Regionalitet og regionalisering, Bodø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionalitet og regionalisering, Bodø"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 18/2008 Regionalitet og regionalisering, Bodø Forfatter: Knut Hidle

2 Prosjektrapport nr. 18/2008 Regionalitet og regionalisering, Bodø Knut Hidle

3 Tittel Forfattere Regionalitet og regionalisering, Bodø. Knut Hidle Rapport Prosjektrapport nr. 18/2008 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

4 Forord Denne prosjektrapporten er en del av forskningsprosjektet Det nye regionale Norge: Byregioner eller landsdelsregioner? som inngår i Norges Forskningsråds program: Demokrati, styring og regionalitet. Forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Agderforskning og IRIS. Denne casestudien inngår som en av flere casestudier av regionaliseringsprosessene i byregioner og landsdelsregioner i Norge. Siktemålet er at denne casestudien skal danne grunnlag for syntetiserende publikasjoner knyttet opp mot prosjektets hovedproblemstillinger og også utgjøre noe av det empiriske grunnlag for governance-delen av forskningsprosjektet. Casestudien baseres seg i stor grad på informasjon innsamlet gjennom personlige intervju og telefonintervju med representanter for offentlige og private instanser i Bodøregionen. I tillegg benyttes tilgjengelig statistikk og nettbasert informasjon. Mange takk til de som stilte opp. Innholdet i denne casestudien er forfatterens eget ansvar. Casestudien er gjennomført av Knut Hidle.

5 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... I TABELLOVERSIKT... II FIGUROVERSIKT... II 1 INNLEDNING FYSISKE OG MATERIELLE STRUKTURER I NORDLAND OG BODØREGIONEN Regionavgrensing Næringsfordeling Landskap / Landskapsformer Sentrale funksjoner i Bodøregionen Handel Oppsummering av romlighet og struktur HVERDAGSPRAKSIS I BODØREGIONEN Arbeidspendling Avisleserpraksis Fotballseerpraksis PROFILERING AV BODØREGIONEN Reiselivsprofilering Generell profilering INSTITUSJONALISERT PRAKSIS I BODØREGIONEN Diskurser om regionalisering Samferdselspolitikk i Bodøregionen Næringspolitikk i Bodøregionen Arealpolitikk i Bodøregionen Kulturpolitikk i Bodøregionen KONKLUSJONER LITTERATURLISTE FOU INFORMASJON... 80

6 Tabelloversikt Tabell 1: Politikkaktører innen samferdselsfeltet og deres romlige referanse Tabell 2: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen samferdselsfeltet.. 29 Tabell 3: Grad av regional institusjonalisering innen samferdselsfeltet Tabell 4: Politikkaktører innen næringsfeltet og deres romlige referanse Tabell 5: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen næringsfeltet Tabell 6: Grad av regional institusjonalisering innen næringsfeltet Tabell 7: Politikkaktører innen arealpolitikken og deres romlige referanse. 49 Tabell 8: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen arealpolitikken Tabell 9: Grad av regional institusjonalisering innen arealpolitikken Tabell 10: Politikkaktører innen kulturfeltet og deres romlige referanse Tabell 11: Vurdering av styrke til politikkaktørene innen kulturfeltet Tabell 12: Grad av regional institusjonalisering innen kulturfeltet Figuroversikt Figur 1: Det dialektiske forholdet mellom objekter/konsepter og praksis ii

7 iii

8 1 Innledning Siktemålet med forskningsrådsprosjektet Det nye regionale Norge: Byregioner eller landsdelsregioner? er å undersøke hvordan to pågående regionaliseringsprosesser, som på mange måter fremstår som motstridende, utfordrer etablerte modeller for demokratisk styring og regional utvikling. Hovedspørsmålet er: Representerer satsingen på å utvikle henholdsvis byregioner og landsdelsregioner konkurrerende svar på styringsutfordringer i det norske samfunnet, eller er de komplimenterende? Konkret vil vi undersøke utviklingen av landsdelsregioner og byregioner på Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I første omgang vil vi undersøke generelle drivkrefter bak dannelsen av denne type regioner. Deretter vil vi undersøke hvordan ulike instanser, institusjoner og nettverk i sin romlige kontekst skaper en regionforståelse. Vi vil videre undersøke hvordan politikkutvikling og styring i disse regionene foregår innenfor samferdsel, næringsutvikling, kultur og romlig planlegging og videre i hvilken grad og hvordan disse regionale prosessene kobler forvaltningsnivåene. Denne casestudien av regionaliseringsprosessene i Bodøregionen har som siktemål å få en forståelse av hvordan disse regionaliseringsprosessene foregår. Sammenhengen mellom den materielle romlige strukturen, hverdagspraksisens romlighet og politikkutformingens romlighet er sentrale aspekt som vil bli kartlagt og analysert. Problemstillingen om (og i hvilken grad) utforming og implementering av politikk innenfor områdene samferdsel, næring, kultur og arealplanlegging er et fenomen på kommunalt, byregionalt, fylkes eller landsdelsnivå er et hovedspørsmål i casestudien. Det dreier seg om i hvilken grad politikkutformingen innenfor de ulike områdene er et felleseie mellom mange aktører i en byregion eller om den tilhører en enkelt kommune. Her tas det utgangspunkt i de aktørene som deltar i politikkutformingen, dvs. politikkaktørene, innenfor de ulike områdene, enten det er folkevalgte organer, interkommunale selskap, styringsnettverk, regional stat, interregionale organer, profesjonelle organisasjoner, virksomheter og frivillige organisasjoner. Med utgangspunkt i politikkaktørene kartlegges (a) deres romlighet, dvs. hvilket geografisk område de henter sin legitimitet fra, (b) deres styrke innenfor politikkfeltet i 1

