Atferdsvansker hos barn, av Jon Kjøbli

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Atferdsvansker hos barn, av Jon Kjøbli"

Transkript

1 1 Atferdsvansker hos barn, av Jon Kjøbli Studier der man har fulgt opp barn fra de er små til de har blitt voksne har vist at vinningskriminalitet, voldsutøvelse, psykiske problemer og rusproblematikk i mange tilfeller har røtter tilbake til atferdsvansker som starter i tidlig barndom (Moffitt, 2006; Moffitt & Caspi, 2001). Atferdsvansker hos barn kjennetegnes ved aggressiv, destruktiv og opposisjonell atferd som varer over tid (Campbell, Shaw, & Gilliom, 2000). Barn med atferdvansker bryter med eksisterende regler, normer og forventninger i en slik grad at utvikling, læring og positivt sosialt samspill med andre barn og voksne blir hindret og forsinket (Ogden, 1998). Alvorlige atferdsvansker er ofte stabile over tid og uten hjelp vil så mange som % av barn med alvorlige atferdsvansker fortsette å ha problemer som ungdommer (Nixon, 2002). Utvikling og omfang av atferdsvansker De fleste barn viser noen former for forstyrrende atferd i visse perioder som en del av deres normale utvikling, noe som kan oppfattes som forsøk på å teste grenser, etablere selvstendighet, mestre utfordringer og utvikle sosiale ferdigheter. Spesielt i de første to årene av livet kan det være ganske vanlig for barn å være opposisjonelle og aggressive (Dishion & Patterson, 2006; Keenan & Wakschlag, 2000). I tråd med dette har man funnet at barns utagerende atferdsvansker generelt går ned i aldersspennet mellom 2 til 9 år (Miner & Clarke- Stewart, 2008). Andre studier har også funnet en nedgang av atferdsvansker blant barn ettersom de blir eldre (Shaw, Gilliom, Ingoldsby, & Nagin, 2003). Ved utgangen av barnehagen og i begynnelsen av barneskolen er atferdsproblemer ganske uvanlig blant barn. Likevel, en liten, men betydelig andel av barn fortsetter å ha alvorlige atferdsproblemer (Campbell, Shaw & Gilliom, 2000). Andelen barn med alvorlige atferdsvansker varierer noe fra studie til studie og noen har antydet andelen barn i denne gruppen er mellom 3 til 7

2 2 prosent (Nagin & Tremblay, 1999; Moffitt, Caspi, Dickson, Silva & Stanton, 1996; Shaw et al., 2003). Barn med mer moderate atferdsvansker, i form av lavere grad og intensitet av vansker, utgjør en noe større gruppe. Det har blitt beregnet at så mange som 5-10 % av alle barn kan tilhøre denne gruppen (Sørlie, 2000). Når man deler inn barn i slike grupper er det viktig å huske på at dette er omtrentlige inndelinger og at barn kan bevege seg inn og ut av slike grupper i ulike faser av barndommen. Likevel kan slike kategoriseringer være informative for å få en grov idé om omfanget av atferdsvansker blant barn. Selv om det er en ganske liten andel barn som kan sies å ha alvorlige atferdsvansker, så utgjør vanskene en stor utfordring for det enkelte barn, familier og samfunnet for øvrig. Risikofaktorer for tidlig start av atferdsvansker I forskningslitteraturen har det blitt framsatt mange risikofaktorer for utvikling av atferdsvansker. Noen risikofaktorer for atferdsvansker inntreffer før barns fødsel og blant disse inngår mors rusmisbruk, psykiske problemer og feilernæring (Moffitt, 2006). Tidlige (dvs. de første leveårene) kjennetegn ved barn, som oppmerksomhetsproblemer, hyperaktivitet, sen motorisk utvikling og nevrologiske problemer, har også blitt knyttet til utviklingen av atferdsvansker (Moffitt, 2006). Videre har faktorer i barnets miljø (ofte omtalt som kontekstuelle faktorer) vist seg å øke risikoen for atferdsvansker. Slike risikofaktorer inkluderer foreldres rusmisbruk og psykiske helse, familiestørrelse, skilsmisse, foreldres parforhold og sosioøkonomiske faktorer, som lønn og utdanning (Beck & Shaw, 2005). Det er vel verdt å merke seg at mye av den forskningen som er ligger til grunn for disse funnene er gjort utenlands (fortrinnsvis USA), og det er behov for mer norsk forskning på dette feltet. Patterson og kolleger har utviklet en teori for sosial interaksjon og læring som kalles for SIL modellen (Forgatch & Martinez, 1999; Patterson, 1982). Forskere bak denne innflytelsesrike teorien har hevdet at den viktigste faktoren for utvikling av atferdsvansker er samspillet mellom barn og foreldre. I korthet hevdes det i denne teorien at negativt og

3 3 tvingende samspill i familier, som f. eks gjensidig negativitet mellom foreldre og barn, er en hovedårsak til at atferdsvansker utvikles. Dette skjer ved at barn lærer at aggresjon og sinne er funksjonelt fordi de får viljen sin ved å utøve slik uønsket atferd. Eksempelvis kan man tenke seg et barn som får et raserianfall fordi hun vil ha iskrem i stedet for fiskepinner. Hvis foreldrene ofte gir etter for slik atferd, lærer barnet at aggresjon og sinne fører fram for å få viljen sin. Man har funnet at familier med atferdsvanskelige barn ofte kjennetegnes med at familiemedlemmene ofte er i konflikt med hverandre. Det er altså ofte slik at både foreldrene og barna er med på å drive det negative samspillet framover. I slike familier blir aggresjon og sinne vanlige (dog kortsiktige) strategier for å få gjennomslag for sine ønsker og dermed en gjennomgående del av familielivet (Snyder & Patterson, 1995). Innen SIL modellen blir det hevdet at de kontekstuelle faktorene som er nevnt ovenfor (f. eks skilsmisse og lønn) er viktige, men at de hovedsakelig ikke påvirker barnet direkte. I stedet blir det fremhevet at disse risikofaktorene påvirker barn indirekte gjennom foreldrene, nærmere bestemt foreldrenes evne til å utøve hensiktsmessig foreldrepraksis (se Figur 1). Hvis man f. eks tenker seg at en familie gjennomgår en skilsmisse, så vil det oppleves som en belastning for alle familiemedlemmene, og det vil i mange tilfeller redusere foreldrenes evne til å være til stede for barna sine gjennom støtte, oppmuntring og hensiktsmessig grensesetting. I SIL modellen fremholder man altså at ytre miljøfaktorer påvirker barn indirekte gjennom foreldrepraksis.

4 4 Foreldrepraksis Kontekst: - Skilsmisse -Parforhold Atferdsvansker Figur 1. Modell som viser hvordan kontekstuelle faktorer (f. eks skilsmisse og konflikt i parforhold) virker inn på atferdsvansker indirekte gjennom foreldrepraksis. Barn som vokser opp i familier der negativt samspill og aggresjon utgjør en stor del av familielivet, vil i mange tilfeller ta med seg denne atferden inn i barnehagen og skolen. Det har vist seg at barn med atferdsvansker ofte blir utstøtt av barn som ikke er atferdvanskelig og finner venner som er lik dem selv (Dishion & Patterson, 2006). I tillegg har man funnet at barn med atferdsvansker ofte har et mer negativt forhold til lærere (Snyder, 2002). På mange måter kan barnehage og skole i mange tilfeller bli en forsterkende arena for en negativ utvikling som allerede har startet i familien. Når er atferdsvanskene alvorlige? Voksne som er bekymret for om et barn har atferdsvansker kan vurdere dette ut i fra om de opplever at barnets vanskelige atferd ( f. eks trass, sinne, uro og aggressivitet) skiller seg mye fra andre barn (husk at det er normalt at barn viser noe problematferd). Det er også viktig å få et bilde av om voksne (f. eks foreldre) eller barn i andre arenaer også opplever at det er vanskelig å samarbeide med barnet. I tillegg bør man finne ut av om barnets vanskelige atferd har vart over tid. Ofte kan man si at den vanskelige atferden skal ha vart i ca fra et halvt år til et år før man tenker på det som atferdsvansker (Nordahl, Sørlie, Manger, & Tveit, 2005).

