Eldreomsorga i Gjesdal

Transkript

1 Eldreomsorga i Gjesdal Geir Sverre Braut Stavanger universitetssjukehus Ålgård, 14. mars 2018

2 Kva høyrde eg sist? Uro omkring sjukeheimsplassar Misnøye med utviklinga gjennom tiår Folk vil bu heime lengst mogeleg Ønskje om støtte til pårørande Ønskje om å blitt sett og høyrt Ønskje om meir fleksible tenester Utfordringar med oversikt, erfaringsoverføring og læring + mykje om positive medarbeidarar, god mat

3 I dette innlegget og i kveld Korleis har velferdstenestene blitt slik dei er? Kva er dei rettslege krava ein har som tenestemottakar? Nokre poeng for vegen vidare, sett med mine augo? Diskusjonar i grupper og samla

4 Ein gutt fødd i 1883 Spebarnsdød 150/1000 Tuberkulosedød 3/1000 innbyggjarar x år Forventa levealder 55 år Slik er det mange stader enno 4

5 Stor betring i harde mål på helse Gjennomsnittleg forventa levealder ved fødsel Kvinner 77 >84 (86, 93) Menn 71 >80 (83, 89) Gjennomsnittleg forventa levealder ved 50 år Kvinner 33 <35 >35 Menn

6 Velferdsstatsmodellar Den institusjonelle modellen Dekkjer alle innbyggjarane Omfattar meir enn sosial- og helsetenester Typisk for dei nordiske landa og Storbritannia Occupational welfare modellen Dekning i forhold til pliktig medlemsskap Avgrensa til definerte kjerneytingar (t.d. pensjon og sjuketrygd) Typisk for sentraleuropeiske land (Tyskland, Nederland m.fl.) Residualmodellen (marginalmodellen) Frivillig medlemskap Dei fleste landa i verda (irekna USA) 6

7 Velferdsstatsmodellar Den institusjonelle modellen Beveridge-modellen Utgangspunkt i England under Den andre verdskrigen Altså eit ganske nytt, og politisk vilja fenomen Occupational welfare modellen Bismarck-modellen Nært knytt til sosialetikken i den romersk-katolske kyrkja Pave Leo 13 Pave Pius 11 7

8 Quadragesimo anno (Pius XI, 1931) - eit pust frå resten av Europa 8

9 Det idéhistoriske grunnlaget Bismarck-modellen Beveridge-modellen Eg Eg Familien, arbeidsstaden, kyrkjelyden Kommunen, staten Kommunen, staten Familien, arbeidsstaden, kyrkjelyden 9

10 Kvifor prioriteringar? Har vi ikkje nok av pengar og folk? Er ikkje prioriteringar uetisk? Prioriteringar handlar om bruken av tilgjengelege ressursar. «Seia nei» eller «Ordna køen»? Det første toler ikkje folk (eller politikarar); det andre er meir akseptabelt.

11 Forsvarleg ressursbruk Verknad Liten Stor Ressursbruk

12 Forsvarleg ressursbruk Verknad Liten Når er det snakk om sløsing? Stor Ressursbruk

13 Økonomisk utvikling gjennom 100 år Tidleg på 1900-talet var Noreg eit av dei fattigaste landa i Europa I dag mellom dei rikaste i verda Bruttonasjonalprodukt per innbyggjar 2016: ( ) kroner(2005-kroner) Noreg = 1,6 x gjennomsnitt i EU 2010: kroner(2005-kroner) 1970: kroner(2005-kroner) Brukar ca. 10 % på helsetenester Men store demografiske utfordringar 1950: 7 yrkesaktive per pensjonist 2011: < 5 yrkesaktive per pensjonist 2040: < 3 yrkesaktive per pensjonist 13

14 Kva retning går utviklinga i Norden? Den institusjonelle modellen Beveridge-modellen Occupational welfare modellen Bismarck-modellen Kva observasjonar byggjer det då på? Pensjonsreforma med auka vekt på tenestepensjonsordningar Aukande interesse for private helseforsikringar Aukande rettskravsorientering i tenestesystema Kriteria i staden for Kø! 14

15 Dei sentrale rettskrava Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen, [ ] Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud [ ] Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1e Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. [ ] Pasient- og brukerrettighetsloven 3-1 Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasient eller bruker har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder. [ ]

16 Oppsummert Sikra at vurdering av kva som er nødvendig og forsvarleg helsehjelp byggjer på ei konkret vurdering i det einskilde tilfellet og at denne vurderinga jamleg blir vurdert

17 Ein vurderingsmodell Kor er dei sårbare punkta? Er pasient/pårørande samde i dei? Lettare omarbeidd frå Anders Haugland, 2012/2015.

18 Oppsummert Sikra at vurdering av kva som er nødvendig og forsvarleg helsehjelp byggjer på ei konkret vurdering i det einskilde tilfellet og at denne vurderinga jamleg blir vurdert Konkretisera kva tenester kommunen har ansvar for, og kva dei elles kan organisera eller leggja til rette for Kvardagsrehabilitering, tryggleiksalarm, vaktmeister, matforsyning, frivilligheitssentral

19 Gruppediskusjonar Kva skal til for at DU ønskjer å bu på sjukeheim? Kva må vera på plass for at DU skal ønskja å bu heime så lenge som råd? Hvilke av disse oppgavene: skal kommunen ta ansvar for fult og helt, betale og yte? bør kommunen sørge for men bruker betale for? skal kommunen bare være med å legge til rette for?