Mentalismeproblemet mentalistiske forklaringer

Transkript

1 Mentalismeproblemet mentalistiske forklaringer Er det noe mentalt inni? Hyggelig prat, men skyldes det at ho dama er hyggelig? Trygghet, hyggelighet og godhet? 1

2 Saker å holde på med: Hvorfor er konseptuelle problemer viktige i det hele tatt? Hva innebærer mentalisme og mentalistiske forklaringer? Hvilke problemer medfører mentalistiske forklaringer? Er det noen muligheter for å minske problemet - løsninger? Konseptuell -, eksperimentell -, og anvendt atferdsanalyse + praktiske demonstrasjoner (arbeidsdeling) & Fire deskriptive nivåer i alle fag Teknikker (TSF) Metoder (Innendeltakerdesign) Teori (Forsterkning) Grunnleggende antakelser om mennesker og hva som er sant/hvordan vi kan finne ut hva som er sant Dualisme Eksperimentering & sannhet 2

3 Noen får til noe med en bestemt teknikk eller tiltak, tiltakene gjør det aktuelt å samle inn data og begreper utvikles til mer overordnede prinsipper (forsterkningsskjemaer kan være et eksempel). Eller; overordnede prinsipper avføder fruktbare begreper som legger grunnlaget for systematisk datainnsamling om bestemte teknikker. Rekkefølgen går begge veier. Noen ganger har vi praktisk bruk for alle fire nivåene, andre ganger holder det med tiltak og data. Over tid trengs alle nivåer; bare konseptuell utvikling fører til lite anvendbare saker, bare teknikker fører til et faststivnet fag med gammeldags teknologi. Nivåene og inndelingen er strukturelle. Intet normativt er antydet. Om atferdsanalyse anvendes i bestemte situasjoner (på et dagsenter eller på toppidrettsarena), med bestemte deltakere (en person med autisme eller en masterstudent), eller inkluderer bestemte atferder (selvskading eller skriving) er også i prinsippet ikke det vesentlig, det er fortsatt en strukturell inndeling. Det vesentlige er de funksjonelle sammenhengene, eller lovmessighetene, som kan klargjøres via konseptuelle analyser, eksperimentelle analyser eller anvendte analyser. 3

4 X Y Årsaker Positiv forsterkning, Onde krefter, viljestyrke Effekter Ond, viljesterk Ond, viljesterk I - II Typer forklaring I IV etter Palmer I Eksperimentelt baserte forklaringer; observasjon, manipulasjon, prediksjon og kontroll II Forklaringer og fortolkninger basert på kjente prinsipper og prosesser (selvskading hos personer uten utviklingshemming, rusing forklart innenfor tretermskontingensen) III-IV III En ikke kjent fysisk indre forklaring brukes som forklaring. Ubegrenset spekulasjon. Et mysterium erstattes av et annet mysterium IV Okkulte indre forklaringer;ikke-fysiske fenomener som forklaring 4

5 IV Sug III eller gær n i nærva. R. Descartes ( ) 5

6 Hva innebærer mentalisme? Nødvendige forutsetninger Menneskekroppen består av molekyler og mindre partikler. Den er materie og ingenting annet. Men kroppen er ikke hele mennesket, for et menneske har også ånd. Det har en sjel, og opplevelser er sjelstilstander. De tilhører den åndelige delen av mennesket. Altså er ikke bevissthet et materielt fenomen (Malnes, 2002, s. 74). 6

7 Dualisme 7

8 Ufrivillig atferd Viljestyrt atferd Objekt i den fysiske verden Sanseorgan Sansenerver Hendelser i det mentale Hjernen Konglekjertelen Kunnskap, intensjon, følelser Motoriske nerver Muskler Ufrivillig atferd Motoriske nerver Muskler Viljestyrt atferd Epifysen (melatonin) 8

9 Der er den. 9

10 Små steg 3.3 Forklaring på mentalisme (DVD) Antimentalisme «Atferdsdimensjonen» i atferdsanalyse forutsetter naturlige hendelser hos levende organismer eller dyr. Dyr av arten menneske består av materie. Materie forklares med standardmodellen innen fysikk materie er fysiske partikler. Steiner består av partikler, men er ikke levende. 10

11 Mentalismeproblemet Mentalismeproblemet dreier seg om hvordan atferd forklares med referanse til mentale enheter i en annen dimensjon en den atferden forekommer i; atferden forekommer i en fysisk dimensjon forklaringen er i en mental dimensjon. Mentalistiske forklaringer er snakking om årsaker til atferd det er verbal atferd som kan forklares og erstattes med annen mer produktiv snakking. Typer mentalistiske termer Egenskaper eller trekk ved personer (samlebetegnelser) Intelligent, dum, ondsinnet, kynisk, sympatisk Fenomener beskrevet med begreper (hypotetiske fenomener) Hensikter, oppdemmet sinne, sug, frustrasjon (IV) Nevrale & biologiske fenomener og prosesser «det er nervene», «han bare er sånn», «sånn er moren også», «angst» (III) 11

12 Hvorfor lære om mentalisme? A firm grasp of the philosophy of radical behaviorism, in addition to knowledge of principles of behavior, can help the scientist and practitioner resist the mentalistic approach of dropping the search for controlling variables in the environment and drifting toward explanatory fictions in the effort to understand behavior (Cooper, Heron, & Heward, 2007 s. 13). Mentalistiske begreper & Skinner Mentalistiske begreper kan gjerne benyttes i samtaler mellom fagfolk og mellom fagfolk og legfolk. Men, slike mentalistiske begreper «are not permitted to be part of the explanation of behavior» (Skinner, 1957 s. 7). Mentalistiske forklaringer har ofte som funksjon å «allay curiosity and bring inquiery to an end» (Skinner, 1957 s. 6). 12

13 Skinner I retning en definisjon av mentalistiske forklaringer Atferd forklares med en med en mental dimensjon inne i organismen som er kvalitativt forskjellig fra atferden som forklares. Mentale fenomener som tilstander, mekanismer, prosesser, skjema, representasjoner, forventninger, hukommelsesspor, følelser, kompetanse finnes i en annen dimensjon. Mentalistiske forklaringer av atferd består i å spesifisere disse fenomenen som de kausale agentene eller foranledningene til atferd. Note that just saying mental words is not by itself mentalistic. Rather, what makes a given statement mentalistic is using mental terms in a causal explanation of behavior (Moore, 2008 s. 319). 13

14 Mentalistiske forklaringer & Schlinger «In other words, explanations that appeal to hypothetical entities and processes do not point to the objective, potentially manipulable independent variables that science deals with» (Schlinger, 2011 s. 219). «Undersøkelsesstopp» som følge av mentalisme er et alvorlig problem med store praktiske konsekvenser. Eksempler på mentalisme Den medisinske modellen Observert atferd/symptomer skyldes Underliggende patologi (betennelse) Forårsaket av en medisinsk betingelse (bakterie, virus) Den medisinske modellen overført Observert atferd/symptomer skyldes Underliggende mental patologi Forårsaket av svakt ego, defekt personlighet, persepsjonssvikt, kognitiv svikt... 14

15 Eksempler Åh, hvorfor kjøpte du akkurat de skoene? Jeg bare måtte ha de skoene! Jeg kjøpte de på impuls Hvorfor slo han deg? Han har ikke impulskontroll Han er slem! Hvorfor er arbeidsmiljøet så dårlig? Det er dårlig kjemi De ansatte er ikke vennligsinnede Hvorfor er du så slem mot deg selv? Djevelen har tatt bolig Jeg har lav selvtillit Eksempler Hvorfor ruset du deg igjen? Jeg må ha rus Kroppen trenger rus «Jeg har sug» Hvorfor får vi ikke til barnevernsarbeidet? Vi er ikke rommende nok! Vi har ikke helhetlig forståelse Hvorfor klarer hun ikke si nei? Svakt ego Hun har ikke selvtillit Hvorfor truer han? Han er ondskapsfull Det er ADHD n. 15

16 Mentalisme oppsummert Mentalisme er basert på dualisme Det mentale: tanker, følelser, hallusinasjoner, det psykiske, kognitivt, spirituelt, subjektivt, konseptuelt, hypotetisk, teoretisk... Mentalisme fører til forklaringer som ofte forklarer lite; vi finner opp forklaringer eller forklaringsfiksjoner Reifikasjon er en fare Offentlige og private hendelser Er forskjellige med tanke på antall personer som kan observere hendelsen Er like fordi de er naturlige hendelser Om jeg tenker Dette er en vakker dag eller sier Dette er en vakker dag er det samme. Naturlige hendelser finnes i tid & rom og kan i prinsippet observeres. Hvilke problemer medfører mentalisme? 16

17 Hva er problemene med mentalisme? Humans then needlessly suffer from many conditions that can be corrected (Moore, 2008 s. 332)....mentalistic positions interfere with the effective prediction, control, and explanation of behavior. Mentalistic statements and the explanatory fictions to which they appeal lead people to believe that behavior is not an orderly subject matter in its own right, and if they want to look for some causal entity, in whatever sense of causal they might choose, they should look for it in the mental dimension (Moore, 2008 s. 332). Problemer med mentalisme Autonomi; mentale forklaringer forhindrer videre undersøkelser som kan være fruktbare for prediksjon og praksis og stopper søk etter genuint relevante variabler Homunculus og det indre selv er fiksjoner det samme gjelder underliggende kompetanse Fiksjonene er I:vanskelige å begripe og interessen avtar eller II: fiksjonen blir akseptert og da er det ikke mer å forklare ( proppen-i effekten) stopper viktig nysgjerrighet Overflødighet; mentale forklaringer er uøkonomiske og overflødige de utgjør misrepresentasjoner Noe observeres og gjøres om til forklaring med ny terminologi (flere begreper enn nødvendig) Den nye terminologien har ofte lite med fenomenet å gjøre (Tenåringene stjeler biler på grunn av lav selvtillit) altså begreper på siden Tilslører viktige detaljer som kunne bidratt til forklaring Gir falske forhåpninger om at atferden er forklart 17

18 Er det noen muligheter for å minske problemet? Om ordklasser (enkelt) Et verb forteller oss hva noen gjør eller hva som hender. Verb uttrykker altså handling. I tradisjonell skolegrammatikk defineres substantiver ofte som de ordene som «refererer til ting, hendelser, steder, egenskaper, fenomener, osv.» Verbalsubstantiv substantiv dannet av verb (tenkningen, følingen) "Hvorledes det skeer har Adverbet forklart", skriver Wergleland. Også adverbene hører til språkets farveleggere. På samme måte som adjektivene fargelegger substantivene, fargelegger adverbene verbene. Substantivene og adverbene «støtter» mentalistiske forklaringer ved tingliggjøring av prosesser; reifikasjon 18

19 Tips: Woodworth 1921 (s 5-6); bruk verb Instead of memory, we should say remembering ; instead of thought we should say thinking ; instead of sensation we should say seeing, hearing, etc. But, like other branches, psychology is prone to transform its verbs into nouns. Then what happens? We forget that our nouns are merely substitutes for verbs, and go hunting for things denoted by the nouns; but there are no such things, there are only the activities that we started with, seeing, remembering, and so on. Woodworth 1921 (s 5-6) Intelligence, consciousness, the unconscious, are by rights not nouns, nor even adjectives or verbs; they are adverbs. The real facts are that the individual acts intelligently more or less so acts consciously or unconsciously, as he may also act skillfully, persistently, excitedly. It is a safe rule, then, on encountering any menacing psychological noun, to strip off its linguistic mask, and see what manner of activity lies behind. 19

20 Skinner 1974 (s ,169) When a person has been subjected to mildly punishing consequences in walking on a slippery surface, he may walk in a manner we describe as cautious. It is then easy to say that he walks without caution or that he shows caution. There is no harm in this until we begin to say that he walks carefully because of his caution... R.S. Woodworth 20

21 Tips: Oversettelse Mentalistisk Jeg har fått det på hjernen (nevral) Hjernen fungerer ikke i dag (nevral) Jeg har en mental sperre (hypotetisk) Jeg har jernteppe Du har klisterhjerne (trekk) Oversatt Jeg tenker på det hele tiden Jeg kan ikke si det jeg tidligere har sagt Jeg kan ikke skrive det jeg hadde planlagt å skrive Du snakker om mange forskjellige temaer og fakta 21

22 Tips fra Hineline (1980) Substantiver med mindre solid karakter; eksempelvis atferdsmønster for personliget, atferdstendenser Få beskrivelser av ting tilbake til prosesser verbalsubstantiver som ender med ing Tone ned agentperspektivet og legge vekt «vert»; mange variabler som går sammen på ett sted - nemlig vår kropp 22