9 form av politisk makt, økonomiske og administrative ressurser, (c) aktørenes romlighet innenfor spesifikke politikkfelt innenfor det enkelte politikkområde og (d) politikkområdets institusjonaliseringsgrad (fra prosjektsamarbeid til virksomheter og myndigheter). Samlet sett gir denne undersøkelsen grunnlag for å drøfte både hvilke politikkområder som bidrar til utvikling av byregionen som et geografisk styringsnivå og hvilken type politikkaktør som er dominerende / trendsettere i denne utviklingen. Denne casestudien må også sees som en del av teoretiske så vel som politiskstrategiske trender og retninger. Strategier for lokal og regional utvikling har for eksempel de siste årene blitt stadig mer utfordret i forhold til grenser og myndighetsområder. Det blir fra både forskerhold og fra politisk hold stilt spørsmål ved de geografiske enhetenes gyldighet og anvendbarhet til å løse nye og gamle utfordringer. Denne situasjonen henger sammen med flere både ideologiske og strukturelle forhold. På et helt generelt plan kan vi si at globalisering forstått som tid-rom komprimering (Harvey 1989) at avstander minker er én kontekst for at strategier for regional utvikling går ut over tradisjonelle territorielle enheter. Dette betyr at geografiske grenser ikke forsvinner, men vi har å gjøre med stadig nye krav om reorganisering av for eksempel fylker, kommuner, regioners myndighetsområder, og en økende grad av kulturell og sosial pluralitet ved at her og der bindes mer sammen. Regionalitet og regiondannelse kan også sees som et samspill mellom endogene og eksogene drivkrefter og prosesser uten at det fremkommer tydelige årsak-virkning forhold, eller at vi opererer med tydelige innenfor og utenfor kategorier. Et slikt samspill kan tjene som et teoretisk utgangspunkt som fokuserer på det relasjonelle, det romlige og det kulturelle ved regionaliseringsprosesser. Et slikt perspektiv åpner også for at viktige relasjoner går på tvers av skala og geografiske skiller. De endogene drivkreftene kan slik ikke sees løsrevet fra de eksogene. Dette gjelder særlig i byregioner, da landsdelsregionene i stor grad er politiske og administrative konstruksjoner. Nettverks-, eller governance tilnærminger vi har sett i norske byregioner kan tjene som eksempler. Slike strukturer er av ulik karakter og styrke, blant annet med hensyn til regional referanse, om de er formelle eller uformelle eller om de er private eller offentlige. Regional politikk, og styrken og drivkreftene i 2

10 denne, kan derfor i mange tilfeller være vanskelig å gripe siden mange aktører innen ulike sektorer er regionale aktører, men med ulikt utgangspunkt og innen ulike strukturelle rammer (Bærenholdt 2002). Regionale aktører kan således gjerne være innvevd i transregionale og transnasjonale globale kontekster. Følgen er at til tross for at vi ikke forestiller oss regioner uten grenser, er grensene i flyt og de er motstridende (Hassner, 1997), nettopp som et resultat av økende tid-rom komprimering. Grensene og deres materielle og symbolske betydning er ikke autonome og evolusjonære prosesser. I stedet representerer de maktforhold og meningsdannelse assosiert med rom, velferd, demokrati og representasjon. Aktørene og organisasjonene involvert i denne prosessen befinner seg både innenfor og utenfor regionen. Derfor kan region forstås som nettverk av romlige sosiale relasjoner og diskurser som har ulike romlige forankringer og referanser. Dannelsen av byregioner og landsdelsregioner blir ofte satt i sammenheng med nasjonal disintegrasjon (Selstad 2004). Nasjonalstaten svekkes og nye regiondannelser kommer i stedet der nasjonal identitet betyr mindre, men hvor regional historie og tilhørighet betyr desto mer (ibid.). Selstad kaller dette for en ovenfra-og-ned regionalisering, som på mange måter kan klassifiseres under de eksogene drivkreftene. Til dette føyer Selstad det han ser som regionalisering nedenfra som innebærer regional integrasjon som en følge av større mobilitet, større geografisk rekkevidde, og som igjen henger sammen med mindre kostnader forbundet med forflytning og teknologiske endringer. Med andre ord henger en slik regionalisering nedenfra sammen med Harveys begrep om tid-rom komprimering. McGuirk (2007) viser imidlertid med eksempler fra Sydney, Australia, at Staten der har vært aktiv i byregionaliseringen, og at det ikke er snakk om en nasjonal disintegrasjon som svekker nasjonalstaten. Regionaliseringen beskrevet over henger i stor grad sammen med hverdagsmobilitet og interaksjon, og hvordan en på best mulig måte kan finne politiske og administrative løsninger som kan håndtere økende grad av flyt og mobilitet på tvers av kommunegrenser. Denne mobiliteten er i dag omfattende i norske byregioner, og med til dels stor rekkevidde (Hidle m.fl. 2005). Den økonomiske geografien har imidlertid også vist at næringslivet er basert på interaksjon i en regional kontekst, og hvor regionene ofte er beskrevet som funksjonelle regioner. Mye av denne teorien er basert på at økonomiske ak- 3

