Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: alpin 20% nordboreal 30% mellomboreal 50% Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental

Transkript

1 Engerlia - Referanse: Hofton T. H Naturverdier for lokalitet Engerlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2012 Kommune: Trysil Inventør: THH Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: alpin 20% nordboreal 30% mellomboreal 50% Areal: daa Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental Sammendrag Engerlia er den lange øst-nordøstvendte lia på vestsiden av Engerens sørende, lengst nord i Trysil kommune. Tilbudsområdet for frivillig vern omfattet et areal på 5754 daa i lia, og inkluderte en ca 5 km langt avsnitt av lia, med hele gradienten fra innsjøen opp til fjellkanten. Lia er helt dominert av fattige barskogssamfunn og store rasmarker. Sørlige del dekkes av jevne morenemasser, og her dekker sluttet granskog lia helt opp til fjellkanten, mest blåbærgranskog, med små innslag av småbregne- og lågurtskog. Midtre og nordlige del er dominert av store, svært fattige rasmarker som strekker seg langt ned i lia, dels helt åpen ur, dels glissen tresatt. Ellers er her mye bærlyng-barblandingsskog (ofte grandominert), nordover mer furudominert, i nedre deler te er ei markert, bratt lita bekkekløft, med tørr, intermediær lågurtgranskog på solsida og humid granskog på skyggesida. Bjønnskora. Midtre og nordre del av lia (fra Bjønnskora og nordover) er uberørt av nyere inngrep. Det meste av lia har eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid. Omtrent hele området er imidlertid meget hardt påvirket av eldre gjennomhogster, naturskog. Dette har ført til at skogen i dag nesten mangler biologisk gamle trær, og er (med unntak av noen små felt med konsentrasjoner av nydannet selvtynnings- og vindfallslæger) svært fattig på død ved. Midtre og nordre del har likevel et Artsmangfoldet er fattig. Små felt med rikere granskog i tilknytning til Bjønnskora har lokalt uvanlige karplanter, og her er også potensial for lokalt uvanlige mykorrhizasopp. Naturskogs-artsmangfoldet er meget fattig, med bare noen få av de vanligste signalartene påvist et fåtalls steder. Lia synes å være en del brukt av bjørn, og gamle og nyere bjørnehi ble sett Engerlia utgjør et relativt stort og velavgrenset lisideavsnitt langs Engeren, med hele gradienten fra innsjøen til snaufjellet/ fjellkanten inkludert. De skoglige naturverdiene er imidlertid små: naturskogskvaliteter mangler nesten helt, det aller meste av lia er fattig skog, og artsmangfoldet er fattig. Området oppfyller ingen regionale eller nasjonale skogvernmangler, eller prioriterte skogtyper. Undersøkelsesområdet i Engerlia vurderes som ikke verneverdig (verdi -) i skogvernsammenheng. Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 11. oktober Lia ble gått fra sør til nord, og litt opp og ned i lia slik at storparten av lia er dekket (lia er også homogen og også lett synlig på avstand, slik at den er lett å få god oversikt over). Værforholdene var gode, med sol og moderate temperaturer. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt for alle kartleggingsparametre: avgrensning, vegetasjonstyper, skogstruktur og artsmangfold. Det er selvsagt ikke mulig å gjøre grundige artsundersøkelser i et såpass stort område på kun én dag, men området er svært fattig på egenskaper som gir grunnlag for interessant artsmangfold. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmannen i Hedmark og grunneier. Det på forhånd avgrensete undersøkelsesområdet omfattet et areal på 5754 daa, og omfattet hele Engerlia over en strekning på ca 5 kilometer, fra innsjøbredden til opp på snaufjellet. Tidligere undersøkelser undersøkelser i området tidligere. Det ligger ikke inne naturtypelokaliteter i området på Naturbase (2013), og det er ikke opplysninger om artsfunn fra området innlagt i sentrale databaser (Artskart 2013). Beliggenhet Området ligger på vestsiden av Engeren like nord for sørenden av innsjøen, lengst nord i Trysil kommune.

2 Naturgrunnlag 490 moh til en markert fjellrygg på toppen av lia, med Skagsvola 932 moh som høyeste punkt. Midtre og nordre del av lia har fjellvegger og bergskrenter øverst, og lange rasmarker som dekker store arealer langt nedover lia, mens søndre del er jevnere skogdekt helt opp. Geologi Berggrunnen er fattig, og består av feltspatførende sandstein og kvartsitt (NGU 2013). Det er stort sett bare i øverste del av lia at berggrunnen stikker fram i dagen, og mye av lia ellers er dekket av løsmateriale i form av store rasmarker av små og middelsstor stein, søndre del tynt (men jevnt) overdekke av morenemateriale. Klima Regionen har et kontinentalt klima, og tilhører svakt kontinental vegetasjonsseksjon (C1). Lokalklimaet i den bratte øst-nordøstvendte Engerlia er relativt kjølig, og stort sett temmelig tørt som følge av den åpne dalen og mye vind, men lokalt i Bjønnskora og små søkk nederst i lia mer humid. Vegetasjon og treslagsfordeling Lia dekkes av fattige til intermediære barskogssamfunn og store rasmarker. Sør for Bjønnskora har lia ganske jevnt morenedekke og her står sluttet granskog tilnærmet helt opp til fjellkanten. Granskogen er mest av ordinær blåbærtype, men lokalt rik blåbærskog i mosaikk med svak lågurtskog og små rike sig med fattig høgstaudeskog. Bjønnskora skiller seg ut ved å ha intermediær, tørr lågurtskog på solsida og halvrik, fuktig lågurtskog nederst. I midtre-nordre del dekker store, fattige rasmarker mye av midtre og øvre høydelag, dels helt åpen ur, dels glissent tresatt med gran, furu, bjørk og noe småvokst osp. Vegetasjonen i rasmarkene er svært fattig og på store felt nesten kun med kartlav (Rhizocarpon spp.) og sparsomt reinlav (Cladonia spp.). I underkant av rasmarkene er det en sone med blåbær- og bærlyng-barblandingsskog, dels glissen, dels mer sluttet. Barblandingsskogen er ofte grandominert, men lenger nordover tiltar andelen furu, og i nord er det større furudominans, partivis ren bærlyngfuruskog. Sluttet blåbær- og sparsomt små- fjellskrentene, stopper rasmarkene og det står igjen skog tilnærmet helt opp til fjellkanten, i form av grandominert svakt humid blåbær-bærlyngskog. Helt i sørvest, oppe på fjellkanten på Dalmannshøa og inkludert i tilbudsområdet, er et parti svært glissen, ikke spesielt gammel bjørk-gran-fjellskog. Skogstruktur og påvirkning Det meste av lia har eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid. Omtrent hele området er imidlertid meget hardt påvirket av av noen små felt med konsentrasjoner av nydannet selvtynnings- og vindfallslæger) svært fattig på død ved. Storparten av granskogen i sør er mer eller mindre kompakt skog i sein optimalfase, bestokket av middelaldrende trær av moderate dimensjoner. Små felt med litt eldre skog og enkelte litt eldre grantrær inngår sparsomt. Det er også en del areal læger, ellers er dødvedmengden svært lav. skogspartiene i nedkant av rasmarkene er for det meste halvgammel sein optimalfase til tidlig alderfase, men med lokalt innslag av et fåtalls halvgrove trær (bl.a. helling i kjerne 2), og dessuten enkelte ganske gamle selje (hvorav ett tre på 60 cm dbh ble sett). Furudominert skog lengst i nord er for det meste middelaldrende, med trær omkring cm dbh, og nesten ikke dødved. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Engerlia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Bjønnskora Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: C Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Engerlia på vestsiden av Engeren, og består av den markerte, bratte bekkekløfta

3 til Bjønnskora, avgrenset mot jevne lisider med granskog på sidene og snaufjellet i overkant. Berggrunn: feltspatførende sandstein og kvartsitt (NGU 2013). Bioklima-region: mellomboreal til nordboreal svakt kontinental (MB-C1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bjønnskora er ei lita, men markert og skarpt nedskåret V-formet bekkekløft over ca 280 høydemeter. Solsida har et temmelig tørt lokalklima, og dekkes av mer eller mindre tørr grandominert skog med en del selje og noe osp, dels tørr blåbærskog, men mye en svak til intermediær lågurtskog med barmatter under trærne og stedvis gras-urterikt feltsjikt. Midtre og nedre del av dalbunnen og skyggesida har humid, tilnærmet ren granskog. Nederst, på slakere mark, er det lågurt-småbregnegranskog på ganske god bonitet. Øverst i kløfta er tresettingen glissen, med åpen ur i bunnen og et stort felt svært glissen bjørk-gran-blandingsskog på skyggesida. Kløfta har bare ganske lite bergvegger, bortsett fra helt øverst på solsida. Skogen er stort sett middelaldrende til litt eldre sein optimalfase, på solsida med innslag av enkelte halvgrove trær, men med svært lite død ved og uten biologisk gammel gran. Det inngår Artsmangfold: Lågurtskogen på solsida har en del vanlige lågurtarter, som hengeaks, teiebær, skogsvever, kattefot, vendelrot. I barmatter under grantrærne er det et visst potensial for rikskogs-mykorrhizasopp, men trolig uten spesielle/sjeldne arter. Den uvanlige slimsneglehatt (Limacella glioderma) ble funnet (mykorrhizasopp tilknyttet gran på rik mark). Lav- og vedsoppfungaen er fattig og ordinær. Eneste påviste (Alectoria sarmentosa) (NT) på gran. Det ble leita noe etter knappenålslav på de gamle seljene, men interessante arter ble ikke påvist. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid, men sterkt påvirket av tidligere tiders gjennomhogster. Fremmede arter: Ingen påvist. innslag av gammel selje, stabilt humid lokalklima på skyggesida, og lågurtgranskog med potensial for lokalt uvanlige rikskogs-mykorrhizasopp. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (verdi C). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. 2 Skagsvolvika S Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: C Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger lengst nede i den lange, høye, øst-nordøstvendte Engerlia, nord for Skagsvola, og består av et lite parti granskog i forsenkninger og tilhørende hellinger på et lite platå litt ovenfor Engeren, avgrenset mot mer ordinær granskog på alle kanter. Berggrunn: feltspatførende sandstein og kvartsitt (NGU 2013). Bioklima-region: mellomboreal svakt kontinental (MB-C1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området dekkes av granskog. Nede i søkkene er det intermediært til fattig kildeframspring og tilhørende kildegranskog, partivis nesten åpne våte kilde-enger. Terrenget faller videre ned til Engeren i en liten, bratt, frodig bekkedal. Hellinga bak kildesøkket har blåbær-småbregnegranskog. Granskogen i lia er kompakt, middelaldrende til litt eldre skog i sein optimalfase gamle trær. Det er lite dødved (noen få gadd og læger etter selvtynning). ulike fagermoser. Naturskogsarter ble ikke påvist. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid, men sterkt påvirket av tidligere tiders gjennomhogster. Kildeskogen er ikke påvirket av grøfting el.l. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Lite granskogsparti som skiller seg litt fra mye av skogen ellers i Engerlia ved å ha et lite kildegranskogsparti, samt granskog i hellinga på rimelig god bonitet og med innslag av litt grøvre trær, men kvalitetene er begrenset, artsmangfoldet fattig. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (verdi C). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. Artsmangfold Se Sammendrag, Verdivurdering, Kjerneområder Tabell: Artsfunn i Engerlia. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT Parmeliella triptophylla Sopp jordboende Limacella glioderma Melsneglehatt Sopp vedboende Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT 1 1 Avgrensing og arrondering Se Sammendrag og Verdivurdering.

4 Andre inngrep Bjønnskora. Midtre og nordre del av lia (nord for Bjønnskora) er uberørt av nyere inngrep. Vurdering og verdisetting Engerlia utgjør et relativt stort og velavgrenset lisideavsnitt langs Engeren, med hele gradienten fra innsjøen til snaufjellet/ fjellkanten inkludert. De skoglige naturverdiene er imidlertid små. Hele området er sterkt preget av tidligere tiders gjennom- aller meste av lia er dessuten fattig skog, og rike vegetasjonstyper mangler nesten helt. Artsmangfoldet er meget fattig, og av interessante arter er det bare gjort noen få funn av et fåtalls av de vanligste signalartene, arter som er tallrike i eldre naturskog i distriktet. Trysil-Engerdals-distriktet har store arealer gammel naturskog og også en god del urskogsnær skog. Det er også vernet relativt mye slik skog i distriktet. Selv om mye av dette er mest nordboreal skog, og Engerlia har mye mellomboreal og slik sett kunne tenkes å dekke inn en regional representativitets-mangel, er kvalitetene på ingen måte slik at dette veier opp for mangelen på naturverdier mht. skogtilstand og rikhet. Engerlia oppfyller ingen regionale eller nasjonale skogvernmangler, eller prioriterte skogtyper. Undersøkelsesområdet i Engerlia vurderes som ikke verneverdig (verdi -) i skogvernsammenheng. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Engerlia. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topo- variasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Bjønnskora *** * * * * ** ** * * * - * Arter Gamle edelløvtrær Rikhet Størrelse Arrondering Samlet verdi 2 Skagsvolvika S Samlet vurdering *** * 0 * 0 * * * * * - * ** * 0 0 * * * * * 0 ** *** - Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Naturbase Direktoratet for Naturforvaltning, internett. NGU Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse.

5 Eidbekken Engerlia (Trysil, Hedmark). Troll Areal 5.754daa, verdi Tr Tørrgranåsen 32 Brunnsdalsstøa 860 Løvåsen 750 Brunnsdalen R Trefjerdungstjønna Storsneset 788 Storsneshammaren Kjølen Trefjerdungsbekken 818 Eidsætra Stor Håkamptjønna 2 Skogly Østli Nordli Harrbekken 29 Kvitsteinbu Skagsvorda Bekkevar Brunnsdalsbekken 932 Bjørnskora 1 Sandbekklia Brattli nordre Enga 552 Gavlen Dalmannshøa s Steingrunnet 27 Trysilelva orbekken 858 østre Sjøendgjota Gløtheim 26 vestre Eidbekken Eidet Engernes Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2012 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Målestokk 1: Omr. for vurdering (DN/FM 2012) Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 Eidet Kartgrunnlag N50 Produsert Holmen Engera mN mE mE

6 Bilder fra området Engerlia Sørlige del av Engerlia sett nordover. Store rasmarker lia, her med et av de eldste skogpartiene området. Typisk skogbilde søndre del av Engerlia. Middelaldrende furuskog nord lia.