FAGTUR RAPPORT. Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel

Transkript

1 Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel FAGTUR RAPPORT Fagtur til Sunnhordland og Rogaland august 2013 for styringsgruppa, arbeidsgruppa og sekretariatet 1 Fagturdeltakarane vert orientert om handelssituasjonen på Leirvik, Stord

2 Innhald Fagtur Rapport... 3 Deltakarar på turen... 3 DAG 1 Bergen-Stavanger... 4 Bergen... 4 Os... 4 Stord, Leirvik og Heiane... 5 Sveio... 8 Haugesund... 9 Tysvær/Aksdal DAG 2 Stavanger-Bergen Rogaland fylkeskommune Stavanger Sandnes Time/Bryne

3 Fagtur Rapport Som del av arbeidet med ny regional senterplan var styringsgruppe, arbeidsgruppe og sekretariat på fagtur. Sekretariatet tok bilete og notatar frå det som vart presentert på dei stadane gruppa besøkte. Dette materialet er presentert i denne rapporten som er i stikkordsform. Studieobjekt: Bergen kommune: Os kommune: Stord kommune: Sveio kommune: Haugesund kommune: Tysvær kommune: Rogaland fylkeskommune: Stavanger kommune: Sandnes kommune: Time kommune: Wergeland Hop Nesttun Os sentrum Leirvik og Heiane Sentrum og golfbana Haraldsgata og Raglamyr Aksdal senter Regional plan og samspel med kommunane Stavanger sentrum. Jåttåvågen Sandnes sentrum Bryne sentrum Deltakarar på turen Namn Representerer Stilling Tom Christer Nilsen S Hordaland fylkeskommune Fylkesordførar Leiar av styringsgruppa Astrid Farestveit Selsvold S Hordaland fylkeskommune Medlem av fylkestinget Nestleiar av styringsgruppa Terje Søviknes S Hordaland fylkeskommune Medlem av fylkestinget Ordførar i Os kommune Nils Marton Aadland S Regionrådet Nordhordland Vararep. i styringsgruppa Ordførar i Meland Siv Høgtun S Regionrådet Vest Vararep. i styringsgruppa Ordførar på Askøy Ruth Grete Eriksen S Samarbeidsrådet for Sunnhordland Vararep. i styringsgruppa Ordførar Sveio kommune Astrid Rongen S Bergen kommune, byrådsavdelingen Vararep. i styringsgruppa Spesialrådgiver Ingebjørg Winjum S Hardangerrådet Vararep. i styringsgruppa Ordførar Granvin kommune Ingeborg Borgen Takle A Ungdommens fylkesutval Vararepr. til arbeidsgruppa Sekretariat for UFU Rådgjevar (deltek dag 1) Kjell Åge Matre A Bergen kommune Fagsjef, etat for plan og geodata Gudrun Elisabet Stefansdottir A Fylkesmannen i Hordaland Vararepr. til arbeidsgruppa Seniorrådgjevar Anne Grete Sandtorv A Næringsalliansen i Hordaland Dagleg leiar Stord Næringsråd Ronny Skaar A Hordaland fylkeskommune Utviklingssjef Kultur og idrett Willy Sørensen A Fjell kommune Vararepr. til arbeidsgruppa Spesialrådgjevar Bård Sandal A Hordaland fylkeskommune Regionaldirektør Leiar av arbeidsgruppa Marit Rødseth Se Hordaland fylkeskommune Plansjef Per Nordmark Se Hordaland fylkeskommune Seniorrådgjevar planseksjonen Helene Lien Se Hordaland fylkeskommune Rådgjevar planseksjonen S = styringsgruppa A = arbeidsgruppa Se = sekretariatet 3

