Hvorfor brukes ikke effektive metoder i integreringsarbeidet?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor brukes ikke effektive metoder i integreringsarbeidet?"

Transkript

1 Hvorfor brukes ikke effektive metoder i integreringsarbeidet? Av Anne Britt Djuve I de fleste kommuner drives arbeidet med å kvalifisere flyktninger og innvandrere fremdeles etter gammel modell: Nyankomne flyktninger får sosialhjelp, tilbys noen timer norskopplæring i uka, og blir ved eventuell gjennomført norskopplæring henvist videre til arbeidskontoret. I mange tilfeller vurderer arbeidskontoret flyktningenes norskkunnskaper som for dårlige til at de er såkalt formidlingsklare. Så henvises flyktningene tilbake til sosialkontoret. Hvorfor har man i så liten grad tatt i bruk metoder for kvalifisering av nyankomne flyktninger og innvandrere som er utprøvd i utlandet med gode resultater? spør forskningsleder ved Fafo, Anne Britt Djuve. I denne artikkelen beskriver hun hvordan integreringsarbeidet kan gjøres langt mer effektivt, og dermed få flere innvandrere fra sosialhjelp til arbeid. Økonomisk selvhjulpenhet og deltakelse i det norske samfunnet har vært de viktigste målsettingene for norsk politikk for integrering av flyktninger og innvandrere gjennom de siste 30 årene. Likevel er det etter hvert grundig dokumentert at mange flyktninge- og innvandrergrupper er svakt integrert i det norske arbeidsmarkedet. Mange har også liten kontakt med nordmenn. Avstanden mellom politiske mål for integreringspolitikken og de reelle levekårene for ikke-vestlige innvandrere har vært kjent lenge. For å bøte på situasjonen utsettes ikke-vestlige innvandrere for et utall tiltak, programmer og handlingsplaner med varierende suksess. Når innvandreres lave yrkesdeltakelse diskuteres, blir det ofte fokusert på spesielle trekk ved innvandrerne: Kvalifikasjoner, norskkunnskaper, nettverk, helse og kulturelle særtrekk. Dette er utvilsomt relevante forklaringer, men i tillegg må en del generelle trekk ved det norske samfunnet trekkes inn i analysen. Særlig er trekk ved det norske arbeidsmarkedet og velferdsapparatet av stor betydning. I det følgende presenteres først noen data 98 HORISONT nr. 4/2001

2 Hvorfor tillater og finansierer norske myndigheter et norskopplæringstilbud for innvandrere som ikke holder mål? spør Anne Britt Djuve, forskningsleder ved Forskningsstiftelsen Fafo. for ikke-vestlige innvandreres bruk av sosialhjelp og trygd. Deretter peker jeg på hvordan arbeidsmarkedet og hjelpeapparatet sammen bidrar til å gjøre terskelen til yrkesdeltakelse høy. Avslutningsvis vil jeg skissere noen tiltak som kan bidra til å senke denne terskelen og spekulere litt over hvorfor etablert kunnskap om effektive integreringstiltak ennå ikke har resultert i iverksetting av slike tiltak. Sosialhjelps- og trygdebruk Fjerde kvartal 2000 var arbeidstakerprosenten blant innvandrere fra Afrika, Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika henholdsvis 42, 44, 49 og 55 prosent, ifølge SSBs arbeidsmarkedsstatistikk, April (Dette er personer bosatt i Norge, født i utlandet og med utenlandske foreldre.) Ikke-vestlige innvandreres svake tilknytning til arbeidsmarkedet resulterer i omfattende og langvarig sosialhjelpsavhengighet. I 1998 mottok nærmere 1 av 5 innvandrere sosialhjelp. Andelen sosialhjelpsmottakere er høyere blant flyktninger enn blant innvandrere for øvrig, og HORISONT nr. 4/

3 Faksimile Aftenposten Omlegging av et system fra passiv sosialhjelp til heldags kvalifiseringstilbud med lønn, har gitt gode resultater. er aller høyest blant nyankomne flyktninger. Flyktninger har også gjennomsnittlig lengre stønadstid enn både innvandrere generelt og andre mottakere av sosial stønad. Det er også gjort studier som antyder at omfanget av uføretrygding i enkelte innvandrergrupper er relativt høyt sammenliknet med befolkningen for øvrig 1. Uføretrygdingen i innvandrerbefolkningen totalt er imidlertid lavere enn i den norske befolkningen 2. Det er rimelig å anta at dette delvis kan forklares med den lavere yrkesaktiviteten i innvandrerbefolkningen: Trygderettigheter må opparbeides i arbeidsmarkedet. De som aldri har hatt arbeid får derfor heller ikke trygd. (Personer med flyktningstatus har visse trygderettigheter også uten forutgående yrkeskarriere.) Årsaker til lav yrkesdeltakelse Mens uføretrygding gjerne skyldes belastninger ervervet i arbeidsmarkedet, er sosialhjelpsbruken resultat av at mange ikke kommer inn. Store deler av det norske arbeidsmarkedet ser ut til å være mer eller mindre lukket for ikkevestlige innvandrere. Et annet spørsmål er selvsagt i hvilken grad innvandrere (og nordmenn for den saks skyld) vil inn på arbeidsmarkedet. Kanskje er de velferdsstatlige ordninger for yrkespassive så sjenerøse at mange foretrekker å stå utenfor arbeidslivet? Dermed har jeg antydet noen mulige årsaker til ikke-vestlige innvandreres lave yrkesdeltakelse: Trekk ved arbeidsmarkedet, trekk ved arbeidssøkerne og trekk ved velferdsstaten. Et gjennomregulert arbeidsmarked Sammenliknet med de fleste andre land i verden er det norske arbeidsmarkedet preget av jobbsikkerhet og regulerte lønninger. Dette har åpenbart en rekke positive sider. Samtidig bidrar reguleringene til at arbeidsgivere løper en høy risiko når de ansetter nye folk. Jo høyere startlønninger og jo bedre jobbsikkerhet, jo mer kostbar er en feilansettelse. For en arbeidsgiver er det rasjonelt å lete etter de 100 HORISONT nr. 4/2001