11 tører har geografisk og kulturell forankring. I teorier som regionale næringsklynger (Porter 1998, 2000) og Nye industrielle rom (Scott 1988) vektlegges det at økonomisk vekst hos ulike foretak også kan forklares ut fra geografisk forankring, gjerne ut fra samlokalisering (klynge) med andre type virksomheter ved at samarbeid og stordriftsfordeler utnyttes til hvert enkelt foretaks beste. Slik sett kan også regioner sies å være konkurransedyktige ved at det dannes ulike regionalt baserte klynger. Det er imidlertid uklart hva Porter (1998, 2000) legger i sitt regionbegrep hva gjelder størrelse. Klyngebegrepet innebærer et dynamisk produksjonssystem med en viss geografisk konsentrasjon, men denne konsentrasjonens omfang og geografiske spredning er uklar i Porters teori. Et sentralt aspekt med alle regionaliseringsprosesser er spørsmålet om grenser og dannelse av disse. Dette gjelder generelt, men er blitt særlig problematisert der vi har å gjøre med globalisering og eksogene krefter. Gjennom flere år har det gått en faglig diskusjon om geografiske grenser og disses betydning. Diskusjonen har tatt utgangspunkt i blant annet prosessene som beskrevet over. Diskusjonen gjelder politiske, administrative og symbolske grenser, deres aktualitet, gyldighet, eksistens og betydning. Paasi (1991) har særlig påpekt grenser som sosialt konstruerte og som del av produksjonen og institusjonaliseringen av territorier. Dette fordi grensene også kan ha symbolsk, kulturell, historisk og religiøs mening for ulike samfunn og individer. Grensenes sosiale konstruksjon og betydning tilsier også at grensene kan ha mangetydighet, kan være sterke manifestasjoner av makt og de kan være av en skjør natur. Siden diskusjonen om globalisering tok til for fullt på tallet og Castells (1989) innførte begrepet space of flows har flytmetaforen blitt stadig mer anvendt innenfor studier av regionalisering, globale relasjoner og global kompleksitet (Urry 2003). Troen på grensenes gyldighet er blitt utfordret, og i stedet har vi fått et fokus på den grenseløse verden. Newman og Paasi (1998) argumenterer imidlertid for at grenser og grenseforståelser fremdeles vil spille en vesentlig rolle for den politiske geografien og sosiologien. De viser til at det ikke alltid er like klart hva det de kaller retorikk om grenser egentlig omhandler. Dreier retorikken seg for eksempel om globalisering av globale institusjoner, global bevissthet eller utvikling av ulike former for nettverk som krysser tradisjonelle grenser? Det er med andre ord nødvendig med kontekstuelle og empirisk forankrede studier av grensenes betydning for å gripe grensenes mangetydighet i ulike regiona- 4

12 liseringsprosesser (Newman og Paasi 1998, Paasi 2005). Soja (2005) viser nettopp grensenes mangetydighet i henholdsvis regionale og metropole kontekster. Soja påpeker at det har skjedd en regional restrukturering av grensers funksjoner, og at denne restruktureringen ikke bare virker separerende, men også kontaktskapende. Grenser har altså en dobbeltsidig egenskap. Når det gjelder globaliserte byregioner strekker disse seg ut i verden, samtidig som verden er til stede i dem. Det er fremdeles en utbredt oppfatning av regioner som den konteksten hvor samfunnsprosesser foregår og selve regionen blir tatt for gitt. Istedenfor antagelsen om regioner som selvstendige aktører (romlig fetisjisme) eller som en naturlig kontekst eller passiv medium (container perspektivet) for samfunnsprosesser er det viktig å forstå regioner som sosiale konstruksjoner skapt av politiske, økonomiske, kulturelle og administrative praksis og diskurser, både eksogene og endogene (Paasi, 2001). Aksiomatisk følger vi Lefebvre (1990): (social) space is a (social) product I denne sosialkonstruktivistiske tilnærmingen blir regioner viktige virkemidler i utformingen av romlig styring, økonomi og kultur. En fremtredende forståelse av regioner går ut på at regioner aldri har vært helt avgrensete romlige enheter, men derimot er konstituert gjennom transregionalitet, dvs. at regioner er ikke-permanente sammenføyninger av institusjoner, objekter og praksis som er involvert i trans-lokale og transregionale prosesser (Brenner, 1998). Spesielt i det som karakteriseres som nettverks- og kunnskapssamfunn er regioner innbundet i nasjonale og supranasjonale enheter. Det er ikke mulig å forestille seg regioner uten grenser, men samtidig er grensene i flyt og motstridende (Hassner, 1997). Grensene og deres materielle og symbolske betydning er ikke autonome og evolusjonære prosesser men representerer maktforhold og meningsdannelse assosiert med rom, velferd, demokrati og representasjon. Aktørene og organisasjonene involvert i denne prosessen befinner seg både innenfor og utenfor regionen. Derfor kan region også forstås som nettverk av romlige sosiale relasjoner og diskurser. Denne diskrepansen mellom region forstått som et avgrenset territorium og region forstått som nettverk kommer til syne i dannelsen av byregioner så vel som landsdelsregioner. Regionbegrepet innebærer dermed et spenningsforhold mellom grenser (administrative så vel som symbolske) og 5

13 flyt (nettverk, mobilitet). Vi synes det er hensiktsmessig å være prosessorientert og fokusere på begrepene regionalitet og regionalisering. Det er viktig å skille mellom regionalitet (regionalism) og regionalisering (regionalisation). Regionalitet henviser til mer formelle prosesser og represents the body of ideas, values and concrete objectives that are aimed at creating, maintaining or modifying the provision of security and wealth, peace and development within a region; the urge of any set of actors to reorganize along a particular regional space (Schulz et al, 2001). Regionalisering derimot er den empiriske prosessen mot økt kooperasjon og integrering på ulike felt (kultur, næringsvirksomhet med mer) i en geografisk arena. I regionalitet som et teoretisk begrep og i regionaliseringsprosesser som observerbare fenomen ligger det en immateriell og en materiell dimensjon som i nyere teoribidrag gjerne forenes i praksisteori (Hidle 2004). En måte å se dette på er at romlige egenskaper som infrastruktur, distribuering av individer og arbeidsplasser og andre fysiske forhold vi kan kalle økologiske variabler er med på å strukturere interaksjon. Det er imidlertid den betydningen disse variablene har i konkrete praksiser og samhandlingsformer som utgjør regionalisering (Turner 1988). I dette ligger det en kompleks dynamikk som gjør at regioner i prinsippet er i en stadig dannelses- og reetableringsprosess hvor grenser utfordres i forhold til romlig styring, økonomi, kultur og identitet (Brenner 1998, Hassner 1997, Urry 2004). Fremveksten av byregioner i Norge basert på strukturendringer i befolkning, utdanning, servicetilbud, hverdagsliv med mer er et godt eksempel på denne dynamikken. Dannelser av landsdelsregioner involverer etter vår oppfatning færre aktørgrupper og en større grad av statlig styring. Det finnes flere ulike teoretiske tilnærminger til regionalisering. Hovedteoriene (neo-realisme, funksjonalisme, institusjonalisme og regionaløkonomisk integrasjon) tar alle utgangspunkt i Staten, men mangler den multidimensjonalitet og pluralismen som kjennetegner nåværende regionaliseringer. Når vi har understreket den sosialt konstruerte karakter av regionalisering, innebærer det et fokus både på de materielle kreftene og på forståelsen av at that international reality is a social construction driven by collective understandings, including norms, that emerge from social interaction (Adler and Barnett, 1998: 10). Dekonstruksjonen av regionalisering gir mulighet til å analysere interessene og forståelsen til de aktører som deltar i 6

