Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 30% mellomboreal 30% sørboreal 40% Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon

Transkript

1 Deifjell-lia ** Referanse: Hofton T. H Naturverdier for lokalitet Deifjell-lia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. ( Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2012 Kommune: Åmot Inventør: THH Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 30% mellomboreal 30% sørboreal 40% Areal: 1661 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Området ligger på vestsiden av Deifjellet, noen få km SØ for Storsjøen i Åmot kommune. Det utgjør et 1661 daa stort areal i den bratte til stupbratte lia ut mot hoveddalen, og slakere lisider i opp mot toppen av fjellet. Brattlia har et varmt og tørt lokalklima. Nedre og dels midtre høydenivå har mye grandominert sørboreal blandingsskog med mye boreale lauvtrær (særlig osp, samt bjørk, noe selje, sparsomt rogn) og furu, stedvis mindre, tilnærmet rene ospebestand. Mye er lågurtskog, en del steder av rik utforming, men det er også en del tørr blåbærgran-barblandingsskog Høyere oppe i brattlia er det mest svært tørr furudominert bærlyng-barblandingsskog (stedvis mineralrik). Den slakere lia opp mot Deifjellet er helt dekket av homogen granskog, mest av blåbærtype, med rikere skog i en brei forsenkning i form av påvirket i nyere tid. Skogen nede i brattlia har en heterogen struktur. Mye er enten kompakt middelaldrende til halvgammel skog i sein optimalfase eller mer opprevet, gammel skog i aldersfase, i mosaikk med åpnere skog på rasmark eller der det skogen oppe i lia er gammel naturskog, godt sluttet, med nokså gamle trær (men svært gamle er få), mye læger og god kontinuitet i slike. Gammel dødved har mye brannspor. Granskogen opp mot Deifjellet er dels vanlig sjikta halvgammel og elementfattig skog, dels eldre naturskog med spredt-fåtallig biologisk gamle trær og en del læger (men dårlig kontinuitet). Deifjell-lia består av to ulike deler økologisk og mht. naturverdier. Fjellskogslia har isolert begrenset naturverdi, mens brattlia har store naturverdier i kraft av ganske stort areal varierte, varme og dels rike skogsamfunn: rik og relativt gammel sørboreal blandingsskog med mye osp (men svak kontinuitet i dødved av gran), rik og varm lågurtgranskog (men ikke kalkskog), et lite felt relikt-edellauvskog, og gammel furu-naturskog. Spesiell interesse knytter seg til sørboreal blandingsskog Artsmangfoldet er rikt og variert, særlig av varmekjære arter (med en del lokalt og regionalt sjeldne), vedlevende naturskogsarter knyttet til furu, gran og i mindre grad lauvtrær, og ganske sikkert også rikskogs-mykorrhizasopp og insekter. Antall påviste rødlistearter er ganske høyt (19, hvorav 18 NT og 1 VU (13 vedsopp, 5 lav, 2 karplanter)), men nasjonalt sjeldne/truete arter er få (men det er stort potensial for sjeldne til meget sjeldne arter særlig av vedsopp på furu og insekter). Området oppfyller i stor grad viktige skogvern-mangler. De lange brattliene på østsiden av Rena-dalføret Storsjøen har ker betydelig ned, en velger derfor her å vurdere området samlet sett som regionalt verneverdig (**), nær opp til nasjonalt verneverdig (***). Feltarbeid Området ble ifbm. frivillig vern undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) i løpet av en lang feltdag 24. september 2012, og av Reidar Haugan 28.9 (vi var ikke kjent med hverandres kartlegginger). Været 24.9 var godt (lettskyet oppholdsvær, relativt varmt). Brattlia ble da gått fra nord til sør med en del opp og ned, og lia oppunder Deifjellet tilbake nordover. Brattlia er lang, høy og bratt, og store deler er gammelskog med mye nøkkelelementer og derfor tidkrevende å undersøke spesielt mht artsdokumentasjon. Det ble fokusert på å få et representativt overblikk over hele det økologiske spennet i lia (men med størst innsats på de biologisk viktigste og rikeste partiene i bergrota og nedre-midtre høydenivå). Artsdokumentasjonen har derfor blitt noe stikkprøvemessig, men et visst antall enheter av alle viktige nøkkelelement-typer har blitt sjekket. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt for generelle kartleggingsparametre (avgrensning, vegetasjon, skogstruktur), mens artsmangfoldet anses moderat-middels godt undersøkt. Med ytterligere artsdokumentasjon av Reidar Haugan 28.9 arter ved grundigere artsundersøkelser. Dette gjelder særlig jordboende sopp, siden soppsesongen 2012 var svært dårlig, men også vedboende sopp og ikke minst insekter, mens andre artsgrupper (karplanter, lav, moser) trolig har svakere potensial for ytterligere funn av spesielle arter.

2 Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmannen i Hedmark og grunneier. Undersøkelsesområdet/tilbudsområdet omfattet 1661 daa, og er identisk identisk med avgrenset område (men noen små grensejusteringer kunne med fordel gjøres, se Avgrensning ). Tidligere undersøkelser Botaniker Finn Wischmann besøkte Deifjellet ( li under Deifjellet ) og (selve Deifjellet toppområde og østside), og en rekke karplantefunn fra disse turene ligger inne på Artskart (2013). De er imidlertid grovt koordinatfestet, og det er usikkert nøyaktig hvor de er gjort og hvilke som er gjort innenfor tilbudsområdet (men trolig mange av dem). Ifbm. botaniske undersøkelser av sørberg i Østerdalene, oppsøkte Anders Often området (Often 1997: 57). Han gir en grundig botanisk beskrivelse av et lite edellauvskogsparti omtrent midt i lia, angir en god del interessante og dels sjeldne arter (bl.a. marisko), og vurderer denne lokaliteten som verneverdig (**). Noen av funnene fra undersøkelsen ligger på Artskart (2013). På Artskart (2013) ligger det også inne noen fugleobservasjoner fra Deifjellet i perioden (bl.a. lavskrike, tretåspett, haukugle). ringene ligger imidlertid ennå ikke ute på Kilden/Skog og Landskap sine internettsider. Ingen deler av området er tidligere avgrenset som naturtypelokaliteter (Naturbase 2013). Bekkekløfta Deia like nord for Deifjellet-Deifjellia ble naturfaglig undersøkt ifbm. bekkekløftprosjektet i Hedmark 2007, og et areal på 355 daa ble avgrenset som regionalt til nasjonalt verdifull (verdi 4) (Blindheim 2008). Beliggenhet Området ligger på vestsiden av Deifjellet, noen få kilometer sørøst for Storsjøen i Åmot kommune. Naturgrunnlag Deifjellet er et dominerende landskapstrekk på østsiden av Rena-dalføret, der fjellet reiser seg 600 høydemeter opp fra bratt, lang liside i høydelaget ca moh (nord) og moh (sør), og ei langt slakere liside ovenfor brattskren- mil lang lisideformasjon som løper langs hele Rena-dalen nordover på østsiden av Storsjøen og videre langt nordover i Rendalen. Geologi Det meste av området ligger på vardalssandstein (ligger som ei kappe oppe på åsen), men i den lange brattskrenten løper en sone med kambrisk-ordovicisk sandstein, leirskifer og fyllitt (NGU 2013). Løsmassedekket er svært variabelt. Brattlia har sparsomt og usammenhengende avsatt grunnlendt jordsmonn, skredjord, rasmateriale, etc., den slake lia i nedkant har Klima Regionalklimatisk ligger området i en markant overgangssone mellom mer humide åstrakter sørover i Hedmark, og kontinentale distrikter mot nord. Området vurderes hovedsakelig å tilhøre overgangsseksjonen (OC), men høyereliggende områder herfra og videre sørover i Hedmark ligger i svakt oseanisk seksjon (O1). Vegetajonssonen varierer fra sørboreal (SB) i brattlia, mellomboreal (MB) i den slakere lia ovenfor bratta, og nordboreal (NB) i øvre del av lia opp mot selve Deifjellet. Lokalklimaet er tørt og varmt i hele brattlia, stedvis svært tørt og varmt, mer moderat i den øvre lia og her til dels noe humid som følge av at den høye åsryggen fanger opp og drar til seg fuktighet i form av tåke og lokal nedbør. Vegetasjon og treslagsfordeling Brattlia har et varmt og tørt lokalklima, og tørre skogsamfunn dominerer. I nedre og dels midtre høydenivå dekkes betydelige arealer av grandominert sørboreal blandingsskog med stort innslag av boreale lauvtrær (særlig osp, men også bjørk og noe selje, sparsomt rogn) og noe furu. Stedvis er innslaget av lauvtrær stort, bl.a. med mindre felt helt dominert av osp. Slik skog står i mosaikk med en hel del fattigere gran- og barblandingsskog på tørr blåbær- og bærlyngmark. I nedre del av lia og innunder bergrota som løper langs mye av lia dominerer lågurtskog. Denne er for det meste en tørr utforming av svak til intermediær rikhet som veksler i mosaikk med en rikere variant av blåbærskog. Midtre del, lokalt også på mindre felt ellers, har imidlertid en god del rik lågurtskog som enkelte steder har et visst baserikt preg. I brattpar- forsenkning opp i lia i sør. På ei lita rasvifte i et klimatisk sett særlig gunstig parti innunder en lav skrent står et lite felt rik edellauvskog med hassel

3 feltsjikt med mange sørlige arter (Often 1997). I øvre del av brattlia er det svært tørr furudominert barblandingsskog. Tørr bærlyngskog dominerer, med små innslag av lavfuruskog og knausskog, samt små felt tørr blåbær-barblandingsskog. Bærlyngskogen er delvis mineralrik, men med arealmessig små unntak ikke baserik. Den slake lia opp mot Deifjellet har et helt annet preg, og dekkes helt av homogen granskog som får et markant fjellskogs- en brei slak senkning i midtre del, ganske skarpt avgrenset mot fattig skog, har rik høgstaude- og lågstaudeskog i grunne Skogstruktur og påvirkning gamle dagers gjennomhogster. Brattlia Skogen nede i brattlia har en heterogen struktur. Bratt terreng, god bonitet og varmt lokalklima gjør at skogen relativt raskt