TEMA: Lungesykepleie. f o r l u n g e s y k e p l e i e r e

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEMA: Lungesykepleie. f o r l u n g e s y k e p l e i e r e"

Transkript

1 Fagblad f o r l u n g e s y k e p l e i e r e Nr TEMA: Lungesykepleie AV INNHOLDET: Leder: Kjære NSF FLU medlemmer... 2 Gratulerer Til lykke Student høst NSFs fagmøte Tilbakemelding NSFs fagmøte

2 LEDER KJÆRE NSF FLU MEDLEMMER! I skrivende stund står vi i starten på en ny sommer. Noen av dere har nok startet med lange, deilige morgener og dager uten fast timeplan. Herlig! Det er allerede to måneder siden fagmøtet i Harstad gikk av stabelen. Det var et flott møte på alle måter. GRATULER med vel overstått Harstad! Vi fikk med oss mye både faglig og sosialt. Besøket i Trondenes kirke tror jeg få av oss som deltok vil glemme. Den vakre sangen i de ærverdige omgivelsene satte spor i sinnet som ikke viskes bort så lett. Vi fikk knyttet nye kontakter både med utstillere og deltakere i både formelle og uformelle sammenkomster. Nyttig! Vår utfordring fremover blir som jeg sa i Harstad, å rekruttere nye medlemmer til faggruppen. Vi øker stadig i medlemstall, men det er plass til mange flere. De fleste av våre medlemmer kommer fra spesialisthelsetjenesten, fra akuttsykehus og rehabiliteringsenheter. Utviklingen de siste årene med stadig fokus på kortere liggetid på sykehus, gjør at mange av våre lungepasienter sendes hjem etter bare et par dager på sykehus, mens de enda har behov for sykepleie fra et kvalifisert personale med gode kunnskaper i lungesykepleie. Jeg ønsker derfor mange nye medlemmer fra primærhelsetjenesten. Så kan vi knytte faglige nettverk ikke bare mellom de forskjellige sykehusavdelinger, men også mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. I Stavanger er vi i full gang med planleggingen av Fagmøtet Vi håper så mange som mulig av dere vil sette av tid til å komme hit mars neste år! Hotellet vi har booket ligger i Stavanger sentrum og det vil bli satt av tid til å få sett seg litt om i byen og omgivelsene. Dersom dere har ønsker for faglige innlegg er arbeidsgruppen takknemlige for innspill. Send dem til Marianne Bakkevik Lund: I Bergen er et nytt kull sykepleiere med videreutdanning i Lungesykepleie nylig uteksaminert. Måneder med lesing, oppgaver og eksamen er over. GRATULERER!! Nyt nå en velfortjent ferie! Takk for at dere deler villig med oss i dette nummeret av Fagblad for lungesykepleiere, den kunnskapen dere har fått gjennom videreutdanningen. Kjersti Wathne KURS OG KONGRESSER HØSTEN 2008 ERS Berlin oktober Billigst registrering før 29. juli Oksygenforum 24. oktober Rica Hotel Gardermoen Informasjon og påmelding før 10. september v/ Nina Johnsen Midtbø e-post: 2 Fagblad for lungesykepleiere Nr

3 INNHOLD Utgitt av: NSFs Faggruppe av lungesykepleiere. (NSF FLU) Internett: Side Leder: Kjære NSF FLU medlemmer 2 Gratulerer 4 Til lykke Student høst NSFs fagmøte 14 Tilbakemelding NSFs fagmøte 15 Styret består av: Leder: Kjersti Wathne Stavanger universitetssykehus Tlf.: E-post: Nestleder: Trine Oksholm Rikshospitalet Tlf.: E-post: Sekretær: Marit Fredriksen Granheim Lungesykehus SIHF Tlf.: E-post: Redaktør Fagblad for lungesykepleiere: Anny Sekkingstad Haukeland universitetssykehus Tlf.: E-post: Nettredaktør: Anita Lindgren Sykehuset i Telemark Tlf.: E-post: Kasserer: Eli Johansen Universitetssykehuset i Nord-Norge, Narvik Tlf.: E-post: Lokalgruppeleder ansvarlig: Synnøve Sunde St. Olav hospital Trondheim Tlf.: E-post: Adresseforandringer sendes til: Marit Fredriksen Sletten, 2656 Follebu Søknadsfrister for kursstøtte er den 1. mars. Søknad sendes til: Marit Fredriksen Sletten, 2656 Follebu eller til: epost: Repro og trykk: Østfold Trykkeri AS, Askim. Tlf.: Fax Frister for innlevering av stoff til Fagblad for lungesykepleiere: Nr febr. Utgivelsesdato: medio mars. Nr april Utgivelsesdato: medio mai. Nr sept. Utgivelsesdato: medio oktober. Annonsepriser: Format 4 farger Sort/hvitt 1/1 side 4.800,- +mva 2.500,- +mva 1/2 side 2.500,- +mva 1.500,- +mva Redaktøren har ordet! Takk til Kathrine Aas som har gjort en flott innsats som redaktør, og nå har overlatt stafettpinnen til meg. Jeg skal prøve å gi dere tre blader i året med spennende innhold, og håper på mange innspill fra dere! Dette nummeret handler mest om de nye spesialsykepleierne og deres flotte besvarelser. Noen av dem har gitt godkjenning til at vi trykker sammendrag fra hovedoppgavene, så dere får et lite innblikk i hvilke tema de har fordypet seg i. Ta kontakt med dem hvis dere vil lese hele oppgaven. Vi presenterer flere sammendrag i neste nummer. Høgskolen i Bergen kommer tilbake senere med nytt studie i klinisk lungesykepleie. Kontakt en av de ansvarlige for mer informasjon. Høgskolen i Tromsø har for tiden et kull studenter som fordyper seg i lungesykepleie, og de tar opp nye studenter til høsten. Selv om søknadsfristen er ute for lengst, er det bare å kontakte skolen hvis dere har tanker om videreutdanning. Neste nummer skal handle om personer som trenger ventilasjonsstøtte, og hvordan vi kan hjelpe dem. Har du noe bidrag til dette tema, må du sende det til meg innen 20. september. God sommer! Anny Sekkingstad ISSN