14 formasjonsprosessen, både statlige og ikke-statlige, og ta hensyn til den historiske konteksten som danner et bakteppe for prosessene. I dette casestudiet står interaksjon/praksis, institusjonalisering, identifikasjon, det materielle og det konseptuelle aspektet som viktige elementer i analysen av regionaliseringsprosessene innenfor de ulike politikkfeltene. Dette kan skjematisk illustreres med følgende figur (etter Ellingsen, 2002): Institusjonalisert Praksis Hverdagspraksis Objekter Konsepter Figur 1: Det dialektiske forholdet mellom objekter/konsepter og praksis. Figuren over viser til det dialektiske forholdet mellom ulike former for objekter, konsepter (ideer, ideologier) og praksis, hverdagspraksis og institusjonalisert praksis. Praksis er en observerbar dimensjon (pattern of conduct), mens objekter og konsepter representerer ressurser for atferd (pattern for conduct). I regionaliseringsprosesser baserer aktører seg på forestillinger, konsepter, ideologier og om hva som er det gode liv. Dette er gjeldende innenfor hverdagspraksis så vel som innenfor institusjonalisert praksis som har med utvikling, det administrative og innenfor det som har med det fordelingsmessig fordelaktige. Den materielle dimensjonen (eksisterende befolkningskonsentrasjoner, naturlige og teknologiske forutsetninger med mer) inngår som referanseramme for praksiser og kan nedfelles i konseptutvikling. Denne casestudien er bygd opp med en gjennomgang av de romlige materielle strukturer i regionen i kapittel 2, deretter følger en gjennomgang av utvalgte tema innenfor hverdagspraksis i Bodøregionen i kapittel 3. I kapittel 4 beskrives profileringen av regionen. Kapittel 5 gir innledningsvis en kort oversikt over ulike regionbetegnelser og deretter redegjøres det for den insti- 7

15 tusjonaliserte praksis knyttet til politikkutforming. Konklusjoner trekkes i kapittel 6 hvor også de teoretiske aspektene ved regionalisering vi har belyst i dette innledningskapitlet trekkes frem igjen. 8

16 2 Fysiske og materielle strukturer i Nordland og Bodøregionen Nordland er i dag inndelt i 44 kommuner. For det meste er dette kystkommuner, delvis øykommuner og enkelte innlandskommuner. I det følgende skal vi gi en beskrivelse av den materielle struktur, med vekt på regionavgrensning, folketall, næringsfordeling og landskap i Bodøregionen. Kartet på neste side viser hele Nordland fylke med lokaliserte tettsteder definert ut fra SSB sin tettstedsdefinisjon. 9

17 10

18 2.1 Regionavgrensing SSB sin tettstedsavgrensning for Bodø utgjør Gildeskår, Beiarn og Skjerstad. Fra 1. januar 2005 ble Skjerstad slått sammen med Bodø. Den såkalte arbeidspendlingsregionen utgjør følgende kommuner: Innbyggere 2002 Innbyggere kommuner i 2002 og 9 kommuner i 2007: Bodø Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Skjerstad (t.o.m. 2004) 1080 Sørfold Steigen Hamarøy Totalt i denne regionen bor det mennesker, hvor Bodø er den suverent største med sine vel innbyggere. Kommunene i tabellen over utgjør ved siden av å være en såkalt arbeidspendlingsregion også kommunene som inngår i Salten Regionråd som vi skal komme tilbake til siden. Fra 2002 til 2007 har folketallet i samtlige kommuner, bortsett fra Bodø, gått tilbake. Regionen som helhet har imidlertid hatt en økning i folketallet, men den har altså kommet Bodø til del. Kartet under viser disse kommunenes relative plassering i forhold til hverandre, og hvor Bodø og Fauske peker seg ut med de største tettstedene. 11

19 Folkemengde Areal, km 2 Tettsted Kommune I alt Fordelt på kommune I alt Fordelt på kommune Innb./km 2 Bodø Bodø , Løding Bodø , Løpsmarka Bodø , Ørnes Meløy , Glomfjord Meløy , Reipå Meløy 310 0, Inndyr Gildeskål 658 0, Sørarnøy Gildeskål 205 0, Rognan Saltdal , Røkland Saltdal 473 0, Sulitjelma Fauske 481 0, Fauske Fauske , Strømsnes Fauske 474 0, Røsvik Sørfold 209 0, Straumen Sørfold 819 0, Oppeid Hamarøy 497 0, Misvær Bodø 241 0,

20 Folkemengde Areal Km2 Kommune I kommunen I tettsted % i tettsted I kommunen I tettsted % i tettsted Bodø , ,48 1,26 Meløy ,64 0,42 Gildeskål , ,51 0,23 Beiarn Saltdal ,81 0,17 Fauske , ,15 0,51 Sørfold , ,35 0,08 Steigen Hamarøy , ,77 0,07 Som det fremgår av tabellene over bor langt de fleste i regionen i tettsted, men hvor befolkningstettheten ikke overraskende er høyest i Bodø. Figuren under og de to neste tabellene viser sysselsatte pr. 4 kvartal 2006, etter arbeidskommune og bostedskommune med utgangspunkt i Saltenregionen. 13

21 14

22 Arbeidsplasskommune Bostedskommue: Bodø Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Bodø Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Arbeidsplasskommune Bostedskommue: Bodø Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Prosent Bodø 98,7 0,2 0,2 0,1 0,2 0,5 0,0 0,0 0,0 100 % Meløy 5,2 94,0 0,6 0,1 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 100 % Gildeskål 15,9 7,5 76,1 0,0 0,1 0,2 0,0 0,0 0,1 100 % Beiarn 16,4 1,6 1,0 77,6 2,8 0,6 0,0 0,0 0,0 100 % Saltdal 6,7 0,4 0,2 0,2 86,8 5,5 0,2 0,0 0,0 100 % Fauske 14,9 0,6 0,2 0,1 1,8 76,9 5,4 0,0 0,1 100 % Sørfold 8,4 0,3 0,1 0,1 1,3 17,0 71,6 0,3 0,8 100 % Steigen 9,0 0,2 0,1 0,1 0,2 0,3 0,2 86,2 3,8 100 % Hamarøy 5,5 0,3 0,1 0,0 0,0 0,3 0,1 2,4 91,3 100 % Figuren og tabellene over viser at det er en relativt begrenset pendling over kommunegrensene i regionen. Det er i kommunene Gildeskål, Beiarn og Fauske at den relative innpendlingen til Bodø er størst. Med tallene over lagt til grunn kan vi si følgende som en foreløpig regionavgrensning: 1. Bodø, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Steigen og Hamarøy inngår i Salten Regionråd. 2. Arbeidspendling: a) Om lag 1/6 del av de sysselsatte i Gildeskål, Beiarn og Fauske pendler til Bodø. b) 0,5 % av de sysselsatte fra Bodø pendler til Fauske, 0,2 % til Meløy, Gildeskål og Saltdal. 15

23 c) Ut fra arbeidspendling kan vi ikke si at regionen har et sterkt element av å skulle være en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. 3. Konklusjon: Byregionen kan vi likevel si er Bodø, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Steigen og Hamarøy. Denne regioninndelingen skal vi komme tilbake til i de neste kapitlene. 2.2 Næringsfordeling Figuren over gir en oversikt over antall sysselsatte etter kommune og næring. Vi ser at tjenesteytende næringer, samt helse og sosialtjenester representerer mange antall sysselsatte i alle kommunene i regionen, med unn- 16

24 tak av enkelte, som for eksempel Saltdal som har et sterkt innslag av ansatte innen sekundærnæringer. Vi ser også at undervisning sysselsetter en stor andel i Bodø og Fauske. 2.3 Landskap / Landskapsformer Landskapet preges av fjell, fjorder og øyer. Fra vest mot øst stiger relieffet betydelig. Regionen gjennomskjæres av en rekke større fjorder, slik som Skjerdstadfjorden og Sørfolda. 2.4 Sentrale funksjoner i Bodøregionen I regionen, og da særlig i Bodø, er det lokalisert en rekke sentrale funksjoner med særlig regional betydning. Vi kan nevne følgende: Fylkesadministrasjon i Bodø Nordlandssykehuset i Bodø Somatisk (sentrum) Psykiatrisk (Rønvik) Høgskolen i Bodø Kunnskapsparken i Bodø Nordlandsforskning Fylkesmannen i Nordland Statens Vegvesen Bodø kulturhus (regionalt for Salten-regionen) Bodø lufthavn Nordland kultursenter Bodø havn Bodø Glimt Kjøpesenteret City Nord Kjøpesenteret Koch i Glasshuset 17

25 2.5 Handel Figuren over viser omsetning pr. innbygger i detaljhandel, etter region. Vi ser til dels store forskjeller mellom kommunene i regionen, og hvor Bodø og Fauske er de med klart høyest omsetning. Dette indikerer at Bodø og Fauske er to regionsentre med hensyn til handel. Ut fra tallene for Bodø og Fauske kan vi forvente at mye av handelen i nabokommunene til disse to går til henholdsvis Fauske og Bodø. Tallene i figuren over indikerer likevel tendensen vi har sett med hensyn til arbeidspendling at vi har å gjøre med en region som ikke er utpreget funksjonelt integrert da vi ser at omsetning pr innbygger er relativt høy i flere av kommunene i regionen. 2.6 Oppsummering av romlighet og struktur I Nordland fylke er det i dag syv regionråd som dekker hele fylket. Salten Regionråd dekker de 9 kommunene Sørfold, Saltdal, Beiarn, Gildeskål, Steigen, Fauske, Hamarøy, Bodø og Meløy. Landskapet i denne regionen preges av fjell, fjorder og øyer. Fra vest mot øst stiger relieffet betydelig. Regionen gjennomskjæres av en rekke større fjorder, slik som Skjerdstadfjorden og Sørfolda. Bodø er den klart mest dominerende kommunen i denne regionen målt etter folketall (45575), med Fauske og Meløy som nr. 2 og 3 med henholdsvis ca 9500 og 6600 innbyggere. Over 90% av innbyggerne i Bodø 18

26 kommune bor i tettsted. Bodø og Fauske er handelssentrum i regionen, hvor Bodø har høyeste omsetning pr. innbygger. Bodø kommune har flest sysselsatte innenfor tjenesteytende næringer og helse- og sosialtjenester. Det er ikke en veldig stor innpendling til Bodø sammenlignet med andre større byregioner i Norge, men innpendlingen er prosentvis ganske jevnt fordelt mellom de ulike kommunene, og størst fra de nærmeste kommunene. Tallmessig er Fauske absolutt størst. Fauske er også den kommunen hvor folk i Bodø hyppigst arbeidspendler til, men det er likevel bare snakk om 0,5% av de yrkesaktive i Bodø som gjør det, mot 14,9% i Fauske som pendler andre vegen. Ellers er det en betydelig pendling mellom Sørfold og Fauske. Bodø er også den kommunen med klart flest regionale funksjoner knyttet til seg. Vi har altså å gjøre med en region som er sterkt integrert som en bo-, service og arbeidsmarkedsregion, og at denne er klart sterkest integrert blant de kommunene som grenser til Bodø slik som Gildeskål, Beiarn og Fauske. I sistnevnte kommune har togforbindelsen mellom Bodø og Fauske mye å si for det høye pendlertallet. 19

