DOKTORGRADER FRA HANDELSHØYSKOLEN BI Høst 2005/Vår 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DOKTORGRADER FRA HANDELSHØYSKOLEN BI Høst 2005/Vår 2006"

Transkript

1 Samarbeid og konkurranse på telehimmelen Norsk veipolitikk i grøfta Lønnsomt fokus på datterselskapenes rolle Hvorfor har ikke Norge et Nokia? Gull i de små innovasjoner Endringsledelse som suksessfaktor Lønnsomme utenlandske partnere DOKTORGRADER FRA HANDELSHØYSKOLEN BI Høst 2005/Vår 2006

2 Kort om BI Handelshøyskolen BI har Norges ledende fagmiljø innenfor kjerneområdene økonomi, ledelse, strategi, markedsføring, innovasjon og entreprenørskap. Det gjør BI i stand til å levere forskningsbasert kunnskap og handlekraftige kandidater som bidrar til bedre praksis i privat og offentlig virksomhet. BI har som visjon å være en ledende forskningsbasert handelshøyskole i Europa med livslang læring som grunntanke. I 2005 ble BI på nytt godkjent (reakkreditert) etter kvalitetskravene i EQUIS (European Quality Improvement System) for en periode på fem år. «BI is an overall high quality institution, with very solid academic foundations and clearly above the standards of quality common in many EQUIS accredited schools», konkluderte ekspertkomiteen som evaluerte BI. BI er en uavhengig kunnskapsstiftelse som ser det som sin samfunnsoppgave å bidra til verdiskaping gjennom et skapende samspill mellom forskning, studier, studenter, næringsliv og øvrig samfunnsliv. BI har helt siden etableringen i 1943 vært opptatt av å bygge broer mellom fag og praksis. Handelshøyskolen BI har aktive studenter (høsten 2005) som følger sine studier ved et av BIs 13 studiesteder i Norge. Omtrent halvparten av BIs studenter er kvinner. BI tilbyr studier gjennom et landsdekkende nettverk av studiesteder, som gir et lokalt og regionalt forankret tilbud fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. BI er også etablert i utlandet, og er en betydelig aktør både i Litauen og i Shanghai, Kina. BI har sin hovedbase i Nydalen i Oslo, i et skreddersydd kunnskapsbygg tegnet av arkitekten Niels Torp. BI tilbyr høsten bachelorprogrammer, to sivilstudier (Siviløkonom og Sivilmarkedsfører), fem Master of Science-studier, og fem doktorgradprogrammer. BI har egne nisjeskoler innen forsikring, varehandel, bank og finans og shipping. BI tilbyr åpne og skreddersydde programmer for etter- og videreutdanning, med et tilbud som spenner fra kortvarige spesialkurs til omfattende og krevende MBA- (Master of Business Administration) og Executive MBA-programmer. BI er gjennom BI Nettstudier en av de største aktørene i Norge på nettbasert undervisning. Forskning på BI: Handelshøyskolen BIs forskningsportal: Forskningspublikasjoner fra BI: Doktorgradsprogrammets nettsider: BIs bibliotek: Bestill BI Forskning, et månedlig elektronisk nyhetsbrev: Spørsmål om forskning ved BI?: Send epost til På jakt etter eksperter/forskere: Send epost til Kontaktperson: Audun Farbrot, spesialrådgiver forskningskommunikasjon ved BI. E-post: Telefon:

3 Forskerutdanningen ved BI Handelshøyskolen BI startet doktorgradsutdanning i egen regi i BIs doktorgradsprogrammer er i dag av de største i Norge innen de økonomisk-administrative fagområdene. Doktorgradsutdanningen forbereder kandidatene til forsknings- og undervisningskarrierer, men også til andre stillinger som krever forskningsanalytisk dyktighet. Doktorgradsutdanningen varer i fire år og leder frem til en doktorgradsavhandling som skal forsvares offentlig. BI har som mål å få frem doktorgradsavhandlinger som blir lagt merke til internasjonalt for sin høye forskningskvalitet. BI ser det også som sitt mål at de uteksaminerte kandidater holder så høy kvalitet at de kan få ansettelse ved anerkjente utenlandske universiteter og høyskoler. Dette er med å bygge opp under BIs visjon om å være en ledende forskningsbasert handelshøyskole i Europa. BI legger vekt på å fremme interaksjon mellom doktorgradsstudentene og det vitenskapelige personalet i forskningsprosessen. Vi ønsker at doktorgradsstudentene skal gi betydningsfulle bidrag til forskningsaktiviteten ved BI underveis i studiene. Doktorgradsutdanningen består av fem relaterte, men spesialiserte programmer: Financial Economics Innovation and Entrepreneurship Marketing Organization Studies Strategic Management Du kan lese mer om de enkelte programmene på nettsidene Gode faglige kvalifikasjoner er en nødvendig betingelse for opptak til doktorgradsutdanningen. Dessuten må studentene være sikret finansiering. Finansiering kan komme gjennom stipender som utlyses hvert år eller gjennom prosjektmidler, både statlige og private. Det er avlagt 36 avhandlinger ved Handelshøyskolen BI siden I de kommende årene er det forventet at antall disputaser vil holde seg i overkant av 10 i året. BI er opptatt av å formidle resultatene fra doktorgradsprosjektene slik at de kan anvendes i praksis i privat og offentlig virksomhet. På de neste sidene presenterer vi hovedfunn fra doktorgradsavhandlinger ved BI som er forsvart høsten 2005 og våren Øivind Revang Professor Dean for doktorgradsprogrammet

4 Samarbeid og konkurranse på telehimmelen For å få til en effektiv utnyttelse av telenettene, må teleoperatørene samarbeide. Det er en risiko for at et slikt samarbeid demper konkurransen i markedet, fastslår Bjørn Hansen. Bjørn Hansen har i sitt doktorgradsarbeid vært opptatt av finne svar på hva myndighetene kan gjøre for å sikre effektiv konkurranse i telesektoren. Den norske telesektoren har siden begynnelsen av tallet gjennomgått en omfattende liberalisering som gjør at vi i dag har konkurrerende nett som leverer tjenester til sluttbrukere. Konkurransen skal stimulere til effektivisering og innovasjon som i siste instans gir bedre og billigere tjenester. De regulerende myndigheter bør ha en aktiv holdning for å sikre at samtrafikk etableres, og de bør føre tilsyn med vilkår for utveksling av trafikk. Det er neppe samfunnsøkonomisk optimalt at bredbåndstelefoni-leverandører tillates å ta høye samtrafikkavgifter siden mye taler for at kostnadene for en leverandør av bredbåndstelefoni per samtale er neglisjerbare. Myndighetene bør imidlertid unngå å regulere samtrafikkprisene helt ned til null fordi dette demper incentivene til utbredelse av ny og mer effektiv teknologi, konkluderer Bjørn Hansen. For å øke de samfunnsøkonomiske gevinstene fra telekommunikasjon, må konkurrerende nett i mange tilfeller samarbeide. På denne måten kan en oppnå stordriftsfordeler på produksjonssiden, samtidig som vi høster gevinsten av at det er mulig å kommunisere mellom nett. Sett fra forbrukerens ståsted er en betydelig andel av verdien av en nettverkstilknytning, f. eks. et mobilnett, at det er mulig å kommunisere med andre som er tilknyttet konkurrerende mobilnett, fastnett, eller er i utlandet. Men det er langt fra åpenbart at konkurrerende aktører er villige til å samarbeide. Dersom de velger å samarbeide, kan det tenkes at samarbeidet utformes slik at det demper konkurransen i markedet. Det er en risiko for at mulige gevinster blir borte som følge av samarbeidet, fastslår Bjørn Hansen. Bjørn Hansen har i sin doktorgradsavhandling studert fire aktuelle tilfeller av samarbeid mellom nettverk. I det norske mobilmarkedet er Telenor og Netcom i dag regulert ulikt. Netcom tillates å ta en vesentlig høyere pris for å motta samtaler fra andre nett enn tilsvarende pris hos Telenor. Dette er ikke nødvendigvis god samfunnsøkonomi. Dersom kostnadsnivået hos de to aktørene er likt, leder denne reguleringen åpenbart til et samfunnsøkonomisk tap, hevder Bjørn Hansen. Det er heller ikke god samfunnsøkonomi dersom prisene reflekterer Telenor og Netcoms underliggende kostnader, ifølge Hansen. Vi har også fått en rekke nykommere som leverer telefoni basert på eksisterende infrastruktur på Internett og leverer bredbåndstelefoni over dette. Disse aktørene kontrollerer ikke egne fysiske nett, men de kontrollerer egne logiske nett. Hittil har de i liten grad vært underlagt regulering. Bjørn Hansen har gjennomført sitt doktorgradsprosjekt ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Han er utdannet cand. oecon. fra Universitetet i Oslo i Hansen er i sin forskning opptatt av å studere økonomiske mekanismer knyttet til forbindelser som etableres mellom ulike nettverk. Studiene har relevans for regulerende myndigheter, men også for selskapenes utforming av forretningsstrategi. Bjørn Hansen disputerte torsdag 15. juni 2006 for dr. oecon-graden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen Facility based competition in telecommunications. Three essays on two-way access and one essay on three-way access. Professor Christian Riis ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. Professor Espen Moen, Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Tore Nilssen, Universitetet i Oslo (1. opponent). Førsteamanuensis Hans Jarle Kind, Norges Handelshøyskole (2. opponent)

5 Norsk veipolitikk i grøfta Norske veiinvesteringer har vært fordelt etter distriktshensyn, og i liten grad etter faglige prinsipper, hevder BI-forsker Knut Boge. Derfor henger Norge i dag år etter andre land i motorveiutbygging. Knapt noe annet europeisk land er mer avhengig av gode veier enn nettopp Norge. Spredt bosetting øker transportbehovet og gjør det vanskelig å bygge ut attraktiv kollektivtransport. Norsk næringsliv sliter dessuten med store tidsog avstandshandikap som følge av lokaliseringen i Europas utkant. Som om det ikke var nok sliter Norge med et mangelfullt stam- og motorveinett mellom landsdelene og til de viktigste eksportmarkedene. Forsker Knut Boge ved Handeldelshøyskolen BI har i sin doktorgradsavhandling sammenlignet veipolitikken i Norge, Sverige og Danmark gjennom hele 1900-tallet og opp til våre dager. Han avdekker slående forskjeller mellom de tre landene, og mener å kunne forklare hvorfor Norge har ført en veipolitikk som er fundamentalt annerledes enn i de fleste andre vestlige land. Sverige og Danmark har i dag nærmest fullført investeringene i nasjonale stam- og motorveisystemer mellom landsdelene og til de viktigste eksportmarkedene. - Norge ligger fortsatt år etter de fleste vestlige industriland når det gjelder utbyggingen av det nasjonale stam- og motorveisystemet, hevder Boge i sin doktorgradsavhandling. Boge påviser at Sverige sikret utbyggingen av et nasjonalt stam- og motorveisystem gjennom en ekspertstyrt veipolitikk, mens Danmark sikret dette gjennom en ministerstyrt veipolitikk. Ekspert- og ministerstyre skjermet veipolitikken mot henholdsvis Rikdsdagens og Folketingets detaljstyring. Stortingets politiske logikk Norge har valgt en helt annen vei enn våre naboer. Norske veiinvesteringer har vært fordelt etter Stortingets politiske logikk, og ikke etter kost-/nytte vurderinger eller andre faglige prinsipper, slik som i de fleste andre land. Norske myndigheter frikoblet dessuten veipolitikken fra næringspolitikken etter 1945, og regnet veier mer som sosiale velferdsgoder enn en transportinfrastruktur. Samtidig overvurderte Finansdepartementets økonomer veier og andre samferdselsinfrastrukturers betydning for fremtidig økonomisk vekst. Finansdepartementet betrakter fortsatt veier som utgifter i stedet for investeringer, hevder Boge. Han kan i sin avhandling dokumentere at stortingsrepresentantenes individuelt rasjonelle beslutninger i mange tilfeller har ført til en kollektivt irrasjonell veipolitikk i Norge. Bompenger gir rådyre veier Knut Boge retter også et kritisk søkelys mot den praksis der Stortinget siden midten av 1980-tallet har tildelt veiinvesteringene til de fylkene som er mest villige til å påta seg bompengeprosjekter. Dette skjer gjennom etablering av fylkeskommunale bompengeselskaper som hel- eller delfinansierer byggingen av statens veier med lån fra banker eller andre kredittinstitusjoner. Denne ordningen har gjort banker og andre med økonomiske egeninteresse av flest mulig bompengeprosjekter til sterke veipolitiske aktører. I de fleste andre land betraktes stamveier og motorveier som en statsoppgave tilsvarende nasjonalt forsvar og håndhevelse av lov og rett, konstaterer Boge. Fylkenes alternativ til bompengefinansiering er å vente et uvisst antall år på skattefinansierte veier. Innføringen av allmenn bompengefinansiering etter en politisk hestehandel i 1985 sparte både stortingsrepresentantene og de politiske partiene for politisk kostbare omprioriteringer, hevder BI-forskeren. Knut Boge er forsker ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI, og er tilknyttet Senter for næringslivshistorie. Boge er utdannet ingeniør fra Göteborgs Tekniska Institut, diplomøkonom fra Norges Handelshøyskole og cand. polit fra Universitetet i Oslo. Boge forsker innenfor offentlig- og komparativ politikk, politisk økonomi og økonomisk historie. Knut Boge disputerte fredag 9. juni 2006 for dr. oecon-graden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen Votes Count but the Number of Seats Decides. A comparative historical case study of 20th century Danish, Swedish and Norwegian road policy. Professor Rune Sørensen ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder og førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Handelshøyskolen BI har vært biveileder. Førsteamanuensis Leif Helland, Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Post-doc-stipendiat Bent Sofus Tranøy, Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo (1. opponent). Professor Lena Andersson-Skog, Umeå Universitet (2. opponent).

6 Lønnsomt fokus på datterselskapenes rolle Samsvar mellom en bedrifts overordnede strategi og datterselskapets rolle slår positivt ut på resultatet, fastslår BI-forsker Birgitte Grøgaard, som har tatt doktorgrad på datterselskapenes rolle. Men det er ikke enkelt å få de utenlandske datterselskapene til å følge hovedkontorets strategi. Birgitte Grøgaard har i sitt doktorgradsprosjekt gjennomført omfattende studier av den internasjonale satsingen til Norges 100 største ikke-finansielle selskaper. Hun har studert sammenhengene mellom et selskaps overordnede strategi, hvilken rolle datterselskapene spiller og betydningen av hva som skjer i omgivelsene. Hvorfor internasjonal satsing? Birgitte Grøgaard finner svar på hva det er som får et selskap til å satse internasjonalt. Hun har tatt for seg Norges 100 største ikke-finansielle selskaper i perioden , en periode der norske bedrifter økte sitt ambisjonsnivå på den internasjonale arenaen. Grøgaard påviser at bransjespesifikke faktorer som graden av teknologiintensitet, tjeneste- eller produksjonsvirksomhet, klyngetilhørighet og konkurranseintensitet driver frem og trigger internasjonal satsing. Mindre hjernekraft i norske filialer Hvilken påvirkning kan eksterne forhold, som for eksempel EU-integrasjonen, ha på den rollen datterselskaper spiller i de enkelte markeder? Grøgaard har undersøkt 728 datterselskaper av multinasjonale selskaper i tre land, Norge, Danmark og Finland, for å finne ut hva EU-integrasjonen betyr for datterselskapenes virksomhet i de tre landene. Danmark, Norge og Finland har en rekke likhetstrekk, og har også det til felles at de ligger i periferien av EU. Danmark har lang fartstid som EU-land, Finland er et ferskere medlem mens Norge ikke er medlem av EU. Grøgaard har studert hvilke typer aktiviteter datterselskapene utfører i de enkelte land (fra rene salgsselskaper, via produksjon til satsing lokalt på forskning og utvikling), og i hvilken grad selskapet driver kompetanseutvikling. Grøgaard påviser at datterselskapene i Norge har lavere kompetansenivå og mindre bredde i sine aktiviteter enn i Danmark og Finland. Strategi og datterselskaper Grøgaard har gjennomført to studier for å se på forholdet mellom et selskaps overordnede strategi og den rollen datterselskapene spiller. I den første har hun tatt for seg et av Norges største og mest internasjonale teknologibaserte selskaper. Selskapet ble valgt fordi det nylig hadde endret sin overordnede strategi. datterselskaper spille en selvstendig rolle i forhold til sine lokale markeder, og oppnådde gode resultater. I den nye strategien ønsket selskapet å få ut synergi på tvers av landene selskapet opererer i. Men det var langt fra enkelt å få datterselskapene til å tilpasse seg den nye strategien, og oppgi noe av sin selvstendige i forholdet til morselskapets overordnede strategi. Grøgaard fulgte opp case-denne studien med en undersøkelse av 44 av Norges største selskaper, og finner at det slett ikke er så enkelt å få datterselskapene til å opptre i samsvar med morselskapets overordnede strategi. Bedrifter må være bevisste på hvor de ønsker å være på sikt. Har du først valgt en strategi for utenlandsetablering, er det vanskelig å endre på datterselskapets rolle. Det er lett å bli låst av ditt første valg, hevder Grøgaard. Grøgaard finner også støtte for at selskaper som lykkes med å få til et godt samsvar mellom overordnet strategi og praksis ute i sine datterselskaper, får betalt for det på bunnlinjen. Godt samsvar ser ut til å ha positiv betydning for de økonomiske resultatene. Birgitte Grøgaard er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI. Hun har MBA (Master of Business Administration) fra University of Colorado, 1992, med spesialisering i finans. Grøgaard har arbeidet som seniorkonsulent i Gemini Consulting og i Statoil. På BI er hun ansvarlig for spesialiseringskurs i strategi på Master of Science-programmer. Birgitte Grøgaard disputerte torsdag 18. mai 2006 for dr. oecon-graden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen Strategy, structure and the environment: Essays on international strategies and subsidiary roles. Professor Gabriel R. G Benito ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. Førsteamanuensis Randi Lunnan, Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Ulf Holm, Uppsala Universitet (1. opponent). Professor Rebecca Piekkari, Helsinki School of Economics (2. opponent). I den opprinnelige strategien lot morselskapet de enkelte

7 Hvorfor har ikke Norge et Nokia? Norsk telekommunikasjonsindustri var dominert av utenlandskeide selskaper. Det er en av hovedårsakene til at Norge ikke har et Nokia, og at industrien nærmest er utradert i dag, hevder BI-forsker Sverre A. Christensen i sin doktorgradsavhandling. Norden har spilt en ledende rolle i utviklingen av den internasjonale telekommunikasjonsindustrien, en industri som har gjennomgått radikale endringer fra 1970-tallet og frem til i dag. Digitalisering av telesystemene har sammen med en liberalisering av telekommunikasjonsbransjen revolusjonert hele industristrukturen. Firmaer har gått overende. Samtidig har nye aktører dukket opp og blitt globale spillere. Sverige har L. M. Ericsson, som kom helskinnet og styrket ut av den digitale revolusjonen. Finland har fått sitt Nokia, som er en nykommer i telekombransjen. I Norge er den tradisjonelle telekommunikasjonsindustrien på det nærmeste utradert, og tusenvis av arbeidsplasser har gått tapt. Til gjengjeld har vi fått Telenor, som en offensiv internasjonal tjenesteleverandør. Sverre A. Christensen har i sitt doktorgradsarbeid studert den norske telekomindustriens vekst og fall. Han påviser hvordan digitaliseringen og liberaliseringen av telekommunikasjonsindustrien førte til at den utenlandsdominerte norske industrien praktisk talt forsvant i løpet av og 1990-tallet. Derfor har ikke Norge et Nokia Christensen mener at han gjennom sitt doktorgradsprosjekt langt på vei kan forklare hvorfor Norge ikke har et Nokia. Oljen i Nordsjøen tok mye ressurser og oppmerksomhet. Samtidig var den norske telekomindustrien utenlandskeid: Standard Telefon og Kabelfabrik (STK) var eid av ITT og Elektrisk Bureau (EB) av L.M. Ericsson. Televerket og norske industripolitikere manglet altså et sterkt norsk selskap å satse på. Dermed ble det ikke utviklet digitale telefonsentraler i Norge. I følge Christensen var det en avgjørende forutsetning for Nokias vekst at selskapet utviklet digitale telefonsentraler. Televerket ønsket ikke en norsk digital telefonsentral, de hadde dårlige erfaringer med særnorske sentraler fra STK fra 1950-tallet. Televerket erfarte at selv om STK og EB avsatte betydelige ressurser til FoU, opptrådte de alltid mer som små utenlandske datterselskaper enn som store norske høyteknologibedrifter, fremholder Christensen. I løpet av 1970-tallet ble Televerket mer og mer misfornøyd med datterselskapenes lave kompetanse og høye priser, og opprettet i stedet direkte kontakt med et av STKs utenlandske morselskaper. Gjennom denne kontakten utviklet Televerket betydelig kompetanse. Televerket var verdensledende med å digitalisere telenettet og liberalisere sine innkjøpsrutiner. Etaten var et ledestjerne i europeisk sammenheng når det gjaldt digitalisering og liberalisering, hevder Christensen, som peker på at dette bryter med en rådende oppfatning om Televerket som et skrekkeksempel på et statstungt byråkrati. Før anbudet for den store kontrakten for leveranser av digitale telefonsentraler ble lagt ut i 1982, ble STK og EB invitert til å danne et norsk telekomselskap. Begge var mer opptatt av sine morselskapers interesser, og avviste det. Fra dette tidspunkt valgte Televerket kun å fokusere på pris og kvalitet ved sine innkjøp, ikke på leverandørenes industriutvikling og arbeidsplasser. Dette er en vesentlig årsak til at Norge ikke har en telekommunikasjonsindustri av betydning i dag, men i stedet en operatør av internasjonalt format, fremholder Sverre A. Christensen. Sverre A. Christensen er utdannet cand. philol ved Universitetet i Oslo i Han har gjennomført sitt doktorgradsprosjekt ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Christensen jobber i dag som forsker 3 ved instituttet, og er tilknyttet BIs Senter for næringslivshistorie. Sverre A. Christensen disputerte fredag 3. mars 2006 for dr. oecon-graden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen Switching Relations. The rise and fall of the Norwegian telecom industry. Professor Knut Sogner ved Handelshøyskolen BI har vært veileder. Professor William Lazonick, University of Massachusetts Lowell (leder for komiteen). Professor Geoffrey G. Jones, Harvard Business School (1. opponent). Professor John Peter Collett, Universitetet i Oslo (2. opponent).

8 Gull i de små innovasjoner Det er langt mellom de virkelig store innovasjonene. Fokusér mer på de små innovasjonene. De er lettere å styre, og er viktige for bedriftens lønnsomhet, oppfordrer Nina Veflen Olsen. Nina Veflen Olsen ønsker å slå et slag for de små innovasjonene, som kanskje ikke forandrer verden, men som kan bidra til økt lønnsomhet for bedriften. Man tager for eksempel en pakke med frossen seifilet, som gjerne kjøpes av enslige eldre forbrukere som ikke orker å spise opp hele pakken. Lag til tre dype hakk i den frosne fiskeblokken, og du er klar til å lansere en ny og mer forbrukervennlig seifilet. Samtidig fikk seifileten en ny innpakning. Salget av seifileten økte med rundt 30 prosent som et resultat av endringene, påviser Veflen Olsen. I sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI har Nina Veflen Olsen gjennomført fire omfattende studier av små, trinnvise innovasjoner (inkrementell produktutvikling) på ulike områder. Produktutvikling i hotellbransjen I sin første studie intervjuet Nina Veflen Olsen 126 direktører på norske hoteller for å kartlegge hvordan de går frem for å lansere nye produkter og tjenester. Hun skiller mellom smal og bred tilnærming til markedet. Med et smalt fokus sjekker hotellet ut interessen for nye produkter og tjenester hos sine eksisterende kunder. Den brede tilnærmingen vil for eksempel være å ta utgangspunkt i trender og utviklingstrekk i samfunnet som kan skape nye behov for hotellgjestene. En smal tilnærming gir positive resultater på kort sikt, mens et bredt fokus bidrar til langsiktig suksess, viser avhandlingen. "Outsourcing" av innovasjon Nina Veflen Olsen sammenlignet i sin andre studie utviklingen av to nye produkter, en ny ostekake fra Tine og en flytende utgave av Bremykt fra produsenten Fjordland. Tine gjennomførte hele produktutviklingen internt, mens Fjordland lot Tine gjennomføre den tekniske utviklingen. Bedriften som satte ut (outsourcet) den tekniske utviklingen, hadde en langt mer effektiv prosess en bedriften som gjorde alt selv, sier Veflen Olsen, som mener det kan skyldes at bedriften som satte ut den tekniske utviklingen, gjorde et grundigere arbeid. Å gjennomføre all produktutvikling internt gir ikke nødvendigvis de beste innovasjonene. Merkevarer og handelens egne merker I sin tredje studie går Nina Veflen Olsen inn i den norske dagligvarebransjen, og sammenligner merkevareprodusentenes produktutvikling med dagligvarekjedenes satsing på egne merker. Veflen Olsen tar for seg alle nylanseringer over en treårsperiode for pizza, syltetøy og juice, og følger de nye produktvariantene fra lanseringsdato og seks måneder etter lansering. På områder der det er etablert sterke merkevarer, er det vanskelig å få fotfeste for handelens egne merker, konstaterer Nina Veflen Olsen. Bildet er annerledes i varehyller med mye å velge i, og uten etablerte sterke merkevarer. Her vokser dagligvarekjedenes egne merker raskere enn næringsmiddelindustriens merkevarer. Krevende samspill En blokk frossen seifilet fra produsenten WestFish står på menyen i Nina Veflen Olsens fjerde studie. WestFish selger sin frossenfisk gjennom Rema-butikkene, og oppnår 30 prosent salgsøkning med tre hakk i fiskeblokken og ny forpakning. Nå er imidlertid Veflen Olsen mer opptatt av å studere relasjoner, ressurser og aktiviteter i samspillet mellom Westfish og Rema enn av seifileten i seg selv. På tross av salgsøkningen, lider WestFish den ublide skjebne å bli kastet ut av Remas butikker til fordel for en ny leverandør som tilbyr bedre betingelser. Veflen Olsen argumenterer for at det krevende samspillet mellom ulike aktører stimulerer kreativitet og produktutvikling. Nina Veflen Olsen har i sitt doktorgradsprosjekt studert små, skrittvise innovasjoner i ulike bransjer og bedrifter. Hun er utdannet cand. merc fra Høgskolen i Buskerud, og har vært tilknyttet BIs Institutt for markedsføring under sitt doktorgradsarbeide. Nina Veflen Olsen jobber som seniorrådgiver for produktutvikling ved Matforsk. Nina Veflen Olsen disputerte fredag 17. februar 2006 for dr. oecon-graden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen Incremental Product Development: Four essays on activities, resources and actors. Professor Geir Gripsrud ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. Professor Håkan Håkansson, Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Anders Gustafsson, University of Karlstad (1. opponent). Førsteamanuensis Hanne Harmsen, Aarhus School of Business (2. opponent).

9 Endringsledelse som suksessfaktor Hva må til for at et multinasjonalt selskap skal lykkes med å innføre nye lederverktøy i sine datterselskaper? Endringsledelse og lokal involvering, svarer Jon Erland Lervik. For bedrifter som vokser seg store er det bare et tidsspørsmål før behovet for standardiserte ledersystemer melder seg. Etter hvert som bedriften får flere ansatte, etablerer datterselskaper og starter opp virksomhet utenfor landets grenser, kommer nye utfordringer: Hvordan skal du styre den menneskelige kapitalen? Hvordan skal du utvikle dine ansatte? Hvordan skal du oppdage talentene i organisasjonen uten å basere deg på nettverk og bekjentskaper? Multinasjonale selskaper vil ha behov for standardiserte lederverktøy for å kunne jobbe systematisk med utviklingen av sine ansattes kompetanse og ferdigheter. Men det er ikke bare å hente inn lederverktøy, iverksette, og tro at de automatisk virker etter hensikten. Lerviks oppskrift Presentér verktøyet som en ressurs og en mulighet, ikke som noen fasit. Hvis du er åpen for lokale tilpasninger, oppnår du mer. Sørg for lokalt eierskaptil prosessen, og få datterselskapet til å gjøre verktøyet til sitt eget, så vil det også fungere. Det er en vanskelig balansegang opp mot konsernets behov for felles og forutsigbare systemer, men denne balansegangen må anerkjennes og håndteres aktivt, ikke skyves under teppet. Norsk Hydro som case Førsteamanuensis Jon Erland Lervik har i sitt doktorgradsprosjekt gått inn i Norsk Hydro, som i 1998 innførte et felles ledelsessystem i konsernet: Hydro Leadership Development Process. Fem år etter innføringen studerte Lervik hvordan ledersystemet virket i et 80-talls datterselskaper, både i og utenfor Norge. Norsk Hydro hadde vært gjennom en periode med rask vekst, og hadde i 2003 rundt ansatte spredt over 60 land. To tredjedeler av de ansatte jobbet utenfor landets grenser. Selskapets HRM (Human Resource Management) - praksis hadde ikke tatt høyde for den raske veksten. Hydro introduserte som en av flere byggestener et ytelsesbasert ledelsessystem basert på beste praksis i store globale firmaer. Det er ikke bare å adoptere en løsning, og så fungerer det. Eksternt innførte ledelsessystemer er ikke vidundermedisin. Det må mye hardt arbeid for å få det til å virke, sier Jon Erland Lervik. Han har vært opptatt av å finne frem til hva som forklarer en vellykket iverksettelse av ledersystemet i selskapets datterselskaper. Endringsledelse en suksessfaktor Endringsledelse gjør en forskjell, og er den viktigste forklaringen på en vellykket innføring av ledersystemet, fremholder BI-forskeren. Nasjonale kulturforskjeller betyr mindre, ifølge Lervik. Han har også sett på hvordan eksisterende styringssystemer påvirker innføringen. Datterselskaper med få frihetsgrader innfører verktøyet etter hovedkontorets retningslinjer. Det er imidlertid et tveegget sverd. Datterselskapet følger oppskriften, men ledelsesverktøyet integreres ikke med systemene datterselskapet har fra før. Og nettopp denne integrasjonen er sentral for å få utbytte. Jon Erland Lervik er førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved BI. Lervik er utdannet sivilingeniør i industriell økonomi fra NTNU Han har i perioden fulgt Hydros innføring av systemer for ytelsesbasert ledelse, såkalt Performance Management. Jon Erland Lervik disputerte lørdag 10. desember 2005 for dr. oecon-graden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen Managing Matters: Transferring organizational practices within multinational companies. Professor Rolv Petter Amdam og førsteamanuensis Laura E Mercer Traavik ved Handelshøyskolen BI har vært veiledere. Professor Bjørn W. Hennestad, Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Dr. Tatiana Kostova, Moore School of Business, University of South Carolina (1. opponent). Professor Ingmar Björkman, Svenska Handelshøgskolan i Helsinki (2. opponent).

10 Lønnsomme utenlandske partnere Norske eksportører bør satse mer på å involvere sine utenlandske partnere enn bare å satse på tradisjonell overvåking og kontroll. Det stimulerer partneren til bedre innsats, hevder Tore Mysen. Tore Mysen har i sitt doktorgradsarbeid studert samarbeidsrelasjonene mellom norske eksportvirksomheter og deres utenlandske partnere; agenter, distributører og egne salgsselskaper. Spesielt har han vært opptatt av å se på hvilke styringsutfordringer som oppstår når den norske eksportbedriften ikke har tilstrekkelig innsikt i virksomheten til sine utenlandske partnere. Resultatene viser at ledelsen i norske eksportbedrifter bør legge større vekt på inkludere mer uformelle styringsmekanismer som fleksibilitet og involvering, anbefaler Tore Mysen. Slike mekanismer legger større vekt på relasjonsbygging og gjensidig respekt, noe som stimulerer partnerens innsats bedre enn tradisjonell overvåking og kontroll. Når den norske eksportbedriften eksempelvis ikke vet nok om partnerens arbeidsform og arbeidsrutiner, kan det være vanskelig å finne frem til hvilke måltall den utenlandske partnere skal rapportere til Norge. I sin doktorgradsavhandling fokuserer Mysen på hvordan ulike grader av innsikt i partnerens arbeidsprosesser påvirker effekten av de styringsmekanismer som eksportøren benytter. Tore Mysen har i sitt doktorgradsprosjekt intervjuet toppledere i 230 norske eksportbedrifter som har vært internasjonalisert i minst tre år, og har partnere i minst to andre land enn Norge. Med utgangspunkt i teoristudier har Mysen kartlagt virkningen av norske bedrifters bruk av resultatmåling, rapportering om arbeidsprosesser, opplæring, provisjon, fleksibilitet og involvering i forholdet til sine utenlandske partnere i Europa, Asia og USA. Styringsmekanismene er studert både enkeltvis og i kombinasjoner. Fleksibilitet og involvering Mysen viser at fleksibilitet og involvering påvirker partnerens effektivitet på en positiv måte, særlig når den norske eksportbedriften har problemer med å skaffe seg innsikt i partnerens arbeidsprosesser. Slike vanskeligheter oppstår lett på grunn av kulturelle forskjeller og geografisk avstand. Mysen påviser at rapportering, opplæring og provisjon (alene eller kombinert) ikke bidrar til å øke partnerens effektivitet. Tvert om, hvis partnerens arbeidsprosesser er vanskelig å få innblikk i, reduserer en kombinasjon av resultatmåling og rapportering partnerens effektivitet. Partneren reagerer negativt på å måtte levere rapporter som viser at eksportøren ikke kjenner tilstrekkelig til hva partneren egentlig driver med. Tore Mysen er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i markedsføring. Han har tatt hovedfag ved Høgskolen i Buskerud. Mysen er i dag førsteamanuensis ved Oslo Markedshøyskole, som har finansiert doktorgradsarbeidet. Tore Mysen disputerte onsdag 28. september 2005 for dr. oecon-graden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen Balancing Controls When Governing Agents in Established Relationships: The influence of Performance Ambiguity ( Hvordan intern usikkerhet i en relasjon påvirker effekten av styringsmekanismer ). Førsteamanuensis Carl Arthur Solberg ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. Professor Arne Nygaard, Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Sven Haugland, Norges Handelshøyskole (1. opponent). Professor Otto Andersen, Høgskolen i Agder (2. opponent).

11 Series of Dissertations - BI Norwegian School of Management /2000 Per Ingvar Olsen: Transforming Economies. The Case of the Norwegian Electricity Market Reform. Nok /2001 Ragnhild Kvålshaugen: The Antecedents of Management Competence. The Role of Educational Background and Type of Work Experience. Nok 250 2/2001 Dagfinn Rime: Trading in Foreign Exchange Markets. Four Essays on the Microstructure of Foreign Exchange. Nok 250 3/2001 Geir Høidal Bjønnes: Four Essays on the Market Microstructure of Financial Markets. Nok 250 4/2001 Lin Jiang: An Integrated Methodology for Environmental Policy Analysis. Nok 300 5/2001 Ming Li: Value-Focused Data Envelopment Analysis. Nok 300 6/2001 Kenneth H. Wathne: Relationship Governance in a Vertical Network Context. Nok /2002 Terje I. Våland: Emergence of conflicts in complex projects. The role of informal versus formal governance mechanisms in understanding interorganiza tional conflicts in the oil industry. Nok 250 2/2002 Fred H. Strønen: Strategy Formation from a Loosely Coupled System Perspective. The Case of Fjordland. Nok 250 3/2002 Line Lervik Olsen: Modeling Equity, Satisfaction and Loyalty in Business-to-Consumer Markets. Nok 250 4/2002 Norman T. Sheehan: Reputation as a Driver in Knowledge-Intensive Service Firms: An exploratory study of the relationship between reputation and value creation in petroleum exploration units. Nok 250 5/2002 Thorvald Hærem: Task Complexity and Expertise as Determinants of Task Perceptions and Performance: Why Technology-Structure Research has been unreliable and inconclusive. Nok 250 6/2002 Gay Bjercke: Business Landscapes and Mindscapes in People s Republic of China. A Study of a Sino-Scandinavian Joint Venture. Nok /2003 Joyce Hartog McHenry: Management of Knowledge in Practice. Learning to visualise competence. Nok 300 2/2003 Egil Marstein:The influence of stakeholder groups on organizational decision-making in public hospitals. Nok /2004 Ragnhild Silkoset: Collective Market Orientation in Co-producing Networks. Nok 200 2/2004 Xiaoling Yao: From Village Election to National Democratisation. An Economic-Political Microcosm Approach to Chinese Transformation. Nok 250 3/2003 Haakon O. Aa. Solheim: Essays on volatility in the foreign exchange market. Nok 200 4/2004 Gisle Henden: Intuition and its Role in Strategic Thinking. Nok 250 5/2004 Arne Morten Ulvnes: Communication Strategies and the Costs of Adapting to Opportunism in an Interfirm Marketing System. Nok 250 6/2004 Qinglei Dai: Essays on International Banking and Tax- Motivated Trading. Nok 250 7/2004 Frank Elter: Strategizing in Complex Contexts. Nok 300 8/2004 Johannes A. Skjeltorp: Trading in Equity Markets: A study of Individual, Institutional and Corporate Trading Decisions. Nok 250 9/2004 Catherine Børve Monsen: Regulation, Ownership and Company Strategies. The Case of European Incumbent Telecommunications Operators. Nok /2004 Sverre Tomassen: The Effects of Transaction Costs on the Performance of Foreign Direct Investments An empirical investigation. Nok /2005 Elin Kubberød: Not just a Matter of Taste Disgust in the Food Domain. Nok 200 2/2005 Amir Sasson: On Mediation and Affiliation. A Study of Information Mediated Network Effects in The Banking Industry. Nok 200 3/2005 Erlend Kvaal: Topics in accounting for impairment of fixed assets. Nok 200 4/2005 Anne Flagstad: How Reforms Influence Organisational Practices: The Cases of Public Roads and Electricity Supply Organisations in Norway. Nok 300 5/2005 Tore Mysen: Balancing Controls When Governing Agents in Established Relationships: The Influence of Performance Ambiguity. Nok 200 6/2005 Jon Erland Bonde Lervik:Managing Matters:Transferring Organizational Practices within Multinational Companies. Nok /2006 Nina Veflen Olsen: Incremental Product Development. Four essays on activities, resources, and actors. Nok 200 2/2006 Sverre A. Christensen: Switching Relations - The rise and fall of the Norwegian telecom industry. Nok 300 3/2006 Birgitte Grøgaard: Strategy, structure and the environment. Essays on international strategies and subsidiary roles. Nok 200 4/2006 Knut Boge: Votes Count but the Number of Seats Decides. A comparative historical case study of 20th century Danish, Swedish and Norwegian road policy. Nok 350 5/2006 Bjørn Hansen: Facility based competition in telecommunications Three essays on two-way access and one essay on three-way access. Nok 200 The Dissertations may be ordered from our website (Research - Research Publications)

12 Handelshøyskolen BI, Nydalsveien 37, 0442 Oslo Epost: (informasjon om forskning) (generell informasjon) Telefon: 06600, telefax:

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi

Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi Tom Colbjørnsen Oversikt Handelshøyskolen BI en kort presentasjon Bakgrunn for internasjonaliseringsstrategien BIs internasjonale strategi BIs

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Fremtidens luftfart: Teknologiutvikling, internasjonalisering og nye forretningsmodeller

Fremtidens luftfart: Teknologiutvikling, internasjonalisering og nye forretningsmodeller www.espen.com self@espen.com Fremtidens luftfart: Teknologiutvikling, internasjonalisering og nye forretningsmodeller Espen Andersen Førsteamanuensis, DBA Handelshøyskolen BI Leder BIs Senter for Teknologistrategi

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics Verdiskaping i maritim næring ENON AS Verdiskaping i maritim næring Er de siste års vekst kun et resultat av historisk sterke markeder, eller er den norske næringen internasjonalt konkurransedyktig? Dr.

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- CV Navn: Jan Ole Rypestøl Adresse: Sildenestangen 43, 4625 Flekkerøy Telefon: 906 31591/38094380 Fødselsdato: 30.08.1963 mail: jan.ole.rypestol@agderforskning.no Familie: Gift, tre barn Nåværende arbeidsgiver:

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Suksessirkelen Strategisk ledelse i akademia

Suksessirkelen Strategisk ledelse i akademia Suksessirkelen Strategisk ledelse i akademia Tom Colbjørnsen Rektor og professor Handelshøyskolen BI Foredrag for NPH 2. mars 2011 Oversikt Strategisk program Suksessirkelen Tre kritiske beslutninger Strategisk

Detaljer

BI I KINA OG KINESERE PÅ BI

BI I KINA OG KINESERE PÅ BI BI I KINA OG KINESERE PÅ BI Bis erfaring med kinesiske studenter NOKUT konferansen 4. november 2010 Ann Kristin H. Calisch Direktør, Master of Science, Handelshøyskolen BI Agenda BIs virksomhet i Kina

Detaljer

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet 28/13 Arbeidsnotat Working Paper Dagligvareportal Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik Et selskap i NHH-miljøet S A M F U N N S - O G N Æ R I N G S L I V S F O R S K N I N G A

Detaljer

Innhold. Forord... 3. Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen

Innhold. Forord... 3. Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Innhold Forord... 3 Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Kapittel 1 Innovasjon, medvirkning og læring en norsk modell?... 15 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Kapitalisme

Detaljer

NYE TELE2 I NORGE HVEM HVA OG HVOR

NYE TELE2 I NORGE HVEM HVA OG HVOR Informasjonsmelding NYE TELE2 I NORGE HVEM HVA OG HVOR Denne informasjonsmeldingen er først og fremst beregnet på deg som arbeider i presse og kringkasting. Her finner du korte fakta om i Norge og våre

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

FORENKLING OG FOKUSERING

FORENKLING OG FOKUSERING FORENKLING OG FOKUSERING Lederutvikling i en mellomstor bedrift Eva Skille & Morten Müller-Nilssen 2 REVISED STRATEGY Flexible European generation and market operations International hydropower FOKUSERT

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Hvordan være innovativ i samarbeid om innovasjon?

Hvordan være innovativ i samarbeid om innovasjon? Hvordan være innovativ i samarbeid om innovasjon? Professor Lene Foss Handelshøgskolen i Tromsø, Universitetet i Tromsø Entreprenørskap i høyere utdanning - erfaringer og utfordringer Norgesuniversitetet/NHO,

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

BIs STYREKONFERANSE Oslo, 4. september 2014

BIs STYREKONFERANSE Oslo, 4. september 2014 KONFERANSER BIs STYREKONFERANSE Oslo, 4. september 2014 Birger Magnus Styreleder NRK, Storebrand Tore Bråthen Professor Handelshøyskolen BI Berit Kjeldsberg Styremedlem og deleier R. Kjeldsberg Øyvind

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Hva kreves for at forskerskoler skal gi merverdi??

Hva kreves for at forskerskoler skal gi merverdi?? Hva kreves for at forskerskoler skal gi merverdi?? Anna Mette Fuglseth professor, dr. oecon. leder for forskerskolen www.nhh.no/nfb Oversikt Innledning Nasjonale forskerskoler Nasjonal forskerskole i bedriftsøkonomi

Detaljer

Quality Policy. HSE Policy

Quality Policy. HSE Policy 1 2 Quality Policy HSE Policy Astra North shall provide its customers highly motivated personnel with correct competence and good personal qualities to each specific assignment. Astra North believes a

Detaljer

IMT 1321 IT-Ledelse IMT 1321 IT-LEDELSE IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 13.Jan. 2011. IMT1321 IT-Ledelse 1. Dagens :

IMT 1321 IT-Ledelse IMT 1321 IT-LEDELSE IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 13.Jan. 2011. IMT1321 IT-Ledelse 1. Dagens : IMT 1321 IT-Ledelse Dagens : Kort presentasjon av faglærer Presentasjon av emnet IT-systemer hva benyttes og hvorfor? IT-systemenes plass i virksomhetene Forsmak på enkelttemaer vi tar for oss og fremdriftsplan

Detaljer

Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS

Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS :. er når man har en tilpasset egen bruk Et riktig modenhetsnivå! IT Governance Institute's definisjon er:

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2009. Senter for Varehandelsstudier (Center for Advanced Research in Retailing)

ÅRSRAPPORT 2009. Senter for Varehandelsstudier (Center for Advanced Research in Retailing) ÅRSRAPPORT 2009 Senter for Varehandelsstudier (Center for Advanced Research in Retailing) 1 Nytt 3 årig Bachelor - studium innenfor varehandelsledelse Det som særlig har markert arbeidet i Senter for Varehandelsstudier

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning 4-6 C 2 C Source: Peters et al. 2012a; Global Carbon Project 2012 CICERO s research Global Health & Environment

Detaljer

Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt. Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014

Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt. Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014 Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014 1 Nettnøytralitet i ulike varianter Et marked underlagt Konkurranselov, Markedsførings

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømmeindekser 2014

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømmeindekser 2014 TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling Omdømmeindekser 201 Bakgrunn og formål med undersøkelsen TNS Gallups årlige syndikerte omdømmeundersøkelse gjennomføres blant et utvalg av Norges største og mest kjente

Detaljer

Senter for pengepolitisk og finansiell forskning Årsrapport 2004

Senter for pengepolitisk og finansiell forskning Årsrapport 2004 SH 20. mai 2005 Senter for pengepolitisk og finansiell forskning Årsrapport 2004 Senteret har til formål å gjennomføre tiltak for å styrke forskningen om pengepolitikk, finansmarkeder og finansinstitusjoner.

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

Fagplan Studieår 2012 2015. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012

Fagplan Studieår 2012 2015. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012 Side 1/6 Fagplan Studieår 2012 2015, 1., 2., og 3. studieår Kull 2012 HiBu - Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 KONGSBERG Tlf.: 32869500 Faks.: 32869695 Side

Detaljer

Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp:

Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp: Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp: 1. Hva som karakteriserer de som lykkes i å oppnå lønnsomhet med Digitalisering hvordan de styrer retningen

Detaljer

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Utdanning, forskning og arbeidsliv Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Mål med samarbeid med næringsliv 1) Styrke kvalitet og relevans på utdanning bidrar til humankapital og employability

Detaljer

Bachelor of Management

Bachelor of Management Bachelor of Management Grunnutdanning i ledelse Prosjektledelse l Endringsledelse Bachelor of Management Offentlig godkjent grad på 180 studiepoeng. Inntil 90 fi frie studiepoeng i graden som kan innpasses

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

Offshore helikopteroperasjoner en sektor i endring

Offshore helikopteroperasjoner en sektor i endring Offshore helikopteroperasjoner en sektor i endring Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse:

Detaljer

Lærerseminar. 13 august 2009. Dr. Espen Andersen Associate Professor Norwegian School of Management. Norwegian School of Management

Lærerseminar. 13 august 2009. Dr. Espen Andersen Associate Professor Norwegian School of Management. Norwegian School of Management Norwegian School of Management Forventninger, flyt, feedback Hvordan få dialog (og kontroll) i klasserommet Lærerseminar Bjerke videregående d skole 13 august 2009 www.espen.com self@espen.com Dr. Espen

Detaljer

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) Partnersamling, NCE Aquaculture 12.5.2016 Kristian Henriksen Daglig leder, akvarena Visjon og mål Verdensledende teknologi for bærekraftig

Detaljer

Executive MBA MERKEVARELEDELSE

Executive MBA MERKEVARELEDELSE Executive MBA MERKEVARELEDELSE NORWEGIAN SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS ADMINISTRATION Executive MBA i merkevareledelse program for studiet Program for studiet 2008-2009 Dato Dag Sted Tema MERKEVARELEDELSE

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker

Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker Ellen Stenslie, PhD-representant i Forskningsutvalget 09. September, 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asset Management Compliance og Operasjonell Risiko Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asle Bistrup Eide A global manager with companies in Oslo, Stockholm, Bergen, Luxembourg, Chennai and Hong Kong

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

We are Knowit. We create the new solutions.

We are Knowit. We create the new solutions. We are Knowit. We create the new solutions. AGENDA 0900-0915 Velkommen 0915-1030 Selskapspresentasjoner 1030-1045 Kort Pause 1045-1145 Diskusjon (trender, utfordringer, muligheter, prosjekter, samarbeid++)

Detaljer

Er norske virksomheter digitale sinker? Hva betyr det? Og hvorfor er de det?

Er norske virksomheter digitale sinker? Hva betyr det? Og hvorfor er de det? Er norske virksomheter digitale sinker? Hva betyr det? Og hvorfor er de det? Ragnvald Sannes Førstelektor, Institutt for Strategi Handelshøyskolen BI E-post: ragnvald.sannes@bi.no 14.10.2015 1 Hva vi gjør

Detaljer

OUTSOURCING OFFSHORE OUTSOURCING: EN TODIMENSJONAL BESLUTNING INNOVASJONSKRAFT GJENNOM OFFSHORING: HVORDAN OVERVINNE HINDRINGENE?

OUTSOURCING OFFSHORE OUTSOURCING: EN TODIMENSJONAL BESLUTNING INNOVASJONSKRAFT GJENNOM OFFSHORING: HVORDAN OVERVINNE HINDRINGENE? INNOVASJONSKRAFT GJENNOM OFFSHORING: HVORDAN OVERVINNE HINDRINGENE? CIO Forum, 20. oktober 2011 Hans SolliSæther, dr. oecon. Handelshøyskolen BI OUTSOURCING en prosess der bedriften beslutter å selge eller

Detaljer

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømme 2015

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømme 2015 TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling Omdømme 2015 Bakgrunn og formål med undersøkelsen TNS Gallups årlige syndikerte omdømmeundersøkelse gjennomføres blant et utvalg av Norges største og mest kjente virksomheter.

Detaljer

Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr!

Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr! Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr! Handelshøyskolen BI lanserer Executive Short Programmes Nytt og attraktivt programtilbud for ledere og faglig nøkkelpersoner Executive Short Programmes er intensive programmer

Detaljer

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken?

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Næringsforeningen i Stavanger-regionen i samarbeid med Sparebanken Vest Per Heum 30. november 2012 www.snf.no

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Internasjonaliseringskonferansen Trondheim, 6. mars 2014 Bjørn Arne Skogstad, NCE Programleder - Klyngene har satset på kompetanse for å styrke konkurransekraften

Detaljer

Business Administration - Bachelor's Degree Programme

Business Administration - Bachelor's Degree Programme Business Administration - Bachelor's Degree Programme Credits: 180 credits Grade name: Bachelor i økonomisk-administrative fag Full-time/Part-time: Full-time Education plan Business administration - Bachelor

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Privat + offentlig kapital = sant? Foredrag

Privat + offentlig kapital = sant? Foredrag Privat + offentlig kapital = sant? Foredrag Sammendrag Sammendrag av presentasjon holdt på seminar om risikokapital i Nord-Norge den 15. desember 2011 i Tromsø. Seminaret var organisert av Epsilon Capital.

Detaljer

Bibliotek og informasjonsvitenskaplig utdanning

Bibliotek og informasjonsvitenskaplig utdanning Bibliotek og informasjonsvitenskaplig utdanning Utviklingstrekk, perspektiver og utfordringer Ragnar Audunson, Bergen 6.mars 2008 Høgskolen i Oslo Utdanning - avgjørende for bibliotekfagets framtid Digitaliseringen

Detaljer

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance)

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) Ragnvald Sannes (ragnvald.sannes@bi.no) Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI Hva er IT Governance

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Inspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar 2014. John A. Andersen NHH

Inspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar 2014. John A. Andersen NHH Inspirasjonsseminar SIU Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer 24. januar 2014 John A. Andersen NHH NHH - 1936 NHH 2013 Internasjonalisering et viktig element i utdanningen ved NHH Når mer enn halvparten

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM FM konferansen Oslo, 13 Oktober 2011 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06 Erick Beltran Ingenierio

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Siviløkonomstudiet

Detaljer

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Den faglige lederrollen og utdanningskvalitet. Rektor Jørn Wroldsen, HiG NOKUT-konferansen, 12. april 2011

Den faglige lederrollen og utdanningskvalitet. Rektor Jørn Wroldsen, HiG NOKUT-konferansen, 12. april 2011 Den faglige lederrollen og utdanningskvalitet Rektor Jørn Wroldsen, HiG NOKUT-konferansen, 12. april 2011 2 KORT OM HØGSKOLEN I GJØVIK 2600 studenter og 280 ansatte (>25 nasjoner) 3 fagavdelinger (på samme

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver

Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver Norsk Arbeidslivsforum 2. mars 2006 Kurt Harald Aase Dir. Forretningsutvikling Bluegarden AS Erfaringsbakgrunn Direktør Forretningsutvikling

Detaljer

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 Software Innovation is committed to helping organizations manage, share and use information - turning

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Innstilling fra valgkomiteen i Data Respons ASA til den ordinære generalforsamlingen den 16. april 2015.

Innstilling fra valgkomiteen i Data Respons ASA til den ordinære generalforsamlingen den 16. april 2015. Innstilling fra valgkomiteen i Data Respons ASA til den ordinære generalforsamlingen den 16. april 2015. Innledning Valgkomiteen i Data Respons ASA består av Haakon Sæter (leder), og Andreas Berdal Lorentzen.

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Årsrapport 2012. SOI Holding AS

Årsrapport 2012. SOI Holding AS Årsrapport 2012 SOI Holding AS Innhold Ledelsens perspektover 3 Styrets årsberetning 4 Oppstilling av totalresultat 9 Oppstilling av finansiell stilling 10 Oppstilling av endringer i egenkapitalen 12 Oppstilling

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Kort om IPnett. Henrik Jørgensen Solution Architect Tel +4767201028 Mob +4791165898 henrik.jorgensen@ipnett.no

Kort om IPnett. Henrik Jørgensen Solution Architect Tel +4767201028 Mob +4791165898 henrik.jorgensen@ipnett.no Kort om IPnett - Hvem er vi? - Trapeze vs. Juniper - Uninett avtalen Henrik Jørgensen Solution Architect Tel +4767201028 Mob +4791165898 henrik.jorgensen@ipnett.no IPnett AS Vollsveien 2b Pb 118 1325 LYSAKER

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Industrial Biotech Network Norway Etablert juni 2012 IBNN etablert juni 2012 IBNN sekretariat etablert mars 2013 Besøksadresse: Havnegate 7 7010 Trondheim Postadresse:

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

General Information 1

General Information 1 General Information 1 Historical Development 1989 2000 2002 2003 2004 2005 2006 2008 1. Norsk Energiverk Forsikring AS (NEFO) established in 1989 as a Captive for a number of Norwegian Hydro Utility Companies.

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer