Regionalitet og regionalisering, Kristiansand

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionalitet og regionalisering, Kristiansand"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 21/2008 Regionalitet og regionalisering, Kristiansand Forfatter: Winfried Ellingsen

2 Prosjektrapport nr. 21/2008 Regionalitet og regionalisering, Kristiansand Winfried Ellingsen

3 Tittel Forfattere Regionalitet og regionalisering, Kristiansand Winfried Ellingsen Rapport Prosjektrapport nr. 21/2008 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

4 Forord Dette arbeidsnotatet er en del av forskningsprosjektet Det nye regionale Norge: Byregioner eller landsdelsregioner? som inngår i Norges Forskningsråds program: Demokrati, styring og regionalitet. Forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Agderforskning og IRIS. Denne casestudien inngår som en av flere casestudier av regionaliseringsprosessene i byregioner og landsdelsregioner i Norge. Siktemålet er at denne casestudien skal danne grunnlag for syntetiserende publikasjoner knyttet opp mot prosjektets hovedproblemstillinger og også utgjøre noe av det empiriske grunnlag for governance-delen av forskningsprosjektet. Casestudien baseres seg i stor grad på informasjon innsamlet gjennom personlige intervju og telefonintervju med representanter for offentlige og private instanser i Kristiansandssregionen. I tillegg benyttes tilgjengelig statistikk og nettbasert informasjon. Mange takk til de som stilte opp. Innholdet i denne casestudien er imidlertid forfatterens eget ansvar. Casestudien er gjennomført av Winfried Ellingsen.

5 Innholdsfortegnelse FORORD... INNHOLDSFORTEGNELSE... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELLOVERSIKT... II FIGURLISTE... III SAMMENDRAG INNLEDNING FYSISKE OG MATERIELLE STRUKTURER I KRISTIANSANDSREGIONEN Regionavgrensning Næringsfordeling Handel Landskap og landformer Sentrale funksjoner Oppsummering av romlighet og materiell struktur HVERDAGSPRAKSIS I KRISTIANSANDSREGIONEN Arbeidspendling Avisleserpraksis Fotballseerpraksis PROFILERING AV KRISTIANSANDSREGIONEN INSTITUSJONALISERT PRAKSIS I KRISTIANSANDSREGIONEN Diskurser om regionalisering Samferdselspolitikk i Kristiansandsregionen Næringspolitikk i Kristiansandsregionen Arealpolitikk i Kristiansandsregionen Kulturpolitikk i Kristiansandsregionen KONKLUSJONER LITTERATURLISTE FOU INFORMASJON... 91

6 Tabelloversikt Tabell 1: Befolkningsutvikling i Knutepunkt Sørlandet kommuner Tabell 2: Tettsted, folkemengde, areal og innbyggertall pr. km Tabell 3: Folkemengde og areal i tettsteder. Kommune, 1. Januar Tabell 4: Arbeidspendling (antall personer) Tabell 5: Arbeidspendling (i prosent) Tabell 6: Arbeidspendling etter arbeids- og bostedskommune Tabell 7: Avisleserpraksis Tabell 8: Politikkaktører innen samferdselsfeltet og deres romlige referanse Tabell 9: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen samferdselsfeltet.. 31 Tabell 10: Grad av regional institusjonalisering innen samferdselsfeltet Tabell 11: Politikkaktører innen næringsfeltet og deres romlige referanse.. 43 Tabell 12: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen næringsfeltet Tabell 13: Grad av regional institusjonalisering innen næringsfeltet Tabell 14: Politikkaktørene innen arealfeltet og deres romlige referanse Tabell 15: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen arealfeltet Tabell 16: Grad av regional institusjonalisering innen arealfeltet Tabell 17: Politikkaktører innen kulturfeltet og deres romlige referanse Tabell 18: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen kulturfeltet Tabell 19: Grad av regional institusjonalisering innen kulturfeltet ii

7 Figurliste Figur 1: Det dialektiske forholdet mellom objekter/konsepter og praksis... 7 Figur 2: Kart over Agderfylkene... 9 Figur 3: Kart over Knutepunkt Sørlandet Figur 4: Sysselsatte per 4. kvartal 2006 etter arbeids- og bostedskommune 12 Figur 5: Sysselsatte per 4. kvartal 2006 etter region og næring Figur 6: Omsetning per innbygger i detaljhandel iii

8 Sammendrag Agderforskning

9 1 Innledning Siktemålet med forskningsrådsprosjektet Det nye regionale Norge: Byregioner eller landsdelsregioner? er å undersøke hvordan to pågående regionaliseringsprosesser, som på mange måter fremstår som motstridende, utfordrer etablerte modeller for demokratisk styring og regional utvikling. Hovedspørsmålet er: Representerer satsingen på å utvikle henholdsvis byregioner og landsdelsregioner konkurrerende svar på styringsutfordringer i det norske samfunnet, eller er de komplimenterende? Konkret vil vi undersøke utviklingen av landsdelsregioner og byregioner på Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I første omgang vil vi undersøke generelle drivkrefter bak dannelsen av denne type regioner. Deretter vil vi undersøke hvordan ulike instanser, institusjoner og nettverk i sin romlige kontekst skaper en regionforståelse. Vi vil videre undersøke hvordan politikkutvikling og styring i disse regionene foregår innenfor samferdsel, næringsutvikling, kultur og romlig planlegging og videre i hvilken grad og hvordan disse regionale prosessene kobler forvaltningsnivåene. Denne casestudien av regionaliseringsprosessene i Kristiansandsregionen har som siktemål å få en forståelse av hvordan disse regionaliseringsprosessene foregår. Sammenhengen mellom den materielle romlige strukturen, hverdagspraksisens romlighet og politikkutformingens romlighet er sentrale aspekt som vil bli kartlagt og analysert. Problemstillingen om (og i hvilken grad) utforming og implementering av politikk innenfor områdene samferdsel, næring, kultur og arealplanlegging er et fenomen på kommunalt, byregionalt, fylkes eller landsdelsnivå er et hovedspørsmål i casestudien. Det dreier seg om i hvilken grad politikkutformingen innenfor de ulike områdene er et felleseie mellom mange aktører i en byregion eller om den tilhører en enkel kommune. Her tas det utgangspunkt i de aktørene som deltar i politikkutformingen, dvs. politikkaktørene, innenfor de ulike områdene, enten det er folkevalgte organer, interkommunale selskap, styringsnettverk, regional stat, interregionale organer, profesjonelle organisasjoner, virksomheter og frivillige organisasjoner. Med utgangspunkt i politikkaktørene kartlegges (a) deres romlighet, dvs. hvilket geografisk område de henter sin legitimitet fra, (b) deres styrke innenfor politikkfeltet i 1

10 form av politisk makt, økonomiske og administrative ressurser, (c) aktørenes romlighet innenfor spesifikke politikkfelt innenfor det enkelte politikkområde og (d) politikkområdets institusjonaliseringsgrad (fra prosjektsamarbeid til virksomheter og myndigheter). Samlet sett gir denne undersøkelsen grunnlag for å drøfte både hvilke politikkområder som bidrar til utvikling av byregionen som et geografisk styringsnivå og hvilken type politikkaktør som er dominerende / trendsettere i denne utviklingen. Denne casestudien må også sees som en del av teoretiske så vel som politiskstrategiske trender og retninger. Strategier for lokal og regional utvikling har for eksempel de siste årene blitt stadig mer utfordret i forhold til grenser og myndighetsområder. Det blir fra både forskerhold og fra politisk hold stilt spørsmål ved de geografiske enhetenes gyldighet og anvendbarhet til å løse nye og gamle utfordringer. Denne situasjonen henger sammen med flere både ideologiske og strukturelle forhold. På et helt generelt plan kan vi si at globalisering forstått som tid-rom komprimering (Harvey 1989) at avstander minker er én kontekst for at strategier for regional utvikling går ut over tradisjonelle territorielle enheter. Dette betyr at geografiske grenser ikke forsvinner, men vi har å gjøre med stadig nye krav om reorganisering av for eksempel fylker, kommuner, regioners myndighetsområder, og en økende grad av kulturell og sosial pluralitet ved at her og der bindes mer sammen. Regionalitet og regiondannelse kan også sees som et samspill mellom endogene og eksogene drivkrefter og prosesser uten at det fremkommer tydelige årsak - virkning forhold, eller at vi opererer med tydelige innenfor og utenfor kategorier. Et slikt samspill kan tjene som et teoretisk utgangspunkt som fokuserer på det relasjonelle, det romlige og det kulturelle ved regionaliseringsprosesser. Et slikt perspektiv åpner også for at viktige relasjoner går på tvers av skala og geografiske skiller. De endogene drivkreftene kan slik ikke sees løsrevet fra de eksogene. Dette gjelder særlig i byregioner, da landsdelsregionene i stor grad er politiske og administrative konstruksjoner. Nettverks-, eller governance tilnærminger vi har sett i norske byregioner kan tjene som eksempler. Slike strukturer er av ulik karakter og styrke, blant annet med hensyn til regional referanse, om de er formelle eller uformelle eller om de er private eller offentlige. Regional politikk, og styrken og drivkreftene i 2

11 denne, kan derfor i mange tilfeller være vanskelig å gripe siden mange aktører innen ulike sektorer er regionale aktører, men med ulikt utgangspunkt og innen ulike strukturelle rammer (Bærenholdt 2002). Regionale aktører kan således gjerne være innvevd i transregionale og transnasjonale globale kontekster. Følgen er at til tross for at vi ikke forestiller oss regioner uten grenser, er grensene i flyt og de er motstridende (Hassner, 1997), nettopp som et resultat av økende tid-rom komprimering. Grensene og deres materielle og symbolske betydning er ikke autonome og evolusjonære prosesser. I stedet representerer de maktforhold og meningsdannelse assosiert med rom, velferd, demokrati og representasjon. Aktørene og organisasjonene involvert i denne prosessen befinner seg både innenfor og utenfor regionen. Derfor kan region forstås som nettverk av romlige sosiale relasjoner og diskurser som har ulike romlige forankringer og referanser. Dannelsen av byregioner og landsdelsregioner blir ofte satt i sammenheng med nasjonal disintegrasjon (Selstad 2004). Nasjonalstaten svekkes og nye regiondannelser kommer i stedet der nasjonal identitet betyr mindre, men hvor regional historie og tilhørighet betyr desto mer (ibid.). Selstad kaller dette for en ovenfra-og-ned regionalisering, som på mange måter kan klassifiseres under de eksogene drivkreftene. Til dette føyer Selstad det han ser som regionalisering nedenfra som innebærer regional integrasjon som en følge av større mobilitet, større geografisk rekkevidde, og som igjen henger sammen med mindre kostnader forbundet med forflytning og teknologiske endringer. Med andre ord henger en slik regionalisering nedenfra sammen med Harveys begrep om tid-rom komprimering. McGuirk (2007) viser imidlertid med eksempler fra Sydney, Australia, at Staten der har vært aktiv i byregionaliseringen, og at det ikke er snakk om en nasjonal disintegrasjon som svekker nasjonalstaten. Storbymeldingen i Norge oppfordrer også byer å ta et særlig ansvar for utviklingen regionalt. Regionaliseringen beskrevet over henger i stor grad sammen med hverdagsmobilitet og interaksjon, og hvordan en på best mulig måte kan finne politiske og administrative løsninger som kan håndtere økende grad av flyt og mobilitet på tvers av kommunegrenser. Denne mobiliteten er i dag omfattende i norske byregioner, og med til dels stor rekkevidde (Hidle m.fl. 2005). Den økonomiske geografien har imidlertid også vist at næringslivet er basert på interaksjon i en regional kontekst, og hvor regionene ofte er beskrevet som 3

12 funksjonelle regioner. Mye av denne teorien er basert på at økonomiske aktører har geografisk og kulturell forankring. I teorier som regionale næringsklynger (Porter 1998, 2000) og Nye industrielle rom (Scott 1988) vektlegges det at økonomisk vekst hos ulike foretak også kan forklares ut fra geografisk forankring, gjerne ut fra samlokalisering (klynge) med andre type virksomheter ved at samarbeid og stordriftsfordeler utnyttes til hvert enkelt foretaks beste. Slik sett kan også regioner sies å være konkurransedyktige ved at det dannes ulike regionalt baserte klynger. Det er imidlertid uklart hva Porter (1998, 2000) legger i sitt regionbegrep hva gjelder størrelse. Klyngebegrepet innebærer et dynamisk produksjonssystem med en viss geografisk konsentrasjon, men denne konsentrasjonens omfang og geografiske spredning er uklar i Porters teori. Et sentralt aspekt med alle regionaliseringsprosesser er spørsmålet om grenser og dannelse av disse. Dette gjelder generelt, men er blitt særlig problematisert der vi har å gjøre med globalisering og eksogene krefter. Gjennom flere år har det gått en faglig diskusjon om geografiske grenser og disses betydning. Diskusjonen har tatt utgangspunkt i blant annet prosessene som beskrevet over. Diskusjonen gjelder politiske, administrative og symbolske grenser, deres aktualitet, gyldighet, eksistens og betydning. Paasi (1991) har særlig påpekt grenser som sosialt konstruerte og som del av produksjonen og institusjonaliseringen av territorier. Dette fordi grensene også kan ha symbolsk, kulturell, historisk og religiøs mening for ulike samfunn og individer. Grensenes sosiale konstruksjon og betydning tilsier også at grensene kan ha mangetydighet, kan være sterke manifestasjoner av makt og de kan være av en skjør natur. Siden diskusjonen om globalisering tok til for fullt på tallet og Castells (1989) innførte begrepet space of flows har flytmetaforen blitt stadig mer anvendt innenfor studier av regionalisering, globale relasjoner og global kompleksitet (Urry 2000, 2003). Troen på grensenes gyldighet er blitt utfordret, og i stedet har vi fått et fokus på den grenseløse verden (Ohmae 1995). Newman og Paasi (1998) argumenterer imidlertid for at grenser og grenseforståelser fremdeles vil spille en vesentlig rolle for den politiske geografien og sosiologien. De viser til at det ikke alltid er like klart hva det de kaller retorikk om grenser egentlig omhandler. Dreier retorikken seg for eksempel om globalisering av globale institusjoner, global bevissthet eller utvikling av ulike former for nettverk som krysser tradisjonelle grenser? Det er med andre ord nødvendig med kontekstuelle og empirisk 4

13 forankrede studier av grensenes betydning for å gripe grensenes mangetydighet i ulike regionaliseringsprosesser (Newman og Paasi 1998, Paasi 2005b). Soja (2005) viser nettopp grensenes mangetydighet i henholdsvis regionale og metropole kontekster. Soja påpeker at det har skjedd en regional restrukturering av grensers funksjoner, og at denne restruktureringen ikke bare virker separerende, men også kontaktskapende. Grenser har altså en dobbeltsidig egenskap. Når det gjelder globaliserte byregioner strekker disse seg ut i verden, samtidig som verden er til stede i dem. Det er fremdeles en utbredt oppfatning av regioner som den konteksten hvor samfunnsprosesser foregår og selve regionen blir tatt for gitt. Istedenfor antagelsen om regioner som selvstendige aktører (romlig fetisjisme) eller som en naturlig kontekst eller passiv medium (container perspektivet) for samfunnsprosesser er det viktig å forstå regioner som sosiale konstruksjoner skapt av politiske, økonomiske, kulturelle og administrative praksis og diskurser, både eksogene og endogene (Paasi, 2001). Aksiomatisk følger vi Lefebvre (1990): (social) space is a (social) product I denne sosialkonstruktivistiske tilnærmingen blir regioner viktige virkemidler i utformingen av romlig styring, økonomi og kultur. En fremtredende forståelse av regioner går ut på at regioner aldri har vært helt avgrensete romlige enheter, men derimot er konstituert gjennom transregionalitet, dvs. at regioner er ikke-permanente sammenføyninger av institusjoner, objekter og praksis som er involvert i trans-lokale og transregionale prosesser (Brenner, 1998). Spesielt i det som karakteriseres som nettverks- og kunnskapssamfunn er regioner innbundet i nasjonale og supranasjonale enheter. Det er ikke mulig å forestille seg regioner uten grenser, men samtidig er grensene i flyt og motstridende (Hassner, 1997). Grensene og deres materielle og symbolske betydning er ikke autonome og evolusjonære prosesser men representerer maktforhold og meningsdannelse assosiert med rom, velferd, demokrati og representasjon. Aktørene og organisasjonene involvert i denne prosessen befinner seg både innenfor og utenfor regionen. Derfor kan region også forstås som nettverk av romlige sosiale relasjoner og diskurser. Denne diskrepansen mellom region forstått som et avgrenset territorium og region forstått som nettverk kommer til syne i dannelsen av byregioner så vel som landsdelsregioner. Regionbegrepet innebærer dermed et spenningsforhold mellom grenser (administrative så vel som symbolske) og 5

14 flyt (nettverk, mobilitet). Vi synes det er hensiktsmessig å være prosessorientert og fokusere på begrepene regionalitet og regionalisering. Det er viktig å skille mellom regionalitet (regionalism) og regionalisering (regionalisation). Regionalitet henviser til mer formelle prosesser og represents the body of ideas, values and concrete objectives that are aimed at creating, maintaining or modifying the provision of security and wealth, peace and development within a region; the urge of any set of actors to reorganize along a particular regional space (Schulz et al, 2001). Regionalisering derimot er den empiriske prosessen mot økt kooperasjon og integrering på ulike felt (kultur, næringsvirksomhet med mer) i en geografisk arena. I regionalitet som et teoretisk begrep og i regionaliseringsprosesser som observerbare fenomen ligger det en immateriell og en materiell dimensjon som i nyere teoribidrag gjerne forenes i praksisteori (Hidle 2004). En måte å se dette på er at romlige egenskaper som infrastruktur, distribuering av individer og arbeidsplasser og andre fysiske forhold vi kan kalle økologiske variabler er med på å strukturere interaksjon. Det er imidlertid den betydningen disse variablene har i konkrete praksiser og samhandlingsformer som utgjør regionalisering (Turner 1988). I dette ligger det en kompleks dynamikk som gjør at regioner i prinsippet er i en stadig dannelses- og reetableringsprosess hvor grenser utfordres i forhold til romlig styring, økonomi, kultur og identitet (Brenner 1998, Hassner 1997, Urry 2002, 2004). Fremveksten av byregioner i Norge basert på strukturendringer i befolkning, utdanning, servicetilbud, hverdagsliv med mer er et godt eksempel på denne dynamikken. Dannelser av landsdelsregioner involverer etter vår oppfatning færre aktørgrupper og en større grad av statlig styring. Det finnes flere ulike teoretiske tilnærminger til regionalisering. Hovedteoriene (neo-realisme, funksjonalisme, institusjonalisme og regionaløkonomisk integrasjon) tar alle utgangspunkt i Staten, men mangler den multidimensjonalitet og pluralismen som kjennetegner nåværende regionaliseringer. Når vi har understreket den sosialt konstruerte karakter av regionalisering, innebærer det et fokus både på de materielle kreftene og på forståelsen av at that international reality is a social construction driven by collective understandings, including norms, that emerge from social interaction (Adler and Barnett, 1998: 10). Dekonstruksjonen av regionalisering gir mulighet til å analysere interessene og forståelsen til de aktører som deltar i 6

15 formasjonsprosessen, både statlige og ikke-statlige, og ta hensyn til den historiske konteksten som danner et bakteppe for prosessene. I dette casestudiet står interaksjon/praksis, institusjonalisering, identifikasjon, det materielle og det konseptuelle aspektet som viktige elementer i analysen av regionaliseringsprosessene innenfor de ulike politikkfeltene. Dette kan skjematisk illustreres med følgende figur (etter Ellingsen, 2002): Figur 1: Det dialektiske forholdet mellom objekter/konsepter og praksis Institusjonalisert Praksis Hverdagspraksis Objekter Konsepter Figuren over viser til det dialektiske forholdet mellom ulike former for objekter, konsepter (ideer, ideologier) og praksis, hverdagspraksis og institusjonalisert praksis. Praksis er en observerbar dimensjon (pattern of conduct), mens objekter og konsepter representerer ressurser for atferd (pattern for conduct). I regionaliseringsprosesser baserer aktører seg på forestillinger, konsepter, ideologier og om hva som er det gode liv. Dette er gjeldende innenfor hverdagspraksis så vel som innenfor institusjonalisert praksis som har med utvikling, det administrative og innenfor det som har med det fordelingsmessig fordelaktige. Den materielle dimensjonen (eksisterende befolkningskonsentrasjoner, naturlige og teknologiske forutsetninger med mer) inngår som referanseramme for praksiser og kan nedfelles i konseptutvikling. Denne casestudien er bygd opp med en gjennomgang av de romlige materielle strukturer i regionen i kapittel 2, deretter følger en gjennomgang av utvalgte tema innenfor hverdagspraksis i Kristiansandsregionen i kapittel 3. 7

16 I kapittel 4 beskrives profileringen av regionen. Kapittel 5 gir innledningsvis en kort oversikt over ulike regionbetegnelser og deretter redegjøres det for den institusjonaliserte praksis knyttet til politikkutforming. Konklusjoner trekkes i kapittel 6 hvor også de teoretiske aspektene ved regionalisering vi har belyst i dette innledningskapitlet trekkes frem igjen. 8

17 2 Fysiske og materielle strukturer i Kristiansandssregionen Figur 2: Kart over Agderfylkene 9

18 2.1 Regionavgrensning: Knutepunkt Sørlandet Regionrådet Knutepunkt Sørlandet avgrenser Kristiansandsregionen til syv kommuner: Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne. Tre kommuner faller under Aust-Agder fylke, Lillesand, Birkenes og Iveland, og de andre ligger i Vest-Agder fylke. Storbymeldingen inkluderer også Mandal, Marnardal og Lindesnes i Kristiansandsregionen. Figur 3: Kart over Knutepunkt Sørlandet Kilde: 10

19 Tabell 1: Befolkningsutvikling i Knutepunkt Sørlandet kommuner Innbyggertall 2002 Innbyggertall kommuner: Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Kilde: SSB, statistikkbanken Tabell 2: Tettsted, folkemengde, areal og innbyggertall pr. km2 Folkemengde Areal, km 2 Tettsted Kommune I alt Fordelt på I alt Fordelt på Innb./km 2 kommune kommune Lillesand Lillesand , Høvåg Lillesand 200 0, Birkeland Birkenes , Skålevik Kristiansand , Kristiansand Kristiansand , Strai Kristiansand , Justvik Kristiansand , Tveit Kristiansand , Skarpengland Vennesla 492 0, Vennesla i alt , Kristiansand ,53 Vennesla ,84 Nodeland Songdalen , Volleberg Songdalen 525 0, Nodelandsheia Songdalen , Søgne Søgne , Ausvika Søgne 443 0, Kilde: SSB 11

20 Tabell 3: Folkemengde og areal i tettsteder. Kommune, 1. Januar 2007 Folkemengde Areal Km2 Kommune I kom I tettsted % i I kommu- I tett- % i munen tettsted nen sted tettsted Lillesand , ,02 2,64 Birkenes , ,12 0,31 Iveland Vest- Agder , ,21 1,14 Kristiansand , ,24 13,82 Vennesla , ,23 1,88 Songdalen , ,73 1,87 Søgne , ,74 4,47 Kilde: SSB Figur 4: Sysselsatte per 4. kvartal 2006 etter arbeids- og bostedskommune 12

21 13

22 Tabell 4: Arbeidspendling (antall personer) Arbeidskommune: Bosteds Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne kommune: Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Grimstad Evje og Hornes Mandal Åseral Arbeidskommune Bostedskommune: Grimstad Evje og Hornes Mandal Åseral Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Grimstad Evje og Hornes Mandal Åseral

23 Tabell 5: Arbeidspendling (i prosent) Arbeidskommune: Bostedskommune: Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Lillesand 62,38 5,24 0,1 30,84 0,53 0,34 0,53 Birkenes 9 61,15 1,2 23,61 3,4 1 0,54 Iveland 0,19 1,99 41,43 29, ,79 0,79 Kristiansand 0,81 0,27 0,07 93,44 2,1 1,53 1,72 Vennesla 0,41 0,47 1,23 44,57 50,62 1,5 1,17 Songdalen 0,28 0,08 0,08 54,92 2,3 34,17 8,1 Søgne 0,2 0,04 0,02 45,93 0,86 4,5 48,4 Grimstad 2,7 0,4 0 4,9 0,1 0 0,1 Evje og Hornes 0,1 0,2 1,1 11,5 2,1 0,3 0,2 Mandal 0, ,5 0,2 0,7 1 Arbeidskommune Bostedskommune: Grimstad Evje og Hornes Mandal Åseral Lillesand 4,9 0 0,1 0 Birkenes 3,2 0,9 0,1 0,1 Iveland 0,2 6 0,3 0 Kristiansand 0,5 0,1 0,5 0 Vennesla 0,3 0,7 0,3 0 Songdalen 0,2 0,1 1,2 0,1 Søgne 0,3 0,1 2,2 0 Grimstad 60,5 0 0,1 0 Evje og Hornes 0, ,4 Mandal 0,1 0 66,8 0 15