4 DAG 1 Bergen-Stavanger Bergen: Wergeland-Hop-Nesttun Bergen. Fagsjef Kjell Åge Matre: Orientering 3 senternivå i Bergen: Bydelssenter, lokalsenter, bybanestopp senter. Wergeland bybanestopp: Ca. 500 nye bustader i planar, delvis i tidlegare villastrøk. Dette området låg tidlegare i Fana kommune, like utanfor bygrensa. Området er no særs populært med bustadprisar på kr pr m2. Det er her planlagt parkering under bakken, og tett utbygging i bustadblokker rundt bybanestoppet. Det er tre bybanestopp mellom Wergeland og Paradis. Her vert områda utvikla gjennom private planar. Paradis bybanestopp skal utviklast med prioritet på bustadkonsentrasjon. Det er planlagt 1000 bustader og m 2 næringsareal rundt dette stoppet. Nesttun er Fana sitt eine av to bydelssenter. Det andre er Lagunen handelssenter. Nesttun hadde nesten ingen bustader. No er det planlagt 500 nye der nokon er bygd. For Skjoldskiftet og vidare mot Lagunen vert området utvikla gjennom private planar. For Lagunen handelssenter er det diskusjonar med fylkesmannen om handelsanalysar. FM har fremja motsegn. I desse områda er det særleg støy, handelsanalysar og uteopphaldsområde som er utfordringane. Kommmuneplan for Bergen gir føringar for fortetting: Parkering under bakken, ikkje parkering på areal som grensar mot sentrumsområde, kvartalsstorleik, 1. etg. skal innehalda publikumsretta verksemder/aktivitet. Os sentrum Ordførar Os, Terje Søviknes: Orientering Os har ein sentrumsplan frå Det er ei rekkje del reguleringsplanar, men desse ligg i ytterkantane av sentrum. Handel i sentrum forvitrar, medan Amfi Os fungerer godt og er godt organisert. Det er mange eigarar og interessentar i sentrum av Os. Det tar difor mykje tid å få til tiltak. Kommunen har starta eit nytt prosjekt i 2013 med 6 grunneigarar. Her skal ein satsa på større tiltak enn blomsterkassar: Vil laga eit nytt felles selskap. Os bygg og eiendomsselskap vil gå inn med kapital. Kommunen har skaffa advokat og partane arbeider no med å fastsetje eigedomsverdi og fordeling mellom grunneigarane. Målet er ei sterk fornying. Det nye sentrum skal ha publikumsretta aktivitet i 1. etg. Det vert planlagt ei gate frå torget og til kaifront. Kommunen planlegg parkering under bakken. Kommunen har no tatt over ansvar for kontroll av parkering frå politiet. Det er innført tidsavgrensa parkering. Kommunen vi leggja til rette for meir pendlarparkering. Ny E39 vil truleg vera ferdig om 5 1/2 år. Endelausmarka på 500 da vil verta eit stort næringsareal. Her vil koma ny næringsverksemd og handel som krev store areal. Kommunen legg til rette og vil gjera området tilgjengeleg på ordinære kommersielle vilkår. Detaljhandelen er forventa å forbli i Amfi Os og i sentrum. 4

5 Stord, Leirvik og Heiane Byvandring: Borggata Vandring ned Borggata. Her døyr det ut i ytterdelen. Området er for usentralt og butikkareala er for små. Torget er kommunen sin 1000 års stad. Det er planar for å redusera, oppgradera og endra bruken av torget og gjera det meir til ein attraktiv møteplass. Borggata, Leirvik Ordførar Liv Kari Eskeland ønskjer delegasjonen velkomen til Stord Ordfører Stord, Liv Kari Eskeland: Orientering og Powerpoint Regionsenteret Stord: innbyggjarar i omlandet / 8 kommunar sokner til oss. Prega av vekst og endring. Befolkningsvekst. Innovativt og internasjonalt næringsliv. Viktig å stimulere til utvikling som sikrar eit breiare næringsliv viktig å bli mindre sårbar. Viktig å halde på arbeidskrafta (Bergen og Haugesund trekker). I 1910 gjorde Stord og Fitjar nokre strategiske val. Fitjar satsa på landbruk, Stord på industri og skipsbygging. Dei to kommunane har hatt veldig ulik utvikling. Brukar mykje tid på samhandling med andre kommunar Leirvik er attraktiv kystby sliter noko med å utvikle bykvalitetane, men er på veg. Regionsenteret er definert vidt, ikkje berre Leirvik, omfattar Heiane også Heiane og Leirvik utfyller kvarandre. Vi har: Høgskule, sjukehus, store arbeidsplassar, regionalt kulturhus, regionalt museum, politi, vegvesen. Er trafikk knutepunkt: båt, buss, lufthamn. Flyplassen viktig for næringslivet. Kommuneplan vedteke 2011: Press på næringsareal Stord trengte meir. Kommuneplanen legg opp til 150 nye bustader i året. Mange planar på Leirvik: Høghus. Amfi kjøpesenter byggjast ut/utviding av parkering. Torgplass ved sjøen. Ny bussterminal skal byggjast ved innkøyring til Leirvik i nord busshaldeplass i sentrum nært hurtigbåt viktig. Planar om eit kjøpesenter mot Borggata og Torget, på sjøsida. Her er og planar om eit høghus. Det er diskusjon om høgde: 6 10 etg. Heiane og Leirvik gror saman fortettingsbelte heilt til Sagvåg. I gong med prosjekt nasjonal Sykkelby og regionalt prosjekt Gangbar tettstad. E39 på godt og vondt. Trekantsambandet betydd mykje for Stord samfunnet. Lokaltrafikk må i dag opp på E39 dette bør endrast. Nytt kryss mot Leirvik og bygging av ny trase mellom Heiane og Leirvik. Her er no så stor trafikk at det er trong for 4 felts veg. Noverande veg vert for lokaltrafikk når ny E 39 er bygd på strekninga. Kommunen har behov for avklaring av Djupavika som nytt ferjeleie. Dette vil redusera reisetida til Kvinnherad frå 45 min til knapt 20 min. 5

6 Modell av plan for utvikling av Leirvik Delegasjonen vert orientert i Stord rådhus Stord næringsråd / arbeidsgruppemedlem, Anne Grete Sandtorv: Orientering og Powerpoint Stord næringsråd 141 medlemmer. Næringslivet på Stord: Leverandør retta oljeindustri. Store ingeniørmiljø arbeidsplassar. Ca. 50% av dette er offentleg eller privat tenesteyting. Stor optimisme. Eigedomsutvikling. Hotell og restaurantbransjen. Handel på Stord: Dekningsgrad på 112% = handelsoverskot. Haugesund har også høgt handelsoverskot og tek ein stor del av handelen på Haugalandet. Stord «måtte» ha Heiane for å kunne konkurrere med Haugesund. Handel på Leirvik: 5,4% vekst. Heiane: 3,5% vekst generelt stor vekst på klede og sko. Heiane Vest: Plasskrevjande varer. Heiane skulle ikkje konkurrere med Leirvik; stadane skulle vere to ulike ting. Daglegvarehandel gått ned på Heiane; Fått Kiwi på Leirvik + daglegvare i Meieribygget. Viktig med god parkering i sentrum for å kunne konkurrere. Handelslokala på ca. 50m2 storleik i Borggata: For lite plass til å drive lønnsam butikk i dag. Utfordringar: Bussterminal. Ferje til Kvinnherad. Hurtigbåtane viktig for den daglege pendlinga. Statlege arbeidsplassar som vert sentralisert. Eks: Skattvest ligg Haugesund upraktisk for næringslivet på Stord. Delar av sentrum har stagnert. Torget framstår ikkje som trivelig stad. Manglande estetikk folk er opptekne av dette, stor engasjement. Parkeringsdiskusjon på godt og vondt; avgift. Hamna er i god utvikling. Samarbeid kommune/gardeigarane kan vere utfordrande. Store prosjekt på Stord! 6

7 Byvandring: Amfi Leirvik Kjøpesenter eigd av Olav Thon Gruppen (Amfi kjede). Det har 45 butikkar. Senteret har vore ombygd fleire gonger; ca kvart 5 år. Ein starta opp med 40 % fellesareal, men dette er redusert. Planlegg no nytt parkeringshus for 500 bilar og investerer 60 mill i dette. Amfi har kundar i veka. Omsetning i 2013 er venta å bli 400 mill. Amfi Leirvik har ein stor del av kleshandelen i regionen. Amfi Leirvik Busstur: Heiane Storsenter Kjøpesenter og næringsområde anlagt på «jomfrueleg mark» langs hovudvegen E39 stor ekspansjon på kort tid. Amerikanske tilstandar og Las Vegas preg? Storsenteret har ei innandørs handlegate på 180 m. Det vert no starta planlegging for bygging av m2 nytt areal på Heiane. Heiane handelsenter Heiane vest 7

8 Sveio Ordførar Sveio, Ruth Grete Eriksen: Orientering og Powerpoint Ca innbyggjarar. 3,3% befolkningsvekst. 50% av yrkesaktive arbeidar utanfor kommunen. Ønskjer å lage planar som folk forstår. God plassering: «Sveio midt i leio». Men mellom Stord og Haugesund gir også stor konkurranse om bustadkjøparane. Måtte ha salamanderpark (av naturvernomsyn) midt i sentrum dette var ei utfordring, men er ikkje lenger noko negativt parken er i dag blitt ei fin og grøn lunge. For mykje landbruksareal midt i Sveio sentrum ønskje om å utvide sentrum noko på bekostning av noko av den dyrka marka nære sentrum. Ekrene og Rophus: Nye bustadfelt. Bynært og sjø nært gode kvalitetar som folk vil ha. Mindre bygder mot sjøen i vest vil ha fortetting også her for livskraftige lokalsamfunn. Arbeidar med næringsplan. Satsar på helse og rehabilitering. Kjøpesenter: Ingen planar om dette kva ligg i dette for oss? Sentrumsnær golfbane. Golfparken og ordførar Ruth Grete Eriksen Golfparken ved styremedlem Arne Birkeland: Orientering og Powerpoint Satsar på golfpark folk vil bu og leve i Sveio. Planar om ny kortholsbane. Helse og fritid stadig viktigare faktor for folk / samfunnet. Vil ikkje ha shoppingsenter i Sveio satsing på helse mykje betre og viktigare. Golfbane ikkje berre golf: Like verdifullt som tur og skiarena. Samfunnsutviklingsperspektiv: Hotell og næringsliv. Bustadfelt nære bana sel bra. 8

9 Haugesund Fylkesordførar Tom Christer Nilsen og ordførar Petter Steen i Haraldsgata Byvandring Haraldsgata: Kommunen arbeidar med sentrumsplan. Fyrste byplan frå Den etablerte kvadraturen. Gamle hus og nye butikkar ein kombinasjon som krev tilpassingar og kreative løysingar. Ønskjer bustad inn i 2.etasje i sentrum tida er forbi då alle butikkar hadde trong for lager i 2.etasje. Talet på arbeidsplassar i sentrum er høgt: Også kompetansearbeidsplassar. Rådhusplassen: Plass for julemarknad, internasjonalt marknad etc. Høgskule, sjukehus, tinghus og konserthus i sentrum. Arbeidar med å få vekk parkeringsanlegg nære rådhuset. Fokus: Parkering under bakken. «Hordane» i Haraldsgata, Haugesund 9

10 Byvandringa tok gruppa til Haugesund rådhus Rogaland fylkeskommune v/ rådgjevar Bernt Østnor: Orientering og Powerpoint Arbeidar med å revidera Regional plan for areal og transport på Haugalandet. Gjeldande plan er frå Kommunane Sveio og Etne er med Hordaland fylkeskommune er difor og eigar av planen. Senterstruktur ei ein del av planarbeidet. Retningsliner: Haugesund er regionsenter. Kommunesentra skal dimensjonerast etter innbyggjartal. Ikkje utvideringer på Raglamyr. Lysark frå presentasjonen til Bernt Østnor, RFK 10

11 Lysark frå presentasjonen til Bernt Østnor, RFK Kvifor er byer og tettstader viktige i planlegginga? Både personlege og tekniske moment. Kartlegging/måle byane og tettstadane: Korleis ligg vi an? Telja «senterfunksjonar». Men ikkje lett å «måle» urbant byliv har talt daglege besøk: Raglamyr er leiande. Handelsomsetning. Sett på kvar det kjem nye kontor, arbeidsplasser, bustader. E handel: Mindre behov for butikkareal i framtida. Vi står ved eit vegskilje: Spreidd og bilbasert utbygging versus fortetting og miljøvennleg transport. Krev dette nye verkemiddel? Ikkje nok å berre setja eit mål dette har vist seg å ikkje vere nok til å skapa endring. Arbeidar med konsept fleire ulike alternative utviklingsretningar. Ordfører Haugesund, Petter Steen: Orientering Haugesund er like mykje Hordalands by som Rogalands by sterk kulturell tilknyting nordover. Ønskjer å vere regionsenter for Etne og Sveio. Strukturane går over fylkesgrensene Helse fonna, høgskule, politidistrikt, infrastruktur. Haugesund og Stord kjem tettare og tettare på kvarandre pendling auker pga bompengefritt. Byggje god og sterk region på tvers av fylkesgrensene. 72km 2 å spele på Haugesund kommune er ikkje stor. Godt samarbeid med nabokommunane er essensielt. Den organiske byen er større enn Haugesund ( innbyggjarar). Vekst og fortetting i sentrum. Men treng óg rekkehus. Ser for seg vidare utvikling med bustad i nord (mot Sveio) lite landbrukskonflikt her. Tyngdepunktet flytter seg nordover. Haugesundregionens Næringsforening v/ Egil Severeide: Orientering Føyer til at der er ein aukande sjølvtillit i regionen. Sjøfartsmiljø: Internasjonalt kompetansemiljø. Midt i smørauget i høve infrastruktur nord sør, aust vest. Tenkje større for å vere motvekt til Oslo. 11

12 Tysvær/Aksdal Aksdal, kulturhus og symjebasseng Ordførar Tysvær, Harald A. Stakkestad: Orientering og Powerpoint Aksdal: Viktig trafikk knutepunkt Viktige reguleringsplanar på gang: Fortetting. Nytt og betre kjøpesenter i sentrum. Lokk over hovudvegen E134 som går gjennom tettstaden (30 50 m breidde) for betre samband mellom nord og sør men dette er dyrt. Ny bydel: Snøhetta prosjekt Plan om nøkkelhotell: Ut og inn direkte. Torget ved kyrkja er pent men litt for stort og tomt for folk? Fylkesordførar Tom Christer Nilsen takka ordførar Harald A. Stakkestad for omvisinga i Aksdal 12

13 DAG 2 Stavanger-Bergen Rogaland fylkeskommune Fylkesordførar i Rogaland, Janne Johnsen snakka om vekst og fokuserte på samordna areal og transportplanlegging Fylkesordførar Rogaland, Janne Johnsen: Orientering og Powerpoint Regionens utvikling: Stor utfordring å handtere veksten problem med framkome i rushtida og bustadmangel / høge bustadpriser. Behov for nye bustader gapet mellom forventa vekst og bygging er for stort, det vert bygd for lite. Einebustad tradisjon; tradisjon å bu lavt og spreidd (lite tradisjon for by gardar i regionen). Mål om konsentrert utbygging og transformasjon langs kollektivaksar. Kollektivaksar: Hjulgåande køyretøy no, men kan bli bane sidan. Samordna areal og transportplanlegging er viktig fylkeskommunen si viktige oppgåve her har mykje svikta før! Haldningar: Folk har det bra, kva skal til for at vi endrar vanar i kvardagen? Fortette i aksen Stavanger Sandes (mellom dei to store befolkningskonsentrasjonane Forus ligg midt i mellom). Deretter gå over til å arbeide med dei litt meir spreiddbygde områda. Regional plan for Jæren under revisjon: Ikkje revidere arealdelen. Halda fast på langsiktig grense mellom landbruk og utbygging ingen inngrep i landbruksarealet. Oppleve press på grensene for landbruksareal men vil halde på grensene. Retningsliner i Regional plan for Jæren: Ser at krav om høg tettheit har gått noko ut over kvalitet. Finna balansen. Kommunane har bedt fylkeskommunen om hjelp til å stagga utbyggjarar som vil byggje for tett (mista sol på utareal etc.). Gode kvaliteter for folk ønskjer meir fokus på dette tema. Senterstrukturdebatten: Korleis ivareta eit levande sentrum? Verna sentrum: Vanskeleg for butikkar å etablere seg i historiske bymiljø (døme kledekjeda Zara). Mykje lettare å etablere seg på ubygd grunn, dette er uheldig. Store nye matbutikker, over 1000m 2 kan være problematisk utanfor gjeldande senterstruktur. Bransjegliding småvarar og storevarar i blanding erkjenne at vi ikkje klarar å handtere dette skiljet / bransjeglidinga. 13

14 Trur Forus vil bli senter (er ikkje senter i dag). Forus var opphavleg næringsområde tiltenkt leverandørindustri. Er no kontor og storhandel: Mykje meir folk og bilar på Forus enn tenkt. I dag har Forus arbeidsplasser, ingen bustader. Vegnettet på Forus er overbelasta ein jobbar med å løyse floken som er skapt og å få folk over på kollektiv. Ikkje jernbane gjennom Forus i dag. Stort område: Busslinje vanskeleg. God på sykkel: Bedriftene har lagt til rette på bra måte men må oppmuntra enno meir til sykling. Spørsmål frå salen: Korleis bygge nytt på Forus? Svar: Både transformering og fortetting på «in betweeen spaces». I dag dødt på kvelden (amerikanisert). Vil ha inn bustader på Forus: Ikkje vera berre eit til og frå område. Høgde: Dårlege grunntilhøve, men ønskjer elles å byggje i høgda. Spørsmål frå salen: Kontakt med utbyggjarar korleis? Svar: Kommunane møterutbyggjarar Rogaland fylkeskommune vert med: Sikre at kollektiv og samordna areal og transportplanlegging vert ivareteken i planane (mykje betre enn å krangle i avisspaltene). Spørsmål frå salen: Korleis kunne bu sentralt med lærarløn? Svar: Viktig å byggje variert i sentrum ulike prisklassar. Spørsmål frå salen: Korleis handheva regionale retningsliner? Svar: Samarbeid med kommunane viktig kommunane må vera med på å laga planen. Viktig å stå ved planen etterpå viktig at situasjonen er føreseieleg! 14

15 Stavanger Stavanger sentrum, Breiavatnet Stavanger kommune v/ prosjektleiar for kommuneplanarbeidet, Tor Brynjar Welander: Orientering og Powerpoint Senterstruktur og handel viktig i kommuneplan for Stavanger. Arbeidd mykje med senterstruktur. Laga eigen handelsanalyse. Handelsbalanse: Stavanger litt over 100% burde vi ikkje vore høgare? (Haugesund 170%) Kvifor styra handel? Vil vi styra handel? Stramme føringar for handel viktig å vita korleis næringa fungerer. Spreidd mønster av handel i dag massiv vekk regulering av butikkar? Sentrum + 5 av bydelane har bydelssentre (døme Jåttåvågen). Har føresegn i kommuneplan: Handel skal lokaliserast i senterstrukturen. Plasskrevjande handel: Forus utanfor influensområdet for kollektivtransport. Byomforming viktig innanfor eksisterande byområde. Sentra si oppgåver: Kva for oppgåve vil vi at sentra skal løyse? Arbeider med tre konsept. Kva om ein legg opp til mange fleire sentre en i dag? Kva om ein tenker senter i aksar istadenfor «prikkar»? (nei Stavanger ikkje stor nok til aksar, må ha «prikkar»). Kjøpekraft kan reknast om til handelsareal (modell: Ein innbyggjar held liv i ca 2kvm butikkareal). Oslomodellen: Kvar bruker vi pengane våre? Stavanger har vald føljande fordeling: 40% til nærsenter. 25% til sentrum. 20% til andre senter.15% til annen handel. Pendling: Korrigert via reisevaneundersøkingar. Modellane er starten på en diskusjon, gir grunnlaget: Svaret er det vi bestemmer oss for å gjere. Døme: Kilden senter er i dag overdimensjonert; viktig å vita dette! Men vi kan bestemma kva vi vil men viktig å vita kvar vi står før vi avgjer noko. «Tipping point» i modellen = viser seg at små kjøpesentre ikkje overlever (under 5000kvm) (10.000kvm gir betre økonomisk bærekraft). Spørsmål frå salen: Kva med tenester? Svar: Vanskelig problemstilling. Glidande overgang. Har ikkje rekna på dette på same måte som for handel. 15

16 Stavanger kommune v/ prosjektleiar sentrumsplan, Kristin Gustavsen: Orientering og Powerpoint Parkering er ei utfordring kunne diskutert dette tema i årevis Har arbeida med ulike konsept for byen kva vil vi vere? Undersøke byen etter tema: matby, studentby, kulturby, energiby etc. Overordna målsetting for planarbeidet: Arbeidsplasser og bustader viktig. Er det langt å gå i byen? Nei, heller keisamt å gå? Utforming i 1.etasje er viktig. Gått igjennom byen: Vurdert dei enkelte bygningane og kartfesta kvalitetane. Ny kommuneplan: Fokus på verkemiddel er viktig kva vi kan gjere / få til av endring. Frå trafikkmaskin til gatestruktur viktig for å fremje gange som transportform. Handelstanden med i områdetransformering gjennom BID = Business Improvement District. Nedanfrå og opp løysning. Avstemming om fleirtalet vil så vert det set i gong tiltak, ikkje frivillig for resten (BID er difor ein mykje meir bindande løysing enn organisering gjennom dei tradisjonelle sentrumsforeiningane). Byvandring i Stavanger sentrum Byvandring: Jåttåvågen v/ Wenche Clarke, arealplanleggjar Stavanger, og utbyggjar Hinna Park Jåttåvågen transformert frå industriområdet til nytt senter. Jernbaneline. Vidaregåande skule m2 butikksenter i handlegata. All parkering under bakken. Vekt på grøne fellesareal nær bustadane. Funksjonsblanding gir døgnrytme og liv. Mange av dei som bur i Jåttåvågen arbeidar her. Litt problem med vindtunnel effektar. 16

17 Byggjetrinn 2: Ønskjer endå sterkare fokus på å få ned bilbruken. Strengare energikrav. Kollektivakse gjennom området. Hinna Park (privat utbyggingsselskap) fått byggjeland frå kommunen til byggjetrinn 1 i bytte mot klare krav til utbygginga krava som ligg i reguleringsplan speglast i kjøpsprisen. Hinna Park meiner reguleringsplanen er god, dei har solid avtale med kommunen og har bygd etter planen. Men dei vil gjerne ha inn høghus i byggjetrinn 2, medan kommunen vil bygge lågare og tettare/i kvartalsstruktur. Ordførar i Stavanger, Christine Sagen Helgø, møtte gruppa til lunsj. Bilete frå Jåttåvågen og modellen hjå utbyggjar Hinna Park. 17

18 Sandnes Ordførar i Sandnes, Stanley Wirak, ønskte delegasjonen velkomen til Sandnes og var saman med Ole Tonning guide for ei byvandring. Byvandring: Sandnes, v/ ordførar Stanley Wirak og byplanleggjar Ole Tonning m.fl. Langgata har vore og er framleis eit sentrum i Sandnes, men det skjer ei sterk transfomering av byen som er i sterk vekst. Sandnes har no innbyggjarar (nr 7 i landet) og ventar ein vekst på innan Ønskje om å spare matjorda på Jæren byen må ta veksten. Det er 5000 arbeidsplassar i sentrum, her er det no eit mål å auka dette til Vekst er positivt men det kostar å vekse. Det er vedteke ein gjennomføringsstrategi for Sandnes sentrum: Det vert pålagt alle utbyggjarar (også det offentlege) å setja av 800 kr pr m 2 for bustadareal (BRA), og 600 kr pr m 2 for næringsareal. Det har vore lovlegheitskontroll av ordninga (Sivilombudsmannen) og no fungerer dette. Saman med utbyggingsavtalar løyser dette allmenningsproblemet. Sandnes har og tomteselskap. Det er store planar for transformasjon av dei sjønære områda/sentrum øst, og det ligg føre planar for 17 mrd i investeringar. Kommunen har vore inne med større prosjekt for å få i gang utbygging, og dette har utløyst aktivitet. Ny vidaregåande skule i sentrum. Sentrum har i dag for mykje overflateparkering dette skal endrast. Rutebilstasjonen og Langgata 18

19 Time/Bryne Ordførar Reinert Kverneland informerer om Time kommune og Bryne frå takterrassen i 19 etg! Ruth Grete Eriksen, ordførar i Sveio, lyttar interessert. Byvandring: Bryne, v/ ordførar Reinert Kverneland og plan og forvaltingssjef Yvonne van Bentum m.fl. Kommunen har sterk vekst (4%). Regional plan for Jæren har fastlagd dei langsiktige grensene for utbygging mot landbruksareal i regionen: Utbygging må skje gjennom fortetting. Bryne har Rogaland sitt høgste hus (19. etasjar). Bygget vart oppfatta som kontroversielt, og ligg som eit landemerke på Jæren. Kommunen har fokus på å utvikla eit tett og attraktivt sentrum og arbeidar med ny sentrumsplan. Her er det avgrensing på maks 4 etasjar, der fjerde etasje skal vera inntrekt. Dette for å skapa lys i sentrum. Det er og brukt føresegner for å unngå privatisering av offentlege rom, t.d. ikkje vindauge på fasadar på bustader som vender mot torget. Bryne i fugleperspektiv. Bryne jernbanestasjon 19

20 Bryne har frå 2006 hatt kjøpesentret M44 med ca. 60 butikkar i enden av hovudgata: Kommunen meinar at kjøpesenteret har vore eit gode for byen, men spør seg korleis ein skal ta vare på dei andre butikkane i sentrum / handel i den tradisjonelle hovudgata. Ny mathall er eit initiativ som vil skape gateliv. Kommunen vil skape ein meir glidande overgang mellom sentrumskjerna og kjøpesenteret: Ønskjer å flytte senter inngangen og å opprette løysing med «shared space» i vegkrysset før senteret (biltrafikk vike for gåande). Fritz Røed Parken er ein ressurs som bør knytast betre til sentrum. Fritz Røed Parken og hovudgata i Bryne Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel Det er vedteke planprogram for planarbeidet. Planprogrammet og informasjon om planarbeidet er å finna på internettsida til Hordaland fylkeskommune: senterstruktur. Her finn ein dokument i saka og informasjon om møte og arenaer for deltaking. Kontakt: per.nordmark@hfk.no tel: