Fagansvarlig Sted- og Byutvikling i Asplan Viak Sivilarkitekt og byplanlegger Fredrik Barth

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fagansvarlig Sted- og Byutvikling i Asplan Viak Sivilarkitekt og byplanlegger Fredrik Barth"

Niclas Larsen
7 år siden
Visninger:

1 Fagansvarlig Sted- og Byutvikling i Asplan Viak Sivilarkitekt og byplanlegger Fredrik Barth

2 Får ofte spørsmålet Hvordan er det egentlig å bo i en bærekraftig by? Det skal jeg forsøke å svare på her.

3 Jeg tenkte å åpne med poenget. Dobling av folketall i Kvadraturen Fra ca til mennesker Kvadraturen + Eg Men er det bærekraftig?

4 Og for å definere poenget For å kunne definere en bærekraftig utvikling av Kristiansand trenger vi: nye mennesker i Kvadraturen, uten Eg totalt. En tredobling. Og i dette innlegget skal jeg forsøke å forklare hvorfor.

5 Bærekraftig by miljøvennlig by Definisjon av bærekraftig planlegging: Sosial Bærekraft Miljøvennlig Bærekraft Økonomisk Bærekraft Men vi blir ikke klokere av den grunn

6 Økonomisk Bærekraft Må vi bli flinkere til På et vis skjer det uansett Koplet til gjennomføring I tidligfasestudier er det derimot mer uvanlig, men ikke mindre viktig av den grunn.

7 Karenslyst Skøyen - Oslo

9 Vestre Havn Kristiansand Eget «miljøprogram»

11 Og vi har klimahandlingsplaner og forskrifter Miljøvennlig transport, elbiler, reduksjon i CO2, isolasjon, Og kwh/m2

12 Poenget er at det er kunnskapsbasert Det er målbart En kan tallfeste det Vi prøver å gjøre det i alle våre prosjekter, og man kan ta det med i prosjekter dersom oppdragsgiver vil.

13 Og at folk kjører rundt om kring i verden i elbiler.. er mer miljøvennlig enn å kjøre rundt i dieselbil. men det er heller ikke bærekraftig Miljøvennlig transport er fortsatt transport, og er som oftest et resultat av dårlig arealplanlegging.

14 Klimanøytral bydel Brøset 2010 Komplekse utregninger for hvordan det er mulig å skape klimanøytralitet Den første av sitt slag? I Norge Synliggjorde også noen av utfordringene vi står ovenfor: Kan man bo uten bil? Kan man bo på færre kvadratmetre? Kan man tåle større grad av deleløsninger? Hvordan fungerer renovasjonsanleggene? Hvordan ser boligen ut? Og kan man bygge bolig uten kjøkken?

15 For hva er egentlig sosial bærekraft? Det er mer enn en kafé, eller et kulturhus Det er hvordan vi lever våre liv, om vi trenger å kjøre i det hele tatt. Om vi har det vi trenger. Barnehage i nærheten. Gode naboer. Og alt dette som bygger opp våre gode liv. Men hva er god arkitektur? Og hva er god byutvikling? Og hva gjør at folk trives?

16 For å kunne oppnå klimamålene, for å lage klimavennlige byer, må en også forandre folks liv i en bærekraftig retning. Planleggingen skal sikre denne muligheten. Det er bærekraftig planlegging

17 I all virvaren, og i vår søken etter spesifikk, sektororientert fagkunnskap tror jeg vi har glemt den elementære kunnskapen som kreves for å bygge god og tett by. Vi stiller ikke lengre de viktigste spørsmålene, og får prosjekter som svarer på feil utfordring. God by er mer enn summen av enkeltfag. God by er mer enn seriekoplet arkitektur. Og god by er mye mer enn kwh/m2!

18 Å bygge en by

19 Først må vi finne de gode uteområdene Så må vi kople disse sammen på en best mulig måte Så kan vi finne byggeområdene Så kan vi diskutere arkitektur og eiendom

22 17,7 Milliarder dollar Bidrar Central Park med til eiendomsverdi til omkringliggende eiendommer «Valuating Central Park s Contributions to New York City s Economy» Appleseed. May 2009

25 Avstand til sentrum Fortettingstrykk Funksjonsblanding Tilgang til vann Tilgang til kollektivtransport Tilgang til grøntareal

26 Fortettingsrom Topografi Tilgang til eksisterende infrastruktur Fleksibilitet i bygningsmassen

27 Fortettingsfrihet Romslighet (Spaciousness) Vernet areal Eiendomsforhold Industrimark Naturmiljø KPA Kulturmiljø KPA Båndlegging KPA Friluftsliv Kulturminner regional plan høy verdi og svært høy verdi

29 Overlay uten vekting

30 Scenario: Bærekraftig transport

31 Scenario: Enklere og billigere

34 På denne måten Kan vi identifisere gode områder for fortetting Vet vi hva fortettingsområdene «mangler» Vet vi hva naboområdene «mangler» Byutvikling kan dermed være styrt av de områdene som bør utvikles. Og utviklingen kan bli bra for både området som utvikles, men også resten av byen.

35 I tillegg må vi ha en grunnleggende og målbar forståelse av hva bærekraftig planlegging betyr for arealplanleggingen

38 Hvilebilde intro her

39 ANALYSE Dokken 250 daae

40 Har ikke: - Grøntstruktur - Har ikke kollektivdekning - Koblet gatenett - Tilgjengelig sjøfront Det er: - Stor gjennomgangstrafikk - Miljøgifter Det betyr: - Kan ikke rense alt - Kan ikke bygge bolig alle steder - Området må skape en rekke parameter selv.

42 Hva fikk vi til?

46 «Streets are the heart of a city. They mould the urban form and carry the public utilities that a city needs to function; they are the heart of the urban area and are a key factor in the quality of life of a city.» UN HABITAT, 2013

50 UN HABITAT SPACESCAPE UTEROM I TETT BY

51 Og det er sosial bærekraft

52 Og det er målbart også!

53 1234 daa Eneboliger 359 Småhus 174 Leiligheter 4689 Leilighetsbygg 197 Næringsbygg 427 Boenheter 5222 Bosatte 6660

54 Så hva er den bærekraftige ambisjonen? 5,4 personer pr daa i dag, 6660 bosatte 15 personer pr daa, personer bosatt For tetthet er et bærekraftsmål på lik linje med andre målbare element, som er avgjørende viktig. For næringsliv. For opplevd trygghet. For kafeene. For kollektivnettet. For utviklerne. For kommunen.

55 Og grønt? 110 daa Ca 1/11 av arealet, ca 9% Bærekraftsmål: 15% Mangler 6% (for en større befolkning)

56 Vestre Havn

57 Vestre Havn Hard facts m2 offentlig rom/grønt sender andel grønt opp til ca 12,5% 3400 nye innbyggere «trenger bare» 8600 mennesker til.

58 Å skape gode byområder Må ha nok uteområder, men dette blir ikke truet av tetthet Uterommene trues av dårlig organisering og trafikk Vi kan øke det bebygde areal og uteareal. Både tetthet og grønt!

59 Solheimsviken i Bergen Tema Anbefalt Oppnådd Offentlige plasser 15% 10% Gaterom 20-30% 27% Privat uterom 0% (Trenger ikke, men kan ha) 7% Bebyggelse 40% 35% Restflater Maks 10% 21% Felles uterom på tomt Min 40% (av utbyggingstomtene) Knapt målbart/del av privat uterom

60 Krav på områdetetthet: Områdeutnyttelse rundt jernbane/t-banestopp i Oslo ytre by (Skøyen, Lysaker etc) skal være 125% BRA Foreslått områdeutnyttelse i Byområder i Bergen (Uterom i tett by) minimum 75% (For vi får det sjeldent til) Dette er basert på moderne internasjonal forskning

61 Områdetettheter fra % BRA

62 Og igjen Vestre Havn områdeutnyttelse = 180%

63 Ikke skap den gode byen ved å redusere det bygde miljø, skap den ved å sikre de gode uteområdene.

64 Bærekraftig planlegging Handler ikke (som på Brøset) om å gjøre det kjipere å bo et sted, men tvert i mot Målet er at hvert sted skal bli så bra at man ikke har lyst å reise vekk derfra. Og hovedmomentet fra dette innlegget er at vi faktisk vet hvordan det kan gjøres.

65 Så, å bo i en miljøvennlig by? Det tror jeg blir ganske så bra Det må bli et fokus på bykomfort Og det får vi til gjennom kunnskapsbasert byutvikling og en tro på at fremtiden har løsninger vi ikke har tenkt på enda.

66 Transport?

67 Avfall?

68 Og kjøkken?

Like dokumenter

Fagansvarlig Sted- og Byutvikling i Asplan Viak Sivilarkitekt og byplanlegger Fredrik Barth

Fagansvarlig Sted- og Byutvikling i Asplan Viak Sivilarkitekt og byplanlegger Fredrik Barth Jeg tenkte å åpne med poenget. For å kunne definere en bærekraftig utvikling av Stavanger og Sandnes trenger