DETALJREGULERINGSPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DETALJREGULERINGSPLAN"

Transkript

1 Foto: Elin Dalen-Rasmussen PLANBESKRIVELSE Foto: Elin Dalen-Rasmussen DETALJREGULERINGSPLAN Prosjekt: Sykkelveg fv.382 Grannessletta til fv.510 Nesbuveien Kommune: Sola, plan 0511 og Stavanger, plan 2476 Region vest Stavanger kontorsted Dato: R

2 INNHOLD 0 Sammendrag Om planarbeidet Planområdet Bakgrunn og formål for planarbeidet Tiltakshaver/forslagsstiller Krav om konsekvensutredning Planprosessen Rammer og premisser for planarbeidet Overordnete planer og føringer Nasjonale planer Regionale planer Kommunale planer Reguleringsplaner Pågående planarbeid Øvrige føringer Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet Beliggenhet Størrelse og avgrensning Landskap og topografi Naturtyper og biologisk mangfold Markslag og grunnforhold Vind, lokalklima og solforhold Eksisterende bebyggelse og arealbruk Kulturminner og fornminner Barn og unges forhold Friområder og friluftsliv i nærmiljøet Trafikkforhold Spesielle miljøforhold Teknisk infrastruktur Beskrivelse av planforslaget Bærende ide Profil Arealbruk Vegløsninger/trafikkforhold Anlegg- og riggområde Teknisk infrastruktur Universell utforming Andre forhold Støy Hensynssoner Rekkefølgekrav Gjennomføring Kunngjøring av planoppstart , brev datert IVAR, brev datert Lyse, brev datert Fylkesmannen i Rogaland, brev datert Rogaland fylkeskommune, regionalutviklingsavdelingen, brev datert Grannes skole, brev datert

3 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side i 5.7 Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, brev datert og Tine Meieriet Sola, brev datert Gudrun og Martin Halvorsen, gnr 37 bnr 238, e-post datert Henning Norland, gnr 35 bnr 98 og Kristian Thuen, gnr 35 bnr 58, brev datert Halvor Bergby, gnr 35 bnr 198, e-post datert Arild og Eva Solvang, gnr 36 bnr 394, e-post datert Harald Aarsheim v/kirsten Aarsheim, gnr 16 bnr 132, e-post datert Lyse, brev datert Stavanger kommune, Park og vei, brev datert Grannes og Nov Velforening, brev datert Serigstad, gnr 37 bnr 25, brev datert Nils Eriksen, gnr 37 bnr 499, e-post datert Syklistenes landsforening i Sør-Rogaland, e-post datert Virkninger av planforslaget Forholdet til overordnete planer Framkommelighet Miljø, helse og trivsel Naturmangfold og biologisk mangfold Barn og unge Trafikale forhold Kulturminner og kulturmiljø Klima- og energiforbruk Landskap og estetikk Nærmiljø Universell utforming Beredskap, risiko, sikkerhet og sårbarhet Kostnader Fremdrift Ytre miljøplan (YM) for byggefasen VEDLEGG 1. Plankart, datert Planbestemmelser, datert Risiko- og sårbarhetsanalyse, datert Tegningshefte, datert august Sykkeltiltak på Grannessletta, datert (Asplan Viak) 6. Silingsrapport, datert Sykkeltelling, datert Vurdering av trafikkmengde, datert Valg av vegprofil, datert Notat kryssing Grannessletta nord, datert Støyanalyse, datert (Sinus AS) 12. Forurensingsbudsjett, datert Jordprøver PCN (Sweco AS), datert Notat landskapsbilde, datert Rapportering i Kostra, datert Arealtabell for Sola kommune og Stavanger kommune, datert

4 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side ii 17. Kopi av varsel og innkomne merknader 18. Sjekkliste egenkontroll, Sola kommune, datert D-modell (leveres digitalt) 20. sosi-fil og txt-fil (leveres digitalt)

5 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 1 0 Sammendrag Generelt Målet med planforslaget er å sikre en trygg, sikker og forutsigbar sykkeltrase mellom Forus og Madla/Revheim/Ullandhaug området. Syklistene skal separeres fra øvrige trafikanter og skolebarn i området. Traseen skal være attraktiv og fremstå som det beste alternativet til og fra Forus. I hovedtrekk vil sykkelveg med fortau gå parallelt med fv. 382 Grannessletta. Rett nord for Grannes skole skal det etableres ny trase med sykkelveg til og med undergang under Nesbuveien. Tilbudet for gående vil opprettholdes slik som i dagens situasjon, og sikkerhet for gående økes ved at syklister benytter sykkelvegen. Tiltaket er et positivt grep for byutvikling og miljøvennlig transport og regionens satsing på å øke helsefremmende transportformer. Vegbredder/tverrsnitt Dimensjoneringsgrunnlaget er <750 syklende. For sykkelveg er gående definert til <50 gående og derfor dimensjonert til gang- og sykkelveg som skiltes som sykkelveg. På strekningen langs Grannessletta er det foreslått 3 meter sykkelveg og 2 meter fortau med 0,25 meter grusskulder på hver side. Disse skilles med ikke-avvisende kantstein. Nødvendig vegbredde er 5,5 meter. Det er foreslått 3,5 meter bred sykkelveg på strekningen fra Grannes skole til Nesbuvegen. Avkjørsler Planforslaget tilrettelegger for sanering av 5 avkjørsler langs Grannessletta, og at adkomst omlegges. Formålet er færre konfliktpunkt og sikrere fremkommelighet for gående og syklende, samt for den generelle trafikken på fv. 382 Grannessletta. Landbruk Anlegget vil kreve at ca.8 daa landbruksjord blir omdisponert fra landbruksformål til annet formål. Det er foreslått at matjord som må fjernes skal gjenbrukes på en landbruksmessig tilfredsstillende måte, fortrinnsvis lokalt. Det er videre satt krav til at skråning skal være på minimum 1:8 for å sikre at jord kan dyrkes helt inn til vegkant. Undergang Det er foreslått ny undergang under Nesbuveien. Undergang er planlagt i en bredde på 7,3 meter (inkludert skulder) for å sikre separering av gående og syklende, i tillegg til skrå vegger for å gi optimale lysforhold med åpen løsning og bedre opplevd trygghet. Signalanlegg Det er foreslått nytt signalanlegg nord i planen i forbindelse med kryssing av Grannessletta. Formålet med anlegget er å sikre syklister og gående en rask og trygg krysning av vegbanen. Landskap Det er foreslått å beholde eksisterende gang- og sykkelveg som underlag for ny sykkelveg med fortau. Eksisterende grøft mellom sykkelveg og kjøreveg beholdes slik den er i dag, beplantet med gress. Grøft fungerer tilfredsstillende og gir prosjektet økonomisk lønnsomhet. Det er videre foreslått at sykkelveg i ny trase blir opparbeidet med parkmessig preg, gjennom

6 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 2 beplanting av trær og busker. I tråd med gjeldende kommuneplan og formålet i berørt plan for Tine Meierier.

7 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 3 1 Om planarbeidet 1.1 Planområdet Planområdet ligger i hovedsak på Grannes i Sola kommune langs Hafrsfjord, mellom Universitetet i Stavanger i nord og Stavanger lufthavn, Sola flyplass i sør. Sørøstlig del av planområdet ligger innenfor Stavanger kommune ved undergang under Nesbuveien. Planområdet Figur 1-1 Oversiktskart (Gule sider) 1.2 Bakgrunn og formål for planarbeidet Sykkelruten som går over Grannes kalles Forusruta. Denne ruten er en del av hovedrutenettet mellom Hafrsfjord og Forus og er en viktig arbeidsrute mellom Madla-området og Forus. Bakgrunnen for planarbeidet er konflikt mellom gående og syklende langs fv. 382, Grannessletta, da strekningen som omfattes av planforslaget blir benyttet som åre for transportsyklister og skoleveg for elever ved Grannes skole og Sola ungdomsskole. Målet med planforslaget er å legge til rette for økt framkommelighet for syklister, øke trafikksikkerheten for gående og syklister og å skape en tryggere skoleveg for elever ved Grannes skole Alternativs vurdering Rogaland fylkeskommune engasjerte Asplan Viak for å se på muligheter for å forbedre forholdene for syklende til og fra Forus over Grannes, både i forhold til trafikksikkerhet og framkommelighet (rapport vedlegg 5). Det ble foreslått tre alternative traseer, se figur 1-2, neste side.

8 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 4 Figur 1-2 Trasealternativer (Asplan Viak) Figur 1-3 Trase i planforslaget Rapporten anbefaler alternativ 2, Tine vest (lyse blå i figur 1-2) som det mest hensiktsmessige alternativet for best mulig trafikksikkerhet, attraktivitet i forhold til stigningsforhold, linjeføring, samt «attraktivt og skjermet kulturlandskap å sykle i» (side 18). Det heter videre i rapporten at «forutsatt at man velger alternativ 2, Tine vest, [ ] anbefaler vi at det etableres egne felt forbeholdt syklende helt fra Madlaveien i nord til undergangen under Nesbuveien i sør» (side 18). I 2012 ble det varslet oppstart av planarbeid for strekningen, med mål om å finne den mest hensiktsmessige traseen. Basert på studier av området og innkomne merknader ble det utarbeidet en silingsrapport (vedlegg 6). Gjennom vurdering av følgende forhold; trafikksikkerhet, krav om vegutforming, kostnader, arealbruk, geometri og framkommelighet, har silingsrapporten anbefalt traseen som vist i figur 1-3 (over til høyre). Valgt trase er en versjon av Tine vest (figur 1-2). Traseen er også diskutert med representanter for Sola og Stavanger kommune som har gitt sin tilslutning til trasevalg. Planforslaget tilrettelegger for opparbeidelse av denne traseen. I tillegg er undergang under Nesbuvveien tatt med som en del av planforslaget for å bedre trafikksikkerheten i dette punktet. 1.3 Tiltakshaver/forslagsstiller planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder fylkesvegnettet for Rogaland fylkeskommune og fremmer med dette forslag til detaljregulering av sykkelveg med fortau, og sykkelveg langs fv.382 Grannessletta til fv.510 Nesbuveien. har brukt konsulent Dimensjon Rådgiving AS i prosjektering og planarbeidet, med støtte fra fagpersoner i ressursavdelingen i.

9 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Krav om konsekvensutredning Detaljreguleringen er vurdert i forhold til forskrift om konsekvensutredning, vedlegg I og II og planetaten i Sola og Stavanger kommune har konkludert at planen ikke skal konsekvensutredes. 1.5 Planprosessen Tidligere saksgang Kunngjøring i Stavanger Aftenblad, på hjemmesidene til Sola kommune, Stavanger kommune og, samt gjennom brev med melding om igangsetting av reguleringsarbeid sendt ut til berørte parter og instanser, med frist for merknader satt til (Forslagsstiller Dimensjon Rådgiving på vegne av tiltakshaver Rogaland fylkeskommune) Kunngjøring om utvidet plangrense. Annonsert i Stavanger Aftenblad, på hjemmesiden til Sola og Stavanger kommune og, samt til berørte parter og instanser gjennom brev, med frist for merknader satt til (Forslagsstiller som ansvarlig for planforslag, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet på vegne av tiltakshaver Rogaland fylkeskommune) Innsending til førstegangsbehandling Det ble avholdt informasjonsmøte på Grannes skole onsdag 16. januar 2013 kl Informasjonsmøtet var annonsert i avisannonsen i Stavanger Aftenblad ved varsel og i brev som ble sendt ut til berørte. I tillegg sendte Grannes skole skriv hjem med informasjon om informasjonsmøte til alle elevene ved Grannes skole. Det kom ca. 30 personer til møtet. Det kom inn totalt 19 merknader til varslene. Merknadene er kommentert i kapittel Forventet fremdrift Tema Innlevering av detaljreguleringsforslag og ROS-analyse til førstegangsbehandling August 2014 Antatt tid Førstegangsbehandling av planforslag September/oktober 2014 Offentlig ettersyn Oktober - november 2015 Annengangsbehandling og vedtak Desember 2014/Januar/februar 2015 Tabell 1-1 Antatt fremdrift

10 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 6 2 Rammer og premisser for planarbeidet 2.1 Overordnete planer og føringer Plandokumentet berører ikke nasjonale plandokumenter. Likevel ligger nasjonale og rikspolitiske retningslinjer til grunn for planleggingen i området: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging, rundskriv T- 5/93 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal gåstrategi Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Fylkesdelplan for universell utforming 2.2 Nasjonale planer Nasjonal transportplan Målsettinger i planen i forhold til sykkel innebærer, blant annet: Økt sykling fra 4 % til 8 % innen 2023 Sette av 7 mrd. kroner til tiltak for syklister og fotgjengere Etablere sykkel- og ganganlegg i tilknytning til større veganlegg Bedre drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger, herunder vinterdrift 2.3 Regionale planer Regionalplan for Jæren Planområdet ligger innenfor langsiktig grense landbruk. Regionalplanen fremsetter at «gang og sykkeltrafikken skal være over 25 prosent i planområdet i Sykkelandelen alene skal i byområdene være over 12 prosent innen 2020» (s. 15). Planområdet ligger innenfor områder som er avsatt til regionale sykkelruter. Det heter videre at, innenfor boligsonene skal hovedvegnett for sykkel være etablert senest innen 2020 og 2030 (i de to ulike sonene). Det er videre stilt krav til at planer i sentrumsnære områder, eller med kort avstand til hovedkollektiv skal tilrettelegge for lav andel bilparkering og høy andel sykkelparkering. Figur 2-1 Utsnitt fra sykkelvegnett (Rogaland fylkeskommune)