24 Regionavgrensing: 1. Knutepunkt Sørlandet: Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne. 2. Storbymeldingen: Kristiansandsregionen: 10 kommuner med Kristiansand, Lillesand, Birkenes, Iveland, Mandal, Vennesla, Songdalen, Søgne, Marnardal og Lindesnes. 3. SSBs tettstedsavgrensning: Tettstedet Kristiansand har over innbyggere i alt. Ellers ligger Søgne, Songdalen, Vennesla og Lillesand nært til Kristiansand. Kristiansand er ubestridt regionsenter. 4. Arbeidspendling: a. Om lag halvparten av innbyggerne i Søgne, Songdalen, og Vennesla jobber i Kristiansand kommune. b. Om lag 30 % av sysselsatte i Lillesand og Iveland jobber i Kristiansand. c. Over 10 % av sysselsatte i Mandal og Evje og Hornes kommune jobber i Kristiansand. d. Om lag kun 2 % av sysselsatte med bopel i Kristiansand pendler til Vennesla. 5. Konklusjon: Byregionen er administrativt avgrenset til Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne kommune. Arbeidspendlingen indikerer at den funksjonelle byregionen er større i utstrekning. 16

25 2.2 Næringsfordeling Figur 5: Sysselsatte per 4. kvartal 2006 etter region og næring 17

26 2.3 Handel Figur 6: Omsetning per innbygger i detaljhandel Landskap og landskapsformer Landskapet preges av skjærgard med bl.a. Blindleia og øyer ved kysten. Innover fra kysten er landskapet småkupert med skogkledde åser og innlandsvann. 2.5 Sentrale funksjoner (bygninger, knutepunkt etc.) Følgende sentrale funksjoner kjennetegner Kristiansand: Kunnskapsinstitusjoner: o Agder Universitet o Kunnskapsparken Helse: o Sørlandets Sykehus 18

27 Kultur: o Posebyen o Christianholm Festning o Gimle Gård o Fylkesmuseum o Agder Teater o Quartfestival o Kristiansand Kino o Dyreparken o Ravnedalen Handel: o Sørlandssenteret o Markens Transport og kommunikasjon: o Kjevik lufthavn o Sørlandsbanen o Fergeterminal (Danmark) o E 18, E 39 Offentlige institusjoner: o Fylkesadministrasjon o Fylkesmannen i Vest-Agder 2.6 Oppsummering av romlighet og materiell struktur I Vest-Agder er det i dag tre regionråd - Knutepunkt Sørlandet, Lindesnesrådet og Listerrådet. Disse omfatter alle femten kommuner i fylket pluss tre tilgrensende fra Aust-Agder. Kristiansand er det ubestridte sentrum i regionen og landsdelen i forhold til infrastruktur (samferdsel og sentrale funksjoner), befolkning og næring. Pendlingsmønsteret er et godt uttrykk for dette. Det er relativt stor innpendling til Kristiansand med den største innpendlingen fra kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Det er relativ liten pendling mellom de andre kommunene. Kristiansand har en høy andel tjenesteytende næringer, sekundærnæringer og helse- og sosialnæringer. Arbeidsmarkedet er i stor grad romlig integrert. Omsetningstallene viser ikke en dominerende handelsfunksjon for Kristiansand. 19

28 3 Hverdagspraksis i Kristiansandsregionen 3.1 Arbeidspendling Tabell 6: Arbeidspendling etter arbeids- og bostedskommune Arbeidskommune: Bosteds Lille Birkenes Iveland Kristian Vennesla Song Søgne kommune: sand sand dalen Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Avisleserpraksis Tabell 7: Avisleserpraksis Husstands dekning: Fædrelands vennen Søgne og Songdalen budstikke Vennesla Tidene Setedølen Lillesand Posten Agder posten Lillesand 53,8 68,2 12,4 Birkenes 46,2 19,9 11,9 Iveland 65 9,4 19,3 Kristiansand 65,9 Vennesla 63,7 51,7 Songdalen 67,1 35 3,4 Søgne 70,2 44,6 Fedrelandsvennen har høy dekningsgrad i alle kommunene i regionen med mellom 46 % og 70 % og er regionens dominerende avis. Enkelte lokalaviser har høy kommunal dekningsgrad samtidig som Fedrelandsvennen også har høy dekning i disse kommunene og er mer å regne som Nr.2 aviser. 20

29 3.3 Fotballseerpraksis Informasjon om sesongkortinnehavernes bostedsadresse mangler. 4 Profilering av Kristiansandsregionen Reiselivsprofilering Destinasjon Sørlandet (nå Inspirasjon Sørlandet AS) er reiselivsprofileringen for hele Knutepunkt Sør regionen. Nettsidene er på engelsk og tysk i tillegg til norsk og gir god informasjon om severdigheter, aktiviteter, arrangementer, kommunikasjoner med mer. Region Kristiansand byr på den gode ferieopplevelsen, og har et vell av opplevelser både for store og små. Kristiansand Dyrepark, Agder Naturmuseum og Botaniske Hage, båttur til Ny-Hellesund i Søgne, idylliske Lillesand - for å nevne noen. Opplev skog og fjell i innlandet, reis til Evje. Prøv kanopadling på vannene i Birkenes og Iveland. Region Kristiansand rommer mye! Vi har unike maritime tilbud. Men innover i landet finner du også et mangfold av høydepunkter: Elgsafari, laskefiske og rafting i en fascinerende natur. Landsdelen kan by på gokart, golf, travbane, dyrepark og museer. Kristiansand er den naturlige innfallsporten til regionen, men det er regionen som systematisk profileres og det er lagt vekt på markedsføring av mer perifere områder innenfor og utenfor (Evje) Knutepunkt Sørlandet. Agderrådet ønsker å profilere landsdelen ved å ha et internasjonalt perspektiv. Landsdelen skal delta i det stadig tettere samarbeid mellom byer og regioner i Europa. Sørlandet har en strategisk god beliggenhet mot Skagerak som danner et bindeledd mellom Nordsjøen og Østersjøen. Det er derfor naturlig at landsdelen prioriterer Skageraksamarbeidet og gjennom Interreg deltar i prosjektsamarbeid både i Nordsjøen og Østersjøen. Hele landsdelen profileres gjennom konferansen Felles mål for Sørlandet og gjennom internett som også finnes på dansk og nederlandsk i tillegg til norsk, engelsk og tysk. Det legges vekt på en profilering av de ulike regionråd istedenfor enkelte byer (med unntak av Grimstad). Profileringen fremstiller landsdelen delt opp i 5 regioner: Region Lister, Mandal, Kristiansand, Arendal og Risør; 2 daler: Sirdal og Setesdal og en by: Grimstad med et felles markedsføringsorgan. Dette tyder på at landsdelen ses som 21

30 komplementært og inkluderende for byregioner. Grimstad står som by fordi orienteringen mot Arendal eller Kristiansand er i dag politisk uavklart. Det påpekes videre at Sørlandet må profilere seg sterkere som en attraktiv landsdel for så vel bosetting som næringsetablering og rekreasjon. Markedsføring av landsdelen skjer i dag tilfeldig og lite koordinert mellom de forskjellige regioner i landsdelen. I samarbeid med alle aktuelle aktører skal det gjennomføres et landsdelsprofileringsarbeid (merkevarebygging) for å styrke landsdelens omdømme nasjonalt og internasjonalt. Generell profilering Det er ingen spesifikk utviklingsselskap for regionen og således ingen spesifikk markedsføring utover reiseliv. Men det er en rekke aktører som markedsfører Kristiansand og delvis også regionen. Næringsklyngen NODE for eksempel inkluderer hele Agder og det er økt oppmerksomhet om profileringen av landsdelen. Fylkeskommunene samarbeider om felles markedsføring av landsdelen gjennom et oppdatert bransje- og bedriftsregister. Kulturprofileringen spiller på lokale og landsdelsregionale strenger. Etableringen av Universitetet i Agder i Kristiansand bidrar til en profilering av byen og landsdelen. Denne profileringen og markedsføringen henger sammen med den allmenne konkurransen mellom steder og regioner for å tiltrekke seg virksomheter, kompetanse og vekst. 22

31 5 Institusjonalisert praksis i Kristiansandsregionen 5.1 Diskurser om regionalisering I 1990 gikk Birkenes, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner sammen om en Viljeserklæring om interkommunalt samarbeid i Knutepunkt Sørlandet med følgende ordlyd: Birkenes, Lillesand, Vennesla, Kristiansand, Søgne og Songdalen kommuner vil utvide det interkommunale samarbeidet i Knutepunkt Sør-regionen for å utvikle kommunene og sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud som mulig. Samarbeidet skal utvikles gjennom løpende vurderinger i og blant alle etater og sektorer i kommunene. Aktuelle samarbeidsgrupper/fagsjeffora skal hvert år foreslå nye samarbeidstiltak. Ved omorganisering og effektiviseringstiltak og ved nye tiltak skal interkommunalt samarbeid vurderes. Samarbeidsløsninger skal etterstrebes. Samarbeidstiltakene utover formelle nettverk skal i størst mulig grad formaliseres. Med dette menes at det skal fattes politiske eller administrative vedtak eller avtaler som omfatter avklaring av: - administrativ eller politisk styring av samarbeidsordningen - ansvar for iverksetting og drift - økonomiske forhold og fordelinger - arbeidsfordeling og bruk av personell Knutepunkt Sør samarbeidet skal integreres og synliggjøres i kommunenes planlegging. Styret i Knutepunkt Sør skal i tillegg til sine egne vedtatte satsingsområder, fungere som koordinerende organ for interkommunalt samarbeid i regionen. Samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet som organisasjon hadde utgangspunkt i næringsarbeidet i kommunene. Næringssjefene i kommunene møttes fast, disponerte betydelige midler til næringsutviklingsprosjekter, og har etablert viktige samarbeidstiltak som for eksempel EVA-senteret. I 1996 ble samarbeidet formalisert etter vedtekter etter 27 i kommuneloven. Det ble vedtatt vedtekter, og styret skulle bestå av ordførere og rådmenn i de seks samarbeidende kommunene. 23

32 Det har vært et sterkt fokus i alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet på at man ønsker å utvikle samarbeidet. I 2004 fikk styret gjennomført et utredningsarbeide med sikte på fremtidig struktur og styring av organisasjonen. I 2005 har styret anbefalt at medlemskommunene vedtar et forslag til endring av vedtektene som gir knutepunktet bedre muligheter til å møte de utfordringene det interkommunale samarbeidet står overfor i dag. I tillegg til vedtektsendring, har styret utredet ulike sider ved samarbeidets målsetning og form. Det felles formannskapsmøtet for kommunene i Knutepunkt Sørlandet hadde i august 2005 Knutepunktets oppgaver og organisering som tema. Utredningen, drøftingene i felles formannskapsmøter og i Knutepunkt Sørlandet var grunnlaget for en sak om vedtektsendring som nå er vedtatt av alle kommunene i knutepunktet. Vedtektene trådte i kraft fra 1. januar Fra samme dato meldte Iveland kommune seg in i Knutepunkt Sør samarbeidet. De syv kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Økt bevissthet rundt dette har skapt grobunn for samarbeidet på stadig nye områder. Det er en rekke prosesser og prosjekter i gang, og det er mange ideer til nye gode prosjekter. Det er et ønske om samarbeidet på politiske tema, tjenesteproduksjon og i utføring av støttetjenester. De deltakende kommuner har vedtatt en mer representativ styringsmodell for samarbeidet fra Dette bygger på en samkommune modell med 43 representanter, hvor arealmessige fordeler teller i antall stemmer for å motvirke Kristiansands dominerende posisjon befolkningsmessig. Hver kommune bevilger for tiden kr. 28,- pr. innbygger til Knutepunkt Sørlandet. I tillegg mottar organisasjonen tilskudd fra bl.a. Fylkesmannen i begge fylkene. De internasjonale prosjektene Knutepunkt Sørlandet deltar i har tilført organisasjonen betydelige midler. I diskursen om regionforstørring trekkes flere elementer inn som stort sett er basert på den funksjonelle regionen og en underkommunisering av sentrum periferi dimensjonen. Kristiansand har stor betydning i regionen som motor, som service- og handelsby, og i noe mindre grad som fornøyelsesby. Nabokommunene representerer avgjørende ressurser i denne felles utviklingen, blant annet i form av arealer til både næring, bosetting og rekreasjon. De strukturelle forutsetninger er dermed storbyen Kristiansand og at forholdet mellom by og omkringliggende områder er ikke primært preget av konkurranse, men at områdene utfyller hverandre og har ulike oppgaver. Argumentasjonen for byregionen er spesielt sterk og det er fokus på det komplemen- 24

33 tære mellom Kristiansand som regional drivkraft og gode forutsetninger i resten av regionen. Det forekommer også en generell erkjennelse at fremtidig næringsutvikling vil finne sted i en kunnskapsbasert økonomi som kjenner ingen grenser. Utfordringene må derfor tas på et høyere geografisk nivå enn det kommunene representerer. Konkurransesituasjonen i forhold til andre regioner i inn- og utlandet fremheves. Det er konkurranse om lokalisering av virksomheter, arbeidskraft og kapital og utfordringen som må angripes regionalt er å utvikle og profilere sider ved regionen som representerer viktige verdier for nevnte innsatsfaktorene. Den eksportrettete delen av næringslivet er sårbar for internasjonale konjunkturer. Dette fører til en argumentasjon for både det byregionale samarbeidet og landsdelssamarbeidet. Næringsmessig er mange nettverk organisert på landsdelsnivå. I begge tilfeller er størrelse en avgjørende betraktning, det er viktig å fremstå som en samlet landsdel med felles utfordringer. Kristiansand kommune går inn for en sammenslåing av Agderfylkene i en landsdel. Agderbyen er et begrep/konsept som definerer en kystkorridor på Agder som samler byene på Sørlandet 1. Regionen fremstår som den dynamiske regionen med vekst i innbyggertallet. Agderbyen ble på nasjonalt nivå sett på som et naturlig svar fra Sørlandet på utfordringen om å bygge opp et sterkt regionalt tyngdepunkt, en regional motor for utviklingen. Begrepet er knyttet til befolkningsutvikling og trafikkstrømmer/noder og er et etablert konsept på samferdselsfeltet. Som en del av det pågående prosjektet Bystrategi areal og transport i byutviklingen har administrasjonene i Aust-Agder og Vest- Agder fylkeskommune sammen med kommunene Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, Lillesand, Kristiansand, Birkenes, Vennesla, Songdalen, Søgne, Mandal og Statens vegvesen Region sør siden begynnelsen av 2007 arbeidet med å forberede et bredt samarbeid om areal- og transportutvikling. Det geografiske området som omfattes av de 11 primærkommunene er i denne sammenheng gitt betegnelsen Agderbyen. Agderbyen definerer et sammenhengende bysystem med høy økonomisk aktivitet. 1 Vi bruker betegnelsene Sørlandet og Agder om hverandre. Betegnelsene referer til fylkene Aust- og Vest-Agder. 25