4 GRATULERER FØRSTE SPESIALSJUKEPLEIARAR I LUNGESJUKEPLEIE Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen Tidleg i juni var landets første kull med spesialsjukepleiarar i lungesjukepleie ferdige ved Høgskolen i Bergen. Fem av dei 24 sjukepleiarane med fersk eksamen jobbar i Helse Bergen. Fire ved Lungeavdelinga, ei ved Voss sjukehus. Også tidlegare har det vore tre kull som har tatt ei nasjonal vidareutdanning i lungesjukepleie, men då med berre 30 studiepoeng. Dei som er ferdige no har 60 studiepoeng, og dermed spesialsjukepleiarkompetanse. Dette er vi i fagmiljøet veldig stolte over, seier assisterande avdelingsleiar ved Lungeavdelinga, Inger- Johanne Haaland Wang. - Vi treng verkeleg lungesjukepleiarar med solid kompetanse i praksis. Vidareutdanninga i lungesjukepleie er ei nasjonal utdanning, med studentar frå heile landet. Lungeavdelinga har vore sentrale i både planlegging og gjennomføring av utdanninga. - Som den største lungeavdelinga i landet har vi vore fagfolket sine representantar i planlegginga og gjennomføringa, seier Haaland Wang. Avdelinga har vore representert med tre personar. Desse er Haaland Wang, Heidi Markussen og Gerd Gran. Frå høgskulen har Karin Bell vore fagansvarleg og Anne Øverli koordinator. Utdanninga har vore på deltid over 1,5 år og er eit samarbeid mellom høgskulen og NSF FLU (faggruppe av lungesjukepleiarar i Noreg ). Kullbilde av studentene: foto v/ Sølvi Flaten 4 Fagblad for lungesykepleiere Nr

5 TIL LYKKE NSF FLU vil med dette ønske dere alle hjertelig til lykke med dagen! En milepæl er nådd og dere kan i dag virkelig kalle dere LUNGESYKEPLEIERE. Dere er det første uteksaminerte kullet lungesykepleiere i Norge med en videreutdanning med 60 studiepoeng! GRATULERER!!!! Dere innehar nå en unik dybdekunnskap i lungefaget som det står stor respekt av og vi i NSF FLU er stolte av dere. Vi regner med at arbeidsgiver vil verdsette den kompetansen dere nå innehar både i form av lønn og utfordrende arbeidsoppgaver. Vi håper også at dere vil dele noe av kunnskapen dere nå innehar med oss andre i faggruppen i form av artikler i fagbladet og på fremtidige fagmøter. På vegne av styret i NSF FLU Kjersti Wathne, leder Fagblad for lungesykepleiere Nr

6 SAMMENDRAG PROSJEKTET FAGUTVIKLING I FOKUS BETRE OPPFØLGING OG OMSORG TIL PASIENTAR SOM FÅR NONINVASIV VENTILASJONSSTØTTE Hildegunn Rotnes, Lungemedisinsk sengepost, Rikshospitalet HF E-post: Samandrag Helsepersonell er pliktig til å halde seg fagleg oppdatert og kvaliteten i helsesektoren er avhenging av at helsepersonell tar i bruk oppsummert og oppdatert forsking. Det bør vere eit leiaransvar å sørgje for at helsepersonell har muligheit til fagleg oppdatering i arbeidstida. Prosjektet Fagutvikling i fokus betre oppfølging og omsorg til pasientar som får noninvasiv ventilasjonstøtte vil forsøke å strukturere studiedagane til ei gruppe sjukepleiarar, slik at dei kan arbeide kunnskapsbasert med emnet: Noninvasiv ventilasjon til pasientar med akutt forverring av kronisk obstruktiv lungesjukdom. Gruppa skal bestå av erfarne sjukepleiarar frå lungemedisinsk sengepost, som er motivert til å drive med fagutvikling. I dette prosjektet skal dei utarbeide eit undervisningsmateriell om noninvasiv ventilasjon, som skal brukast internt på sengeposten. Målet er at sjukepleiarane skal lære seg å arbeide etter kunnskapsbaserte prinsipp, samt at dette gruppearbeidet skal føre til at sjukepleiarane kan gi god oppfølging og omsorg til pasientar som har behov for noninvasiv ventilasjon. HVORDAN KAN SYKEPLEIEREN FÅ BARN OG UNGE TIL Å MESTRE ASTMA? Iren Ekroll, Ålesund sjukehus E-post: Astma er den vanligste kroniske sykdommen hos barn. Studier viser at sykdommen er økende i de fleste land. I Norge er forekomsten ca % hos barn og ungdom, og ca % hos voksne. I byer som Oslo viser det seg at 20 % av barn har eller har hatt astma innen 10 års alder. Arbeidet ved en barneavdeling har ofte gitt mange utfordringer i forhold til denne sykdommen. Derfor falt valget på denne problemstillingen: Hvordan kan sykepleieren få barn og ungdom til å mestre astma? Jeg har valgt en litteraturstudie og har funnet relevant litteratur og teorier 6 på hva astma og mestring er. Det er viktig at sykepleieren har viten om problemstillingen og at hun ovenfor pasienten mestrer dette på en god måte. Dette er blitt presentert i en case og diskutert opp mot litteraturen, teorien og egne erfaringer som sykepleier. Det er lagt vekt på hvordan en skaper trygghet, gir veiledning og opparbeider tillit i en akuttsituasjon. Det legges også vekt på hvordan en med riktig veiledning og undervisning kan vise barn og ungdom hvordan de kan mestre sykdommen sin i praksis også på deres egne premisser. Som sykepleier kan det være tilfredsstillende at pasient og familie gjennom min undervisning og veiledning kan mestre sykdommen i hverdagen på en måte som de er tilfreds med og kan leve godt med. Fagblad for lungesykepleiere Nr

7 May Britt Knapperholen Sykehuset Buskerud, Drammen E-post: Prosjektet som presenteres har som overordnet målsetning å skape økt trygghet for pasienter i Buskerud fylke som har kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og får langtids oksygenbehandling (LTOT) i hjemmet. Økt trygghet knyttes i denne sammenhengen til oppfølging av behandlingen, opplæring av pasient og pårørende, og rask hjelp ved problemer med oksygenutstyret. Målsetningen skal nås ved at helseforetakene og kommunehelsetjenestene i fylket samarbeider om oppfølging av pasientene. Det skal utarbeides rutiner som sikrer god kommunikasjon og utveksling av nødvendig informasjon vedrørende pasienten og behandlingen. Videre skal spesialisthelsetjenesten bidra til kompetanseheving av personell i kommunehelsetjenesten. Det skal gjennomføres undervisning for å utdanne såkalte oksygenkontakter. Oksygenkontaktene skal ha et særlig ansvar for oppfølging av pasienter med KOLS og LTOT. De skal gjøre hjemmebesøk hos pasienten, og følge opp og rapportere etter gitte retningslinjer utarbeidet av helseforetakene. SAMMENDRAG ET PROSJEKT OM SAMARBEID FOR PASIENTER MED KOLS OG LANGTIDS OKSYGENBEHANDLING Line Pedersen Lærum Haukeland universitetssykehus E-post: For at pasientene skal få rask hjelp ved problemer med oksygenutstyret skal det opprettes baser med reserveutstyr i alle kommuner. For å styrke og opprettholde samarbeidet vil det 1-2 ganger årlig arrangeres samlinger for oksygenkontaktene. Dette blir en arena for læring og erfaringsutveksling, og som gir muligheten til å knytte kontakter innad i helseforetakene og over kommunegrensene. Prosjektarbeidet er planlagt å starte i august Prosjektavslutning er beregnet til mai 2009 CYSTISK FIBROSE; ETTERLEVELSE AV BEHANDLING ER VANSKELIG HOS DENNE PASIENTGRUPPEN Bakgrunn: De fleste kroniske sykdommer innebærer at pasienten må ta egenbehandling. Å følge behandlingen slik som forskrevet kan være vanskelig. Ved cystisk fibrose, en alvorlig, arvelig sykdom med fortykket og økt slim, er egenbehandling spesielt viktig. Likevel er etterlevelse av behandling vanskelig også hos denne pasientgruppen. Metode: Ved litteratursøk og kasuistikker ønsket jeg å undersøke hvordan etterlevelse er beskrevet i litteraturen sammenholdt med kliniske eksempler. Litteratur: Det er publisert omfattende informasjon som belyser kompleksiteten ved etterlevelse av behandling. Manglende etterlevelse av behandling forekommer hos 57% av pasienter med livstruende sykdommer, men kan variere fra 9-78% avhengig av hvilken type behandling som undersøkes hos CF-ere. Ingen enkeltfaktor påvirker etterlevelse i stor grad, mens livskvalitet, livssituasjon og et nært og åpent, individuelt tilpasset samarbeide om behandlingen ser ut til å ha avgjørende betydning. Begrepet som på en mest positiv, men realistisk måte beskriver etterlevelse er adherence. Litteraturen ga ikke samme innsikt i de tildels svært individuelle forskjellene blant CFpasientene. Med en tverrfaglig, helhetlig men fokusert tilnærming, samt ved å kombinere kvalitative metoder og objektive mål, bør det i framtidige studier forskes mer på konkrete tiltak som forbedrer adherence. Konklusjon: Best mulig behandlingssamspill med pasienten kan oppnås ved bedre forståelse av adherence og en helhetlig, menneskelig tilnærming mellom behandler og pasient. Fagblad for lungesykepleiere Nr

8 SAMMENDRAG PROSJEKTPLAN STUMP RØYKEN! HAR TIL HENSIKT Å GI PASIENTER MED KOLS SOM ENTEN ER INNELIGGENDE ELLER KOMMER TIL POLIKLINISK KONSULTASJON TILBUD OM RØYKESLUTTKURS Eva Marie Wangen St. Olavs Hospital, Trondheim E-post: Prosjektplan Stump Røyken! har til hensikt å gi pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) som enten er inneliggende eller kommer til poliklinisk konsultasjon tilbud om røykesluttkurs. Kurset har som mål at KOLS-pasienter skal slutte å røyke slik at de unngår hyppige forverringer med tungpustethet som fører til sykehusinnleggelser. Varighet av kurset er seks uker og det ledes etter teorier om endringsfokusert veiledning. Det søkes å opprette grupper på 6-8 deltagere. Etter tre, seks og tolv måneder tas det telefonkontakt med deltagerne for at kurslederen skal få vite hvordan det går. Deltagerne evaluerer kursene og prosjektgruppen avgjør om det skal gjøres endringer underveis i opplegget. Det gjøres registreringer under og etter kursene. Resultatene skal analyseres og utformes i artikkelform. Denne danner grunnlaget for videre drift. BIPAP-BEHANDLING TIL KOLS-PASIENTER MED AKUTT FORVERRING; HVA ER SYKEPLEIERENS ROLLE OG ANSVAR? Inger-Alice Naley Ås Sørlandet sykehus, Kristiansand E-post: Oppgaven er en fordypningsoppgave i lungesykepleie. Hensikten er å belyse ansvarsområdene til sykepleieren og tiltak som bør iverksettes i forhold til det å sikre kvalitet på BiPAP-behandling til Kolspasienter med forverring og ivareta deres behov for trygghet. Oppgavens problemstilling er: BiPAP-behandling til Kolspasienter med akutt forverring; Hva er sykepleierens rolle og ansvar? Studien er en teoretisk oppgave der jeg har gjort bruk av tilgjengelig litteratur i form av bøker, artikler og en masteroppgave. Benners teori om ekspertsykepleie er sentral i oppgaven. Viktige funksjoner som er trukket frem er observasjon, undervisning, overvåkning av terapeutiske forløp og sikre kvaliteten på sykepleien. Sentrale temaer i oppgaven er angst og mestring i forhold til Kolspasienten, kunnskapsbasert praksis med erfaring som viktig moment og utvikling av retningslinjer for behandling og ansvarsområder. Litteraturen viser at sykepleiere på sengeposter har mindre erfaring i forhold til på intensivavdelinger og de har mindre kunnskap i forhold til pasienter med respirasjonssvikt. I tillegg til dette er det ikke alltid klart hvilke ansvarsområder sykepleiere på sengeposter har. Som følge av utvikling innen behandling, flere legedelegerte oppgaver til sykepleierne og kanskje begrenset bemanning, er det behov for klare retningslinjer og identifisering av ansvar for å kvalitetssikre behandlingen. Sykepleierne har ansvar for å holde seg oppdatert på ny kunnskap og anvende den i praksis og følge etiske retningslinjer i møte med pasientene. Nøkkelord: Kols med forverring, noninvasiv ventilasjonsbehandling, angst, mestring, roller, ansvar, ansvarsområder, oppgaver, kunnskapsbasert praksis, observasjon, undervisning og retningslinjer. 8 Fagblad for lungesykepleiere Nr

9 SAMMENDRAG SYKEPLEIEVEILEDET RØYKEAVVENNING FOR KOLS-PASIENTER Lise-Lotte Småbrekke Voss sjukehus, Helse-Bergen E-post: Med bakgrunn i interessen for røykeslutt, har søkene til denne litteraturoppgaven hatt fokus på sykepleierveiledet røykeavvenning for KOLSpasienter. Røykestopp er det mest effektive virkemiddel for å bedre helsen for pasienter med KOLSdiagnose. Søkene i de ulike medisinske databasene viser at det er lite faglitteratur om emnet, noe forfatterne av de artiklene som er funnet bekrefter. Artiklene indikerer gode resultater for sykepleierveiledet røykeavvenning. Langvarige intervensjoner gir best resultat, men også kortvarige tiltak som minimal intervensjon, viser en dobling i antall røykfrie pasienter. Utfordringen er å implementere intervensjonene i det daglige arbeidet i avdelingene, hvor alle pasienter spørres om røykevaner, får råd om røykeslutt og følges opp. Sykepleiere er i en unik stilling. De møter mennesker i mange faser av livet. Litteratursøkene viser at ved god kommunikasjon basert på endringsfokusert rådgivning, tette relasjoner mellom pasient og sykepleier og respekt for sosial status, er det mulig å motivere pasienter som i utgangspunktet var negative, til å slutte å røyke. KOLS-PASIENTENS KONKRETE BEHOV FOR PALLIASJON. HVILKE TILBUD MOTTAS AV HELSEVESENET OG HVILKE FAKTORER ER MED PÅ Å BESTEMME DETTE Madelein van den Hemel Molde sjukehus E-post: Bakgrunn: Til tross for høy forekomst av alvorlige symptom i livets sluttfase, dårlig livskvalitet og et stort behov for palliativ behandling og omsorg, er det palliative tilbudet til KOLS-pasienter mangelfull. Denne oppgaven setter søkelys på de konkrete behovene for palliasjon som disse pasientene har, hvilket tilbud de får av helsevesenet og hvilke faktorer som er med på å bestemme dette. Metode: Oppgaven er basert på eksisterende forsknings- og faglitteratur og analyserer tilgjengelig kunnskap og forskning knyttet til temaet som nevnt ovenfor. Resultater: KOLS-pasienter i sluttfasen av sykdommen har et stort og til dels udekket behov for lindring av sine omfattende fysiske og psykiske plager og har følgelig ofte dårlig symptomkontroll. De kommer dårligere ut i livskvalitetsmålinger enn kreftpasienter. Mer kunnskap, informasjon og undervisning om egen sykdom, behandling og prognose er etterlengtet av mange pasienter og pårørende. Kontakthyppighet med helsevesenet er lav til tross for alvorlig sykdom. Årsaken til dette er blant annet dårlig og mangelfull kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell gjennom hele sykdomsforløpet. At KOLS har en svært usikker overlevelsesprognose er kompliserende i denne sammenhengen. Knapphet på ressurser og manglende kunnskap om lindrende behandling til denne pasientgruppen kan også være med på å spille en rolle. Konklusjon: Sykepleierintervensjon til KOLSpasienter i livets sluttfase bør innbære både planlegging, utførelse og evaluering av palliativ omsorg og behandling. Målet er bedre symptomlindring og bidra til økt forståelse og kunnskap om egen sykdom. Dette vil gi KOLSpasienter mer kontroll over eget liv og død og bidra til økt livskvalitet. Fagblad for lungesykepleiere Nr

10 SAMMENDRAG HVORDAN KAN SYKEPLEIEREN GJENNOM VEILEDNING HJELPE PASIENTER MED KOLS Å MESTRE LANGTIDS OKSYGENBEHANDLING? Marit Fredriksen Granheim Lungesykehus E-post: Studier viser at KOLS pasienters tilvenning til langtids oksygenbehandling har mange utfordringer fysisk, psykisk og sosialt og krever at pasientene må gjøre kompromisser som går på bekostning av livskvaliteten til hver enkelt. For å finne ut hvordan sykepleieren gjennom veiledning kan hjelpe pasienter med KOLS å mestre langtids oksygenbehandling er det gjort en litteraturstudie. Artikler funnet under søk i ulike databaser sammen med faglitteratur om temaet danner grunnlaget for oppgaven. Studiene fremhever betydningen av sosial støtte og god veiledning tidlig i prosessen med tilvenning til langtids oksygenbehandling og i oppfølging videre. Sykepleier har en viktig rolle i denne prosessen. God kommunikasjon er en forutsetning for å kunne veilede pasienten slik at han finner hensiktsmessige mestringsstrategier, og blir bevisst sin egen styrke og muligheter. HVORDAN HJELPE PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM (KOLS) TIL Å MESTRE TUNGPUST? Mona-Lill Johansen Sykehuset Asker og Bærum HF E-post: Denne oppgaven er skrevet ut fra en interesse i å hjelpe pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) til å mestre tungpust. Oppgaven er teoretisk og benytter både eksisterende teorier og forskningsartikler for å belyse temaet. Artiklene ble funnet ved hjelp av et artikkelsøk i søkebasene Cinahl, PsycInfo og Embase for å finne relevant forskning på området. Ved KOLS er dyspne et symptom som må taes på alvor, da det påvirker pasienten både fysisk, psykisk og sosialt. Artiklene som presenteres i denne oppgaven, viser at det er handlingsrettede løsninger som har best effekt når det gjelder å mestre dyspne. For at sykepleiere skal kunne hjelpe KOLS pasienter å mestre dyspne, vil sykepleieprosessen være en god metode i å oppnå tillit til og forståelse for pasienten. Denne tilliten og forståelsen er vesentlig for at sykepleieren skal kunne velge hensiktsmessige mestringsstrategier i samarbeid med pasienten. 10 Fagblad for lungesykepleiere Nr