11 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Regional sykkelstrategi Målsettinger i planen i forhold til sykling innebærer, blant annet: Økt sykkelandel fra 7 % i 2005 til 14 % i 2025 Økt sykkelandel på skole- og arbeidsreiser fra 9 % i 2005 til 18 % i Transportplan Jæren Transportplan Jæren er et samarbeid mellom åtte kommuner på Nord-Jæren om å skape best mulig transportløsninger for innbyggerne i regionen. Jærenpakke 1 er finansierings- og prosjektpotten i transportplanen. Det er satt av midler til utbygging av sykkelveg langs Grannessletta i forlengelsen av Jærenpakke 1, datert Kommunale planer Kommuneplan for Sola kommune Planområdet er disponert til LNF med hensynssone støysone, gul fra flytrafikk (H220_1) og park med hensynssone rekkefølgekrav infrastruktur (H430_11), i gjeldende kommuneplan. Planområdet er indikert med grønn ellipse i figur 2-2. Det er ikke knyttet spesielle bestemmelser til tiltaket, men planforslaget er blant annet omfattet av følgende, generelle bestemmelser: 4.5 Håndtering av matjord; «Ved alle større tiltak der dyrka jord er omregulert til annet formål enn landbruk, skal matjorda fjernes før anleggsarbeidet påbegynnes og fraktes/legges ut på jordbruksareal der matjorda kan nyttes på en landbruksfaglig tilfredsstillende måte.» 5.12 Universell utforming; «Prinsippene for universell utforming skal følge til enhver tid gjeldende standard. Det skal særlig legges til rette for universell utforming i områder og bygninger som er offentlig tilgjengelige.» Figur 2-2 Utsnitt fra Sola kommuneplan (Sola kommune) 6 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur; «Viktige ledd i kommunikasjonssystemet (hovdeinternveger, samleveger med krysstilknytninger og hovedvegnett) skal opparbeides etter reguleringsplan som viser tverrprofil, lengdeprofil, nytt og eksisterende terreng og eventuell støyskjerming.» 6.4 Hovednett for sykkel; «Sykkelvegnettet skal planlegges ut fra de to standardene hovedrutenett og bydelsnett. Ved bygging av nye sykkelveger og ved forbedring av eksisterende vegnett, skal et ensartet system og en helhetlig standard tilstrebes. Sola skal sikre areal og påkoblingsruter mot en sykkelstamveg langs E39 fra Stavanger til Sandnes.»

12 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Friområder; «I friområder godkjennes det kun bygg og anlegg som er nødvendig for infrastrukturen.» Kommuneplan for Stavanger kommune Planområdet er disponert til LNF i gjeldende kommuneplan. Skravur i plankartet viser hensynssone grønnstruktur. Rød ellipse indikerer deler av planområdet som ligger innenfor Stavanger kommune. Figur 2-3 Utsnitt fra kommuneplan for Stavanger (Stavanger kommune) Kommunedelplan for landbruk, Sola kommune Gjeldende landbruksplan for Sola kommune ble vedtatt Planen orienterer om landbruket i Sola generelt og om de virkemidlene som kommunen har rådighet over for å forvalte landbruksjord. Planen er integrert i gjeldende kommuneplan Trafikksikkerhetsplan for Sola kommune I trafikksikkerhetsplanen (vedtatt 2012) er fv 382 Grannessletta i listen over trafikksikringstiltak, vegen og g/s-veg. Det er ikke et prioritert tiltak i planen. Det opplyses i planen at det kom inn 55 innspill i forhold til skolevegen til Grannes skole Trafikksikkerhetsplan for Stavanger kommune Det er bare sørøstre del av traseen som ligger innenfor Stavanger kommune. Området er ikke omtalt i kommunens trafikksikkerhetsplan. 2.5 Reguleringsplaner Planområdet er regulert gjennom flere og grenser til flere reguleringsplaner: Sola kommune Reguleringsplaner innenfor planområdet: Plan 0338 Reguleringsplan 0338 Grannes industriområde, vedtatt Plan 0285 Nesbuvegen, parsell 1, , vedtatt Plan 0026 Reguleringsplan 0026 Øvre Sørnes, endring (Nesbuv.), vedtatt

13 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 9 Tilgrensende reguleringsplaner: Plan 0348 Detaljregulering for Grannes Ressurssenter, vedtatt Plan 0462 Reguleringsplan rundkjøring Madlaveien Grannessletta, vedtatt Plan 0208 Reguleringsplan 0208 Sola squash- og tennissenter, vedtatt Plan 0152 Reguleringsplan 0152 omlegging av Grannesvegen/Madlavegen, vedtatt Stavanger kommune Reguleringsplaner innenfor planområdet: Plan 1424 Solasplittkrysset med hovedsamleveg til Forus Vest og sykkel/bussveg til Nesbuvegen, vedtatt Plan 978 Reguleringsplan for Jåttå. Jordbruksareal, vedtatt Pågående planarbeid Det pågår planarbeid i Sola kommune i forhold til tilrettelegging av tursti langs Hafrsfjord, vest for planområdet. Det er avholdt møte med kommunens prosjektleder for dette planarbeidet. Det pågående planarbeid antas ikke å få innvirkning på denne planen. 2.7 Øvrige føringer s håndbøker i forhold til profiler, utforming og dimensjonering er lagt til grunn for utforming av veganlegget Vegnorm for Jæren Barnetråkk registreringer i Sola kommune Handlingsprogram for fylkesveger i Rogaland. I dette programmet er prosjektet gitt prosjektnummer

14 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 10 3 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet 3.1 Beliggenhet Planområdet ligger i hovedsak på Grannes i Sola kommune langs Hafrsfjord, mellom Universitetet i Stavanger og Sola flyplass. Universitetet Planområdet Flyplass Figur 3-1 Oversiktskart (kart: Gule sider)

15 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Størrelse og avgrensning Figur 3-2 Illustrasjon av trase (flyfoto: Finn.no) Planområdet er på ca. 62 daa. Planlagt sykkelveg starter i nord ved krysset fv. 382 Grannessletta x fv. 395 Madlavegen og følger eksisterende gang- og sykkelveg langs Grannessletta og kobles på ny undergang under fv. 510 Nesbuveien og sykkelveg til Forus. Den har en lengde på ca meter. Planområdet er avgrenset av rundkjøring Madlavegen x Grannessletta i nord. I øst er planområdet avgrenset av landbruk, boliger og gang- og sykkelveg. I vest er planområdet avgrenset av fv. 382, Grannessletta og Grannes skole. I sør er planområdet avgrenset av drivhus og boliger. 3.3 Landskap og topografi Planområdet strekker seg delvis innenfor og mellom to områder som er registrert som «vakre landskap i Rogaland» (Rogaland fylkeskommune), med 3 av 4 stjerner.

16 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 12 Nordlig del av planområdet, langs Grannessletta, ligger innenfor «Sola-Hafrsfjord», som er karakterisert av strandlinjen og et særpreget jordbrukslandskap. Mens planområdet i sør ligger delvis på «Jåttånuten-Røyneberg-Stokkaheia» som er karakterisert av flere topper med vidt utsyn. Området mellom ligger delvis innenfor landbruk og delvis i industriområdet i innplantet barskog. Figur 3-3 Utsnitt fra Vakre landskap i Rogaland (Temakart Rogaland) Landskapet innenfor planområdet er relativt flatt og preget av landbruk. Det er noe spredt boligbebyggelse i nordlige deler av planområdet. Sør for planområdet er det konsentrert eneboligbebyggelse. Planområdet heller svakt fra Nesbuveien i sørøst mot Hafrsfjord i vest. Det er en høydeforskjell på ca. 23 meter mellom de to punktene. 3.4 Naturtyper og biologisk mangfold Det er ikke kartlagt særlige naturverdier innenfor planområdet. Planområdet består i stor grad av landbruksjord. Planområdet ligger ca. 100 meter øst for Grannesbukta naturreservat (avgrenset med grønt i kart til venstre). Naturreservat er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven. Innenfor naturreservatet er det ålegress- /algeundervannseng og salin og brakk forstrand med fragment av strandvegetasjon, salteng og brakkvanneng. I overgangen til fast mark er det brakkvannssump med strandrør og ettårige meldetangvoller og flerårige gress- og Figur 3-4 Utsnitt fra Temakart

17 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 13 urtetangvoller. I tillegg er Hafrsfjord et internasjonalt viktig rast- og overvintringsområde (Miljødirektoratets Naturbase). 3.5 Markslag og grunnforhold Hoveddelen av området som ligger i og grenser til planområdet er fulldyrka jord og har høy prosent av organisk materiale i plogsjikt. Mørk gul farge på kart i figur 3-5 indikerer fulldyrka jord. I tillegg har nesten hele området «svært god jordkvalitet». I jordkvalitetskartet er jordbruksarealene delt inn i 3 klasser; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelingen er basert på en vurdering av jordegenskaper som er viktig for den agronomiske bruken av jorda, samt jordbruksarealets hellingsgrad. (Skog og landskap) Geotekniske undersøkelser viser at massene i grunnen består av sand som er noe grusig eller siltig (Laboratoriet ved vegkontoret i Rogaland, 1985). Figur 3-5 Kart som viser markslag (skog og landbruk) 3.6 Vind, lokalklima og solforhold Hovedvindretning er fra sørøst og nordvest (se vindrose figur 3-6). Deler av planområdet i nord, langs Grannessletta, er utsatt for vind da området er relativt flatt og det er lite skjerming mot vinden. Solforholdene er relativt bra, da det er lite som skygger for solen i området. Figur 3-6 Vindrose for Sola (Klimavakten, Meteorologisk Institutt)

18 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Eksisterende bebyggelse og arealbruk Hoveddelen av planområdet består av Fylkesveg 382 med tilhørende gang- og sykkelveg på østsiden av vegen. I tillegg til bussholdeplasser. Vegen ligger langs landbruksareal med spredte gårder og boligbebyggelse, samt Tine meierier. Hafrsfjord ligger mot vest. Grannes skole, gartneri og treningsstudio med tilhørende tennisbaner ligger også langs strekningen. Eksisterende transformatorstasjon ligger innenfor planområdet. Figur 3-7 Grannes skole Figur 3-8 Eksisterende undergang ved Nesbuveien Figur 3-9 Tatt mot nord, bussholdeplass på østsiden av Grannessletta Figur 3-10 Tatt mot nord fra avkjørsel til Tine meierier Figur 3-11 Tatt mot nordøst fra Nesbuveien 3.8 Kulturminner og fornminner Det er ikke kjennskap til kultur- eller fornminner innenfor planområdet (www.temakart.no). Fylkeskommunens kulturavdeling har utført registreringer og har, på bakgrunn av dette, opplyst at det foreslåtte tiltak ikke vil komme i konflikt med ikke-registrerte automatisk freda kulturminner.

19 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Barn og unges forhold Det er foretatt barnetråkk registreringer i Sola kommune. I denne er hele Grannessletta merket med blå: «strekningen brukes både til skole og i fritiden». Barna har også registrert bruk av områder som er tilgrensende planområdet. Stall vest for Grannessletta er registrert som «lekeområde hele året». I tillegg er det registrert lekeområde for hele året rett nord for planområdets sørlige del ved gartneri. Skolegården samt akebakke og ballbinge innenfor skolens område, er avsatt som område som er i bruk i skoletiden og på fritiden. Det er i tillegg avsatt områder som oppleves som trafikkfarlige. Disse er nærmere beskrevet i punkt Figur 3-12 Barnetråkkregistreringer av femte klasse på Grannes skole (Sola kommune) 3.10 Friområder og friluftsliv i nærmiljøet Planområdet innbefatter ikke friområder. Området er i stor grad preget av landbrukseiendommer. Hafrsfjord ligger vest for planområdet og det er planer for tilrettelegging av tursti her Trafikkforhold Planområdet går langs fylkesveg 382, Grannessletta. Fylkesvegen har god standard med 2-felts kjøreveg i 6,5 meters bredde og ensidig gang- og sykkelveg på østsiden. Kjøreveg og gang- og sykkelveg er separert med beplantet rabatt i varierende bredde 2,5-3 meter. Fartsgrensen er 60 km/t på nordlig halvdel av vegen fra fv. 395, Madlavegen. Fartsgrensen endres til 40 km/t rett nord for Grannes skole og videre til vegen går over i Nesbuvegen. Det er gatelys langs fylkesvegen, på østsiden av vegen. Det er bomstasjon i nord på Grannessletta Myke trafikanter Figur 3-13 Grannessletta fra nord mot sør (Google.no) Det er ensidig gang- og sykkelveg på østsiden av hele fv 382, Grannessletta. Boliger og gårder langs traseen må krysse over gang- og sykkelveg for å komme ut på kjørevegen. Strekningen blir også benyttet som skoleveg av elevene ved Grannes skole. Rektor ved skolen

20 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 16 estimerer at ca. 70 elever går på strekningen fra nord mot skolen, morgen og ettermiddag i skoleåret. Disse ble ikke observert i forbindelse med trafikktellinger. Figur 3-14 Utsnitt fra Sykkelkart over Nord-Jæren () Det er utført sykkeltellinger nord på Grannessletta i forbindelse med planarbeidet (se vedlegg 7 for notat). I mai ble det registrert 145 syklende på morgenen og 118 på ettermiddagen i maksimaltimen. I februar, på samme sted, ble det registrert 115 syklende morgen og 89 på ettermiddag i maksimaltimen. Dette gir en relativt høy sykkelandel, 16,5 % av totalt antall reisende langs Grannessletta, sett på området isolert. Dette indikerer at det er en viktig trase for transportsyklister. Fotgjengere ble registrert til under 5 i makstimen (hovedvekten av skolebarn beveger seg på Grannessletta sør for Grannes skole). Grannessletta ligger inne som hovedrute for sykkel i sykkelkart over Nord-Jæren Kollektivtrafikk Bussrute 7 går langs Grannessletta. Denne har rute mellom Sola sentrum og Stavanger sentrum, via universitetet. Frekvensen på denne er relativt god med avganger 4 ganger i timen på hverdager og lørdager og med avganger 2 ganger i timen søndager (Kolumbus). Flybussen går mellom Sola flyplass og Fiskepiren i Stavanger sentrum. Frekvensen er god med flere avganger i hver retning i korrespondanse med flytrafikken. Fra flyplassen til Stavanger sentrum er det 2 busser i timen mellom kl og hverdager, 2 ganger i timen mellom kl og og en gang i timen mellom og lørdager og 2-3 ganger i timen mellom kl og søndager (Flybussen.no). Planforslaget omfatter 2 bussholdeplasser langs Grannessletta. Langs Nesbuvegen kjører rute X50, mellom Stavanger og Skadberg. Ruten kjører nord mot Stavanger ukedager kl og 9.27, 8 turer. Ruten mot sør kjører 7 turer ukedager på ettermiddag mellom og (Kolumbus). Ruten kjører ikke i jul, påske eller skoleferier. Flybussen går mellom Sola flyplass og Fiskepiren i Stavanger sentrum. Frekvensen er relativt god med flere avganger i hver retning i korrespondanse med flytrafikken. Fra flyplassen til Stavanger sentrum er det 2 busser i timen mellom kl og hverdager og 2 busser i timen mellom kl og søndager (Flybussen.no). Planforslaget omfatter 1 bussholdeplass langs Nesbuvegen Biltrafikk ÅDT langs Grannessletta er 5300 (2013, Nasjonal vegdatabank). 3,2 % av trafikken er tunge kjøretøy (ÅDT 170). Fv 382 Grannessletta ligger tilkoblet to større veger; Fv 395 Madlavegen og Fv 510 Nesbuvegen. Begge disse vegene har ÅDT over (Nasjonal vegdatabank).

21 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Trafikksikkerhet I perioden ble det registrert 6 trafikkulykker på strekningen som ligger innenfor planområdet. To ulykker involverte MC som veltet og 4 var bilulykker. Det ble 1 drept og ellers lettere skader. Offisiell ulykkesstatistikk for hele landet viser at 6532 syklister ble skadd og 94 ble drept mellom Imidlertid er rapporteringsgraden for ulykker med syklister relativt lav, spesielt der motorkjøretøy ikke er innblandet i ulykkene (Håndbok V122, Statens vegvesen). Det er ikke registrert ulykker med myke trafikanter på strekningen som er omfattet av planforslaget. Det er alltid fare for møteulykker i forbindelse med avkjørsler. Det er flere avkjørsler på strekningen i forbindelse med adkomst til boliger og gårder. Disse avkjørslene representerer relativt få boliger, liten trafikkmengde og fremstår i stor grad som oversiktlige. I tillegg er det avkjørsel til Tine meierier, med stor andel tunge kjøretøy. Sola kommunes transportansvarlig opplyser at de har blitt kontaktet av bekymrede foreldre og av ansatte på Grannes skole i forhold til konflikt mellom skolebarn og transportsyklister. Dette gjelder særlig rett sør for Grannes skole, i sving med dårlig sikt grunnet høyt gjerde, mur og beplanting (se figur 3-16). Et annet konfliktpunkt er ved undergang under Nesbuvegen hvor transportsyklister kommer i høy fart, og barn går i Figur 3-15 Registrerte trafikkulykker (NVDB, Statens vegvesen) Figur 3-16 Konfliktpunkt sving

22 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 18 undergangen (figur 3-17). Dette har ført til farlige situasjoner. Det er malt opp kjøreveglinjer i undergangen, men erfaringen her er at mindre barn ikke oppfatter dette og at det derfor ikke har hjulpet nevneverdig. Disse områdene er også registrert av elever ved Grannes skole som «farlig kryss» og «farlig strekning», gjennom barnetråkk registreringen. Langs Marknesringen (utenfor, men likevel innenfor influensområdet for prosjektet) er det utfordringer i forhold til uklare vegforhold og sammenblanding av flere trafikkgrupper, skolebarn, transportsyklister og bilister. Det er observert konfliktpunkt nord på Grannessletta hvor de fleste syklister bruker busslommen på vestsiden av Grannessletta og boligavkjørsel på østsiden av vegen som adkomst til sykkelvegnettet. Fotgjengere benytter trygg krysning via oppmerket gangfelt (se figur 3-18). Figur 3-17 Konfliktpunkt undergang Figur 3-18 Dagens situasjon. Blå strek: Fotgjengerfelt. Rød strek: Syklistenes krysningsvalg 3.12 Spesielle miljøforhold Forurensing Man har ikke kjennskap til forurensing innenfor planområdet (temakart.no). Det er utfordringer i omkringliggende områder i forhold til avrenning fra landbruket til Grannesbukta naturreservat og IVAR sin hovedavløpsledning blir ledet direkte ut i Hafrsfjord ved driftsstans Potetål I forbindelse med prosjektet er det gjort jordprøvetaking for å kartlegge om det finnes potetcystenematode/potetål på landbrukseiendommene langs traseen i Sola og Stavanger kommune. Det ble påvist potetål i jordprøve fra 1 eiendom i Sola kommune. Se vedlegg 13 for full rapport.

23 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Støy Støykart viser at planområdet ligger innenfor rød og gul støysone fra vegtrafikkstøy langs mer eller mindre hele strekningen. Figur 3-19 Utsnitt fra støykart (Miljødirektoratet) 3.13 Teknisk infrastruktur Ledningsnett IVAR har en hovedavløpsledning Ø 400 som går nord i planområdet, og krysser vegen (figur 3-20). Hovedavløpsledningen har en restriksjonssone på 4 meter til hver side, målt fra ytterkant rør. Lyse har diverse ledningsnett innenfor og i nærhet til planområdet (figur 3-21). For større kart, se vedlegg 17. Figur 3-20 Hovedavløpsledning (IVAR)

24 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 20 Figur 3-21 Ledningsnett (Lyse) Trafostasjon Lyse har en nettstasjon langs Grannessletta. De opplyser at det ikke er behov for parkering her i en normal driftssituasjon, men at de må ha mulighet for adkomst i forbindelse med en eventuell utskiftning Høyspentmast Det går høyspentmast innenfor og tilgrensende planområdet (indikert med pil i figur 3-22). Lyse opplyser at det ikke er mulig å koble ut 300kV linjene, og at det ikke må gjøres terrengendringer som forringer fundamentering av mast. Figur 3-22 Kartutsnitt med høyspentmast (kart: Finn.no)

25 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 21 4 Beskrivelse av planforslaget 4.1 Bærende ide Planforslaget legger til rette for veganlegg som sikrer sikker og rask fremkommelighet for syklende og gående. Det er lagt vekt på å separerer gående og syklende for å unngå farlige situasjoner for skolebarn, samt å gjøre det attraktivt å benytte sykkel som transportform. 4.2 Profil Planforslaget legger til rette for separate traseer for gående og syklende. Normalprofilen er foreslått med 2 meter fortau + 3 meter sykkelveg, med grusskulder på 0,25 meter på hver side. Det er forslått at syklister og gående separeres med ikke-avvisende kantstein. Figur 4-1 Normalprofil sykkelveg med fortau Hvor traseen ikke lengre følger Grannessletta, det vil si fra mellom Grannes skole og Tine meierier til undergang under Nesbuvegen, endres profilet til sykkelveg. Profilet på sykkelveg er foreslått med 3,5 meters bredde og 0,25 meter skulder på hver side. Fortau kobles sammen med eksisterende gang- og sykkelveg i sør. Figur 4-2 Normalprofil sykkelveg For profiler for alle snitt se vedlegg Arealbruk Planen tilrettelegger for sykkelveg og sykkelveg med fortau, med separasjon av fotgjengere og syklister, og innebærer derfor i hovedsak samferdselsanlegg.

26 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Reguleringsformål og arealregnskap Arealformål er i stor grad knyttet til vegareal. I tillegg er det en stor andel landbruksareal, hvorav mesteparten er foreslått brukt til midlertidig anleggs- og riggområde. For detaljert arealtabell for hver kommune se vedlegg 16. Formål Areal (m 2 ) Kommentar Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse 221 Område regulert til bolig i gjeldende reguleringsplan Næringsbebyggelse Område ifm Tine regulert til næringsformål i gjeldende reguleringsplan o_kta1 91 Eksisterende pumpehus o_kta2 123 Foreslått rensebasseng o_kta3 16 Eksisterende transformator Sum areal denne kategori Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Annen veggrunn Fortau Gang/sykkelveg Gangveg 13 Kollektivholdeplass 496 Kjøreveg Sykkelveg Sum areal denne kategori: Nr. 3 - Grønnstruktur Friområde Sum areal denne kategori: Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Landbruk Sum areal denne kategori: Totalt alle kategorier: Hensynssoner Frisikt Frisikt Andre sikringssoner 257 Hovedavløpsledning Høyspenningsanlegg Grannesbukta naturreservat og Særlig hensyn til landskap og grønnstruktur øst for undergang i Stavanger kom. Sum areal denne kategori: 6 324

27 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Byggegrenser Det er ikke foreslått byggegrense i reguleringsplanen, da denne ivaretas av eksisterende veg. Det er intensjonen at jordbruksareal kan nyttes helt inn til eiendomsgrense Estetikk Vegen er tilpasset terreng, bebyggelse og øvrig arealbruk. Det foreslås at eksisterende gangog sykkelveg brukes som underlag for ny sykkelveg med fortau, anlegget vil således ikke fremstå som et lappeteppe, men ha samme nye asfalt. Eksisterende rabatt mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg er foreslått beholdt. Denne er beplantet med gress og fremstår som grønt og mykt element. Det er videre foreslått at sykkelveg mellom Tine meierier og Grannes skole får parkmessig preg med beplanting på begge sider, i tråd med gjeldende reguleringsplan og kommuneplan. 4.4 Vegløsninger/trafikkforhold Planforslaget er dimensjonert med en framskrivning av antall syklende og gående for 20 år etter at anlegget åpnes. Planforslaget følger eksisterende trase i nord, og er en utvidelse og utbedring av denne. Det er lagt opp til sykkelveg med fortau, hvor fortau er plassert lengst bort fra vegen, i tråd med anbefalinger i Håndbok N100, Veg- og gateutforming (Statens vegvesen). Det er foreslått ikke-avvisende kantstein som skiller syklende og gående. Det er foreslått at eksisterende grøft mot kjørevegen beholdes slik som den ligger i dag. anbefaler bredde på rabatt på minimum 3,0 meter ved fartsgrense 60 km/t. Rabatt i planforslaget er eksiterende grøft som har varierende bredde mellom 2,5-3 m. Det er valgt å beholde eksisterende rabatt ut ifra et økonomisk- og trafikksikkerhetsperspektiv. Det er foreslått sykkelveg i ny trase mellom Tine meierier og Grannes skole til undergang under Nesbuvegen, som kobles på eksisterende gang- og sykkelveg sør for undergangen. Ved denne løsningen unngår hurtigsyklende transportsyklister konfliktpunktene i boligområdet på Grannes og det er gode kvaliteter i forhold til linjeføring, slake stigninger og attraktive, naturlige omgivelser å sykle i. Ved å lede hurtige syklister denne vegen, vil det bli sikrere og mer attraktivt for gående å benytte Marknesringen. Det er valgt å benytte en vinkel med 90 grader der sykkelveg møter sykkelveg med fortau. Dette er for å sikre trafikksikkerhet, da dette er definert som et kryss. Det er intensjonen at o_sv1 og o_sv2 skal skiltes med skilt «520 sykkelveg». Definisjonen på slik veg er at den er bestemt for syklende. Det heter likevel i Håndbok V122, Sykkelhåndboka: utforming av sykkelanlegg () at «Gående kan også bruke sykkelveg der dette er mest tjenlig» (s. 74). Det antas at det for gående vil være mer attraktivt å benytte eksisterende gang- og sykkelveg til boligområdet.

28 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Sykkelveg med fortau, sykkelveg, og gang- og sykkelveg Veganlegget har, i hovedsak profil som sykkelveg med fortau og sykkelveg. Det er likevel strekninger som endrer seg fra dette, for å tilpasses eksisterende traseer som skal kobles sammen. Figur 4-3, til høyre, indikerer de ulike profilene på forskjellige deler av strekningen. Ved valg av profil er det tatt utgangspunkt i tabell E.7 i Håndbok N100 som anbefaler sykkelveg i bredde 3 meter med fortau på 2 meter hvor det er mellom syklende per time, og mellom gående per time. For valg av dimensjoner for anlegget er det tatt utgangspunkt i: sykkeltellinger; vegvesenets håndbok N100 som gir terskelverdier i forhold til tverrprofil som skal benyttes, og; antatt økning syklende og gående i et 20 års perspektiv etter åpningsåret for anlegget. Det er foretatt to sykkeltellinger i forbindelse med prosjektet ( og ). Det er tatt utgangspunkt i det høyeste tallet som viser 145 syklister i maksimaltimen. Med foreslåtte dimensjoner kan anlegget tåle en årlig økning opp til 7,1 %, framskrevet med 20 år (vedlegg 7). Dette vurderes å være ambisiøst og vil bety en femdobling av sykkeltrafikken sammenlignet med i dag. Sykkelveg Sykkelveg m/fortau Sykkelveg/fortau G-/s-veg/sykkelveg Figur 4-3 Vegprofiler innenfor planområdet Dimensjonering av anlegget er også vurdert i forhold til planlagt utbygging på Madla- Revheim og er vurdert å kunne tåle planlagt utbygging (se vedlegg 8). Sykkelveg/g-/s-veg Ren sykkelveg er valgt på deler av strekningen på bakgrunn av at tverrsnittet i boligområdet på Grannes er smalt og tekniske løsninger er vanskelige, i tillegg til at arealbeslag vil komme i konflikt med flere boligeiendommer langs veien.

29 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 25 Målpunkt for boligområdet på Grannes er Grannes skole. Gjennom å tilrettelegge for egen trase for transportsyklister vil eksisterende gang- og sykkelveg på strekningen bli mer attraktiv for skolebarn, gående og saktere syklister Avkjørsler Planforslaget foreslår å sanere 5 eksisterende avkjørsler. Nye og eksisterende avkjørsler er regulert inn på plankartet, og skal utføres med nedsenket kantstein. Plankartet viser avkjørsler til boliger med pil. Årsaken til at avkjørsler endres er ønske om færrest mulig konfliktpunkt mellom myke og harde trafikanter. Saneringen vil samtidig bedre de trafikale forholdene for de kjørende på fv.382 Grannessletta. Eksisterende adkomstveger som reguleres gjøres der dette er nødvendig for å sikre hjemmel til vegretter inn på eksisterende privat veg Frisikt Siktlengder er foreslått i tråd med Håndbok N100 og V122. Alle kryss og adkomster er gjennomgått og vurdert særskilt i forhold til grad av konflikt. Alle siktsoner er i henhold til normaler, men er noen steder økt på grunn av potensiell høy risiko for ulykke Stoppsikt Det er to kurver i planforslaget, på sykkelveg, som utløser stoppsikt. Det er foreslått regulert i plankartet, i tråd med dimensjonering anbefalt i Håndbok N Undergang Eksisterende undergang under Nesbuvegen er foreslått fjernet og ny undergang etablert. Ny undergang er foreslått i en total bredde på 7,3 meter, 3 meter gang- og sykkelveg og 3,5 meter sykkelveg, i tillegg til kantstein som skiller trafikkgruppene og bankett for å sikre syklistene avstand til vegg i kulvert. Innvendig høyde er 3,1 meter. Figur 4-4 Undergang fv 510

30 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 26 Bredden med tilhørende separering leder skolebarn trygt inn på Marknesringen samtidig som transportsyklistene har «fri bane». Undergang er videre foreslått med skrå vegger som gir mer lys inn i undergangen. Dette fører til at undergangen blir åpnere med god opplevd trygghet. Det er gjort et «kompromiss» i forhold til profilen i undergang på bakgrunn av at det er 2 ulike profiler i hver ende av den. Det er valgt den løsningen som er vurdert å fungere best i forhold til sikt, og som gir best lesbarhet i forhold til systemskifter. Figur 4-5 viser dagens situasjon og planlagt situasjon sett fra Marknesringen mot øst. Figur 4-5 Dagens undergang over, illustrasjon av forslag under () Signalregulering Kryssing nord på Grannessletta er vurdert som et ulykkespunkt. Det er vurdert ulike løsninger for kryssing (se vedlegg 10), og det er funnet at signalregulering er den mest hensiktsmessige løsningen. Signalreguleringen skal være retningsbestemt. Intensjonen er at lysreguleringen skal være forfordelt syklister. Det er tenkt løst ved å detektere syklistene som kommer fra nord og sør i god tid før de kommer til kryssingen. På denne måten får syklistene grønt lys uten forsinkelse. For øvrig er fotgjengerkrysningen et tradisjonelt signalanlegg med trykknapp for gående (se figur neste side).

31 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 27 Figur 4-6 Forslag signalanlegg Figur 4-7 Illustrasjon sett fra sør mot nord () Fra sør er det noen syklister som ikke skal krysse Grannessletta mot nordvest, men fortsette videre mot nordøst. For at disse ikke skal utløse sykkeldetektoren er sykkelrutene separert i forkant av detektoren og skilt med trafikkdeler.

32 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 28 Det er i tillegg planlagt å tilrettelegge for bruk av «grønn hale» i dette prosjektet. Ved hjelp av grønne lysdioder i asfalten langs sykkelvegen får den første syklisten som utløser detektoren en grønn «hale» bak seg slik at syklister som kommer bak kan legge seg i denne grønne sonen. Den grønne halen indikerer hvor lenge syklistene har grønt lys. På denne måten samles syklistene i større grupper og avviklingen blir bedre. Det er foreslått et system der syklister må vike for biltrafikk dersom lengde på bilkø blir for stor. I forbindelse med ROS-analyse av signalanlegget er det foreslått å sette fartsgrensen ned fra 60 km/t til 50 km/t, som avbøtende tiltak. Figur 4-8 Grønn hale (Swarco Norge) Kollektivholdeplasser Det er 3 bussholdeplasser innenfor planområdet, 2 langs Grannessletta og 1 på Nesbuvegen. Det er foreslått at bussholdeplasser får eksisterende plassering. Bussholdeplass nord på Grannessletta (merket 1 i figur til høyre) er foreslått regulert lik eksisterende situasjon. Det er foreslått at sykkelveg legges bak lehus, i tråd med anbefalinger i Universell utforming av bussholdeplasser (Statens vegvesen, 2012). Denne ligger nær rundkjøring og det er derfor begrenset plass. Bussholdeplass lengre sør (merket 2 i figur til høyre), er foreslått regulert med universell utforming. Dette innebærer blant annet lomme i en lengde på 70 meter, trinnfri adkomst til bussen, ledelinje og leskur med innsyn og utsyn og med benk. Bussholdeplass på vestsiden av Nesbuveien (merket 3) er også foreslått regulert med universell utforming. Eksisterende busslomme ved Tine meierier er regulert bort på bakgrunn av at busslomme er erstattet med bussholdeplass ved Grannes skole. 2 3 Figur 4-9 Eksisterende bussholdeplasser Grannessletta og Nesbuveien (Kart: Gule sider) Trafikksikkerhet Trafikksikkerheten anses, i sum, å øke innenfor planområdet som følge av planforslaget. Det er positivt å tilrettelegge for tiltak som skiller syklende og gående. Det er videre foreslått å sanerer avkjørsler, som vil gi økt trafikksikkerhet. Det er kommet inn flere merknader i

33 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 29 forhold til dårlig trafikksikkerhet og nesten-ulykker i eksisterende undergang. En ny undergang med universell utforming, som er bredere og lysere, i tillegg til separering av gående og syklende vil sikre at trafikksikkerhetene her er god. Det er i tillegg foreslått signalregulering ved krysning av Grannessletta i nord. Dette er et annet punkt som er angitt som punkt med dårlig trafikksikkerhet. Gjennom lysregulert krysning, vil det kunne gi gående og syklende en trygg krysning av vegbanen. I dagens situasjon er det utfordringer i forhold til uklare vegforhold og sammenblanding av flere trafikkgrupper, skolebarn, transportsyklister og bilister. Gjennom å lede transportsyklister bort fra dette området har det potensiale for å gi en bedre situasjon her Fravik fra vegnormal Gang- og sykkelveg på østsiden av undergang ved Nesbuveien har i dag en stigning på 8 %. På grunn av frihøydekrav på 3,1 meter i kulverten vil ny kulvert være på en lavere kote enn eksisterende. Det er derfor foreslått å bygge ny gang- og sykkelveg i gammel trase i en lengde av 125 meter med 7 % stigning. En reduksjon av stigning til 5 % ville ført til større terrenginngrep, samt ført til økte kostnader da mer av eksisterende infrastruktur må bygges om. Fraviket er omsøkt og godkjent hos vegmyndighet (godkjenning datert ) Trafikkavvikling i anleggsperioden Trafikkavvikling i anleggsperioden må avklares som en del av byggeplaner. Det antas at en kjøreretning langs Grannessletta vil være delvis stengt i anleggsperioden. 4.5 Anlegg- og riggområde Midlertidig rigg- og anleggsområde er foreslått i tilgrensende jordbruksarealer. Det er foreslått å regulere et belte på 10 meter på østsiden av Grannessletta. I tillegg er det foreslått anlegg- og riggområde langs sykkelveg, i varierende bredder. Det er søkt, så langt som mulig, å ikke berøre bygg. Det er foreslått et større anlegg- og riggområde, f_lnf7, langs Nesbuvegen. Bestemmelsene stiller krav til at området skal tilbakeføres til opprinnelig formål senest 6 måneder etter endt anleggsperiode. Problemstilling rundt finstoff i overvann løses i byggeplan før prosjektet lyses ut på anbud. 4.6 Teknisk infrastruktur Rensebasseng Det er satt av plass til rensebasseng innenfor planforslaget, o_kta2. Ny sykkelveg vil generere mer overflateavrenning. I byggeplanfasen skal total overflateavrenning fra bil- og sykkelveg endelig beregnes. Dersom eksisterende grøfte- og kumsystem har for liten kapasitet, må det etableres ny overvannsledning og vann fra eksisterende sandfanger blir ledet inn på denne. Vann fra eventuelt ny overvannsledning skal renses, dersom det medfører at vann fra eksisterende kjøreveg blir ledet inn i den nye overvannsledningen. Rensebassenget vil bli etablert dersom beregninger i byggeplanfasen viser at det er behov for ny overvannsleding. Om rensebasseng ikke blir etablert vil området forbli landbruk som i eksisterende situasjon.

34 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Overvann For eksisterende trase på Grannessletta er det planlagt at overvann fra veganlegget føres i eksisterende overvannssystem. For strekningen som innbefatter foreslått sykkelveg og til undergang er det planlagt at håndtering av overvann skal løses i samme prosjekt som pågående utbygging av Grannes skole ressurssenter. Det er har, i løpet av planleggingen, vært dialog med prosjektledelsen for Grannes ressurssenter, og alt tyder på at det vil bli en fellesløsning. Det er stilt krav til at overvann til verneområdet ikke skal tilføre området forurensende partikler. Det er gjort en tidlig analyse og beregning av forurensing (vedlegg 12), og det er stilt krav til at dette vurderes nærmere i forbindelse med byggeplaner for prosjektet Annet Bomstasjon er foreslått beholdt i planforslaget. Tidligere lomme for bomstasjonen omreguleres. På grunn av foreslått bredde på vegarealet bør lysmaster plasseres på vestsiden av Grannessletta. Lyse har foreslått lysmaster i en høyde på 12 meter som plasseres med 47 meters avstand. Belysningsplan skal utarbeides i forbindelse med byggeplan, og endelig løsning defineres i denne. Det er foreslått at eksisterende trafostasjon beholdes i planområdet. Eventuelle omlegginger prosjekteres i byggeplan. Eksisterende gassledning innenfor planområdet må kanskje flyttes. I den forbindelse kan det være behov for driftsstans ved omlegging. Kostnader og detaljer rundt en eventuell omlegging avklares i byggeplan. 4.7 Universell utforming Planforslaget er utarbeidet i tråd med prinsipper for universell utforming. Håndbok N100 foreslår maksimal stigning på 5 % utenfor sentrumsområder på strekninger over 100 meter. Dette er ivaretatt i alle deler av planforslaget, med unntak av strekning opp fra undergang, hvor stigning er på 7 % (beskrevet i punkt 4.3.7). Håndbok V129 Universell utforming av veger og gater, stiller krav til at undergang skal ha minst 4 meter mellom veggene. Det er foreslått undergang med 7,3 meter mellom veggene, og med gående og syklende i separate traseer. Bussholdeplassen ved undergangen på Nesbuveien vil oppgraderes til universell utformet standard. Dette innebærer at den blant annet vil tilrettelegges med ledelinjer og trinnfri adkomst. Leskur vil likeledes få, blant annet, benk i riktig høyde og innsyn og utsyn. Planforslaget er foreslått med naturlige og kunstige ledelinjer. Det er tydelig avgrensing mot sideareal, i form av beplantet rabatt og kantstein mellom sykkelveg og fortau, i tråd med Håndbok V129.Gjennom bruk av kantstein og beplanting er det både følbare og visuelle ledelinjer som sikrer at svaksynte lettere skal kunne bevege seg i anlegget. Det er også stilt krav i bestemmelsene til at det ikke skal benyttes allergifremmende planter nær veganlegget Forhold til funksjonshemmede Planforslaget har sikret tilfredsstillende stigningsforhold, ledelinjer, siktforhold og dekke som ikke blir glatt. Det synes at forholdene for funksjonshemmede er godt ivaretatt.

35 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Andre forhold Grønnstruktur Sykkelveg med fortau avsluttes i T-kyss mellom Tine meieri og Grannes skole. Mot øst fortsetter vegen som ren sykkelveg mot undergang ved Nesbuvegen, mens den går over i gang- og sykkelveg mot sør. Traseen langs sykkelvegen skal etableres som parkbelte med vegetasjon på begge sider av sykkelvegen. Det er planlagt at dette skal være «inngangen» til sykkelvegen, og det er stilt krav om at det skal plantes trær som skal fungere som alle. Det er foreslått at strekningen fra krysset mot eksisterende skog beplantes med trær som for eksempel Betula utilis var. Jacquemontii og Sobrus aucuparia (rogn), i tillegg til busker og stauder, som henvisning til trær av samme art som vokser i nærheten (se vedlegg 14). Det er viktig at vegetasjonen er robust i forhold til vind og salt. Figur 4-10 Illustrasjon sykkelveg øst mot vest () 4.9 Støy Det er utført støyberegninger av Sinus AS i forbindelse med planarbeidet (vedlegg 11).

36 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 32 Beregningene viser at ingen boliger har uteplass i rød støysone. En bolig, gnr 37 bnr 464, har fasader som ligger i rød støysone, merket med sirkel i figur Ut fra flyfoto av eiendommen har bolig uteområder mot vest. Overslagsbergeninger fra Sinus basert på konservative tall antyder at boligen kan få innendørs støynivå som utløser behov for fasadetiltak. Beregningene viser at støyskjerm i 2,5 meters høyde sikrer tilfredsstillende støynivå på uteplasser. Det er satt krav i bestemmelsene til at Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging Figur 4-11 Utsnitt fra støykart med beregningshøyde 2,0 m (Sinus AS) T-1442 skal legges til grunn for gjennomføring av reguleringsplanen. Plankartet har inntegnet plassering av støyskjerm. Bestemmelsene sikrer høyde og at støyskjerm får så naturlig utforming som mulig, se illustrasjon under. I tillegg er det stilt krav til dokumentasjon av innendørs støyforhold for bolig, og eventuelle tiltak for å sikre tilfredsstillende innendørs støynivå. Figur 4-12 Eksempel på utforming av støyskjerm () I tillegg er det foreslått reetablering av støyvoll som blir fjernet som følge av tiltaket, mellom Tine meierier og Grannes skole. Det er intensjonen at denne får en utforming med beplantning som glir inn i landskapet. Det er i bestemmelsene gitt hjemmel for at plassering av støyskjermingstiltak kan avvike noe fra reguleringsplankart (+/- 1 meter) for å sikre best mulig terrengtilpasning. Figur 4-13 Foto tatt fra øst mot vest Grannes skoles ballbinge til venstre og Tine til høyre

37 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Hensynssoner Det er foreslått regulering av hensynssone - fare i forbindelse med høyspentmast, og sikret i bestemmelsene at eventuelle tiltak innenfor faresonen skal avklares med eier. Hensynssone for særlige hensyn til landskap og grønnstruktur er foreslått i tråd med gjeldende kommuneplan i Sola og Stavanger, henholdsvis i forbindelse med Grannesbukta naturreservat og på østsiden av undergang. Det er i tillegg foreslått siktsoner som beskrevet i og sikringssone i forbindelse hovedavløpsledning Rekkefølgekrav Det er stilt krav til at sanering av adkomst til boliger ikke kan gjennomføres før nye avkjørsler er opparbeidet. Videre er det stilt krav til at byggeplaner for veganlegget skal være godkjent før anleggsstart. Det er i tillegg stilt krav om at tilfredsstillende innendørs støyforhold skal dokumenteres for bolig innenfor gnr 37 bnr 464, før anlegget tas i bruk Gjennomføring Det foreligger midler til å gjennomføre prosjektet. Ved vedtak av planforslaget i løpet av 2015 er det planlagt at arbeidene kan starte i 2016 og at anlegget åpnes i 2017.

38 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 34 5 Kunngjøring av planoppstart Varsel om planoppstart ble sendt til berørte, naboer, interesseorganisasjoner og offentlige etater , og varslet i Stavanger Aftenblad og på kommunens og Dimensjon Rådgivning AS sine nettsider. Frist for uttalelser var satt til Kunngjøring om utvidet plangrense ble annonsert i Stavanger Aftenblad og på Statens vegvesens og Sola og Stavanger kommunes hjemmesider, samt brev ble sendt til berørte, naboer, interesseorganisasjoner og offentlige etater , med frist om å komme med merknader innen Det kom inn totalt 19 merknader, 9 fra offentlige og 10 fra private (innspill til utvidet plangrense i kursiv): 1., datert IVAR, datert Lyse, datert Fylkesmannen i Rogaland, datert Rogaland fylkeskommune, regionalutviklingsavdelingen, datert Grannes skole, datert Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, datert og Tine Meieriet Sola, datert Gudrun og Martin Halvorsen, datert Henning Norland og Kristian Thuen, datert Halvor Bergby, datert Arild og Eva Solvang, datert Harald Aarsheim v/kirsten Aarsheim, datert Lyse, brev datert Stavanger kommune, Park og vei, brev datert Grannes og Nov Velforening, brev datert Serigstad, Grannessletta 78, brev datert (?) 18. Nils Eriksen, Grannessletta 12, epost datert Syklistenes landsforening i Sør-Rogaland, epost datert Merknader er oppsummert her, for kopi av fullstendig merknad og varsel se vedlegg , brev datert De opplyser at de er svært positive til tiltaket. Mener at det vestlige trasevalget er mest brukervennlig. Planområdet bør utvides til å innbefatte kryssområdet Grannessletta/Nesbuvegen. Et velfungerende g/s-veg system langs Grannessletta og frem til Nesbuvegen er svært viktig, og bør også ses på når man starter opp et større planarbeid i området. Krysningsproblematikk i forhold til fv 382 Grannessletta må da også ses på. Antar at vegnormalen følges hva tverrsnitt angår, og at trafikksikkerhet generelt vektlegges.

39 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 35 Forslagsstillers kommentar Planforslaget bygger på det vestlige alternativet. Valg av trase er gjort gjennom silingsanalyse av alternativene (vedlegg 6). Planområdet er utvidet til å innbefatte undergang. Denne er foreslått utbedret. Det er foreslått signalregulert krysning av Grannessletta i nord. Tverrsnitt følger føringer i Håndbok N100. Utforming og løsninger er basert på s håndbøker, samt Vegnorm for Jæren. Trafikksikkerhet er søkt ivaretatt i planforslaget. 5.2 IVAR, brev datert De gjør oppmerksom på at de har en hovedavløpsledning Ø 400 innenfor planområdet. Forslagsstillers kommentar Hovedavløpsledning er merket med hensynssone i plankartet, i tråd med tilsendt kart. 5.3 Lyse, brev datert De gjør oppmerksom på 2 stk eksisterende 300 kv linjer som går mot Hafrsfjord, og opplyser om at det ikke må gjøres terrengendringer som kan forringe fundamentering av mast som står langs Grannessletta. De sier videre at det ikke er mulig å koble ut 300kV linjene. Forslagsstillers kommentar Det er avsatt hensynssone for høyspentmast. Planlagt anlegg antas ikke å få virkning på eksisterende master. Bestemmelsene sikrer at netteier blir kontaktet ved eventuelle arbeider som kan få innvirkning på mastfundamenter. 5.4 Fylkesmannen i Rogaland, brev datert «Syklende og gående vil vanligvis velge den korteste veg. I dette tilfellet kan en lengre trasse rundt Tine-anlegget (blått alternativ) resultere til at disse trafikantene likevel vil foretrekke eksisterende vegtrase og litt av effekten ved ny g/s-veg blir redusert. Planbeskrivelsen bør gi en god begrunnelse for det trasealternativ som velges og der nytteverdien tillegges størst vekt.» «Planen må søke løsninger som gir minst mulig ulemper for landbruksinteressene og det må følge en bestemmelse til planen som sikrer at overskudds matjord kommer til anvendelse for nærliggende landbrukseiendommer» Forslagsstillers kommentar Planforslagets valg av trase er basert på silingsrapport (vedlegg 6), og diskusjoner i prosjektgruppen og med kommunene. Den valgte løsningen er ikke rundt Tine anlegget, men mellom Tine anlegget og Grannes skole. Det er søkt å gjøre så lite inngrep som mulig i landbruksjord, og det er foreslått bestemmelse som sikrer gjenbruk av matjord, primært lokalt. Det er videre stilt krav til at skråning legges på minimum 1:8 for å sikre at det kan dyrkes helt inn til vegkant. Ca. 8 daa landbruksjord vil bli omdisponert som følge av planforslaget. Det er også foreslått at ca. 23 daa landbruksjord kan benyttes som midlertidig rigg- og anleggsområde som skal tilbakeføres til landbruk etter endt anleggsperiode. Tap av landbruksjord må veies opp imot samfunnsnytten i forhold til å tilrettelegge for helsefremmende transportform, og økt trafikksikkerhet.

40 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Rogaland fylkeskommune, regionalutviklingsavdelingen, brev datert De viser til at forbedret trafikksikkerhet alltid vil ha høy prioritet og at bygging av egne gangog sykkelveger, særlig hvor barn og unge ferdes, er en ønsket investering. De viser til at planbeskrivelsen bør gi en god begrunnelse for valg av trase. De viser videre til at planen må søke løsninger som gir minst mulig ulempe for landbruksinteressene og at planforslaget må ha en bestemmelse som sikrer at overflødige matjordressurser blir benyttet lokalt. Forslagsstillers kommentar Planforslagets valg av trase er basert på silingsrapport (vedlegg 6), samt diskusjoner i prosjektgruppen og med kommunene. Det er funnet at denne er mest hensiktsmessig. Det er søkt å gjøre så lite inngrep som mulig i landbruksjord, og det er foreslått bestemmelse som sikrer gjenbruk av matjord, primært lokalt. Det er videre stilt krav til at skråning legges på minimum 1:8 for å sikre at det kan dyrkes helt inn til vegkant. Reguleringsplanen foreslår at ca. 8 daa landbruksjord blir omdisponert. Tap av landbruksjord må veies opp imot samfunnsnytten i forhold til å tilrettelegge for helsefremmende transportform, og økt trafikksikkerhet. 5.6 Grannes skole, brev datert Mener alternativene Tine vest og Tine øst er gode forslag. «Tine Vest er akseptabelt så fremt sykkelveien legges på nordsiden av støyveggen som skiller Grannes skole og Tine Meierier (Tine Meierier sin side)». «Kryssing av kjøreveg nord i planområdet bør legges under vei (lilla merking), og i tillegg komme opp på rett side av videre ferdsel for syklistene slik at syklister fra Madlaområdet slipper å krysse banen til de gående dersom de skal videre inn på Tine vest/øst. Alternativt kan undergangen legges lengre sør i planområdet slik at kryssingen blir gjort sør av krysset/rundkjøringen. Den kan for eksempel legges ved Grannessletta nr 107/108 slik at beboerne på vestsiden av Grannessletta (Selsnesvegn, mfl) kan få en trygg kryssing av Grannessletta. Sykkelveien nord på Grannessletta kan da legges på sjøsiden av veien. Dersom Tine øst eller Tine vest blir valgt, må den gjøres så attraktive at den blir valgt av syklistene framfor dagens trase.» «Det bør lages ny undergang under Nesbuvegen for syklister, slik at en unngår konflikter med skoleelever til fots». Forslagsstillers kommentar Planforslaget er basert på trase som er valgt gjennom silingsanalyse. Valgt trase er i tråd med det som skolen referer til som «godt forslag». Rektor ved skolen har også vært med underveis i prosessen ved utarbeidelse av planforslag. Området i nord er foreslått med signalregulering, for å øke trafikksikkerheten. Det ble vurdert ulike alternativ for kryssing av vegen (se vedlegg 10). Eksisterende undergang under Nesbuvegen er foreslått oppgradert og utbedret for å øke trafikksikkerheten. 5.7 Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, brev datert og Rogaland fylkeskommunes kulturavdeling utførte kulturhistoriske registreringer i perioden

41 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 37 På bakgrunn av arkiver og utførte registreringer «kan vi ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med automatisk freda kulturminner.» De minner om at Lov om kulturminner gjelder ved eventuelle funn som følge av gjennomføring av planen. Forslagsstillers kommentar Det er egen bestemmelse som sikrer at fylkeskommunen varsles ved eventuelle funn. 5.8 Tine Meieriet Sola, brev datert De motsetter seg trase Tine vest, men kan akseptere de andre alternativene. De har følgende merknader: Veien opp til porten av Tines innkjørsel er i bruk både som trafikkåre og som overnatting for semitrailere som kommer når porten er steng, og kan derfor ikke smalnes inn. Her kan stå lastebiler parkert hele døgnet. Det er høy trafikk inne på tomt til Tine med lastebiler/truck/personbiler og området er begrenset fra før av. Helt øst på tomten finnes det også bygning som ligger opp mot grensen og der er det ikke plass til å kunne gå inn på Tine sin tomt. Det er også et steingjerde langs nordenden av tomten til Tine som «bør få stå uberørt». Tine sine eventuelle fremtidige utvidelser må i sin helhet anlegges vestover. I forbindelse med utvidelse av ekspedisjonsareal og plukklager har Tine tidligere søkt om utvidelse og ønske om å kjøpe tomt mot vest/til Grannessletta. Tine fikk da kjøpe 10 mål, men ønsket mer. Trase Tine Vest vil da hindre Tine i å kunne utvide. Forslagsstillers kommentar Planforslaget følger en versjon av «Tine vest» alternativet, som det refereres til. Sykkelveg er lagt mellom Tine meierier og Grannes skole, i eksisterende grøntdrag, og er ikke ledet opp Tines innkjørsel. Det synes ikke at det er konflikt mellom foreslåtte trase og eksisterende drift, eller fremtidige planer/ønsker om utvidelse som er beskrevet i merknad. 5.9 Gudrun og Martin Halvorsen, gnr 37 bnr 238, e-post datert De stiller seg negative til at deres eiendom tas i bruk til vegprosjekt. De ønsker å tilrettelegge skjerming fra rundkjøringen på Madlaveien/Grannessletta. Forslagsstillers kommentar Deres eiendom er ikke berørt av tiltaket. Varslet planområdet går ut over det som er foreslått som planområdet for detaljregulering Henning Norland, gnr 35 bnr 98 og Kristian Thuen, gnr 35 bnr 58, brev datert De har vedlagt skisse som foreslår trase for sykkelvei over landbrukseiendom gnr 16 bnr 7 i Stavanger kommune, utenom eksisterende veger. «Det bør i størst mulig grad søkes å skille barn og transportsyklister, spesielt i uoversiktlige områder hvor transportsyklistene holder høy hastighet.» De fremsetter følgende:

42 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 38 Det anbefales at reguleringsplanen utvides til også å gjelde undergang Nesbuveien. Det anbefales å skille gående og syklende med separate underganger. Alternativ løsning langs Grannessletta bør vurderes, hvor sykkelvei legges langs vei. Gangstien over Grannessletta legges slik at den blir separert fra både bilvei og sykkelsti Alternativ trase for å skille gående og syklende må vurdere fra Frue Meieri og frem til undergang ved Nesbuveien. Denne traseen vil også være bedre med tanke på å få syklende til å bruke ny trase da den vil oppfattes kortere. Forslagsstillers kommentar Planforslaget er, i stor grad, i tråd med innspill. Formålet med planen er å skille gående og syklende for å gi økt trafikksikkerhet, samt sikre framkommelighet. Reguleringsplanen omfatter undergang ved Nesbuvegen og foreslår en utbedring av denne. Syklende og gående er skilt med ikke-avvisende kantstein i undergangen. Det er sett på mulighet for separate underganger. Løsningen ble kostbar og vanskelig gjennomførbar i forhold til geometri for å møte eksisterende vegnett på begge sider av kulvert. Det vurderes at løsning med å skille gående og syklende i undergangen er en stor forbedring av dagens situasjon og tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet Halvor Bergby, gnr 35 bnr 198, e-post datert Fremsetter at beboere sør for planområdet også burde vært varslet om planarbeidet da de tilhører samme skolekrets. Mener at undergang under Nesbuvegen må innbefattes i planarbeidet. «Dersom Tine øst eller Tine vest blir valgt, må de gjøres så attraktive at det ikke vil være en opsjon å benytte dagens trase, alternativt at dagens trase blir gjort mindre attraktiv» «Hvis dagens trase (oransje/gul) blir valgt, må den utformes slik at de som sykler der holder fartsgrensen for området» Støtter Grannes skoles merknad i forhold til undergang (se punkt 5.6). Forslagsstillers kommentar Oppstart av planarbeidet ble varslet i Stavanger Aftenblad og Grannes skole leverte hjem lapper med alle sine elever. Lappen informerte om informasjonsmøtet og oppstart av planarbeid. Nabolister blir generert av kommunen og er i tråd med krav til varsling i henhold til plan- og bygningsloven. Undergangen er tatt med som en del av planforslaget. Det er gjort nøye vurderinger for å finne mest hensiktsmessig trase. Planforslaget legger til rette for at dagens trase følges langs Grannessletta fra nord og sørover til Grannes skole. Videre fra mellom Grannes skole og Tine meierier er det foreslått at sykkelveg ledes i ny trase som møter undergang ved Nesbuvegen. Det antas at transportsyklister som ønsker å sykle i høy hastighet vil benytte seg av sykkelveg fra mellom Tine meierier og Grannes skole, og at det således vil være færre som benytter seg av dagens trase gjennom Grannes boligområde/marknesringen.

43 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 39 Det er ikke et alternativ å tilrettelegge eksisterende gang- og sykkelveg med fartsreduserende tiltak, da framkommelighet og attraktivitet er en viktig del av nasjonale mål om økt sykkelbruk som transportform Arild og Eva Solvang, gnr 36 bnr 394, e-post datert Har merket «markant økning av syklister» etter at den nye sykkelstien fra Forus kom. De er videre bekymret for trafikksikkerheten i Marknesringen der gående, syklende og bilister deler samme kjørebane. Forslagsstillers kommentar Sola kommune har opplyst forslagsstiller om utfordringene som ligger i dette området. Planforslaget dekker ikke området sør fra Grannes skole. Det antas at en virkning av å tilrettelegge for ny sykkelveg vil være at transportsyklister benytter denne. På denne måten vil sykkeltrafikk bli mindre rundt Marknesringen og dermed også konflikten minimert Harald Aarsheim v/kirsten Aarsheim, gnr 16 bnr 132, e-post datert Det er vedlagt kart som viser forslag til trase, i tråd med eksisterende trase langs Grannessletta. Det oppfordres videre til å «se på bruken og hensikten med valg av trase. Den skal ivareta brukeren, altså fotgjengere og syklister og det må strebes etter å gjøre minst mulig innhugg i eksisterende jordbruksvedtak om å bevare jordbruksområdene.» Forslagsstillers kommentar Det har gjennom planarbeidet vært intensjonen å gjøre minst mulig inngrep i landbruksjord. Det er foreslått at eventuell matjord som fjernes, som følge av tiltaket, skal gjenbrukes lokalt. Det er videre satt krav til skråning på 1:8 for å sikre at det kan dyrkes helt inn til vegkant Lyse, brev datert Tiltaket må ikke hindre adkomst til eksisterende nettstasjon. Opplyser at de ikke har behov for parkering, men må ha mulighet for adkomst ved en eventuell utskifting av trafo. Forslagsstillers kommentar Adkomst er opprettholdt som i eksisterende situasjon Stavanger kommune, Park og vei, brev datert De ønsker en «åpen, lys og oversiktlig» løsning på undergangen, med søyleløsning. Bredden bør være slik at det er plass til å skille mellom motgående kjøreretninger for syklister + fortau. De henviser til håndbok 233 i forhold til løsning min. 5 meter bredde, 3m sykkel og 2m fortau. Sykkelvei og fortau bør atskilles med ikke-avvisende kantstein. Sykkelveien bør ha høy kvalitet og god horisontal og vertikal kurvatur. Forslagsstillers kommentar Foreslått løsning er, i stor grad, i tråd med innspill fra park og vei. Undergang er foreslått med skrå vegger og i en bredde på 7,3 meter. Profil er foreslått med 3 meters sykkelveg og 2 meteres fortau. Det er foreslått kantstein som skiller syklende og gående. Det er foreslått at det tilrettelegges slik at det er mulig å eventuelt oppføre gjerde i fremtiden om det skulle bli behov. Hele anlegget er planlagt med høy kvalitet og god horisontal og vertikal kurvatur.

44 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Grannes og Nov Velforening, brev datert De viser til støyproblematikk i forbindelse med annen plan. Forslagsstillers kommentar Støyproblematikken har oppstått i forbindelse med anlegning av ny rundkjøring på Madlaveien. Det er tiltak som ikke angår dette planforslaget og vil således ikke bli videre arbeidet med i forbindelse med planarbeidet med sykkelveg. Planforslaget tilrettelegger for sykkelveg og fortau og vurderes å ikke gi økt støy til nærmiljøet Serigstad, gnr 37 bnr 25, brev datert De mener fornuftig plassering vil være «ut mellom eksisterende sykkelsti og fylkesveien», for å hindre nedbygging av dyrket jord. De foreslår videre at det settes opp rekkverk mellom harde og myke trafikanter og at fartsgrensen senkes til 50km/t. De eier gård og har videre følgende innspill: Hovedavløpet for drenering ligger utenfor «eksisterende sykkelsti» - en utvidelse må ta hensyn til dette Matjord fra traseen gjenbrukes på gården Definere vedlikeholdsansvar fra skulder/skråning til åker Har et «rør som er slått gjennom bakken under fylkesvegen». Dette må forlenges under ny sykkelsti Ønsker ikke sanering av avkjørsel Forslagsstillers kommentar Fartsgrensen kan ikke endres gjennom reguleringsplan, men planforslaget har, på bakgrunn av sikkerhet, foreslått at det bør ses på lavere fartsgrense langs Grannessletta. Dette må eventuelt vurderes i egen sak. Planforslaget foreslår, i stor grad, at sykkelveg og fortau skal følge eksisterende fylkesveg, Grannessletta. Det er planlagt at eksisterende g/s-veg skal brukes som underlag for ny sykkelveg med fortau. Planarbeidet må ta hensyn til alle eksisterende rør og ledninger i traseen Bestemmelsene sikrer at matjord gjenbrukes lokalt, dette er også i tråd med gjeldende kommuneplan for Sola Vedlikeholdsansvar følger eiendomsgrensene Tekniske planer vil sikre at det tas hensyn til rør- og ledningssystemer i bakken. Imidlertid omfatter ikke planforslaget denne eiendommen Deres avkjørsel er ikke foreslått sanert 5.18 Nils Eriksen, gnr 37 bnr 499, e-post datert De er skeptiske til planarbeidet, og renger med at det vil innebære ulemper for deres eiendom. De viser videre til at det er mye kabler og vannledninger i området, samt påpeker at landbruksjord vil gå tapt gjennom tilrettelegging for g/s-veg. Forslagsstillers kommentar Planforslaget berører ikke denne eiendommen direkte. Det er foreslått at de får samme adkomst som i eksisterende situasjon, men at adkomst strammes opp noe for å gi forbedret trafikksikkerhet. Planforslaget søker, generelt, å gjøre minst mulig inngrep i matjordarealer og minimere eventuelle ulemper for naboer. Eksisterende ledningsnett er kartlagt og vil bli tatt hensyn til gjennom det videre arbeidet.

45 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Syklistenes landsforening i Sør-Rogaland, e-post datert De opplyser at Grannessletta er en viktig sykkelrute og det er stort potensiale for økning av sykkelbruk her. De viser til at det er flere farlige punkter, uten å gå mer i detalj hvor de er, men nevner konflikt med skolebarn. De kommer videre med innspill til utforming: Intuitiv skille mellom gående og syklende fysiske skiller er optimalt Sykkel må forfordeles bil Sikre god sikt i alle kryss Fysiske sperrer som hindrer syklister med barnehenger må unngås Granitt/skarpe steiner/kanter må unngås pga punkteringsfare og redusert reisehastighet Forslagsstillers kommentar Planarbeidet søker å ta opp i seg alle disse elementene: Det er nedsenket kantstein som skiller gående og syklende Signalregulering med forfordeling for syklende og gående Det er sikret tilstrekkelig sikt i alle kryss, i tråd med anbefalinger i håndbøkene Se kapittel 4 for utfyllende beskrivelse av planforslaget.

46 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 42 6 Virkninger av planforslaget 6.1 Forholdet til overordnete planer Tiltaket er i tråd med nasjonale, regionale og lokale mål og politiske føringer innenfor samfunnsutvikling. Blant annet i forhold til hensynet til barn og unge, trygg ferdsel for alle, folkehelse og tilrettelegging for fysisk aktivitet og alternativ transport til arbeid og fritidsaktivitet. Planen regulerer bort turvei i gjeldende kommuneplan, i samråd med kommunens administrasjon. Intensjonen var at turveg skulle knytte seg på turvei i Stavanger kommune, som senere har utgått. 6.2 Framkommelighet Sykling og gange gir økt framkommelighet da man ikke er avhengig av vegbane for å bevege seg mellom målpunkt. Planforslaget tilrettelegger for et sammenhengende sykkelnett som sikrer en høyverdig og attraktiv trase mellom Madlaområdet og Forus. Framkommelighetsforbedring har som hensikt å gi syklister og gående prioritet i trafikkbildet, slik at reisetiden reduseres. Planforslaget foreslår flere tiltak som gir økt framkommelighet; Separate traseer som sikrer at transportsyklister kan bevege seg hurtig, og ikke må dele vegbane med andre trafikantgrupper. Signalprioritering ved kryssing av Grannessletta i nord. Utbedret undergang med separate felt og god sikt som sikrer at fart og flyt kan opprettholdes. Virkningen av å tilrettelegge for høyverdige anlegg for syklende og gående er at framkommeligheten for disse trafikantgruppene økes. Imidlertid kan signalanlegget som er planlagt nord på Grannessletta gi noen ulemper for bilbasert trafikk i form av kø. Grannessletta ligger tilgrensende to større veger og signalreguleringen kan føre til et skifte i reisemiddelfordeling til disse vegene. Dette vil gi mindre biltrafikk på Grannessletta. Planforslaget regulerer bort turvei som vises i gjeldende kommuneplan, mellom Grannes skole og Tine meierier. Intensjonen i kommuneplanen var at tursti skulle koble seg på planlagt turvei langs kommunegrensen. Denne turveien er ikke lenger aktuell, og turvei har derfor, i samråd med kommunen utgått. Fremkommeligheten for gående vurderes ikke å være svekket som følge av planforslaget, da grøntområdet i dag ikke inviterer til ferdsel. Planforslaget følger kommuneplanens intensjon om parkmessig opparbeidelse av området mellom skolen og Tine meierier for å sikre en grønn buffersone mellom områdene, og en attraktiv trase. Sykkelveg her gir fremkommelighet for syklister, og det er også mulig får fotgjengere å benytte traseen. Det vurderes, i sum, at planforslaget vil gi økt framkommelighet. 6.3 Miljø, helse og trivsel Planforslaget legger til rette for økt bruk av helsefremmende transportformer som sykkel og gange. Planområdet ligger i naturskjønne omgivelser med landbruksjord i øst og fjorden i vest. Sykkelveg som tar mot øst og vekk fra sjøen er planlagt i en trase som skal opparbeides parkmessig på deler av strekningen. Dette legger til rette for rekreasjon som en del av sykkelturen. Ett av suksesskriteriene for høy sykkelandel (Civitas 2012) er «fokus på hverdagssyklister og tilrettelegging for alle grupper av befolkningen, spesielt barn, ungdom

47 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side 43 og kvinner» (Nasjonal transportplan ). Gjennom å tilrettelegge for sykkel- og gangtraseer i attraktive områder kan det stimulere til tur til fots eller på sykkel for rekreasjon og trim. I 1998 ble overvekt utpekt av Verdens helseorganisasjon (WHO) som verdens største helseproblem. En trussel i forhold til vår folkehelse er den «stillesittende tilværelsen». Kostnadene i forbindelse med plager og lidelser forbundet med overvekt kan bli store for samfunnet. Forskning viser at regelmessig aktivitet på ca. 30 minutter per dag er nok til å avverge det meste av de dårlige helseeffektene ved overvekt. Transportøkonomisk institutt (TØI) har i sin rapport Gang og sykkelvegnett i norske byer (2002) beregnet at en slik regelmessig aktivitet vil spare samfunnet for 3 milliarder kroner i året. Økt sykling og gange gir bedre framkommelighet, bedre miljø og samfunnsgevinster, særlig i form av bedre helse. Tilrettelegging for sykkel og gange kan oppmuntre og motivere til at flere velger denne formen for transport, heller enn å bruke bil. Et skifte fra bilbruk til gange og sykkel vil videre kunne gi en reduksjon i utslipp, som gir bedre luftkvalitet og er positivt for helse, miljø og trivsel. 6.4 Naturmangfold og biologisk mangfold Etter naturmangfoldlovens 7 skal de miljørettslige prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det er ikke registrert spesielle naturverdier, naturtyper eller arter innenfor planområdet (Kilde: naturdatabase til direktoratet for naturforvaltning, dirnat.no). Området er i dag, i stor grad, utbygd og planforslaget legger til rette for en utvidelse og forbedring av eksisterende vegbane. Hoveddelen av tiltaket vil være på dyrket mark. Det er noe biologisk mangfold her, men det er begrenset grunnet arbeid i marken. Sykkelveg er planlagt i deler som i kommuneplanen er avsatt til park. Det er ikke registrert særlig naturmangfold i dette området. På bakgrunn av dette vurderes det at tiltaket ikke vil ha vesentlig betydning for økosystemene i området. 6.5 Barn og unge Tilrettelegging av gang- og sykkelveg er positivt for barn og unge. For å kunne bevege seg fra et punkt til et annet, uavhengig av voksen, er barn og unge ofte avhengig av gange og/eller sykkel, det er derfor viktig å sikre at dette kan gjøres i sikre traseer. Det er de siste årene registrert en nedgang blant syklende barn og unge mellom 13 og 17 år. Det er et viktig grep å sikre at barn og unge går eller sykler til skolen, for å skape gode transportvaner og holdninger for framtidens trafikanter. Grannessletta er brukt som skoleveg for barn ved Grannes skole. Elevene vil, gjennom planforslaget, få muligheten til å bevege seg trygt til og fra skolen med sterkt redusert sannsynlighet for å støte på transportsyklister i høy hastighet. Med henblikk til overvekt er dette noe som ikke bare rammer voksne, men er registrert som et økende problem blant barn. Gjennom å tilrettelegge sikre og attraktive traseer for barn og unge gir det bedre mulighet for bruk, samt skape gode vaner for fremtiden. Barnetråkkregistreringer har registrert at skolens uteområder er i bruk av barn i nærområdet både i og utenfor skoletiden, og dermed også vegen til uteområdet. Separering av gående og syklende sikrer at barn til fots eller på sparkesykkel har mulighet til å benytte fortauet, mens de som ønsker å sykle fortere kan benytte sykkelveg. Virkningen av planforslaget for barn og unge er økt framkommelighet og trafikksikkerhet.

48 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Trafikale forhold Trafikksikkerhet Det er viktig å tilrettelegge for godt utformet infrastruktur og mest mulig sikker framkommelighet. Risikoen for å bli drept eller hardt skadd per km for syklister er 3-4 ganger høyere enn for bilførere (Nasjonal transportplan ). Det er derfor viktig å prioritere tiltak som øker trafikksikkerheten. Virkning i forhold til trafikksikkerhet ved tilrettelegging av høyverdig sykkelanlegg er mange: Forholdet til biltrafikk kan bli forbedret ved at transportsyklister ikke nytter kjørebanen, men sykkelvegen. Dette skaper en bedre situasjon og man unngår at biler må krysse over i motsatt kjørebane for å kjøre forbi syklister. Ny undergang er foreslått med bredde som sikrer separering av syklende og gående og den er gitt utforming som sikrer tilfredsstillende lysforhold. Geometrien sikrer at det oppleves lett forståelig og oversiktlig. Signalregulering på Grannessletta nord gir sikker krysning av Grannessletta. Gjennom å lede transportsyklister vekk fra Marknesringen vil det gi økt sikkerhet for skolebarn, og andre myke trafikanter, samt for bomiljøet i dette området. Kantstein som separerer syklende og gående. Oppmerking sikrer at trafikanter, myke og harde, er bevisst på situasjonen og tar tilstrekkelig hensyn. Sykkelveg i bakkant av kollektivholdeplass, i tråd med føringer for universell utforming. Dette gir også økt sikkerhet for busspassasjerer som ikke stiger av bussen direkte ut på sykkelveg med fare for å bli truffet av syklist. Sanering av adkomster langs Grannessletta gir færre ulykkespunkt på strekningen. Regulerte siktlinjer sikrer tilstrekkelig sikt og sikkerhet. Mur ved lefsebakeri (gnr 37 bnr 26) er foreslått delvis fjernet for å bedre sikten her. Stoppsikt er innregulert der det er behov for dette. Det gir økt sikkerhet. Oppsummert vurderes det at planforslaget gir økt trafikksikkerhet Gang- og sykkeltrafikk Planforslaget tilrettelegger for et høyverdig anlegg for syklende og gående. Det har vist seg at en økning i sykkel og gange ikke bare er avhengig av fysisk infrastruktur, men også av holdninger og kultur. Planforslaget legger til rette for syklister og fotgjengere på en strekning som allerede er i bruk av syklister og gående. Det forventes at gjennom å øke standarden på anlegget så vil det øke bruken. Nasjonale, regionale og kommunale satsinger på sykkel og gange tilsier at det er stort potensial for en økning Kollektiv Det er 3 bussholdeplasser innenfor planområdet. Planforslaget foreslår at 2 av dem oppgraderes med universell utforming. Dette betyr at holdeplassene blir mer tilgjengelige for flere i samfunnet. Det er usikkert om dette vil føre til økt bruk av kollektiv transport på strekningen. Det er relativt god bussdekning på Grannessletta, mens det langs Nesbuveien går relativt få rutebusser, men flybussen går her med god frekvens. Det vurderes som positivt at offentlig transport gjøres mer tilgjengelig for flere grupper.

49 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan sykkelveg fv. 382 Grannessletta Side Adkomst Det er flere avkjørsler som er foreslått sanert i planforslaget, for å skape mer trafikksikre forhold. Nye adkomster til boliger er vist med pil på plankartet. Adkomst og landbruksadkomst til gnr 37 bnr 96 Landbruks- og boligadkomst til 37/96 er foreslått sanert. Gule piler på figur 6-1 indikerer eksisterende adkomst. Det er foreslått at gården og boliger nord for adkomst (37/45, 37/238, 37/499 og 37/502) får adkomst via eksisterende adkomst f_kv1. Denne har en bredde på 4 meter. Figur 6-1 Pil indikerer eksisterende adkomster (flyfoto: finn.no) Figur 6-2 Utsnitt fra planforslag som viser sanert adkomst og piler som viser adkomst til eiendommer Endringen av adkomst anses ikke å gi særlig virkning i forhold til dagens situasjon, for boliger nord for adkomst, men er en oppstramming og opprydding. For bolig innenfor gnr 37 bnr 96 vil det gi endring i eksisterende adkomstforhold. Det synes at bolig i dag benytter adkomst som er foreslått sanert. Dette betyr at de må endre adkomst til å benytte eksisterende adkomst f_kv1. I tillegg må det tilrettelegges for adkomst til landbruksbygning fra samme adkomst, som i dag nås gjennom landbruksadkomst i sør. Det vurderes at dette er relativt uproblematisk da det er tilstrekkelig areal. For å komme til bygget fra sør er det nødvendig å tilrettelegge ny adkomst fra nordøstre side av bygget. Det er usikkert hva bygning er i bruk til. Ved befaring syntes det at bygget ikke er i bruk til oppbevaring for landbrukskjøretøy. Virkningen av denne saneringen vil være at det blir mindre konflikt mellom motorisert kjøretøy og myke trafikanter. Sanering av adkomst i nord vil rydde opp i en utflytende trafikal situasjon. Det antas at det for eiendommen, ikke vil gi særlig virkning i forhold til dagens situasjon.

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet

Detaljer

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Akiv: PLNR-1121.0423.00, K2-L12 Vår ref.: 10/907-17 Journalpostid: 12/469 Saksbeh.: Ubbo Busboom PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Notat. Statens vegvesen Region vest. Til: Stian Hadland. Fra: Kopi: Dato: 01. November 2013. Emne: Grannessletta. Kryssing Grannessletta nord

Notat. Statens vegvesen Region vest. Til: Stian Hadland. Fra: Kopi: Dato: 01. November 2013. Emne: Grannessletta. Kryssing Grannessletta nord Notat Til: Fra: Statens vegvesen Region vest Stian Hadland Kopi: Dato: 01. November 2013 Emne: Grannessletta Kryssing Grannessletta nord Det er satt i gang regulering av utvidelse for gang- og sykkelvegen

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 Reguleringsplan Prosjekt: E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 TEKNISKE TEGNINGER Rennebu kommune Region midt Ressursavdelingen Dato:20.10.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Saksbehandler: Christian Meyer Arkivsaksnr.:14/1624-37Arkiv: REG 0511

Saksbehandler: Christian Meyer Arkivsaksnr.:14/1624-37Arkiv: REG 0511 Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Utvalg for arealsaker 15.10.2014 Saksbehandler: Christian Meyer Arkivsaksnr.:14/1624-37Arkiv: REG 0511 ANDREGANGSBEHANDLING - REGULERINGSPLAN 0511

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg

Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg Re g u l e r i n g s p l a n Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg HP01 km 0,084-0,323 Gol kommune TEKNISKE DATA Fra profil: 0-320 Fartsgrense: 50 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT): 2300 Kartdatum: Euref89

Detaljer

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN Detaljregulering Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18. november 2014. 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1. Planens formål

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor a/s Hålogaland Kraft AS FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE Planbeskrivelse Reguleringsplan for Art Gym Siden 0 hålogaland plankontor

Detaljer

LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR - - - - - - - - - - - - - - - - PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ

LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR - - - - - - - - - - - - - - - - PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR - - - - - - - - - - - - - - - - PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ 2. INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. INNLEDNING... 3 1.1. BAKGRUNN...

Detaljer

Saksbehandler: Hege Kristin Trondsen Arkivsaksnr.:14/1855-3Arkiv: REG 0467 REGULERINGSPLAN 0467 - GANG OG SYKKELSTI LANGS GIMRAMYRVEGEN - FV 327

Saksbehandler: Hege Kristin Trondsen Arkivsaksnr.:14/1855-3Arkiv: REG 0467 REGULERINGSPLAN 0467 - GANG OG SYKKELSTI LANGS GIMRAMYRVEGEN - FV 327 Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Utvalg for arealsaker Møtedato Saksbehandler: Hege Kristin Trondsen Arkivsaksnr.:14/1855-3Arkiv: REG 0467 REGULERINGSPLAN 0467 - GANG OG SYKKELSTI LANGS GIMRAMYRVEGEN

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN TRÆDAL Gnr 20 Bnr 49, Froland verk Froland kommune PLANBESKRIVELSE Utsikt fra området Plankartets dato: 12.05.2011 Sist revidert: 06.09.2011 Innledning Strandli Bygg og Eiendom har

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune November 2012 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten med planen

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE Utbygger Skandsen Bygg A/S Egersund Spinnerigaten 15 4370 Egersund Tlf 40623240 Oversiktskart ikke i målestokk 2 INNHOLD

Detaljer

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER Utarbeidet av Statens vegvesen Høringsforslag datert: 29.1.2016 Dato for godkjenningsvedtak: Dato for siste

Detaljer

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 2014 VEGER I NYBUÅSEN Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Utredningen... 3 1.2 Lokalisering... 3 2.0 Forutsetninger... 3 2.1 Omfang... 3 2.2 Trafikktall... 3 2.3 Fartsgrenser:...

Detaljer

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm VERRAN KOMMUNE Planidentitet: 2014003 Arkivsak: 2013/1029 Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm Planforslaget er datert: : 11.12.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE. ViaPhoto. Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt. Arendal kommune

REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE. ViaPhoto. Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt. Arendal kommune REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE ViaPhoto Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 13.05.2015 Forord Reguleringsplan er utarbeidet av Statens vegvesen Region

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN 20120132 TRAFIKALE FORHOLD

HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN 20120132 TRAFIKALE FORHOLD HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN 20120132 TRAFIKALE FORHOLD 6. FEBRUAR 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument:

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Gang-

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN Planbestemmelser Prosjekt: Fv. 22/ 103 gang- og sykkelveg Lensmann J. Knudsens veg - Øberg skole Plan nr: G-664 Kommune: Halden Region øst Moss kontorsted Bestemmelser er datert:

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND Dato for siste revisjon av plankartet: 2015-03-23 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 23. mars 2015 1 GENERELT

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 Detaljreguleringsplan GS -veg Lunde Farsund Radio Fv 651 Farsund kommune PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 1. Innledning har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak-dok. 14/10559-14 Saksbehandler Håkon Auglend. Utvalg for byutvikling 06.05.2015

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak-dok. 14/10559-14 Saksbehandler Håkon Auglend. Utvalg for byutvikling 06.05.2015 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/10559-14 Saksbehandler Håkon Auglend Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 06.05.2015 Plan nr 2014142 - Detaljregulering av bomstasjon i Roald Amundsens

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

Plassen industriområde

Plassen industriområde PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Plassen industriområde i Alvdal kommune November 2013 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten

Detaljer

PLAN 2013138 DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 316 NOREDALEN BESTEMMELSER. Utarbeidet av tegn_3 as, på vegne av Statens vegvesen

PLAN 2013138 DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 316 NOREDALEN BESTEMMELSER. Utarbeidet av tegn_3 as, på vegne av Statens vegvesen PLAN 2013138 DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 316 NOREDALEN BESTEMMELSER Utarbeidet av tegn_3 as, på vegne av Statens vegvesen Høringsforslag datert: 12.9.2014 Dato for godkjenningsvedtak:

Detaljer

1. Sammendrag Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse, jf. pbl 4-2, første ledd.

1. Sammendrag Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse, jf. pbl 4-2, første ledd. PLANBESKRIVELSE 0830_NR 201413 Detaljregulering for Ånundsbuoddane hyttefelt Utarbeidet av Gunnar Hallsteinsen siv ark mnal 05.10.2015 1. Sammendrag Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

064/15 Utval for tekniske saker og næring /15 Kommunestyret

064/15 Utval for tekniske saker og næring /15 Kommunestyret Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 064/15 Utval for tekniske saker og næring 26.05.2015 052/15 Kommunestyret 11.06.2015 Saksbehandlar: Ine Woldstad Sak - journalpost: 12/235-15/14183 Plan 1136 - Reguleringssak

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER Dato ArkivsakID Ringsaker kommune: 15/1697 Sist revidert Plan nr. 886 Vedtatt av kommunestyret, sak.

Detaljer

Forslag til detaljregulering for Oredalsveien fortau - Sentrum Høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Fredrikstad kommune

Forslag til detaljregulering for Oredalsveien fortau - Sentrum Høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Fredrikstad kommune Saksnr.: 2012/6279 Dokumentnr.: 12 Løpenr.: 32275/2013 Klassering: OREDALSVEIEN Saksbehandler: Torill Nilsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 02.05.2013 36/13 Forslag til detaljregulering

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1 (12) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Penny Næringseiendom AS Rapporttype Planprogram 2015-02-10 DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Ramboll

Detaljer

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12.

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12. Arkivkode:,, Saksprotokoll Behandlet i: Planutvalget Møtedato: 13.04.2016 Sak: 12/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/2399 Journalpost: 5695/16 Tittel: SAKSPROTOKOLL - DETALJREGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER. Riksveg 22 Gang- og sykkelveg. Trømborg kirke Eidsberg kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER. Riksveg 22 Gang- og sykkelveg. Trømborg kirke Eidsberg kommune REGULERINGSBESTEMMELSER Riksveg 22 Gang- og sykkelveg Trømborg kirke Eidsberg kommune Region øst Moss kontorsted 17.03.2015 Riksveg 22 Gang- og sykkelveg, Trømborg kirke Nasjonal planid: 20140001 1. FORMÅLSPARAGRAF

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig

Detaljer

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Reguleringssaken Øvre Eiker kommune har utarbeidet forslag til regulering av Lerbergområdet i Hokksund. Figur 1 : Planområdet på

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn vedlegg 4 Saknr. Arkivkode 12/162-20 PLID 2012 003 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Datert:

Detaljer

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes

Detaljer

Bestemmelser til detaljregulering for gnr. 65, bnr. 30/328 Soma Rusvern.

Bestemmelser til detaljregulering for gnr. 65, bnr. 30/328 Soma Rusvern. Bestemmelser til detaljregulering for gnr. 65, bnr. 30/328 Soma Rusvern. Plan nr.: 2012101 Dato for godkjenningsvedtak: Dato for siste revisjon: 20.2.2015 1 FORMÅL Formålet med planen er å legge til rette

Detaljer

Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak...

Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak... 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR 4-047 DETALJPLAN FOR HEGRENESET Dato: 13.03.14 Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak... 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE, HANASAND NÆRINGSPARK AS, BUSOLAR AS OG JAN MIKAL HANASAND

RENNESØY KOMMUNE, HANASAND NÆRINGSPARK AS, BUSOLAR AS OG JAN MIKAL HANASAND RENNESØY KOMMUNE, HANASAND NÆRINGSPARK AS, BUSOLAR AS OG JAN MIKAL HANASAND OMRÅDEREGULERING FOR HANASAND NÆRINGSOMRÅDE, RENNESØY KOMMUNE PLAN NR 2013 001 MOBILITETSPLAN 9. FEBRUAR 2015 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Forslag til detaljregulering for

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20.

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. Ihht. pbl. 12-8 varsles det på vegne av Kongsberg kommunale eiendom KF om oppstart av reguleringsarbeid for Landstads gate 14-20, plan 430R.

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna. Fall Søndre Land kommune

Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna. Fall Søndre Land kommune Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna Fall Søndre Land kommune Statens vegvesen Region øst Vestoppland distrikt - februar 2008 Forslag til reguleringsplan fortau fv.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Del av 36/6,7 Detaljregulering for gang- og sykkelvei Røykenveien. Saken avgjøres av: Kommunestyre

SAKSFREMLEGG. Del av 36/6,7 Detaljregulering for gang- og sykkelvei Røykenveien. Saken avgjøres av: Kommunestyre SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/3567 Saksbehandler: Thea Chiodera Molnar Organ Møtedato 11.06.2015 Del av 36/6,7 Detaljregulering for gang- og sykkelvei Røykenveien Saken avgjøres av: Kommunestyre ::: Sett

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510)

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510) REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510) I medhold av 26 og 27-2 i plan- og bygningsloven av 14.06.85 har Sola kommunestyre vedtatt denne reguleringsplanen med

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 50/6 Saksmappe: :2011/554-5 Saksbehandler: :JHO Dato: 29.12.2011 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 6/12 Plan- og Bygningsrådet 27.01.12 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt Selbu kommune Arkivkode: 1664/131/058 Arkivsaksnr: 2015/924-26 Saksbehandler: Tormod Hagerup Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker Kommunestyret 2.gangs behandling - reguleringsplan

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Reguleringsplan «Kv.81 omlegging Myr, Ytterøy»

Reguleringsplan «Kv.81 omlegging Myr, Ytterøy» Levanger kommune Planbeskrivelse Reguleringsplan «Kv.81 omlegging Myr, Ytterøy» 2013-10-18 Planbeskrivelse Reguleringsplan «Kv.81 omlegging Myr, Ytterøy» 1 Rev. 1 Dato: 18.10.13 Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 26.5.2011 Reguleringsplan 0405: Joa næringsområde. Forslag til planprogram Side 2 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR PRESTEGÅRDSJORDE PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. sha v/åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 02.07.

REGULERINGSPLAN FOR PRESTEGÅRDSJORDE PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. sha v/åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 02.07. 2012 REGULERINGSPLAN FOR PRESTEGÅRDSJORDE PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART sha v/åsmund Rajala Strømnes 02.07.2012 Navn på plan/tiltak: Reguleringsplan for Prestegårdsjorda Kommune: Lødingen kommune

Detaljer

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Notat Til: Fra: Sola Kommune Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Kopi: Dato: 28. april 2011 Emne: Risiko og sårbarhetsanalyse for plan 0491 Innleding Dimensjon Rådgivning AS har på vegne av

Detaljer

Ullensaker kommune SAKSUTSKRIFT DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOLEN - NY FØRSTEGANGSBEHANDLING. Regulering

Ullensaker kommune SAKSUTSKRIFT DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOLEN - NY FØRSTEGANGSBEHANDLING. Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 209/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.09.2012 224/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.09.2012 232/12 Hovedutvalg

Detaljer

Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skolehaugen, Bjørnevatn, i Sør-Varanger

Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skolehaugen, Bjørnevatn, i Sør-Varanger Dato; 15.01.2008 Revidert; Vedtatt; GENERELT. Oversikt Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skolehaugen, Bjørnevatn, i Sør-Varanger Planområdet er ved barne og ungdomsskolen i Bjørnevatn, og ligger i en

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for fortau og kurveutbedring langs riksveg 356 i Flakvarp Reguleringsplanen sist datert : 15. april 2005 Reguleringsbestemmelser datert: 15. april 2005 1. Generelt

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE Dato for siste revisjon av plankart: 14.05.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning 1 AVGRENSNING Det regulerte

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Hamremsgrensa terrasse - Sparbu

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Hamremsgrensa terrasse - Sparbu - Planforslag datert 02/11 2012 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Hamremsgrensa terrasse - Sparbu Prosjektpartner Midt Norge AS Per Anders Røstad Finnemarka 11 Arealplanlegger 7600 Levanger Lian vestre,

Detaljer

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 14/67 05.06.2014

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 14/67 05.06.2014 FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2011/2249 Arkivkode: L12 Saksbehandler: Øystein Bekkevold Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 14/67 05.06.2014 1.gangsbehandling - Reguleringsplan Skeime nedre gnr/bnr 25/24

Detaljer

Saksutskrift. R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien

Saksutskrift. R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien Saksutskrift R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien Saksbehandler: Kristine Sand Saksnr.: 14/04098-13 Behandlingsrekkefølge Møtedato 2 Hovedutvalg for teknikk og miljø 27/15

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LINFLÅKRYSSET 2. GANGS BEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR LINFLÅKRYSSET 2. GANGS BEHANDLING Ark.: L12 61 Lnr.: 7052/11 Arkivsaksnr.: 10/790-16 Saksbehandler: Gudmund Forseth REGULERINGSPLAN FOR LINFLÅKRYSSET 2. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Planbeskrivelse datert 21.06.2011. 2. Plankart M 1:1000

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403.

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403. 1 PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403. Dato: 20.05.2014. Dato for siste revisjon: 02.02.2015 Dato for vedtak i kommunestyret: 19.03.2015,

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

Slettheiveien er en skolevei som mange barn bruker til å komme til skolen. Samtidig er veien bussvei med en ÅDT på ca. 4.000 kjøretøyer.

Slettheiveien er en skolevei som mange barn bruker til å komme til skolen. Samtidig er veien bussvei med en ÅDT på ca. 4.000 kjøretøyer. Planbeskrivelse Detaljregulering for Slettheiveien gang og sykkelvei Plan nr 1399 Dato 10.11.2014 Rev. 29.06.2015 Bakgrunn Kristiansand Kommune ved Ingeniørvesenet fremmer forslag om gang-/sykkelvei langs

Detaljer

Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget

Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget Referanse: 07/426-48 Arkivkode: PLAN 0533-2009-0004 Sakstittel: Reguleringsplan for Solheimstorget Vedtatt av kommunestyret K-sak 60/09,

Detaljer

REGULERINGSPLAN for INNSEILINGEN AVERØY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE. Utarbeidet 18. juni 2014. Forslagsstiller: INNSEILINGEN AS

REGULERINGSPLAN for INNSEILINGEN AVERØY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE. Utarbeidet 18. juni 2014. Forslagsstiller: INNSEILINGEN AS REGULERINGSPLAN for INNSEILINGEN AVERØY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Utarbeidet 18. juni 2014 Forslagsstiller: INNSEILINGEN AS 2 INNHOLD 1. Prosess for reguleringen 1.1 Forhåndskonferanse 1.2 Varsel om oppstart

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2013/183-10 Saksbehandler: STL Dato: 06.12.2013 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 103/13 Plan- og Bygningsrådet 12.12.2013 1.gangsbehandling-

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer