Kommunens innsats for turisme, reiselivsnæring og næringsliv. Rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunens innsats for turisme, reiselivsnæring og næringsliv. Rapport 04.03.2013"

Transkript

1 Kommunens innsats for turisme, reiselivsnæring og næringsliv Rapport

2 Kommunens innsats for turisme-, reiselivsnæring og næringsliv Innledning... 2 Bakgrunn... 3 Kommunestyrets vedtak av og dagens situasjon... 3 Mål og hensikt med denne «rapporten»... 4 Regjeringens reiselivsstrategi Reiselivsstrategi for Akershus Fylkeskommune Reiselivsutvikling og stedsutvikling går hånd i hånd. Kommunens mål i kommuneplan (utkast) Mål for stedsutvikling... 6 Mål for næringsutvikling... 6 Situasjonsbeskrivelse - utfordringer og potensialer... 6 Ressursgrunnlaget... 6 Restauranter/hoteller... 8 Reiselivsrelatert omsetning og ringvirkninger... 8 Markedet og vekstpotensialet... 9 Kultur og opplevelser som reisemotiver Reisemønstre Mulige målgrupper for reiselivsutviklingen Hva betyr dette for Drøbak? Helhetsopplevelse Samhandling Informasjonskanaler Turistkontoret som vertskap og informasjonskilde Profilering på nett Infrastruktur og samferdsel Oppsummering og anbefalinger Utfordringer oppsummert Potensialer oppsummert Mulige hovedattraksjoner som satsningsområder Oppgaver knyttet til fellesaktiviteter for opplevelser og reisemålsutvikling Roller oppgaver ansvar Kommunens rolle i dag Anbefalinger Mulige tiltak på kortere sikt Mulige strategier på lengre sikt:

3 Innledning Bakgrunn I november 2010 la rådmannen frem en sak for samtlige politiske utvalg med tittelen Vurdering av kommunens ressurser innenfor reiseliv, turisme og næring i Frogn kommune oppfølging av vedtak i økonomisk handlingsprogram. I saken ble først og fremst alternative ambisjoner og modeller for organisering av turistinformasjonsarbeidet drøftet. I tillegg behandlet saken flere tema; Frogn kommunes rolle i næringsutvikling; Bærekraftig turisme; Rollefordeling turisme og reiseliv. Formannskapet vedtok å sende saken på høring. Frogn Næringsråd, Byforeningen, Fergeselskapet Drøbak Hurum Svelvik AS, VisitFollo og Drøbak kunstnerforum ga uttalelser. I tillegg kom uttalelser fra Anne Felberg, daglig leder Oscarsborgoperaen, Nasjonale festningsverker v/lloyd Klüwer og Lasse Meholm, FinanceCube. Det var en generell oppslutning og positive kommentarer til saksutredningen når det gjaldt Frogn kommunes rolle og rollefordelingen turisme og reiseliv, samt om bærekraftig turisme. Når det gjaldt Alternative modeller for ny turist- og næringslivsorganisasjon kom det frem sterke synspunkter på fremtidig organisering. Det var stor interesse blant høringspartene for å videreføre dagens organisering av turistkontoret. På bakgrunn av dette vedtok kommunestyret følgende: 1) Det etableres ikke en ny turist- og næringslivsorganisasjon i Frogn kommune på det nåværende tidspunkt. Innen foretas det en ny vurdering av spørsmålet. 2) Dagens driftsavtale mellom Frogn kommune og Ferjeselskapet Drøbak Hurum Svelvik AS om drift av turistinformasjonen videreføres i 2 år fra Turistinformasjonen styrkes slik i samme periode: - Fri bruk av lokaler for turistinformasjonen i kommunens lokaler på Sjøtorget kr Produksjon av brosjyrer og annet informasjonsmateriell kr ,-. Midlene disponeres av enhet for Kultur og fritid i samarbeid med turistinformasjonen. - Midler til ekstrahjelp på Turistinformasjonen i turistsesongen (juni, juli og august og desember) kr ,-. Ekstrahjelpen ansettes i Enhet for kultur og fritid. Rådmannen utarbeider og etablerer rapporteringsrutiner for driftsstøtten. 3) Rådmannen bes utrede en modell som innebærer å opprette en kommunal stilling som næringssjef/næringskonsulent. 4) Rådmannen bes fremme en sak om hvordan posten til julenissens postkontor kan bli besvart. Kommunestyrets vedtak av og dagens situasjon Kommunestyret vedtok å vurdere turist- og næringslivsorganisasjon på ny i løpet av 2012 (jfr punkt 1)). I løpet av våren og høsten 2012 har en arbeidsgruppe bestående av lokale aktører og Frogn kommune (adm), drøftet situasjonsbeskrivelse, utfordringer og satsningsområder. Situasjonen er slik at Fergeselskapet Drøbak Hurum Svelvik har sagt opp avtalen om drift av Turistinformasjonen pr Videre drift er sikret for 2013 i handlingsprogrammet og Frogn kommune har ansatt nåværende daglig leder av Turistinformasjonen. Dagens drift av 3

4 turistinformasjonen er derfor sikret. Videre har kommunestyret vedtatt at kommunen og Akvariet i Drøbak skal utrede forslag til alternative ambisjonsnivå for Drøbak akvarium. Rådmannen mener det er hensiktsmessig å drøfte dette disse prosessene i en sammenheng. Det kan for eksempel være aktuelt å se kommunens oppgaver knyttet til turistinformasjonen og akvariet i sammen. Punkt 2) ovenfor er delvis gjennomført om en ser bort fra avviklingen av driftsavtale mellom Frogn kommune og fergeselskapet. Punkt 4) i vedtaket er også gjennomført. Punkt 3), utredning om modell for opprettelse av kommunal stilling som næringssjef/- konsulent vil drøftes i egen sak. I denne arbeidsgruppen er dette også drøftet. I denne rapporten er det naturlig å se dette i sammenheng med Frogns næringspolitikk og satsning på reiseliv med de oppgaver og funksjoner som bygger opp under dette. Mål og hensikt med denne «rapporten» Rapporten skal gi nytt grunnlag for å vurdere Frogn kommunes ressursbruk og rolle knyttet til turisme, reiseliv og næring på kortere sikt og på lengre sikt. På kortere sikt skal rapporten peke ut mulige tiltak og videre strategier som gir bedre betingelser for næringsliv og reiseliv i Drøbak. Rapporten skal ha bred forankring når ambisjonsnivået for kommunens satsning på reiseliv avklares. Rapporten er basert på følgende: 1) En grundig prosess i nært samarbeid med private kultur-, nærings- og reiselivsaktører i Drøbak og enighet om situasjonsbeskrivelsen. 2) Frogn kommunes satsningsområder, mål og strategier for næringsutvikling i ny kommuneplan. Rapporten vil ha hovedvekt på næringsliv knyttet til reiseliv og Drøbak som reisemål på bakgrunn av kommuneplanens overordnede mål for stedsutvikling og næringsutvikling. 3) Situasjonsbeskrivelse, utfordringer og muligheter 4) Drøfting og konklusjoner basert på situasjonsbeskrivelsen 5) Mulige tiltak på kortere sikt og mulige strategier på lengre sikt Regjeringens reiselivsstrategi 2012 Regjeringens reiselivsstrategi fra 2012 løfter frem tre målsetninger i satsningen på reiseliv: 1. Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, 2. Flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter, særlig i distrikts-norge, og 3. Flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet. 1 Det er særlig de tre nye innsatsområder som er verd å nevne her: 1. Organisering, 2. Opplevelses- og reisemålsutvikling og 3. Salg- og markedsføring. Organisering Reiselivsstrategien påpeker at turistene etterspør helhetlige opplevelser, der ulike reiselivsprodukter i ulike bransjer lar seg sette sammen i helhetlige pakker. For å utvikle helhetlige reiselivsprodukter og norske reisemål må det være samspill mellom ulike aktører. Det pekes også på behov for å styrke kompetanse i kommunene, tydeligere rolle- og ansvarsdeling mellom de involverte aktører, mer forpliktende samarbeidsmodeller og krav til 1 Nærings- og handelsdepartementet, 2012: Destinasjon Norge. Nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Regjeringens reiselivsstrategi. 4

5 strategiske planer og langsiktighet i satsingene. Dette vil kunne gi bedre effektivitet av det engasjementet som allerede er tilstede, herunder også bedre ressursutnyttelse. Side 45 For å få til en mer effektiv innsats og bruk av private og offentlige ressurser er det nødvendig med en klargjøring av hvem som bør gjøre hva, og hvem som bør finansiere de ulike aktivitetene. Aktører både på myndighetssiden og i reiselivsnæringen må omfattes av en slik prosess. (side 29.) Opplevelses- og reisemålsutvikling De viktigste suksessfaktorene er: - Samarbeid i reiselivsnæringen og mellom reiselivsnæringen og andre næringer. - Bruk av eksisterende infrastruktur investeringer foretatt på andre områder i samfunnet må gjenbrukes i utviklingen av reiselivsprodukter. - Kompetanse de ansatte er den viktigste ressursen i utviklingen av reiselivsnæringen. - Kvalitet en forutsetning for at norske reiselivsprodukter skal være internasjonalt konkurransedyktige. - Fellesgoder enighet om hvordan de brukes og finansieres. - Kapitaltilgang finansiering av de gode prosjektene. - Tilgjengelige reisemål turistene skal kunne finne lett frem til opplevelsene. Salg og markedsføring Regjeringen har foreslått følgende tiltak for å bedre salg- og markedsføring av Norge som reisemål: - Samarbeidet mellom Utenriksdepartementet og Innovasjon Norge for å styrke Norges - internasjonale omdømme videreføres. - Inkludere bruk av design som virkemiddel for kommunikasjon av helhetlige reisemål. - Utvikle bookingløsningen BookNorway på alle relevante språk visitnorway.com har utgaver av. - Utvide innholdet på BookNorway til å omfatte flere produkter og tjenester, herunder helhetlige - pakketilbud. - Bedre utnyttelse av tildelte utmerkelser og andre natur- og kulturbaserte fortrinn Norge har i den - internasjonale markedsføringen. - Styrke formidlingen av helhetlige produktpakker som tilbys, samt stimulere til utvikling av nye pakker. - I samarbeid med næringen lages en handlingsplan for bedre koordinering mellom salgs- og distribusjonsleddet og markedsføringen av Norge som reisemål. - Inkludere incoming-aktører i arbeidet med ny handlingsplan. - Innovasjon Norges markedsføringsarbeid skal evalueres. - Sørge for at markedsføringsmidlenes salgseffekt evalueres jevnlig. - Bruke næringens egen erfaring i utformingen av markedsføringsstrategier. Reiselivsstrategi for Akershus Fylkeskommune Visjon og mål for utvikling av reiselivet i Akershus er: - Akershus skal være et attraktivt besøksmål innen natur- og kulturbasert reiseliv for regionens egne innbyggere og for tilreisende.. Hovedmålet er at reiselivet i Akershus skal tilføres flere gjester som grunnlag for økonomisk levedyktige bedrifter og kulturaktører gjennom forsterket markedsføring og økt samarbeid. 5

6 De ressurser som er avsatt til utvikling av reiselivet i Akershus fordeles med 70 % til utvikling av mer effektiv markedsadgang for produktene og 30 % til produktutvikling. I reiselivsstrategien for Akershus er det formulert effektmål innen områdene (1) Trafikkvolum (2) Synlighet og (3) Kvalitet. Det er fire strategiske innsatsområder som prioriteres i perioden : 1. Fellesmarkedsføring av reiselivet i Akershus gjennom områdemarkedsføring og utvikling av en tydelig felles profil 2. Forsterket distribusjon av reiselivsproduktene gjennom nettbaserte løsninger 3. Stimulering til samarbeid mellom aktørene gjennom å tilrettelegge for fellesarenaer og fellesprosjekter 4. Produktutvikling gjennom å utvikle temakonsepter innen natur- og kulturbasert reiseliv, herunder fokus på mat Reiselivsutvikling er knyttet til stedsutvikling. Kommunens mål i kommuneplan (utkast) Mål for stedsutvikling Forslag til kommuneplan har følgende mål for stedsutvikling: En by - og tettstedsutvikling basert på tydelig senterstruktur, god kommunikasjon, urbane kvaliteter og grønne verdier Mål for stedsutvikling som er viktige og relevante for reiselivssatsingen er En levende by og attraktive lokalsentra Drøbaks verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og naturmiljøer er ivaretatt Mål for næringsutvikling Overordnet mål for næringsutvikling er: Drøbak er kjent og profilert som Oslofjordens trehus-by, kultur-, bade- og ferieby Aktuelle mål som blant annet en reiselivs- kultur- og næringsstrategi skal bidra til er: Liv i sentrum med et godt tilbud av handel og service Bevaring av kulturarven gjennom bruk. Satsing på kompetanse- og kulturintensive næringer Gode vilkår for kortreist mat og grønt reiseliv Frogns gårdsturisme og andre former for grønt reiseliv er viktig. Bondelaget har også påpekt dette i kommuneplanprosessen. I denne rapporten har arbeidsgruppa konsentrert seg om utfordringene i Drøbak sentrum. Situasjonsbeskrivelse - utfordringer og potensialer Ressursgrunnlaget 1. Naturkvaliteter Kysten i hele Frogn kommune og i Drøbak by har unike kystkvaliteter med strender og badeplasser, badeparken, kyststier. Øyene, med Ka-holmene, Hå-øya mfl er brukt, men har stort potensiale for mer friluftslivsbruk. Frogn har også rikelig med skog og mark som er verdifulle for innbyggernes rekreasjon og naturopplevelser. 6

