Oppsummering fra ekspertverksted 17. september Foto: Hilde Lillejord
|
|
- Daniel Rasmussen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 og Forstudie InterCity Mulighetsanalyse Larvik og Rapport Oppsummering fra ekspertverksted 17. september 2015 Foto: Hilde Lillejord
2 og 2
3 Mulighetsanalyse Larvik EKSPERTVERKSTED 17. september 2015 Arbeidsrapport På verkstedet jobbet mange av de involverte i Mulighetsanalysen og Forstudie InterCity Larvik sammen med en del eksterne fagfolk. Det ble jobbet med ideer og innspill. De eksterne fagfolkene var invitert med for å løfte problemstillingene og se med nye øyne på utfordringene. Det som er referert nedenfor er det som kom fram på arbeidsdagen. Materialet vil bli vurdert videre og brukt som grunnlagsmateriale på verksted 2. HENSIKT: Med utgangspunkt i behov og mål og med ideer fra gamle løsninger, skal vi jobbe fram konkrete forslag for å løse transportutfordringene og fremme bylivet i Larvik. Flere verksteder og åpne møter skal bidra til å generere kunnskap så prosjektgruppa tør å gi klare anbefalinger og politikere kan gjøre beslutninger. Dette verkstedet har som hensikt å skape mange ideer som skal bearbeides videre i et senere verksted med bredere deltagelse. OPPGAVEN: Vi skal produsere ideer til et framtidsrettet transport system for Larvik i 2025, og en prioritert liste med tiltak for å komme dit. Samtidig skal vi synliggjøre hvordan kvalitetene til byen kan bevares og forsterkes i alle trinn. Ideene skal munne ut i konkrete tiltak: Noe må skje også på kort sikt. METODER: 4-trinnsmetodikken supplert med kreative arbeidsformer i gruppe og plenum. BAKGRUNNSMATERIALE: Rapport fra Verksted 1, foreløpig forslag til prosjektutløsende behov og samfunnsmål for mulighetsanalysen, kart med ÅDT for bil og et kart som viser tidligere forslag. RAMMER: Oppdraget fra fylkeskommunen, skissene til mål og problembeskrivelser, inkludert den foreløpige usikkerheten rundt plassering av nytt jernbanespor og ny stasjon. FIRETRINNSMETODIKKEN 1
4 DAGSORDEN 0900 Oppstart, orienteringer Målbildet for prosjektet ØKT 1 Tenke nytt: Finne løsninger knyttet til arealbruk, transportbehov og valg av transportmiddel Heidi Marie Kriznik leser fra sin bok «Den delte byen» ØKT 2 Optimalisere: Finne løsninger som legger til rette for mer effektiv bruk av dagens transportsystem 1230 Lunsj ØKT 3 Ombygging: Med eksisterende infrastruktur som utgangspunkt. Hva kan vi gjøre med enkle ombygginger og justeringer? ØKT 4 Bygge nytt: Hva er mulige løsninger hvis vi kan foreta større ombygginger eller nybygginger? 1730 Avslutning - oppsummering - videre arbeid 1800 Hjemreise Prosessledere Tore Solberg, Prosesskraft og Kristin Aandal, Statens vegvesen 2
5 DELTAKERE Gruppe L Øystein Tandberg, Statens vegvesen Morten Klokkersveen, Jernbaneverket Mari Vårdal, Statens vegvesen Guro Berge, Statens vegvesen Jomar Lygre Langeland, Civitas Gruppe M Anne Therese Anvik, Larvik kommune Cecilie Gunnufsen, Statens vegvesen Gert Myhren, Statens vegvesen Birgithe Haneseth, Jernbaneverket Hans Jørgen Bihli, Jernbaneverket Gruppe P Øyvind Dalen, Asplan Viak Alf-Anders Langhelle, Statens vegvesen Hege Eick, Larvik kommune Toril Wiig, Jernbaneverket Eva Preede, Statens vegvesen Gruppe S Terje Grennes, Norconsult Lene Stenersen, Statens vegvesen Ole Håkon Øyesvold, Larvik havn Hilde Lillejord, Jernbaneverket Sissel Engblom, Asplan Viak 3
6 Kort om forutsetninger Jernbane Det utredes og planlegges for ny InterCity trase og stasjon i Larvik. Følgende stasjonsplassering ble lagt til grunn for arbeidet på ekspertverkstedet: Veg Utfordringer knyttet til framkommeligheten i Øyakrysset spesielt ved ferjeanløp og i rushtid. Mye biltrafikk på rv 303 øst- vest. ÅDT forbi stasjonen og gjennom Torstrand. Skaper miljøproblemer og barriere for lokalsamfunn og bomiljø. Transportsystemet er dårlig tilrettelagt for miljøvennlig transport. Havn Behov for arealer til utvikling. Behov for god adkomst til havna både veg og jernbane. Byutvikling Dårlig definert bysentrum som oppleves som lite attraktivt. Lite aktivitet i sentrum utenom butikkenes åpningstid. Torget er opprustet og tiltrekker seg mer opphold og lek. Handelen i sentrum konkurrerer med Nordbyen og til dels Fritzøe Brygge. Enkelt og billig å parkere. Alle lokalbussene stopper både på stasjonen og på gateterminalen oppe i byen. Arealene på sjøsiden av jernbanen er attraktive og brukes av mange. Opphold her konkurrerer med sentrum. Firetrinnsmetodikken 4
