stamveinettet; E-18 til Oslo, E-39 til Stavanger og innlandsforbindelsen R-9 til Bergen. Med sin sentrale beliggenhet er Kristiansand havn et interessant alternativ for så vel redere, skipsagenter og -meglere, som for turister fra Kontinentet. Nordic Link er en viktig transportkorridor fra Kontinentet som sikrer god tilgang til ethvert bestemmelsessted i Norge, via Hirtshals i Danmark og Kristiansand. Kristiansand lufthavn Kjevik ligger nær byens sentrum og har hyppige avganger på både innenlandske og internasjonale ruter. Fylkeskommunen i Vest-Agder samarbeider med Knutepunkt Sørlandet og Kristiansand kommune om viktige samferdselsoppgaver, men planlegger i et videre perspektiv (inklusive for eksempel Listerregionen og Haukeliveien). For at Vest-Agder skal stå bedre rustet til å møte grunnleggende utfordringer i samferdselspolitikken og for å gjøre samferdselsadministrasjonen i fylket mer helhetlig og effektiv, vil fylkestinget arbeide for en ny organisasjonsmodell i Vest-Agder, der ansvaret for all regional samferdsel samles under 2 Prosjektet startet , og vil gå ut

36 folkevalgt kontroll og styring. Innenfor dagens forvaltningsmodell tilsvarer dette fylkeskommunen. Den foreslåtte modellen er i samsvar med Oppgavefordelingsutvalgets innstilling på dette punkt. Fylkeskommunen går inn for et forsterket samarbeid med kommunene om regionale samferdselstiltak knyttet til miljø og trafikksikkerhet, Vest-Agder Kollektivtrafikk, men det legges også opp til en sterkere bruk av fylkesplanen som styringsinstrument for miljørettet areal- og transportpolitikk i avveiningene mellom interessene til den enkelte kommune. Fylkeskommunen er en betydelig aktør ikke minst gjennom deltakelse i styringsgruppen for ATP utvalget for Knutepunkt Sørlandet, som består av seks politikere/rådmann fra Kristiansand kommune, fem deltakere fra Vest-Agder fylkeskommune og et medlem (ordførere) hver fra de andre kommunene. Agderrådet støtter forslagene til andre aktører for å styrke landsdelen men har liten betydning på samferdselsområdet. Av konkrete saker i regi av Agderrådet er støtte til intern bussforbindelse i Agderbyen (Busslink) det eneste eksemplet. I Agderrådet er for øvrig ordførere fra alle kommuner i Agderfylkene representert, fra fylkeskommunene møter fylkesutvalgene og Arendal og Kristiansand kan i tillegg møte med varaordfører og opposisjonsleder. Leder og nestleder av KS Agder er medlemmer av rådet. NHO Agder og LO Agder har møterett. Alle disse aktørene er i dag sentrale instanser for implementering av politikk innenfor dette feltet. Her er en oversikt over de sentrale politikkutformingsaktørene og litt om deres virke: o Enkeltkommunene: Disse fungerer som høringsinstanser i forhold til initiativ fra fylke og stat. Disse har også ansvar for bygging og vedlikehold av kommunale veier. Deltar i ulike regionale fora der samferdsel er tema, for eksempel Samferdselspakken for Kristiansandsregionen og Areal- og transportforvaltningsprosjektet i Kristiansandsregionen og i arbeid for enkeltprosjekter som for eksempel E- 18 utbygging. o Vest-Agder fylkeskommune: Fylkeskommunen er initiativtaker og ansvarlig i forhold til areal- og transportplanarbeidet, samt til utforming og finansiering av kollektivtrafikk. Både politisk myndighet og administrativ instans med fylkesamferdselssjef og fylkesplansjef. Tar initiativ av overordnende og strategisk karakter. Tale- 28

37 o o o o o o rør inn mot sentrale statlige myndigheter. Fylkeskommunen er en betydelig aktør ikke minst gjennom deltakelse i styringsgruppen for ATP utvalget og fylkesdelplan. Knutepunkt Sørlandet: Består av ordførere og rådmenn fra kommunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne. Regionrådet har som målsetting å være rådgivende og koordinerende for disse kommunene, fremme forpliktende samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og staten. Er sentral i utformingen av ATP for regionen. Agderrådet: Er et formelt samarbeidsråd opprettet av kommuner og fylkeskommunene samt LO og NHO i Vest- og Aust-Agder. Promoterer rask utbygging av stamveiene E18/E39/RV9, økt satsing på øvrige sentrale riksveier, utvikle Kristiansand havn som internasjonal intermodal havn, styrke Kjevik flyplass i nasjonal og internasjonal sammenheng og styrke jernbanens konkurransekraft herunder sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. Bedre Stamvei på Sørlandet er underlagt Agderrådet. Driften av prosjektet baseres på årlige budsjett og dekkes gjennom et spleiselag mellom Agderrådet, NHO Agder og Foreningen Sydspissen. Statens vegvesen, distriktskontor: Tilhører Statens Vegvesen region Sør. Distriktskontor for Vest-Agder fylke er i Kristiansand. Har med vedlikehold og utbyggingssaker å gjøre. Er sentral i de større vegplanene i regionen. Står for høringer knyttet til vegprosjekter. Ser Agderbyen som et strategisk konsept. Kristiansand havnevesen: Kommunal bedrift. Ivaretar forvaltningsmessige og administrative oppgaver av havne- og farvannsmessig art. ATP-prosjektet: Kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Birkenes og Lillesand deltar i forsøket sammen med Vest-Agder fylkeskommune, Aust Agder fylkeskommune og Statens vegvesen, Region Sør. Her er Iveland kommune ikke med. OPS-prosjekt: Offentlig-privat samarbeid med sikte på E-18 utbyggingen fra Timenes til Aust-Agder grense. I tillegg har andre statlige aktører så som Luftfartsverket og Jernbaneverket betydning i enkeltsaker. I lista over har vi tatt med politikkaktører i form av organisasjoner og sammenslutninger, og vi har tatt med prosjekter. I disse 29

38 prosjekter inngår også flere av de ulike organisasjonene som er tatt med i lista. Alle disse aktørene er i dag sentrale instanser for implementering av politikk innenfor dette feltet. De aller viktigste om vi holder prosjektene utenfor ser likevel ut til å være følgende: 1. Enkeltkommuner 2. Kristiansand kommune 3. Vest-Agder fylkeskommune 4. Knutepunkt Sør 5. Statens vegvesen, distriktskontor For å vurdere hvilken romlig forankring samferdselspolitikken har så ser vi på politikkaktørenes romlige referanse for sine prosjekter. I tabellen under har vi ikke bare tatt med organisasjonene, men også de ulike prosjektene og sammenslutningene over: Tabell 8: Politikkaktører innen samferdselsfeltet og deres romlige referanse. Politikkaktør Romlig referanse Kommunene Kommunene Vest-Agder fylkeskommune Knutepunkt Sørlandet Kristiansand kommune Agderrådet Statens Vegvesen, distriktskontor Vest- Agder, Region Sør Hele Aust-Agder Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne (7 kommuner) Kristiansand kommune Fylkene Aust-Agder og Vest-Agder Vest-Agder fylke. Jernbaneverket, Region Vest ATP prosjektet Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland, Aust- Agder, Vest- Agder, deler av Telemark, Buskerud og Oppland Lillesand, Birkenes, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne (6 kommuner) 30