11 HVORDAN KAN SYKEPLEIERE IVARETA PASIENTER MED KOLS VED AKUTT RESPIRASJONSSVIKT Monica Aasbjørg Sykehuset Levanger E-post: Non invasiv ventilasjonsstøtte (NIV) har blitt førstelinje behandling for KOLS pasienter som legges inn på sykehuset med akutt respirasjonssvikt som følge av en forverring. Det er viktig at alle som er involverte i pleien av denne pasientgruppen har god kunnskap og erfaring. God kunnskap og ekspertise er assosiert med at flere lykkes med NIV, og at behandlingen lykkes til dårligere pasienter. Jeg har gjort en litteraturstudie for å finne svar på hvordan vi som sykepleiere kan ivareta pasienter med KOLS ved akutt respirasjonssvikt. Jeg har søkt etter studier som beskriver sykepleierens rolle i behandlingen av KOLS pasienter som får NIV. Jeg fant få studier som beskrev sykepleiernes rolle i behandlingen. Det er omtalt i flere artikler at sykepleierne har en viktig rolle, men det er ikke beskrevet hva det innebærer. Jeg mener at vi som sykepleiere har en sentral rolle i behandlingen, da vi er den yrkesgruppen som har mest direkte pasientkontakt. Kvaliteten på forholdet mellom sykepleier og pasient, kan være avgjørende for om behandlingen lykkes eller ikke. SAMMENDRAG For å ivareta pasientene må vi være aktivt til stede for pasienten, og få en forståelse av hvordan pasienten opplever behandlingen. For å kunne skape en trygg atmosfære rundt pasienter som er tungpustet, er det viktig at vi har kunnskap og erfaring. Pasientene er i en stressende og sårbar situasjon når de skal starte med NIV, og blir vare for hvordan vi oppfører oss. Vår kompetanse gjenspeiles i vår væremåte. Pasientene sanser raskt om vi føler oss trygge på det vi gjør, eller ikke. Vi må være oppmerksomme på at pasientene er forskjellige og har ulike behov for hjelp i de konkrete situasjonene. Det er viktig å møte pasienten hvor han er, og ut fra det skape tillit og trygghet. LANGTIDS OKSYGENBEHANDLING HOS HJEMMEBOENDE PASIENTER MED KOLS Ole-Petter Schumann Olsen Ålesund sjukehus E-post: Pr i dag finnes det i ca. 120 personer med som sogner til Ålesund Sykehus og som bruker oksygen i langtids øyemed. Oksygen behandling er en kostbar behandlingsform. De fleste som bruker hjemmeoksygen har kols, og for hjemmesykepleien stiller dette store krav som vil øke med årene. For at hjemmesykepleien skal få kunnskaper om oksygenbehandling og at spesialisthelsetjenesten skal vite hvordan behandlingen blir fulgt opp er det viktig med ett samarbeid Ved å følge den nettverksidé som de har utviklet ved Lungemedisinsk Dagsenter ved sykehuset i Kristiansand kan en ved hjelp av kurs få utviklet et samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som kommer alle tre parter til gode. Oksygenbrukeren blir fulgt opp hjemme av folk som har kunnskap om oksygenbehandling mens hjemmesykepleien får kunnskaper om denne behandlingen i form av kurs. For spesialisthelsetjenesten får en fulgt opp brukere mens de er hjemme. Fagblad for lungesykepleiere Nr

12 SAMMENDRAG ERNÆRINGSBEHANDLING TIL KOLSPASIENTER, HVA ER DET GODT FOR? Thomas Berge Haukeland universitetssykehus E-post: Vekttap og underernæring er vanlig blant KOLSpasienter, og kan føre til økt dødelighet, hyppigere innleggelser og lavere helserelatert livskvalitet. Likevel er det mange KOLSpasienter i ernæringsmessig risiko som ikke får behandling. En medvirkende årsak kan være tvil om effekten av ernæringsbehandling. I denne oppgaven har jeg undersøkt om ernæringsbehandling til innlagte og ikke-innlagte KOLSpasienter har effekt, ved å gjøre en litteraturstudie. Har brukt databasene: Medline, Embase, British Nursing Index, Cinahl og The Cochrane Controlled Trials Register. Resultatene er drøftet i forhold til ernæringsbehandling i praksis. Samlet viste studiene: signifikant bedring av energi- og proteininntak (EPI) 93%, vekt 69%, FFM 60%, HRQL 50%, lungefunksjon 11%, respirasjonsmuskulatur 50%, muskelstyrke 33% og treningskapasitet 43%. Ernæringsbehandling til innlagte KOLSpasienter kan bedre EPI og forebygge vekttap. Til ikke-innlagte pasienter synes ernæringsbehandling alene å ha liten effekt. Ernæringsbehandling gir best resultat i kombinasjon med rehabilitering. 12 Fagblad for lungesykepleiere Nr

13 STUDENT HØST 2008 DET TAS OPP NYE STUDENTER HØSTEN 2008 Videreutdanningen i klinisk sykepleie med valgfri fordypning har tre moduler på til sammen 60 studiepoeng. Studiet er på deltid over 2 år. Videreutdanningen i klinisk sykepleie med valgfri fordypning i spesialemner startet opp ved Høgskolen i Tromsø høsten 2006 som svar på etterspørselen etter kvalifiserte sykepleiere i det kliniske felt, og et ønske fra sykepleierne om å bedre sin kompetanse. Studieplanen på 60 studiepoeng ble utarbeidet i nært samarbeid med og etter initiativ fra Universitetssykehuset Nord Norge HF. De valgfrie fordypningsområdene er akuttsykepleie, infeksjonssykepleie, kardiologisk sykepleie, lungesykepleie og ortopedisk sykepleie. Søknadsfristen er 15. april 2008 Søknadsskjema og studieplan finnes på Høgskolens hjemmeside: KONTAKTINFORMASJON: Høgskolen i Tromsø Avdeling for helsefag 9293 TROMSØ TELEFON: Toril Agnete Larsen TELEFON: E-POST: Fagblad for lungesykepleiere Nr

14 NSFs FAGMØTE NSF FLU S FAGMØTE I HARSTAD 2008 Arbeidsgruppen i Harstad vil takke alle som deltok på fagmøtet i april. På bakgrunn av den økonomiske situasjonen i Helseforetakene, er vi godt fornøyd med 90 deltakere. Vi vet at mange har slitt for å få økonomisk støtte for å delta, mens mange dessverre har fått avslag. Det var også 37 deltakere fra 16 forskjellige firma. Vi er takknemlige for den støtten som disse firmaene har bidratt med. Prosessen startet for ca. ett år siden, og allerede før fagmøte i Oslo var hotell og konferansesal booket. Før sommerferien hadde vi bestemt oss for tema, og de fleste foredragsholderne var da forespurt og på plass. Vi ønsket å bruke flest mulig forelesere fra vårt distrikt, da vi visste at vi hadde mange godt kvalifiserte fagfolk her nord. Vi var 5 stykker i arbeidsgruppen, alle jobbet på samme avdeling, og i samme korridor. Dette gjorde det svært enkelt å ta opp eventuelle problemer etter hvert som de oppstod. Det var enkelt å organisere både formelle og uformelle møter, og vi var tidlig ute med å fordele ansvars- og arbeidsoppgaver. Det tror vi var med å gjøre prosessen lettere, og vi føler at vi utfylte hverandre godt. Vi har hatt arbeidskollegaer som har vært positive og hjelpsomme gjennom hele perioden. Legene og ledelsen har støttet oss fullt ut, og gitt oss rom for å jobbe med fagmøtet. Når datoen for møtet nærmet seg, ble det ikke det store arbeidspresset som vi hadde forventet. Vi tror grunnen er at gruppen var liten, og at vi jobbet tett sammen med daglig dialog. I tillegg var vi tidlig ute med de store tunge arbeidsoppgavene. Under selve gjennomføringen av møtet, fikk vi hjelp fra våre kollegaer til sekretariats funksjoner. En tekniker tok seg av det datatekniske, og våre leger stilte opp som foredragsholdere, og bidro med annen hjelp. Når det gjaldt det kulturelle og sosiale ønsket vi å vise litt av den nordnorske kulturen. Så håper vi dere trivdes i Harstad, og at alle fikk et godt utbytte, både faglig og sosialt under fagmøtet. Vi hadde det i hvert fall hyggelig. Til slutt vil vi oppfordre andre små sykehus til å arrangere fagmøte bare man har lyst og interesse for lungefaget. Lykke til med fagmøte i 2009! Vi ses i Stavanger. Hilsen fra arbeidsgruppen i Harstad. Rita, Randi, Kathe, Ann-Cissel og Geir Kristian 14 Fagblad for lungesykepleiere Nr

15 NSFs FAGMØTE TILBAKEMELDING OM FAGLIG UTBYTTE AV NSF FLUS FAGMØTE I HARSTAD Jeg heter Kari Ljøkjell Johansen, og er sykepleier ved lungepoliklinikken, Lovisenberg Diakonale Sykehus. Jeg ble utdannet ved Nasjonalforeningens sykepleiskole i Molde, ferdig i I de senere år har jeg tatt Diploma in asthma care, og COPD. I tillegg har jeg tatt klinisk spesialistutdanning ved høyskolen på Lovisenberg. Jeg deltok på fagmøte for lungesykepleiere i Harstad april. Jeg prøver alltid å få med meg NSF FLUs fagmøte, da det har hatt god faglig kvalitet, og for meg et viktig møtested med andre som arbeider med det samme. I år så jeg spesielt frem til foredragene om Sarkoidose v/ lungelege Nada Zafran Groh. Anspenthet og pust, v/ psykomotorisk fysioterapeut Gudrun Øvreberg, og yrkesrelaterte obstruktive sykdommer ved hhv. Overlege Håkon Lasse Leira og lungelege Jens H. Holmboe. Sarkoidosepasienter har vi på oppfølging over flere år, og de har gjerne mange spørsmål som jeg ikke kan svare på, og som jeg prøver å finne svar på. Vi fikk høre at sykdomsbildet er veldig forskjellig avhengig hvor i verden man bor. Sykdommen rammer lungene i 85-95% av tilfellene, men kan affisere alle organer. Kortison er førstevalget av behandling. Det kan holde symptomene under kontroll, men 2-8% av de som behandles får residiv av sykdommen når behandlingen opphører. Flere kvinner enn menn får sykdommen. Fra Gudrun Øvrebergs foredrag merket jeg meg spesielt ordene slippe, bevege, strekke, ta med pusten. Vi fikk prøve å drikke en slurk vann etter å ha pustet inn, for så å slippe pusten ut og så vente til det automatisk kom et dypt naturlig pust og kroppen slapper av. Kjempegodt og enkelt, noe vi lett kan lære pasienter som for eksempel ikke får sove pga dårlig pust og anspenthet. Når det gjelder yrkesrelatert astma og kols fikk vi høre at alt for lite blir gjort for å ta tak i problemene i tide, og at tiltak på tidlig stadium kan helbrede yrkesastma og stanse progresjon av kols. Så mye som 15% av astma/ kols kunne vært unngått hvis det ble tatt tak i problemet. Mange blir uføretrygdet istedenfor. Det kan være så mye som 98% underrapportering av kols. Dette trengte jeg å bli minnet på, for å bli mer oppmerksom på denne gruppen pasienter. Fagblad for lungesykepleiere Nr

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Birger N. Lærum Leder, overlege, PhD Interessekonflikter Honorar for foredrag, møter og kurs med tema

Detaljer

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Videreutdanning i klinisk sykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie 60 studiepoeng Gastrosykepleie, Uroterapi, Stomisykepleie, Revmatologisk sykepleie, Nevrosykepleie Infeksjonssykepleie og smittevern, Diabetessykepleie, Lungesykepleie

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Kvalitet i behandling av KOLS?

Kvalitet i behandling av KOLS? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Juvenil revmatisk sykdom fra 18-25 år i revmatologisk avdeling

Juvenil revmatisk sykdom fra 18-25 år i revmatologisk avdeling Juvenil revmatisk sykdom fra 18-25 år i revmatologisk avdeling Sykepleierfaglig rådgiver Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR) Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Akuttbehandling av KOLS

Akuttbehandling av KOLS Akuttbehandling av KOLS Denne behandlingslinjen er laget for akuttbehandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Ved å følge behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, pleie,

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM Hovedformålet med prosjektet å etablere tverrfaglige tilbud mellom helseforetak og kommune. Dette for å sikre

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk

Detaljer

STANDARDISERT PASIENTFORLØP

STANDARDISERT PASIENTFORLØP STANDARDISERT PASIENTFORLØP Sykehusbehandling til pasienter med KOLS i Helse Nord- Trøndelag Forløpsansvarlig P.A. Oppegaard Prosessveiledere Mariann Håpnes, Monika Aasbjørg DAGENS AGENDA Pasient og pårørende

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Nina Aass overlege dr. med. Leder Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Regionalt kompetansesenter

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Mål og visjoner og satsning 2008/ 2009 Erfaringer - breddes ut og videreutvikles 2013 Satser videre på: - Kompetanse - Forankring - Ivaretakelse - Samarbeid SAMARBEIDSPROSJEKT

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk Samhandling Innledning 2011 blir for Lærings- og mestringssenteret et nytt år i samhandlingens ånd sammen med kommuner, fagpersoner og brukerorganisasjoner. Lærings- og mestringssenteret sin erfaring tilsier

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer

TEMA: Samhandling. f o r l u n g e s y k e p l e i e r e

TEMA: Samhandling. f o r l u n g e s y k e p l e i e r e Fagblad f o r l u n g e s y k e p l e i e r e Nr. 2 2009 TEMA: Samhandling AV INNHOLDET: Leder: Kjære NSF FLU medlemmer 2 Mestrer kols på heimebane 4 Ministerbesøk til Kols Heim-prosjektet 5 Distriktsmedisinsk

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Bakgrunn for stillingen

Bakgrunn for stillingen Bakgrunn for stillingen Stilling som Kreftkoordinator ble besatt 10.09.2012. Kreftforeningen betaler 75% og kommunen 25% av lønnen i 3-4 år og intensjonen er at kommunen viderefører stillingen etter at

Detaljer

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Hvilke pasienter gjelder det? Hvilke tjenester må etableres? Hvilken kompetanse vil det bli bruk

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer