Mulighetsanalyse Larvik og Forstudie InterCity Larvik. Mulighetsanalyse Larvik. Februar 2016 DELRAPPORT. alternativsanalyse

Transkript

1 Mulighetsanalyse Larvik og Forstudie InterCity Larvik Februar 2016 Mulighetsanalyse Larvik DELRAPPORT alternativsanalyse

2 Mulighetsanalyse Larvik og Forstudie InterCity Larvik 2

3 1. Sammendrag I denne rapporten omtales utvikling av løsningsalternativer. Styringsgruppa har fastsatt at mulighetsanalysen skal inneholde fire prinsipielt ulike løsningspakker. Disse vil bli analysert og utredet nærmere. De fire pakkene er: Pakke Lang tunnel Pakke Miljø Pakke Firefelts gate Pakke Kort tunnel og firefelts gate Pakkene legger opp til å løse transportutfordringene på prinsipielt ulike måter, men de vil også inneholde en del av de samme tiltakene, særlig for miljøvennlig transport. I tillegg vil det bli gjort analyser av noen enkelttiltak i transportmodellen. Avhengig av resultatene av modellkjøringene, vil det bli vurdert om enkelttiltakene skal inngå i en eller flere av de fire pakkene. De fire løsningspakkene er omfattende. Det legges opp til at hver pakke kan utvikles trinnvis over tid. De første trinnene vil i stor grad inneholde mindre tiltak som kan gjennomføres raskt og uten svært store investeringer. Effekten av trinnene vil vise seg etter hvert som realiseringen skjer. Dersom effekten av gjennomførte trinn dekker behovet, kan pakken avsluttes. Deler av, eller resten av pakken, kan eventuelt gjennomføres senere hvis det oppstår behov for det. I denne rapporten er de fire løsningspakkene kort presentert og overordnet vurdert med basis i foreliggende kunnskap. Dette er gjort i kapittel 6. Kapittel 2-5 presenterer prinsipper for utvelgelse av løsninger, behov og samfunnsmål, løsningsalternativer og vurdering av forslag framkommet på medvirkningsmøter. 2

4 2. Prinsipper for utvelgelse av løsninger I utviklingen av løsninger er det arbeidet etter en metodikk i fire trinn. Målet med firetrinnsmetodikken er å utforske mulighetsrommet og sikre at relevante løsningsalternativer på ulike nivåer blir vurdert. Det er identifisert flere løsningsalternativer. I dette notatet er det redegjort for disse. Det er så gjort en enkel vurdering av disse for sentrale utredningstema. Dette er gjort for å velge ut hvilke som bør tas inn i analysefasen i hovedutredningen. Vurderingene er kvalitative. Det er viktig at løsningsalternativene er forskjellige for å vise et spenn i løsninger. Det er også gjort en vurdering av i hvilken grad de ulike alternativene bidrar til å oppfylle samfunnsmålet. De løsningsalternativene som tenkes å være de beste løsningene for Larvik tas med videre i arbeidet. For disse skal det gjennomføres grundigere analyser i hovedutredningen. 3. Behov og samfunnsmål Med bakgrunn i behovsanalysen er det fastsatt fem prosjektutløsende behov. Dette er behov som beskriver de viktigste årsakene til at mulighetsanalysen gjennomføres. Behovene skal i størst mulig grad innfris av løsningene som utredes og anbefales. Prosjektutløsende behov Behov for å styrke tilbudet til gående, syklende og kollektivreisende. Behov for et transportsystem som bygger opp under et kompakt og levende bysentrum. Behov for å bedre framkommeligheten i Øyakrysset og fv.303 øst-vestforbindelsen Behov for å redusere miljøulempene på Torstrand Behov for effektiv transport for ferjetrafikk og gods til og fra Larvik havn Larvik kommune må føre en arealpolitikk som legger til rette for fortetting. Økt konkurransekraft for miljøvennlige transportformer og færre biler i sentrum gir flere gående, syklende og kollektivreisende. Problemene knyttet til støy og forurensing reduseres. Dermed legges også forholdene til rette for utvikling av et levende bysentrum. I tillegg er det et viktig behov at det skal legges til rette for at gods også kan gå på bane til Larvik havn. Videre følger det av nasjonale føringer at det er behov for et trafikksikkert transportsystem og behov for reduksjon i klimagassutslippene. Dette er formulert som viktige behov. Disse skal også skal ivaretas av løsningene i utredningen. Viktige behov Behov for at det legges til rette for at gods kan gå på bane til Larvik havn Behov for et trafikksikkert transportsystem 3

5 Behov for reduksjon i klimagassutslipp Samfunnsmålet definerer hva prosjektet skal føre til for samfunnet. Følgende samfunnsmål er vedtatt: Samfunnsmål Et framtidsrettet transportsystem med en høy andel gange-, sykkel- og kollektivreiser som legger til rette for et attraktivt bysentrum. Med framtidsrettet menes effektivt, robust og miljøvennlig. Løsningsforslagene vil i ulik grad bidra til å oppfylle samfunnsmålet. Dette vurderes nærmere i analysefasen. Det skal utarbeides effektmål for utredningen, disse vil beskrive hva brukerne vil oppleve. Disse målene skal også brukes for å måle effekten av tiltakene. 4. Løsningsalternativer Som grunnlag for konseptene/løsningsalternativene er det pekt ut ulike tiltak som hver for seg bidrar til å svare på de prosjektutløsende behovene og samfunnsmålet. Innledning Firetrinnsmetodikken er et virkemiddel som brukes for å kartlegge hvilke tiltak som er nødvendige for å nå fastsatte mål. Prinsippet er at man søker å oppnå best mulig måloppnåelse på lavest mulig trinn. Metodikken har følgende trinn: Trinn 1: Tenkte nytt om tiltak som kan påvirke etterspørselen etter transport og valg av transportmiddel. Det omfatter planlegging, styring, regulering, påvirkning og informasjon. Trinn 2: Optimalisere. Her vurderes tiltak som kan gi en mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Det omfatter innsats innen styring, regulering, avgiftssystem, samt påvirkning og informasjon. Trinn 3: Ombygging. Her vurderes forbedringer av eksisterende infrastruktur som krever en moderat investering. Det omfatter trafikksikkerhetstiltak, ombygginger av kryss, breddeutvidelser og reservere deler av vegareal til kollektivfelt, sykkelfelt o.l. Trinn 4: Bygge nytt. Her vurderes investeringer i form av omfattende ombygginger og nybyggingstiltak. Det er vurdert tiltak på alle trinnene. I utviklingen av løsningsalternativer er det tatt utgangspunkt i forslag som kom fram på et «ekspertverksted» som ble arrangert med ulike fagfolk høsten 2015, og tidligere utredninger som er gjort i Larvik. Løsningsalternativene ble presentert på Verksted 2 og åpent møte, begge i november I disse møtene kom 4

6 det også innspill til andre løsningsforslag. De ulike løsningsforslagene er omtalt og vurdert på overordnet nivå. Det ble også arrangert ungdomsverksted med elever fra elevrådet på Thor Heyerdal videregående skole i januar 2016, forslag derfra er omtalt. Trinn 1 og 2 Tiltakene er samlet i en tabell. Eksempler på tiltak Parkeringstiltak - Parkeringsavgift i sentrum - Parkeringsnorm - Antall p-plasser i sentrum Bompenger/prismekanismer Gange og sykkel - Bygge manglende lenker og snarveier - Male, merke, skilte - El-sykler og ladestasjoner - Sykkelhotell, sykkelparkering - Sykkelgater med bilen på besøk - Bygge manglende gang-sykkelvei langs Elveveien - Sykkelheis i Bøkkerbakken - Planskilt gs-kryssing over Elveveien nord for jernbanebrua over Lågen Kollektiv - Traseer - Priser - Frekvens Fartsreduksjon i Dronningensgate og Storgata Avkjørselssanering og venstresvingefelt i Elveveien Argumentasjon for tiltaket Mindre biler i sentrum Avviser trafikk. Fører til endring i reisemiddelfordeling. Bedre tilbud til de som går og sykler. Fører til endring i reisemiddelfordelingen. Mindre støy og luftforurensing, bedre og tryggere bomiljø. Bedre folkehelse. Flere kollektivpassasjerer. Fører til endring i reisemiddelfordelingen. Mindre støy og luftforurensing, bedre og tryggere bomiljø. Bedre folkehelse. Økt trafikksikkerhet, mindre vegtrafikkstøy. Lavere fart vil bidra til endring i reisemiddelfordelingen i miljøvennlig retning. Øker kapasiteten i Elveveien. Økt trafikksikkerhet. Gir bedre framkommelighet for ferjetrafikken. Konklusjon Disse tiltakene er i stor grad mindre tiltak som foreslås tatt inn i de fire løsningsforslagene som foreslås utredet. 5

7 Trinn 3 3A: Alternativ Øya-krysset og sykkelbru Løsning I alternativet inngår ombygging av Øya-krysset slik at framkommeligheten bedres. Det gjøres også noen mindre tiltak på vegnettet. Videre bygges det ny gang- og sykkelbru over St. Helena, og deler av nettet for gående og syklende oppgraderes. Vurdering En gang- sykkelbru via St. Helena vil legge godt til rette for at befolkningen kan gå og sykle mellom boligområder på Halsen og arbeidsplasser og aktivitetstilbud i sentrum. Det legges også godt til rette for å utvikle videre anlegg for gående og syklende langs Indre havn. Økt satsing på sykkel og gode sykkelopplevelser vil sette fokus på sykkelbruken og bidra til at sykkel kan bli et foretrukket transportmiddel. Et godt tilbud for gående utvikles parallelt. En utbedring av Øya-krysset vil gi bedre trafikkflyt for både personbiler, kollektivtrafikken og havnetrafikken, og vil dermed kunne legge til rette for økt motorisert trafikk. Utbedringen bidrar ikke til å løse trafikkproblemene gjennom Torstrand og videre gjennom sentrum. Konklusjon Tiltakene som inngår i dette konseptet er aktuelle i alle løsningsforslagene for at prosjektutløsende behov og samfunnsmål skal oppfylles. Alternativ Øya-krysset og sykkelbru utredes ikke videre som et eget alternativ, mens tas med som del av de fire løsningsforslagene som foreslås utredet. 6

8 3B: Alternativ kollektiv Løsning I dette alternativet legges det til rette for et nytt oppgradert kollektivknutepunkt. De regionale bussrutene optimaliseres og det blir flere avganger. Videre utbedres Øya-krysset. Det etableres en kabelbane til Martineåsen. Vurdering I dag er det ulik plassering av jernbanestasjonen og bussentralen på Lilletorget. Med tanke på Larviks topografi bør kollektivtrafikken fortsatt ha viktige stopp-punkt ved dagens stasjon og oppe i byen ved dagens bussentral. Det er ønskelig med ett kollektivknutepunkt, dette bør trolig ligge ved stasjonen. Det må lages et opplegg hvor frekvensen på busser mellom stasjonen og sentral holdeplass oppe i byen blir svært høy. På kort sikt må både dagens bussentral og busstoppet ved stasjonen bli mer oversiktlig og lesbart. Busstidene må i størst mulig grad tilpasses togavgangene. Tiltakene kan bidra til økt bruk av buss. Det må etableres god sykkelparkering ved knutepunkt og på sentrale steder. Det bør etableres sykkelhotell oppe i byen og ved stasjonen. God kopling mellom stopp for ekspressbusser på Farriseidet og regionalbussen er viktig. Det gjelder også kollektivtransport mellom ekspressbuss og jernbanestasjon. Det pågår en egen utredning i Larvik kommune som vurderer mulighet for kabelbane til Martineåsen. Denne omtales i utredningen. Konklusjon: Kollektivsatsing er viktig for å bygge opp under prosjektutløsende behov og samfunnsmål. Alternativ kollektiv analyseres ikke videre som eget konsept, men det legges inn økt satsing 7

9 på kollektivtilbud og oppgraderte knutepunkt (mulighet for trinnvis utvikling) i de fire løsningsforslagene som foreslås utredet. Trinn 4 4A: Alternativ gange og sykkel Løsning I dette alternativet legges det til rette for økt bruk av gange og sykkel. Hovedsykkelvegnettet bygges ut, inkludert gang- og sykkelbru over St. Helena, og det etableres et helhetlig sammenhengende gang- og sykkelnett. Det innføres fartsdempende tiltak for bil i bygatene. Vurdering Bedre tilrettelegging og et sammenhengende gang- og sykkelvegnett vil gjøre det enklere og mer attraktivt å gå og sykle. Godt vedlikehold, også vinterstid, fremmer disse transportformene hele året. Flere som går og sykler vil bidra til et bedre bymiljø. Videre bidrar det til bedre folkehelse, som har stor verdi for den enkelte og samfunnet. Erfaringer viser at holdningsskapende arbeid og fortrinnsvis også restriktive tiltak er nødvendige virkemidler for å få effekt av en slik satsing. Konklusjon Dette alternativet bidrar til å bygge opp under prosjektutløsende behov og samfunnsmål. Vi mener dette bør inngå i alle løsningsforslagene. Alternativ gange og sykkel analyseres derfor ikke videre som eget konsept. Alternativet legges inn i ulikt omfang i de fire løsningsforslagene som skal analyseres videre. 8

10 4B: Alternativ kort tunnel Løsning I dette alternativet utredes en kort tunnel fra Elveveien til Munken. Vurdering Dette alternativet ligger som vedtatt kommunedelplan med unntak av at det i vårt forslag ikke er av- og påkjøring i tunnelen. Dette er i henhold til nye EU-krav som har kommet siden planen ble vedtatt. Tunnel vil bidra til redusert trafikk gjennom Torstrand. Dermed reduseres også støy- og luftproblemene her og bomiljøet bedres. Tunnelmunningen vil komme ut ved Munken og trafikken vil fortsette videre i Storgata. Dette innebærer at trafikken gjennom sentrum, med de utfordringer og muligheter dette innebærer, og vegens barriereeffekt mellom sentrum og sjøen fortsatt blir værende. Det er også usikkert hvordan grunnforholdene i tunneltraseen er. Konklusjon Alternativ kort tunnel oppfyller få av de prosjektutløsende behovene. Vi foreslår at det ikke analyseres videre som eget konsept, men at alternativet inngår i et justert løsningsforslag. 9

11 4C: Alternativ lang tunnel Løsning I dette alternativet bygges det en lang tunnel fra Elveveien til Hammerdalen. Tiltaket bedrer framkommeligheten for bil og kollektiv, og gjennomgangstrafikken ledes utenom sentrum. Vurdering Lang tunnel reduserer biltrafikken gjennom Torstrand og i Storgata. Følgelig reduseres støyog luftproblemene her og bokvaliteten på Torstrand bedres betraktelig. Omkjøringsavstanden er akseptabel, og det meste av gjennomgangstrafikken vil trolig gå i ny tunnel. I sentrum vil trafikken bli redusert, og det åpner for en god utvikling og sammenheng mellom dagens sentrum og arealene langs sjøen. Det legges til rette for utvikling av Indre havn. Alternativet gir økt kapasitet for biltrafikk og kollektivtrafikk. Konklusjon Alternativ lang tunnel oppfyller flere av de prosjektutløsende behovene, vi foreslår at det analyseres videre i en noe justert form. 10

12 4D: Alternativ miljøgate Dronningensgate/Storgata Løsning I dette alternativet etableres det miljøgate i Dronningensgate/Storgata. Det foreslås to bilfelt med redusert hastighet, samt brede fortau. Det plantes trær og gata blir godt opplyst. Sykkeltraseer må utredes nærmere. Kollektivtrafikken skal gå i dagens trasé. For å lede gjennomgangstrafikken utenom sentrum er det foreslått å etablere ny bru fra Hegdal til Elveveien over Lågen, og tunnel fra Stavernsveien gjennom Langestrand. Vurdering Framkommeligheten og sikkerheten for myke trafikanter bedres. Biltrafikken vil få lav hastighet, dette forventes å gi økt andel gående og syklende og kollektivbrukere. Biltrafikken gjennom sentrum reduseres, og det legges dermed til rette for et mer attraktivt bysentrum. I tillegg bedres boforholdene på Torstrand. Ny bru over Lågen vil bedre fremkommeligheten i Øya-krysset, og vil trolig lede mye av trafikken fra Halsen, som ikke skal til sentrum, ut til E18 via Elveveien. Videre vil tunnel fra Stavernsveien og gjennom Langestrand også avlaste Fritzøe-brygge og sentrum. En slik tunnel vil imidlertid være teknisk utfordrende å bygge på grunn av vanskelig grunnforhold. Konklusjon Alternativer svarer på de fleste prosjektutløsende behovene og samfunnsmålet. Alternativ miljøgate analyseres videre i en noe justert form. 11

13 4E: Alternativ framkommelighet for bil og kollektiv i Storgata/Dronningensgate Løsning I dette alternativet legges det til rette for fullgod framkommelighet for bil og kollektivtrafikk i Storgata/Dronningensgate. Det etableres en bred gate med 2 bilfelt, kollektivfelt og fortau. Det settes opp støyskjerming. Tiltaket medfører at det må rives noen hus på Torstrand. Det legges opp til sykkelbruk i andre gater. Vurdering Alternativet legger opp til fortsatt høy trafikk gjennom Torstrand og sentrum. Det innebærer at noen hus på Torstrand må rives, med de konsekvenser dette har for de som er berørt. Vegen blir en barriere mellom boligområdet på sørsiden og skolene på nordsiden av vegen, og dette kan være utforende i forhold til trafikksikkerheten. Videre blir vegen en barriere mellom sentrum og sjøen. Ny veg kan være en utfordring i forhold til planlagt utvikling av Indre havn. Konklusjon Alternativet svarer dårlig på flere prosjektutløsende behov og på samfunnsmålet. Vi ønsker likevel å ta med dette alternativet videre for å vise virkningene av full framkommelighet. Alternativ full framkommelighet for bil og kollektiv i Storgata/Dronningensgate foreslås derfor analysert videre i en noe justert form. 12

14 5. Vurdering av forslag fremkommet på verksted 2 og på åpent møte i november 2015 Forslagene under er vurdert og det er gitt en begrunnelse for om de skal utredes videre eller ikke. 1. Fv 303 under bakken Dagens fv. 303 fra Øya-krysset til krysset med Stavernsveien legges under bakken på deler av strekningen. Kan komme opp i dagen ved Herregården og ved dagens stasjon (i rundkjøring?). Mulighet for avkjøring fra tunnel til parkering under bakken ved dagens stasjon eller inne i Bøkkerfjellet. Heis opp til sentrum. Alternativer av dette er å bygge miljøtunnel, grønn hvelving eller å legge trafikken i to nivåer i Dronningensgate. Dette er et svært komplisert forslag både teknisk, økonomisk og avviklingsmessig. Forslaget vurderes prinsipielt å ha samme effekt som kort tunnel, den fjerner trafikk fra Torstrand. Det har imidlertid helt andre konsekvenser. Vi foreslår at dette utredes sammen med pakke kort tunnel ved at det gjøres en følsomhetsanalyse av forslaget. 2. Ny ringveg Nordbyen gamle E18- Farriseidet Langestrand Miljøgate øst/vest Elveveien Yttersøvn Torstvedt. Ringbuss i samme trasé, minus gamle E18. Busselskapet mener et slikt ringbuss-system ikke er gunstig for kollektivtrafikken. På Torstvedtjordene pågår bygging av ny skole og arealene ved siden av er avsatt til boligbygging. En ev ny veg må tilpasses dette. Dagens E18 er under regulering til rulleskianlegg (og gang-sykkelveg) på den delen av strekningen som fortsatt skal eksistere. Dette er lite forenlig med en busstrase. Dagens bru ved Bøkeskogen skal rives for å gi bedre sammenheng mellom Bøkeskogen og bymarka. Dette er en forutsetning for vedtatt E18-plan. Det er ikke ønskelig å endre dette. Ny ringveg tas derfor ikke videre inn i utredningen. 3. Stenge Dronningensgate Alternativt enveisregulere Dronningensgate på noen strekninger eller stenge den. Dette vurderes som en del av alternativet med miljøgate i Dronningengate/Storgata 4. Utbedre/bygge ny Rauanvei Utbedre Rauanveien i stedet for å bygge ny bru over Lågen. Det er også foreslått ny trase for vegen. Det virker sannsynlig at et slikt tiltak ikke vil svare på behov og mål i utredningen. Forslaget vurderes med transportmodellen for å tydeliggjøre dette. 5. Ny gang- og sykkelbru fra Langestrand Bergeløkka Bygge gangbru over Hammerdalen fra Langestrand til sentrum. Brua legges høyt slik at de gående og syklende unngår store høydeforskjeller. Forslaget legges inn som en del av gang-sykkelsystemet som utredes. 13

15 6. Lede trafikken som enveiskjøring i Dronningensgate og Hoffsgate og ny tunnel i Mesterfjellet. Ev bruke dagens jernbanetrasé som en del av dette. Det vurderes at en slik enveisrettet trafikkløsning vil føre til unødige utkjørte kilometer fordi en kun kan kjøre i en retning for å nå målpunktene. Hoffsgate er adkomst til en stor videregående skole, og et idrettsanlegg. Det er ikke ønskelig å lede gjennomgangstrafikk inn i dette miljøet. Løsningen utredes ikke videre. 7. Brukryssing over Lågen kan legges ulike steder. Utredes. Konseptuelt er det bru over Lågen som utredes, detaljert plassering kommer i neste planfase. 8. Bruke av nedlagt jernbanetrasé gjennom Torstrand Forslag om å bruke den til grøntbelte, sykkelvei eller bybane. Jernbaneverkets utredning vil avklare om traseen blir frigitt eller ikke. Bruk av disse arealene til grøntbelte, turvei, gang og sykkel er detaljer som kan innpasses i neste planfase. Bybane er urealistisk. 9. Nytt felt over Gloppe Bru Med gjennomført ombyggingen av Øyakrysset hevdes det at øst-vest-trafikken fått dårligere vilkår. Det trengs et eget felt utenom rundkjøringen for trafikken som kommer over brua fra Gloppe og skal svinge opp Elveveien. Det vil lette framkommeligheten både alle trafikantene i kryssområdet. Vil inngå i det som kalles mindre tiltak i utredningen. 10. Ny vei til Halsen fra rv 303 Foreslått ny veg utenom bebyggelsen øst for Halsen og opp til jernbanebrua/nord for Gloppe bru. Ny bru over til Elveveien der dagens jernbanebru ligger. Dette forslaget omhandler ny adkomstvei fra rv 303 øst for og inn til hele Halsen-området. Dette inngår ikke i mulighetsanalysen og løser ikke behov og mål som er definert i utredningen. 6. Vurdering av forslag fremkommet på ungdomsverksted. På verkstedet pekte ungdommene fra Elevrådet på Thor Heyerdal Videregående skole på tema som - hvem som får gratis skoleskyss, hvordan bysentrum kan gjøres mer attraktivt, at de ønsker seg gjestehavn i indre havn og mer folk i bysentrum. De er positive til ny jernbane som øker pendlingsomlandet for studier og arbeidsreiser. Det denne utredningen tar med videre er ønsker om økt sykkel og gangtrafikk i sentrum og bedre kollektivtrafikk og kollektivknutepunkt. Dette tas inn i fellesdelen i alle løsningspakkene. 14

16 7. Løsningspakker som foreslås utredet Alternativene som er presentert ovenfor er vurdert nærmere med bakgrunn i innspill og kommentarer som ble gitt på verksted 2 og åpent møte 30. november. Alternativene er deretter justert, der noen alternativer er slått sammen mens andre har fått et noe endret innhold/form. På denne bakgrunn har vi kommet fram til fire prinsipielt ulike løsningspakker. Disse skal analyseres videre. Løsningspakkene inneholder en del av de samme tiltakene. I tillegg vil noen enkelttiltak bli analysert i transportmodellen. På bakgrunn av resultatene av modellkjøringen, vil det bli vurdert om disse tiltakene skal inngå i en eller flere av de fire løsningspakkene. De fire løsningspakkene er omfattende. Det legges opp til at hver pakke kan utvikles trinnvis over tid. De første trinnene inneholder i stor grad mindre tiltak som kan gjennomføres raskt og uten svært store investeringer. Det er ikke nødvendig å gjennomføre pakkene fullt ut. Effekten av trinnene vil vise seg etter hvert som realiseringen skjer. Dersom effekten av gjennomførte trinn dekker behovet kan pakken avsluttes. Deler av, eller resten av pakken, kan eventuelt gjennomføres senere hvis det oppstår behov for det. Nedenfor følger en kort omtale og en overordnet vurdering av de fire løsningspakkene. I gjennomgangen under er det fokus på hovedprinsippene. Vurderingene er gjort med basis i foreliggende kunnskap. 15

17 Fellesdel i alle pakkene Alle pakkene inneholder en del felles tiltak. Det er: Sykkel gjennomføring av hovedsykkelplanen deles inn i ulike utbyggingstrinn Gange tilbudet forbedres, dette deles også inn i ulike utbyggingstrinn Kollektiv tilbudet forbedres med en fordobling av frekvensen på sentrale ruter, mulighet for enkelte nye ruter vurderes. Det legges inn kollektivknutepunkt på jernbanestasjonen og på dagens sentrumsterminal. Øyakrysset gis en form som er tilpasset beregnet trafikkmengde, mulighet for å tenke trinnvis utbygging Evt andre tiltak kan også være aktuelle 16

18 Pakke Lang tunnel Løsning I denne pakken inngår lang tunnel fra Elveveien til Hammerdalen. Gloppe bru utbedres. Tiltaket øker framkommeligheten for bil og kollektiv og gjennomgangstrafikken ledes utenom sentrum. Lang tunnel reduserer biltrafikken gjennom Torstrand og sentrum. I sentrum vil trafikken bli redusert, og det blir mindre barriere mellom dagens sentrum og Indre havn. I tillegg inngår et oppgradert og sammenhengende gang- og sykkeltilbud, med ny gang- og sykkelbru over St. Helena. Det vurderes ny gang- og sykkelbru over Hammerdalen. Enkelte hovedpendler for kollektivtrafikken forsterkes. Vurdering Teknisk gjennomførbarhet: Utfordrende grunnforhold, tunnelen vil være teknisk og økonomisk krevende å bygge. Kostbart vedlikehold. 17

19 Ikke-prissatte konsekvenser Landskap Naturressurser (landbruk) Naturmiljø Kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Lite potensial for konflikter Lite potensial for konflikter Lite potensial for konflikter Lite potensial for konflikter. Potensial for forbedringer for miljøet rundt Herregården Potensial for forbedringer. Bokvaliteten på Torstrand bedres, barrierer reduseres. Byutvikling: Trafikken gjennom sentrum reduseres, og sammen med et bedre tilbud til gående og syklende legger dette til rette for et mer attraktivt sentrum. Barriereeffekten reduseres. Helse: Økt satsing på sykkel og gange vil gi helsegevinst. Bedre tilrettelegging for bil reduserer denne effekten. Støy- og luftforurensing: Støy- og luftproblemene på Torstrand reduseres. Prosjektutløsende behov og samfunnsmål: Oppfyller noen prosjektutløsende behov og deler av samfunnsmålet. Målkonflikt mellom framkommelighet for bil og ønske om miljøvennlig transport. 18

20 Pakke Kort tunnel Løsning I pakken inngår tunnel fra Elveveien til Munken. Bygging av tunnel bedrer framkommeligheten for bil og kollektiv, samtidig som trafikken gjennom Torstrand reduseres. Det legges opp til å videreføre denne i dagens Storgate gjennom sentrum. Denne gata tenkes utformet som en aveny med beplantning. Det legges opp til et oppgradert og sammenhengende gang- og sykkeltilbud med gang- og sykkelbru over St.Helena og over Hammerdalen. Enkelte hovedpendler for kollektivtrafikken forsterkes. Vurdering Teknisk gjennomførbarhet: Utfordrende grunnforhold, tunnelen kan være krevende å bygge og kostbar å vedlikeholde. 19

21 Ikke-prissatte konsekvenser Landskap Naturressurser (landbruk) Naturmiljø Kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Lite konfliktpotensial Lite konfliktpotensial Lite konfliktpotensial Middels konfliktpotensial. Tunnelmunningen i sentrum vil komme ut nær Herregården. Det vil fortsatt gå mye trafikk gjennom sentrum, med tilhørende problemer knyttet til støy og luft. Veg gjennom sentrum innebærer økt barriere mellom sentrum og Indre havn. Byutvikling: Det blir stor trafikk gjennom sentrum. Videre vil vegen fungere som en barriere mellom sentrum og Indre havn. Utforming av vegen og diverse tiltak kan likevel bidra til at vegen vil få begrenset negativ betydning for utviklingen av et attraktivt bysentrum. Helse: Økt satsing på sykkel og gange kan bidra til helsegevinst. Men tilrettelegging for bil med tunnel og veg kan redusere denne effekten. Støy- og luftforurensing: Redusert trafikk gjennom Torstrand vil bidra til reduserte støy- og luftproblemer. Prosjektutløsende behov og samfunnsmål: Oppfyller noen prosjektutløsende behov og deler av samfunnsmålet. Målkonflikt mellom framkommelighet for bil og ønske om miljøvennlig transport. 20

22 Pakke Miljøgate Løsning I denne pakken etableres det miljøgate i Dronningensgate/Storgata, denne kan muligens utvides videre ut Stavernsveien til forbi Bystranda. Hensikten er «å dyrke indrefileten i Larvik» utvikle sammenhengen mellom sentrum og sjønære områder fra Revet via Indre havn til Bystranda. Det foreslås to bilfelt med redusert hastighet, samt brede gode fortau. Det plantes trær og gata blir godt opplyst. For å lede trafikken utenom sentrum etableres ny bru fra Hegdal og over Lågen. Tunnel fra Stavernsveien gjennom Langestrand utredes også. Det inngår videre et oppgradert og sammenhengende gang- og sykkeltilbud med ny gangog sykkelbru over St. Helena og over Hammerdalen. Sykkeltraseer må utredes nærmere. Disse kan legges i miljøgata som sykkelfelt, eller det kan etableres et sammenhengende system i tilstøtende gater. Kollektivtrafikken skal gå i dagens trasé. Enkelte hovedpendler for kollektivtrafikken forsterkes. Det gjøres følsomhetsanalyse med å stenge Dronningensgate, og eventuelt Storgata, helt for trafikk. 21

23 Vurdering Teknisk gjennomførbarhet: Lite krevende teknisk sett. Ikke-prissatte konsekvenser Landskap Naturressurser (landbruk) Naturmiljø Kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Lite potensial for konflikter Lite potensial for konflikter Middels potensial for konflikter i forbindelse med kryssing av Lågen Lite potensial for konflikter Noe forbedringspotensial. Byutvikling: Trafikken gjennom sentrum reduseres, og sammen med et bedre tilbud til gående og syklende legger dette til rette for et mer attraktivt sentrum. Helse: Økt satsing på sykkel og gange kan gi helsegevinst. Støy- og luftforurensing: Støy- og luftproblemene på Torstrand reduseres. Prosjektutløsende behov og samfunnsmål: Oppfyller mange prosjektutløsende behov og samfunnsmålet. 22

24 Pakke Gjennomkjøringsgate Løsning I denne pakken utvides Dronningensgate/Storgata til firefelts gate for både bil og kollektiv. Den tenkes som en bred boulevard med beplantning av tær og midtrabatt. Gang- og sykkelkryssinger i plan. Det vurderes at det ikke er behov for egne kollektivfelt siden bussfrekvensen er forholdsvis lav. Eventuelt kan et felt i hver retning reserveres kollektiv, elbiler, nyttetransport og samkjøring. Tiltaket medfører at det må rives en del hus på Torstrand. Det settes opp støyskjerming, dette kan samordnes med utformingen av ny bebyggelse slik at det er mulig å gjenskape en bygate. Det legges opp til sykkelbruk i andre gater. Satsing på et oppgradert og sammenhengende gang- og sykkeltilbud med ny bru over St.Helena og over Hammerdalen inngår. Enkelte hovedpendler for kollektivtrafikken forsterkes. 23

25 Teknisk gjennomførbarhet: Fv. 303 må utvides og det må rives noen boliger på Torstrand. Tiltaket kan være konfliktfylt. Ikke-prissatte konsekvenser Landskap Naturressurser (landbruk) Naturmiljø Kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Noe konfliktpotensial Lite konfliktpotensial Lite konfliktpotensial Noe konfliktpotensial i forhold til verneverdig bebyggelse og nærføring til Herregården Vegen blir en barriere mellom Torstrand boligområde på sørsiden og skolene på nordsiden av vegen, og kan være utfordrende i forhold til trafikksikkerhet. 4-felts veg gjennom sentrum innebærer økt barriere mellom sentrum og Indre havn. Byutvikling: Det blir stor trafikk gjennom sentrum. Videre vil gata fungere som en barriere mellom sentrum og Indre havn. Riktig utforming av gata og diverse tiltak kan likevel bidra til at vegen vil få begrenset negativ betydning for utviklingen av et attraktivt bysentrum. Helse: Økt satsing på sykkel og gange kan bidra til helsegevinst. Men tilrettelegging for bil kan redusere denne effekten. Støy- og luftforurensing: Det blir gjennomført ulike støyreduserende tiltak slik at problemene på Torstrand blir minst mulig. Prosjektutløsende behov og samfunnsmål: Oppfyller noen prosjektutløsende behov og deler av samfunnsmålet. Målkonflikt mellom framkommelighet for bil og ønske om miljøvennlig transport. 24

26 25

27 Mulighetsanalyse Larvik og Forstudie InterCity Larvik 3

28 Mulighetsanalyse Larvik og Forstudie InterCity Larvik Ill.: Colourbox.com