DOKTORGRADER FRA HANDELSHØYSKOLEN BI 2007 og høst 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DOKTORGRADER FRA HANDELSHØYSKOLEN BI 2007 og høst 2006"

Transkript

1 Suksess med SMS Konsulenter overlates til seg selv Kulturforståelse gir økt sjømateksport Velgerne straffer udugelige politikere Født global Si det med emballasje Levende prosjekter Følelser gir bedre resultater Bedriftene møter forskerne Læring i rutiner Outsourcing skaper stress DOKTORGRADER FRA HANDELSHØYSKOLEN BI 2007 og høst 2006

2 Forskning på BI Handelshøyskolen BI oppnår resultater av høy internasjonal kvalitet i sin forskning, og har et særskilt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de økonomisk-administrative fagområder. BI utfører næringslivsrettet og anvendt forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder. BI medvirker til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid, og medvirker til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Veiviser til forskning på BI Handelshøyskolen BIs forskningsportal: Forskningspublikasjoner fra BI: Forskningsprosjekter ved BI: BIs ni forskningsinstitutter: Forskningssentre ved BI: Presentasjon av doktorgrader fra BI: Doktorgradsprogrammets nettsider: BIs bibliotek: Spørsmål om forskning ved BI?: Send epost til På jakt etter eksperter/forskere: Send epost til Publikasjonen Doktorgrader fra Handelshøyskolen BI 2007/høst 2006 er utgitt av enhet for forskningskommunikasjon ved BI. Ansvarlig redaktør: Audun Farbrot, spesialrådgiver forskningskommunikasjon ved BI. E-post: Telefon:

3 Forskerutdanningen ved BI Handelshøyskolen BI startet doktorgradsutdanning i egen regi i BIs doktorgradsprogrammer er i dag av de største i Norge innen de økonomisk-administrative fagområdene. Doktorgradsutdanningen forbereder kandidatene både til forsknings- og undervisningskarrierer, samt andre stillinger som krever forskningsanalytisk dyktighet. Normert studietid er fire år (som inkluderer ett pliktår) og leder frem til en doktorgradsavhandling som forsvares offentlig. BI har som mål å få frem doktorgradsavhandlinger som blir lagt merke til internasjonalt for sin kvalitet. Vi ser det også som ett mål at de uteksaminerte kandidater holder så høy kvalitet at de kan få ansettelse ved anerkjente utenlandske universiteter og høyskoler. Dette er med å bygge opp under BIs visjon om å være en ledende forskningsbasert handelshøyskole i Europa. BI legger vekt på å fremme interaksjon mellom doktorgradsstudentene og det vitenskapelige personalet i forskningsprosessen. Vi ønsker at doktorgradsstudentene skal gi betydningsfulle bidrag til forskningsaktiviteten ved BI underveis i studiene. Doktorgradsutdanningen består av fem relaterte, men spesialiserte programmer: Financial Economics Innovation and Entrepreneurship Marketing Leadership and Organization Strategic Management Du kan lese mer om de enkelte programmene på nettsidene Gode og relevante faglige kvalifikasjoner er en nødvendig betingelse for opptak til doktorgradsutdanningen. Dessuten må studentene være sikret finansiering. Finansiering kan komme gjennom stipender som utlyses hvert år eller gjennom prosjektmidler, både statlige og private. Det er avlagt 50 avhandlinger ved Handelshøyskolen BI siden I de kommende årene er det forventet at antall disputaser vil være 10 i året. BI er opptatt av å formidle resultatene fra doktorgradsprosjektene slik at de kan anvendes i praksis i privat og offentlig virksomhet. På de neste sidene presenterer vi hovedkonklusjoner i doktorgradsavhandlingene som er forsvart i 2007 og høstsemesteret Øivind Revang Professor Dean for doktorgradsprogrammet

4 Suksess med SMS Evnen til å kombinere produktkunnskap med markedsforståelse, er nøkkelen til kommersiell suksess for nye telekomtjenester, påviser Martha Kold Bakkevig. Gjennom de siste 25 årene har vi sett en rivende teknologisk og markedsmessig utvikling innenfor telekommunikasjon. Det lanseres stadig nye produkter og tjenester. Noen av nylanseringene lykkes, og blir økonomiske suksesser som mange tar i bruk. Andre blir kostbare flopper, og forsvinner raskt fra markedet. Martha Kold Bakkevig har i sitt doktor - gradsprosjekt studert arbeidet med å bringe fire nye telekomtjenester ut i markedet. To av dem var vellykkede, mens de to andre mislyktes i sin kommersialiseringsprosess. Bakkevig har vært opptatt av å finne ut hvordan ulike organisatoriske egenskaper hemmer eller fremmer prosessen, og dermed avgjør om den nye tjenester blir en kommersiell suksess. Spesielle utfordringer Bakkevig har blant annet studert kommersialiseringen av SMS-tjenester (Short Message Service), som gjør det mulig å sende korte tekstmeldinger til og fra mobiltelefoner. SMS er et typisk eksempel på en tjeneste som har nettverkseffekter. Verdien og nytteverdien av tjenesten øker i takt med antall brukere. Hvis det bare er noen få som kan sende og motta sms-meldinger, har ikke tjenesten noen særlig verdi for brukerne. SMS skiller seg dermed fra tradisjonelle produkter i arbeidet med å bringe produktet ut i markedet. Nettverksprodukter byr på spesielle utfordringer. Det er ikke nok å lansere tjenesten i markedet. Først når nyvinn - ingen har nådd en kritisk kundemasse, kan tjenesten sies å være kommersialisert, fremholder Bakkevig. Kundene som tidlig tar i bruk en ny nettverkstjeneste, har forventninger til hvor stort nettverket skal være. Hvis nettverket ikke blir så stort som forventet, kan de eksisterende kundene fort miste interessen, og legge på røret. Teknologi møter marked Skal bedriften lykkes med å kommersialisere nye tjenester og produkter innenfor telekom, må virksomheten klare å etablere et godt samspill mellom teknologi - kunnskap og forståelse av markedet, ifølge doktorgradsstudien. Teknologi og marked er to ulike disipliner som ofte er organisert i ulike avdelinger. Ledelsen i bedriften bør legge til rette for å kombinere beslutningsmyndighet, teknologikunnskap og markedsforståelse. Dette samspillet er helt avgjørende for å lykkes med å bringe nye produkter og tjenester ut i markedet, fremholder Bakkevig. Teknisk kunnskap og kundeerfaring helst være representert i en og samme person. Dette tette samspillet mellom teknologi og marked må vedvare gjennom hele kommersialiseringsprosessen. Martha Kold Bakkevig har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI. Bakkevig arbeider i dag som administrerende direktør i oljeserviceselskapet DeepWell AS. Bakkevig disputerte 1. november 2007 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen The Capability to Commercialize Network Products in Telecommunication. Professor Torger Reve ved Handelshøy skolen BI har vært hovedveileder. Førsteamanuensis Per Ingvar Olsen ved Handelshøyskolen BI (leder for komi teen). Professor Per-Olof Berg ved Stockholm University School of Business Professor Kjell Grønhaug ved Norges Handelshøyskole (andre opponent). 4

5 Konsulenter overlates til seg selv Konsulentselskaper selger seg på kompetanse, men satser ikke på systematisk kompetanseutvikling. De ansatte må selv ta ansvar for sin faglige utvikling, hevder forsker Siw Marita Fosstenløkken. Kunnskap er blitt en stadig viktigere konkurransefaktor. Det gjelder å henge med i timen, og sikre at selskapets ansatte har den kunnskap som trengs for å få fornøyde kunder. Siw Fosstenløkken har i sitt doktorgrads - arbeid vært opptatt av å finne ut hvordan profesjonelle tjenestebedrifter driver langsiktig og strategisk kompetanseutvikling av sine ansatte. Hun har studert kompetanseutvikling i praksis, både i det daglige arbeid og gjennom investering i kompetanseutvikling. Fosstenløkken har intervjuet til sammen 51 ledere og medarbeidere i fire profesjonelle tjenestebedrifter; to råd - givende ingeniørbedrifter og to kommunika sjonsbyråer. Dette er kunnskapsvirksomheter som vi skulle forvente at representerer state-of-the-art innen kompetanseutvikling. Profesjonelle tjenestebedrifter ses på som rollemodeller for effektiv læring. De er kunnskapsintensive, har ansatte med høy kompetanse og lever av å selge sin kunnskap, fremholder Fosstenløkken. Sin egen lykkes smed Siw Fosstenløkken påviser i sin studie at de undersøkte konsulentselskapene slett ikke er spesielt sofistikerte når det gjelder å prioritere, legge til rette for og utvikle tiltak for systematisk utvikling av kompetanse. I praksis inntar bedriftene nærmest en likegyldig holdning til kompetanse utvikling. Kompetanseledelse og kompetanse styring er nærmest fraværende. Hver enkelt medarbeider overlates til seg selv, og blir sin egen lykkes smed når de skal sørge for læring og faglig oppdatering, hevder forskeren. Ifølge Fosstenløkken er de undersøkte firmaene mer opptatt av fakturerbare timer, kundekrav og kortsiktig inntjening enn de er av strategisk investering i kompetanseutvikling. Resultatene overrasket meg, kommenterer Fosstenløkken, som konstaterer at det er stor avstand mellom hva bedriftene sier og hva de faktisk gjør med kompetanse utvikling. Korte frister og inntjeningskrav gjør at gode intensjoner ikke etterleves i praksis. Læring ute i felten Selv om bedriftene ikke prioriterer kompetanseutvikling, har de suksess i markedet. Studien viser at daglig arbeid i kundeprosjekter er den desidert viktigste kilden til læring. Dette er helt avgjørende for bedriftenes konkurranseevne. Imidlertid er bedriftene lite bevisste på den uformelle læringen som finner sted. De er også for dårlige til å synliggjøre gevinster fra uformell prosjektlæring slik at erfaringer kan deles og brukes i hele organisasjonen, påpeker Fosstenløkken. Kompetanseutvikling skjer i minst like stor grad utenfor bedriften i samhandling med kunder, som internt i samspill med kolleger. Nøkkelen til bedriftenes suksess ligger ifølge Fosstenløkken i deres evne til å lære i prosjekter for ulike kunder med krevende problemstillinger. Dette kombineres med god retorikk. - Dette kompenserer til en viss grad for lav prioritering av systematisk kompetanse - utvikling, sier hun. Siw Marita Fosstenløkken har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for strategi og logistikk ved Handels høy skolen BI. Hun er utdannet cand. paed. fra Universitetet i Oslo, og har jobbet som amanuensis og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Fosstenløkken disputerte 14. september 2007 for doktor graden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen Enhancing Intangible Resources in Professional Service Firms. A Comparative Study of How Competence Development Takes Place in Four Firms. Professor Bente R. Løwendahl ved Handelshøyskolen BI har vært hoved veileder. Professor Øivind Revang ved Handelshøyskolen BI (leder for komi teen). Professor emeritus C. R. Hinings fra University of Alberta, Canada Professor Mats Alvesson, Lunds universitet i Sverige (andreopponent). 5

6 Kulturforståelse gir økt sjømateksport Norske sjømateksportører er for slappe i fisken på krevende eksportmarkeder. - Kulturell sensitivitet er nøkkelen til bedre resultater, fastslår Gro Alteren. Norge eksporterer sjømat til rundt 155 forskjellige land i verden, og sjømat - næringen er en av våre viktigste eksportnæringer. I enkelte av markedene har norske sjømat - eksportører nærmest vært enerådende. Det er en posisjon som nok har fått enkelte til å bli litt vel slappe i fisken. For vi er langt fra enerådende i den internasjonale fiskedisken. Konkurransen hardner til. Velger oss Danmark fremfor Russland - Vi selger for mye av sjømaten vår til fiske foredlingsindustrien i Danmark, som ikke er så forskjellige fra oss. Norske bedrifter er ikke så gode til å etablere lang - siktige relasjoner i land som er kulturelt forskjellige fra oss, for eksempel Russland, Frankrike, Italia og Japan, hevder Gro Alteren. Som eksempler trekker hun frem sjømat - eksportørene i Troms og Finnmark, som selger så mye som en fjerdedel av sjømat - eksporten sin til Danmark. Det synes jeg er for lettvint og defensivt, sier Alteren. Gjennom å satse på krevende markeder som Russland, får næringen en mulighet til å profesjonalisere seg på eksport markedene. Alteren har i sitt doktorgradsprosjekt gjennomført en studie i den norske sjømatnæringen for å finne ut om kulturell sensitivitet kan bidra til å utvikle varige og strategisk viktige forretningsrelasjoner i eksportmarkedene. Hun har gjennomført en spørreunder søkelse som 111 personer med har ansvar for å betjene kunder i eksportmarkedene har svart på. Nøkkelen til krevende markeder Kulturell sensitivitet og kulturforståelse er avgjørende for å lykkes på eksport - markedene. Det er kanskje ikke så overraskende. Men hva er kulturell sensitivitet? Og hvor dan går en sjømateksportør frem for å mestre kulturforskjeller i sine eksport markeder? En sjømateksportør med velutviklet kulturell sensitivitet har nødvendig kunn - skap om de holdninger, ferdigheter og erfaringer som kreves for å håndtere kulturelle forskjeller i eksportmarkedene, forklarer Alteren. Alteren videreutvikler i sin doktor grads - avhandling begrepet kulturell sensi tivitet. Følgende fire dimensjoner viser seg å være viktige uttrykk for kulturell sensitivitet: 1. Erfaring og dybdekunnskap i eksportlandet. 2.Åpenhet og kontinuerlig oppdatering om markedene og kundene. 3.Tilpasning av forretningsstil og forhandlingsevne. 4. Språkkunnskaper. Suksesskriterier Alterens studie av norske sjømat - eksportører viser at evnen til å tilpasse sin forhandlingsstil og måte å møte nye kunder på, er avgjørende for å lykkes i land som er kulturelt forskjellig fra Norge. Og dette er ikke noe du kan lære på kurs og opplæringsprogrammer. Førstehåndskunnskap tilegnet gjennom å betjene ulike kunder i markedet og hyppige leveringer og forhandlinger, er det som bidrar til å utvikle evnen til å tilpasse forretningsstil til kundene du skal betjene, fremholder Alteren. Resultatene viser også at eksportressurser og en kundeorientert kultur er viktige faktorer for å opprettholde langsiktige forretningsforbindelser. Markedskompetanse og langsiktig satsing er ikke høyt nok prioritert hos en del av de norske sjømateksportørene. Bedriftene må sette av tilstrekkelig med ressurser til å rekruttere de rette personene til å lede eksportsalgsarbeidet, sier Alteren. Studien viser at språkkunnskaper er en viktig dimensjon for kulturell sensitivitet: Behovet for å kunne flere fremmedspråk enn engelsk. Ikke bare for å beherske det lokale språket. Språkkunn skapen gjør deg også mer oppmerksom på nyanser som er viktige signaler for å kunne tilpasse sin forretningsstil til den aktuelle kunden. Gro Alteren har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI. Alteren er utdannet Master of Science in Energy Management fra Handelshøyskolen BI, 1995, og er også cand. polit. med hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Tromsø, Hun har siden 1999 arbeidet som forsker ved Norut Samfunn i Tromsø. Alteren disputerte 30. mai 2007 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen Does Cultural Sensitivity Matter to Maintaining Business Relationships in the Export Markets? An empirical investigation in the Norwegian seafood industry. Professor Carl Arthur Solberg ved Handelshøyskolen BI har vært hoved veileder. Førsteamanuensis Erik B. Nes ved Handelshøyskolen BI (leder for komi teen). Professor Pervez N. Ghauri ved Manchester Business School Professor Ulf Andersson ved Uppsala universitet (andreopponent). 6

7 Velgerne straffer udugelige politikere Norske kommunepolitikere skal ikke føle seg for trygge i kommune styret. - Velgerne kan stemme ut udugelige politikere om det finnes klare politiske alternativer, påviser Lars Chr. Monkerud. Lars Chr. Monkerud har i sin doktor - gradsavhandling undersøkt lokalpartienes skjebne i kommune- og fylkestingsvalgene i samtlige norske kommuner fra 1983 og frem til i dag. Misfornøyde velgere kan under visse forutsetninger reagere med stemmeflukt fra partier som kan ses som lokale makthavere, fremholder Monkerud. En velgerkontroll gjennom stemmeseddelen forutsetter imidlertid at velgerne kan utpeke en ledende koalisjon av ansvarlige lokale makthavere som kan straffes. Velgermisnøye og påfølgende utstemming er dessuten forbundet med lokale nedgangstider som lokalpolitikerne ikke evner å gjøre noe med. Stemmer ut lokale makthavere Straffereaksjonen må være fornuftig. Skal velgeratferden være effektiv, må velgerne kunne stemme inn et troverdig alternativ, konstaterer lokaldemokratiforskeren. I praksis finnes det ikke noen tydelig lokal makthaver som kan straffes, og det finnes ikke alltid noe klart politisk alternativ blant de mange listene som stiller til valg. Monkerud observerer sterke og fornuftige velgereaksjoner utelukkende i kommunene, og ikke i de strengere regulerte fylkes - kommunene. Men også i fylkeskommunene ligger det et klart potensial i å utvikle et mer velfungerende lokal demokrati. Forutsetningene for effektive velger - reaksjoner er sjelden til stede i norsk lokalpolitikk, og det er kanskje heller ikke rom for lokal politikk i noe stort monn, sier Monkerud, som i sin avhandling påpeker at lokalpolitikerne i praksis er sterkt regulert av sentrale myndigheter. Forskjell i eldrepolitikken Monkerud har også studert hvordan lokalpartiene organiserer arbeidet i komitéer. Større partier ser ut til å bruke komité - systemet på en fordelaktig måte ved å sette inn politikere som tenker helhet fremfor rene sektorpolitikere, ifølge Monkerud. Men det er bare på ett område lokalpartienes effektive utnyttelse av komitésystemet viser seg i praksis - den kommunale eldreomsorgen, som er den tunge velferdstjenesten som er minst sentralregulert. Beskjedne skatteforskjeller Monkerud påviser at partisammen - setningen (sosialistiske partier vs. borgerlige partier) i kommunestyrene har betydning for det lokale skatte- og gebyrnivået. Og sammenhengen er, ikke overraskende, som følger: - Jo større innslag av sosialistiske representanter, desto høyere skatte- og gebyrnivå. Men, økninger i kommunestyrets sosialistandel, fører kun til en beskjeden økning i skatte- og avgiftsnivå. Skatte - effekten er langt mer beskjeden i Norge enn tilsvarende i Danmark, konstaterer Monkerud. Det ser dessuten ut til at danske sosialiststyrte kommuner lettere enn tilsvarende norske kan tilgodese både en stor lokal offentlig sektor og omfordelings - hensyn. Trolig har dette sammenheng med større vekt på sentral omfordeling og strengere regulering av lokale skatter i det norske systemet. Motstand mot lokale ekteskap Lokalpolitikerne mister lysten på å slå seg sammen med nabokommune i takt med at naboene har lavere kommunale inntekter og høyere lokale skatter og gebyrer. I praksis er de lokale skatte- og gebyr - nivåene nokså like innenfor en større region, mens kommunenes totale inntekter varierer langt sterkere, ifølge Monkerud - En fornuftig reform av kommune - inndelingen hindres dermed ofte av forskjeller i økonomiske ressurser som i stor grad skyldes sentrale bevilgninger til kommunene. Lars Chr. Monkerud har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for offent - lige styringsformer ved Handelshøyskolen BI. Monkerud er cand.polit. med hovedfag i statsvitenskap innenfor området offentlig politikk og administrasjon fra Universitetet i Oslo (2004) og MSc (Econ) fra London School of Economics and Political Science (European Studies, 1994). Monkerud disputerte 4. mai 2007 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen Organizing Local Democracy: The Norwegian Experience. Førsteamanuensis Leif Helland ved Handelshøyskolen BI har vært hoved - veileder. Professor Nick Sitter ved Handelshøyskolen BI (leder for komi - teen). Professor Kaare Strøm ved University of California, San Diego Professor Lars-Erik Borge ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim (andreopponent). 7

8 Født global Flere norske småbedrifter starter opp som globale virksomheter, og lykkes med det. - Unike produkter og strategiske nettverk er nøkkelen til suksess, konstaterer Siv Marina Flø Karlsen. Det er ikke lenger slik at en bedrift først må erobre en posisjon i hjemmemarkedet før den kan driste seg til å forsøke å selge produktene sine til utlandet. Og da med forsiktige fremstøt i våre naboland. En rekke nyetablerte små og mellomstore norske bedrifter har lyktes internasjonalt allerede ut fra startblokken, og raskt blitt globale. Noen av dem, som Opera Software, IRTech, Colormatic og Optoflow, er til og med født som globale bedrifter. Siv Marina Flø Karlsen har i sitt doktor - grads prosjekt gjennomført en studie av internasjonaliseringsprosessen til utvalgte små og mellomstore bedrifter. Hun har spesielt vært opptatt av å utforske årsakene til at enkelte bedrifter raskt blir internasjonale. 12 eksportvinnere Flø Karlsen har intervjuet nøkkelpersonene (grunnlegger eller annen person som har vært med fra starten) i 12 utvalgte bedrifter som tidlig har lyktes på den internasjonale og globale arena, målt i eksportandel og antall kontinenter de opererer i. Enkelte av bedriftene har rett og slett ikke hatt noe valg. Produktene er tilpasset et globalt marked, de må gå ut på et tidlig tidspunkt i en bedrifts utvikling, fastslår Flø Karlsen, og trekker frem den norske bedriften IRTech som eksempel. IRTech har utviklet nisjeprodukter for stålindustrien, som er en global bransje der det ikke finnes noe hjemmemarked. Kundene er store internasjonale selskaper, fremholder hun. Snarveien til global suksess Flø Karlsen har vært opptatt av å finne frem til felles kjennetegn ved bedriftene som tidlig har lyktes med å bli globale. Her er oppskriften på internasjo nalisering i ekspressfart: Bedriften har unike, geniale og ny - skapende produkter. Produktene er revolusjonerende og bringer med seg nye måter å utføre oppgaver på. Gründere eller andre nøkkelpersoner i bedriften har utstrakt erfaring og nettverk fra tidligere arbeidsforhold i lignende industrier. Bedriften har sterke relasjoner til nøkkelpersoner i store, suksessfulle organisa - sjoner. Bedriften har gode relasjoner til aktører i industrien som støtter og bidrar med kunnskap og innsikt på områder der de selv kommer til kort (for eksempel forskningsinstitusjoner). Bedriften har medarbeidere som enga - sjerer seg sterkt, og brenner for å lykkes. Utfordrer Innovasjon Norge Tilgang til kapital er sett på som en stor barriere for oppstart av nye bedrifter i Norge. Bedrifter som blir født globale møter ekstra utfordringer i forhold til å søke midler fra Innovasjon Norge (tidligere SND) Innovasjon Norge baserer seg i følge intervjupersonene på en tradisjonell tankegang om at bedrifter først bør etablere seg i hjemmemarkedet og så over tid vurdere internasjonalisering når de har vist seg konkurransedyktige hjemme. Problemet for mange av de nye født global -bedriftene er at det ikke eksisterer et tilstrekkelig hjemmemarked. Derfor må de tenke internasjonalt eller i noen tilfeller globalt allerede ved oppstart. Innovasjon Norge bør revurdere hvilke prosjekter som gis støtte. Bedriftene jeg har studert har vist seg mer enn levedyktige. Men deres internasjonalisering skiller seg fra hva vi er vant til å se. Det må også virkemiddelapparatet ta konsekvensen av, mener Flø Karlsen. Siv Marina Flø Karlsen har gjennomført sitt doktorgradsarbeide ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI. Karlsen er cand. merc fra Norges Handelshøyskole og er utdannet sivil - økonom fra Heriot-Watt University i Edinburgh, Skottland. Karlsen har vært ansatt som høgskolelektor ved økonomi - utdanningen på Høgskolen i Oslo siden Flø Karlsen disputerte 10. mai 2007 med avhandlingen The Born Global Redefined On the Determinants of SMEs Pace of Internationalization. Professor Carl Arthur Solberg ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. Førsteamanuensis Erik B. Nes ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Mika Gabrielsson ved Helsinki School of Economics and Business Professor Tage Koed Madsen ved Syddansk Universitet (andreopponent). 8

9 Si det med emballasje Emballasje er en viktig informasjonskilde og informasjonsbærer. - Mer bevisst bruk av emballasje kan gi betydelige økonomiske gevinster, anbefaler Per Engelseth. Over alt hvor vi ferdes, møter vi emballasje i en eller annen form. Men vi tar gjerne emballasjen for gitt, uten å tenke så fryktelig mye over hvilken rolle den spiller. Emballasje brukes til å pakke inn og beskytte varer slik at de mest mulig sikkert og effektivt kan gå gjennom hele varefor - synings kjeden fra råvareprodusent til forbruker. Når vi skal gjøre våre innkjøp i butikken, legger vi også merke til at innpakning og emballasje til å markedsføre produktene. Emballasje er på mange måter en glemt og dermed uutnyttet ressurs, hevder Per Engelseth, som i sitt doktorgradsarbeid har studert emballasje som en sentral informasjonsressurs i verdikjeden. Fra råvare til supermarked Engelseth har gjennomført casestudier av fire forskjellige slag ferske matvarer innen logistikknettverkene til BAMA og TINE: Tine Lettmelk, Dole bananer, Corona jordbær og Marian fiskefileter, og fulgt produktene på den lange reisen fra råvare til supermarkedet. Og det er ikke så rent lite som skjer på ferden til sluttforbrukeren. Emballasjen spiller en helt sentral nøkkelrolle på veien fra melkeprodusenten, fiskeren, jordbæråkeren og bananplantasjen og frem til det endelige målet, supermarkedenes bugnende varedisker. Engelseth har i sine feltstudier besøkt både en fiskefabrikk i Hammerfest, en bananbåt ved kai i Hamburg, en melkeprodusent på Fetsund og vært ut i jordbæråkeren på Nes i Hedmark. Han har vært innom utallige lagerhus og vareterminaler, og fulgt med transportbiler på de mange etappene frem til supermarkedets varehyller. Over alt har han hatt et våkent blikk på hvordan varene behandles, pakkes og merkes når de skifter hender i varekjeden. Emballasje som historieforteller Emballasjen er limet som binder sammen flyten av informasjon og de fysiske varene. Emballasjen er både en informasjonskilde og informasjonsbærer, og gir informasjon om både fortid, nåtid og fremtid, fremholder Engelseth. Han mener det vil lønne seg med en mer bevisst bruk av emballasjen som en informasjonsressurs. Det vil kunne gi betydelige økonomiske gevinster i form av mer effektiv varehånd - tering i verdikjeden, fastslår Engelseth. Større fokus på emballasjens rolle som informasjonsressurs vil også kunne hjelpe oss til å tilfredsstille økte krav til å kunne spore produktene hele veien tilbake til råvareprodusenten. Per Engelseth har gjennomført sitt doktorgradsprosjekt ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI. Engelseth er utdannet lektor i økonomisk administrative fag fra Høgskolen i Buskerud, med fordypning i markedsføring. Han har lang undervisningserfaring innen internasjonal markedsføring. Engelseth disputerte 17. januar 2007 med avhandlingen The Role of the Package as an Information Resource in the Supply Chain - a case study of distributing fresh foods to retailers in Norway. Professor Lars-Erik Gadde ved Chalmers i Gøteborg har vært hovedveileder. Professor Håkan Håkansson ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Susanne Hertz ved Högskolan i Jönkoping Førsteamanuensis Patrik Johnsson ved Umeå universitet (andreopponent). 9

10 Levende prosjekter Prosjekter lever sine egne liv, og kan utvikle seg til å bli mektige politiske aktører. Da må prosjektdeltakerne også ha relasjonelle ferdigheter, konkluderer Anne Live Vaagaasar. Du trodde kanskje at prosjekter var instrumentelle verktøy som kunne brukes til å løse definerte problemstillinger innen en fastsatt tidsfrist? Troen på planlegging og målstyring av prosjekter står nå for fall. Selv tekniske oppgaver som ser ut til å være grei skuring, viser seg å være kompliserte og ustyrlige. Prosjektene lever sine egne liv. Anne Live Vaagaasar har i sitt doktorgrads - arbeid fulgt et norsk milliardprosjekt fra innsiden i mer enn to år. I etterkant av den tragiske togulykken ved Åsta opprettet Jernbane verket et prosjekt for å bygge ut nødkommunikasjon over det såkalte GSM- R-nettet. I tillegg skal GSM-R erstatte den gamle analoge togradioen og gi muligheter til nye tjenester. Dette er et komplisert og høyteknologisk prosjekt som startet opp i 2002 med en budsjettramme på 1,7 milliarder kroner. Kontinuerlig læring Prosjekter er ifølge Anne Live Vaagaasar endringsagenter på to måter. Prosjektet er opprettet for å skape en konkret endring. Men i tillegg er prosjektet en organisasjon som selv endrer seg over hele prosjektforløpet. Ifølge Vaagaasar stiller prosjektets interessenter stadig nye krav. Den politiske debatten skifter retning. Det er vanske - ligere å kontrollere og bruke teknologien enn man antok i planleggingsfasen. Prosjektgruppen må utvikle ny kompe - tanse gjennom å prøve og feile, og får en bratt læringskurve, påviser Vaagaasar. Mye av prosjektorganisasjonens virksom - het og læring handler om å håndtere et stort og innfløkt nettverk av relasjoner, selv om prosjektets oppgaver i utgangs punktet ble betraktet som tekniske utfordringer. For å kunne gjøre det må prosjekter hele tiden lære seg å handle dynamisk av to årsaker: Prosjektets interessenter har ulike interesser og krav til og med motstridende krav. Hver og en av disse interessentene endrer sine interesser og krav over tid. Få mer ut av prosjektene Anne Live Vaagaasar har med utgangspunkt i sitt doktorgradarbeid utarbeidet åtte konkrete råd til alle som arbeider med prosjekter i praksis: 1. Det er ikke tilstrekkelig med teknisk og faglig kompetanse i prosjektgruppen. Det må også legges vekt på den relasjonelle kompetansen hos prosjektdeltakerne. 2.Det utvikles ny læring og kompetanse i organisasjonen, som ofte forsvinner når prosjektet avsluttes. Organisasjoner kan skaffe seg konkurransefortrinn gjennom å ta vare på denne kunnskapen. 3. Alle prosjekter, også de med konkrete mål har bevegelige mål. Prosjektet som organisasjon er i kontinuerlig læring og utvikling. 4. Prosjektledere og medarbeider må trenes til å kunne håndtere tvetydighet og usikkerhet. 5. God samhandling mellom prosjektorganisasjonen og prosjektets interessenter gir bedre resultater. Prosjektet må forholde seg proaktivt til interessentene og få til en god dialog. 6. Prosjekter må forholde seg til det poli - tiske spillet det inngår i. 7. Det må utvikles en dynamisk beslutningsmodell for prosjektet som tar hensyn til kompetansen som utvikles underveis. 8.Det må legges opp til en tettere og løpende dialog mellom prosjekteier og prosjektet underveis. Anne Live Vaagaasar har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Hun har gjennomført et seksårig profesjonsstudium i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Hun er i dag førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Vaagaasar disputerte 20. desember 2006 med avhandlingen From tool to actor; How a project came to or orchestrate its own life and that of others. Professor Erling S. Andersen og professor Tor Hernes, begge Handelshøyskolen BI, har vært veiledere. Professor Tore Bakken ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Kristian Kreiner ved Handelshøjskolen i København Professor Rolf Lundin ved Jönköping International Business School (andreopponent). 10

11 Følelser gir bedre resultater Ledere som tillater at følelsene slippes løs i konflikter om saksforhold, oppnår de beste resultatene, hevder Kjell B. Hjertø. Han har tatt doktorgrad på konflikter i arbeidsgrupper. Du møter dem nærmest overalt. Kon - fliktene ser ut til å være en uunngåelig del av arbeidsprosessen i gruppe- og team - arbeid på arbeidsplassen. Konflikter kan fortone seg dramatiske, og er langt fra ufarlige. Derfor bruker vi mye energi på å forsøke å forebygge og styre unna konfliktene. Når konflikten først har brutt løs, gjelder det å håndtere og løse den. Derfor har norske ledere vært opptatt av å legge lokk på følelsene, og holde konfliktene på et analytisk plan. Vi er flasket opp med at analyse er bra, mens emosjoner og følelser er negativt for arbeidsprestasjonene i team. Doktorgrads - avhandling fra BI slår hull på etablerte sannheter. Konfliktstudie i norske arbeidsgrupper Hjertø har i sitt doktorgradsarbeid gjennomført en studie blant 309 teammed - lemmer i til sammen 62 arbeidsgrupper i norske organisasjoner for å se på sammen - hengen mellom konflikter og gruppe - størrelse i forhold til gruppenes leveranse og jobb trivsel. Gruppenes leveranse er vurdert av opp - drags giver, og ikke av teamdeltakerne selv. - Konflikter er helt nødvendig for å få frem nye ideer, hevder Hjertø. Han har i sitt doktorgradsarbeid videreutviklet tidligere kjente konfliktteorier, og lanserer fire ulike typer konflikter: 1. Emosjonelle (følelsesmessige) person - konflikter 2.Kognitive (analytiske) sakskonflikter 3.Kognitive (analytiske) personkonflikter 4. Emosjonelle (følelsesmessige) saks - konflikter De negative konfliktene De tre første konflikttypene virker ikke positivt inn på teamenes leveranse, mens den siste bidrar positivt til sluttresultatet. Personkonflikter gir ikke bedre leveranse i gruppene, enten de er emosjonelle eller analytiske, fastslår Hjertø. Noen ganger kan de være helt nødvendige. Det kan være på sin plass å korrigere enkeltpersoner eller "rense luften" for å utvikle en mer moden gruppe. Men som varig fenomen i en gruppe, er de ikke positive. Mest overraskende er det at de analytiske saksorienterte konfliktene, som er den fornuftige tilnærmingen til konflikter, faktisk slår direkte negativt ut på gruppenes leveranser. Slipp følelsene løs, men la det ikke koke over Det er de saklige emosjonelle og følelsesmessige konfliktene som virker positivt inn på arbeidsprestasjonene. Ledere som tillater at følelsene slippes løs i konflikter om saksforhold, får mer reelle og ærligere diskusjoner, påviser Hjertø. Følelser er ikke noe man skal unngå, heller ikke i konflikter. Det er det emosjonelle engasjementet som driver frem ofte nødvendige endringer i arbeidet og prioriteringene i gruppen, fremholder han. Følelsene er et uttrykk for at saken er viktig for dem som er involvert i kon - flikten, og da er den ofte også viktig for bedriften. De brennende hjerter Hjertø understreker at de emosjonelle sakskonfliktene ikke betyr at vi skal slutte å tenke, og følelsesmessige konflikter må ikke få lov til å utvikle seg ukontrollert. Det betyr at vi skal bruke hele vårt mentale register når vi skal finne ut hva som er best for arbeidsgruppen og for bedriften. Først og fremst har vi mye å gå på når det gjelder å tillate at det gis uttrykk for følelser på norske arbeidsplasser, konstaterer Hjertø. Han etterlyser de "brennende hjerter. Vi trenger dem som brenner for noe, og som ikke er redde for å vise det. Selv om de kan vekke frustrasjon og forstyrre den behagelige konfliktløse overflate - harmonien, er de bedriftens viktigste ressurs. Kjell B. Hjertø har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Han er utdannet sosiolog og har lang praktisk erfaring leder i forlagsbransjen og som konsulent, blant annet i Ernst & Young. I dag driver han sitt eget konsulentfirma og underviser ved Handelshøyskolen BI og ved Høyskolen i Hedmark. Hjertø disputerte 11. desember 2006 for dr. oecon-graden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen The Relationship Between Intragroup Conflict, Group Size and Work Effectiveness. Professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI har vært hoved veileder. Professor Geir Kaufmann ved Norges Handelshøyskole (leder for komiteen). Professor Carsten K. W. De Dreu ved University of Amsterdam Førsteamanuensis Vidar Schei, Norges Handelshøyskole (andreopponent). 11

12 Bedriftene møter forskerne Vi kan få til mer forskningssamarbeid mellom universiteter og næringsliv ved å ta utgangspunkt i etablerte kunnskapsnettverk, hevder forsker Taran Thune i sin doktorgradsavhandling. Taran Thune har i sitt doktorgradsarbeid analysert betingelsene for å skape og gjennomføre vellykkede forsknings- og innovasjonssamarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Norge har satt seg som mål å øke sats - ningen på forskning og utvikling (FoU) til 3 prosent av brutto nasjonalprodukt. Privat sektor skal bidra med to tredjedeler av forskningsinnsatsen, men ligger i dag langt unna dette målet. Langt unna 3 %-målet Vi er fortsatt svært langt unna 3 %- målet. De aller fleste norske bedrifter er for lite opptatt av forskning og innovasjon, påpeker Taran Thune. Den samlede norske FoU-innsatsen er betydelig lavere enn i Sverige og Finland. Gjennom de siste ti årene har økt samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer blitt sett på som et sentralt virkemiddel i forsknings- og innovasjonspolitikken. Samarbeid mellom universiteter og næringslivet skal få bedriftene til å satse mer på FoU, øke innovasjonen og bidra til at utdanning og forskning blir bedre tilpasset næringslivets behov. Taran Thune har i sitt doktorgradsprosjekt studert hvordan samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter blir etablert innenfor to ulike fagområder; material - vitenskap og økonomisk/administrative fag. Hun har gått inn i konkrete samarbeidsprosjekter mellom forskningsmiljøer og kunnskapsintensive bedrifter som Norsk Hydro, Statoil, Telenor og Tandberg Data for å finne suksesskriterier for forskningssamarbeid. Studien viser at uformelle nettverk og personlige relasjoner er av stor betydning for etablering av forsknings- og innovasjonssamarbeid. - Enkeltindivider i forskningsmiljøene, og deres personlige rela - sjoner til personer i næringslivet er avgjørende, sier Thune. Disse nøkkelpersonene har gjerne en felles utdanningsbakgrunn eller har tidligere vært kollegaer. De har felles fagidentitet og oppgaveforståelse, og at har utviklet gjensidig tillit til hverandre. Kontakten mellom partene opprettholdes over tid gjennom utveksling av informasjon, materialer, arbeidskraft og økonomiske ressurser, og er utpreget uformell. Finansiering først Samarbeidsprosjekter blir sjelden etablert for å svare på definerte behov i bedriftene. Det er først når det åpner seg muligheter for finansiering at forskere og bedrifter stimuleres til å etablere felles innovasjonsog forskningsprosjekter, viser Taran Thune i sin avhandling. - Dette kan tyde på at store kunnskaps - intensive bedrifter samhandler med forskningsmiljøer fordi offentlige finansieringsordninger gir dem muligheter til å gjøre det risikofritt og nesten uten å bruke egne ressurser. Studien viser dermed at uten insentivmidler fra Forskningsrådet og andre offentlige kilder vil det i mindre grad etableres forsknings- og innovasjonssamarbeid på tvers av sektorer. Nettverk gir bedre resultater Samarbeidsprosjekter som etableres ved bruk av tidligere etablerte kontakter, oppleves som mer vellykkede og mindre problemfylte enn prosjekter som ikke er dannet gjennom tidligere etablerte rela - sjoner, konstaterer Taran Thune. Samarbeid basert på tidligere etablerte relasjoner har fordeler fordi forventninger og en felles forståelse er etablert. I prosjekter som ble etablert uten slike bånd, opplevde deltagerne at samhandling var vanskelig på grunn av opplevde ulik - heter i tradisjoner og arbeidsmåter. Vi kan øke sannsynligheten for at samarbeidsprosjektene blir vellykkede om vi tar utgangspunkt i etablerte nettverk eller stimulerer til langsiktig relasjonsbygging, råder Taran Thune. Taran Thune har gjennomført sitt doktorgradsarbeide ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Hun er utdannet Master og Philosphy fra Universitetet i Oslo, 2000 (Comparative and International Education). Hun er i dag ansatt som seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet. Thune disputerte 17. november 2006 for dr. oecon-graden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen Formation of research collaborations between universities and firms: Towards an inte - grated framework of tie formation motives, processes and experiences. Professor Anne Welle-Strand ved Handelshøyskolen BI har vært hoved veileder. Professor Johan Olaisen ved Handelshøyskolen BI (leder for komi - teen). Professor Henry Etzkowitz ved University of Newcastle- upon-tyne, UK Forsker 1 Magnus Gulbrandsen ved NIFU STEP (andreopponent). 12

13 Læring i rutiner Det skjer læring i og gjennom de rutinepregede kontaktene mellom en bedrift og dens leverandører, dokumenterer Lena Bygballe i sin doktorgradsavhandling ved BI. Lena Bygballe har i sitt doktorgradsarbeide studert læring i industrielle kunde- og leverandørrelasjoner. Hun påviser at det skjer læring i den daglige kontakten mellom bedriften og dens leverandører, så vel som i mer formaliserte møter mellom partene. På sporet av rutinene Mye av læringen i slike relasjoner foregår gjennom etablering og endring av rutiner. Dette gjelder både operasjonelle rutiner for prisforhandlinger, ordrehåndtering, levering, betaling og rutiner for interaksjon utenfor de daglige operasjonene, slik som regulære møter på ledelsesnivå. Slike møte -rutiner fungerer som en arena for læring, der resultatet ofte er knyttet til de operasjonelle rutinene. I følge Bygballe er læring i slike relasjoner ikke nødvendigvis knyttet til et uttrykt mål om læring. Og læringen pågår, selv om bedriften ikke alltid er seg det bevisst. Internasjonal skipsindustri Bygballe har som en del av doktorgradarbeidet gjennomført en omfattende casestudie av en ledende norskbasert distributør av produkter og tjenester til den internasjonale skipsindustrien, og tre av dennes leverandørrelasjoner. To av relasjonene i studien er knyttet til kjøp av produkter, mens den tredje er knyttet til kjøp av logistikktjenester. Studien viser at læringen i disse tre relasjonene følger et forholdsvis likt mønster: Læringen er først og fremst knyttet til stabilisering og effektivisering av rutiner og bruk av de ressursene som er involvert i utførelsen av disse rutinene. De drives også av læring og endringer som ligger utenfor den aktuelle rutinen. Rutiner og endring i rutiner kan sees som både et resultat av læring, samt en videre driver for læring, fremholder Bygballe. Rutinene endrer seg Rutiner endres i takt med de erfaringene man gjør i utførelsen av rutinen. En viktig driver for endring i rutiner, er derfor misnøye med i hvilken grad de fungerer. I tillegg påvirkes rutiner av andre endringer internt i relasjonen eller i nettverket for - øvrig. Disse er ikke knyttet til misnøye med rutinen i seg selv, men bidrar likevel til at den endres. Dette viser for det første at rutiner ikke er så stabile som man tradi - sjonelt har tenkt seg i teorien. De er dynamiske, konstaterer hun. Læringen er ikke alltid like planlagt og frivillig. Siden rutiner er koblet sammen, både innad og mellom relasjoner, vil læring og endringer i enkelte rutiner ofte drive endringer og behov for læring knyttet til andre rutiner i relasjonen så vel som i andre relasjoner. Nybrottsarbeide Vi kan derfor si at læring som er knyttet til rutiner, ofte får konsekvenser ut over den lokale settingen der den først ble initiert. Læringen skjer ikke bare i de nære og tette relasjonene, men også i relasjoner som ved første øyekast kan karakteriseres ved standardiserte rutiner og grensesnitt mellom partene. Dette er fordi rutiner er dynamiske og utsatt for påvirkninger. Dette skiller seg fra annen teori på området, der man tenker seg at læring først og fremst foregår i tette relasjoner, påpeker Bygballe. Sju praktiske råd for bedre læring: Bygballe har utarbeidet sju praktiske råd på bakgrunn av doktorgradsarbeidet: 1. Rutiner er mer sårbare for påvirkninger enn hva man tidligere har antatt. 2. Rutiner krever kontinuerlig overvåking og vedlikehold. 3.Partene må arbeide sammen for å få rutinene til å fungere. 4. Det er nødvendig med tilpasninger av rutinene til spesifikke partnere for å få dem til å fungere optimalt. Det gjelder også for såkalte standardrutiner. 5. Etablerte rutiner kan ikke uten videre overføres til nye relasjonspartnere. 6. Endringer må vurderes nøye, ikke bare for den aktuelle situasjonen. Hvilke konsekvenser kan endringen få utover den umiddelbare settingen og i et langtidsperspektiv? 7.Det ligger et stort potensial og mulig - heter for læring i den daglige samhandlingen med leverandører og kunder. Lena Bygballe har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI. Hun er utdannet cand ped. (profesjonsstudiet i pedagogikk) fra Universitetet i Oslo i Hun er i dag tilknyttet Senter for byggenæringen ved Handelshøyskolen BI. Bygballe disputerte 3. november 2006 for dr. oecon-graden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen Learning Across Firm Boundaries: The Role of Organisational Routines. Førsteamanuensis Debbie Harrison ved Handelshøyskolen BI har vært hoved - veileder. Førsteamanuensis Per Ingvar Olsen ved Handelshøyskolen BI (leder for komi - teen). Professor Bjørn Axelsson ved Handelshögskolan i Stockholm Professor Luis Araujo ved Lancaster University (andreopponent). 13

14 Outsourcing skaper stress Medarbeidere som berøres av outsourcing, opplever rollestress. - Rollestress kan påvirke arbeidsprestasjonen negativt, dokumenterer Hans Solli-Sæther. Stadig flere virksomheter, private så vel som offentlige, setter ut driften av ITfunksjoner til profesjonelle tjeneste - leverandører, et fenomen som betegnes som outsourcing. Hans Solli-Sæther har i sitt doktor - gradsprosjekt vært opptatt av å fine frem til kritiske suksessfaktorer for å lykkes med outsourcing. Han har intervjuet både ledere og ansatte som har vært utsatt for outsourcing av IT-funksjonen. Et gjennomgående tema er håndteringen av de ansatte som blir berørt. En spørreundersøkelse blant ansatte berørt av outsourcing, ble senere gjennom ført for å bekrefte funn fra intervjurunden. Hvordan virksomheten håndterer medarbeidere som går fra å være ansatt i virksomheten til å bli leverandør, er en kritisk suksessfaktor ved outsourcing, fremholder Solli-Sæther, som selv har praktisk erfaring med outsourcing av ITfunksjonen i Posten Norge. Solli-Sæther har gjennomført en omfattende studie av individene som ble berørt av outsourcing i tre internasjonalt orienterte outsourcing-relasjoner. ABB overførte IT-funksjoner til IBM. Rolls Royce overførte IT-funksjoner til EDS. Flyselskapet SAS overførte IT-funksjoner til CSC (Computer Sciences Corporation). Dette er den første store forskningsstudien som belyser situasjonen til de ansatte som får ny arbeidsgiver som en direkte følge av outsourcing av IT-funksjonen. Studien påviser at outsourcing utløser usikkerhet og rollestress hos de som berøres av endringene. Rollestress påvirker med - arbeidernes arbeidsytelser, viser doktor - gradsstudien. Solli-Sæther identifiserer to dimen sjoner av rollestress hos den som berøres av outsourcing: Rollekonflikt: Rollekonflikt referer til ikkekompatible forventninger. Den enkelte medarbeider vil kunne oppleve høye krav og forventninger både fra tidligere arbeids - giver og ny arbeidsgiver. På kort sikt bidrar det til å øke arbeidsprestasjonen, stikk i strid med hva som var forventet. Det kan skyldes at medarbeideren føler seg moralsk forpliktet til å leve opp til høye forvent - ninger hos begge, både arbeidsgiver og kundebedrift. Rolletvetydighet: Tvetydig rolle referer til mangel på klarhet i krav til oppførsel. Medarbeiderens nye rolle er uklart definert. Dersom medarbeideren opplever tvetydighet i sin rolle, bidrar det til å redusere arbeidsytelsen. På bakgrunn av doktorgradsprosjektet gir Solli-Sæther praktiske råd om hvordan virksomheten kan redusere rollestress hos den som berøres av outsourcing: 1. Etablér klare regler/normer for hvordan man skal opptre. Skill klart mellom kunde- og leverandørrelasjon for å redusere tvetydighet i roller. 2.Erstatt personlige relasjoner med profesjonelle relasjoner i forhold mellom kundens virksomhet og han (eller hun) som jobber for leverandøren av IT-tjenestene. 3. Sørg for at funksjonene hos leverandørvirksomhet og kundevirksomhet er komplementære, slik at det ikke er over lappende kompetanse. Hans Solli-Sæther er født i Kristiansund. Han er utdannet cand. scient. i informatikk fra Universitet i Oslo, Arbeidet med avhandlingen er utført ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Solli-Sæther disputerte 25. september 2006 med avhandlingen Transplants role stress and work performance in IT outsourcing relationships (Rollestress og arbeidsytelse ved out sourcing). Professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI har vært hoved veileder. Professor Bård Kuvaas, Handelshøyskolen BI (leder for komi teen). Professor Soon Ang, Goh Tjoei Kok Chair Professor in Management & IT, Nanyang Business School, Singapore professor Mogens Kühn Pedersen, Handelshøjskolen i København (andreopponent). 14

15 Series of Dissertations The Dissertations may be ordered from our website (Research Research Publications Series of Dissertations) /2008 Pingying Zhang Wenstøp: Effective Board Task Performance. Searching for Understanding into Board Failure and Success. Nok 250 2/2008 Gunhild J. Ecklund: Creating a new role for an old central bank: The Bank of Norway Nok 300 1/2008 R. Øystein Strøm: Three essays on corporate boards. Nok /2007 Martha Kold Bakkevig: The Capability to Commercialize Network Products in Telecommunication. Nok 200 5/2007 Siw Marita Fosstenløkken: Enhancing Intangible Resources in Professional Service Firms. A Comparative Study of How Competence Development Takes Place in Four Firms. Nok 350 4/2007 Gro Alteren: Does Cultural Sensitivity Matter to the Maintaining of Business Relationships in the Export Markets? An empirical investigation in the Norwegian seafood industry. Nok 250 3/2007 Lars C. Monkerud: Organizing Local Democracy: The Norwegian Experience. Nok 200 2/2007 Siv Marina Flø Karlsen: The Born Global Redefined. On the Determinants of SMEs Pace of Internationalization. Nok 200 1/2007 Per Engelseth: The Role of the Package as an Information Resource in the Supply Chain. A case study of distributing fresh foods to retailers in Norway. Nok /2006 Anne Live Vaagaasar: From Tool to Actor - How a project came to orchestrate its own life and that of others. Nok 250 9/2006 Kjell Brynjulf Hjertø: The Relationship Between Intragroup Conflict, Group Size and Work Effectiveness. Nok 200 8/2006 Taran Thune: Formation of research collaborations between universities and firms: Towards an integrated framework of tie formation motives, processes and experiences. Nok 250 7/2006 Lena E. Bygballe: Learning Across Firm Boundaries. The Role of Organisational Routines. Nok 300 6/2006 Hans Solli-Sæther: Transplants role stress and work performance in IT outsourcing relationships. Nok 200 5/2006 Bjørn Hansen: Facility based competition in telecommunications Three essays on two-way access and one essay on three-way access. Nok 200 4/2006 Knut Boge: Votes Count but the Number of Seats Decides. A comparative historical case study of 20th century Danish, Swedish and Norwegian road policy. Nok 350 3/2006 Birgitte Grøgaard: Strategy, structure and the environment. Essays on international strategies and subsidiary roles. Nok 200 2/2006 Sverre A. Christensen: Switching Relations - The rise and fall of the Norwegian telecom industry. Nok 300 1/2006 Nina Veflen Olsen: Incremental Product Development. Four essays on activities, resources, and actors. Nok /2005 Jon Erland Bonde Lervik: Managing Matters:Transferring Organizational Practices within Multinational Companies. Nok 250 5/2005 Tore Mysen: Balancing Controls When Governing Agents in Established Relationships: The Influence of Performance Ambiguity. Nok 200 4/2005 Anne Flagstad: How Reforms Influence Organisational Practices: The Cases of Public Roads and Electricity Supply Organisations in Norway. Nok 300 3/2005 Erlend Kvaal: Topics in accounting for impairment of fixed asset. Nok 200 2/2005 Amir Sasson: On Mediation and Affiliation. A Study of Information Mediated Network Effects in The Banking Industry. Nok 200 1/2005 Elin Kubberød: Not just a Matter of Taste Disgust in the Food Domain. Nok /2004 Sverre Tomassen: The Effects of Transaction Costs on the Performance of Foreign Direct Investments - An empirical investigation. Nok 250 9/2004 Catherine Børve Monsen: Regulation, Ownership and Company Strategies. The Case of European Incumbent Telecommunications Operators. Nok 300 8/2004 Johannes A. Skjeltorp: Trading in Equity Markets: A study of Individual, Institutional and Corporate Trading Decision. Nok 250 7/2004 Frank Elter: Strategizing in Complex Contexts. Nok 300 6/2004 Qinglei Dai: Essays on International Banking and Tax-Motivated Trading. Nok 250 5/2004 Arne Morten Ulvnes: Communication Strategies and the Costs of Adapting to Opportu nism in an Interfirm Marketing System. Nok 250 4/2004 Gisle Henden: Intuition and its Role in Strategic Thinking. Nok 250 3/2004 Haakon O. Aa. Solheim: Essays on vola - tility in the foreign exchange market. Nok 200 2/2004 Xiaoling Yao: From Village Election to National Democratisation. An Economic- Political Microcosm Approach to Chinese Transformation. Nok /2004 Ragnhild Silkoset: Collective Market Orientation in Co-producing Networks. Nok /2003 Egil Marstein: The influence of stakeholder groups on organizational decisionmaking in public hospitals. Nok 250 1/2003 Joyce Hartog McHenry: Management of Knowledge in Practice. Learning to visualise competence. Nok /2002 Gay Bjercke: Business Landscapes and Mindscapes in People s Republic of China. A Study of a Sino-Scandinavian Joint Venture. Nok 250 5/2002 Thorvald Hærem: Task Complexity and Expertise as Determinants of Task Perceptions and Performance: Why Technology-Structure Research has been unreliable and inconclusive. Nok 250 4/2002 Norman T. Sheehan: Reputation as a Driver in Knowledge-Intensive Service Firms: An exploratory study of the relationship between reputation and value creation in petroleum exploration units. Nok 250 3/2002 Line Lervik Olsen: Modeling Equity, Satisfaction and Loyalty in Business-to- Consumer Markets. Nok 250 2/2002 Fred H. Strønen: Strategy Formation from a Loosely Coupled System Perspective. The Case of Fjordland. Nok 250 1/2002 Terje I. Våland: Emergence of conflicts in complex projects. The role of informal versus formal governance mechanisms in understanding interorganiza tional conflicts in the oil industry. Nok /2001 Kenneth H. Wathne: Relationship Governance in a Vertical Network Context. Nok 200 5/2001 Ming Li: Value-Focused Data Envelopment Analysis. Nok 300 4/2001 Lin Jiang: An Integrated Methodology for Environmental Policy Analysis. Nok 300 3/2001 Geir Høidal Bjønnes: Four Essays on the Market Microstructure of Financial Markets. Nok 250 2/2001 Dagfinn Rime: Trading in Foreign Exchange Markets. Four Essays on the Microstructure of Foreign Exchange. Nok 250 1/2001 Ragnhild Kvålshaugen: The Antecedents of Management Competence. The Role of Educational Background and Type of Work Experience. Nok /2000 Per Ingvar Olsen: Transforming Economies. The Case of the Norwegian Electricity Market Reform. Nok 300

16 Handelshøyskolen BI, Nydalsveien 37, 0442 Oslo. Epost: (informasjon om forskning) (generell informasjon) Telefon: 06600, telefax:

10 bud for å formidle et budskap

10 bud for å formidle et budskap 10 bud for å formidle et budskap Audun Farbrot Spesialrådgiver Forskningskommunikasjon Handelshøyskolen BI Forskningsdagenes evalueringskonferanse 2007 29. September 2007 Utfordringen! 1. Predicting and

Detaljer

Understanding innovation in a globalizing economy: the case of Norway. Globally distributed knowledge networks Workpackage 2

Understanding innovation in a globalizing economy: the case of Norway. Globally distributed knowledge networks Workpackage 2 Understanding innovation in a globalizing economy: the case of Norway Globally distributed knowledge networks Workpackage 2 Hvorfor fokusere på globale kunnskaps/verdinettverk? 1. Strukturelle endringer

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

Muligheter og snublesteiner for bedrifter som ønsker seg ut i internasjonale markeder. VRI-samling, Alta, mars 2010 Gro Alteren, Forsker

Muligheter og snublesteiner for bedrifter som ønsker seg ut i internasjonale markeder. VRI-samling, Alta, mars 2010 Gro Alteren, Forsker Muligheter og snublesteiner for bedrifter som ønsker seg ut i internasjonale markeder VRI-samling, Alta, 15-16 mars 2010 Gro Alteren, Forsker Hvorfor fokusere på internasjonalisering? Vi trenger flere

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Fremtidens luftfart: Teknologiutvikling, internasjonalisering og nye forretningsmodeller

Fremtidens luftfart: Teknologiutvikling, internasjonalisering og nye forretningsmodeller www.espen.com self@espen.com Fremtidens luftfart: Teknologiutvikling, internasjonalisering og nye forretningsmodeller Espen Andersen Førsteamanuensis, DBA Handelshøyskolen BI Leder BIs Senter for Teknologistrategi

Detaljer

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Industrial Biotech Network Norway Etablert juni 2012 IBNN etablert juni 2012 IBNN sekretariat etablert mars 2013 Besøksadresse: Havnegate 7 7010 Trondheim Postadresse:

Detaljer

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping

Detaljer

NORSI-Norwegian Research School in Innovation

NORSI-Norwegian Research School in Innovation NORSI-Norwegian Research School in Innovation Professor Bjørn Asheim, CIRCLE, Lunds universitet. Presentasjon, VRI-forskersamling, Kristiansand, 25.-26. april 2012 Bakgrunn for nasjonale forskerskoler

Detaljer

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering?

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? NBEF 13 mars 2008 Dr. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Statssekretær Oluf Ulseth SIVA-nett Stavanger, 22. april 2002 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere enn næringslivet

Detaljer

Stjørdal 20. april 2017 Erfaringer fra de mest vellykkede klyngene Ola Ronæss, ORCONSULTING

Stjørdal 20. april 2017 Erfaringer fra de mest vellykkede klyngene Ola Ronæss, ORCONSULTING Stjørdal 20. april 2017 Erfaringer fra de mest vellykkede klyngene Ola Ronæss, ORCONSULTING Regjeringens budskap Vår konkurransekraft påvirkes av hvor effektivt vi utnytter landets ressurser, vår evne

Detaljer

DOKTORGRADER FRA HANDELSHØYSKOLEN BI Høst 2005/Vår 2006

DOKTORGRADER FRA HANDELSHØYSKOLEN BI Høst 2005/Vår 2006 Samarbeid og konkurranse på telehimmelen Norsk veipolitikk i grøfta Lønnsomt fokus på datterselskapenes rolle Hvorfor har ikke Norge et Nokia? Gull i de små innovasjoner Endringsledelse som suksessfaktor

Detaljer

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid Ole Petter Ottersen, rektor UiO Networks must compensate for geographical distance Vi samarbeider intenst allerede! Forskerinitiert samarbeid Programinitiert

Detaljer

Hvilken rolle har VRI spilt i det regionale innovasjonsarbeidet?

Hvilken rolle har VRI spilt i det regionale innovasjonsarbeidet? KULTUR FOR SAMHANDLING: NÆRINGSLIV OG KUNNSKAPSMILJØER SKAPER STERKE REGIONER FORSKNING FOR INNOVATIVE REGIONER JENS KRISTIAN FOSSE Hvilken rolle har VRI spilt i det regionale innovasjonsarbeidet? Utvikling

Detaljer

Akademisk frihet under press

Akademisk frihet under press Akademisk frihet under press 17.November 2015 Unni Steinsmo October 2015 Dette er SINTEF Overgangen til en bærekraftig økonomi Our responsibility: To take care of the environment, To manage the resources,

Detaljer

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET?

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? Norwegian Innovation Cluster Forum 2016 Erik W. Jakobsen Bergen, 8. september FORNYELSE OG OMSTILLING HVA ER DET? Omstilling = innovasjon Omstilling uten innovasjon

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter?

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Mange prosjekter kan kun gjennomføres ved at flere virksomheter samarbeider. I bygg- og anleggsprosjekter

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Oslo Børs størst i verden på fisk og sjømat, et hav av muligheter

Oslo Børs størst i verden på fisk og sjømat, et hav av muligheter Oslo Børs størst i verden på fisk og sjømat, et hav av muligheter Hordaland på Børs - Bente A. Landsnes, 22. august 2013 2 21 selskaper i Hordaland er på børs 3 Finansmarkedene i endring Finanskrise kapitaltørke,

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Om forskningsprosjektet #Læringslivet

Om forskningsprosjektet #Læringslivet Presentasjon 1 juni P52 KPH Om forskningsprosjektet #Læringslivet #Læringslivet (Learning life) as Symbiotic Learning System of Employee-driven Innovation in Municipal Care Work (Annen støtte FINNUT) Application

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Strategisk ledelse i byggenæringen Informasjonsmøte 23. mai 2013

Strategisk ledelse i byggenæringen Informasjonsmøte 23. mai 2013 Strategisk ledelse i byggenæringen Informasjonsmøte 23. mai 2013 Senter for byggenæringen, Handelshøyskolen BI (www.bi.no/bygg) Lena E. Bygballe og Katrine S. Fjellestad BIs videre- og etterutdanningstilbud

Detaljer

Hva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse?

Hva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse? Hva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse? Ragnhild Kvålshaugen, professor i strategi og gaveprofessor i effektive byggeprosesser Hva er prosessledelse? 1.

Detaljer

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsli, forskningsinstitutter og offentlige irksomheter skaper innoasjon og lokalsamfunnsattraktiitet Kunnskapsbyen Lillestrøm Kunnskapsbyen Lillestrøm Medlemsorganisasjon (non-profit)

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Er norske virksomheter digitale sinker? Hva betyr det? Og hvorfor er de det?

Er norske virksomheter digitale sinker? Hva betyr det? Og hvorfor er de det? Er norske virksomheter digitale sinker? Hva betyr det? Og hvorfor er de det? Ragnvald Sannes Førstelektor, Institutt for Strategi Handelshøyskolen BI E-post: ragnvald.sannes@bi.no 14.10.2015 1 Hva vi gjør

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Forskningen i VRI Buskerud. Forskersamling VRI - Ålesund 09 Etty Nilsen 1

Forskningen i VRI Buskerud. Forskersamling VRI - Ålesund 09 Etty Nilsen 1 Forskningen i VRI Buskerud Etty Nilsen 1 Oppdrag fra forskningsrådet: Vi tenker oss at du innen en ramme av 15 minutter presenterer noen funn fra Buskerud VRI-forskningsprosjekt, og så si noe om den regionale

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Internasjonaliseringskonferansen Trondheim, 6. mars 2014 Bjørn Arne Skogstad, NCE Programleder - Klyngene har satset på kompetanse for å styrke konkurransekraften

Detaljer

FORENKLING OG FOKUSERING

FORENKLING OG FOKUSERING FORENKLING OG FOKUSERING Lederutvikling i en mellomstor bedrift Eva Skille & Morten Müller-Nilssen 2 REVISED STRATEGY Flexible European generation and market operations International hydropower FOKUSERT

Detaljer

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS HR-huset Din HR-Partner. HR-huset bidrar til utvikling og verdiskapning for mennesker og organisasjoner

Detaljer

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt FFIs overordnede strategi Forsvarets FFI forskningsinstitutt ffis strategiske målbilde Visjonen vår Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Formålet vårt Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne

Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne PhD-kandidatundersøkelse ved UiB - 2012 På bakgrunn av

Detaljer

Innovasjon i ph.d.-utdanningen. Forum for forskerutdanning 8. september 2016 Else Marie Lingaas

Innovasjon i ph.d.-utdanningen. Forum for forskerutdanning 8. september 2016 Else Marie Lingaas Innovasjon i ph.d.-utdanningen Forum for forskerutdanning 8. september 2016 Else Marie Lingaas Hvorfor innovasjon? Kvalifikasjonsrammeverket - nivå 8: Ph.d. (3. syklus): Kunnskap: Kandidaten kan bidra

Detaljer

HVORDAN KAN FORSKNINGSPOLITIKKEN MØTE NÆRINGSLIVETS BEHOV? Hege Skryseth EVP Kongsberg Gruppen ASA

HVORDAN KAN FORSKNINGSPOLITIKKEN MØTE NÆRINGSLIVETS BEHOV? Hege Skryseth EVP Kongsberg Gruppen ASA HVORDAN KAN FORSKNINGSPOLITIKKEN MØTE NÆRINGSLIVETS BEHOV? Hege Skryseth EVP Kongsberg Gruppen ASA Konkurransefarten øker og konkurransearenaene blir flere Information Tech. Consumer Disc. Industrials

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Suksessfaktorer i globale prosjekt. Wenche Aarseth Associate Professor NTNU. Page 1

Suksessfaktorer i globale prosjekt. Wenche Aarseth Associate Professor NTNU. Page 1 Suksessfaktorer i globale prosjekt Wenche Aarseth Associate Professor NTNU Page 1 Kort om meg Wenche Aarseth, Associate Professor NTNU Doktorgrad i Prosjektledelse ved NTNU (forsket på oljeprosjekter for

Detaljer

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 Panorama - virkemidler Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 To virkemidler møter ulike behov INTPART bidra til å bygge verdensledende fagmiljøer UTFORSK kvalitet i utdanningen gjennom engasjement

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Samling 1 Verdiskaping og roller i styret 27. Oktober 2015

Samling 1 Verdiskaping og roller i styret 27. Oktober 2015 Samling 1 Verdiskaping og roller i styret 27. Oktober 2015 1 Hvem er vi? Ragny Bergesen Daglig leder og medeier i Advis AS Tidligere erfaring: Daglig leder innen bygg & anleggs bransjen, inkassovirksomhet,

Detaljer

Hvordan være innovativ i samarbeid om innovasjon?

Hvordan være innovativ i samarbeid om innovasjon? Hvordan være innovativ i samarbeid om innovasjon? Professor Lene Foss Handelshøgskolen i Tromsø, Universitetet i Tromsø Entreprenørskap i høyere utdanning - erfaringer og utfordringer Norgesuniversitetet/NHO,

Detaljer

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien Hva vil studentene møte? Torfinn Kildal Siv.øk / 1 / Min bakgrunn Siv.øk NHH 25 år operativ ledererfaring i norskbaserte internasjonale teknologi

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont 2020 Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Nytt fra Brussel høst 2014 Horisont 2020 utlysningene

Detaljer

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Ha et blikk ut Vær nysgjerrig Skaff deg erfaring Bygg nettverk / få referanser Studiestart

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 Software Innovation is committed to helping organizations manage, share and use information - turning

Detaljer

Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor

Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor SBNKonferansen 2015 Stavanger 21. oktober Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Cloud 1 Cloud Drift Outsourcing

Detaljer

Innovasjonsforskningen i VRI3 Hva skal forskningen handle om Hvorfor er dette relevant for oss? Marte-Eline Stryken, Forskningsrådet

Innovasjonsforskningen i VRI3 Hva skal forskningen handle om Hvorfor er dette relevant for oss? Marte-Eline Stryken, Forskningsrådet Innovasjonsforskningen i VRI3 Hva skal forskningen handle om Hvorfor er dette relevant for oss? Marte-Eline Stryken, Forskningsrådet Hva tenker du? ÅPNE www.kahoot.it 6 prosjekter og mange forskningsmiljøer

Detaljer

SUPERKORT OM VRI BUSKERUD

SUPERKORT OM VRI BUSKERUD F ORSKERSAMLING VRI 7. MAI 2013 1 AGENDA 1. VRI Buskerud - prosjekter 2. Hemsedalsløftet 3. Et kunnskapsbasert reiseliv i Buskerud 4. Publikasjoner og work in progress relatert til forskningsfokus 5. Et

Detaljer

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern HR-direktør Ingeborg Lund, SINTEF Innvandrerkonferansen 5. september 2012, Trondheim 1 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap,

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Innovasjonssenteret COIN Utvikling av attraktive bygg og anlegg i betong

Innovasjonssenteret COIN Utvikling av attraktive bygg og anlegg i betong Innovasjonssenteret COIN Utvikling av attraktive bygg og anlegg i betong Berit Laanke, styrerepr for SINTEF Forskningsjef 1 COIN - Concrete Innovation Centre Byggenæringen vant ett av 14 sentre for forskningsdrevet

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU

At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU Hvorfor forskningsbasert? Vi forsker ikke for forskningen sin del, vi

Detaljer

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering

Detaljer

MARKETING AND BRAND MANAGEMENT (MBM) Profilkoordinator: Aksel I. Rokkan

MARKETING AND BRAND MANAGEMENT (MBM) Profilkoordinator: Aksel I. Rokkan MARKETING AND BRAND MANAGEMENT (MBM) Profilkoordinator: Aksel I. Rokkan (Aksel.Rokkan@nhh.no) NHH Marketing Faculty Tor W. Andreassen Einar Breivik Sven A. Haugland Leif E. Hem Ingeborg A. Kleppe Herbjørn

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler. Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo

Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler. Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Kognitiv ergonomi Menneske Maskin systemet er det primære innenfor kognitiv ergonomi.

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til The Thor Heyerdahl International Day 2010 27. oktober i trondheim kl. 12.30 16.00 Tema: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet NTNU satser på grønn

Detaljer

Frokostmøte 12. juni 2012 Framtidens ledere i bygg- og anleggsbransjen. FLIBA, EBA og Senter for byggenæringen, ved Handelshøyskolen BI

Frokostmøte 12. juni 2012 Framtidens ledere i bygg- og anleggsbransjen. FLIBA, EBA og Senter for byggenæringen, ved Handelshøyskolen BI Frokostmøte 12. juni 2012 Framtidens ledere i bygg- og anleggsbransjen FLIBA, EBA og Senter for byggenæringen, ved Handelshøyskolen BI Agenda 0830-0850 Velkommen og om FLIBA-prosjektet v/ arrangører og

Detaljer

Internationalization in Praxis INTERPRAX

Internationalization in Praxis INTERPRAX Internationalization in Praxis The way forward internationalization (vt) : to make international; also: to place under international control praxis (n) : action, practice: as exercise or practice of an

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR I trondheim KL. 12.30 16.00 TEMA: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet ntnu satser på grønn

Detaljer

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance)

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) Ragnvald Sannes (ragnvald.sannes@bi.no) Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI Hva er IT Governance

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

«Vet du verdien av IT!»

«Vet du verdien av IT!» Velkommen til nettverksmøte om IT i Praksis! «Vet du verdien av IT!» Klarer du å synliggjøre verdien av IT for din organisasjon? Er forretningsledelsen bevisst hvilke verdier som IT skaper for virksomheten?

Detaljer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd Disposisjon Vårt utgangspunkt Prosess for arbeidet Visjon og satsingsområder

Detaljer

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Når forskning og bedriftutvikling gir suksess Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Et prosjekt med fremdrift og entusiasme Deltakere i LAP-prosjektet Brukerbedrifter: Forskningsinstitusjoner

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Tania Marcelle Olsen, kommunikasjonssjef HBV og Tommy Hiorth-Lillefjære, Assisterende kommunikasjonssjef, HBV

Tania Marcelle Olsen, kommunikasjonssjef HBV og Tommy Hiorth-Lillefjære, Assisterende kommunikasjonssjef, HBV NOTAT Dato 08.10.15 Til Delprosjekt 3 Kopi Fra Tania Marcelle Olsen, ssjef HBV og Tommy Hiorth-Lillefjære, Assisterende ssjef, HBV Organisering og plassering av fagfeltene, markedsføring og rekruttering

Detaljer