7 Trinn 1A Hva påvirker folks transportbehov og transportvalg i Larvik? Oppsummering Oppsummering av punkter som gikk igjen hos gruppene hva gjelder transportbehov og valg. Transportbehov påvirkes av: Lokalisering av bosted Lokalisering av målpunkter (skole, butikk, stasjon, arbeid, fritidsaktivitet, osv.) Arbeidsmarked (utpendling) Avstand Transportvalg påvirkes av: Kommunens struktur/avstand Holdninger, vaner og kultur Transporttilbud (frekvens, kvalitet og pris) Enkelhet Parkeringsmuligheter Topografi Trygghet 5
8 Gruppe L Transportbehov De skal på jobb Besøk Barnehage Fritidsaktiviteter Skole Innkjøp/handel Transittreise Inn- og utpendling Transportvalg Enkelhet Tilbud (kollektiv, sykkel, bil, bane) Framkommelighet Pris/kostnad Tid «Harry-kultur» «Helse-kultur» Bystruktur Topografi Tilgjengelighet Trygghet Avstand Lokalisering bolig Lokalisering arbeidsplasser Parkeringsmuligheter Gruppe M Transportbehov Lokalisering av bosted Lokalisering av målpunkter (skole, butikk, stasjon osv.) Arbeidsmarked (utpendling) Transportvalg Avstand Vær/årstid Topografi Tidsbruk Transporttilbud Pris Kvalitet på tilbud (g/s, buss) Parkeringsmuligheter Enkelhet Holdninger 6
9 Gruppe P Transportbehov Reiseopplevelse Familierelasjoner Hvor en bor Hvor en skal, arbeid/fritid Avstand Helsetjenester Fritid Handel Skole Barnehage Jobb Transportvalg Kommunens struktur Tilbud Pris Tilrettelegging Forutsigbarhet Trygghet #Reisende i gruppen Utstyr/varetransport Avstand Tid Terreng Været Transportkultur Gruppe S Transportbehov Målpunkt Spredt bosetting Distanser Jobbtilbud Utpendling Nordby-senteret ligger utenfor sentrum Transportvalg Livsstil Vaner Tid Tilretteleggelse Det enkleste alternativ Kort veg til E18 Frekvens Dårlig infrastruktur for miljøvennlige transportformer Pris P-plass tilgjengelighet Korresponderer/gode nok overganger Topografi 7
10 Trinn 1B - Hva slags løsninger ser vi? Oppsummering Tema som går igjen hos gruppene: Strammere arealpolitikk der det legges til rette for en mer kompakt bystruktur Flere arbeidsplasser og mer handel i sentrum Bygge ned vegkapasiteten og bygge opp kapasitet for gange, sykkel og kollektiv Sammenhengende og godt vedlikeholdt sykkelvegnett, sykkelparkering Bedre kollektivtilbud med kortere pendler, økt frekvens, god korrespondanse og sømløse overganger mellom buss og tog, samt lavere priser Restriktiv parkeringspolitikk 8
11 Gruppe L Kutt ut boligutbyggingen i Martineåsen Si nei til feillokalisering (spredt) Kompaktbyen (10-min-byen) Definere et bysentrum (lage en sentrumsplan) Avgrense byutvikling til «en akse» Bygge ned vegkapasitet og øke sykkel og kollektivkapasitet/tiltak «Systemet» - kapasitet, fremkommelighet, tilgjengelighet Friksjon i sentrum Restriktiv parkering arbeidsplasser og flere boliger i sentrum Sammenhengende sykkelnett Tett og høyt rundt stasjonen Gratis el-sykkel Gå- og sykkelby Gruppe M Mer kompakt bosetting Bedre kollektivtilbud All offentlig besøksvirksomhet i sentrum Flere transportvalg (valg mellom gå, sykkel, buss) Næring/arbeidsplasser langs kollektivakser/-punkter Rett virksomhet på rett sted Godt vinter- og sommervedlikehold av og lys langs gang- og sykkelveger Kuler sykler El-sykler Restriktive tiltak for bil Bedre og flere sykkelveger Sykkelparkering Helse som status Bomring Billig buss Grønnere holdning Trygghet 9
12 Gruppe P Ikke utvide kjøpesenteret på Nordbyen Premier for å sykle og gå Hyppigere buss- og togavganger Færre parkeringsplasser Ruste opp gater mot torvet Sykkelhotell på stasjonen Reell korrespondanse buss tog Bare bygater Gode, mens små lokalsentre Arbeidsplasser i sentrum Attraksjoner langs bygatene Strammere arealpolitikk Gåby Bedre skilting Sykkelheis i Bøkkerbakken Mer handel i sentrum, samt bosatte og ansatte Gruppe S Flytte alle kompetanse-arbeidsplasser til sentrum Endre parkeringspolitikken koste mer/fjerne plasser Bedre kollektivløsninger (korte pendler, frekvens, sømløst mellom lokalbusser og tog) Fortetting i sentrum Store aktører til sentrum Erstatte bilveger med sykkelveger og kollektiv Samle bystrukturen og rette den mot havna Etablere sykkelparkering bl.a. innendørs (i tomme butikklokaler) Gode/billige månedskort for all kollektivtrafikk Tilrettelegge for eiendomsutvikling i sentrum. Regulere inn store tomter med høy utnyttelsesgrad Vegprising Staten må gå foran Is i magen 10
13 Trinn 1C Hvem må gjøre noe for at dette skal skje? Oppsummering Bildene fra gruppenes flipovere under viser at ansvaret er fordelt på mange aktører. Dette er noe av utfordringen som preger dagens byplanlegging. Mest sentrale aktører: Staten på overordnet nivå Statens vegvesen Jernbaneverket/NSB/Rom eiendom Fylkesmannen Fylkeskommunen Kommunen administrasjon og politikere Andre viktige aktører: Vestfold kollektivtrafikk Næringslivet Innbyggerne Media God samfunnsplanlegging krever enighet mellom aktører. Skal noe skje må alle samarbeide og trekke i samme retning. Det må drives visjonær planlegging med lang tidshorisont. Dette kan deles i trinnvise tiltak samtidig bør en gjennomføre raskt det som er enkelt og billig. 11
14 Gruppe L Gruppe M 12
15 Gruppe P Gruppe S 13
16 Tankevekker Heidi Marie Kriznik leste fra boka si Den delte byen Slik omtales boka fra forlaget: «Liva og Linnea er født samme år og vokser opp i samme by. Liva på Slemdal i bydel Vestre Aker. Linnea på Enerhaugen i bydel Gamle Oslo. Denne boka følger de to jentenes livsløp, slik statistikken viser at de vil leve. Forskjellene i Oslo, og ulikhetene mellom bydelene er store, systematiske og økende. Men verken inntektsforskjeller, helse eller levevaner oppstår i et tomrom. Det henger tett sammen med politikken som føres.» Lesingen ga rom for refleksjoner rundt samfunnsplanlegging og forskjeller. 14
17 Trinn 2 - Optimalisering av dagens system Oppsummering En del av kommentarene fra gruppene hører hjemme i trinn 3 begrenset ombygging. Miljøgate i Dronningensgate/Storgata. Legge hovedtransportårene for bil utenom bysentrum Byutvikling langs fjorden, gjennom bysentrum og opp Nansetgata Parkering bruke det som virkemiddel for å redusere bilbruk Male og skilte gang-sykkeltilbudet Sykkelgater med bilen på besøk mulig å innføre dette i noen gater? 15
18 Gruppe L Fleksible bygg Sentrumsnær plassering av biblioteket Bygge Fjordbyen Overordnet struktur: Hovedveger rundt byen, ikke gjennom sentrum Kollektivknutepunkt i sentrum Miljøgate med lav hastighet i Dronningensgate/Storgata Byutvikling langs fjorden og opp Torget - Nansetgata Bygge ut sykkelveger og gangveger 16
19 Gruppe M Parkering innføre progressive takster Flere bussavganger Fergetider legge ankomst/avgang slik at trafikken ikke kommer i rushtida Sykkelparkering på stasjonen torget ved Bøkeskogen mm Merke gangruter - skilting Bygge gangbro som krysser Elveveien nord for dagens jernbanebru for å betjene publikumsrettede virksomheter 17
20 Gruppe P Rasjonelt sykkeltilbud Bygge bygater i sentrum ikke separere trafikken Transportakse - for bilbasert transport: Revet Øya Elveveien til E18 Byakse for sentrumsrette trafikk og stor andel miljøvennlig transport Gloppe- Dronningensgate-Storgata-Stavernsveien til forbi bystranda Jobbe med holdninger som gir endret adferd Skilte og male opp ruter for gang-sykkel både for lokalbefolkning og turister 18
21 Gruppe S Prioritere gang-sykkel i sentrum Sømløst kollektivsystem buss-tog Utvide busstilbudet Sykkelgater «hvor bilen er på besøk» Tiltak for å redusere bilbruk Kollektivfelt tas fra bil? Planfritt godsspor til havna Etablere sykkeltrase langs fjorden 19
22 Trinn 3 Hva er mulige løsninger med begrenset ombygging? Følgende skal løses: Trafikk øst-vest Ferjetrafikk Gods til og fra havna Buss lokalt og regionalt Buss for tog Larvik-Skien I denne oppgaven og i neste oppgave trinn 4 ble det jobbet med følgende stasjonsplasseringer: Oppsummering: Stram arealstyring der det legges til rette for en kompakt bystruktur Nærmere definert gang- og sykkelvegby Gang- og sykkelveg fra Halsen og langs fjorden Bedre kollektivløsninger, gjerne få linjer med høy frekvens All næring i sentrum Restriktiv parkeringspolitikk Elektriske bysykler 20
23 Gruppe L Få kollektivlinjer med høy frekvens En nærmere definert gang- og sykkelvegby der gang- og sykkelvegnettet optimaliseres i hele det definerte området. Stram arealstyring All næring i sentrum uansett (unntatt plasskrevende næring) Boligutvikling også i kollektivakser i gang- og sykkelavstand til sentrum Kun korttidsparkering i sentrum 21
24 Gruppe M Dagens stasjonsplassering med utbedret tog- og bussknutepunkt. Øyakrysset utbedres (rundkjøring med neddykk). Gang- og sykkelveg fra Halsen og langs fjorden. Forbedret kollektivtilbud (bl.a. en ringbuss) 22
25 Gruppe P En indre definert gåby En større definert sykkelby Deler av fv. 303 blir miljøgate. Trafikken fordeles på flere veger. Ny vegbro over Lågen lenger nordøst enn dagens bru. P-avgift sponser billige el-sykler Sykkel er sesongbetont 23
26 Gruppe S «Små» bybusser Elektriske bysykler Er det mulig å få til kollektivtrafikk gjennom hele sentrum Utfylling i sjø dyrke Fjordbyen Båthavn i Indre havn Bygg bymessig bygg uten baksider bygg offentlige løsninger 24
27 Trinn 4 Hva er mulige løsninger på transportutfordringene i Larvik med nybygging og stor ombygging? Følgende skal løses: Trafikk øst-vest Ferjetrafikk Gods til og fra havna Buss lokalt og regionalt Buss for tog Larvik-Skien I denne oppgaven ble det også jobbet med stasjonsplasseringene vist over. Oppsummering: Stram arealstyring der det legges til rette for et kompakt bysentrum Utfylling av Indre havn og styrke sentrum mot havna Utvikling av kollektivknutepunkt sentrumsnært, gjerne ved dagens stasjonslokalisering Utbedring av gang- og sykkelvegnettet, bl.a. fra Halsen og langs fjorden Utbedre vegforbindelsen fra Halsen og til E18 Bommestad med ny bru over Lågen lenger nordøst enn dagens bru 25
28 Gruppe L Jernbanestasjon ved dagens lokalisering, men området løftes på påler i vest og evt. delvis tunnel. Utfylling av Indre havn med ny gate (tosidig utnytting). Tung satsing på Fjordby-utvikling. Streng arealstyring rett virksomhet på rett sted. Bolig-/bydelsutvikling i kollektivakser sentrumsnært. 26
29 Gruppe M Kollektivknutepunkt (tog og buss) ved dagens stasjon. Øya-krysset utbedres (rundkjøring med neddykk). Ny sykkelveg fra Halsen og langs fjorden. Etablering av aveny med gangveg, sykkelfelt, kollektivfelt og bilfelt (bilfeltet er smalt og med fartsdumper, slik at det blir lite attraktivt å kjøre med privatbil der). Byferjer fra Stavern og Halsen til sentrum. På sikt ny vegbru over Lågen lenger nordøst enn dagens bru. På sikt tunnel fra Stavern til E18 Farriseidet. 27
30 Gruppe P Sentrumsnær stasjonsplassering (Fastsatt stasjonsplassering???) Fordele fv. 303-trafikken på flere gater Bibliotek på torvet som skaper liv By-sykler på ferjekaia 28
31 Gruppe S Kollektivknutepunkt (tog og buss) ved dagens stasjon. Indre havn fylles ut. Styrke sentrum mot havna. Ny lang sykkelforbindelse langs fjorden, med ny gang- og sykkelveg over Lågen. Eksempelvis kan den gamle jernbanebrua brukes til gang- og sykkelveg. Østre forbindelse E18 Bommestad Halsen utbedres. 29
32 Innspill fra salen avslutningsvis Følgende ble formulert som innspill ved avslutningen av verkstedet: Med dagens plassering av stasjon - er det mulig å heve stasjonen opp, slik at sjø og by bindes bedre sammen? Dette gir muligheter for å legge til rette for utvikling av et fint havneområde. Byutvikling kan skje på begge sider av stasjonen. Gir mulighet til å spille på de ulike nivåene i byen. Kan gi mulighet for å gå direkte fra perrongen og inn i byen. Spre trafikken på de gatene som finnes. Deretter arbeide med reisemiddelfordeling. Utvikle Larvik som fjordbyen rundt hele havnebassenget fra Østre Halsen til sør for bystranda. Fyll ut og legg grunnlaget for større arealer langs sjøfronten. Transportmodellen bruke denne til å undersøke hva som skjer dersom fv. 303 stenges for trafikk. Hvordan fordeler trafikken seg da? Det tar tid å endre dagens bil-kultur. Byggeperioden kan brukes aktivt som en tilvenningsperiode fra bil til miljøvennlig transport. Anleggsperioden kan være lang, og noen gater må stenges. Anleggsperioden kan være med å gi folk tid til å forberede seg og brukes til å endre gamle reisevaner. Gradvis vil folk tilpasse seg nytt system. Men det må lages løsninger som holder i hele anleggsperioden, det kan ikke etableres flere ulike midlertidige løsninger. «Buss for bil» Subsidiere syklister eller kollektivmånedskort. Tilrettelegge godt for myke trafikanter. Staten vil inngå bymiljøavtaler med de fire største byene i Norge nær framtid. Det er mulig dette også vil gjelde de mellomstore byene på sikt. I bymiljøavtalene blir det stilt krav om at transporten må bli mer miljøvennlig dersom byen skal få statlige midler. Byene vil bli målt på hva de oppnår. Dersom mellomstore byer skal tilpasse seg regimet med bymiljøavtaler, må grunnlaget legges nå. 30
33 Evaluering Ved avslutningen ble alle invitert til å melde tilbake på følgende påstand: «Denne dagen har for meg vært:» interessant opplysende inspirerende gitt meg verdifulle innspill lærerik interessant LÆRERIK jeg har hatt faglig utbytte energi-givende interessant inspirerende dempende > utfordringene kan kanskje løses enklere spennende, inspirerende, det er muligheter i Larvik bekreftende (at vi er på rett vei) krevende og nyttig bra for prosjektet > viktig øvelse faglig utfordrende samlende lang :-) interessant bekrefter at jeg ikke er «helt på jordet» informativ inspirerende bevisstgjørende lærerik har gitt et mer helhetsbilde av mulighetene i Larvik positivt med mix av folk en realitetstest nyttig for å få nærmere forståelse av transportproblemer mindre byer lærerikt og inspirerende tankevekkende i forhold til løsning morsom nyttige og gode innspill - har satt igang godetanker / tankeprosesser «grønn» inspirerende å finne ut at fagfolk er ganske enige vel anvendt tid lærerik om Larvik og om å se byen - hva den er og bør være aktiverende (mye dialog) interessant mettende oppklarende og inspirerende slik at jeg tror vi klarer å løse Larvik morsom lærerik og informativ kreativ lærerik krevende bekreftende opplysende, nyttig for videre arbeid lærerik en positiv opplevelse 31
34 og 2
35 og 3
36 og Illustrasjoner: Colorbox.com
Mulighetsanalyse Larvik Forstudie InterCity Larvik
Mulighetsanalyse Larvik Forstudie InterCity Larvik 1 Mulighetsanalyse Larvik Orientering for NVF utvalg 6.april 2016 Eva Preede Statens vegvesen Mulighetsanalyse Larvik 2 Larvik 06.04.2016 3 4 06.04.2016
DetaljerSammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15
Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn
DetaljerMulighetsanalyse Larvik og Forstudie InterCity Mulighetsanalyse Larvik og Forstudie InterCity Larvik. Verksted 2 November 2015
Mulighetsanalyse Larvik og Forstudie InterCity Mulighetsanalyse Larvik og Forstudie InterCity Larvik Rapport Verksted 2 November 2015 t og InterCity i overskriften med store bokstaver I overskriften. ris
DetaljerMulighetsanalyse Larvik og Forstudie InterCity Larvik. Mulighetsanalyse Larvik. Februar 2016 DELRAPPORT. alternativsanalyse
Mulighetsanalyse Larvik og Forstudie InterCity Larvik Februar 2016 Mulighetsanalyse Larvik DELRAPPORT alternativsanalyse Mulighetsanalyse Larvik og Forstudie InterCity Larvik 2 1. Sammendrag I denne rapporten
DetaljerINFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka
INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig
DetaljerInnledning til transportstrategier Politisk verksted den
Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990
DetaljerTransport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel
Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
DetaljerKonseptvalgutredning. Transportsystemet Lygna - Mjøsbrua. Referansegruppemøte, Gjøvik, 16.juni 2015
15.06.2015 Konseptvalgutredning Transportsystemet Lygna - Mjøsbrua Referansegruppemøte, Gjøvik, 16.juni 2015 Kilde: www.nrk.no 15.06.2015 Foto: colourbox.com Hensikten med dagens møte Følge opp verkstedet
DetaljerLokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog
Lokalisering og knutepunktutvikling Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog Helt på jordet? Kilde:dronefoto.no Side 2 Eller helt etter boka? Side 3 Kvaliteten på transportsystemene Biltrafikk-mengder Reiseatferd
DetaljerVeolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim
Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere
DetaljerOM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ
OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.
DetaljerTransportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen
Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen 8. Februar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Hovedpunkter: Vurdering av mulige ringveier Andre samleveier og veilenker som skal inn eller
DetaljerHensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes
Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning sning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)
DetaljerStokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap
Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap 13.11.2018 Dagens agenda Kort om statsbudsjettet v/hanne Sophie Solhaug Lokale og regionale konsekvenser v/kristin Strand Amundsen 2 Vi avventer
DetaljerMøte med Kommunestyret og Styringsgruppen / Åpent møte Mulighetsstudie
Møte med Kommunestyret 07.02.2019 og Styringsgruppen / Åpent møte 08.02.2019 Mulighetsstudie Oppgaven Vi har utarbeidet en trafikkanalyse med fokus på situasjonen i Vesterålsgata. Vi har utarbeidet en
DetaljerTrafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland
Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300
DetaljerFORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den
FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den 27.11.18 Ca. 30 % av befolkningen bor 10 minutter fra sentrum med sykkel Overordnede prinsipper for et fremtidsrettet og helhetlig transportsystem Det
DetaljerKonseptvalgutredning. helhetlig transportløsning. Tønsbergregionen
Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)
DetaljerBransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben
Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerTilgjengelighet til kollektivtilbud
Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerSykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst
Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst Sykkelby Oppland 2 sykkelbyer i Oppland: Gjøvik og Lillehammer Felles styringsgruppe m representanter fra: Fylkeskommune Statens
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerMOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke
MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging
DetaljerReguleringsplan for Ha07/Ha08
Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet
DetaljerHvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?
Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp
DetaljerIKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.
Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav
DetaljerPlankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune
Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban
DetaljerHVA ER BYPAKKE GRENLAND?
HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange
DetaljerREGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD
REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En
Detaljerfra verksted 1 April 2015
Mulighetsanalyse Larvik og Forstudie InterCity RAPPORT fra verksted 1 April 2015 Foto: Anne Mette Storvik, Jernbaneverket Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune har bedt Statens vegvesen lede et arbeid
DetaljerStjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport
Stjørdal sentrum Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport Kort om prosessen Byrom og felles uterom Trafikk 2 Kort om prosessen Politisk intensjonsvedtak september 2013 - Ønske om å øke byggehøydene
DetaljerFillan Mobilitetsvurderinger
2016 Fillan Mobilitetsvurderinger Riersen Kai Arne ÅF Reinertsen med Pir II 01.12.2016 Innledning Pir II med ÅF Reinertsen på mobilitet, trafikk og transport har fått i oppdrag å gjennomføre en tettstedsanalyse
DetaljerSTATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen
Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
DetaljerPLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY
PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY Runar Henanger, Norconsult AS Sykkelbynettverket Oslo 21.10 2016 PLAN URBAN AS By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet Ny tid Nye løsninger Visjonær
DetaljerVurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst
Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes
DetaljerHvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder
Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet
DetaljerAreal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer
Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder
DetaljerHvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3.
Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3. februar 2015 Transnova Gi kunnskap om klimaeffekter av forskjellige typer innfartsparkeringstiltak
DetaljerPlanforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer
3 Strategier og retningslinjer 97 3.1 Strategier og retningslinjer Strategier og retningslinjer tar for seg hvordan transportsystemet skal utvikles for å knytte sammen den regionale strukturen og fungere
DetaljerE134 Dagslett E18
E134 Dagslett E18 E134 Dagslett Linnes - E18 Kort status Frem til våren 2018 ble det jobbet med to separate prosjekt E134 Dagslett Linnes klart til bygging E134 Linnes E18 kommunedelplan nesten klar E134
DetaljerInnledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den
Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den 26.09.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Mer åpenbart innenfor transport (penger til investeringer og drift) Det handler om: 1.
DetaljerLokale og regionale virkninger. Rv. 4 Jaren - Mjøsbrua
Lokale og regionale virkninger Rv. 4 Jaren - Mjøsbrua Oppdraget «synliggjøre hvorvidt konseptene som foreligger bygger opp under, eller er i motstrid til, regionale og lokale målsetninger for utvikling
DetaljerMiljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad
Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Bred politisk allianse Mål: Endre reisevaner til 50 % bil, 50 % miljøvennlig Finansiering:
DetaljerBystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder
Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster
DetaljerOPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER
Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger
DetaljerVi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon
Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere
DetaljerHvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.
Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk
DetaljerRegional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo
Regional transportplan Regionråd Desember 2017. Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan o Regional plan Plan for hele Østfoldsamfunnet ingenting uten oppfølging o Ligger til grunn for det 4-årige
DetaljerSykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal
Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund
Detaljermoss sentrum mulighetsanalyser D a R K + R a m b ø l l
moss SENTRUM mulighetsanalyser 27. 0 1. 2 0 1 4 D A R K + r a m b ø l l MULIGHETSANALYSER PÅ JAKT ETTER MOSS SENTRUM PUBLIKUMSATTRAKSJONER, MÅLPUNKTER OG LANDEMERKER HOMOGENE OMRÅDER - SENTRALITET PRIMÆRE
DetaljerKommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler
Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde
DetaljerByutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.
Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og
DetaljerByvekstavtale NVTF
Byvekstavtale NVTF 29.11.2018 Hvordan vil Oslo bidra til at målene nås uten at det går på bekostning av mobilitet og god miljøkvalitet? Ellen-Christine Koren, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Byvekstavtale=
DetaljerMiljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen
Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon
DetaljerHvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?
Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Debattmøte på fylkeshuset i Sarpsborg, 22. oktober 2012 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, faggruppen for kollektivtransport,
DetaljerKILDE: RINGERIKE KOMMUNE HØNEFOSS TRANSPORTUTREDNING ET HELHETLIG OG BÆREKRAFTIG TRANSPORTSYSTEM
KILDE: RINGERIKE KOMMUNE HØNEFOSS TRANSPORTUTREDNING ET HELHETLIG OG BÆREKRAFTIG TRANSPORTSYSTEM AGENDA Formål med utredningen Bakgrunn / prosess Hovedtrekk / strategi Strekningsvis utforming og løsninger
DetaljerATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS
ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -
DetaljerParallelloppdrag Moss
Side 1 av 8 Parallelloppdrag Moss I samarbeid med ROM Eiendom har JBV finansiert et parallelloppdrag med tema by- og knutepunktutvikling rundt nye Moss stasjon. To uavhengige rådgiverteam har i en idéfase
DetaljerSolbakken 1 7 AS. Solbakken og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE
Solbakken 1 7 AS Solbakken 1 3-7 - 9 og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE 15.10.2012 Solbakken 1-7 Trafikkanalyse Side 2 FORORD Solli arkitekter AS er engasjert til å utarbeide forslag
DetaljerPLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN
PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1
DetaljerMiljøpakke for transport i Trondheim. Tore Langmyhr, Trondheim kommune
Miljøpakke for transport i Trondheim Tore Langmyhr, Trondheim kommune Transportplanen 08.02.07 Byutvikling med fortetting og riktig lokalisering av virksomheter Prioritering av kollektivtransport og sykkel
DetaljerStatlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene
DetaljerVi vil ha flere til å sykle og gå!
Foto: Knut Opeide Vi vil ha flere til å sykle og gå! Hvordan bygge sikre og gode anlegg for gående og syklende? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Resultatkonferanse om trafikksikkerhet, 14. juni 2016
DetaljerTrafikale konsekvenser Ha07/Ha08
Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Trafikale konsekvenser Ha07/Ha08 127-150 boliger i Kyrkjeveien 2013-08-12 Oppdragsnr.: 5131497 1 20130910 Utarbeidet TOst KjMed LaNie Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet
DetaljerKommunedelplan for Stavanger sentrum
Orientering om rådmannens forslag Kommunedelplan for Stavanger sentrum Grønn by 5.april 2016 Tilgjengelig på: www.stavanger.kommune.no Fra strategi Til plan HAVNEFRONTEN VERN OG FORNYELSE MOBILITET SENTRUMS
DetaljerByutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet?
Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet? Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet TØIs Kollektivtransportforums årskonferanse 2018 5. februar 2018 Målet bak nullvekstmålet
DetaljerPop-up og Kommuneplan i Langgata SUNN. Sandnes - i sentrum for framtiden
SUNN Sandnes - i sentrum for framtiden Pop-up og Kommuneplan i Langgata Samfunnsplan arrangerte 3 midlertidige kontordager i Langgata mellom 31. august og 2. september 2017. Dette ble arrangert sammen
DetaljerBuskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?
Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet
DetaljerKollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse
Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere
DetaljerNye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.
Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt. 2018 Foto: Jon Opeide Formål Ønske om flere tiltak i verktøykassa Innhente
DetaljerSømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015
Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at
DetaljerSykkeltilrettelegging i Region midt
Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Molde, 21. september 2011 Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle i stedet for å kjøre bil. men likevel
DetaljerSamordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.
Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23
DetaljerNasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus
Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerKollektivtiltak i Moss
Fakta om kommunen Kollektivtiltak i Moss Spesielt om fergetrafikken som lager rush 25 ganger i døgnet Pendlere 1500 månedskort med tog +3000 bilpendlere Historikk kollektivandel i bytrafikken Gjennomført
DetaljerElgeseter gate -fra bilby til byliv? Øyvind Dalen Sørbøl, byplankontoret, prosjektleder
Elgeseter gate -fra bilby til byliv? Øyvind Dalen Sørbøl, byplankontoret, prosjektleder Mai 2013 Mai 2014 April 2015 Prosjektgruppa anbefalte Fra bystyrets vedtak våren 2012: Målet er at Elgeseter gate
DetaljerInnfartsparkering for biler
Innfartsparkering for biler Hvordan beskrives dette tiltaket i tiltakskatalogen? Ny giv for innfartsparkering? Statens vegvesen, seminar i Asker kulturhus 29.11.2013 Jan Usterud Hanssen Tiltakskatalogen?
DetaljerHva skjer på sykkel i Region midt?
Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Trondheim 4. oktober 2016 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Møteplass for å: Presentere
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerMajorstuen knutepunkt og sporområde
Majorstuen knutepunkt og sporområde 12.03.18 Benjamin Øveraas, Ruter og Per Christian Stokke, Asplan Viak Majorstuen 1915 Sett fra Vinkelplassen - i retning Majorstuhuset og Volvat Majorstuen i dag Krysset
DetaljerREGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE
REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det
DetaljerFremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011
Fremtidens transportløsninger i byområdene Bypakke Buskerudbyen Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Trender og drivkrefter Sterk befolkningsvekst i byområdene Befolkningen ventes
DetaljerTransportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg
Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Bård Norheim Urbanet Analyse Bakgrunn Markedsstrategi for en offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Problemstillinger
DetaljerBomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.
Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden
DetaljerVi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon
Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere
DetaljerMulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene
Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet Frokostmøte Opplysningsrådet for vegtrafikken 8.
DetaljerByutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling
Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT
DetaljerUtfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013
Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Akershus fylkeskommune har i regionalt planforum 15. oktober 2013 etterspurt en synliggjøring av konsekvenser
Detaljer04.09.2014. Buskerudbypakke 2
04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler
DetaljerUtforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon
Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse
DetaljerPlanlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune
Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne
DetaljerHeidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune
Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune Hva er Miljøpakken i Trondheim? Hva omhandler Bymiljøavtalen som Trondheim og staten har inngått? Hvordan bidrar Bymiljøavtalen til trafikksikkerhet?
Detaljer5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016
5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende
DetaljerByutviklingskomiteen Innstillinger og innkomne forslag
Byutviklingskomiteen 2.6.2016. Innstillinger og innkomne forslag Opprettet 2.6.2016 kl. 17.40 PS 37/16 Gåstrategi for Trondheim Forlag til innstilling: Bystyret vedtar forslag til gåstrategi for Trondheim.
DetaljerSykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet
DetaljerSykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Asplan Viak AS Den nasjonale sykkelkonferansen 4. juni 2018 E6 MANGLERUDPROSJEKTET Statens vegvesen Region øst utarbeider forprosjekt og konsekvensutredning
DetaljerMiljøpakken for transport i Trondheim
Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:
Detaljer