34 5.2 Samferdselspolitikk i Kristiansandsregionen Samferdsel er en vesentlig del av regionaliseringsdebatten og regionaliseringspolitikken i Kristiansandsregionen, og har vært et sentralt felt på et regionalt nivå i mange år. Vest-Agder fylkeskommune har vektlagt dette sterkt i flere fylkesplaner og i Kristiansandsregionen er dette et prioritert politikkfelt. For omlandskommunene er infrastrukturen avgjørende for om regionen skal fungere tilfredsstillende som et bo- og arbeidsmarked. Dette er formulert i Samferdselspakken for Kristiansandsregionen og Areal- og transportforvaltningsprosjektet i Kristiansandsregionen. Kristiansand kommune har tidlig sett at løsningen på transport- og samferdselspolitikk tom. på det lokale plan som køproblemer rundt Kvadraturen, er knyttet opp til det regionale plan og samarbeid på tvers av kommunegrenser. Representanter for kommunene i Kristiansandsregionen, både politikere og administrative personer, samt sentrale folk fra Vest-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen, Jernbaneverket, Kristiansand havn, og Statens vegvesen, var samlet for å skape en felles arena for medvirkning og samhandling. Målet er en helhetlig byutvikling og en helhetlig transportpolitikk. Det foreligger vedtatt kommunedelplan for ny rv.456 til Vågsbygd og for ny E39 ut av byen og vestover mot Søgne og planlegging av ny containerhavn og Euroterminal. Samferdselspakke for Kristiansandsregionen består av: Rv 451 Hamre Kjevik, Rv 456 Kolsdalen Lumber, myk pakke, E39 forberedende arbeider og fylkesdelplan for samferdsel og transport for Vest-Agder. Arbeidet med samferdselspakken bygger på vedtak i alle kommunene og de to fylkeskommunene i regionen i forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan Samferdselspakken er delt i 2 faser, fase , og fase Dette skyldes manglende avklaringer om muligheter for statlige midler til E39. Innholdet i fase 1 kan fastlegges gjennom Stortingets behandling av søknad om bompengefinansiering som planlegges sendt våren Fase 2 må avklares endelig etter Stortingsbehandling av Nasjonal transportplan Areal- og transportforvaltningsprosjektet i Kristiansandsregionen er et transportforvaltningsforsøk igangsatt på initiativ av Samferdselsdepartementet. Kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Birkenes og Lillesand deltar i forsøket sammen med Vest-Agder fylkeskommune, Aust Ag- 26

35 der fylkeskommune og Statens vegvesen, Region Sør 2. Det er etablert et nytt politisk myndighetsorgan, ATP utvalget, som forvalter det ansvar og den myndighet som er lagt inn i forsøket. ATP-utvalget har ansvaret for å prioritere midler bevilget til forsøk i Kristiansandsregionen, som for eksempel investeringer i riks, fylkes og kommunale veger, kjøp av kollektivtransporttjenester, gang- og sykkeltiltak m.m. Midlene kan prioriteres innenfor og mellom ansvarsområdene. ATP-utvalget avgjør prioritering knyttet til investeringer i øvrig riksvegnett innenfor føringer fastlagt av Stortinget. E-18 utbyggingen fra Timenes til Aust-Agder grense er iverksatt som et OPSprosjekt. ATP-prosjektet startet opp som et forvaltningsforsøk for transport i Kristiansandsregionen. Transportforsøket skal imidlertid følges opp med en samordnet arealpolitikk. Med andre ord består ATP prosjektet av to delprosjekter: Delprosjekt 1: ATP-transport. Dette er en forsøksordning igangsatt på initiativ fra samferdselsdepartementet. Prosjektet startet opp og skal gå ut Delprosjekt 2: ATP-areal (se avsnitt arealpolitikk). Kristiansand er noden for samferdsel på Sørlandet, både for sjøtransport, jernbane, vei og luftfart. Havnen har direkte tilgang til landtransport, med jernbanespor som knytter de viktigste havneområdene direkte til Sørlandsbanen. Videre er det direkte tilgang fra havnen til stamveinettet; E-18 til Oslo, E-39 til Stavanger og innlandsforbindelsen R-9 til Bergen. Med sin sentrale beliggenhet er Kristiansand havn et interessant alternativ for så vel redere, skipsagenter og -meglere, som for turister fra Kontinentet. Nordic Link er en viktig transportkorridor fra Kontinentet som sikrer god tilgang til ethvert bestemmelsessted i Norge, via Hirtshals i Danmark og Kristiansand. Kristiansand lufthavn Kjevik ligger nær byens sentrum og har hyppige avganger på både innenlandske og internasjonale ruter. Fylkeskommunen i Vest-Agder samarbeider med Knutepunkt Sørlandet og Kristiansand kommune om viktige samferdselsoppgaver, men planlegger i et videre perspektiv (inklusive for eksempel Listerregionen og Haukeliveien). For at Vest-Agder skal stå bedre rustet til å møte grunnleggende utfordringer i samferdselspolitikken og for å gjøre samferdselsadministrasjonen i fylket mer helhetlig og effektiv, vil fylkestinget arbeide for en ny organisasjonsmodell i Vest-Agder, der ansvaret for all regional samferdsel samles under 2 Prosjektet startet , og vil gå ut

36 folkevalgt kontroll og styring. Innenfor dagens forvaltningsmodell tilsvarer dette fylkeskommunen. Den foreslåtte modellen er i samsvar med Oppgavefordelingsutvalgets innstilling på dette punkt. Fylkeskommunen går inn for et forsterket samarbeid med kommunene om regionale samferdselstiltak knyttet til miljø og trafikksikkerhet, Vest-Agder Kollektivtrafikk, men det legges også opp til en sterkere bruk av fylkesplanen som styringsinstrument for miljørettet areal- og transportpolitikk i avveiningene mellom interessene til den enkelte kommune. Fylkeskommunen er en betydelig aktør ikke minst gjennom deltakelse i styringsgruppen for ATP utvalget for Knutepunkt Sørlandet, som består av seks politikere/rådmann fra Kristiansand kommune, fem deltakere fra Vest-Agder fylkeskommune og et medlem (ordførere) hver fra de andre kommunene. Agderrådet støtter forslagene til andre aktører for å styrke landsdelen men har liten betydning på samferdselsområdet. Av konkrete saker i regi av Agderrådet er støtte til intern bussforbindelse i Agderbyen (Busslink) det eneste eksemplet. I Agderrådet er for øvrig ordførere fra alle kommuner i Agderfylkene representert, fra fylkeskommunene møter fylkesutvalgene og Arendal og Kristiansand kan i tillegg møte med varaordfører og opposisjonsleder. Leder og nestleder av KS Agder er medlemmer av rådet. NHO Agder og LO Agder har møterett. Alle disse aktørene er i dag sentrale instanser for implementering av politikk innenfor dette feltet. Her er en oversikt over de sentrale politikkutformingsaktørene og litt om deres virke: o Enkeltkommunene: Disse fungerer som høringsinstanser i forhold til initiativ fra fylke og stat. Disse har også ansvar for bygging og vedlikehold av kommunale veier. Deltar i ulike regionale fora der samferdsel er tema, for eksempel Samferdselspakken for Kristiansandsregionen og Areal- og transportforvaltningsprosjektet i Kristiansandsregionen og i arbeid for enkeltprosjekter som for eksempel E- 18 utbygging. o Vest-Agder fylkeskommune: Fylkeskommunen er initiativtaker og ansvarlig i forhold til areal- og transportplanarbeidet, samt til utforming og finansiering av kollektivtrafikk. Både politisk myndighet og administrativ instans med fylkesamferdselssjef og fylkesplansjef. Tar initiativ av overordnende og strategisk karakter. Tale- 28

37 o o o o o o rør inn mot sentrale statlige myndigheter. Fylkeskommunen er en betydelig aktør ikke minst gjennom deltakelse i styringsgruppen for ATP utvalget og fylkesdelplan. Knutepunkt Sørlandet: Består av ordførere og rådmenn fra kommunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne. Regionrådet har som målsetting å være rådgivende og koordinerende for disse kommunene, fremme forpliktende samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og staten. Er sentral i utformingen av ATP for regionen. Agderrådet: Er et formelt samarbeidsråd opprettet av kommuner og fylkeskommunene samt LO og NHO i Vest- og Aust-Agder. Promoterer rask utbygging av stamveiene E18/E39/RV9, økt satsing på øvrige sentrale riksveier, utvikle Kristiansand havn som internasjonal intermodal havn, styrke Kjevik flyplass i nasjonal og internasjonal sammenheng og styrke jernbanens konkurransekraft herunder sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. Bedre Stamvei på Sørlandet er underlagt Agderrådet. Driften av prosjektet baseres på årlige budsjett og dekkes gjennom et spleiselag mellom Agderrådet, NHO Agder og Foreningen Sydspissen. Statens vegvesen, distriktskontor: Tilhører Statens Vegvesen region Sør. Distriktskontor for Vest-Agder fylke er i Kristiansand. Har med vedlikehold og utbyggingssaker å gjøre. Er sentral i de større vegplanene i regionen. Står for høringer knyttet til vegprosjekter. Ser Agderbyen som et strategisk konsept. Kristiansand havnevesen: Kommunal bedrift. Ivaretar forvaltningsmessige og administrative oppgaver av havne- og farvannsmessig art. ATP-prosjektet: Kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Birkenes og Lillesand deltar i forsøket sammen med Vest-Agder fylkeskommune, Aust Agder fylkeskommune og Statens vegvesen, Region Sør. Her er Iveland kommune ikke med. OPS-prosjekt: Offentlig-privat samarbeid med sikte på E-18 utbyggingen fra Timenes til Aust-Agder grense. I tillegg har andre statlige aktører så som Luftfartsverket og Jernbaneverket betydning i enkeltsaker. I lista over har vi tatt med politikkaktører i form av organisasjoner og sammenslutninger, og vi har tatt med prosjekter. I disse 29

38 prosjekter inngår også flere av de ulike organisasjonene som er tatt med i lista. Alle disse aktørene er i dag sentrale instanser for implementering av politikk innenfor dette feltet. De aller viktigste om vi holder prosjektene utenfor ser likevel ut til å være følgende: 1. Enkeltkommuner 2. Kristiansand kommune 3. Vest-Agder fylkeskommune 4. Knutepunkt Sør 5. Statens vegvesen, distriktskontor For å vurdere hvilken romlig forankring samferdselspolitikken har så ser vi på politikkaktørenes romlige referanse for sine prosjekter. I tabellen under har vi ikke bare tatt med organisasjonene, men også de ulike prosjektene og sammenslutningene over: Tabell 8: Politikkaktører innen samferdselsfeltet og deres romlige referanse. Politikkaktør Romlig referanse Kommunene Kommunene Vest-Agder fylkeskommune Knutepunkt Sørlandet Kristiansand kommune Agderrådet Statens Vegvesen, distriktskontor Vest- Agder, Region Sør Hele Aust-Agder Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne (7 kommuner) Kristiansand kommune Fylkene Aust-Agder og Vest-Agder Vest-Agder fylke. Jernbaneverket, Region Vest ATP prosjektet Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland, Aust- Agder, Vest- Agder, deler av Telemark, Buskerud og Oppland Lillesand, Birkenes, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne (6 kommuner) 30

Regionalitet og regionalisering, Arendal

Regionalitet og regionalisering, Arendal Prosjektrapport nr. 20/2008 Regionalitet og regionalisering, Arendal Forfatter: Winfried Ellingsen Prosjektrapport nr. 20/2008 Regionalitet og regionalisering, Arendal Winfried Ellingsen Tittel Regionalitet

Detaljer

Regionalitet og regionalisering, Bergen

Regionalitet og regionalisering, Bergen Prosjektrapport nr. 16/2008 Regionalitet og regionalisering, Bergen Forfatter: Knut Hidle Prosjektrapport nr. 16/2008 Regionalitet og regionalisering, Bergen Knut Hidle Tittel Forfattere Regionalitet

Detaljer

Regionalitet og regionalisering, Tromsø

Regionalitet og regionalisering, Tromsø Prosjektrapport nr. 19/2008 Regionalitet og regionalisering, Tromsø Forfatter: Winfried Ellingsen Prosjektrapport nr. 19/2008 Regionalitet og regionalisering, Tromsø Winfried Ellingsen Tittel Forfattere

Detaljer

Regionalitet og regionalisering, Bodø

Regionalitet og regionalisering, Bodø Prosjektrapport nr. 18/2008 Regionalitet og regionalisering, Bodø Forfatter: Knut Hidle Prosjektrapport nr. 18/2008 Regionalitet og regionalisering, Bodø Knut Hidle Tittel Forfattere Regionalitet og regionalisering,

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Erfaringer fra Areal- og transport samarbeidet i Kristiansandsregionen

Erfaringer fra Areal- og transport samarbeidet i Kristiansandsregionen Erfaringer fra Areal- og transport samarbeidet i Kristiansandsregionen 129 00 innbyggere, 83.000 i Kristiansand Kristiansand Søgne, Songdalen og Vennesla Lillesand, Birkenes, (Iveland) Vest-Agder, Aust

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING Arkivsak-dok. 11/04825-35 Saksbehandler Manuel Birnbrich Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 08.10.2012 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder 10.10.2012 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 17.10.2012 Råd for

Detaljer

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014

Detaljer

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Byregioner som ny næringspolitisk arena

Byregioner som ny næringspolitisk arena Byregioner som ny næringspolitisk arena I Fra nasjonal distriktspolitikk til byregional næringspolitikk II Den byregionale næringspolitikkens institusjonalisering III Drivkrefter og konsekvenser Einar

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Forsøk k med alternativ transport forvaltningsorganisering i Kristiansandsregionen. Teknisk dir. Ragnar Evensen, Kristiansand kommune

Forsøk k med alternativ transport forvaltningsorganisering i Kristiansandsregionen. Teknisk dir. Ragnar Evensen, Kristiansand kommune Forsøk k med alternativ transport forvaltningsorganisering i Kristiansandsregionen Teknisk dir. Ragnar Evensen, Kristiansand kommune KRISTIANSANDSREGIONEN 6 kommuner: Søgne Songdalen Vennesla Birkenes

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Seminar i regi av Akademikerne og NHO om Kommunereformen på Arendalsuka 13.august 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre temaer 1. Agderundersøkelse

Detaljer

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Agenda Velkommen v/ Jan Kristensen Valg av leder og nesteleder i styringsgruppen Valg av leder og nesteleder i prosjektgruppen

Detaljer

Byregioner i Norge framvekst og styringsutfordringer. Felles nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12 13 november 2012 Einar Leknes

Byregioner i Norge framvekst og styringsutfordringer. Felles nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12 13 november 2012 Einar Leknes Byregioner i Norge framvekst og styringsutfordringer Felles nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12 13 november 2012 Einar Leknes Bokreklame Kapitler: 1. Innledning: Byregioner og styringsutfordringer

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder Felles formannskapsmøte i K5, 12. november 2015 KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder ass. fylkesmann Tom Egerhei Fylkesmannen i Vest-Agder Disposisjon 1. Selve reformen roller og rammer

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm Østre Agder Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm Formålet til Østre Agder Samordne regionens og kommunenes interesser overfor fylket, staten og andre organer på region-, fylkes- og/ eller riksplan. Styrke

Detaljer

Vi ligger tett, og sammen er vi sterke. Alternativer for fremtidig kommunestruktur i Knutepunkt Sørlandet

Vi ligger tett, og sammen er vi sterke. Alternativer for fremtidig kommunestruktur i Knutepunkt Sørlandet Vi ligger tett, og sammen er vi sterke. Alternativer for fremtidig kommunestruktur i Knutepunkt Sørlandet Bakgrunn og mål Høsten 2014 ble det besluttet å gjennomføre en felles utredning for kommunene i

Detaljer

Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør. Arendal 7. februar 2008

Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør. Arendal 7. februar 2008 Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør Arendal 7. februar 2008 Transportkorridorer Korridorer i region sør Korridor 2: rv. 35 Korridor 3: E18, E39, rv. 23 Korridor 4: rv. 9 Korridor 5: E134,

Detaljer

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt Hva kan vi felles gjøre for å fremme utvikling og vekst i våre regioner med vekt på samarbeid om infrastruktur Risør 29. mai 2015 Kontaktmøte Østre-Agder og Grenlandsregionen Reidar Braathen Globalisering

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Erfaringer fra areal- og transportsamarbeidet i Kristiansandsregionen

Erfaringer fra areal- og transportsamarbeidet i Kristiansandsregionen Erfaringer fra areal- og transportsamarbeidet i Kristiansandsregionen KRISTIANSANDSREGIONEN 6 kommuner: Søgne Songdalen Vennesla Birkenes Lillesand Kristiansand Iveland (med i arealprosjektet) 2 fylkeskommuner:

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Prosjektrapport nr. 11/2012 Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild Vangstad Tittel Forfattere Arbeid og levekår i Lister sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Et regionalt fokus på felles utfordringer?

Et regionalt fokus på felles utfordringer? Et regionalt fokus på felles utfordringer? Evaluering av Lindesnesrådet Presentasjon for Lindesnesrådet Mandal, September 2013 Mikaela Vasstrøm Mikaela.vasstrom@agderforskning.no Bakgrunn Oppdrag fra Lindesnesrådet

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PROSJEKTET SAMSPILL I FEM NORSKE BYREGIONER Arkivsaksnr.: 02/28742. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PROSJEKTET SAMSPILL I FEM NORSKE BYREGIONER Arkivsaksnr.: 02/28742. Forslag til vedtak: Saksframlegg PROSJEKTET SAMSPILL I FEM NORSKE BYREGIONER Arkivsaksnr.: 02/28742 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 02/28742 1 Saksutredning: Bakgrunn Formannskapet

Detaljer

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør.

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør. Grønn Mobilitet - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør Region sør Vegdirektoratet Mobility Oslo - prosjekterfaringer 2006-2008 Eget driftsbudsjett + ca 2 årsverk Samarbeid med enkeltbedrifter

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3 Innspill til endelig konsept 17. november 2010 1 Det tredje verkstedet i prosjekt KVU Kristiansandsregionen samlet nesten 60 deltakere.

Detaljer

Utbyggingsalternativer

Utbyggingsalternativer er Arealplan for Kristiansandsregionen Kladd pr.3.3.2008, nye alternativer innarbeidet. www.arealprosjektet.no Innhold Bakgrunn 3 Båndby. 4 Utbyggingsmodell Knutepunkt 8 Bane 12 Spredt. 15 Fortetting /

Detaljer

FORSØK MED ALTERNATIV FORVALTNING AV TRANSPORT I BY SAMARBEIDSAVTALE INNGÅTT 2003

FORSØK MED ALTERNATIV FORVALTNING AV TRANSPORT I BY SAMARBEIDSAVTALE INNGÅTT 2003 FORSØK MED ALTERNATIV FORVALTNING AV TRANSPORT I BY SAMARBEIDSAVTALE INNGÅTT 2003 KRISTIANSANDSREGIONEN 7 kommuner: Søgne Songdalen Vennesla Birkenes Lillesand Kristiansand Iveland (med i arealprosjektet)

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Felles utredning i Knutepunkt Sørlandet

Felles utredning i Knutepunkt Sørlandet Felles utredning i Knutepunkt Sørlandet Bakgrunn Trond Backer ble sommeren 2014 leid inn for å gjennomføre en dialogrunde med alle kommunene i forhold til fremtidig kommunestruktur. I felles formannskapsmøte

Detaljer

Figuren viser at det bor om lag 1 million i spredtbygd strøk og om lag 4 millioner i tettbygd strøk. Ved inngangen til 2010 bodde halvparten av den

Figuren viser at det bor om lag 1 million i spredtbygd strøk og om lag 4 millioner i tettbygd strøk. Ved inngangen til 2010 bodde halvparten av den 1. Om IRIS Forskningsinstitutt med hovedkontor i Stavanger og avdelingskontor i Bergen og Oslo. Tidligere Rogalandsforskning. Nå eid av stiftelsen Rogalandsforskning og Universitetet i Stavanger. Om lag

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

120 00 innbyggere, 80.000 i Kristiansand. Kristiansand Søgne, Songdalen og Vennesla Lillesand, Birkenes, (Iveland) Vest-Agder, Aust - Agder

120 00 innbyggere, 80.000 i Kristiansand. Kristiansand Søgne, Songdalen og Vennesla Lillesand, Birkenes, (Iveland) Vest-Agder, Aust - Agder Erfaringer fra regionalt ATP samarbeid i Kristiansandsregionen 120 00 innbyggere, 80.000 i Kristiansand Kristiansand Søgne, Songdalen og Vennesla Lillesand, Birkenes, (Iveland) Vest-Agder, Aust - Agder

Detaljer

Attraktive mellomstore byregioner. Jon P. Knudsen Drammen 26. mars 2009

Attraktive mellomstore byregioner. Jon P. Knudsen Drammen 26. mars 2009 Attraktive mellomstore byregioner Jon P. Knudsen Drammen 26. mars 2009 Byens teorigrunnlag Industribyene (Weber) ofte klynger, men betinget av tilgang på produksjonsfaktorer: eks.: Ruhr, Midlands Tjenestebyene:

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde

Detaljer

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold

Detaljer

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Folkemøte i Iveland 30. mai 2016 Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 3 Disposisjon 1. Om inntektssystemet for kommunene 2. Endringene som vedtas

Detaljer

SAKSFREMSTILLING MEDLEMSKAP I OSLOREGIONEN - SØKNADER FRA FIRE KOMMUNER I KONGSBERGREGIONEN SAMT STOKKE KOMMUNE I VESTFOLD.

SAKSFREMSTILLING MEDLEMSKAP I OSLOREGIONEN - SØKNADER FRA FIRE KOMMUNER I KONGSBERGREGIONEN SAMT STOKKE KOMMUNE I VESTFOLD. 1 SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen 24.4.2012 Sak nr 15/12 Saksansvarlig: Theis Juell Theisen, Osloregionens sekretariat MEDLEMSKAP I OSLOREGIONEN - SØKNADER FRA FIRE KOMMUNER I KONGSBERGREGIONEN

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Regional areal- og transportplan - organisering, prosess og mandat

Regional areal- og transportplan - organisering, prosess og mandat Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2009/887-25 Arkiv: 130 Saksbeh: Svein Olav Dale Dato: 22.01.2015 Utv.saksnr Utvalg Formannskap Kommunestyret Møtedato Regional areal- og transportplan - organisering,

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Høringsinstanser pr. 28.02.2014

Høringsinstanser pr. 28.02.2014 Høringsinstanser pr. 28.02.2014 Fylkeskommuner Aust Agder Fylkeskommune Rogaland Fylkeskommune Telemark Fylkeskommune Vest Agder Fylkeskommune Kommunesammenslutninger på Agder Knutepunkt Sørlandet Lindesnesregionen

Detaljer

Oppfølging av Regionplan Agder 2020

Oppfølging av Regionplan Agder 2020 Oppfølging av Regionplan Agder 2020 Med Regionplan Agder 2020 har Agder fått et svært godt grunnlagsdokument for å få til samhandling omkring fem felles prioriterte områder: Klima: Høye mål lave utslipp

Detaljer

Regionalisering, en diskusjon av teoretiske perspektiver

Regionalisering, en diskusjon av teoretiske perspektiver Prosjektrapport nr. 22/2008 Regionalisering, en diskusjon av teoretiske perspektiver Forfattere: Winfried Ellingsen, Agderforskning Einar Leknes, IRIS Prosjektrapport nr. 22/2008 Regionalisering: En diskusjon

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

Sørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009

Sørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009 Sørvestbanen Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009 Litt historie Vestfoldbanen er navnet på den 148 km

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

ergefri E39: Utvikling av næringsklynger

ergefri E39: Utvikling av næringsklynger ergefri E39: Utvikling av næringsklynger Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Agenda E 39 Molde,22.11.2012 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest Konkurranseevne

Detaljer

Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA

Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA RIS - senteret Centre for advanced studies in Regional Innovation Strategies Forenklet: Senter for regionale innovasjonsstrategier Et samarbeid mellom UiA og Agderforskning

Detaljer

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa 23. september 2011 Inger Kammerud, Statens vegvesen Region Sør Saksliste 1. Verkstedet 1. -2.september 2. Informasjon om KVUen - Verkstedsrapport - Ferdigstilt

Detaljer

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3 Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord Forslag om videre utredning av Lister3 1 Sammendrag Rådmennene i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommune legger i fellesskap fram et forslag

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE SK 8/15 OPPGEFORDELING MELLOM FORLTNINGSNIÅENE NR Forslagsstiller Linje Type endring Endringsforslag Innstilling Merknad 1 Oslo 88-89 Flytte setning til R linje 86 «( ) Dette er senere gjennomført. Senterpartiet

Detaljer

Verdien av gode veier

Verdien av gode veier Verdien av gode veier Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Samferdselskonferansen 2014 Kristiansund, 26.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest

Detaljer

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Historikk og bemanning Kom i stand etter signaler fra KRD NFK fikk tilført statlige midler til satsing Fylkestinget valgte i 2002

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Rural development in Scandinavia

Rural development in Scandinavia 1 Rural development in Scandinavia Innhold Forskningsstrategi og metoder Felles Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland.. Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet

Detaljer