Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Rogberget vestre * Referanse: Hofton T. H Naturverdier for lokalitet Rogberget vestre, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2012 Kommune: Åsnes Inventør: THH Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 50% sørboreal 50% Areal: daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Vestre Rogberget ligger på Finnskogen nord i Åsnes kommune, i nedre del av Kynndalen, rett nord for Kynndalsmyrene naturreservat. Det aktuelle området består av et 242 daa stort gammelskogsfragment bestående av øvre del av ei bratt sørvestvendt liside og et småkupert platå på toppen av lia. Vestre Rogberget er en nordvestlig utløper av det høyere og mer dominerende store Rogberget. Området er grandominert, men brattlia har til dels heterogen blandingsskog med ganske stor treslagsvariasjon, bl.a. inngår en del furu, bra med osp, og spredte andre lauvtrær. Skogen oppe på platået er fuktig blåbær- og småbregneskog, med sumpskog i forsenkninger og langs myra. Nede i den varme og solvendte lisida er det tørr blandingsskog med mye furu i nord (bærlyngskog, tørr lågurtskog, noe lavskog), mens det sørover er tiltakende arealer grandominert lågurtskog, småbregneskog og også noe storbregne- og høgstaudeskog. Hele området har eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid, men hogstpåvirkningen har vært omfattende i tidligere tider, og området mangler gammel naturskog (biologisk gamle bartrær, kontinuitet i død ved). Granskogen er oftest kompakt, vekslende mellom homogen dårlig sjiktet sein optimalfase og bedre sjiktet aldersfase, særlig i lisida med stedvis mye læger, men kun i tidlige og midlere nedbrytningsstadier ( gammel kulturskog på vei inn i sammenbruddsfase). Blandingsskogen har innslag av relativt gamle furu og osp, og av osp også en del grove trær, noen av svært kraftige dimensjoner. Det er derimot lite død ved av lauvtrær (men spredte læger av bl.a. osp Artsmangfoldet er relativt variert (til Finnskogen å være), med grunnlag for en del lokalt uvanlige, varmekjære arter. Derimot er mangfoldet av naturskogsarter og sjeldne/rødlistede arter beskjedent, både av vedlevende arter, epifytter og arter knyttet til rike skogsamfunn. Hittil er 3 rødlistearter påvist (alle NT). Området er et litt større restfragment med eldre skog i et landskap sterkt dominert av bestandsskogbruket. Skogen i lisida har viktige lokale naturverdier i kraft av å kombinere eldre granskog og blandingsskog med ganske mye død ved, og gunstig, varmt lokalklima og god bonitet. I tillegg har området en del gammel osp (trolig av de største trær i fylket), og viktige skogtyper som mineralrik furuskog og lågurtgranskog (men ikke av høyt prioriterte/særlig viktige uforminger). Finnskogen har få områder med litt større arealer av eldre skog på god bonitet, og Vestre Rogberget tilhører denne kategorien. Det har i så måte klar lokal verdi. Det har imidlertid klart lavere naturverdier enn de beste av slike områder, så som Juvberget. Skogen mangler egenskaper typiske for gammel naturskog (biologisk gamle bartrær, kontinuitet i død ved), og artsmangfoldet av sjeldne og rødlistede arter er beskjedent. Området er også ganske dårlig avgrenset. Samlet grad av mangeloppfyllelse vurderes som liten. Vestre Rogberget har klare lokale naturverdier i Finnskogen-sammenheng, ved å inneha eldre til nokså gammel skog på god bonitet i solvarm liside (sjeldne kvaliteter på Finnskogen), samt på element-nivå noen svært grove ospetrær, men området mangler spesielle kvaliteter utover dette og er lite i areal og også temmelig dårlig avgrenset, det vurderes derfor som lokalt verneverdig (*). Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 24. august Hele området ble da undersøkt. Forholdene for feltarbeidet var gunstige, med gode værforhold, og området er lite i areal, alle aktuelle undersøkelsesparametre vurderes som godt dekket. Artsmangfoldet anses middels godt undersøkt (svært dårlig for jordboende sopp pga. dårlig sesong), men potensialet for sjeldne og rødlistede arter er lite i området. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmannen i Hedmark og grunneier. Det på forhånd avgrensete undersøkelsesområdet/tilbudsområdet er identisk med avgrenset område. Tidligere undersøkelser med beskrivelse av området med tanke på mulig frivillig vern (Haugan 2011). Noen artsfunn gjort i denne undersøkelsen ligger ute på Artskart (2013). Området er MiS-registrert, med et par større nøkkelbiotoper i brattlia (foreløpig ikke lagt ut på internett). Ellers synes det ikke å være gjort relevante naturfaglige undersøkelser i området tidligere, bl.a. ble området ikke undersøkt ifbm. sørbergundersøkelsene til Often (1997), og det er ikke naturtypelokaliteter herfra på Naturbase (2013),

2 mens store Rogberget derimot både er sørberg-undersøkt og har en naturtypelokalitet (BN ). Beliggenhet Området ligger i nedre del av Kynndalen inne på Finnskogen, nord i Åsnes kommune, nærmere bestemt rett nord for Kynndalsmyrene naturreservat og vest-nordvest for store Rogberget. Naturgrunnlag nord og her med noe skrenter og små rasmarksfelt, slakere i sør. Topp-platået er dekket av tjukke løsmasser, og er svakt småkupert med noe ravinedannelse mot vest. I en forsekning er her også ei myr, Slåttbråtåmyra. Geologi ser ut til at sistnevnte også stikker fram i deler av brattlia (gir opphav til rikere vegetasjon). Toppområdet er dekket av gan- på toppen, tjukkere jordsmonn i sør. Klima Regionalklimaet i distriktet er (etter norske forhold) relativt kontinentalt, og området tilhører overgangsseksjonen (OC), og på overgangen mellom sørboreal (SB) og mellomboreal (MB) vegetasjonssone. Den sørvestvendte brattlia har et varmt og tørt lokalklima og tilhører sørboreal sone, mens skogen oppe på platået er mer kjølig og humid og tilhører mellomboreal sone. Vegetasjon og treslagsfordeling Brattlia og platået på toppen har markant ulikt lokalklima og jordsmonn, noe som fører til ganske stor variasjon i skogsamfunn mellom disse delene. Lia har et solvarmt og tørt lokalklima. I nordlige/øvre del er det grunnlendt og noe steinete mark, og her er det furu- og blandingsskog av tørr bærlyngtype (som stedvis er noe rikere med overgang mot lågurtskog), øverst lavfuruskog, mens mer grandominert blåbær-småbregneskog inntar små arealer i grunne søkk. Sørover i lia, på slakere mark med bedre jordsmonn, framstår mye av skogen som et større felt høyproduktiv skog. Her er det høybonitets småbregne-, (dels rik) lågurtskog og litt høgstaudeskog langs søkk, med gran og noe osp, bjørk, sparsomt rogn, selje, gråor. Helt i sør er det frodigst, med tiltakende andel storbregne- og høgstaudeskog, særlig langs et lite bekkedrag. Platået er helt dominert av mer eller mindre fuktig granskog (med litt osp stedvis, og iblandet furu på den tørrere ryggen vest for myra). Blåbær- og småbregnegranskog er nesten enerådende, førstnevnte inntar opplendt terreng, mens til dels frodig småbregneskog står i søkk og grunne raviner. I bunnen av ravinesøkkene er det ganske godt utviklet intermediær myrtjern. Skogstruktur og påvirkning Slik området nå er avgrenset har det nesten utelukkende eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid (med unntak av kanteffekter). Hele området har imidlertid vært utsatt for ganske omfattende hogstpåvirkning i tidligere tider, og gammel naturskog (med biologisk gamle trær, kontinuitet i død ved) mangler. Granskogen inne på platået er kompakt optimalfase- og noe aldersfaseskog, varierende men stort sett bra sjiktet, med stedvis en del læger. Utenfor kjerneområdet er det dels homogen, ensaldret hogstklasse (3-)4. Granskogen i sørlige del av lia har et liknende preg, men står på bedre bonitet og er generelt mer høyvokst og virkesrik og har mest preg av homogen, ensaldret gammel kulturskog som har vokst seg overaldrig og nå er på vei inn i sammenbruddsfase, med gjennomgående svak sjiktning og temmelig mye læger i tidlige nedbrytningsstadier. Blandingsskogen i nordre-midtre del av brattlia har god sjiktning, trærne er også er mest middelaldrende til halvgamle, men med innslag av noen relativt gamle og grove furu og osp. Også her er det brukbare mengder død ved, av både gran, furu og også enkelte lauvtrelæger. Foruten noen eldgamle læger-rester og stubber av furu (med brannspor tyder på at denne tørre lia nok har vært ganske brannutsatt i gamle dager) er nesten all død ved i området i tidlige og midlere nedbrytningsstadier, i hovedsak dannet de siste ca 20 år. Et karakteristisk innslag i deler av området, mest i nordlige del av lia, på toppen, og vestre del av kjerneområde 2 oppe på platået, er til dels gammel og grov osp. I granskogen på platået står fem enorme ospetrær, den største ca 110 cm med tydelige spor etter gammel ringbarking. Ellers er det generelt relativt sparsomt med død ved av lauvtrær, men spredte læger av bl.a. osp inngår. kantene.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Rogberget vestre. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Rogberget vestre Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern. Tidligere undersøkt av Reidar Haugan ifbm. forundersøkelse for frivillig vern (Haugan 2011). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørvestskrenten av vestre Rogberget, og består av et brattlendt og solvarmt parti øverst (SB-OC). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Skråningen har et varmt, tørt og solrikt lokalklima. I øvre/nordre, bratte del dominerer furu, med en del gran og spredt osp, bjørk, sparsomt selje. Marka er grunnlendt og ofte noe steinete, og mye er tørr bærlyngskog som stedvis er litt rikere og går over i lågurtskog, øverst lavfuruskog, små fuktige søkk har sparsomt blåbær-småbregnegranskog. Sørover i lia, på slakere mark med bedre jordsmonn, er det høybonitets småbregne-, (dels rik) lågurtskog og litt høgstaudeskog langs søkk, med gran og noe osp, bjørk, sparsomt rogn, selje, gråor. Hele området har gammelskog, stort sett i aldersfase, med vekslende tetthet og struktur. Skogen i nord er blandingsskog med god sjiktning, og trær mest middelaldrende til halvgamle, men av furu og lauvtrær inngår også noen relativt gran og furu, men tilnærmet bare nokså ferske, med unntak av en del eldgamle læger-rester og eldgamle stubber av furu, med brannspor. Den grandominerte søndre delen har mer kompakt, moderat til nokså svakt sjiktet skog med høyreiste og noen nokså grove trær, men ikke biologisk gamle. Her er ganske mye granlæger, men nesten bare i tidlige til midlere nedbrytningsstadier. Et mindre parti på en tørrere helling inne i den homogene granskogen er velutviklet blandingsskog med gran, furu, en del osp og med ganske mye dødved. - Lia har trolig en relativt rik mykorrhizasoppfunga, men potensialet for sjeldne/rødlistede arter vurderes som begrenset (men noen slike kan nok forekomme, ikke minst i tørre mineralrike furu-partier). Signalartene blå brunpigg (Hydnellum caeruleum) og gulskivevokssopp (Hygrophorus karstenii) ble funnet, men soppsesongen 2012 var svært dårlig, slik at jordboende sopp er dårlig dokumentert. Vedsopp-mangfoldet er ganske fattig, men noen få signal- og rødlistearter er påvist: revekjuke (Inonotus rheades) på osp, granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus) på granlåg, og den relativt sjeldne gul strøkjuke (Sistotrema alboluteum) (NT), som er knyttet til råtten furuved på relativt togium saturninum, lungenever Lobaria pulmonaria), og gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT) sparsomt på gran. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid (men klart påvirket av gjennomhogster i tidligere tider), noe kantef- Fremmede arter: Ingen påvist. gene, ellers er landskapet generelt sterkt preget av omfattende bestandsskogbruk med lav andel gammelskog. Verdivurdering: Varm skråning med gunstig lokalklima, og heterogen, variert blandingsskog på delvis rik mark med (i lokal sammenheng) ikke spesielt rikt mht. sjeldne/rødlistede arter. Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. 2 Slåttbråtåmyra V Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger oppe på platået av vestre Rogberget, på nordvestsiden av Slåttbråtåmyra, og består av (MB-OC). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Terrenget er småkupert, med stedvis ravinedannelse i de tjukke løsmassene. Skogen er grandominert, men det inngår også noe osp og enkelte bjørk, sørover på vestsida av myra også en del furu iblandet granskogen. Blåbærog småbregnegranskog er nesten enerådende, førstnevnte inntar opplendt terreng, mens til dels frodig småbregneskog står i søkk og grunne raviner. I bunnen av ravinesøkkene er det ganske godt utviklet intermediær sumpskog, og i dråg ned mot myra fattig sumpskog. stedvis en del læger, helt lokalt større konsentrasjoner. På vestsiden av myra er det sammenbruddsparti og vindfelling. Lægrene er nesten lauvtrær er lav, men det står fem kjempeosper i området, med stammediameter ca cm. Det er lite død ved av lauvtrær, stedvis noe bjørkelæger, av død osp kun to gamle grove ospelæger. fattig. På de grove ospene er imidlertid artsfattige lungeneversamfunn tilstede, med brun blæreglye (Collema nigrescens) (meget sjelden tosa) (NT). Vedsoppfungaen er fattig, med et funn av okerporekjuke (Junghuhnia luteoalba) (NT) som eneste av interesse. Bruk, tilstand og påvirkning: Mest eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid (men sterkt påvirket av gjennomhogster i tidligere tider), kan- Fremmede arter: Ingen påvist.

4 gene, ellers er landskapet generelt sterkt preget av omfattende bestandsskogbruk med lav andel gammelskog. Verdivurdering: Mindre parti eldre granskog på stedvis god bonitet, ikke spesielt gammel skog og sterkt påvirket i tidligere tider, men har nå dannet en del læger, og med noen kjempeosper inngår. Artsmangfoldet er ganske fattig, men noen signalarter forekommer. Lokaliteten vurderes under tvil som viktig (verdi B), fordi eldre granskog på god bonitet og med så svær osp er uvanlig i landskapet, men ligger på grensa mot C. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. Artsmangfold Artsmangfoldet er (til Finnskogen å være) relativt variert, der den solvendte, varme lia har bra grunnlag for en del varmekjære arter som er sjeldne i det hovedsakelig homogene og fattige barskogslandskapet på Finnskogen. Dette gjelder varmekjære arter som bare har få funn på Finnskogen). Derimot er mangfoldet av naturskogsarter og sjeldne/rødlistede arter beskjedent, både av vedlevende arter, epifytter og arter knyttet til rike skogsamfunn. Av slike arter er bare et mindre utvalg av ganske vanlige arter påvist (noen få vedsopp, enkelte mykorrhizasopp, lungeneversamfunn på osp (inkludert den regionalt meget sjeldne brun blæreglye). Området skiller seg likevel utvilsomt positivt ut også mht. slike arter i dette hardt påvirkete skoglandskapet selv om det er langt svakere for alle artsgrupper enn for eksempel Juvberget litt lenger øst (frivilligvern-kartlagt 2011, se Hofton 2012). Tabell: Artsfunn i Rogberget vestre. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Soleiefamilien Actaea spicata Trollbær 1 Leppeblomstfamilien Stachys sylvatica Skogsvinerot 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Collema nigrescens Brun blæreglye Leptogium saturninum Filthinnelav Lobaria pulmonaria Lungenever Parmeliella triptophylla Sopp jordboende Hydnellum caeruleum Blå brunpigg Sopp vedboende Inonotus rheades Revekjuke Junghuhnia luteoalba Okerporekjuke NT Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Sistotrema alboluteum Gul strøkjuke NT Avgrensing og arrondering Området er lite, og utgjør egentlig bare et begrenset restområde med eldre skog i et ellers ungskogsdominert landskap. kila kan inkluderes i avgrensningen, dette ville gitt betydelig bedret arrondering. Andre inngrep fra nordvest, har imidlertid gitt en del kanteffekter inn i skogen (vindfellinger). Sumpskogsdrågene vest-nordvestover inn i skogen fra Slåttbråtåmyra har gamle grøfter (men selve myra virker ugrøftet). Vurdering og verdisetting ste naturverdiene er knyttet til skogen i lisida, som kombinerer eldre granskog og blandingsskog med relativt mye død ved, har bedre utviklete kvaliteter i så måte, har området klar lokal interesse. I tillegg har området en del gammel osp, inkludert usedvanlig grove ospetrær som må være av de største på Finnskogen og antakeligvis i hele fylket, mineralrik furuskog (men bare relativt svakt utviklet), og relativt rik lågurtgranskog (men ikke høyt prioriterte kalkskogsutforminger). Skogen er imidlertid betydelig påvirket i tidligere tider, og mangler i stor grad egenskaper typiske for gammel naturskog

5 (biologisk gamle bartrær, kontinuitet i død ved). Artsmangfoldet er i lokal sammenheng variert og relativt rikt mht. varmekjære arter som er sjeldne i det homogene og fattige barskogslandskapet på Finnskogen, men innslaget av nasjonalt sjeldne og rødlistede arter er beskjedent. Skogområdene i landskapet er sterkt preget av bestandsskogbruket, og særlig av skog på god bonitet er gammelskogsandelen lav. Selv om området er temmelig lite i skogvernsammenheng er det bare ganske få liknende områder av tilsvarende størrelse på Finnskogen. Verneandelen er generelt lav i distriktet, særlig av høyproduktiv skog (for øvrig er verneandelen av sørboreal granskog generelt lav på hele Østlandet), og området vil i så måte kunne bidra til å dekke inn en regional mangel. Samlet grad av mangeloppfyllelse vurderes likevel som liten. Av generelle mangler inngår (1) rike skogtyper og til (2) høgstaudeskog (i beskjeden grad), og (3) sørboreal blandingsskog (beskjeden grad). Området har liknende skogsamfunn og dels innslag av varmekjære karplanter som bl.a. det nærliggende store Rogberget, og Juvberget noen kilometer lenger nordøst (Often 1997, Haugan 2012, Hofton 2012). Begge disse områdene er imidlertid både større i areal, har et rikere artsmangfold, og generelt betydelig større naturverdier enn Vestre Rogberget. Det er naturlig å se området i sammenheng med store Rogberget, disse ligger så nær hverandre at de gjensidig forsterker hverandres kvaliteter, selv om de ikke henger direkte sammen. Vestre Rogberget har klare lokale naturverdier i Finnskogen-sammenheng, ved å inneha eldre til nokså gammel skog på god bonitet i solvarm liside (sjeldne kvaliteter på Finnskogen), samt på element-nivå noen svært grove ospetrær, men området mangler spesielle kvaliteter utover dette og er lite i areal og også temmelig dårlig avgrenset, det vurderes derfor som lokalt verneverdig (*). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Rogberget vestre. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Rogberget vestre 2 Slåttbråtåmyra V Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topo- variasjon Vegetasjonsvariasjon Arter Gamle edelløvtrær Rikhet Størrelse Arrondering ** ** * * ** ** * ** ** * - ** *** ** 0 * ** ** * * ** * - ** ** ** * * ** ** ** ** ** * * * * Samlet verdi Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Haugan, R Vurdering av frivillig vern, Rogberget N, Åsnes kommune. Notat på oppdrag for Glommen Skog, , upublisert. Haugan, R Vurdering av Frivillig vern i Rogberget, Åsnes kommune. Notat på oppdrag for Glomme Skog, , upublisert. Hofton, T.H Naturverdier for lokalitet Juvberget, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig Utredning. Naturbase Direktoratet for Naturforvaltning, internett. NGU Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Often, A Botanisk undersøkelse av sørberg i Østerdalene, Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 10/1997: 1-68.

6 Rogberget vestre (Åsnes, Hedmark). Areal 242daa, verdi * Ruskha 5 Raudkoia Ste 282 Åsneskoia mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2012 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Målestokk 1: Omr. for vurdering (DN/FM 2012) Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert Sjø mE

7 Bilder fra området Rogberget vestre Vestre Rogberget sett fra Kynndalsmyrene, gammelskogspartiet oppe i lia. Relativt gammel blandingsskog i lia. I kjerne 2 står flere kjempeosper. Gammel kulturskog sør i lia, som har begynt å danne en del dødved.