27 3 Hverdagspraksis i Bodøregionen 3.1 Arbeidspendling Som vist i kapittel 2 over er regionen bare delvis integrert som en bo- og arbeidsmarkedsregion, i alle fall om vi legger Salten-regionen til grunn. Figurene og tabellene fra forrige kapittel viser at det er en relativt begrenset arbeidspendling over kommunegrensene i regionen. Det er i kommunene Gildeskål, Beiarn og Fauske at den relative innpendlingen til Bodø er størst. 3.2 Avisleserpraksis Tabellen under viser at vurdert ut fra avisleserpraksis er regionen, i motsetning til arbeidspendling og delvis handel, mer integrert. Avisa Nordland har over 50% dekningsgrad i alle kommunene, også i de kommunene der Saltenposten har rundt 50% dekning. Husstandsdekning: Avisa Nordland Saltenposten Fiskeribladet Fremover Bodø 65,1 13,2 Meløy 51,9 Gildeskål 69,6 3 Beiarn 63,1 45,9 Saltdal 59,6 50,2 Fauske 57,5 55,2 Sørfold 53,3 49 Steigen 65,7 4,1 Hamarøy 59,8 4,5 3.3 Fotballseerpraksis Fotballklubben Bodø Glimt har ikke registre for salg av sesongkort, men klubben oppgir at de fleste supporterne kommer fra Bodø og Fauske. 20

28 4 Profilering av Bodøregionen 4.1 Reiselivsprofilering Destinasjon Bodø A/S er det organ som systematisk profilerer Bodø-regionen som reiselivsmål. Det heter seg i presentasjonen av selskapet at målet er å utvikle og markedsføre Bodø med omland som kultur-, turist-, konferanseog arrangementssted. Det er med andre ord Bodø kommune som står i sentrum, men hvor det i tillegg er et regionalt fokus hvor særskilte destinasjoner inngår i profileringen som for eksempel Saltstraumen (Bodø), Kjerringøy (del av Bodø kommune siden 1964) og Svartisen foruten en rekke andre steder og lokaliteter i Bodø. Selskapet drives av Bodø kommune og lokale reiselivsbedrifter. Visit Nordland er et annet destinasjonsselskap, men som ulikt Destinasjon Bodø har hele Nordland som sitt profileringsområde. Visit Nordland er en del av Visit Norway. I tillegg er det egne destinasjonsselskaper/kontorer for Helgeland, Hamarøy ( Reiseliv i Hamsuns Rike ), Mo i Rana ( Polarsirkelen Reiseliv ), Helgelandskysten, Narvik, Vesterålen, Lofoten og Meløy. Disse markedsfører alle sine ulike deler av Bodø-regionen og av Nordland. Det har vært arbeidet med et felles destinasjonsselskap for Salten, men dette har strandet. Det sies at lokale interesser har gått foran de regionale som en årsak til at dette arbeidet foreløpig ikke ha lykkes, og særlig er det Bodø kommune det her siktes til. 4.2 Generell profilering Som nevnt over har det vært initiativ til et felles destinasjonsselskap for Salten, men dette har ikke lykkes. I dag er det ikke noe arbeid i denne retning, men flere aktører markedsfører og profilerer likevel regionen utover det å være en reiselivsdestinasjon. Gjennom ulike tiltak 21

Regionalitet og regionalisering, Bergen

Regionalitet og regionalisering, Bergen Prosjektrapport nr. 16/2008 Regionalitet og regionalisering, Bergen Forfatter: Knut Hidle Prosjektrapport nr. 16/2008 Regionalitet og regionalisering, Bergen Knut Hidle Tittel Forfattere Regionalitet

Detaljer

Regionalitet og regionalisering, Tromsø

Regionalitet og regionalisering, Tromsø Prosjektrapport nr. 19/2008 Regionalitet og regionalisering, Tromsø Forfatter: Winfried Ellingsen Prosjektrapport nr. 19/2008 Regionalitet og regionalisering, Tromsø Winfried Ellingsen Tittel Forfattere

Detaljer

Regionalitet og regionalisering, Kristiansand

Regionalitet og regionalisering, Kristiansand Prosjektrapport nr. 21/2008 Regionalitet og regionalisering, Kristiansand Forfatter: Winfried Ellingsen Prosjektrapport nr. 21/2008 Regionalitet og regionalisering, Kristiansand Winfried Ellingsen Tittel

Detaljer

Regionalitet og regionalisering, Arendal

Regionalitet og regionalisering, Arendal Prosjektrapport nr. 20/2008 Regionalitet og regionalisering, Arendal Forfatter: Winfried Ellingsen Prosjektrapport nr. 20/2008 Regionalitet og regionalisering, Arendal Winfried Ellingsen Tittel Regionalitet

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 1. Partene i avtalen North Norway European Office (Europakontoret) eies av Nordland, Troms og

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015

Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Salten regionråd Mulighetsstudier Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument

Detaljer

Byregioner som ny næringspolitisk arena

Byregioner som ny næringspolitisk arena Byregioner som ny næringspolitisk arena I Fra nasjonal distriktspolitikk til byregional næringspolitikk II Den byregionale næringspolitikkens institusjonalisering III Drivkrefter og konsekvenser Einar

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland Offentlig ettersyn og høring

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland Offentlig ettersyn og høring Journalpost:16/49907 Saksnummer Utvalg/komite Dato 233/2016 Fylkesrådet 21.06.2016 Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland 2017-2025 - Offentlig ettersyn og høring Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Saksframlegg REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Forslag til vedtak: Formannskapet i Trondheim kommune har behandlet Norges forskningsråds utredning om opprettelse

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016

KOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016 KOMMUNEREFORMEN Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016 1 KOMMUNEREFORMEN MANGE SPØRSMÅL OG FÅ SVAR Debatten om kommunereformen har engasjert. Mye følelser og identitet Svart / hvit Regjeringen mener at samfunnsendringer

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Historikk og bemanning Kom i stand etter signaler fra KRD NFK fikk tilført statlige midler til satsing Fylkestinget valgte i 2002

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 07.01.2013

VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 07.01.2013 VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 07.01.2013 DRIVKRAFTEN FOR FELLESSAMLINGEN «Det må vere god forståing av rollene og godt samspel mellom aktørane i eigenkontrollen, det vil seie kommunestyret, kontrollutvalet,

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Strategi for stedsutvikling

Strategi for stedsutvikling Journalpost:15/4256 Saksnummer Utvalg/komite Dato 068/2015 Fylkesrådet 17.03.2015 040/2015 Fylkestinget 20.04.2015 Strategi for stedsutvikling Sammendrag Strategi for stedsutvikling setter rammer for en

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0005 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Tynset og Røros som motorer i regional utvikling -

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

Strategier for regional utvikling

Strategier for regional utvikling Strategier for regional utvikling Meyergården 3. november 2008 Kjell-Arne Odden Hva er en region? Funksjonell region: et sentralsted med omland Geografisk avgresning: et område som enten følger kommunegrensene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

10 000 nye innvandrere til Nordland

10 000 nye innvandrere til Nordland 10 000 nye innvandrere til Nordland 03.11.2015. Kirsten Hasvoll Tilflyttingsprosjektet i Nordland Mål: 10 000 nye innvandrere til Nordland Hvorfor prosjekt tilflytting og rekruttering fra utlandet Nordland

Detaljer

Partnerskap med Nord-Norges Europakontor i Brussel

Partnerskap med Nord-Norges Europakontor i Brussel Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2014 13481/2014 2013/3298 233 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/32 Formannskapet 05.03.2014 Partnerskap med Nord-Norges Europakontor i

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde:

Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde: Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde: Anbudsområde Deltilbud Transportklasse Konklusjon Leverandør Balsfjord Transportklasse A Tildeles 1. prioritet Sørensen Stein Persontransport Balsfjord/storjord Rullestolbil

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Oppsummering av nabopraten med Saltenkommunene + Rødøy, Røst, Tysfjord og Værøy den 5.6.15. Salten» ttraktiv hovedstad i Nord

Oppsummering av nabopraten med Saltenkommunene + Rødøy, Røst, Tysfjord og Værøy den 5.6.15. Salten» ttraktiv hovedstad i Nord Oppsummering av nabopraten med Saltenkommunene + Rødøy, Røst, Tysfjord og Værøy den 5.6.15. Salten» ttraktiv hovedstad i Nord Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Ny storkommune i Salten: Rik på ressurser

Detaljer

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Kollegiesamling 5. november 2015 Eirik Strand Leder for Opplandstrafikk Bakgrunn

Detaljer

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen. Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,

Detaljer

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Høring - nye oppgaver til større kommuner

Høring - nye oppgaver til større kommuner Saknr. 16/15810-1 Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Høring - nye oppgaver til større kommuner Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vil fraråde en overføring av kollektivtransport fra regionalt folkevalgt

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Bodø kommune og interkommunalt samarbeid

Bodø kommune og interkommunalt samarbeid Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.08.2016 62316/2016 2016/5563 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 01.09.2016 Bystyret 08.09.2016 Bodø kommune og interkommunalt samarbeid

Detaljer

Prosjektrapport. Den kulturelle spaserstokken i Salten 2013 (bevilgning i 2012) Illustrasjon til turneen Bjørnens Kraft Sissel Horndal

Prosjektrapport. Den kulturelle spaserstokken i Salten 2013 (bevilgning i 2012) Illustrasjon til turneen Bjørnens Kraft Sissel Horndal Prosjektrapport Den kulturelle spaserstokken i Salten 2013 (bevilgning i 2012) Illustrasjon til turneen Bjørnens Kraft Sissel Horndal Prosjektrapport Den kulturelle spaserstokken i Salten 2013 Den kulturelle

Detaljer

Etablering av Salten Brann Iks

Etablering av Salten Brann Iks Etablering av Salten Brann Iks Salten Brann Iks ble formelt opprettet 1. januar 2007, og har det brannfaglige ansvaret for en del av kommunene i Salten. Dette er Gildeskål kommune, Beiarn kommune, Saltdal

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene NORDLAND Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen

Detaljer

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer

Detaljer

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG ETABLERING AV OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN

FAUSKE KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG ETABLERING AV OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 11/5252 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: ll/505 I Saksbehandler: Siv Johansen Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyre Sak nr.: 04111 1 I KOMMUNESTYRE I Dato: 16.06.2011 AVTALE

Detaljer

Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET

Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET Drammen kommune og Buskerudbysamarbeidet Innledning: Drammen kommune i ulike samarbeidsrelasjoner 1. Buskerudbysamarbeidets

Detaljer

Prosjekt "Organisering og fellesgodefinansiering for reiselivet i Salten"

Prosjekt Organisering og fellesgodefinansiering for reiselivet i Salten Politisk sekretariat Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.05.2015 37715/2015 2014/1472 026 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/9 Formannskapet 03.06.2015 Prosjekt "Organisering og fellesgodefinansiering

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Figuren viser at det bor om lag 1 million i spredtbygd strøk og om lag 4 millioner i tettbygd strøk. Ved inngangen til 2010 bodde halvparten av den

Figuren viser at det bor om lag 1 million i spredtbygd strøk og om lag 4 millioner i tettbygd strøk. Ved inngangen til 2010 bodde halvparten av den 1. Om IRIS Forskningsinstitutt med hovedkontor i Stavanger og avdelingskontor i Bergen og Oslo. Tidligere Rogalandsforskning. Nå eid av stiftelsen Rogalandsforskning og Universitetet i Stavanger. Om lag

Detaljer

Bystyrets behandling i møte den :

Bystyrets behandling i møte den : Bystyrets behandling i møte den 27.10.2016: Forslag Fra Håkon Møller, MDG: Følgende avsnitt flyttes ned ett avsnitt (til før avsnittet som begynner med "Kultur og samarbeid..."): Bystyret har satt i gang

Detaljer

Rural development in Scandinavia

Rural development in Scandinavia 1 Rural development in Scandinavia Innhold Forskningsstrategi og metoder Felles Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil

Detaljer

Plannettverket Plannettverket mars 2014

Plannettverket Plannettverket mars 2014 Plannettverket Plannettverket 18 18. mars 2014 18. mars 2014 Foto: Tommy Andreassen Foto: Ernst Furuhatt Foto: Connie Ernst Roger Furuhatt Johansen S. Olsen Disposisjon 1. Info om Salten Regionråd 2. Samarbeid

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Hva vil vi med det regionale Norge?

Hva vil vi med det regionale Norge? Hva vil vi med det regionale Norge? Fagdirektør Hans Henrik Bull Molde 21. november 2013 Disposisjon Regjeringens regionalpolitikk Tilleggsbudsjettet første signaler Infrastruktur og regional utvikling

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg

Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Trøndelagsrådets AU, 8.12.2014, Steinkjer Status for arbeidet Rådmannen arbeider med en sak til bystyrets møte i januar Svare på oppgaver

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014

Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014 Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014 Hva jeg skal snakke om: Nordland trenger innvandring fra utlandet mer enn noe annet fylke. Offentlig og privat næringsliv trenger flere

Detaljer

Dette er en kortversjon av dokumentet Alternativer til dagens fylkeskommune (H-2156), utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet i oktober 2004.

Dette er en kortversjon av dokumentet Alternativer til dagens fylkeskommune (H-2156), utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet i oktober 2004. Innledning Dette er en kortversjon av dokumentet Alternativer til dagens fylkeskommune (H-2156), utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet i oktober 2004. I den senere tid har debatten om fylkeskommunens

Detaljer

Et regionalt fokus på felles utfordringer?

Et regionalt fokus på felles utfordringer? Et regionalt fokus på felles utfordringer? Evaluering av Lindesnesrådet Presentasjon for Lindesnesrådet Mandal, September 2013 Mikaela Vasstrøm Mikaela.vasstrom@agderforskning.no Bakgrunn Oppdrag fra Lindesnesrådet

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

- Salten Regionråd Et godt eksempel på interkommunalt samarbeid

- Salten Regionråd Et godt eksempel på interkommunalt samarbeid - Salten Regionråd Et godt eksempel på interkommunalt samarbeid Salten = en stor godbit av Nordland! Midt i Nordland, 9 kommuner Dekker et areal på størrelse med Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo til

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april 2014 Fylkesordfører Tema for denne redegjørelsen er kommunereformen. Det er viktig at fylkestinget deltar i den aktuelle

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler Starten på samarbeidet i Salten

Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler Starten på samarbeidet i Salten Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler Starten på samarbeidet i Salten Siden 2000 har kommunene i Salten samarbeidet og foretatt viltrydding langs hovedveier og jernbane i kommunene. Kommunene så tidlig

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar,

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar, Saknr. 5574/09 Ark.nr. 130. Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SAMARBEIDSPROGRAMMET FOR HEDMARK 2010-2011(13) Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag - Høring

Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag - Høring Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2011/6105-2 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag - Høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Detaljer

Prosjektrapport for Den kulturelle spaserstokken i Salten 2010

Prosjektrapport for Den kulturelle spaserstokken i Salten 2010 Prosjektrapport for Den kulturelle spaserstokken i Salten 2010 (bevilgning for 2009) Den kulturelle spaserstokken i Salten fikk tildelt kr. 300.000 statlige midler for 2009. Fauske kommune som sto som

Detaljer

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0044 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Utviklingsprogrammet - Molderegionen Kort beskrivelse

Detaljer

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD

Detaljer

Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom?

Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom? Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom? Strategiske regioner i spenningsfeltet mellom demokratisk styring og effektivitet Forskningsprosjekt samarbeid mellom Nordlandsforskning

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

~RÖ i. IJ; ~ f t. PROSJEKT: ENERGI- OG KLIMAPLANER, I SALTENREGIONEN. Et interkommunalt prosjekt for utarbeidelse av:

~RÖ i. IJ; ~ f t. PROSJEKT: ENERGI- OG KLIMAPLANER, I SALTENREGIONEN. Et interkommunalt prosjekt for utarbeidelse av: -- ij-f~~ske kom~une =~~ la FkSfieh_G+l- '6! ilf ' Oci ~RÖ i IJ; ~ f t. I\lasseririg ;; O'1;;;i ~)l'cl~ PROSJEKT ENERGI- OG KLIMAPLANER, I SALTENREGIONEN!' ti Et interkommunalt prosjekt for utarbeidelse

Detaljer

Region Viken. Ny folkevalgt region?

Region Viken. Ny folkevalgt region? Region Viken Ny folkevalgt region? Avtale om sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold o Avtalen er forhandlet frem i forhandlingsutvalget mellom partene i Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner

Detaljer

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Saknr. 14/8941-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at deler av aktiviteten

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap

Detaljer

Slagkraftige Salten. livskvalitet og attraktivitet. folkehelse og kultur. kommunikasjon og infrastruktur. kunnskap, nyskaping og verdiskaping

Slagkraftige Salten. livskvalitet og attraktivitet. folkehelse og kultur. kommunikasjon og infrastruktur. kunnskap, nyskaping og verdiskaping Slagkraftige Salten livskvalitet og attraktivitet folkehelse og kultur kommunikasjon og infrastruktur kunnskap, nyskaping og verdiskaping Saltenstrategier 2012 2016 Innledning Slagkraftige Salten Salten

Detaljer

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Birgitte Hellstrøm, Prosjektleder Bystrategi Grenland, Telemark Fylkeskommune Kunnskapsmøte - Samarbeid om infrastrukturprosjekt ByR Gardermoen

Detaljer

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013 1 Rana Næringsforening - Formål Rana Næringsforening skal være en arena hvor medlemmene møter de mest toneangivende næringsaktørene i regionen, og fremstå som næringslivets mest attraktive nettverk. RNF

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Kommune- og regionreform? hva betyr det for idretten? Lise Christoffersen, Nestleder BIK

Kommune- og regionreform? hva betyr det for idretten? Lise Christoffersen, Nestleder BIK Kommune- og regionreform? hva betyr det for idretten? Lise Christoffersen, Nestleder BIK 12.11. 2016 Kommunereform tidsplan 1. juli 2016 - frist for kommunale vedtak Høsten 2016: Fylkesmennenes anbefaling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015 Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer