Virksomme intervensjoner og effektive implementeringsstrategier øker sannsynligheten for gode resultater i praksisfeltet
|
|
- Magne Håkonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Universitetsforlaget 239 Virksomme intervensjoner og effektive implementeringsstrategier øker sannsynligheten for gode resultater i praksisfeltet FAGARTIKKEL Implementering av intervensjoner John Kjøbli, Tori Mauseth og Kari Slinning john.kjobli@atferdssenteret.no tori.mauseth@r-bup.no kari.slinning@r-bup.no Det eksisterer en rekke ulike evidensbaserte intervensjoner for barn som er i risiko for å utvikle psykiske problemer. Noen er introdusert i Norge, men det er fortsatt bare en liten andel av målgruppene som mottar disse intervensjonene. I de tilfeller evidensbaserte metoder anvendes i praksisfeltet, er det viktig å se nærmere på hvordan og i hvilken grad tiltakene blir godt implementert i praksis. Selv dokumentert virksomme intervensjoner kan i verste fall gjøre skade hvis de ikke blir implementert på en god måte. Dette bør fagfeltet ta alvorlig. Vi vil belyse dette viktige temaet ved å presentere arbeidet knyttet til innføring og implementering av ulike behandlingstiltak for barn og unge i Norge. Det er bred enighet om at barn som vokser opp under vanskelige forhold, og som sliter med psykiske problemer, bør få god og virksom hjelp raskt. Ved å hjelpe barn tidlig kan man forebygge psykiske lidelser og redusere eksisterende problemer. Norsk Psykologforening har i en prinsipperklæring fra 2007 vedtatt at evidensbaserte intervensjoner bør tilbys der det er mulig. Evidensbaserte intervensjoner skal bygge på solid teori og ha dokumentert effekt, noe som betyr at det skal foreligge effektevalueringer av høy kvalitet (Mørch, Neumer, Holth & Martinussen 2009). Ofte blir randomiserte kontrollerte studier regnet som gullstandarden innenfor evidenstradisjonen. I tillegg foreligger det også krav om at evidensbaserte intervensjoner skal ha (1) klare inntaks- og eksklusjonskriterier (ingen intervensjon er egnet for alle typer vansker), (2) en standardisert opplæring av utøverne, (3) en manual eller håndbok som beskriver intervensjonen og opplæringen, (4) predefinerte kjernekomponenter eller retningslinjer og (5) kvalitetssikringsrutiner som måler behandlingsintegritet hos fagpersonene som utøver metoden. På den måten sikrer man at fagpersonene utøver intervensjonen i henhold til dens retningslinjer. Disse kravene stilles med ett mål for øyet: At mottakerne av intervensjonene skal få best mulig hjelp.
2 240 John Kjøbli, Tori Mauseth og Kari Slinning En grunnpilar i evidenstradisjonen er altså å evaluere om intervensjoner skaper positive og dokumenterbare effekter hos dem som mottar hjelp (Kjøbli 2010). Det finnes flere gode eksempler på effektevalueringer både i Norge og i andre land. Nylig ble effekten av et kortvarig, tilknytningsbasert tiltak på et barnevernsutvalg i USA, «Attachment and Biobehavioral Catch-Up» (ABC), evaluert. Mødrene i studien var i kontakt med barnevernet i barnas to første leveår (Bernard et al. 2012). Gjennom å hjelpe mødrene til å se og møte barnas behov med positive og sensitive foreldreferdigheter, ble tilknytningsmønstre hos barna endret (redusert desorganisert tilknytning og økt trygg tilknytning). I en annen amerikansk studie ble Parent Management Training, Oregonmodellen (PMTO) for barn i alderen 6 til 10 år evaluert. I dette tiltaket hjalp man foreldre til å ta i bruk effektive foreldreferdigheter og til å øke sin positive involvering i barna, for dermed å forebygge og redusere atferdsvansker (se Solholm, Askeland, Christiansen & Duckert 2005). Resultatene fra studien viste positive effekter på atferdsvansker og rusmisbruk hele ni år etter at behandlingen var avsluttet (Forgatch, Patterson, DeGarmo & Beldavs 2009). Positive resultater er også dokumentert av PMTO (Kjøbli, Hukkelberg & Ogden 2013; Ogden & Hagen 2008) og liknende tiltak i Norge (Kjøbli & Ogden 2012; Larsson et al. 2009). Mestringskatten, et behandlingstiltak rettet mot angst hos barn i alderen 7 13 år, har i utenlandske studier vist seg å gi positive effekter (Kendall et al. 2008). Mestringskatten evalueres nå i Norge i regi av RBUP Øst & Sør. En hyppig framsatt kritikk av evidensbaserte behandlingstiltak fra klinikere er at de retter seg mot avgrensede klientgrupper, og dermed ikke er fleksible nok til å oppleves som nyttige i klinisk praksis. Barn som strever har ofte sammensatte vansker og trenger målrettede intervensjoner for flere typer vansker samtidig. Evidensbaserte tiltak som avgrenser seg med hensyn til målgruppe, problemer og omfang kan derfor oppleves som for snevre for den heterogene klientpopulasjonen behandlere møter i sin daglige praksis. Modular Approach to Therapy for Children (MATCH) er en såkalt modulær intervensjon som har skreddersydd og kombinert komponenter fra tre ulike virksomme intervensjoner (en rettet mot atferdsvansker, en mot angst og en mot depresjon) ut fra barnas behov og utfordringer. MATCH har vist seg å ha god effekt både på internaliserte og eksternaliserte problemer i et utvalg barn i alderen 6 til 13 år med ulik grad av komorbide lidelser (Weisz et al. 2012). Funnene gir grunn til optimisme og tyder på at det er en lovende strategi å kombinere komponenter fra ulike evidensbaserte intervensjoner slik at tiltakene skreddersys det enkelte barns særegne behov og komorbiditet. Utover de ovennevnte intervensjonene finnes det også dokumentert virksomme intervensjoner for spedbarn 0 2 år, f.eks. Nurse Family Partnerships (NFP; Olds 2006) som retter seg mot å forebygge psykososiale problemer hos barn i multirisikofamilier. Andre tiltak retter seg mot ungdom med alvorlige atferdsvansker, f.eks. Multisystemisk terapi (MST; Mauseth 2007; Christensen & Mauseth 2007; Henggeler et al. 1998; Ogden & Hagen 2006). Noen av de nevnte tiltakene over har blitt introdusert i Norge, f.eks. Mestringskatten, PMTO, De Utrolige Årene og MST, mens andre ikke
3 Implementering av intervensjoner 241 har det, f.eks. ABC, NFP og MATCH. Det tar tid og kan være krevende å sette seg inn i hvilke intervensjoner som finnes for hva og hvem og deretter vurdere deres grad av evidens. Databasen Ungsinn er ment som et hjelpemiddel på veien til dette. De ovennevnte intervensjonene er på ingen måte ment som en fullstendig oversikt over virksomme tiltak, men heller som eksempler på at det finnes en rekke intervensjoner for barn med ulike problemer i ulike aldre, som kan vise til dokumentert effekt gjennom randomiserte studier. Hvilke evidensbaserte intervensjoner er i bruk i Norge? Databasen Ungsinn ble opprettet i 2008 (se bl.a. for å gi klinikere, forskere og beslutningstakere lett tilgjengelig informasjon om intervensjoner som benyttes i Norge og hvilket evidensnivå de har (Mørch et al. 2009). I databasen presenteres ulike intervensjoner rettet mot å forebygge og behandle psykiske problemer hos barn og unge, og det gis en vurdering av i hvilken grad de anses å være evidensbaserte. Ungsinn representerer imidlertid ikke det fulle og hele bildet av den hjelpen som blir tilbudt barn og unge i Norge. Det anvendes en rekke intervensjoner her til lands som av forskjellige grunner ikke er registrert i Ungsinn. Like fullt kan databasen være et nyttig redskap for å få en oversikt over en del av de intervensjonene som anvendes, og i hvilken grad de anses å ha dokumentert effekt. Ungsinn-klassifiseringen har fire nivåer som går fra potensielt virksomt (laveste grad), til sannsynlig virksomt, funksjonelt virksomt, og dokumentert virksomt (høyeste grad). Vurderingene viser at evidensgrunnlaget varierer betraktelig, og det er få intervensjoner som klassifiseres som dokumentert virksomme. Dette betyr ikke nødvendigvis at intervensjonene som ikke oppnår «topp» vurdering er uvirksomme, men at det ikke er foretatt grundige vitenskapelige undersøkelser om hvorvidt de har positiv effekt. Mangelen av dokumentert virksomme intervensjoner avspeiler uansett et stort behov for å gjennomføre flere effektevalueringer av behandlingstiltak som er i bruk i Norge. Effektevalueringer er et vesentlig skritt på veien. Kvaliteten på opplæringen er også en vesentlig faktor. Klinikere må få grundig og systematisk opplæring i den enkelte intervensjon, for å sikre at den gjennomføres kvalitativt godt og tilbys riktig målgruppe. Dette krever både tid og ressurser i et langsiktig perspektiv, og er nok en av grunnene til at evidensbaserte tiltak i liten grad prioriteres fremfor andre intervensjoner. For å sikre at effektive hjelpetiltak når ut til sårbare barn og unge, er det viktig at det lages gode implementeringsstrategier som er mulig å gjennomføre. Hva innebærer egentlig implementering? De fleste evidensbaserte intervensjoner er evaluert under kontrollerte betingelser, oftest i en universitetskontekst med metodeutviklerne selv som faglige tilretteleggere og veiledere, og med godt kvalifisert personell til det kliniske arbeidet (Weisz & Gray 2008). Slike evalueringer kalles effektstudier. Når intervensjoner blir evaluert i det ordinære behandlingsapparatet, kalles det effektivitetsstudier. Det har vist seg vanskelig å oppnå like gode resultater i slike studier (Weisz & Gray 2008). De kontrollerte
4 242 John Kjøbli, Tori Mauseth og Kari Slinning betingelsene og graden av behandlingsintegritet (dvs. at intervensjonene gjennomføres i tråd med en behandlingsmanual og med den intensitet og i det omfang som problemet tilsier) og kvalitet er ofte større i en effektstudie enn når en intervensjon gjennomføres i det ordinære behandlingsapparatet (Breitenstein et al. 2010). I tillegg er det ofte slik at de økonomiske og praktiske rammene rundt intervensjoner endres etter en spredning til praksisfeltet (Sørlie, Ogden, Solholm & Olseth 2010). Det kan dreie seg om økonomiske omprioriteringer eller organisatoriske endringer som innebærer utskiftninger av personale eller at utøverne av intervensjoner blir pålagt nye og tidskrevende oppgaver. Over tid kan man også risikere at behandlingsintegriteten reduseres ved at utøverne tilpasser metoden til endrede betingelser, eller for eksempel utelater eller legger til visse komponenter ut fra skjønnsmessige vurderinger. Dette omtales gjerne som utvanning eller avdrift fra en metode, og vil skje hvis en ikke har gode kvalitetssikringsrutiner som del av implementeringsstrategien. Endringer i praksisfeltet kan gjøre det vanskelig å opprettholde tilstrekkelig god kvalitet over tid (ofte omtalt som «sustainability» i engelsk litteratur) og dermed føre til dårligere utbytte for mottakerne av intervensjonen. Kravene som knyttes til vellykket implementering, kan oppleves som både for kostbar og tidkrevende for praksisfeltet, og bidrar nok til at vanlig praksis videreføres til tross for informasjon om foreliggende kunnskap. Implementering kan omtales som bindeleddet mellom forskning og praksis (Sørlie et al. 2010). Med dette menes at det er implementeringen som sikrer at praksisfeltet handler ut fra forskningsbasert kunnskap. Fixsen, Naoom, Blase og Wallace (2007) har definert implementering som de aktivitetene som skal til for at en intervensjon skal nå ut i praksisfeltet med god kvalitet. Faktorer som har vist seg viktige for hvordan en intervensjon implementeres, er: rekruttering av faglig kvalifiserte og motiverte utøvere, strukturert og aktiv opplæring med rollespill, ferdighetstrening og veiledning, organisatorisk tilrettelegging, lederstøtte, organisasjonsklima og finansiering (Beidas & Kendall 2010). Videre er utvikling av kvalitetssikringsrutiner i form av standardisert opplæring, veiledning, vedlikeholdsveiledning, måling av behandlingsintegritet og resultatevalueringer essensielle implementeringsfaktorer for å sikre best mulige og varige resultater etter overføringen fra kontrollerte betingelser til det virkelige liv (Beidas & Kendall 2010; Fixsen et al. 2007; Mauseth 2007). Overordnet sett kan implementering sies å være et rammeverk som sikrer at intervensjoner blir gitt med god kvalitet og med så god effekt som mulig. Det er altså like viktig å sikre at en intervensjon blir implementert på en god måte, som å evaluere effekten av den. Eksempelvis viste Barnoski og Aos (2004) at evidensbaserte intervensjoner hadde god effekt dersom de ble gitt med høy implementeringskvalitet. I motsatt tilfelle fant de at evidensbaserte intervensjoner kunne ha negativ effekt dersom de ble spredt til praksisfeltet uten sikring av implementeringskvaliteten. Hvis man ønsker at en evidensbasert intervensjon skal tas i bruk på en måte som gir gode resultater for brukerne, så ser det ut til å være en dårlig strategi å sende fagfolk på kurs som ikke omfatter ivaretakelse av dens implementeringskvalitet (Beidas & Kendall 2010). I
5 Implementering av intervensjoner 243 verste fall risikerer man at det kan gi negative effekter for barn og unge (Barnoski & Aos 2004). Basert på slike erkjennelser har forskning knyttet til implementering blitt et viktig tema de senere årene (Fixsen et al. 2007; Sørlie et al. 2010). Det at implementeringsforskningen er en relativt ung fagdisiplin, medfører at forskningsfunnene i mange tilfeller ikke har gjennomgått gjentatte evalueringer, og det kan av den grunn knyttes noe usikkerhet til funnene. Dette medfører blant annet at det er usikkert hvilke implementeringsfaktorer som er viktigst for å oppnå gode resultater i praksisfeltet. Her trenger vi flere studier fremover. Implementering handler altså i stor grad om å sørge for at dokumentert positive effekter av intervensjoner sikres når de skal spres og holdes ved like i kliniske settinger. Det har i hovedsak vært intervensjoner rettet mot atferdsvansker, som over lengre tid har fokusert på implementering (Ogden, Forgatch, Askeland, Patterson & Bullock 2005; Christensen & Mauseth 2007). Da MST og PMTO ble innført til Norge på slutten av 1990-tallet, grunnet manglende tiltak med dokumentert effekt for barn og ungdom med alvorlige atferdsproblemer og deres familier, ble det på overordnet nasjonalt nivå (BLD) besluttet å satse målrettet på å gi denne gruppa bedre hjelp. Atferdssenteret ble i denne forbindelse etablert for å drive implementering og evaluere metodene under norske forhold. For å ta MST som eksempel, forelå det flere internasjonale studier som viste til gode behandlingsresultater, og det var laget klare anbefalinger og retningslinjer for å sikre implementeringskvaliteten da metoden skulle implementeres i Norge. Disse retningslinjene beskrives i en organisasjonsmanual som er oversatt, bearbeidet og utviklet til norske forhold (Christensen & Mauseth 2004). Det er utarbeidet en håndbok som beskriver det terapeutiske arbeidet, samt teori- og forskningsgrunnlaget for MST (Henggeler et al. 1998), og det foregår fortløpende en omfattende kvalitetssikring av det terapeutiske arbeidet og av implementeringen (Mauseth 2007). Erfaringene fra dette arbeidet er at implementering som er i tråd med anbefalinger i litteraturen (Fixsen et al. 2005) krever mye ressurser for å sikre at man har personell og systemer som kan jobbe med det over tid. Forskning på implementering av evidensbaserte behandlingsmetoder viser at det er viktig at man etter opplæring forsikrer seg om at terapeuter følger metoder slik de er beskrevet (Breitenstein et al. 2010). Denne forskningen viser at høy behandlingsintegritet er viktig for å sikre gode resultater av intervensjoner (Forgatch, Patterson & DeGarmo 2005). Tradisjonell opplæring og veiledning uten sikring av behandlingsintegritet ser ikke ut til å være tilstrekkelig. For å oppnå best mulig resultater over tid må oppfølging av behandlingsintegritet «institusjonaliseres», og ansatte må få kontinuerlig vedlikeholdstrening og veiledning (Christensen & Mauseth 2007). Det er i varierende grad utviklet implementeringsstrategier knyttet til intervensjoner. Typisk kan tjenester ha fokus på rekruttering av fagpersoner, opplæring og veiledning (sertifisering). Dette er sentrale faktorer, men ikke tilstrekkelige for å sikre at intervensjonene når ut med gode resultater over tid (Beidar & Kendall 2010). Andre implementeringsfaktorer som måling av
6 244 John Kjøbli, Tori Mauseth og Kari Slinning metodeintegritet, forankring i ledelse, vedlikeholdsveiledning og kapasitet til å følge opp disse faktorene over tid gis lavere prioritet. Artikkelforfatterne har gjort noen viktige erfaringer med hvor nødvendig, men også hvor tids- og ressurskrevende det er med utviklings- og implementeringsarbeid. Vi vil belyse dette med Circle of Security (COS) Virginiamodellen. Ved å bruke COS som eksempel kan mange generelle utfordringer knyttet til innføring og implementering av nye intervensjoner belyses. Erfaringer fra implementering av COS en tilknytningsbasert intervensjon Som i mange andre tilfeller med nye intervensjoner som introduseres til det norske praksisfeltet, ble COS introdusert for norske fagpersoner på en internasjonal konferanse. COS er basert på tilknytningsteori og har som mål å fremme god emosjonsregulering og trygg tilknytning mellom foreldre og barn, ved å øke omsorgsgiveres sensitivitet for barns tilknytningsatferd. Tiltaket er spesielt utviklet for familier hvor det har vært brudd i tidlige omsorgsrelasjoner, som i biologiske familier hvor barn i førskolealder har utviklet utrygge tilknytningsrelasjoner, og hos foster- og adoptivbarn. Utviklerne har laget grafiske visualiseringer av tilknytningsmønstre som formidles i et enkelt språk, og har med sin pedagogiske framstilling av tilknytningsteori skapt stor begeistring i fagfeltet internasjonalt og i Norge. Med bakgrunn i et udekket behov for intervensjoner rettet mot sped- og småbarn i Norge, var Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse (Spedbarnsnettverket), RBUP Øst og Sør raske med å invitere utviklerne til Norge for å bli kjent med metoden. Intervensjonen finnes i to versjoner; en psykoedukativ gruppemodell og en behandlingsmodell for familier med alvorligere problematikk. Første kurs ble arrangert i Det ble raskt klart hvor viktig en implementeringsplan var. Dette manglet både fra utviklernes side og fra spedbarnsnettverkets side. Ingen norske fagpersoner var sertifisert i metoden da første kurs ble arrangert, hvilket betydde at de amerikanske utviklerne selv måtte stå for både opplæring og veiledning av alle som deltok i kurset. Opplæringsmanualer var ikke ferdigstilte, inklusjons- og eksklusjonskriterier for målgruppene var ikke klart definert, heller ikke terapeutkvalifikasjoner. Det forelå ingen veilednings- eller vedlikeholdsplan, og derfor var dette heller ikke kostnadsberegnet. Kursene skapte stor begeistring og entusiasme, men nedturen kom raskt da man innså svakhetene ved ikke å ha en gjennomarbeidet implementeringsplan. Vi har siden opparbeidet oss mer kunnskap på dette området og har vært delaktige i utvikling og oversettelse av manualer (Mauseth & Mæhle 2012; Lindberg, Mauseth & Sandnes 2012), utdannet COS-terapeuter og veiledere, og vi er i avsluttende fase med å få sertifisert norske kursledere. Videre begynner en konkret implementeringsplan å ta form. Dette er tidkrevende arbeid som krever mer ressurser enn vi var forberedt på. COS bygger på tilknytningsteori, noe som kan karakteriseres som et solid teorigrunnlag (se f.eks. Bernard et al. 2012). Dette er viktig, siden et sentralt evidenskriterium er at intervensjoner skal være utledet fra etablert teori. Men det finnes ennå ikke noe solid evidens for at intervensjonen COS har positive effekter. Vi ønsker å gjennomføre
7 Implementering av intervensjoner 245 en randomisert kontrollert studie for å undersøke effektiviteten av COS sammenlignet med andre tiltak i regi av barnevernet, men har foreløpig ikke lykkes med å få forskningsmidler til dette. Uten solid evidens for at COS er mer effektivt enn andre eksisterende tiltak for samme målgruppe, ønsker vi ikke å implementere metoden i stor skala. Manglende effektevaluering og/eller lite fokus på implementeringsstrategier gjelder for mange intervensjoner som er i bruk nasjonalt og internasjonalt. Den relativt nye, men stadig voksende kunnskapen om implementering gir fagutviklere et nyttig rammeverk for å øke sannsynligheten for at intervensjoner når ut med god effekt. Når man innser hvor arbeidskrevende god implementering er, kan det være fristende å stikke hodet i sanden og fortsette å drive fagutvikling slik man har gjort før. Basert på studien av Barnoski og Aos (2004) og negative erfaringer fra fagfeltet, kan man konkludere med at dette ikke er en god strategi. En studie som peker i samme retning, hvor en undersøkte implementeringen av Aggression Replacement Training (ART) i Sverige, viste at så få som 9 prosent av kommunene som innførte intervensjonen, brukte den som tiltenkt på grunn av manglende sikring av implementeringskvalitet (Kaunitz & Strandberg 2009). Mange kjenner seg nok også igjen i å ha gått på kurs og lært en ny metode som har vakt engasjement og iver, men som ikke blir tatt systematisk i bruk på grunn av manglende implementeringsstrategier. Å utvikle gode implementeringsprosedyrer er en viktig utfordring. Denne utfordringen kan imøtekommes ved at fagutviklere i større grad tar i bruk intervensjoner som har et solid evidensgrunnlag og utviklede implementeringsrutiner, hvis det foreligger. Om det ikke følger med en implementeringsplan, gjør man klokt i å sette av tid og utarbeide det før man går i gang med opplæring. Som et eksempel vet man at det var til stor hjelp at det forelå både evidens og implementeringsstrategier da man introduserte MST i Norge. Implementering av evidensbaserte intervensjoner er kostnads- og ressurskrevende, og det er viktig å vurdere dette før opplæring i nye intervensjoner tilbys. Dette medfører også, gitt den store arbeidsinnsatsen som skal til, at hverken tiltakseiere eller utøvere bør innføre mange intervensjoner på en gang. Konklusjon Det er påvist en rekke faktorer som bør være på plass for å sikre at intervensjoner når ut med positive effekter som vedlikeholdes over tid, og vi har argumentert for et ønske om endring i praksisfeltet. Ideelt sett skulle vi ønske at fagfeltet etterstreber to ting når de skal tilby hjelp til sårbare barn og unge: For det første at evidensbaserte intervensjoner prioriteres dersom slike foreligger for en aktuell målgruppe og problemområde. Hvis evidensgrunnlaget er solid, kan man anta at det har god effekt uten at man selv må foreta en effektevaluering i første omgang. For det andre at intervensjonen har en solid implementeringsstrategi. Som tiltakseier av et eksisterende tiltak bør man derfor strebe etter å standardisere det i henhold til implementeringsforskningen. Hvis man ønsker å innføre et nytt utenlandsk tiltak i Norge, mener vi det bør bygge på de samme pilarene: Tiltakets evidens- og implementeringsgrunnlag. På denne måten øker vi sannsynligheten for å hjelpe sårbare barn og unge på best mulig måte.
8 246 John Kjøbli, Tori Mauseth og Kari Slinning Referanser Barnoski, T., & Aos, S. (2004). Outcome evaluations of Washington State's research-based program for juvenile offenders. Washington: Washington State Institute for Public Policy. Beidas, R.S., & Kendall, P.C. (2010). Training Therapists in Evidence-Based Practice: A Critical Review of Studies From a Systems-Contextual Perspective. Clinical Psychology-Science and Practice, 17, Bernard, K., Dozier, M., Bick, J., Lewis-Morrarty, E., Lindhiem, O., & Carlson, E. (2012). Enhancing Attachment Organization Among Maltreated Children: Results of a Randomized Clinical Trial. Child Development, 83, Breitenstein, S.M., Gross, D., Garvey, C.A., Hill, C., Fogg, L., & Resnick, B. (2010). Implementation fidelity in community-based interventions. Research in Nursing and Health, 33, Christensen, B., & Mauseth, T. (2004). Multisystemisk terapi. Organisasjonsmanual. Atferdssenteret, Oslo. Christensen, C., & Mauseth, T. (2007). Multisystemisk terapi: familie- og nærmiljøbasert behandling av ungdom med alvorlige atferdsvansker. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44, Fixsen, D., Naoom, S.F., Blase, K.A., & Wallace, F. (2007). Implementation: The Missing Link Between Research and Practice. The APSAC Advisior, Forgatch, M.S., Patterson, G.R., & DeGarmo, D.S. (2005). Evaluating fidelity: Predictive validity for a measure of competent adherence to the Oregon model of parent management training. Behavior Therapy, 1, Forgatch, M.S., Patterson, G.R., DeGarmo, D.S., & Beldavs, Z.G. (2009). Testing the Oregon delinquency model with 9-year follow-up of the Oregon Divorce Study. Development and Psychopathology, 21, Henggeler, S.W., Schoenwald, S. K., Borduin, C. M., Rowland, M. D. & Cunningham, P. B. (1998). Multisystemic treatment of antisocial behavior in children and adolescents. New York: The Guilford Press. Kaunitz, C., & Strandberg, A. (2009) Aggression Replacement Training (ART) i Sverige evidensbaserad socialtjänst i praktiken? Socionomens forskningssupplement, Kendall, P. C., Hudson, J., Gosch, E., Flannery-Schroeder, C., & Suveg, C. (2008). Cognitive-behavioral therapy for anxiety disordered youth: A randomized clinical trial evaluating. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 76(2), Kjøbli, J. (2010). Nødvendigheten av evidens når vi skal hjelpe barn med atferdsvansker. Norges Barnevern, 87, Kjøbli, J., Hukkelberg, S., & Ogden, T. (2013). A randomized trial of group parent training: reducing child conduct problems in real-world settings. Behaviour Research and Therapy. DOI: /j.brat Larsson, B., Fossum, S., Clifford, G., Drugli, M.B., Handegard, B.H., & Morch, W.T. (2009). Treatment of oppositional defiant and conduct problems in young Norwegian children : results of a randomized controlled trial. European Child and Adolescent Psychiatry, 18, Lindberg, A., Mauseth, T., & Sandnes, K. (2012). Trygghetssirkelen «Circle of Security». Manual for Familiemodellen. Oslo: Nasjonalt kompetansenettverk for speog småbarns psykiske helse. Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør. Mauseth, T. (2007). Den unges plass og betydning i multisystemisk behandling av antisosiale atferdsforstyrrelser. I: Barn og unge i psykoterapi. Terapeutiske framgangsmåter og forandring (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Mauseth, T., & Mæhle, M. (2012). Trygghetssirkelen «Circle of Security». Manual for gruppemodellen. Oslo: Nasjonalt kompetansenettverk for spe- og småbarns psykiske helse. Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst & Sør. Mørch, W.T., Neumer, S.P., Holth, P., & Martinussen, M. (2009). Ungsinn en kunnskapsbase over virksomme tiltak for barn og unges psykiske helse. Tidskrift for Norsk Psykologforening, 46, Ogden, T., & Amlund-Hagen, K. (2006). Multisystemic treatement of serious behaviour problems in youth: Sustainability of effectiveness two years after intake. Child and Adolescent Mental Health, 11, Ogden, T., Forgatch, M.S., Askeland, E., Patterson, G.R., & Bullock, B.M. (2005). Implementation of parent management training at the national level: The case of Norway. Journal of Social Work Practice, 19, Ogden, T., & Hagen, K.A. (2008). Treatment effectiveness of Parent Management Training in Norway: A randomized controlled trial of children with conduct problems. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 76, Olds, D.L. (2006). The nurse-family partnership: An evidence-based preventive intervention. Infant Mental Health Journal, 27, Solholm, R., Askeland, E., Christiansen, T., & Duckert, M. (2005). Parent Management Training Oregonmodellen. Teori, behandlingsprogram og implementering i Norge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, Sørlie, M.-A., Ogden, T., Solholm, R., & Olseth, A.R. (2010). Implementeringskvalitet om å få tiltak til å virke: En oversikt. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 447, Weisz, J.R., Chorpita, B.F., Palinkas, L.A., Schoenwald, S.K., Miranda, J., Bearman, S.K. et al. (2012). Testing Standard and Modular Designs for Psychotherapy Treating Depression, Anxiety, and Conduct Problems in Youth. Archives of General Psychiatry, 69, Weisz, J.R., & Gray, J.S. (2008). Evidence-Based Psychotherapy for Children and Adolescents: Data from the Present and a Model for the Future. Child and Adolescent Mental Health, 13,
9 Implementering av intervensjoner 247 Summary John Kjøbli, Tori Mauseth and Kari Slinning Evidence-based interventions and effective implementation strategies increase the likelihood for positive results Numerous evidence-based interventions have been developed to help children at risk of developing psychological problems. Some evidence-based interventions have been introduced in Norway, but only a small proportion of children in need of help receive these interventions. The majority of children receive interventions with a poor evidence-base. When evidence-based methods are used in practice, it is important to examine how, and to what extent, the interventions are well implemented in practice. Even evidence-based interventions can do more harm than good if not systematically implemented. This should be of great concern for the research and practice field. We will discuss this important topic by presenting the work related to the introduction and implementation of different interventions for children and adolescents in Norway.
Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009
Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Knut Taraldsen Spesialrådgiver/Spesialist i klinisk psykologi Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Høstkonferansen 2009
DetaljerEvidensbasert foreldretrening: Hvordan kan forskning bidra til at flere barn med atferdsvansker får bedre hjelp?
Fagartikkel John Kjøbli 1, May Britt Drugli 2, Sturla Fossum 3 og Elisabeth Askeland 1 1 Atferdssenteret: Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis, tilknyttet Universitetet i Oslo
DetaljerForeldreopplæring i Norge
Foreldreopplæring i Norge Hva har forskningen vist oss og hvilke utfordringer står vi ovenfor? John Kjøbli, e-post: john.kjobli@atferdssenteret.no 23.11.2012 Side 1 Oversikt Fellesfaktorer Noen profiterer
DetaljerEvidensbasert foreldretrening: Hvordan kan forskning bidra til at flere barn med atferdsvansker får bedre hjelp?
Evidensbasert foreldretrening: Hvordan kan forskning bidra til at flere barn med atferdsvansker får bedre hjelp? Evidensbasert foreldretrening for barn med atferdsvansker er virksomt for to av tre barn.
DetaljerMater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper
Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i
DetaljerImplementeringsforskning og konsekvenser for praksis - status og framtidsperspektiver.
Implementeringsforskning og konsekvenser for praksis - status og framtidsperspektiver. Oslo Met 13. september 2018 Terje Ogden Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge Nasjonalt Utviklingssenter for
DetaljerParent Training Management - Oregon (PMTO) en behandlingsmetode rettet mot foreldre
Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Parent Training Management - Oregon (PMTO) en behandlingsmetode rettet mot foreldre Ungsinnforfatter: Sturla Fossum Vurdert i Ungsinnpanelet: 14.1.2011 Ungsinnforfatteren
DetaljerImplementering fra forskning til praksis
18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport Implementering fra forskning til praksis Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU) 25.09.2017
DetaljerMater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper
Mater et magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i Oslo
DetaljerBarn og ungdom med atferdsvansker hva virker?
Barn og ungdom med atferdsvansker hva virker? «Spesialundervisning som virker» Chateau Neuf, 1. juni 2018 Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge Atferdsproblemer blant barn og unge Vold,
DetaljerMST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU
MST-CAN Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Multisystemic Therapy Child Abuse and Neglect En behandling for familier der det forekommer vold og /
DetaljerStrøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.
Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse
DetaljerImplementering. Videreutdanning De utrolige årene Universitetet i Tromsø 9. februar Kristin Richardsen, Regionkonsulent for PMTO
Implementering Videreutdanning De utrolige årene Universitetet i Tromsø 9. februar 2017 Kristin Richardsen, Regionkonsulent for PMTO 26.01.2017 Side 1 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ
DetaljerMST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU
MST-CAN Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Multisystemic Therapy Child Abuse and Neglect En behandling for familier der det forekommer vold og /
DetaljerTIBIR programmet og implementeringen
TIBIR programmet og implementeringen Familjecentraler en arena för tidiga insatser i Norden Helsinki 8. Maj 2012 Elisabeth Askeland, Fagdirektør Atferdssenteret, Universitetet i Oslo 09.05.2012 Side 1
DetaljerHvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier?
Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier? Informasjon om kommunemodellen «Tidlig innsats for barn i risiko» TIBIR og PMTO OSO Barnevern 8.-9. desember 2016 Kristin Richardsen,
DetaljerTidlig innsats for barn i risiko: Et program for å forebygge og redusere atferdsproblemer
Fagfellevurdert John Kjøbli Roar Solholm Marit Reer Terje Christiansen Elisabeth Askeland Gunnar Bjørnebekk Tidlig innsats for barn i risiko: Et program for å forebygge og redusere atferdsproblemer For
DetaljerHvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient?
Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Børge Strømgren, 2015 Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Utgangspunktet er utviklingen av standarder
DetaljerÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN
ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN Atferdssenterets strategiske plan og tilhørende virksomhetsplaner legger grunnlag for implementeringsarbeidet i avdelingen. Implementeringsarbeidet
DetaljerBehandling som hjelper mot atferdsproblemer
Behandling som hjelper mot atferdsproblemer Barn som har stabil og alvorlig atferdsproblematikk over lang tid, kan utvikle store psykososiale vansker som vedvarer gjennom barndommen og inn i voksen alder.
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerLar det ikke bli i familien
Lar det ikke bli i familien Motivasjon og engasjement står sentralt for vinnerne av Bjørn Christiansens minnepris. For det trengs en stor porsjon motivasjon i alle ledd når man skal hjelpe familier med
DetaljerImplementering i praksis: resultatmålinger og tilbakemeldingssystem
Implementering i praksis: resultatmålinger og tilbakemeldingssystem John Kjøbli Seksjonsleder forskning Spesialisthelsetjenester og statlig barnevern Den perfekte intervensjon Funker 100% KOrt KOrt MObil
DetaljerImplementering hvordan omsette kunnskap til praksis
Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis NKLMH & Helsedirektoratet 19. November 2015 Scandic Holmenkollen Park Hotell Terje Ogden Atferdssenteret Unriand www.atferdssenteret.no 03.12.15 Slide
DetaljerRegionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord)
Forebyggingsenheten Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Disposisjon Oppdrag og målsetning. Vitenskapelige kriterier. Prosedyrer. Presentasjon av databasen på nettet. Spørsmål og drøfting.
DetaljerTilknytning, Circle of Security og høyrisikopulasjon
Tilknytningspsykologene Kunnskapsformidling og klinikk Tilknytning, Circle of Security og høyrisikopulasjon Tilknytning - en dypfølt forbindelse. Ainsworth, 1973 Psykologspesialistene Brandtzæg og Torsteinson
DetaljerHva er virksomme tiltak? Presentasjon av Ungsinns klassifiseringskriterier
Hva er virksomme tiltak? Presentasjon av Ungsinns klassifiseringskriterier Et etisk dilemma De fleste tiltak både i behandling og forebygging har ikke noen dokumentasjon på at de virker De fleste tiltak
DetaljerScreening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket
Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket Monica Martinussen RBUP-Nord Universitetet i Tromsø Database over måleinstrumenter Bakgrunn for prosjektet: Helsedirektoratet
DetaljerInnholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne
April 2013 Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker TEMA: Positiv involvering Kjerstis barnehagehjørne Med ønske om en fin vår Dagens dikt: Belønning for innsats Vi
DetaljerEarly Interventions for Children at Risk, case of Norway
Early Interventions for Children at Risk, case of Norway Reykjavik, October 8 th 2013 Elisabeth Askeland & Terje Christiansen Norwegian Center for Child Behavioral Development University of Oslo 17.10.2013
DetaljerEffekten av tidlig innsats- Virksomme tiltak (ungsinn.no) Monica Martinussen RKBU-Nord
Effekten av tidlig innsats- Virksomme tiltak (ungsinn.no) Monica Martinussen RKBU-Nord Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) RKBU Nord er et institutt ved UiT, Norges arktiske universitet.
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerMestringskatten (Coping Cat)
Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Mestringskatten (Coping Cat) Ungsinnforfatter: Christopher Bratt Vurdert i Ungsinnpanelet: 22.09.2008 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket.
DetaljerTidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Rådgiverintervensjonen
Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Rådgiverintervensjonen Ungsinnforfatter: Willy-Tore Mørch Vurdert i Ungsinnpanelet: 22.09.2008 Ungsinnforfatteren er ansvarlig
DetaljerMST-CAN: helhetlig behandling til familier der barna blir utsatt for vold og / eller omsorgssvikt
MST-CAN: helhetlig behandling til familier der barna blir utsatt for vold og / eller omsorgssvikt Audun Formo Hay, leder for MST-CAN Bærum Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner 2019
DetaljerObligatorisk litteratur
Emnekode: PSYK2200 og PSYKPRA1 Emnenavn: Tilrettelegging av læringsbetingelser og Anvendt atferdsanalyse 1, praksis Studieår: 2011/2012 Kull: PSYK kull-2010 Semester: Høst Studieprogram: Læringspsykologi
DetaljerTidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis
Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis Hva er Ungsinn? På Ungsinn finner du artikler om tiltak, intervensjoner, metoder og programmer en grundig
DetaljerTidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli
Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli 21.11.14 Side 1 Behovet for økt innsats 3-5 % av alle barn viser tidlige atferdsvansker 31.000 barn i risiko
DetaljerDe utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00
De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 Lærerprogram De utrolige årene - Programserie Barn: Dinosaurusskolen
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerBarn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak
Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak Seniorforsker Jens Christoffer Skogen FHI Bergen Ny FHI-rapport: Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering
DetaljerGruppeveiledning til foreldre virker det?
Gruppeveiledning til foreldre virker det? Nettverkssamling ICDP 26.09 Drammen Annette Johannessen Psykolog/fagspesialist Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Nettverkssamling ICDP/26.09.2018 Illustrasjonsfoto:
DetaljerTilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling
Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser. TEKST Heather Munthe-Kaas PUBLISERT
DetaljerSped- og småbarnsnettverket i Norge Et kunnskapsbasert grunnlag for tilbudet til de minstes psykisk helse og utvikling
Sped- og småbarnsnettverket i Norge Et kunnskapsbasert grunnlag for tilbudet til de minstes psykisk helse og utvikling MARIT BERGUM HANSEN SPED- OG SMÅBARNSNETTVERKET PSYKISKE HELSE OG UTVIKLING 2 NATIONAL
DetaljerOversikt over presentasjonen:
Veiledningsprinsipper i evidensbaserte metoder Anett Apeland og Mona Duckert Atferdssenteret Nasjonal fagkonferanse 26. oktober 2011 Oversikt over presentasjonen: Hva kjennetegner evidensbasert praksis?
DetaljerImplementering og måling av kvalitet -erfaringer fra 13 års arbeid i Norge. Implementering. Status 2012: MST (24) FFT (5) MTFC (1)
Implementering og måling av kvalitet -erfaringer fra 13 års arbeid i Norge Dagfinn Mørkrid Thøgersen, cand. psychol. Kyrre Lønnum, cand. jur., cand. psychol. Implementering Et målrettet arbeid for å innføre
DetaljerForskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien
Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske
DetaljerHvordan implementere virksomme intervensjoner i praksis?
Hvordan implementere virksomme intervensjoner i praksis? Schizofrenidagene : «Tro eller vitenskap psykiske helsetjenester under lupen» Stavanger Forum, 6. nov. 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unriand
Detaljernye PPT-mal behandlingsretningslinjer
Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerVarför tidiga insatser?
Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller
DetaljerTidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) - Sosial ferdighetstrening for barn
Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) - Sosial ferdighetstrening for barn Ungsinnforfatter: Sturla Fossum Vurdert i Ungsinnpanelet: 16.06.09 Ungsinnforfatteren
DetaljerOversikt over forelesningen:
Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:
Detaljer- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.
Nafoseminaret Storefjell, 07.05.10 Jørn Isaksen, Sykehuset Innlandet Are Karlsen, Bufetat - I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn
DetaljerImplementeringskvalitet om å få tiltak til å virke: En oversikt
Implementeringskvalitet om å få tiltak til å virke: En oversikt Hvordan kan klinikere overføre resultatene fra forskning om virksomme tiltak til ordinær praksis? Positivt behandlings- eller tiltaksutbytte
DetaljerElisabeth Askeland, fagdirektør utviklingsavdeling barn: 2016 Årsrapport fra utviklingsavdeling barn
Elisabeth Askeland, fagdirektør utviklingsavdeling barn: 2016 Årsrapport fra utviklingsavdeling barn Atferdssenterets strategiske plan og tilhørende virksomhetsplaner legger grunnlag for implementeringsarbeidet
DetaljerImplementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE
Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE AGENDA 1) Tema og bakgrunn for masteroppgaven 2) Teoretisk rammeverk 3) Tidligere forskning
DetaljerBarn & Unge kongressen 2016. Radisson Blu Hotel Royal, Bryggen i Bergen 30. mai 2. juni 2016
Barn & Unge kongressen 2016 Radisson Blu Hotel Royal, Bryggen i Bergen 30. mai 2. juni 2016 I løpet av en uke samler vi Landskonferansen for barn og unges psykiske helse, «De utrolige årene»(duå) sin nasjonale
DetaljerEt verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak
Et verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak Disposisjon Hvorfor ungsinn.uit.no? Politisk og faglig bakgrunnen for etableringen av Ungsinn Tall, begreper og teori Etableringen
DetaljerSPRÅKLØYPER, nasjonal strategi for språk, lesing og skriving ( ) Språkløyper som en del av barnehagebasert kompetanseutvikling
Språkløyper som en del av barnehagebasert kompetanseutvikling Hilde L. Gunnerud, Trude Hoel, Liv Nese, Elisabeth Rege og Elisabeth B. Stangeland, Lesesenteret Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø, Skrivesenteret
DetaljerILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)
ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt
DetaljerTidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)
Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Nasjonal satsing på en god oppvekst for alle barn også de vanskelige «Tidiga innsatser för familjer och barn» Oslo, 11. april 2013 Terje Ogden, Atferdssenteret
DetaljerRBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse
RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i
DetaljerEFFEKTEVALUERING AV ICDP En randomisert kontrollert studie blant familier i Norge
EFFEKTEVALUERING AV ICDP En randomisert kontrollert studie blant familier i Norge Nettverkskonferanse ICDP-trenere og trenerkandidater Drammen 27. sept - 18 Gun-Mette B. Røsand, prosjektleder ICDP-post@fhi.no
DetaljerBarns aggressive atferd etter foreldretrening
Barns aggressive atferd etter foreldretrening De utrolige årene (DUÅ) er et veldokumentert behandlingsprogram for utagerende barn. Det har positive resultater for mange, men ikke alle. Blant annet har
DetaljerBetydningen av foreldreterapeut
Betydningen av foreldreterapeut allianse i PMTO Nasjonal Fagkonferanse 14. november, 2012 Silje Hukkelberg 1/25 Agenda Alliansebegrepet Hva er det med allianse? Den store psykoterapidebatten PMTO Formål
DetaljerPALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage
PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende
DetaljerKUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kjersti Stokke, Fagutviklingssykepleier/ MSc, Leder av fagrådet Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus JUBILEUMSKONFERASEN NSG; HEDMARK OG OPPLAND Hva skal jeg prate
DetaljerCircle of Security (COS) Virginia - Gruppemodell
Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Circle of Security (COS) Virginia - Gruppemodell Ungsinnforfattere: Stein Erik Ulvund og Helene Eng Vurdert i Ungsinnpanelet: 21.12.2012 Ungsinnforfatteren er ansvarlig
DetaljerVirksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom
Virksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom Personlighetspsykiatri konferansen 2013 Antisosial personlighetsforstyrrelse, forebygging og behandling Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri
DetaljerKognitiv-atferdsterapeutiske programmer i klinikk: Utfordringer og muligheter
Fagartikkel Simon-Peter Neumer, Kristin D. Martinsen, Martina Gere og Marianne A. Villabø Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Kontakt: Tlf. 22 58 60 07 E-post simon-peter.neumer@r-bup.no
DetaljerDet transdiagnostiske tiltaket Mestrende barn skal forebygge både angst og depresjon hos barn.
Tidlige tiltak Det transdiagnostiske tiltaket Mestrende barn skal forebygge både angst og depresjon hos barn. TEKST Kristin Martinsen PUBLISERT 1. februar 2019 Nesten 30 prosent av barn og unge har symptomer
DetaljerFunksjonell familieterapi:
DAGFINN MØRKRID og BERNADETTE CHRISTENSEN DAGFINN MØRKRID, psykolog/spesialrådgiver, Atferdssenteret Funksjonell familieterapi: En evidensbasert familieterapeutisk behandling for ungdom og familier med
Detaljer2014: UTVIKLINGSAVDELING BARN
Årsrapport 2014: UTVIKLINGSAVDELING BARN Atferdssenterets strategiske plan og tilhørende virksomhetsplaner legger grunnlag for implementeringsarbeidet i avdelingen. Implementeringsarbeidet omfatter behandlingsmetoden
DetaljerHvordan(lykkes(med( implementering(av(ny(kunnskap(i( praksis?(! John!Kjøbli! Forsker! A2erdssenteret!
Hvordan(lykkes(med( implementering(av(ny(kunnskap(i( praksis?(! John!Kjøbli! Forsker! A2erdssenteret! Tema! Om!vik:gheten!av!implementering! Implementeringsteori!og!vik:ge!faktorer! Erfaringer!fra!norske!
DetaljerHVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch
HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for
DetaljerEt kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK
Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:
DetaljerHvordan gjøre kompleksiteten i implementeringsprosessen synlig, forståelig og håndterbar?
Hvordan gjøre kompleksiteten i implementeringsprosessen synlig, forståelig og håndterbar? Utviklingen av en implementeringsveileder for Tidlig Innsats for Barn i Risiko (TIBIR) v/ Dag Erik Kristiansen
DetaljerLedelsene betydning for familie-, barneog ungdomstjenester med høy kvalitet
Ledelsene betydning for familie-, barneog ungdomstjenester med høy kvalitet Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for barn og unge Oppgave- versus relasjonsorientering Endringsledelse forutsetter Ledelse
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerLOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS
LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS A multi-site randomized controlled trial Program for klinisk forskning, NFR 3 september 2013 FORSKNINGS
DetaljerCircle of Security (COS) Virginia - Familiemodell
Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Circle of Security (COS) Virginia - Familiemodell Ungsinnforfattere: Stein Erik Ulvund og Helene Eng Vurdert i Ungsinnpanelet: 21.12.2012 Ungsinnforfatterne er ansvarlig
DetaljerPSYKOLOGISK DEBRIEFING
KONSEKVENSER FOR INTERVENSJON Demping av aktivering er det viktigste tidlig etter hendelse Viktig med god tidlig smertedempning Det bør utvises forsiktighet t mht å presse mennesker til umiddelbart emosjonelt
DetaljerNår det abstrakte blir konkret.
Når det abstrakte blir konkret. Tilpasset veiledning gjennom utprøving av foreldreveiledningsprogrammet Parenting Young Children (PYC) i Norge. Universitetslektor Anne Thronsen SUF Konferansen 16.05.2018
DetaljerBrukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?
1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?
DetaljerNurse Family Partnership K A R I G L A V I N H Ø Y S K O L E N D I A K O N O V A
Nurse Family Partnership K A R I G L A V I N H Ø Y S K O L E N D I A K O N O V A Hva er Nurse Family Partnership? Rettet mot risikoutsatte førstegangsfødende Helsesøstre besøker familien fra tidlig graviditet
DetaljerBruker med eller uten virkning!
NSHs konferanse om brukermedvirkning 4. juni 2007 Bruker med eller uten virkning! 5 studier som har evaluert effekten av brukermedvirkning Hilde T. Myrhaug Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerTidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Rådgiverintervensjonen
Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Rådgiverintervensjonen Ungsinnforfatter: Willy-Tore Mørch Vurdert i Ungsinnpanelet: 15.05.2012 Ungsinnforfatteren er ansvarlig
DetaljerTraining, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode
Introduksjon til Parent Management Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Atferdssenterets 8. nasjonale fagkonferanse 4-5. november 2008 Oslo Kongressenter Bjørn R Austeid og Edgar Jørgensen
DetaljerBrukermedvirkning i forskning
21. NOVEMBER 2017 Brukermedvirkning i forskning Torhild Holthe, Anne Lund og Irma Pinxsterhuis Agenda for workshopen Kort presentasjonsrunde Introduksjon Erfaringsutveksling i små grupper og plenum Eksempler
DetaljerEN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1
EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis
DetaljerBokmelding. Terje Ogden Evidensbasert praksis i arbeidet med barn og unge Oslo: Gyldendal forlag
Bokmelding Terje Ogden Evidensbasert praksis i arbeidet med barn og unge Oslo: Gyldendal forlag Terje Ogden har skrevet en instruktiv og passelig lettlest bok om et tema som har vakt til dels heftig debatt
DetaljerBakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerAt ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU
At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU Hvorfor forskningsbasert? Vi forsker ikke for forskningen sin del, vi
DetaljerVeien videre: hvordan utvikle og vedlikeholde kompetansen etter prosjektslutt? Karina Egeland, forsker II, prosjektleder NKVTS
Veien videre: hvordan utvikle og vedlikeholde kompetansen etter prosjektslutt? Karina Egeland, forsker II, prosjektleder NKVTS Når vi vet hva vi skal gjøre, hvorfor gjør vi det ikke da? Sette inn i oppvaskmaskinen
DetaljerMåleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø
Måleegenskaper ved ADI-R og ABC Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø Hvorfor måleegenskaper? 2 Reliabilitet Validitet Normer 3 Sjekk kvaliteten! PsykTestBarn http://www.psyktestba rn.no/
DetaljerGol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven
Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.
DetaljerTIBIR Tidlig innsats for barn i risiko. Implementering av tidiga insatser i Norge
TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko Implementering av tidiga insatser i Norge København, 15. mai 2013 Terje Christiansen Atferdssenteret, Unirand - Universitetet i Oslo 20.05.2013 Side 1 Hva jeg vil
DetaljerAtferdsvansker hos barn, av Jon Kjøbli
1 Atferdsvansker hos barn, av Jon Kjøbli Studier der man har fulgt opp barn fra de er små til de har blitt voksne har vist at vinningskriminalitet, voldsutøvelse, psykiske problemer og rusproblematikk
DetaljerPsykisk helse blant barn og unge - tiltak i et folkehelseperspektiv. Natasja Bjerre Martinsen, NTNU 1
Psykisk helse blant barn og unge - tiltak i et folkehelseperspektiv 1 Presentasjonens struktur Hvorfor en kunnskapsoppsummering? Metode og søk Internasjonale forskningstendenser Skandinaviske forskningstendenser
DetaljerVI FØLGER FORSKNINGEN INN I PRAKSIS
ÅRSRAPPORT 2014 Oppgaver for Atferdssenteret i tida framover Å nå ut til flere praksismiljøer og til barn og familier som trenger hjelp. Ny studie knyttet til utprøving av MATCH, som kombinerer komponenter
Detaljer