utvikler naturskogsstruktur (rask omløpstid), og selvrestaurering tilbake til naturskogstilstand etter gamle dagers gjennomhogster er derfor kommet langt på mye av arealet. Mye er enten kompakt middelaldrende til halvgammel skog i sein optimalfase eller mer opprevet, gammel skog i aldersfase, i mosaikk med åpnere skog på rasmark eller der det har vært små sammenbrudd i tresjiktet. En god del er mer eller mindre godt utviklet sørboreal blandingsskog med stor treslagsblanding og mye lauvtrær, partivis middelaldrende, men også en god del temmelig gammel slik skog. Det er gjennomgående bra med læger, stedvis betydelige mengder, av både gran og lauvtrær, litt også av furu. Granlæger er i all hovedsak i tidlige og midlere nedbrytningsstadier, mens det av furu derimot mest er gamle læger (inkl. noen pillråtne) (og dessuten eldgamle stubber med brannspor). Ikke minst av osp er det mye halvgamle og halvgrove lauvtrær, og noen gamle og grove inngår også, men bare spredt og fåtallig. Flere steder står helt ospedominerte holt, vanligst på rik rasmark. Det er en god del ospelæger, men få grove og Innimellom er det også partier med yngre skog. I brattlia er dette gjerne med ung-middelaldrende gran og stort oppslag av ung til halvgammel osp og tilsvarende tynne ospelæger (suksesjonsskog). Slakere mark i nedkant har for det meste mer ordinær, middelaldrende, grandominert skog. Sørligste eiendom i lia virker gjennomgående sterkere påvirket, med yngre trær og mindre dødved, men oppe i bratta er det også her nokså gammel skog (blandingsskog med mye lauvtrær). Øvre del av brattlia Den eldste skogen i området er furuskogen i øvre høydenivå i midtre-nordre del av brattlia. Mye av dette er gammel naturskog (selv om hele området sikkert har blitt plukkhogd for lenge siden). Furuskogen er for en stor del godt sluttet, med relativt høyreiste og mange nokså gamle trær, selv om virkelig grov og svært gammel furu i stor grad mangler. Dette skyldes nok dels gammel plukkhogst, men også at trærne står noe ustabilt i denne bratte lia. Tallrike gamle brannspor på eldgamle stubber og læger viser at området må ha vært betydelig utsatt for skogbrann i riktig gammel tid (slike elementer og furuhøgstubber, men mye læger, og det er ganske god kontinuitet i furulæger, inkludert eldgamle godt råtne stokker. Deifjellet Den homogene granskogen i øvre del er for det meste godt sluttet skog. Det er dels vanlig, sjikta halvgammel og elementfattig aldersfaseskog med mye gamle, mosegrodde stubber, dels (litt høyere oppe) eldre naturskog med spredt-fåtallige biologisk gamle trær og en del læger (men i hovedsak i tidlige nedbrytningsstadier). Fjellskogen lengst sør og i mindre grad øverste del av fjellskogsbandet også litt nordover er gammel naturskog, men lavproduktiv og dels nokså glissen. Her er det temmelig gamle levende trær (selv om virkelig gamle mangler), noe gadd, og bra med læger i tidlige stadier etter nedfalt gadd og eldgamle godt nedbrutte læger, men nesten ingen i mellomstadiet. Gamle, grove, mosegrodde stubber vitner om en gammel gjennomhogst som trolig er ansvarlig for dagens mangel på virkelig gamle levende trær og mellomstadiet av læger. se er store inngrep som har hatt betydelig negativ effekt på naturverdiene i området. Likevel har dette trolig vært granskog av isolert sett moderate naturverdier, og ikke berørt de verdifulle partiene i brattlia. I brattlia er eneste nyere inngrep en svært smal stripehogst (grense mellom K1 og K2), og et lite hogstfelt nedenfor søndre del av K2. Noen ungskogsfelt etter Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Deifjell-lia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Deifjell-lia N Naturtype: Rik blandingsskog i lavlandet - Sørboreal blandingsskog BMVERDI: B Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern, og av Reidar Haugen

4 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord i den vestvendte, lange og høye Deifjell-lia, og består av en ganske smal sone i selve brattskrenten og bergrota i nedre del av lia, avgrenset mot fattigere furuskog over og noe yngre grandominert skog nedover. Berggrunn: sandstein/leirskifer/fyllitt (NGU 2013), berget i lia her virker stort sett fattig. Bioklima-region: sørboreal overgangsseksjon (SB-OC). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lia har et varmt og tørt lokalklima, og dekkes av tørr, intermediær til halvrik blandingsskog på god bonitet dominert av gran samt en del furu, osp, selje, hengebjørk. Tørr blåbærskog og svak lågurtskog dominerer, med mye mose og barmatter under trærne, mens rikere lågurtskog er begrenset til små felt. Stedvis er det grov blokkmark. Skogen har et heterogent tresjikt, dominert av gran og lauvtrær av hovedsakelig midlere alder og dimensjoner, og med moderate mengder dødved for det meste i tidlige nedbrytningsstadier. Derimot er det mye gamle furulæger (inkludert noen pillråtne), dette er dels restelementer, dels falt ned skrenten fra den gamle furuskogen som står oppe i berget (avgrenset som egen naturtypelokalitet). - - linus nigrolimitatus) (NT). Området har potensial for interessante insekter på død ved (varmt og tørt). Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men betydelig påvirket av gjennomhogst i gamle dager. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Brattliene i Deifjell-lia har samlet sett store naturverdier knyttet til gammelskog av varm sørboreal blandingsskog, gammel granskog, osp, et lite felt edellauvskog, og gammel furuskog. 4 ulike naturtypelokaliteter er avgrenset i lia. Verdivurdering: Godt utviklet grandominert sørboreal blandingsskog i varmt og tørt lokalklima (sjelden skogtype i regionen), men skogen er ikke spesielt gammel og artsmangfoldet ikke spesielt rikt, og lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. 2 Deifjell-lia midt Naturtype: Rik blandingsskog i lavlandet - Sørboreal blandingsskog BMVERDI: A Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern, og av Reidar Haugen Tidligere undersøkt av Anders Often ifbm. botanisk undersøkelse av sørberg i Østerdalene (Often 1997). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger midt i den vestvendte, lange og høye Deifjell-lia, og består av et ca høydemeter over. Lokaliteten er avgrenset mot fattig furuskog i overkant (egen lokalitet) og yngre grandominert skog nederst. Berggrunn: sandstein/ leirskifer/fyllitt (NGU 2013), varierende rikhet i lia. Bioklima-region: sørboreal overgangsseksjon (SB-OC). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lia har et varmt og tørt lokalklima, og dekkes mest av tørr, halvrik til rik grandominert blandingsskog med stort (men mosaikkartet og varierende) innslag av lauvtrær (osp, selje, hengebjørk, sparsomt rogn) og sparsomt furu. Svak til intermediær lågurtskog dominerer i nord, mens midtre og søndre del har mye rik lågurtskog, rik rasmarksskog og noen små fuktsøkk og lind (ca 5 store individ og mange lave kratt) (Often 1997). Blåbærskog inntar små partier innimellom. Skogstrukturen er heterogen. Mye er enten kompakt middelaldrende til halvgammel skog i sein optimalfase eller mer opprevet, gammel skog i aldersfase, i mosaikk med åpnere skog på rasmark eller der det har vært små sammenbrudd i tresjiktet. En god del er mer eller mindre stabil, gammel, typisk sørboreal blandingsskog. Det er gjennomgående mye læger av både gran og lauvtrær, litt også av furu. Granlæger er nesten bare i tidlige og midlere osp er det mye halvgamle og halvgrove lauvtrær, og noen gamle og grove inngår også, men bare spredt og fåtallig. Det er også en god skog, gjerne med ung-middelaldrende gran og stort oppslag av ung til halvgammel osp og tilsvarende tynne ospelæger (suksesjonsskog). Flere steder står helt ospedominerte holt, vanligst på rik rasmark. - klokke, maigull, kranskonvall. Often (1997) nevner i tillegg til hassel, spisslønn og lind bl.a. brunrot, tårnurt og de kalkkrevende taggbreg- for interessante og rødlistede arter. Gullrandslørsopp (Cortinarius aureopulverulentus) er en god indikasjon på dette. Vedsoppfungaen er relativt artsrik, inkludert en del naturskogsarter, men ikke så variert som mengde og variasjon av dødved kunne tilsi, og interessante arter på granlæger duftskinn (Cystostereum murrayii) (NT), rosenkjuke (Fomitopsis rosea) (NT), granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus), svartsonekjuke (P. nigrolimitatus) (NT), rynkeskinn (Phlebia centrifuga) (NT), klengekjuke (Skeletocutis brevispora) (VU), praktbarksopp (Veluticeps abietina), deussten kjøttkjuke (Leptoporus mollis) meget overraskende på furulåg, arten er knapt påvist på annet enn gran (Antrichia curtipendula). På ospelæger er sett pusledraugmose (Anastrophyllum hellerianum). Området har stort potensial for interessante dødved-tilknyttede insekter (varmt og tørt). Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men påvirket av gjennomhogst i gamle dager. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Brattliene i Deifjell-lia har samlet sett store naturverdier knyttet til gammelskog av varm sørboreal blandingsskog, gammel granskog, osp, et lite felt edellauvskog, og gammel furuskog. 4 ulike naturtypelokaliteter er avgrenset i lia. Verdivurdering: Lokaliteten har skog som er både nasjonalt og regionalt sjelden, og store naturverdier knyttet til velutviklet sørboreal blandingsskog i varm liside, med mye rik lågurtskog, stor treslagsblanding og høyt lauvtreinnslag, og mye temmelig gammel skog med

5 arter og relativt mange rødlistearter (selv om nasjonalt sjeldne og kravfulle arter er få). Lokaliteten vurderes som svært viktig (verdi A). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. 3 Deifjell-lia S Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern, og av Reidar Haugen Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i den vestvendte, lange og høye Deifjell-lia, og består av et ca høydemeter bredt parti i nedre del av lia, med bratte skrenter øverst, rasmark- og bergrotskog, og jevn bratt liside nedover. Et grunt søkk faller mot nordvest sentralt i området. Lokaliteten er avgrenset mot mer ordinær eldre granskog i overkant og yngre grandominert skog nederst. Berggrunn: sandstein/leirskifer/fyllitt (NGU 2013), varierende rikhet. Bioklima-region: sørboreal overgangsseksjon (SB-OC). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lia har et varmt og tørt lokalklima, og dekkes av tørr, fattig-intermediær blåbær-bærlyng-bar- bjørk. Oppe i bratta er det velutviklet og rik lågurt-blandingsskog med gran og mye osp, og en god del bergskrenter. Noen avvikende, mindre felt med rike rasvifter og høgstaudedråg faller ned gjennom lia. Mye av barskogen er halvgammel aldersfaseskog, godt sjiktet, og iblandet spredte relativt gamle osp og bjørk. Virkelig gamle og grove bartrær mangler. Det er en del læger av både gran og furu, men av gran nesten bare i tidlige til midlere nedbrytningsstadier, av furu mest gamle læger (dessuten eldgamle stubber med brannspor). Den rikere skogen oppe i bratta har et mer heterogent skogbilde, og kan beskrives som rimelig godt utviklet sørboreal blandingsskog med en god del eldre osp og bjørk, bra med læger (men heller ikke her god kontinuitet). Nedre del av lia i sør er sterkere påvirket, med yngre trær og mindre dødved. Mer kravfulle arter kommer inn på rike partier, som hengeaks, trollbær, furuvintergrønn, dessuten sjeldnere arter som myske og kåltistel never (Peltigera collina). Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT) er sparsom. Området har potensial for interessante insekter på død ved (varmt og tørt). Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men påvirket av gjennomhogst i gamle dager. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Brattliene i Deifjell-lia har samlet sett store naturverdier knyttet til gammelskog av varm sørboreal blandingsskog, gammel granskog, osp, et lite felt edellauvskog, og gammel furuskog. 4 ulike naturtypelokaliteter er avgrenset i lia. Verdivurdering: Området har klare kvaliteter knyttet til relativt gammel barblandingsskog med en del dødved av både gran og furu, og til dels rik sørboreal blandingsskog med en del osp og berg, men naturverdiene er ikke virkelig høye, og artsmangfoldet er ikke spesielt rikt. Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. 4 Deifjell-lia øvre Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog BMVERDI: A Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern, og av Reidar Haugen Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den vestvendte, lange og høye Deifjell-lia, og består av et ca 1,7 km langt parti i midt- slakere helling ovenfor. Berggrunn: sandstein, med innslag av leirskifer/fyllitt nede i brattlia (NGU 2013), her i øvre del av lia stort sett fattig. Bioklima-region: sørboreal overgangsseksjon (SB-OC). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lia har et varmt og tørt lokalklima, og her i midtre-øvre høydenivå er det fattig berggrunn, grunnlendt og svært tørt, noe som gjør at fattig furudominert barblandingsskog dominerer. Tørr bærlyngskog dominerer, med små innslag av lavfuruskog og knausskog, samt små felt tørr blåbær-barblandingsskog. Bærlyngskogen er delvis mineralrik (men med arealmessig små unntak ikke baserik). Skogen er gammel, og betydelige arealer har preg av gammel naturskog, selv om hele lia sikkert har blitt plukkhogd for lenge siden. Furuskogen er for en stor del godt sluttet, med relativt høyreiste og mange nokså gamle trær, selv om virkelig grov og svært gammel furu i stor grad mangler. Dette skyldes nok dels gammel plukkhogst, men også at trærne står noe ustabilt i denne bratte lia. Tallrike gamle brannspor på eldgamle stubber og læger viser at området må ha vært betydelig utsatt for skogbrann i riktig gammel tid. Det er ikke spesielt mye gadd og høgstubber, men mye læger, og det er ganske god kontinuitet i furulæger, inkludert eldgamle godt råtne stokker. Det er også en del granlæger, og spredte gamle osp og bjørk og læger av disse. - huhnia luteoalba) (NT), svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) (NT) og tyrikjuke (Sidera lenis) (NT), og det er klart potensial for mange og lauvtrelæger er fattigere, men noen interessante arter er påvist: korallpiggsopp (Hericium coralloides) (NT) på osp, og granstokkjuke (på gamle læger), blanknål (Calicium denigratum) (NT), Hertelidea botryosa og Pyrrhospora elabens. Sparsomt gubbeskjegg (Alectoria Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket nevneverdig på lang tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Brattliene i Deifjell-lia har samlet sett store naturverdier knyttet til gammelskog av varm sørboreal blandingsskog, gammel granskog, osp, et lite felt edellauvskog, og gammel furuskog. 4 ulike naturtypelokaliteter er avgrenset i lia.

6 Verdivurdering: Området har store naturverdier knyttet til gammel furuskog, med sjeldne kvaliteter i kraft av å kombinere varm lavereliggende skog med mye furulæger og god kontinuitet i slike, og med tilhørende rikt artsmangfold (inkludert potensial for meget sjeldne Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er nødvendig for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig, men naturlig brannregime bør tillates. 5 Deifjellet SV-side Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øverst i lia opp mot Deifjellet, og består av ei ganske slak vestvendt liside avgrenset dels på Forsvarets skytefelt Regionfelt Østlandet Gråfjellet i øst. Toppområdet av Deifjellet har småvokst fjellgranskog med gran helt opp til tregrensa. Lokaliteten er litt vanskelig å avgrense nøyaktig. Berggrunn: ifølge NGU (2013) vardalssandstein, men et mindre felt med rikere berg (leirskifer/fyllitt). Bioklima-region: øvre mellomboreal til nordboreal overgangsseksjon (MB/NB-OC). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ren fjellgranskog dekker området. Storparten er blåbær- og (lokalt) bærlyngskog, med og dels nokså glissen. Her er det temmelig gamle levende trær (selv om virkelig gamle mangler), noe gadd, og bra med læger i tidlige stadier etter nedfalt gadd og eldgamle godt nedbrutte læger, men nesten ingen i mellomstadiet. Gamle, grove, mosegrodde stubber vitner om en gammel gjennomhogst som trolig er ansvarlig for dagens mangel på virkelig gamle levende trær og mellomstadiet av læger. Midtre og nordre del av lia har bedre sluttet skog, og også dette er eldre naturskog, men med bare få biologisk gamle trær og en del læger men hovedsakelig kun i tidlige nedbrytningsstadier. Den rike skogen i nedre del av lia er relativt kompakt, vanlig sjikta halvgammel aldersfaseskog, med en del læger men kun i tidlige nedbrytningsstadier. dokumentert (svært dårlig soppsesong 2012). Den gamle fjellskogen har et sparsomt utvalg av typiske, ganske vanlige naturskogsarter av lav og vedsopp på gamle trær og læger: gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT), duftskinn (Cystostereum murrayii) (NT), svartsone- potensialet for sjeldne og kravfulle arter er begrenset. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men påvirket av gjennomhogst i gamle dager. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Brattliene i Deifjell-lia har samlet sett store naturverdier knyttet til gammelskog av varm sørboreal blandingsskog, gammel granskog, osp, et lite felt edellauvskog, og gammel furuskog. Fjellskogen omkring Deifjellet har mer begrenset kvaliteter, men hører naturlig til det større naturskogsområdet som ligger her, og som også strekker seg innover på skytefeltet. Verdivurdering: Området har middels naturverdier knyttet til relativt gammel fjellgranskog med gamle trær og død ved, og interessant lågstaude-granskog med bra potensial for taiga-elementet av jordboende sopp, men mangler spesielt store kvaliteter. Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. Artsmangfold Området har god økologisk variasjon (tross liten variasjon i eksposisjon) og høydespenn over tre vegetasjonssoner (SB, MB, NB), varmt og gunstig lokalklima, mye rik skog, stor treslagsblanding med stort innslag av lauvtrær, og mye gammel skog med mye dødved av både gran, furu og lauvtrær. Dette gir grunnlag for et rikt og variert artsmangfold av ulike artsgrupper. og særlig langsmed bergrota. Her inngår både vanlige lågurtarter og en del sørlige varmekjære arter som er uvanlige til - storklokke, maigull, kranskonvall. Av sjeldnere arter kan nevnes myske og høgstaudearten kåltistel, og de kalkkrevende taggbregne, lakrismjelt, marisko. Det vesle edellauvskogsfeltet med hassel, spisslønn og lind utgjør en liten lokal reliktfo- blåbær-bærlyngskogen er svakt baserik, med bl.a. furuvintergrønn. Litt interessant er også rikelig med knerot i moserik rike skogen i brattlia (lågurtgranskog, tørr mineralrik furuskog, i mindre grad lauvskogsfeltene) har betydelig potensial for interesssante arter, inkludert rødlistearter. Gullrandslørsopp (Cortinarius aureopulverulentus) som ble funnet i barmatte-lågurtskog, er en god indikasjon på dette. Også den rike lågstaude-skogen i nedre del av kjerne 5 har ganske sikkert en artsrik mykorrhizasoppfunga, og også med potensial for interessante og kanskje også noen rødlistede arter innen taiga-mykorrhiza-elementet. Vedsoppfungaen er relativt artsrik og variert, med en god del interessante arter på både furu, gran og lauvtrær. Utvalget av sjeldne og rødlistede arter på gran og lauvtrær er imidlertid ikke så variert som mengde og variasjon av dødved skulle tilsi, og på disse treslagene er det av signal- og rødlistearter i hovedsak påvist grunnsettet av relativt vanlige arter i moderat til lav tetthet. Mest interessante vedsopp på gran er klengekjuke, på osp ospehvitkjuke. Derimot er det betydelig potensial

7 påvist, dessuten trolig Norges første funn av Oligoporus romellii (men arten er nylig beskrevet, og det ligger sikkert en del ved nøyere undersøkelser. - lia, en del i fjellskogen). - Varmt, tørt og solrikt lokalklima kombinert med stor treslagsblanding og mye død ved gir betydelig potensial for vedlevende insekter. Tabell: Artsfunn i Deifjell-lia. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Stortelgfamilien Polystichum lonchitis Taggbregne 2 Soleiefamilien Actaea spicata Trollbær Konvallfamilien Polygonatum odoratum Kantkonvall 2 Orkidéfamilien Cypripedium calceolus Marisko NT 2 Goodyera repens Knerot 2 4 Erteblomstfamilien Astragalus glycyphyllos Lakrismjelt 2 Lathyrus vernus Vårerteknapp 1 2 Vicia sylvatica Skogvikke 1 2 Vintergrønnfamilien Pyrola chlorantha Furuvintergrønn Maurefamilien Galium odoratum Myske Kurvplantefamilien Cirsium oleraceum Kåltistel NT Bladmoser Antitrichia curtipendula Ryemose Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT Cladonia parasitica Furuskjell NT Collema furfuraceum Fløyelsglye Fuscopannaria mediterranea NT Leptogium saturninum Filthinnelav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Pannaria conoplea Parmeliella triptophylla Peltigera collina Kystårenever 3 Skorpelav Calicium denigratum Blanknål NT 4 Hertelidea botryosa Druelav Pyrrhospora elabens Sopp jordboende Cortinarius aureopulverulentus Gullrandslørsopp Sopp vedboende Antrodia albobrunnea Flekkhvitkjuke NT Antrodia pulvinascens Ospehvitkjuke NT Byssocorticium terrestre NT 1 1 1

8 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopp vedboende Cystostereum murrayi Duftskinn Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Hericium coralloides Korallpiggsopp NT Okerporekjuke NT Leptoporus mollis Kjøttkjuke Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT Skeletocutis brevispora Klengekjuke VU Skeletocutis lenis Tyrikjuke NT Veluticeps abietina Praktbarksopp Barksopp Chaetodermella luna Furuplett NT Avgrensing og arrondering Området omfatter et ganske langt avsnitt av den bratte lisida, fra helt nederst på overgangen mot slakere terreng i nedkant opp til fjellryggen på Deifjellet. Avgrensningen omfatter dermed hele den økologiske gradienten i lisida over en ganske lang strekning, noe som gir området økologisk sett god arrondering. Området består egentlig av to økologisk sett helt ulike deler (brattlia i nedkant, og den slakere fjellskogslia øverst), som henger sammen i sør men ellers i stor grad er atskilt av store reservat på egen hånd), har også fjellskogslia visse naturverdier og det er klart fordelaktig at begge er med i området. Mye av skogen nedenfor brattlia synes å være mer eller mindre ordinær, sterkt påvirket skog. Det kan likevel være at enkelte helt små grensejusteringer kunne gjøres her for å få med all gammelskog og samtidig minimere arealet ungskog (men dette er marginalt og av liten betydning). I nord er det noe mer eldre skog som strekker seg litt utenfor tilbudsområdet, og her kunne grensa med fordel justeres noe både i brattlia og høyere oppe i lia. I brattlia går eldre grandominert blan- som strekker seg inn mot tilbudsgrensa fra nord, og både ovenfor og nedenfor traktorvei) står et litt større parti eldre skog/ gammelskog (men evt. kvaliteter her er ukjent). Kanskje er det også mer interessant skog i brattlia videre sørover. Både på nordsiden og øverste del av østliene av Deifjellet har antakelig også eldre fjellskog med visse biologiske verdier (innenfor skytefeltet). Det er imidlertid gjort svært omfattende inngrep godt oppe i den østvendte lia under Deifjellet. Andre inngrep det ikke å være bygninger eller andre innretninger i området. Vurdering og verdisetting Deifjell-lia består av to klart ulike deler, både økologisk og mht. naturverdier. Fjellskogslia består i stor grad av nokså vanlig eldre fjell-naturskog, og har begrensete naturverdier isolert sett, men med et parti rik lågstaudeskog og et mindre areal tydelig gammel skog som naturverdimessig interessante innslag. Brattlia har derimot store naturverdier. Lia utgjør et ganske stort område med lokalklimatisk varme skogsamfunn som er særpreget/sjeldne i regionen, og som representerer avvikende, biologisk rike naturtyper i en hovedsakelig fattig barskogsregion (det samme gjelder også visse andre deler av de lange brattliene på østsiden av Rena-dalføret Storsjøen). Tross homogent lokalklima er skogtypene varierte. Her er betydelige verdier knyttet både til rik sørboreal blandingsskog med mye osp, rik og varm lågurtgranskog (men ikke kalkskog), et lite felt reliktpreget edellauvskog, og gammel furu-naturskog. Spesielt det store arealet med sørboreal blandingsskog og den gamle furuskogen må framheves. Gammel furu-naturskog med kontinuitet i død ved er i seg selv sjelden, og slik skog i varm lavereliggende beliggenhet er enda sjeldnere, både nasjonalt og i Hedmark. Mye av gran- og blandingsskogen i brattlia er også gammel, og har mye død ved, men kontinuiteten i død ved er begrenset. særlig betydning for varmekjære arter (med en del lokalt og regionalt sjeldne), vedlevende naturskogsarter knyttet til furu, gran og i mindre grad lauvtrær, og ganske sikkert også rikskogs-mykorrhizasopp og insekter. Antall hittil påviste rødlistearter er temmelig høyt, men nasjonalt sjeldne/høyt rødlistede arter er få (19 rødlistearter: 18 NT, 1 VU), men artsdokumentasjonen er foreløpig ikke veldig grundig, og det er klart potensial for sjeldne til meget sjeldne arter særlig av vedsopp på furu og insekter.

9 Flere andre verdifulle skogområder ligger i de bratte vestvendte liene på østsiden av Rena-dalføret og Storsjøen, med disse, med bedre utviklet både gammel granskog/blandingsskog (kontinuitet i dødved), kalkskog og edellauvskog enn Deifjell-lia. Deifjell-lia har derimot trolig mer verdifull furuskog, omtrent på linje med Valsjøberget. Valsjøberget er det største av disse tre områdene. Området oppfyller i stor grad viktige skogvern-mangler. Av generelle kriterier er både (1) rike skogtyper, (2) lavlandsskog og (3) viktige forekomster av rødlistearter godt oppfylt. Av prioriterte skogtyper inngår (1) sørboreal blandingsskog (godt oppfylt), (2) gammel furuskog (godt oppfylt), (3) rik lågurtgranskog (middels godt oppfylt). Området har store naturverdier. Fjellskogslia har isolert sett lokal verneverdi (*), mens brattlia har nasjonal verneverdi (***). samlet sett som regionalt verneverdig (**), men nær opp til nasjonalt verneverdig (***). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Deifjell-lia. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Topo- variasjon Vegetasjonsvariasjon Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Rikhet Størrelse Arrondering 1 Deifjell-lia N *** ** * * * 0 ** * * ** ** - ** 2 Deifjell-lia midt *** *** ** * ** * *** * ** *** *** - *** 3 Deifjell-lia S *** ** * * ** 0 ** * ** ** ** - ** Samlet verdi 4 Deifjell-lia øvre 5 Deifjellet SV-side Samlet vurdering *** *** ** ** * ** * * * *** - *** *** ** * ** 0 * * ** ** ** - ** ** *** ** ** ** *** ** *** *** *** ** *** ** Referanser Blindheim, T Naturverdier for lokalitet Deia, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2007, Hedmark. NaRIN faktaark. NGU Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Often, A Botanisk undersøkelse av sørberg i Østerdalene, Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 10/1997: 1-68.

10 Deifjell-lia (Åmot, Hedmark). Areal 1.661daa, verdi ** n uklia ll Fjellstad 876 k 332 Amundssvea 4 Deifjellet Tallrustbua mN 286 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2012 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområder 339 Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN/FM 2012) Eksisterende verneområder Hansberget Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

11 Bilder fra området Deifjell- lia Deifjellet reiser seg mektig opp fra dalen. Foto: Tom Hellik Hofton Det er stedvis mye osp i lia, særlig på tørr, rasutsatt mark (kjerne 2). Foto: Tom Hellik Hofton Mye av brattlia har gammel blandingsskog, her litt fattigere skog i kjerne 4. Foto: Tom Hellik Hofton Gammel, solvarm blandingsskog med mye dødved er en viktig kvalitet ved området (kjerne 2). Foto: Tom Hellik Hofton