7 2. Kulturverdier Drøbak gir kulturhistoriske opplevelser, estetiske opplevelser med preg av kunst- og kulturvirksomhet og gallerier. Særpreget ved gamle Drøbak er godt tatt vare på. Hos Riksantikvarens register over nasjonale kulturhistoriske bymiljøer av nasjonal interesse finner vi Drøbak. Riksantikvaren beskriver Drøbak slik: Drøbak er i dag en av de viktigste trebyene i Oslofjordområdet. Siden byen har unngått store bybranner og funnet nye utviklingsarealer utenfor den historiske bykjernen, har byen bevart både en betydelig bestand viktige enkeltbygninger og bygningsmiljøer fra 17- og 1800-tallet. I dag har Drøbak fremdeles sitt kronglete gatenett og mange små pittoreske bygninger intakt. Byen har også en del handelsbygninger i 2 etasjer som går tilbake til og 1800-tallet. Disse finnes rundt torvet og langs Storgata. Bygningene har høye ubrutte takflater og svai ved gesimsen (typisk Louis-seize stil). Bygningstypen kjennetegner Drøbak hvor vi finner flere eksemplarer enn i noen av de andre kystbyene langs Oslofjorden. Et kjerneområde er regulert til spesialområde bevaring. Det er også knyttet nasjonal interesse til Drøbak som eldre bade- og ferieby. Dampskipskaia og sommervillaene øst og sør for denne er vesentlige elementer i denne historien Aktiviteter Det arrangeres en rekke aktiviteter for innbyggere og besøkende, særlig sommermåneder, men også gjennom året, privat og offentlig. Opera på Oscarsborg trekker mange mennesker. Det gjør også musikkfestivaler, konserter, revyer, familiedager som Kråkebolledag, St. Hansfeiring i badeparken, julegran- og julegatetenning, fyrverkeri nyttårsaften og mye mer. Kinoen er godt besøkt og biblioteket er mye brukt. Torget brukes til å ha marked gjennom utleie og har et potensial for mye aktivitet utover sommerhalvåret. Kafeene og restaurantene er mangfoldige. Sammen bidrar disse arenaene til et byliv i Drøbak. Det er tatt flere initiativ til å få en bedre profil på torghandelen og innholdet, samt tiltak for å gjøre torghandelen attraktiv året rundt også søndager. En mulighet og samtidig en utfordring kan være søndagsåpent torg, gallerier og handelsvirksomheter. 4. Ildsjeler Et unikt ressursgrunnlag i Drøbak er på det menneskelige plan. De viktigste «indre» drivkreftene som har drevet utviklingen av Drøbak er ildsjelene. Ildsjelene har skapt og utviklet julenissen, akvariet, avistegnernes hus, blomsteroppsatsene, atmosfæren og miljøene i og rundt trehusene. Inspirasjonskildene til stedsutviklingen har vært badende bohemer, seilskuter, is og handel, lutefisk, trehusene, historisk kjente personer opp i gjennom tidene og andre kreative ildsjeler og mye mer. 3 «All nyskaping er avhengig av mennesker som leker med ressursgrunnlaget. Homo ludens det lekende mennesket er aktøren som på fritt grunnlag ser med nye blikk på de lokale ressursene, kjemper mot de etablerte grensene for hva som er «sant» og «ikke sant», og som gjennom leken viser nye retninger også for de som kommer etter. I Drøbak har det vært en kultur for å gi denne leken vekstrom. Å bygge videre på denne kulturen kan være viktig for å bevare denne siden ved stedets egenart med det frivillige engasjementet Ildsjelen har fått navn etter Heraklit. «det å brenne for noe» handler om en handlingsmotivasjon som kommer fra nærhet og personlig engasjement. Ildsjelen kan aldri være den distanserte og objektive observatøren. Det er nettopp den direkte relasjonen til omgivelsene som får ting til å skje og til å vokse. Kilde: Dag Jørund Lønning 2009, (red) «Ringar i vatnet. Innlevingsøkonomi i det kulturelle landskapet Hamarøy». 7

8 Utfordringen er at kommunen, reiselivsaktørene og andre næringsaktører kan bidra til bærekraftig utvikling uten å miste ildsjelene. Å legge til rette for ildsjeler krever andre modeller enn det som er vanlig i planer og utviklingsmodeller (Lønning, 2009). Ytre stimuli og støtte, for eksempel gjennom offentlig apparat kan legge til rette, men det er den direkte nærheten som produserer nyskapende handling. Leken med det lokale ressursgrunnlaget, det lekende mennesket er en grensesprengende måte å tenke lokal utvikling på. Denne tenkemåten utfordrer vår måte å fordele roller og oppgaver mellom på forhånd definerte aktører. Men resultatet kan bli «autentiske produkter». Restauranter/hoteller Drøbak sentrum har et godt tilbud innenfor cafeer og restauranter. Åpningstider som passer publikum er en suksessfaktor for restaurantene. Behovet for nattklubbtilbud må være bærekraftig. Det viser seg at lengre åpningstider ved festivaler etc. gir gode resultater for restaurantene. Gjeldende åpningstider er nå regulert i ny forskrift vedtatt av Frogn Kommunestyre 29.mai 2012 Reenskaug hotell og Oscarsborg tilbyr hotellsenger. Reenskaug hotell planlegger utvidelse, har byggesøknad på nybygg til behandling, evt. ved å benytte sykestua. Utvikling av hotell på Skiphelle er avhengig av å finne løsninger på infrastruktur med gode adkomstveier. Som eier har Posten tidligere skissert et stort badeanlegg i sine planer, noe som kan påvirke aktivitetsnivået i dette området. Frogn har ikke tilbud til bobil- eller campingturister. Generelt i Norge, og spesielt i byene, er etterspørsel etter restaurantbesøk og hotellovernattinger. Dette skyldes økt internasjonalisering av norsk næringsliv, særlig der de sterkeste næringsklyngene er. Med nærheten til Oslo har Drøbak og Oscarsborg et stort marked å ta av. Reiselivsrelatert omsetning og ringvirkninger Turistene kjøper reiselivsprodukter som overnatting, servering, transport og aktiviteter. Turistenes forbruksmønster henger sammen med overnattingsmåte, enten det er på hotell, på hytta, eller hos slekt og venner. Dagsturistene har et annet forbruk knyttet til reisen. Produkter som dagligvarer, bensin og andre varer utgjør nesten like mye av salget til turister som de typisk reiserelaterte varene (overrislingseffekt). 8

9 Estimat over reiselivsrelatert omsetning i Frogn Reiseform: Gjester/år Gjestedøgn Forbruk døgn ******* Totalt Reiselivsrelatert Andre næringer Hotell * Hytter** Hytter drift/vedlikehold *** Gjestehavn**** Venner/fam. ***** Dagsturbesøkende ****** Sum Indirekte ringvirkninger 1, Totalt *= Brutto omsetning i hht BRREG **= SSB viser at Frogn har 3000 fritidsb. TØIs tall fra Østfold og Moss viser en gj.sn. bruk på 43 døgn med 2,7 pers per døgn. ***= Tøi's rapport viser at hver eiendom i snitt bruker TNOK 15 til kom. Avg. og normalt vedlikehold, eks etablering/byggkostnad. ****= Oscarsbor + Drøbak Gjestehavn er estimert med 5000 overnattende båter med i snitt 3,2 pers per båt/natt *****= TØI's erfaringstall fra Østfold med 3 beøkende overnattinger per innbygger ******= Estimat med utgangspunkt i telling på Oscarsborg med ca per år *******= Forbruk per døgn er basert på SSB's overnattingsstatistikk samt TØI's tall fra Østfold Kilde: Knut Åndal, Visit Follo I tillegg til hotell- og dagsturisme gir hyttelivet og det å holde en hytte et betydelig bidrag når det gjelder omsetning. Hyttelivet bruker også i stor grad andre næringer. Markedet og vekstpotensialet «Akershus er et fylke som har noen av de beste forutsetningene for reiseliv. Fylket omkranser hovedstaden med sine tilreisende, fastboende og næringsliv og Norges hovedflyplass Gardermoen har sin beliggenhet i fylket. I sum gir dette en unik tilgjengelighet til store markeder.» 4 Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune viser følgende figur som belyser potensielle markeder: Den sterke befolkningsveksten i Osloregionen, gir stort vekstpotensial. Bare i vår egen Folloregion vil antall innbyggere øke med over innbyggere i løpet av år. Frogns egne innbyggere og nabokommunene i Follo og vestregionen gir et stort potensielt 4 Utdrag fra «Reiselivsstrategi for Akershus Fylkeskommune

10 kundegrunnlag for handel, kultur og opplevelser, ikke bare i sommersesongen, men også i helger og hverdager året rundt. I en årrekke har TØI 5 gjennomført gjesteundersøkelser som gir oversikt over omfang og struktur på den totale trafikken av besøkende til Norge, samt mer detaljert informasjon fra de utenlandske gjestene. I 2011 kom over 2,4 millioner overnattingsbesøkende til Norge fra utlandet. Ca. halvparten av utenlandske turister besøkte hovedstaden i løpet av sitt opphold i Norge. Så mange som 40 % kom til Norge for å besøke slekt og venner. 55 % kun ferieformål. Ca. 30 % på forretningsreise. Nærheten til Oslo sentrum er av stor markedsverdi for Drøbak, både for dagsturister og overnattingsgjester. Yrkesmarkedet, som gir økt forbruk av hotell, restauranter og kultur og opplevelser, er også interessant for Drøbak. Kort avstand for turistbusser, gode kollektive bussforbindelser, båtforbindelse om sommeren og en stor befolkningsmengde innenfor en radius på 8-10 mil gir oss et godt potensiale for dagsturisme. Markedet for dagsturisme er også stort i regionen. Drøbak er en aktuell destinasjon for utflukter fra cruise-skipene i Oslo. I følge Gjesteundersøkelsen , var det 30 % av overnattingsgjestene som kom til Norge for første gang. Så mye som 50 % av gjestene fra utlandet hadde vært i Norge mer enn tre ganger. Hele 70 % sa de ville tilbake innen tre år. Kultur og opplevelser som reisemotiver Generelt har økonomisk vekst og velferd ført til økt etterspørsel etter opplevelser og kultur, noe som har ført til et stadig voksende lokalmarked for reiselivsprodukter. 7 Kultur og opplevelser er derfor interessant å se nærmere på som motivasjon for å velge reisemål og hva folk søker etter når de kommer til et sted. Folk reiser for å komme bort, oppleve noe annet, få estetiske opplevelser, lære noe nytt, oppleve andre kulturer og møte andre mennesker, venner og familie. Reisepreferanser kan være uttrykk for livsstil eller knyttes til demografiske forhold som livsfase, inntekt, utdanning og kjønn. Motiver for valg av reisemål kan for eksempel deles i følgende motivkategorier: - Intellektuelle motiver (utvide horisonten) - Sosiale motiver (samvær med andre) - Ønsker om mestring (møte nye utfordringer) - Tilbaketrekning (mental avslapping) Turisten kan være «omstreifer», «utforsker», «individuell masseturist eller «organisert masseturist». Turister søker også det som er spesielt og vakkert for øynene; landskap, bygninger eller folklore. (Steen og Viken s161) 8. Eller de oppsøker «autentiske» opplevelser hvor de ikke bare kan se men også delta i andre kulturer, «innlevelse». Megatrender som har pekt seg ut i reiselivet siste tiden er: 5 TØI: Transportøkonomisk institutt 6 Farstad, Rideng, Mata 2011, Gjesteundersøkelsen TØI rapport 1166/ Erik W Jakobsen og Anne Espelien, Et kunnskapsbasert reiseliv. Forskningsrapport BI. 8 Jens Kr. Steen og Arvid Viken (red), Turisme. Fenomen og næring. Gyldendal 10

11 - Reisetilbud som ikke oppfattes som masseproduserte Mer nisjeproduksjon eller mer smidige former for masseproduksjon (eks rettet mot spesielle målgrupper) - Mindre faste statusskiller, men dette er fortsatt viktig - Demografiske endringer: Aldrende befolkning, nye familiestrukturer m aleneboere og færre barnefamilier, økende helsebevissthet, endret verdiorientering, sterkere vekt på økologiske, etiske og sosiale verdier, reduksjon i middelklassen i Vest- Europa/Teknologiske endringer, mer tilgjengelig informasjon, miljøspørsmål, politisk usikkerhet, mobilitet, osv Reisemønstre Reisemønstre kan være enkeltreisemål, underveisreise, hovedbase, regional rundreise og turkjede. Ved rundreiser eller reisekjeder finner en ofte impulsbeslutninger for deler av reisen. Reisemåte er ofte bil. Når det gjelder fritids- og privatreiser i helger, betyr reisetiden mye. Mulige målgrupper for reiselivsutviklingen Dagsturister fra Oslo og Follo, samt vestregionen og Østfold Egne innbyggere Bygge videre på nettverket av turister som kommer til Drøbak fra utland Overnattingsgjester (privatpersoner, firma, kurs- og konferanseaktører) Kommunens egne hytteturister 11

12 Turister på gjennomreise (regional rundreise/kjedereise i bil eller pakkereise) Hva betyr dette for Drøbak? Hva er typisk for Drøbak som reisemål? De fleste turistene som kommer til Drøbak har hytter i området eller er dagsturister. Vi antar at mange av hytteeierne tar i mot besøk av venner og kjente, og at dette er en turistgruppe som har stor betydning for Drøbak. Motivasjonen er å oppleve Drøbak, enten det er å rusle i gatene og oppleve atmosfæren, være ved sjøen, oppleve Oscarsborg, festivaler og konserter. Drøbak er godt besøkt i forbindelse med jul og i sommermånedene. Da er det stort press på infrastrukturen, som parkering, trafikkavvikling mm. De øvrige månedene i året er besøket lavt. En viktig avklaring er om vi skal prioritere å satse på å få flere turister til Drøbak i de stille periodene eller styrke satsningen i høysesongene (sommer og jul). Svaret på dette vil gi føringer for hvilke satsninger og tiltak som skal gjennomføres, samt målgrupper og profileringsmåter. Helhetsopplevelse De som reiser etterspør det helhetlige reiselivsproduktet, som inkluderer opplevelser, overnatting, servering, formidling og transport. Reiseliv er sånn sett et system av en rekke bransjer og funksjoner som sammen gir den reisende en opplevelse. Selv om den reisende etterspør et totalprodukt og oppfatter et reisemål som én enhet, så er helhetsopplevelsen resultat av mange forhold og delprodukter fra mange næringer. Og opplevelsen av ett av forholdene påvirker helhetsopplevelsen. Et så sammensatt produkt krever samarbeid på tvers av alle reiselivsrelaterte næringer. Bærum kommune har illustrert helhetsopplevelsen som i figuren nedenfor 1. Figuren viser attraksjoner, innkvartering, servering og transport som er kjernenæringene i reiselivet, mens kategoriene landskap, fellesgoder, infrastruktur og annet næringsliv både kan ses som stedlige forutsetninger for kjernenæringene, men også som viktige leverandører til det samlede reiselivsproduktet. Leverandørene av de enkelte deltjenestene er offentlige og private - på tvers av bransjer og sektorer. Vertskapsrollen med formidling (distribusjon) av reiselivsproduktene er også denne sammenheng er også en vesentlig premiss for utvikling av et helhetlig reiselivsprodukt. 9 9 BBR, på oppdrag for Bærum kommune, Reiseliv Asker og Bærum. Strategier og tiltaksplan

13 Dette gjelder sannsynligvis også Frogn. En god opplevelse av å være i Drøbak handler om mange sammenfallende deler, fra en god nettside, til hvordan du får parkert og møtt av Drøbak som turistby. Kilde: Bærum og Kamfjord Samhandling Et avgjørende suksesskriterium for positiv utvikling er å oppnå godt samarbeid om helhetsopplevelsen. Særs viktig er samarbeidet i Drøbak om profilering og aktivitetsfremmende innhold i bygningene, særlig på bakkeplan. Leietakerne og gårdeierne i næringslokaler er svært viktige aktører i utviklingen av Drøbaks urbane aktiviteter for innbyggere og for turister. Hittil har det ikke vært samarbeid mellom kommunen og gårdeiere om hvilken aktivitet som bygger opp under mål om Drøbak som et levende og attraktivt handelssted. Informasjonskanaler Egne erfaringer fra reiseopplevelsen er, sammen med kunnskap som er formidlet gjennom sosiale nettverk viktig for valg av destinasjon. Sosiale medier kan være viktig for den gruppen som besøker landet for første gang. Tabellen nedenfor viser betydningen av ulike informasjonskanaler for å velge Norge som reiseformål Farstad, Rideng, Mata 2011, Gjesteundersøkelsen TØI rapport 1166/2011: side 59 13

14 Figur 5.12: Vurdering av viktighet av ulike informasjonskilder for beslutningen om å reise til Norge, overnattingsgjester i sommersesongen Prosent. Figuren over viser følgende: Tradisjonelle informasjonskanaler er fortsatt viktigst for de fleste utenlandske besøkende. Ca. 43 prosent oppga at egen erfaring med tidligere norgesbesøk (nordenbesøk) eller generell reiseerfaring var svært viktig eller ekstremt viktig for valg av Norge som reisemål. Informasjon gjennom venner og familie var også viktig for mange. Mange reiser også til Norge nettopp for å besøke slekt eller venner. Slekt og venner er også betydningsfulle (lokalkjent) informasjonskilder. En god del har tillit til informasjon gjennom guidebøker eller reisehåndbøker. Nesten 20 prosent mente dette var svært eller ekstremt viktig, mens ytterligere 18 prosent mente det var ganske viktig. Omtale i aviser, magasiner, TV og annet av massemedia var også viktig for omtrent én av tre reisende. Ulike Internett-hjemmesider (reisearrangører, transportselskaper, overnattingsforetak og annet) har foreløpig mindre å si for beslutningen om å reise til Norge. Omtrent 20 prosent i gjennomsnitt mente at informasjon gjennom denne type hjemmesider var 14

15 ganske viktig eller viktigere. Bare en liten andel på 2-4 prosent mente det var ekstremt viktig. Informasjon gjennom sosiale media (dvs. Facebook eller blogger) hadde i 2011 svært lite å si for å velge Norge som reisemål. Blant de som hadde vært i Norge for første gang, var hovedtendensen den samme. Tradisjonelle kilder var de viktigste informasjonskildene. For denne gruppen hadde imidlertid sosiale og elektroniske media noe større betydning enn for de som hadde vært i Norge før. For mellom 23 og 26 prosent var denne type media ganske viktig eller viktigere for reisebeslutningen. Unntaket er hvor ca 35 prosent av de førstegangsbesøkene mente at denne websiden var ganske viktig eller viktigere. Altså er elektroniske og sosiale media mindre viktige for reisebeslutningen for de som har vært i Norge én eller flere ganger tidligere, mens det har mer betydning for de som besøkte Norge for første gang. Turistkontoret som vertskap og informasjonskilde Det optimale turistkontor har er en nøytral, ikke kommersiell virksomhet der alle aktører i bransjen behandles likt. Når man oppsøker en turistinformasjon skal man vite at den informasjon man får er korrekt og nøytral. I korte trekk bør en turistinformasjon minimum kunne tilby et godt og nøytralt kart, en god brosjyre som forteller om severdigheter og aktiviteter, gode nettsider, herunder en aktivitetskalender. Disse elementene vil være en viktig del av kommunens vertskapsfunksjon, som bør ivaretas av turistinformasjonen. En satsing på reiseliv og turisme må bygge på et mål om å øke verdiskapningen i Drøbak. Dette må i stor grad skje gjennom å styrke samarbeidet i næringen og samhandlingen mellom lokale aktører. En helhetlig markedsføring av Drøbak som reisemål forutsetter tett samarbeid mellom næringsaktørene og det offentlige. Turistkontoret må ha helt sentralt ansvar i fremtiden til å legge til rette for fellestenkning, nødvendig samhandling og skape felles arenaer. Informasjon om aktiviteter og arrangementer må tilflyte turistinformasjonen, som bør fungere som et nav i kommunens reiseliv. Turistinformasjonsvirksomhet vil normalt skje innenfor rammen av et turistkontor som også vil kunne ha andre oppgaver. Rådmannen mener det er turistinformasjonstjenesten som kommunen først og fremst må ha et hovedansvar for, men samtidig virker det er urealistisk rent økonomisk og heller ikke hensiktsmessig, at et turistkontor kun ivaretar informasjonsbehovet. Utfordringen består i å holde på informasjonens nøytralitet på et turistkontor som for eksempel også utfører mer kommersielt baserte oppgaver. (fra Sak) Profilering på nett Visit Oslo Visit Oslo er et aksjeselskap der aksjonærene består av bedrifter i regionen som driver reiselivsrelatert virksomhet. Drøbak er, og bør være godt profilert på sidene til Visit Oslo. Det er de utenlandske turistene som er hovedmålgruppen her, men det er også mye relevant 15

16 informasjon for dagsturistene. Drøbak med Oscarsborg er nevnt som 1 av 10 hovedattraksjoner for dagsturister på denne nettsiden. VisitFollo For det første bidrar Frogn kommune til markedsføring gjennom medlemskap i VisitFollo. Dette koster Frogn kommune kr ,- i år. Visit Follo er den regionale avdelingen til Akershus Reiselivsråd i Follo, og er et fellesorgan for markedsføring av Follo som reisemål, ovenfor ferie- og fritidsgjester og kurs- og konferansemarkedet. Totalt har VisitFollo ca 40 bedrifter som medlemmer. Litt under halvparten av disse har tilknytning til Frogn. VisitFollo er en naturlig del av godt etablerte samarbeidet mellom Follokommunene. Visit Drobak er en ny nettside, som ble etablert i begynnelsen av mai Infrastruktur og samferdsel Utfordringer knyttet til parkering er et tilbakevendende problem i Drøbak sentrum. På gode sommerdager finnes det ikke ledige parkeringsplasser i sentrum. Det er ikke tilrettelagt for parkering av turistbusser. Bobiler etc. har heller ingen plass å bli henvist til. I forslag til Kommuneplan legges det opp til å lage områdereguleringer som på lengre sikt kan gi bedre løsninger for parkering, lokalisering av bussknutepunkt mm. Som midlertidige løsninger bør Seiersten-område tilrettelegges bedre for parkering om sommeren. Det er ønskelig at borgenbåten går fast fra Sjøtorget, noe som krever bedre tilrettelagt infrastruktur. Det er etablert ny sommer-rute med båt fra Oslo fra sen vår til tidlig høst. Fra 23. juni til 19.august vil den ha to daglige avganger. Busstilgjengelighet på tvers i Folloregionen vil forhåpentligvis bli bedre med et voksende kundegrunnlag for fritidsreiser. Oppsummering og anbefalinger Utfordringer oppsummert 1. Liv hele året, ikke bare sommersesong 2. Infrastruktur, a. Parkering, kapasitet sommersesong adkomst, trafikkavvikling b. Informasjonsskilt 3. Bærekraftig produktutvikling uten at ildsjelene «brenner ut»/»slukner» 4. Enighet om profil på stedsutvikling og Drøbak som reisemål, ambisjonsnivå, ressursavklaring og organisering av reiselivsutviklingen. Profil - Stedsutvilking er et mye større grep, en større debatt, enn utvikling av turisme som næring. Potensialer oppsummert 1. Utvikle konsept basert på helhetsopplevelse, i samarbeid og med turistkontoret som viktigste utviklingsaktør 2. Velge, videreutvikle/styrke hovedattraksjoner basert på kultur og opplevelse (og læring) 3. Støtte ildsjelene 4. Vurdere viktige fremtidige målgrupper 5. Utnytte mulige mellomløsninger før infrastruktur inkludert parkering er løst 16

17 Mulige hovedattraksjoner som satsningsområder Arbeidsgruppen foreslår følgende satsningsområder: Drøbakidyllen (trehus- kultur- og badebyen ved Oslofjorden) Drøbak akvarium Oscarsborg festning Jul i Drøbak Drøbak - idyllen Høringsuttalelser, diskusjoner i åpne møter og samtaler med reiselivs- og næringslivsaktører i og utenfor Drøbak gir i hovedsak et viktig budskap: Idyllen i Drøbak må bevares og livet, aktivitetene og tilreisende ønskes gjennom hele året. Vernesonene i Drøbak er av Riksantikvaren definert til å være av nasjonal interesse, og har derfor stor betydelig og er viet mye oppmerksomhet i vernesammenheng. Dette åpner muligheter for å markedsføre Drøbak som noe helt spesielt, noe som igjen kan trekke turister til byen. Det er nettopp kvaliteten i den gamle trehusbebyggelsen, de små smugene, de vakre hagene, idyllen og den lune, tette atmosfæren som er tilbakemeldinger fra turister som besøker Drøbak. Den gamle trehusbebyggelsen er Drøbaks største kulturarv, med de store handelshusene i 2 etasjer rundt torget, kirken, Hospitalet og Apotekergården ved Bankløkka, alle de små fiskestuene ved fjorden, og et selvgrodd veinett og mange stier og smug. Verneforeningen har ved flere anledninger uttrykt sin bekymring for nye bygninger som ikke er tilpasset den tradisjonsrike trehusbebyggelsens skala og struktur. Når man spør besøkende i Drøbak om hvorfor de kommer svarer de ofte at det er de små, gamle trehusene, hagene, smugene og selve idyllen Drøbak som er grunnen til at de besøker stedet, eller at de har likt besøket. Dette utgjør derfor et av de viktigste turistmålene i framtiden. Stinettet mellom husene i den antikvariske sonen bør derfor åpnes enda mer, vannposter og andre kulturminner må rustes opp og gjøres til små møtesteder, huseiere bør informeres om hvilke kulturhistoriske perler de eier og få kunnskap om riktig håndverk ved vedlikehold og reparasjoner. Ved restaurering eller endringer trengs det godkjenning fra bygningsmyndigheten. Hele kulturområdet så vel som de enkelte kulturminnene skal bevares. En ide kan være å skilte flere av kulturminnene med plaketter som forteller om dets historie. Ved å arrangere 17

18 vandringer i de ulike deler av den gamle trehusbebyggelsen vil turister kunne høre om tidligere tiders Drøbak. Mange legger en biltur til Drøbak for å oppleve den rolige atmosfære, kafe-livet, de koselige trange gatene, julehuset og akvariet. Kulturaktiviteter i sentrum som i større grad enn i dag trekker turister til Drøbak vil i neste omgang gi økt aktivitet og inntjening for næringslivet i kommunen. Drøbak bør kunne utnyttes enda bedre som utfartssted turer ut på fjorden, til holmene og på stier ut i marka. Strandsonen kan gjøres enda mer tilgjengelig for badegjester og turgåere. Skjøtselsplan for Badeparken vil revideres i Oscarsborg Oscarsborg er et kulturfyrtårn i Frogn Kommune. Akershus fylkeskommune har utpekt Oscarsborg festning som ett av sine tre kulturelle fyrtårn i fylket. 11 I 2010 besøkte cirka mennesker Oscarsborg. Festningen benyttes til kultur/musikk/operafestival hver sommer. Kommunen utvikler et tett samarbeid med Nasjonale festningsverk, FAKT, Akershus fylkeskommune og sentrale myndigheter. Festningen er åpenbart et kulturminne med status som nasjonalmonument. Riksantikvaren har utarbeidet en egen verneplan for Oscarsborg med egne verneklasser. Rundt mennesker drar hver sommer til Oscarsborg for å høre OscarsborgOperaens forestillinger. Nasjonale festningsverk er forvalter av festningen, og den viktigste medspilleren og samarbeidspartner for utviklingen av opera og øvrig kulturliv på Oscarsborg. Det er store planer for den videre kunstneriske utviklingen av OscarsborgOperaen. I 2012 bevilget Staten 1,4 million kroner over statsbudsjettet til Oscarsborgoperaen, og Oscarsborg akustiske festival så dagens lys. Akershus fylke bevilget i ,3 millioner kroner til kulturaktiviteter på Oscarsborg. Økonomiske bidrag fra stat og fylket medfører forventninger til at Frogn kommune også bidrar økonomisk i den videre utviklingen av Oscarsborg som en arena for kultur og turisme. I dag bevilger kommunen årlig kr til OscarsborgOperaen. Drøbak Akvarium Kommunestyret vedtok , sak 06/660 at rådmannen skulle ta initiativ overfor styret i stiftelsen Drøbak Akvarium med henblikk på å etablere et samarbeid for å utrede ulike modeller for utvikling og drift av akvariet. Videre ble det vedtatt å vurdere finansiering av midlertidig drift i handlingsprogram Drøbak Akvarium er en privat stiftelse som ble etablert av Drøbak Båtforening i Som konsept er akvariet bygget på lavbudsjett, frivillighet og dugnadsånd. Akvariet ledes i dag av en marinbiolog i 70 % stilling. Støtte på driftssiden er på ca. 10 timer i uka, denne stillingen dekkes av en student. I tillegg kommer hjelp fra frivillige og 2 ansatte fra NAV. Akvariet er en av Frogn Kommune sine største turistattraksjoner. Kundegrunnlaget er stabilt på årlig uten markedsføring. Som eneste saltvannsakvarium på Østlandet har Drøbak Akvarium et stort potensial for økt besøk og for produktutvikling. 11 De andre kulturelle fyrtårn er Eidsvoldbygningen og Henie Onstad senteret. 18

19 Det er behov for vesentlig oppgradering av bygning og materiell og Akvariet er ikke bærekraftig på sikt. Utfordringen er å få lagt et ambisjonsnivå som er bærekraftig uten å miste dugnadsånden. Akvariet ønsker å løfte virksomheten opp på et nivå hvor de kan tilby et bedre produkt - til lokalbefolkning, skoler og barnehager, og reisende/turister. Inngangsprisen er lav, men kan ikke økes før forbedringer er på plass billettprisen står til det produktet man får levert per i dag. Minimumsbemanning må sikres. Drøbak Akvarium trenger et «løft» i form av økt grad av kommersialisering. Nesten hele omsetning skjer i løpet av de tre sommermånedene. Akvariet har få eller ingen variable kostnader, så i motsetning til andre aktører i reiselivsbransjen har akvariet lite å spare på å lukke dørene i lavsesongen. Til gjengjeld har et publikumsakvarium et enestående produkt som kan gjøres attraktivt året rundt. Videre utvikling av Drøbak Akvarium handler om flere ting, blant annet om å identifisere et realistisk kostnadsoverslag for et nyetablert prosjekt, og hvordan dette prosjektet kan sikres tilstrekkelige inntektsstrømmer. Hvordan kan tilbudet nå fram til de som er realistiske kunder? Hvilke andre grupper må involveres i dette lokalt (transport, servering, handel)? Finnes det andre allianser som kan utløse aktiviteter (barnehage, skole, universitet, forskning, lokal turisme og reiselivsaktører i Drøbak/Akershus). Hvilken organisasjonsform vil sette Drøbak Akvarium best i stand til å nå sine mål? Etter oppdrag fra kommunestyret vil rådmannen og styret i samarbeid legge frem alternative ambisjonsnivå og utviklingsmodeller i Jul i Drøbak Drøbak er Norges juleby. Julenissen kommer fra Drøbak, noe som er politisk vedtatt av kommunestyret i Frogn. Julehuset i Drøbak og den årlige juletregaven til Berlin har gitt Drøbak mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Både Akershus fylke og UD har involvert seg i det frognske juletreet til Berlin, og en rekke kulturaktører fra Frogn har gjennom årene bidratt til å kaste glans over tenningen av treet på Brandenburger Tor. Aviser og magasiner fra flere ti-talls land har de siste par årene vært i Drøbak og laget reportasjer om julen, om Julehuset, og om småbyidyllen Drøbak. Julenissen og turistkontoret står sentralt i disse reportasjene, og er derfor viktige aktivum å bevare dersom Drøbak som et mål for turister. Turistkontoret, med sin beliggenhet i sentrum, og med sitt klare budskap om Drøbak som juleby, er et åpenbart trekkplaster for Drøbak. Den store felles, lokale satsningen på Jul i Drøbak har aldri tatt helt av. Byforeningen har likevel, med sine beskjedne midler, gjort en kraftinnsats de siste årene for å pynte opp sentrum med opplyste og vakre julegater. 19

20 Julemarkedet på Drøbak torg har et stort uutnyttet potensiale. Oppgaver knyttet til fellesaktiviteter for opplevelser og reisemålsutvikling For å komme frem til en god organisering og finansiering av arbeidet med reisemålsutviklingen, er det viktig først å komme til enighet om hvilke oppgaver som skal gjøres og ambisjonsnivået på ønsket resultat. Hvilke oppgaver er knyttet til fellesaktiviteter? 1. Drift og utvikling av turistkontoret, herunder vertskapsrolle og koordinerende rolle som særlig vektlegger ivaretakelse av helhetsopplevelsen 2. Informasjon til besøkende (på Turistinformasjonen og Drøbak gjestehavn) 3. Fellesmarkedsføring gjennom internett og felles profil for reiselivsaktørene Oppgaver som særlig vil være knyttet til hovedattraksjonene/satsningsområdene Drøbak idyllen: - Byskjødsel, (ansvar: Frogn kommune) - Skjødsel av Badeparken (ansvar: Frogn kommune) - Bedring av infrastruktur med strakstiltak som skilting og midlertidige parkeringsløsninger, og langsiktige grep som krever planlegging og store investeringer, (ansvar: Frogn kommune) - Utvikling av torget som markedsplass, festivalplass, møteplass hele året (ansvar Frogn kommune/næringsdrivende aktører) - Drift og utvikling av havneanlegget (ansvar: Frogn kommune) - Attraksjoner som kunstutstillinger, gallerier, konserter, festivaler, museum, (ansvar: lokale aktører/ Frogn kommune) - Merking av kyststier og tilgjengeliggjøring av turområder (ansvar: frivillige organisasjoner, i samarbeid med Frogn kommune) Oscarsborg: Samarbeid mellom kommunen, reiselivsaktører på landsiden og Oscarsborg. Drøbak akvarium: Drift og utvikling (Stiftelsen Drøbak Akvarium, i samarbeid med Frogn kommune) Jul i Drøbak: Aktiviteter og evt utviklingsprosjekter knyttet til jul, julenisse, juletrær, julegate (ansvar: Byforeningen, Næringsrådet og Julehuset, gårdeierne og Frogn kommune) Roller oppgaver ansvar Modellen nedenfor synliggjør oppgaver og ansvarsforholdet mer overordnet og kan brukes ved årlig avklaring av ansvarsfordeling mellom kommunen, privat næringsliv og frivillige og ildsjeler, på kortere og lengre sikt. Her kan det også legges til andra oppgaver som er relatert til reiseliv. 20

21 Frogn Kommune Infrastruktur (vei, skilting, parkering, planlegging, investering, drift) Skjøtsel av badeparken og andre offentlige strender By-skjøtsel? Turistinformasjon? Merking av stier, gjøre turområder tilgjengelige HELHETSOPPLEVELSEN Utvikling og drift av torget som markedsplass? Utvikling og drift av havneanlegg? Utvikling og drift av akvariet Overnattingstilbud Profilering? Aktiviteter Næringslivet og frivillige, ildsjeler Kommunens rolle i dag Frogn kommune har hovedansvar for infrastruktur og enkelte aktiviteter som kan relateres til reiseliv. Økonomiske bidrag direkte gis til, Akershusmuseet, herunder Avistegnernes hus, operaen, festivaler og konserter, profilering Drøbak og jul og til Visit Follo, og ikke minst til turistinformasjonen. Indirekte ressursbruk kan være driftsavtaler om leie av kommunale båtplasser, og bygninger som Varmtbadet, Torkilstranda og Drøbak Akvarium. Noen av driftsavtalene innebærer utgifter til ytre vedlikehold. Administrativt har kommunen ansvar for å legge til rette for planprosesser og lage planer som involverer næringslivs- og reiselivsaktørene og sivilt samfunn. Dette gjelder alle plannivå fra kommuneplan til områderegulering og detaljregulering. På flere områder er vi samarbeidsparter. Anbefalinger Flere prosesser løper nå samtidig. Ambisjonsnivå for Akvariet utredes, utvikling av samarbeid med Oscarsborg er under oppseiling, samhandling med lokale næringsdrivende og gårdeiere i Drøbak sentrum må på plass. Kulturhistorisk stedsanalyse for Drøbak (DIVE) er nå ferdigstilt og det vil bli interessante problemstillinger ved oppfølgingen av denne og arbeidet med 21

22 revidering av reguleringsplan. Reguleringsplanen blir et viktig verktøy for hvordan Drøbak skal bevares for fremtiden. Frogn kommune bør vurdere spørsmålene om turisme og næring, Turistinformasjonen, Akvariet og Oscarsborg som kulturelt fyrtårn i sammenheng. Oscarsborg og Drøbak er uløselig knyttet sammen som en del av et større kulturmiljø. Kommunens innsats og understøttelse av Oscarsborg som kulturelt fyrtårn bør ha tyngdepunkt i Drøbak. Kommunestyret har vedtatt å øke bevilgningene samlet i handlingsprogram Slik dagens situasjon beskrives i denne rapporten, vil det være behov for operative funksjoner og konkrete tiltak fremfor administrative oppgaver i første omgang. I vedtatt handlingsprogram skal administrasjonsutgifter kuttes. Administrative oppgaver knyttet til næringsutvikling bør derfor løses innenfor budsjettrammen for administrative ressurser. Rådmannen anbefaler å drifte turistkontoret kommunalt denne handlingsprogramperioden. Drøftingen av mulige organiserings- og finansieringsformer, samt ansvarsfordelingen i utviklingsarbeidet innen reiselivet, bør skje når aktørene (kommunen, administrativt og politisk), reiselivsnæringer, gårdeiere og andre næringsaktører, samt ildsjelene) har oppnådd stor grad av enighet om ambisjonsnivå, strategier og oppgaver. I prosessene videre mener rådmannen det er viktig å ta utgangspunkt i dagens ressurser, ildsjeler og attraksjoner, styrke Turistinformasjonen som vertskap og vurdere å knytte til flere oppgaver som logisk kan legges til denne. For å løse de løpende utfordringene som er beskrevet om dagens situasjon og som bør løses raskt, presenteres her mulige tiltak på kortere sikt. Noen av disse er det allerede gitt rammer i budsjett for Mulige tiltak i 2013 Drøbak idyll Tiltak Ansvar Kostnad Infrastruktur Seiersten: skilte med parkering maks 24 FK ,- timer. Asfalteres og merkes med bussparkering som er reservert for min. 10 stk. turistbusser m2 x 100,- m2 Skilt av gangvei opp/ned Seiersten til FK 5000,- per skilt sentrum Skilt på Bankløkka som viser alternativ FK 5000,- parkering Parkeringsautomater som tar bankkort FK ,- Etablere grøntavdeling i Studenter+ «bygartner», FK ,- sentrum/ byvert/bypatrulje Toaletter Sørge for flere toaletter og bedre toalettforhold til turister i sentrum. Eksisterende toaletter må holdes bedre rene og tilgjengelige. FK ,- Friområder og Videreutvikle plan for friområder og FK badeplasser badeplasser Skjøtselsplan for badeparken Revideres FK (egne timer) Handel Videreutvikle torget som markedsplass Avh av organisering Søndagsåpne butikker og gallerier? 22

23 Oscarsborg Tiltak Ansvar Kostnad Båtavganger Båtavganger fast fra Sjøtorget hele året Oscarsborg Bussparkering Informere om bussparkering på Seiersten Oscarsborg Økt samarbeid Bedre samhandling mellom aktørene på landsiden når det er arrangementer på Oscarsborg (opera, festivaler etc.) Byforening/ Næringsrådet + Oscarsborg Kommunal støtte Kommunens bidrag til ,- OscarsborgOperaen Drøbak akvarium Tiltak Ansvar Kostnad Kommunal støtte Lokaler Det lages en politisk sak om ambisjonsnivå for drift og utvikling og hvor mye penger Frogn kommunen ønsker å bevilge til akvariet de neste årene. Det utarbeides en plan for hvordan bygget og virksomheten kan rustes opp og utvides Toaletter som er påtenkt bygd inne i bygget etableres i det røde trehuset ved inngangen til Sjøtorget, slik at hele bygningen blir frigjort til akvarium. Frogn Kommune Frogn Kommune Frogn Kommune Toaletter se over (tiltak under Drøbakidyll) Jul i Drøbak Tiltak Ansvar Kostnad Julenissen Julemarked Julepost Felles aktiviteter/ profilering Turistinformasjonen Felles markedsføring Funksjonen som julenisse videreføres i kombinasjon med turistkontoret. Videreutvikle julemarkedet fra 1.desember til julaften hvert år. Lokale håndverkere og brukskunstnere inviteres til å delta. Samarbeidsmøte mellom kommunen og aktuelle aktører gjennomføres i mars Styrke den økonomiske støtten til besvarelse av julepost Frogn Kommune Næringsrådet + Byforeningen Bondelag + Frogn Kommune Frogn Kommune Tiltak Ansvar Kostnad Kommunen v/turistsjefen tar initiativ til et samhandlingsmøte med aktørene for å diskutere mulige strategier, profilering, markedsføring mm. Se pkt. over Frogn Kommune Mulige strategier på lengre sikt: Infrastruktur: Lage gode parkeringsløsninger gjennom kommende arbeid med områdereguleringer og evt detaljreguleringer nær Drøbak sentrum Vedr. strategi om Drøbak som badeby: Utrede mulighet for å reetablere et varmtbad i badeparken, utrede marked for å etablere badebussrute og badebåtrute. (Badeparken, Torkilstranda, Skiphelle, Kaholmene, Håøya.. Reiselivsutvikling: Reiseliv (næring) som fast årlig tema i handlingsprogram og i andre relevante planer. 23

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Bakgrunn: Formannskapet behandlet i møte 24.11.2011 sak 138/11 Turistinformasjon 2012 2013 og gjorde følgende vedtak:

SAKSFREMLEGG. Bakgrunn: Formannskapet behandlet i møte 24.11.2011 sak 138/11 Turistinformasjon 2012 2013 og gjorde følgende vedtak: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/7240-2 Arkiv: U64 Sakbeh.: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: NY TURISTINFORMASJON I ALTA Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Ansettelsesutvalget for skole

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert:

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Vedlegg til hovedrapport Færder Nasjonalpark kunnskap og næring Delprosjekt Merking og kommunikasjon 1. Bakgrunn Prosjektets har vært todelt; fysisk merking og

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Nasjonale Festningsverk som produkt og produkttenkning viktig for

Nasjonale Festningsverk som produkt og produkttenkning viktig for Nasjonale Festningsverk som produkt - hvorfor er merkevareforvaltning, bevaring og utvikling av og produkttenkning viktig for festningsverkene Seminar om kulturminner og verdiskaping, M/S Lykkeper, 10.

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Reisemålsselskapene i Norge

Reisemålsselskapene i Norge Reisemålsselskapene i Norge Foto: Jo Michael Bakgrunn Organiseringen av det etablerte reiseliv er en debatt med lang fartstid Reiselivsmilliarden - NHD Hvor mye offentlige midler brukes til reiseliv? Ny

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 2

MØTEINNKALLING DEL 2 Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING

STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING Etter at saken har vært drøftet i Regjeringskonferanse, har Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet, Kulturdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 PROSJEKT - UT I ØYAN. Rådmannens innstilling: 1. Rammene, som beskrevet i saksutredningen, for prosjektplanen godkjennes.

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK Gran kommune mars 2013 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK NB: Høringsfrist: 15. mai 2013 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER: Denne saken har sin bakgrunn i kommunestyrets sak 59/11, som ble behandlet i møte

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn

Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling «Møtepunkt med næringslivet», Øygarden kommune, 21. oktober 2014 1 Sted, attraktivitet

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SAMMENDRAG SLUTTRAPPORT JANUAR 2008 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim 1 1. Innledning Tysfjord

Detaljer

Norsk Vandrefestival. -Folk, fjord og fjell! Norsk Vandrefestival

Norsk Vandrefestival. -Folk, fjord og fjell! Norsk Vandrefestival -Folk, fjord og fjell! Bakgrunn Næringslivsdag 2008 etterlyste fyrtårn på Indre Nordmøre reiselivssjef Roar Harsvik. Tok ballen videre, søkte (mars 08) og fikk KOMP midler til forprosjektering (mai 08

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET Møtedato: 08.10.2008 Fra kl. 09.00 Møtested: Formannskapssalen, 2. etg., Rådhuset Fra saknr.: 125/08 Til saknr.: 132/08 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 UT I ØYAN - NY PROSJEKTFASE Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen godkjennes. 2. Herøy kommune går inn som eier

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06. Hva forventer turistene.

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06. Hva forventer turistene. Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06 Jan Velvin Høgskolen i Buskerud Jan.velvin@hibu.no Hva forventer turistene Begeistring Underholdning Opplysning

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: Kommunehuset Dato: 07.06.2011 Tidspunkt: 12:30

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: Kommunehuset Dato: 07.06.2011 Tidspunkt: 12:30 Møteinnkalling Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: Kommunehuset Dato: 07.06.2011 Tidspunkt: 12:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Langløpsprosjektet Alvdal Røros

Langløpsprosjektet Alvdal Røros Saknr. 14/9222-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Langløpsprosjektet Alvdal Røros Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Langløpsprosjektet Alvdal Røros er i tråd med Regional plan

Detaljer

Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård

Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård Utgangspunktet- et behov for å samordne innsatsen Mange utviklingsprosjekter og tiltak Mangler kontinuitet Mangler helhetlig plan/regi for forvaltning

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-U64 12/810 12/4552 Hilde Dalen 10.07.12 Reisemålsutvikling, fase 2 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12 Rådmannens

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 STRATEGI FOR VIDERE UTVIKLING OG DRIFT AV REISELIVSATSNINGEN "UT I ØYAN" Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

NHO-Reiseliv Cruise policy

NHO-Reiseliv Cruise policy NHO-Reiseliv Cruise policy Samarbeid - lønnsomhet - bærekraft rapport - cruise og landbasert reiseliv - januar 2010 Voss, 15. april 2010 Lorentz Hjelle Arbeidsgruppe for NHO si cruisesatsing PerEide/Innovasjon

Detaljer

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse basert på kyst og kystkultur til norske og utenlandske turister hele året Opplevelsesnæringen

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Videreføring av Oslofjordprosjektet

Videreføring av Oslofjordprosjektet Arkivsak 201102804-2 Arkivnr. E: 242 U64 Saksbehandler Live Rud Saksgang Møtedato Sak nr. Verdiskaping Vestfold 25.08.2011 17/11 Videreføring av Oslofjordprosjektet Fylkesrådmannens innstilling Det innvilges

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD. "MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale?"

SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD. MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale? SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD "MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale?" Sundhaugen skysstasjon, Åmot 11.11.2014 Eli Lundquist By- og stedsutviklinger,

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med

Detaljer

bærekraftig reisemålsutvikling

bærekraftig reisemålsutvikling BÆREKRAFTIG REISEMÅL VI ER I GANG Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016 Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskap

MØTEINNKALLING Formannskap Møtetid: 24.02.2014 kl. 15:45 Møtested: Fraunar, rådhuset MØTEINNKALLING Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen?

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen? Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er viktig for regional utvikling:

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK

JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold DEL 1 BAKGRUNN 13 KAPITTEL 1 INTRODUKSJON TIL TURISME 14 og Arvid Viken Reisen er et gammelt fenomen

Detaljer

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv? Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv? Innovasjonsseminaret for fjellturismen, Hovden 27.-28. oktober 2008 Marte Lange Vik, Vestlandsforsking Om forskingssenter for bærekraftig reiseliv Bakgrunn Etablert

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Leka kommune Utviklingsavdelingen

Leka kommune Utviklingsavdelingen REFERAT fra MØTE angående framtidig modell for museumsarbeid koblet til reisemålsutvikling i Leka Mandag 2. februar Sted:, kommunestyresalen Tid: 10:30 14:00 Tilstede: Sigmund Alsaker, Ragnhild Kvalø,

Detaljer

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OM UTREDNINGEN Formålet med utredningen var: å avdekke hvilke forhold som fremmer

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer