Ideal og realitet i samarbeid om samfunnssikkerheit

Transkript

1 Ideal og realitet i samarbeid om samfunnssikkerheit Samfunnssikkerheitskonferansen, UiS 9. januar 2014 Geir Sverre Braut Seniorrådgjevar Forskingsavdelinga Stavanger universitetssjukehus

2 Meld. St. 29 ( ) Samfunnssikkerhet (4.3) Tiltak for å styrke Justis- og beredskapsdepartements samordningsrolle er blant annet; å ytterligere vektlegge en systematisk kartlegging av risiko, sette klarere krav til departementenes beredskapsarbeid, styrke mål- og resultatstyring av samfunnssikkerhetsarbeidet, intensivere øvingsaktiviteten og styrke oppfølging av tilsyn med departementene i sivil sektor.

3 Meld. St. 21 ( ) Terrorberedskap (10.2) Styrke mål- og resultatstyring innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet (10.4.2) Styringen skal baseres på prinsippene om mål- og resultatstyring. Systematiske risikovurderinger, vesentlighet og virksomhetenes egenart skal vektlegges. Det skal settes klare mål for virksomheten og til at konkrete resultater oppnås. (10.6) Innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet har ikke målsettinger og krav til resultater vært tydelige nok formulert sammenlignet med andre samfunnsområder.

4 Typisk for arbeidet med samfunnssikkerheit Tverrfagleg, tverrsektorielt og ofte internasjonalt Handlar om førebygging av uønskte hendingar og følgjene av desse Kvar for seg er dei sjeldne (store ulykker) Av og til er dei vilja (terrorhandlingar) Stundom kan dei føreseiast (ekstremvêr)

5 Nokre metodiske utfordringar Sjeldne hendingar Nytte/kostnads-forholdet ved leiting etter slike ved screening-metodar? Vilja fenomen Forholdet til uvisse Vanskeleg å utvikla gyldige stokastiske modellar Partikulær kunnskapsmangel, nokon veit noko, men ikkje alle har tilgang til denne kunnskapen Føreseielege prosessar Handtering av informasjon («big data») Risikoanalysar kan vera eigna

6 Styringsteoretiske tilnærmingar (Fritt herma etter Siv Their) Lukka system Opne system Rasjonelle aktørar Ordrestyring Mål- og resultatstyring Sosiale aktørar Rammestyring Verdistyring

7 Samarbeid på tvers Felles problemformulering Felles metodeval Felles arbeidsinnsats

8

9 Verdiar og normer Normer Normer Verdiar Verdi - noko vi ønskjer å gjera til mål for livet Norm - handlingsregel som leier inn mot verdiar Dilemma umogeleg valsituasjon

10 Risikoanalysen skal visa dette God praksis God praksis handlar om gode prosessar Dei som samarbeider må vita om kor ein har risiko og svake punkt (Figuren herma etter Anders Haugland, 2012)

11 Element i eit tiltakssett Gjensidig drøfting av grunnleggjande verdiar Normer for handtering og utveksling av kunnskap Opning for drøfting av uvisse Jamleg diskusjon om kva som er gode nok prosessar Øvingar, for å trena samhandling Systematisk gjennomgang av øvingar og hendingar Prosessar >>>>>>> kanskje viktigare enn detaljerte planar og overordna risikobilete?

12 Problematisk ved evalueringar og granskingar: Hindsight bias The term hindsight bias refers to the tendency people have to view events as more predictable than they really are. (Cherry 2009) The belief that the event could have been predicted after it has already occurred. ( 2014)

13 Frå Wikipedia The hindsight bias is defined as a tendency to change a recollection from an original thought to something different because of newly provided information. (Mazzoni & Vannnucci 2007) Since 1973, when Fischhoff started the hindsight bias research, there has been a focus on two main explanations of the bias: distorted event probabilities and distorted memory for judgments of factual knowledge. (Blank, Musch & Pohl 2007)

14 Den dagen hendinga skjer er det ut frå eit resultatperspektiv heilt uinteressant om det dagen før var ein estimert årssannsynlegheit på 0,001. Men i eit prosess-, prioriterings- og kanskje også læringsperspektiv, er det likevel viktig kunnskap.

15 Ein samlande konklusjon? Redusera trua på mål- og resultatstyring som ideologisk og instrumentell tilnærming for å bu seg på møtet med sjeldne hendingar Auka merksemd om dei grunnleggjande verdiane som skal vera førande både i det førebyggjande arbeidet og ved krisehandteringa Altså verdiorientert leiarskap meir enn resultatretta leiarskap (Jf. Kapittel 10 i Meld. St. 21 ( ) )