4 arbeidstakerne som har størst potensial for å gjøre en god jobb. Samtidig kan det være fornuftig å styre unna arbeidstakere hvis det hefter usikkerhet til hvilke kvalifikasjoner de har, og til hvor stabil arbeidskraft de vil være. Det innebærer gjerne at søkere med gode karakterer fra en (for arbeidsgiveren) kjent utdanningsinstitusjon, norske referanser og antatt god helse foretrekkes, mens søkere uten dokumenterte kvalifikasjoner og lang karriere som sosialhjelpsmottaker stiller langt bak i køen. Dette kan gjerne omtales som diskriminering, i den forstand at innvandrere med like gode reelle kvalifikasjoner som nordmenn taper i konkurransen, men er likevel resultat av for arbeidsgiveren rasjonelle handlinger. Denne type diskriminering er et resultat av manglende informasjon om arbeidssøkernes kvalifikasjoner, ikke av rasistiske holdninger. I Norge har ikke-vestlige arbeidstakere begrensede muligheter til å kompensere for manglende dokumentering av sine kvalifikasjoner gjennom å renonsere på lønn og jobbsikkerhet. I mindre regulerte arbeidsmarkeder kan dette være en strategi for å komme inn i en første jobb. Fraværet av «hamburgerøkonomi» kan dermed noe paradoksalt være en ulempe for ikke-vestlige arbeidssøkere. I tillegg gjør regelverk for internkontroll at kravene til norskkunnskaper øker også i jobber der «Jo høyere startlønninger og jo bedre jobbsikkerhet, jo mer kostbar er en feilansettelse» det tidligere ikke ble stilt slike krav. I sum bidrar reguleringene til å gjøre terskelen til det norske arbeidsmarkedet svært høy. Arbeidssøkere i nye omgivelser Helt innledningsvis var jeg inne på en del kjennetegn ved ikke-vestlige arbeidssøkere som er viktige for å forstå deres situasjon på arbeidsmarkedet. Riktignok overdrives gjerne betydningen av norskkunnskaper og formelle kvalifikasjoner, mens betydningen av nettverk undervurderes 3. En svært stor andel av ledige jobber formidles via nettverk av venner og bekjente. Dette gjelder både for norske og ikke-norske arbeidstakere. Innvandrere som mangler slikt nettverk har derfor betydelig større vansker med å finne arbeid. Et trekk ved arbeidstakerne som det sjeldnere tematiseres, og som det er vanskelig å forske på, er deres motivasjon for å delta i yrkeslivet. Dersom man spør yrkespassive sosialklienter om hvorfor de ikke er i arbeid, er det neppe særlig mange i hvert fall ikke blant innvandrerne som vil svare at de foretrekker å være sosialklienter. Gjennom kvalitative intervjuer med medlemmer av ulike etniske grupper har vi likevel fått et klart inntrykk av at motviljen mot å leve av offentlige overføringer er større i noen grupper enn i andre. I en viss grad kan dette ha sammenheng med at fenomenet HORISONT nr. 4/

5 sosialhjelp er totalt ukjent for noen. Dermed knyttes det i utgangspunktet ikke noe stigma til sosialhjelpsbruk. I tillegg vil ukvalifisert arbeid av mange oppleves som en sterk sosial deklassering. Fallet i sosial status ved å ta en vaskejobb er selvsagt større jo høyere utdanning og sosial bakgrunn innvandreren har. Kjønnsrolleoppfatninger kan også spille inn. Med andre ord: En høyt utdannet mann med overklassebakgrunn, som i tillegg har en tradisjonell kjønnsrolleoppfatning, vil sannsynligvis vegre seg mot å ta en vaskejobb. En passiviserende velferdsstat Selv om tilværelsen som sosialklient ikke er særlig attråverdig, kan altså alternativet framstå som enda verre. Og selv om sosialhjelpsnormene fra de fleste nordmenns ståsted ikke gir en særlig romslig økonomi, representerer sosialhjelpen en reell mulighet til å la være å jobbe. (Riktignok kan sosialkontoret i teorien trekke i sosialhjelp dersom en sosialklient nekter å ta imot et jobbtilbud, men i praksis er dette vanskelig gjennomførbart, spesielt i barnefamilier.) Dessuten er lønnsnivået i de jobbene som er åpne for innvandrere uten praksis fra det norske arbeidsmarkedet, så lavt at den økonomiske gevinsten ved å gå fra sosialhjelp til yrkesdeltakelse er liten eller fraværende. Sosialhjelpssystemet er dessuten utformet slik at arbeidsinntekt trekkes krone for krone fra sosialhjelpsutbetalingene. Sosialhjelpsklienter som velger å ta en jobb som er dårligere betalt enn husholdningens samlede sosialhjelpsutbetaling vil kunne få supplerende sosialhjelp opp til sosialhjelpsnormen, men vil ikke sitte igjen med en krone mer enn det de ville fått som passive sosialhjelpsmottakere. Svært mange har derfor ingen økonomiske insentiver til å bli yrkesaktive i hvert fall ikke på kort sikt. Særlig gjelder dette familier med mange barn, der sosialhjelpsutbetalingene er store. Mange kommer også fra samfunn der mulighetene for sosial mobilitet er svært liten, og har derfor små forventninger om å klatre i karrierestigen. Likevel skal det understrekes at svært mange flyktninger og innvandrere har et sterkt ønske om å forsørge seg selv og sin familie. Dette illustreres blant annet av det store antallet flyktninger som tar lønnet arbeid til tross for at lønnsnivået er så lavt at de blir avhengige av supplerende sosialhjelp. Mangelen på økonomiske insentiver for yrkesaktivitet kan dessuten virke som en fattigdomsfelle: Når innvandrerne ikke kommer over i lønnet arbeid, får de ingen mulighet til å gjøre karriere og derigjennom skaffe seg inntekter som løfter dem ut av fattigdommen. I tillegg vokser en foruroligende stor andel av barn med innvandrerbakgrunn opp i husholdninger der begge foreldre står utenfor både utdanningssystem og arbeidsliv 4. Dette er åpenbart et dårlig utgangspunkt for barnas skoleprestasjoner og senere yrkeskarriere. Dermed går fattigdommen også iarv. 102 HORISONT nr. 4/2001

6 Hvordan øke yrkesdeltakelsen? Noen av svarene på dette er allerede gjentatt til det kjedsommelige: Mer og bedre norskopplæring og bedre systemer for godkjenning av utdanning fra utlandet. Andre tiltak er under utprøving. Det har pågått og pågår et offentlig finansiert utviklings- og forskningsarbeid på feltet kvalifisering av nyankomne. Metodene bygger blant annet på erfaringer fra vellykkede kvalifiseringsprosjekter i utlandet 5. En fersk evalueringsrapport fra prøveprosjekter initiert av Kommunal- og regionaldepartementet/utlendingsdirektoratet, viser at metodene også er effektive i Norge 6. De effektive metodene innebærer en omlegging fra et system med passiv sosialhjelpsmottak til et heldags kvalifiseringstilbud med lønn. Deltakerne får ett kontaktpunkt med hjelpeapparatet og unngår dermed å bli kasteballer mellom ulike etater og kontorer. Andre sentrale elementer er tett oppfølging av den enkelte deltaker, samt tidlig arbeidspraksis, gjerne parallelt med språkopplæringen. Ved å gjøre lønnet kvalifisering til et standard introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og innvandrere, løses dessuten langt på vei problemene med at oppfølging fra hjelpeapparatet gir negative assosiasjoner hos arbeidsgiverne. Slike negative assosiasjoner er først og fremst knyttet til oppfølging fra sosialkontoret. Det er mindre grunn til å tro at et kvalifiseringsprogram som er obligatorisk for alle nyankomne vil hefte som noe negativt ved deltakerne. (Deltakelse gjøres obligatorisk i den forstand at de som ikke ønsker å delta ikke uten videre får sosialhjelp. De som er i stand til å forsørge seg selv trenger dermed ikke delta.) Reguleringsnivået i norsk arbeidsliv må nok tas mer eller mindre for gitt. En generell svekkelse av jobbsikkerheten eller reduksjon av lønnsnivået er dermed lite aktuelle strategier for å redusere den risikoen arbeidsgivere opplever ved å ansette personer som mangler utdanning og arbeidspraksis fra Norge. Det vil være mer hensiktsmessig å lete etter tiltak som kan øke arbeidsgivernes kunnskaper om disse arbeidssøkernes kvalifikasjoner. Dette kan enklest gjøres ved at arbeidssøkerne får vise hva de kan gjennom praksisplasser. Kommuner som bruker praksisplasser i sitt integreringsarbeid har imidlertid opplevd at gratis arbeidskraft ikke alltid er tilstrekkelig for at arbeidsgivere skal tilby slike plasser. En viktig årsak er selvsagt at opplæringsvirksomhet er kostbart for bedriftene. Det er derfor viktig å finne ut hva som skal til for at praksisplassordninger skal være attraktive for arbeidsgiverne. Kanskje må praksisplassene i større grad defineres som en del at utdanningssystemet og dermed utløse offentlige tilskudd. Et eventuelt tilskudd må imidlertid være knyttet til faktisk opplæringsvirksomhet. Ordninger som innebærer gratis eller billig arbeidskraft vil alltid kunne friste useriøse arbeidsgivere til å misbruke ordningen. Jo mer formalisert opplæringsvirksomhet som knyttes til praksisplassene, jo mindre blir sjansene for slikt misbruk. HORISONT nr. 4/

7 Lange ufrivillige fravær fra arbeidslivet kan i seg selv være diskvalifiserende. Ikke minst har passivitet og isolasjon negative konsekvenser for folks psykiske helse. Det er derfor svært uheldig at velferdsapparatet i så stor grad åpner for passivt sosialhjelpsmottak. Som nevnt har forsøk med overgang fra sosialhjelp til lønnet kvalifisering gitt positive resultater. Det er også fullt mulig å gjøre noe for å redusere problemene som følger av at sosialhjelpsnormen i mange tilfeller er høyere enn lønnsnivået. Dette kan løses ved å åpne for at de som er yrkesaktive og får supplerende sosialhjelp skal få noe høyere samlet inntekt (lønnsinntekt pluss sosialhjelp) enn om de hadde levd av sosialhjelp alene. Hvorfor brukes ikke effektive virkemidler? Det er stor enighet om nytten av en del av de tiltakene som er nevnt ovenfor. Problemene har vært kjent i en årrekke, det samme gjelder en del av løsningene. Likevel er ikke problemene løst. Dette er i seg selv interessant. Hvorfor tillater og finansierer norske myndigheter et norskopplæringstilbud for innvandrere som ikke holder mål? All erfaring tilsier at språkopplæring må være mest mulig intensiv for å være effektiv. I Norge ligger timetallet som tilbys vanligvis på fra 6 til 12 timer i uka. Hvorfor har man fremdeles ikke utarbeidet et system for yrkesprøving, der flyktninger og «Arbeidsdelingen mellom ulike nivåer og etater i forvaltningen fører til ansvarspulverisering» innvandrere gis mulighet for å dokumentere de reelle kunnskapene og kvalifikasjoner som de ikke har papirer på? Hvorfor har man i så liten grad tatt i bruk metoder for kvalifisering av nyankomne flyktninger og innvandrere som er utprøvd i utlandet med gode resultater? De kommunene som har forsøkt å ta i bruk metoder som har vist seg effektive i andre land har erfart at det slett ikke har vært enkelt. Arbeids- og myndighetsfordelingen mellom de ulike etatene i forvaltningen som er involvert i kvalifiseringsarbeidet, er organisert slik at hver har ansvar for sin del, og ingen har ansvaret for helheten. Det er dessuten betydelig uenighet om hva de ulike etatene skal bidra med, og på hvilket tidspunkt i kvalifiseringsløpet de skal komme inn. Når ingen har myndighet til å skjære igjennom, blir resultatet ofte svært tidkrevende forsøk på samarbeid, og i mange tilfeller at kvalifiseringsprosjektene ikke får den bistand de ønsker seg fra de forsøksvis samarbeidende etater. Arbeidsdelingen mellom ulike nivåer og etater i forvaltningen fører til ansvarspulverisering og mangel på kontinuitet og helhet i hjelpeapparatets innsats. Dette er etter min erfaring et hovedproblem i integreringsarbeidet. Å organisere kvalifiseringsarbeidet rundt ett kontaktpunkt for den enkelte deltaker 104 HORISONT nr. 4/2001

8 avhjelper noen av problemene knyttet til manglende kontinuitet i tiltakene. Flere av kommunene som har prøvd dette har erfart at samarbeidet mellom de ulike etatene har bedret seg etter hvert. Dette har imidlertid vært svært tidkrevende, og i en del tilfeller har man ikke lykkes i å oppnå et hensiktsmessig samarbeid med Aetat. I denne sammenheng er det også viktig å huske på at forsøksvirksomheten har foregått i kommuner som har vist spesiell interesse for metodeutvikling i kvalifiseringsarbeidet, og som har søkt om midler for å delta i dette. Problemene kan dermed forventes å bli minst like store i andre kommuner som ønsker å ta i bruk metodene. Selv om det er brukt betydelige midler til å utvikle gode metoder i kvalifiseringsarbeidet, er det ingen selvfølge at disse blir tatt i bruk. Selv om godt kvalifiseringsarbeid nok kan være lønnsomt på sikt, tilsier erfaringer fra kommunale budsjettprosesser at det er vanskelig å få gjennomslag for langsiktig forebyggende arbeid. Utover tilskudd til norskopplæring gis det ikke noe statlig tilskudd til kvalifiseringstiltak for innvandrere. Riktignok mottar kommunene et statlig tilskudd på HORISONT nr. 4/

9 kroner (fordelt over fem år) per flyktning de bosetter, men det stilles ingen krav om hva dette tilskuddet skal brukes til. Det kommunale selvstyret står sterkt i Norge. I tillegg har UDI betydelige problemer med å få kommunene til å ta imot nyankomne flyktninger raskt nok. Resultatet er at flyktningene blir boende svært lenge i asylmottak. Så lenge det er opp til kommunene å vurdere hvor mange flyktninger de skal bosette, vil statlige myndigheter trolig være tilbakeholdne med å knytte betingelser til integreringstilskuddet. Hvordan løse de strukturelle problemene i norsk integreringsarbeid? I de fleste kommuner drives kvalifiseringsarbeidet fremdeles etter gammel modell: Nyankomne flyktninger får sosialhjelp, tilbys noen timer norskopplæring i uka, og blir ved eventuell gjennomført norskopplæring henvist videre til arbeidskontoret. I mange tilfeller vurderer arbeidskontoret flyktningenes norskkunnskaper som for dårlige til at de er såkalt formidlingsklare, og henviser flyktningene tilbake til sosialkontoret. Innføring av virkemidlene som er utprøvd i Kommunal- og regionaldepartementets og UDIs prøveprosjekter vil være en klar forbedring. Likevel gjenstår betydelige problemer knyttet til tverretatlig samarbeid og arbeidsdeling. Å pålegge etatene «Vellykkede kvalifiseringsprosjekter i andre land har løst samarbeidsproblemene» å samarbeide har ikke vist seg å være tilstrekkelig for å oppnå et godt samarbeid. Vellykkede kvalifiseringsprosjekter i andre land har løst samarbeidsproblemene ved å samle ansvaret for utformingen av tilbudet og de økonomiske midlene til å gjennomføre det på ett sted. Den ansvarlige utøver kan dermed kjøpe de tjenestene som vurderes som hensiktsmessige (arbeidsformidling, norskkurs) av andre etater eller av private tjenesteprodusenter. Dette fjerner selvfølgelig ikke behovet for å samarbeide, men det gir samarbeidspartnerne økonomiske insentiver til å bli enige. Det gir også mulighet til å komme rundt fastlåste konflikter ved å velge nye samarbeidspartnere, eventuelt produsere flere tjenester selv. (Den ansvarlige utøver kan være en kommunal etat eller kontor/ prosjekt. I USA er det frivillige organisasjoner som organiserer det praktiske kvalifiseringsarbeidet.) Ved å løse opp i samarbeidsproblemene vil det forhåpentligvis også bli lettere å få etatene til å trekke veksler på hverandres kompetanse, i stedet for at alle utvikler mer eller mindre den samme. Hvorfor skal for eksempel Aetat være like gode som Voksenopplæringen til å vurdere norskkunnskaper? Forsøksvirksomheten har også avdekket stort behov for kompetanseheving og kvalitetssikring av kvalifiseringsarbeidet. 106 HORISONT nr. 4/2001

10 Kvalitetssikring av obligatoriske kvalifiseringstiltak er viktig også i et etisk perspektiv: Det kan vanskelig forsvares å tvinge noen til å delta i kvalifisering som ikke virker. I dag er det tjenesteprodusentene selv som har ansvar for kvalitetssikringen noe som er prinsipielt uheldig. Ekstern kvalitetssikring kunne baseres på en begrenset, men målrettet rapportering fra kommunene om hva de bruker integreringstilskuddet til. Dette kunne suppleres av et system for rullerende ekstern evaluering av det kommunale integreringsarbeidet. Disse endringene vil kreve til dels store strukturelle endringer i kvalifiseringsarbeidet. Kostnadene ved å holde fast ved det eksisterende systemet er imidlertid høye. Hvert år brukes store summer på kvalifiseringstiltak som har begrenset effekt. Resultatet er omfattende og langvarig sosialhjelpsbruk og et stort uutnyttet arbeidskraftpotensial. Den største kostnaden er likevel den reduserte livskvaliteten til store grupper ufrivillig arbeidsledige innvandrere. 1 Grünfeld, Berthold og Kjell Noreik (1991):Uførepensjonering blant innvandrere i Oslo. Tidsskrift for den norske lægeforening, 9. 2 Tveiten, Else (1997): Uførepensjonering. I Kåre Vassenden (red): Innvandrere i Norge. SSB Statistiske analyser Djuve og Hagen (1995): Skaff meg en jobb. Levekår blant flyktninger i Oslo. Fafo-rapport Djuve, Bjørnskau og Hagen (1996): Fra behov til budsjett. Evaluering av Oslo kommunes kriteriebaserte budsjettfordeling mellom bydelene. Fafo-rapport Djuve, Anne Britt og Hanne Cecilie Pettersen (1997): Virker tvang? Erfaringer med bruk av økonomiske sanksjoner i integreringsprogrammer for flyktninger. Fafo-rapport 234, Oslo. 6 Djuve, Anne Britt, Hanne Kavli, Monica Lund og Tina Østberg (2001): Fra sosialhjelp til lønnet kvalifisering. Resultater fra prøveprosjekter med heldags kvalifiseringstilbud for flyktninger. Fafo rapport, under utgivelse. HORISONT nr. 4/

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013

Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013 Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013 Effekter av tiltak Norge Øst Europa Asia Afrika -10-5 0 5 10 15 20 25 30 Prosentpoeng Lønnstilskudd

Detaljer

«Arbeidsretting» «Hvordan gjøre hverandre gode» Voksenopplæringene Vrådal Terje Tønnessen Fylkesdirektør NAV Telemark

«Arbeidsretting» «Hvordan gjøre hverandre gode» Voksenopplæringene Vrådal Terje Tønnessen Fylkesdirektør NAV Telemark «Arbeidsretting» «Hvordan gjøre hverandre gode» Voksenopplæringene Vrådal 3.11.14 Terje Tønnessen Fylkesdirektør NAV Telemark Flere i JOBB HVORDAN KNEKKE INKLUDERINGSKODEN? - Komme inn - bli værende /

Detaljer

Virker NAV for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo.

Virker NAV for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo. Virker NAV for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo. Yrkesdeltakelse, Norge 30.10.2014 Presentasjon 2 3 Årsaker til lavere yrkesdeltakelse Flyktninger: Mismatch mellom kompetanse og etterspørsel Arbeidsinnvandrere:

Detaljer

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Dette skal jeg snakke om: Dagens arbeidsmarked Inkludering av de med svak tilknytning til arbeidsmarkedet Enkelte innvandrergrupper Hvem er

Detaljer

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 Årlig innvandring 1990-2005. Kilde: SSB 25000 20000 15000 10000 Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning 0 1990

Detaljer

Hvordan kan flere innvandrere komme i jobb?

Hvordan kan flere innvandrere komme i jobb? Hvordan kan flere innvandrere komme i jobb? 1) Innvandrede kvinner og kvalifisering 2) Kan Nav-tiltakene løse utenforskapet? Fafo, 15 januar 2014 Hanne Cecilie Kavli og Anne Britt Djuve www.fafo.no Disposisjon

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Ti års erfaringer En kunnskapsstatus om introduksjonsprogram og norskopplæring for innvandrere

Ti års erfaringer En kunnskapsstatus om introduksjonsprogram og norskopplæring for innvandrere Ti års erfaringer En kunnskapsstatus om introduksjonsprogram og norskopplæring for innvandrere Anne Britt Djuve og Hanne C. Kavli Disposisjon Implementering Resultater Brukererfaringer Kunnskapshull Kunnskapsstatus

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

Tina Østberg Anne Britt Djuve. Erfaringer med arbeidsmarkedstiltak for innvandrere og flyktninger i 16 Aetat lokal

Tina Østberg Anne Britt Djuve. Erfaringer med arbeidsmarkedstiltak for innvandrere og flyktninger i 16 Aetat lokal Tina Østberg Anne Britt Djuve Erfaringer med arbeidsmarkedstiltak for innvandrere og flyktninger i 16 Aetat lokal Tina Østberg Anne Britt Djuve Erfaringer med arbeidsmarkedstiltak for innvandrere og flyktninger

Detaljer

Nasjonal lederkonferanse 2017

Nasjonal lederkonferanse 2017 Nasjonal lederkonferanse 2017 Ved Anders Fyhn Anders Fyhn Seksjonsleder Seksjon for kvalifisering og arbeid, IMDi IMDis hovedoppgaver er blant annet: Samarbeide med kommuner om bosetting, norskopplæring

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

Innledende kommentarer

Innledende kommentarer Fra: NAV Skien v/ Avdelingsleder Rita H. Immerstein Gjelder: Høringsuttalelse i forbindelse med NOU 2011:14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak Innledende kommentarer NOU 2011:14 inneholder svært

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen Arbeidsliv, velferd og integrering Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen 24.03.17 NAVs oppdrag Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse med utgangspunkt i samfunnsoppdraget STATSBUDSJETTET

Detaljer

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger?

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? 58 DYPDYKK 2016: HVA KJENNETEGNER KOMMUNER SOM ANSETTER FLYKTNINGER? DYPDYKK 2016 Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? Deltakelse i arbeidslivet er viktig for å integrere flyktninger i det

Detaljer

Levekårsplan

Levekårsplan Levekårsplan 2016-2019 04.06.2015 Faktagrunnlag - Levekårsplan Omfattende analysegrunnlag Viser tildels store forskjeller bydelene i mellom 04.06.2015 2 Faktagrunnlag mye er veldig bra! Drammen har full

Detaljer

Sysselsetting av innvandrere regionale muligheter og barrierer for inkludering

Sysselsetting av innvandrere regionale muligheter og barrierer for inkludering Sysselsetting av innvandrere regionale muligheter og barrierer for inkludering Kristian Rose Tronstad Forsker Avd. internasjonale studier og migrasjon Tlf. 99 54 59 36 kristian.tronstad@nibr.hioa.no Opplegg

Detaljer

Arbeidsmarkedstiltak for innvandrere erfaringer fra Norge, Sverige og Danmark. Anne Britt Djuve, Fafo

Arbeidsmarkedstiltak for innvandrere erfaringer fra Norge, Sverige og Danmark. Anne Britt Djuve, Fafo Arbeidsmarkedstiltak for innvandrere erfaringer fra Norge, Sverige og Danmark Anne Britt Djuve, Fafo Hvorfor er dette interessant? «Den nordiske modellen» - liknende arbeids- og velferdsmodeller i de tre

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere //Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark

Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere //Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere 22.02.2017//Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark Dette er NAV 1/3 av statsbudsjettet Tjenester til 2,8 mill. mennesker 60 ulike stønader

Detaljer

INTEGRERING I RANDSONEN

INTEGRERING I RANDSONEN Av Anne Britt Djuve Forsker ved Fafo Ikke-vestlige innvandrere i norsk arbeidsliv INTEGRERING I RANDSONEN Stadig flere ikke-vestlige innvandrere deltar i arbeidslivet. Likevel er det en klar tendens til

Detaljer

Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen. Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet?

Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen. Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet? Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet? NAV Intro Spesialenheter i arbeids- og velferdsetaten, den statlige delen av NAV. NAV Intro Trondheim, Oslo,

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015 Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Bakgrunn Bosatt som kvoteflyktning i Sørreisa kommune 2002 Introduksjonsdeltaker Utdanning Arbeidserfaring

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

ORGANISERING AV ARBEIDET MED INTEGRERING AV FLYKTNINGER - FLYKTNINGTJENESTEN

ORGANISERING AV ARBEIDET MED INTEGRERING AV FLYKTNINGER - FLYKTNINGTJENESTEN ORGANISERING AV ARBEIDET MED INTEGRERING AV FLYKTNINGER - FLYKTNINGTJENESTEN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 04.12.2013 Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/10126-1

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Fra sosialhjelp til lønnet kvalifisering Resultater fra forsøk med heldags introduksjonsprogram for flyktninger

Fra sosialhjelp til lønnet kvalifisering Resultater fra forsøk med heldags introduksjonsprogram for flyktninger Anne Britt Djuve, Hanne Cecilie Kavli, Monica Lund, Tina Østberg Fra sosialhjelp til lønnet kvalifisering Resultater fra forsøk med heldags introduksjonsprogram for flyktninger Anne Britt Djuve, Hanne

Detaljer

Innvandring og integrering langsiktige konsekvenser for de nordiske velferdsstatene. Anne Britt Djuve, Fafo

Innvandring og integrering langsiktige konsekvenser for de nordiske velferdsstatene. Anne Britt Djuve, Fafo Innvandring og integrering langsiktige konsekvenser for de nordiske velferdsstatene Anne Britt Djuve, Fafo Den norske arbeids- og velferdsmodellen Modellen produserer og hviler på Større økonomisk likhet

Detaljer

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd TRONDHEINI KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd Det kongelige barne-, likestillings. og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato

Detaljer

NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit

NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit Langsiktige konsekvenser av høy innvandring Utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. desember 2015 Overlevert 1. februar 2017 Grete Brochmann, utvalgsleder Mandat 1.

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Innvandrere og arbeidsmarkedet

Innvandrere og arbeidsmarkedet FARVE-konferansen 29. oktober 2015 Innvandrere og arbeidsmarkedet Kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt Hva vet vi om innvandrerne? NAV, 13.11.2015 Side 2 Arbeid og velferd NAVs analysetidsskrift Fagtidsskrift

Detaljer

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Hva er problemet? Ideologi og styringsutfordringer i integreringssektoren Hanne C. Kavli

Hva er problemet? Ideologi og styringsutfordringer i integreringssektoren Hanne C. Kavli Hva er problemet? Ideologi og styringsutfordringer i integreringssektoren Hanne C. Kavli Disposisjon Kvalifiseringsprogrammet og innvandrere Ideologi: hva tror vi er årsaken til at noen ikke jobber? Styringsutfordringer:

Detaljer

Læringsnettverk for bosetting og integrering14.og 15. mars. Gode grep og statlige virkemidler NAV

Læringsnettverk for bosetting og integrering14.og 15. mars. Gode grep og statlige virkemidler NAV Læringsnettverk for bosetting og integrering14.og 15. mars Gode grep og statlige virkemidler NAV Ledighetsprosent innvandrer Ledighetsprosent norskfødte 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% NAV, 17.03.2016 Side 2 Fakta

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Vår ref: 2015 isj/lm Dato: 24. mai 2015 NORSK FOLKEHJELPS INNSPILL TIL VARSLET STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP.

Vår ref: 2015 isj/lm Dato: 24. mai 2015 NORSK FOLKEHJELPS INNSPILL TIL VARSLET STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP. postmottak@kd.dep.no Vår ref: 2015 isj/lm Dato: 24. mai 2015 NORSK FOLKEHJELPS INNSPILL TIL VARSLET STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP. Vi takker for muligheten til å komme med innspill

Detaljer

Levekårsplan. Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak

Levekårsplan. Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak Levekårsplan Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak 13.05.2015 13.05.2015 2 Oversikt over tiltak i strategien 13.05.2015 3 13.05.2015

Detaljer

Innvandrer på arbeidsmarkedet. Tor Noraas Scandic Dyreparken

Innvandrer på arbeidsmarkedet. Tor Noraas Scandic Dyreparken Innvandrer på arbeidsmarkedet Tor Noraas Scandic Dyreparken 23.09.2015 Dagens emner Tall og trender fra arbeidsmarkedet Lovregulering av arbeidslivet Partene i arbeidslivet Kulturforskjeller Jobbsøking

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

Monica Lund. Kvalifisering for alle Utfordringer ved obligatorisk introduksjonsordning for nyankomne flyktninger

Monica Lund. Kvalifisering for alle Utfordringer ved obligatorisk introduksjonsordning for nyankomne flyktninger Monica Lund Kvalifisering for alle Utfordringer ved obligatorisk introduksjonsordning for nyankomne flyktninger Monica Lund Kvalifisering for alle Utfordringer ved obligatorisk introduksjonsordning for

Detaljer

Saksbehandler: Sølvi Tellefsen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: * Nils Fr. Wisløff rådmann Kari Lien stabenhetsleder

Saksbehandler: Sølvi Tellefsen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: * Nils Fr. Wisløff rådmann Kari Lien stabenhetsleder SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sølvi Tellefsen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 02/01244-005 Dato: * 48-TIMERS JOBBGARANTI SAK TIL : Bystyrekomité 3 Saksordfører : Åge Holmen Nils Fr. Wisløff rådmann Kari Lien stabenhetsleder

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

Mest hjelp til å etablere seg

Mest hjelp til å etablere seg Sosialhjelp og innvandrere Mest hjelp til å etablere seg I hadde nesten to av ti sosialhjelpsmottakere innvandrerbakgrunn. Hoveddelen av disse var fra ikke-vestlige land. Denne innvandrergruppen var også

Detaljer

Ot.prp. nr. 23 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven

Ot.prp. nr. 23 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven Ot.prp. nr. 23 (2005 2006) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 10. november 2005, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Innledning og sammendrag Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker?

Introduksjonsordningen hva virker? Introduksjonsordningen hva virker? Maryann Knutsen, IMDi Introduksjonsprogrammet EffektiviseringsNettverk 2015 1 Tema Introduksjonsordningen hva virker? - Formålet med loven - Resultater 2014 - Faktorer

Detaljer

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 1 Anmodningstallene for 2016 Plantall for 2017 0121 Rømskog Kommune Anmodning 2016 Plantall 2017

Detaljer

Jakten på gode løsninger. Fire framtidige bytter.

Jakten på gode løsninger. Fire framtidige bytter. Jakten på gode løsninger Fire framtidige bytter. Kan ikke reguleres i samarbeidsavtale alene. Fire politiske spørsmål Kan en programrådgiver bestemme at de fleste bør bosettes der jobbene og utdanningsinstitusjonene

Detaljer

Innvandring og arbeidsliv. Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda

Innvandring og arbeidsliv. Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda Innvandring og arbeidsliv Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda Min klassereise Lier gartneri Trender Konjukturnedgang og økende arbeidsledighet Digitalisering. Stadig færre jobber til lavkvalifiserte.

Detaljer

Arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmarkedstilknytning, med særlig fokus på unge og innvandrere. Arbeidslivskunnskap Christer Hyggen (NOVA)

Arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmarkedstilknytning, med særlig fokus på unge og innvandrere. Arbeidslivskunnskap Christer Hyggen (NOVA) Arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmarkedstilknytning, med særlig fokus på unge og innvandrere Arbeidslivskunnskap 21.3.2012 Christer Hyggen (NOVA) Pensum + Kap 2 Hele Kap 8 Ungdom vs innvandrere Unge voksne

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk

Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Justis- og beredskapsdepartementet Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Statssekretær Hanne Caroline S. Iversen Voksenåsen, 8. juni 2016 Integrering for fremtiden Den norske velferdsmodellen

Detaljer

Introduksjonsordningen og NAV felles utfordringer. Anne Britt Djuve abd@fafo.no Bergen, Oktober 2014

Introduksjonsordningen og NAV felles utfordringer. Anne Britt Djuve abd@fafo.no Bergen, Oktober 2014 Introduksjonsordningen og NAV felles utfordringer Anne Britt Djuve abd@fafo.no Bergen, Oktober 2014 Felles utfordring I: Oppgaven er vanskelig målet litt uklart? Deltakere/brukere som mangler relevant

Detaljer

For å gå direkte til spørreskjema for bydeler klikk her. Spørreskjemaet til kommuner starter rett under innledningen.

For å gå direkte til spørreskjema for bydeler klikk her. Spørreskjemaet til kommuner starter rett under innledningen. Eksempelskjema for IMDis kommuneundersøkelse 2016 I dette eksempelskjemaet ser du alle spørsmål som stilles ved datainnsamlingen. For en del kommuner er det flere spørsmål her enn i det reelle spørreskjemaet,

Detaljer

OMFANG OG ÅRSAKER ETNISKE MINORITETERS TILGANG TIL NORSK ARBEIDSLIV. Arnfinn H. Midtbøen & Jon Rogstad Institutt for samfunnsforskning/fafo

OMFANG OG ÅRSAKER ETNISKE MINORITETERS TILGANG TIL NORSK ARBEIDSLIV. Arnfinn H. Midtbøen & Jon Rogstad Institutt for samfunnsforskning/fafo DISKRIMINERINGENS OMFANG OG ÅRSAKER ETNISKE MINORITETERS TILGANG TIL NORSK ARBEIDSLIV Arnfinn H. Midtbøen & Jon Rogstad /Fafo BLD, 10. januar 2012 Et unikt metodisk design Kombinasjon av et felteksperiment

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 20 oktober, 2014 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

Innvandreres kompetansenivå og forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet. Hanne C. Kavli, 11 oktober 2016

Innvandreres kompetansenivå og forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet. Hanne C. Kavli, 11 oktober 2016 Innvandreres kompetansenivå og forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet Hanne C. Kavli, 11 oktober 2016 Disposisjon Hvem er innvandrerne i Norge) Hvor mye utdanning har de med seg? Hva slags tilbud

Detaljer

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig Innvandring og innvandrere 2000 Inntekt 5. Inntekt Ÿ Yrkesinntekt var den viktigste kilde til livsopphold for de fleste innvandrergrupper i Norge i 1997. For innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land utgjorde

Detaljer

IMDi Nord

IMDi Nord IMDi Nord 07.03.2016 1 2015: 31 145 asylsøkere (5 297 enslige mindreårige) 2016: 50-60 000 asylsøkere (høyeste prognose) (mange enslige mindreårige) 2015: 11 342 flyktninger ble bosatt i kommunene (691

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap.

Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Hvordan styrke kompetanse og grunnleggende ferdigheter som kan danne grunnlag for stabil og varig tilknytning til livet. Flyktning- og innvandrertjenesten

Detaljer

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv Gardermoen, 11 november 2015 Hanne Cecilie Kavli www.fafo.no Foto: Bax Lindhardt, NTB Scanpix «Vi kan få et arktisk Lampedusa» Rune

Detaljer

Integrering av flyktninger på arbeidsmarkedet

Integrering av flyktninger på arbeidsmarkedet Integrering av flyktninger på arbeidsmarkedet Vårres unga - vårres framtid Fylkesmannens oppvekstkonferanse 2014, Bodø 15.-16. september. Seminar 16. september NAV utvidet ledermøte Dulo Dizdarevic 1 Regiondirektør,

Detaljer

Nasjonal kompetansepolitisk strategi. Rapportering om oppfølging fra Virke

Nasjonal kompetansepolitisk strategi. Rapportering om oppfølging fra Virke Nasjonal kompetansepolitisk strategi Rapportering om oppfølging fra Virke 1 Tiltak 4: Videreutvikle samarbeidet mellom opplærings- og utdanningstilbydere og arbeidslivet, for å gjøre utdanningen relevant

Detaljer

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Vedlegg 1: KRAVSPESIFIKASJON for Komparativ gjennomgang av introduksjonsprogram i Skandinavia

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Vedlegg 1: KRAVSPESIFIKASJON for Komparativ gjennomgang av introduksjonsprogram i Skandinavia Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Vedlegg 1: KRAVSPESIFIKASJON for Komparativ gjennomgang av introduksjonsprogram i Skandinavia Sak: 14-02298 Kunngjøringsdato: 8. 8. 2014 Versjon 1.0 1 Innhold

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 1 Tema Formålet med loven Resultater 2014/2015 Faktorer som påvirker resultatene Resultatmål

Detaljer

Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK

Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter! 1. september 2004 ble introduksjonsordningen innført i alle kommuner som bosetter flyktninger.

Detaljer

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Oslo kommune Bydel Ullern Sluttrapport Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Kommune/ bydel: Bydel Ullern Navn

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

Å komme inn på arbeidsmarkedet

Å komme inn på arbeidsmarkedet Å komme inn på arbeidsmarkedet Hvordan mobilisere til økt overgang fra trygdeytelser til arbeid for personer med redusert funksjonsevne? 03.11.2009 Inger Lise Skog Hansen Fafo Funksjonshemmede og arbeidsmarked.

Detaljer

60 % Arbeid mål og arena for integrering. sysselsatt etter år i Norge

60 % Arbeid mål og arena for integrering. sysselsatt etter år i Norge Arbeid mål og arena for integrering % sysselsatt etter i Norge Å gå ut i jobb, og bli integrert på arbeidsplassen, er et sentralt mål n flyktninger bosettes i norske kommuner. Yrkesdeltakelsen for flyktninger

Detaljer

INTEGRERINGSBAROMETERET Holdninger til integrering og mangfold

INTEGRERINGSBAROMETERET Holdninger til integrering og mangfold INTEGRERINGS- OG MANGFOLDSDIREKTORATET INTEGRERINGSBAROMETERET Holdninger til integrering og mangfold 2005-10 TABELLRAPPORT Ref. no 106314 09.06, 2011 1 INNLEDNING Denne rapporten presenterer tabellariske

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Introduksjon av nyankomne i Norge, Sverige og Danmark. Felles utfordringer like løsninger?

Introduksjon av nyankomne i Norge, Sverige og Danmark. Felles utfordringer like løsninger? Introduksjon av nyankomne i Norge, Sverige og Danmark. Felles utfordringer like løsninger? Hanne C. Kavli og Anne Britt Djuve Forskningsstiftelsen Fafo Dagens disposisjon 1. Bakgrunnen for introduksjonsprogrammet

Detaljer

INKLUDERING I PRAKSIS. Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november

INKLUDERING I PRAKSIS. Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november INKLUDERING I PRAKSIS Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november IMMIGRASJON I VERDEN 214 millioner immigranter 3% av verdens befolkning 7-8% immigranter pga. undertrykking, vold eller naturkatastrofer Om lag

Detaljer

Begrepet integrering, og samfunnets forventninger fra nyankomne innvandrere. Osmund Kaldheim, rådmann i Drammen kommune

Begrepet integrering, og samfunnets forventninger fra nyankomne innvandrere. Osmund Kaldheim, rådmann i Drammen kommune Begrepet integrering, og samfunnets forventninger fra nyankomne innvandrere Osmund Kaldheim, rådmann i Drammen kommune 08.11.2016 Hva er integrering? Gammel definisjon: Integrering er norskopplæring og

Detaljer

Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015

Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015 Saksframlegg Arkivnr. F31 Saksnr. 2011/2858-22 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/10 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X Møtetid: mandag 11. oktober 2010 kl. 18.30 Sekretariat: 41479455 SAKSKART II Saker til behandling

Detaljer

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget Dato: 24. juni 2011 Byrådssak 208/11 Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget SOSE SARK-03-201100086-36 Hva saken gjelder: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere

A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere Rundskriv Dato: 21.04.2008 Nr:A-27/2007 Dette rundskrivet beskriver forpliktelser og

Detaljer

Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren

Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren Fylkesmannen i Aust-Agder områdeovervåkning 2012 Fylkesmannen i Aust-Agder har i 2012 undersøkt hvordan NAV Grimstad og NAV Gjerstad arbeider med oppfølging

Detaljer

FREMTIDIG ORGANISERING AV FORVALTNINGSAPPARATET PÅ INNVANDRINGS OG INTEGRERINGSFELTET

FREMTIDIG ORGANISERING AV FORVALTNINGSAPPARATET PÅ INNVANDRINGS OG INTEGRERINGSFELTET 14.09.2004 FREMTIDIG ORGANISERING AV FORVALTNINGSAPPARATET PÅ INNVANDRINGS OG INTEGRERINGSFELTET Mandatet: En undersøkelse av hvordan dagens organisering av innvandrings og integreringsfeltet kan endres

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE NR 5 Del 2. 61/15 15/4429 Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningekrise. Ringerike kommune, 11.05.

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE NR 5 Del 2. 61/15 15/4429 Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningekrise. Ringerike kommune, 11.05. Ringerike kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.05.2015 Tid: 15:00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari, eller e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland INNHOLD INNLEDNING...3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN...4 Hva er arbeidskraftsfond innland?... 4 Fremtidig avkastning fra oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen

Detaljer

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere

Detaljer

Kvalifisering av flyktninger. - Arbeid med individuell plan - Rollen som programrådgiver

Kvalifisering av flyktninger. - Arbeid med individuell plan - Rollen som programrådgiver Kvalifisering av flyktninger - Arbeid med individuell plan - Rollen som programrådgiver Rammer rundt introduksjonsprogrammet Sikre grunnleggende kvalifisering Fulltid / helårlig Inntil 2 år, med mulighet

Detaljer

Bosetting i nye kommuner - fra kaos til integrering. Morten Sonniks, IMDi

Bosetting i nye kommuner - fra kaos til integrering. Morten Sonniks, IMDi Bosetting i nye kommuner - fra kaos til integrering Morten Sonniks, IMDi Kort om IMDi Kort om flyktningsituasjonen nå Kompetanseløft for nye og uerfarne kommuner Noen kjennetegn ved kommuner som lykkes

Detaljer