5 5 På tross av at man som tommelfingerregel kan si at atferdsvanskene skal ha vart en viss tid før de gir grunn til bekymring, så kan det likevel i enkelttilfeller være grunn til å iverksette tiltak for et barn raskere hvis man ser at flere negative faktorer spiller sammen på samme tid. Hvis f. eks hvis atferden til barnet er ekstrem, kombinert med at foreldrenes praksis ovenfor barnet er uheldig og at negative kontekstuelle forhold rundt barnet (f. eks rusmisbruk i familien) er tilstede, så vil dette kunne gi grunn til å handle raskt. Når man vurderer om et barn har atferdsvansker er det også viktig å vurdere om barnet har gjennomgått noen negative livshendelser i den senere tiden. Hvis et barn nylig har opplevd f. eks en skilsmisse så kan det tenkes at denne hendelsen har utløst den vanskelig atferden. I slike situasjoner kan det være lurt å se problematferden i lys av den negative livshendelsen og løpende observere barnet for å vurdere om atferden normaliserer seg. Gjør den ikke det kan det være god grunn til å få igangsatt et tiltak for å hjelpe barnet. For mer inngående beskrivelser, definisjoner og utdypinger av atferdsvansker, kan boken Atferdsproblemer blant barn og unge: Teoretiske og praktiske tilnærminger av Nordahl, Sørlie, Manger og Tveit (2005) anbefales. Alt i alt kan man si at det er når problematferden er intens, tilstede i forskjellige arenaer og varig, at den gir grunn til å mistenke at man har å gjøre med alvorlige atferdsvansker. Det er altså viktig å gjøre en helhetsvurdering av barnets atferd før man med en viss grad av sikkerhet kan vurdere graden og omfanget av atferdsvanskene. Hvis man etter å ha gjort en vurdering av barnets atferd og er bekymret, vil det være lurt å finne ut hvilke tiltak som er tilgjengelige ved den kommune eller tjenestested man tilhører slik at barnet kan nyttiggjøre seg av tiltaket.

6 6 Referanser Beck, J. E. & Shaw, D. S. (2005). The influence of perinatal complications and environmental adversity on boys' antisocial behavior. Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 46, Campbell, S. B., Shaw, D. S., & Gilliom, M. (2000). Early externalizing behavior problems: toddlers and preschoolers at risk for later maladjustment. Developmental Psychopathology, 12, Dishion, T. J. & Patterson, G. R. (2006). The development and ecology of antisocial behavior in children and adolescents. In D.Cicchetti & D. J. Cohen (Eds.), Developmental psychopathology: Risk, disorder, and adaptation (2 ed., pp ). New York: Wiley & Sons. Forgatch, M. S. & Martinez, C. R. (1999). Parent management training: A progam linking basic research and practical application. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 36, Keenan, K. & Wakschlag, L. S. (2000). More than the terrible twos: The nature and severity of behavior problems in clinic-referred preschool children. Journal of Abnormal Child Psychology, 28, Miner, J. L. & Clarke-Stewart, K. A. (2008). Trajectories of externalizing behavior from age 2 to age 9: Relations with gender, temperament, ethnicity, parenting, and rater. Developmental Psychology, 44, Moffitt, T. E. (2006). Life-course-persistent versus adolescence-limited antisocial behavior. In D.Cicchetti & D. J. Cohen (Eds.), Developmental psychopathology: Risk, disorder and adaptation (2 ed., pp ). New Jersey: John Wiley & Sons.

7 7 Moffitt, T. E. & Caspi, A. (2001). Childhood predictors differentiate life-course persistent and adolescence-limited antisocial pathways among males and females. Development and Psychopathology, 13, Moffitt, T. E., Caspi, A., Dickson, N., Silva, P., & Stanton, W. (1996). Childhood-onset versus adolescent-onset antisocial conduct problems in males: Natural history from ages 3 to 18 years. Development and Psychopathology, 8, Nagin, D. & Tremblay, R. E. (1999). Trajectories of boys' physical aggression, opposition, and hyperactivity on the path to physically violent and nonviolent juvenile delinquency. Child Development, 70, Nixon, R. D. V. (2002). Treatment of behavior problems in preschoolers: A review of parent training programs. Clinical Psychology Review, 22, Nordahl, T., Sørlie, M.-A., Manger, T., & Tveit, A. (2005). Atferdsproblemer blant barn og unge: Teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen: Fagbokforlaget. Ogden, T. (1998). Elevatferd og læringsmiljø : læreres erfaringer med og syn på elevatferd og læringsmiljø i grunnskolen. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Patterson, G. R. (1982). A social learning approach: Coercive family process. (vols. 3) Eugene, OR: Castalia Publishing Company. Shaw, D. S., Gilliom, M., Ingoldsby, E. M., & Nagin, D. S. (2003). Trajectories leading to school-age conduct problems. Developmental Psychology, 39, Snyder, J. (2002). Reinforcement and coercion mechanisms in the development of antisocial behavior: Peer relationships. In J.J.Snyder, J. B. Reid, & G. R. Patterson (Eds.), Antisocial behavior in children and adolescents : a developmental analysis and model for intervention (pp ). Washington, DC: American Psychological Association.

8 8 Snyder, J. J. & Patterson, G. R. (1995). Individual differences in social aggression: a test of a reinforcement model of socialization in the natural environment. Behavior Therapy, 26, Sørlie, M. A. (2000). Alvorlige atferdsproblemer og lovende tiltak i skolen: En forskningsbasert kunnskapsstatus. Oslo: Praxis forlag.

Parent Training Management - Oregon (PMTO) en behandlingsmetode rettet mot foreldre

Parent Training Management - Oregon (PMTO) en behandlingsmetode rettet mot foreldre Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Parent Training Management - Oregon (PMTO) en behandlingsmetode rettet mot foreldre Ungsinnforfatter: Sturla Fossum Vurdert i Ungsinnpanelet: 14.1.2011 Ungsinnforfatteren

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli 21.11.14 Side 1 Behovet for økt innsats 3-5 % av alle barn viser tidlige atferdsvansker 31.000 barn i risiko

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Rådgiverintervensjonen

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Rådgiverintervensjonen Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Rådgiverintervensjonen Ungsinnforfatter: Willy-Tore Mørch Vurdert i Ungsinnpanelet: 22.09.2008 Ungsinnforfatteren er ansvarlig

Detaljer

Evidensbasert foreldretrening: Hvordan kan forskning bidra til at flere barn med atferdsvansker får bedre hjelp?

Evidensbasert foreldretrening: Hvordan kan forskning bidra til at flere barn med atferdsvansker får bedre hjelp? Fagartikkel John Kjøbli 1, May Britt Drugli 2, Sturla Fossum 3 og Elisabeth Askeland 1 1 Atferdssenteret: Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis, tilknyttet Universitetet i Oslo

Detaljer

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Mari Østgaard & Marcus D. Hansen ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

SPED utsatt eksamen vår 2016

SPED utsatt eksamen vår 2016 - utsatt eksamen vår 2016 BOKMÅL Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave 1 Gjør rede for teorier om utvikling av atferdsproblemer og drøft aktuelle tiltak for å forebygge alvorlige atferdsproblemer i barnehage/skole.

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Bokmål Hjemmeeksamen vår 2015 Velg en (1) av to (2) oppgaver. 1 Gjør rede for diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse og for hvordan diagnosen/vanskene utgjør en utviklingsmessig

Detaljer

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende

Detaljer

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Introduksjon til Parent Management Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Atferdssenterets 8. nasjonale fagkonferanse 4-5. november 2008 Oslo Kongressenter Bjørn R Austeid og Edgar Jørgensen

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) - Sosial ferdighetstrening for barn

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) - Sosial ferdighetstrening for barn Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) - Sosial ferdighetstrening for barn Ungsinnforfatter: Sturla Fossum Vurdert i Ungsinnpanelet: 16.06.09 Ungsinnforfatteren

Detaljer

Sosiale og emosjonelle vansker sett i relasjon til skolens og barnehagens læringsmiljø og sosiale kontekst

Sosiale og emosjonelle vansker sett i relasjon til skolens og barnehagens læringsmiljø og sosiale kontekst Sosiale og emosjonelle vansker sett i relasjon til skolens og barnehagens læringsmiljø og sosiale kontekst Emnekode: DSP150_1, Vekting: 3 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Tidlige atferdsproblemer er en sterk prediktor for senere negative helsemessige og psykososiale utfall

Tidlige atferdsproblemer er en sterk prediktor for senere negative helsemessige og psykososiale utfall Tidlige atferdsproblemer er en sterk prediktor for senere negative helsemessige og psykososiale utfall 269 Vitenskapelig artikkel TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING 2016 S. 268 275 FAGFELLEVURDERT ANETTE

Detaljer

Familie risiko og atferdsvansker; årsak og virkning. Ingress:

Familie risiko og atferdsvansker; årsak og virkning. Ingress: Familie risiko og atferdsvansker; årsak og virkning. Ingress: Forskning på barns atferdsvansker har vært nært knyttet opp mot forståelsen av risikofaktorer og dens underliggende mekanismer. De siste femti

Detaljer

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Førsteamanuensis Lesesenteret, Universitetet i Stavanger et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger

Detaljer

Et veiledningsprogram for foreldre til barn med ADHD

Et veiledningsprogram for foreldre til barn med ADHD Fagartikkel Anne Stine Høvo Meltzer og Eva Steinbakk Folloklinikken, Ski Et veiledningsprogram for foreldre til barn med ADHD Russel Barkleys veldokumenterte program for foreldreveiledning kan gjennomføres

Detaljer

Vi vil, men hva må til?

Vi vil, men hva må til? Vi vil, men hva må til? Om inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen og om overgangen fra barnehage til grunnskole Jorunn H. Midtsundstad Bakgrunn for temaet FOU i praksis: Samarbeid for

Detaljer

Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv

Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv 2015 Prosjektleder/seniorrådgiver John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : + 47 908 58 032 SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning

Detaljer

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Mater et magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i Oslo

Detaljer

Familierisiko og atferdsvansker; årsak og virkning

Familierisiko og atferdsvansker; årsak og virkning FAGFELLEVURDERT Mona Bekkhus Familierisiko og atferdsvansker; årsak og virkning Forskning på barns atferdsvansker har vært nært knyttet opp mot forståelsen av risikofaktorer og dens underliggende mekanismer.

Detaljer

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17. Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver Svein Nergaard Lillestrøm 17.November 2011 Disposisjon Definisjon Historikk Forekomst av tiltak Perspektiver på

Detaljer

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Rådgiverintervensjonen

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Rådgiverintervensjonen Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Rådgiverintervensjonen Ungsinnforfatter: Willy-Tore Mørch Vurdert i Ungsinnpanelet: 15.05.2012 Ungsinnforfatteren er ansvarlig

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Ny kunnskap om hvorfor det ofte er vanskelig å endre negative samhandlingsmønstre. ... vanskelig å endre negative samhandlingsmønstre i familier

Ny kunnskap om hvorfor det ofte er vanskelig å endre negative samhandlingsmønstre. ... vanskelig å endre negative samhandlingsmønstre i familier 0000 Primus Mile Beta.book Page 168 Wednesday, March 10, 2010 2:58 PM kapittel 11 Ny kunnskap om hvorfor det ofte er vanskelig å endre negative samhandlingsmønstre i familier av Gerald R. Patterson og

Detaljer

Fysisk aktivitet i barnehagen. Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen

Fysisk aktivitet i barnehagen. Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen Fysisk aktivitet i barnehagen Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen 2 Foto: Johner.no Nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet Barn bør være fysisk aktiv i lek eller annen aktivitet i minst 60 minutter

Detaljer

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge Tormod Bøe tormod.boe@uni.no MYE H E L S E P R O B L E M LITE LAV SOSIOØKONOMISK STATUS HØY Adler, N. E., et al. (1994).Socioeconomic status and

Detaljer

Progresjon og aktiv deltakelse

Progresjon og aktiv deltakelse Progresjon og aktiv deltakelse Elisabeth Brekke Stangeland 20.10.17 lesesenteret.no 2 ...alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (s.23) Språk utvikles

Detaljer

Studieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom

Studieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom Høgskolen i Harstad 2008/2009 Studieplan for Spes. ped. AD/HD, Tourette og Asperger Studieplan Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom 10 studiepoeng Høgskolen i Harstad Godkjent av studieutvalget

Detaljer

Skole-hjem-samarbeid når elever har atferdsvansker

Skole-hjem-samarbeid når elever har atferdsvansker TEMA: atferd Skole-hjem-samarbeid når elever har atferdsvansker av may britt drugli Samarbeid med foreldre når barnet eller ungdommen viser mye negativ atferd kan være en stor utfordring for lærere. Årsaker

Detaljer

Foreldreopplæring i Norge

Foreldreopplæring i Norge Foreldreopplæring i Norge Hva har forskningen vist oss og hvilke utfordringer står vi ovenfor? John Kjøbli, e-post: john.kjobli@atferdssenteret.no 23.11.2012 Side 1 Oversikt Fellesfaktorer Noen profiterer

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Utagerende og sosiale vansker i barnehage og skole

Utagerende og sosiale vansker i barnehage og skole Utagerende og sosiale vansker i barnehage og skole Emnekode: MUT205_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne April 2013 Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker TEMA: Positiv involvering Kjerstis barnehagehjørne Med ønske om en fin vår Dagens dikt: Belønning for innsats Vi

Detaljer

Ungdom med barneleddgikts hverdagslivserfaringer: Forhandlinger om deltagelse og normalitet

Ungdom med barneleddgikts hverdagslivserfaringer: Forhandlinger om deltagelse og normalitet Ungdom med barneleddgikts hverdagslivserfaringer: Forhandlinger om deltagelse og normalitet Line Myrdal Styczen, Master of Philosophy in Health Sciences, Spesialergoterapeut OUS 7. November 2017 Agenda

Detaljer

Resiliens - hvorfor klarer noen barn seg på tross av risiko? (2012) Av: Mona Bekkhus. Phd. forsker ved Atferdssenteret

Resiliens - hvorfor klarer noen barn seg på tross av risiko? (2012) Av: Mona Bekkhus. Phd. forsker ved Atferdssenteret Resiliens - hvorfor klarer noen barn seg på tross av risiko? (2012) Av: Mona Bekkhus. Phd. forsker ved Atferdssenteret Resiliens handler om å klare seg bra på tross av erfaringer med, og eller opplevelser

Detaljer

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT Foto: Colourbox En god relasjon - et grunnlaget for alt annet Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT For barnehabiliteringen, UNN Fyrhuset, 13. oktober

Detaljer

Arbeidsmåter: Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner og arbeid omkring case. Studiet vil være samlingsbasert tirsdager fra kl

Arbeidsmåter: Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner og arbeid omkring case. Studiet vil være samlingsbasert tirsdager fra kl VIDEREUTDANNING, 30 STP. FOR LÆRERE I RFK KLASSELEDELSE OG LÆRINGSFREMMENDE RELASJONER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING For lærere ansatt i videregående skole i Rogaland fylkeskommune Emnet vil gå inn på klasseledelse,

Detaljer

Å fremme respekt, ansvar, omsorg og trygghet i skolen

Å fremme respekt, ansvar, omsorg og trygghet i skolen Tema Å fremme respekt, ansvar, omsorg og trygghet i skolen Av Anne Arnesen, Atferdssenteret Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis UNIRAND, Universitetet i Oslo Om forfatteren:

Detaljer

Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling

Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling TTiT Tidlig Trygg i Trondheim Barn født i 2003/2004 Foreldre, lærere 1000 barn Identifiserer risiko og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk

Detaljer

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Turid Helland Professor em Universitetet i Bergen Turid Helland: Tidlig og riktig innsats 1 Turid Helland: Tidlig og riktig innsats Tidlig

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/ Betydningen av en god start i livet May Britt Drugli Molde, 16/11-2017 Tidlig innsats også lønnsomt Heckmans kurve (Heckman, 2000) Den sosiale og påvirkbare hjernen Er sånn eller blitt sånn? Utvikling

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Når kort er godt: Tidig innsats for barn i risiko

Når kort er godt: Tidig innsats for barn i risiko Når kort er godt: Tidig innsats for barn i risiko Forsker John Kjøbli og fagdirektør Elisabeth Askeland Atferdssenteret, UiO Stockholm, 14. september 2012 20.09.2012 Side 1 Plan for dagen Omfang av atferdsvansker

Detaljer

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

Hva forklarer frafall i videregående skoler? Funn fra bruk av eksperimentelle variabler, personlighetskarakteristikker og familiebakgrunn Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole

Detaljer

Sosiale og emosjonelle vansker sett i relasjon til skolens og barnehagens læringsmiljø og sosiale kontekst

Sosiale og emosjonelle vansker sett i relasjon til skolens og barnehagens læringsmiljø og sosiale kontekst Emne DSP150_1, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:22 Sosiale og emosjonelle vansker sett i relasjon til skolens og barnehagens læringsmiljø og sosiale kontekst Emnekode: DSP150_1, Vekting: 3

Detaljer

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Barnehagelivet i endring de siste 15 årene Kvalitetsvariasjoner mellom barnehager. Viktigheten

Detaljer

Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no

Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no Oslo, 23. april 2015 Vår ref: xxx-15/ac Innspill til Barnevernlovutvalgets arbeid med ny barnevernlov Norsk psykologforening takker for anledningen

Detaljer

Evaluering av kvalitetsutvikling i Være Sammen-barnehagene.

Evaluering av kvalitetsutvikling i Være Sammen-barnehagene. Evaluering av kvalitetsutvikling i Være Sammen-barnehagene. Heidi Omdal, Universitetet i Agder Ansvarlig for arbeidet med å evaluere utprøving av programmet Være Sammen Evalueringsoppdrag. Universitetet

Detaljer

Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient?

Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Børge Strømgren, 2015 Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Utgangspunktet er utviklingen av standarder

Detaljer

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Ane Psykolog fra UiO Utviklingsarbeid innen helsestasjonsvirksomheten Doktorgrad

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Nasjonal satsing på en god oppvekst for alle barn også de vanskelige «Tidiga innsatser för familjer och barn» Oslo, 11. april 2013 Terje Ogden, Atferdssenteret

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 Lærerprogram De utrolige årene - Programserie Barn: Dinosaurusskolen

Detaljer

Fra ungdom til voksen

Fra ungdom til voksen Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 07.04.16 Ungdom Tidlig tenår Midten av tenår Sen tenår Puberteten fører til økt følelsesaktivering og spenningsøken Økt sårbarhet for risikoatferd.

Detaljer

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Knut Taraldsen Spesialrådgiver/Spesialist i klinisk psykologi Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Høstkonferansen 2009

Detaljer

Utviklingen i barns utagerende atferd og mødres oppdragelsespraksis etter foreldretrening

Utviklingen i barns utagerende atferd og mødres oppdragelsespraksis etter foreldretrening Fagartikkel Sturla Fossum 1, Bjørn Helge Handegård 1, May Britt Drugli og Willy-Tore Mørch 1 Utviklingen i barns utagerende atferd og mødres oppdragelsespraksis etter foreldretrening «De Utrolige Årene»

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

INITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016

INITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016 INITIERING Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016 Ulike former for initiering q Hva er det? ( L. K. Koegel et al., 1998) Ø Barnet spør «Hva er det?» til ting han/ hun ikke vet hva er (utvidelse av

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

Stress og belastning hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelse Utfordringer og mestringsgrep

Stress og belastning hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelse Utfordringer og mestringsgrep Stress og belastning hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelse Utfordringer og mestringsgrep Seksjonsleder/psykologspesialist Bjørn Lerdal, HABU, SSK Tema vi kommer inn på Hva er stress og når er

Detaljer

Early Interventions for Children at Risk, case of Norway

Early Interventions for Children at Risk, case of Norway Early Interventions for Children at Risk, case of Norway Reykjavik, October 8 th 2013 Elisabeth Askeland & Terje Christiansen Norwegian Center for Child Behavioral Development University of Oslo 17.10.2013

Detaljer

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog Et annerledes søskenliv? Uke 12 2015 Benedikte Breland Psykolog Agenda Hva vi vet om søsken Hvordan ivareta søsken 72 % NORMAL KRISTIN GRUE https://vimeo.com/61089163 Forskere om søsken Går det bra med!

Detaljer

Hva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem?

Hva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem? Hva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem? Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger, RKBU, NTNU 1 Agenda Om skolefravær og frafall.. Ungdommen

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Foreldreveiledning. -for foreldre til barn/ungdom med ASD. Vegard Henriksen

Foreldreveiledning. -for foreldre til barn/ungdom med ASD. Vegard Henriksen Foreldreveiledning -for foreldre til barn/ungdom med ASD Vegard Henriksen Bakgrunn for Glennes Foreldreprogram Kvaliteten på den oppdragelsen barn får er den viktigste årsaken til utvikling av atferdsvansker

Detaljer

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Forskningsspørsmål og svar : Har barn i Norge færre symptomer på psykiske

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Betydningen av foreldreterapeut

Betydningen av foreldreterapeut Betydningen av foreldreterapeut allianse i PMTO Nasjonal Fagkonferanse 14. november, 2012 Silje Hukkelberg 1/25 Agenda Alliansebegrepet Hva er det med allianse? Den store psykoterapidebatten PMTO Formål

Detaljer

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM Planter inne i et kontorarbeidsmiljø tester av oppmerksomhet Eksperimentelt

Detaljer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017 Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Unge & Rus. Ungsinnforfatter: John Kjøbli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010

Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Unge & Rus. Ungsinnforfatter: John Kjøbli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010 Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Unge & Rus Ungsinnforfatter: John Kjøbli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket. Beskrivelsen er basert

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

ALFA (Autoritativ lederstil forebygger atferdsproblemer)

ALFA (Autoritativ lederstil forebygger atferdsproblemer) Beskrivelse og vurdering av tiltaket: ALFA (Autoritativ lederstil forebygger atferdsproblemer) Ungsinnforfatter: May Britt Drugli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Mekanismer bak en mulig forklaring. Dr. Laura E. M. Traavik, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI

Mekanismer bak en mulig forklaring. Dr. Laura E. M. Traavik, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI KVINNELIGE LEDERE TAS DE HARDERE ENN MENN NÅR DE FEILER? Mekanismer bak en mulig forklaring Dr. Laura E. M. Traavik, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI IKKE NØDVENDIGVIS, MEN DE VURDERES FORSKJELLIG

Detaljer

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose v/ May-Britt Johansson og Torild Mauseth May Britt: - sykepleier, kirurgi til lunge- og hjertepasienter

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko: Et program for å forebygge og redusere atferdsproblemer

Tidlig innsats for barn i risiko: Et program for å forebygge og redusere atferdsproblemer Fagfellevurdert John Kjøbli Roar Solholm Marit Reer Terje Christiansen Elisabeth Askeland Gunnar Bjørnebekk Tidlig innsats for barn i risiko: Et program for å forebygge og redusere atferdsproblemer For

Detaljer

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN IMPLEMENTERING AV VEILEDER Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst

Detaljer

Evidensbasert foreldretrening

Evidensbasert foreldretrening Evidensbasert foreldretrening - Hvilke faktorer modererer effekten av evidensbasert foreldretrening? Camilla Iselin Dystland Masteroppgave i pedagogisk-psykologisk rådgivning UNIVERSITETET I OSLO Det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

Ungdom i dagens samfunn - Med forskningsblikket på

Ungdom i dagens samfunn - Med forskningsblikket på Ungdom i dagens samfunn - Med forskningsblikket på Marianne Tevik Singstad Ph.D.-stipendiat i klinisk medisin Ungdomstid i endring -de siste tiår Hva sier forskningen? Negativt selvbilde og negativt kroppsbilde

Detaljer

Elevens «stemme» - hvorfor er den viktig i et forebyggende perspektiv etter påført hjerneskade?

Elevens «stemme» - hvorfor er den viktig i et forebyggende perspektiv etter påført hjerneskade? Elevens «stemme» - hvorfor er den viktig i et forebyggende perspektiv etter påført hjerneskade? Statpedkonferansen 2016 Oslo 16. 17. mars 2016 eli.marie.killi@statped.no Elevens «stemme» Illustrasjonsfoto:

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Hvordan er ulike variabler ved familien, foreldrene og barnet relatert til familiers utbytte av PMTOrådgivning?

Hvordan er ulike variabler ved familien, foreldrene og barnet relatert til familiers utbytte av PMTOrådgivning? Hvordan er ulike variabler ved familien, foreldrene og barnet relatert til familiers utbytte av PMTOrådgivning? Mats Johansen Masteroppgave i pedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet Pedagogisk

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Utviklingen i barns utagerende atferd og mødres oppdragelsespraksis etter foreldretrening

Utviklingen i barns utagerende atferd og mødres oppdragelsespraksis etter foreldretrening Fagartikkel Sturla Fossum 1, Bjørn Helge Handegård 1, May Britt Drugli og Willy-Tore Mørch 1 Utviklingen i barns utagerende atferd og mødres oppdragelsespraksis etter foreldretrening «De Utrolige Årene»

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

+ Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 databaser. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 2 databaser

+ Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 databaser. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 2 databaser Vold risiko for + Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 databaser + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 2 databaser + Kunnskapsbaserte retningslinjer Treff i 3 databaser + Kunnskapsbaserte

Detaljer

Skjema fylles ut og signeres av leder ved skole/barnehage.

Skjema fylles ut og signeres av leder ved skole/barnehage. SØKNADS- OG SPØRRESKJEMA OM ETABLERING AV DE UTROLIGE ÅRENE VED SKOLER- OG BARNEHAGER Skjema fylles ut og signeres av leder ved skole/barnehage. Vi er glade for å bistå med å etablere De utrolige årenes

Detaljer