Lofotfiskets kulturarvsenter

Transkript

1 Lofotfiskets kulturarvsenter The Lofoten Fisheries Heritage Centre Foto: Kjell Ove Storvik Etablering av Lofotfiskets kulturarvsenter med hovedvekt på kulturnæringsutvikling Storvågan AS Revidert prosjektrapport Kabelvåg, mars 2012

2 Forord Denne forprosjektrapporten er utarbeidet av Storvågan Lofoten kulturarvsenter AS (Storvågan AS). Forprosjektet er finansiert av Nordland fylkeskommune, Vågan kommune, KabelvågKompaniet, RDA midler og ved egenkapital. Storvågan AS deltar i et EU-Interreg prosjekt, C2C Islands, et treårig prosjekt med fokus på bærekraftige øysamfunn, som avsluttes i I forprosjektet ligger føringer fra det arbeid som hittil er gjort i C2C prosjektet. Denne delen av arbeidet er delfinansiert av Vågan kommune og Nordland fylkeskommune. Storvågan AS takker alle som har medvirket til å gjennomføre forprosjektet, og ser frem til et videre samarbeid om et hovedprosjekt som startet opp høsten Kabelvåg, mars 2012 Storvågan Lofoten kulturarvsenter AS Johannes Rørtveit Styreleder 2

3 INNHOLD Forord Sammendrag s Innledning s Organisering s Forankring 3.0 Fra Vágar til Storvågan s Her begynte Norges fiskerinæring 3.2 Den unike Middelalderbyen Vágar 3.3 Sentralsted for handel, rettsvesen og kirke 3.4 Nedgang og endring 3.5 De arkeologiske utgravningene 3.6 Nasjonalt og internasjonalt 3.7 Kulturminnene og kulturlandskapet 3.8 Bergkunst 3.9 Middelalderbyen 3.10 Samiske kulturminner 3.11 Fiskeværet 3.12 Fra Vágar til Storvågan, Kabelvåg, Svolvær og Henningsvær 4.0 Reiselivet i Lofoten s Historisk perspektiv 4.2 Reiselivets utvikling 4.3 Dagens situasjon 5.0 Reiseliv, kultur og næring s Kultur som næring 6.0 Områdeanalyse s Kort om området 6.2 Ressurskartlegging Storvågan 6.3 Bedriftene / aktørene 6.4 Opplevelsespotensial 6.5 Attraksjon 6.6 Destinasjon 6.7 Produkt- og markedsanalyse 6.8 Ressurskartlegging bedrifter 6.9 Områdets produkttilbud til markedene 6.10 SWOT- analyse 7.0 Lofotfiskets Kulturarvsenter s Tidslinjen fra eldre steinalder til i dag 7.2 Økoturisme 7.3 Storvågan Kabelvåg og økoturisme 7.4 Verdensarv i Lofoten 7.5 Storvågan som opplevelsesressurs 3

4 7.6 Konsolidering av Galleri Espolin og Lofotakvariet med Museum Nord 7.7 Besøkssenter 8.0 Faglig innhold s Bærekraftig forbildeprosjekt 8.2 Arkitekturlandskap Nordland 8.3 Kirkekunst fra senmiddelalderen 8.4 Fyr i Vestfjordbassenget 8.5 Nordlyset som fenomen og opplevelse 8.6 Festivaler og arrangement 9.0 Tilrettelegging s Nasjonal turistveg 9.2 Området 9.3 Overordnede tiltak 10.0 Forretningsplan s Bakgrunn 10.2 Mål og rammer 10.3 Forankring 10.4 Visjon, forretningsidé og målsettinger Forretningsidé Målsettinger Organisering 10.5 Gjennomføring Hovedaktiviteter Prosjektdrift Kvalitetssikring og rapportering Risikoanalyse Kritiske suksessfaktorer 10.6 Økonomi Prosjektbudsjett 11.0 Tiltak og milepæler s. 73 Litteratur s. 76 Vedlegg s. 80 4

5 Sammendrag Storvågan/Kabelvåg i Lofoten er i historisk sammenheng et av Norges viktigste områder. Her startet det markedsorienterte Lofotfisket og det vokste frem bosetting og internasjonal handel som medførte velstand og oppgangstider for hele nasjonen. Området skal utvikles i kulturell og næringsmessig sammenheng med kulturarven, Lofotfisket og reiselivet som bærende elementer. Bakgrunn, visjon og mål Storvågan AS, som eies av Museum Nord, Galleri Espolin AS, Lofotakvariet AS og Nyvågar Drift AS, har gjennomført et forprosjekt i samarbeid med KabelvågKompaniet, Vågan kommune og Nordland fylkeskommune, som skal avklare mulighetene for å utvikle næringsvirksomhet i Storvågan Kabelvåg basert på den betydelige kulturarven og den solide reiselivsnæringen som finnes i området. Visjonen er; Lofotfisket havet, torsken og mennesket fra steinalder til nåtid Målet er å klarlegge mulighetene for å etablere Lofotfiskets kulturarvsenter med informasjon, aktiviteter, læring og opplevelser relatert til kultur og reiseliv i området og regionen. Senteret skal være ledende i nasjonal og internasjonal sammenheng. Forankring Arbeidet med forprosjektet har i tillegg til kulturarven også vært forankret i offentlige og private målsettinger for kultur- og næringsutvikling, og både nasjonale, regionale og lokale utredninger og planer for næringsliv og kultur ligger til grunn for de forslag som fremkommer i rapporten. Kulturarven Lofotfisket har vært en viktig del av livsgrunnlaget for folk i Lofoten fra steinalderen, og fra resten av kysten har mennesker reist til Lofoten for å fiske langt tilbake i førhistorisk tid, og Vágastevnet samlet tidlig stormenn og handelsmenn. Det var i Vágar (Storvågan) det markedsorienterte Lofotfisket begynte og fra 1100-tallet grep kongen inn med tiltak for å gjøre fisket og fiskehandelen til en viktig del av finansene til kongemakten. Det samme gjorde erkebiskopen i Nidaros. Fisket og tørrfiskhandelen var så viktig at Vágar fikk bystatus på 12- og 1300-tallet. Fra 1400-tallet ble hele fiskeomsetningen omorganisert gjennom jektefarten og Bergen overtok alle sentrumsfunksjonene. Fortsatt var Vágar et av kystens viktigste fiskevær. Lofotfisket har dannet grunnlaget for Nord-Norges, og i stor grad også Norges, handelskontakt med det øvrige Europa. Fra Trondheim og Bergen ble de internasjonale impulsene brakt videre til Lofoten og dernest kom impulsene til resten av landsdelen. Vágar var verdens nordligste by i middelalderen og dermed representerte noe ekstremt i Europas bykultur i perioden. "Europas urbane utpost mot nord" kan vi kalle dette samfunnet. Dette burde tilsi en interesse for Vágar som byfenomen også langt utover Norges grenser. Storvåganområdet er kjennetegnet av en mengde kulturminner fra ulike tidsperioder, noe som gjør stedet ytterst interessant i et historisk perspektiv. Fra begynnelsen av 5

6 1600-tallet slo handelsmenn og gjestgivere seg ned på stedet. Det er en nær sammenheng over tid mellom sentrumsfunksjonene i Storvågan, Kabelvåg og Svolvær. Reiselivet i Lofoten Mens Storvågan hadde sin storhetstid som ledende fiskevær vet vi at reiselivet og turismen hadde startet i Lofoten. Reiselivet i Lofoten har tradisjonelt vært preget av små og uensartede aktører der landbaserte virksomheter innen fiskerinæringen i stor grad har vært med på å bygge opp tilbudet gjennom bruk av rorbuer og sjøhus til reiselivsformål. Reiselivet i Lofoten inkluderer i dag mange typer virksomheter og næringer, og spesielt har handels- og servicenæringene utenom reiselivet, hatt betydelige fordeler av den positive reiselivsutviklingen. Naturen og fiskeriene har vært, og vil fortsatt være de bærende elementer i det fremtidige reiselivet i regionen, og man vil i større grad få en dreining mot å utvikle gode konsepter innen formidling, historiefortelling og bruk av naturressursene på en miljømessig bærekraftig måte. Lofotens reiseliv har hatt sterk vekst de siste årene. Fra 2000 til 2008 har antall ansatte økt med 26,8 %. Veksten fra 2001 til 2008 var på hele 36,7 %. Reiselivet bidrar i betydelig grad til sysselsetting og bosetting, og Ifølge Destination Lofoten AS sysselsetter reiselivet i Lofoten 1550 personer gjennom året, og det er om lag 630 helårige arbeidsplasser innen næringen. Reiselivsrelatert verdiskaping er i 2009 anslått til ca 1,2 milliarder kroner. Kultur og reiseliv Kultur og reiseliv styrker lokalsamfunnets økonomi og velstandsutvikling og bidrar til å skape økt forbruk med overrisling for andre virksomheter. Reiselivsnæringen i Lofoten inkluderer en rekke virksomheter innen handel og service, og disse har en betydelig aktivitet og omsetning basert på turistbesøket til regionen. De gode kulturtilbudene virker ofte som pådrivere i forhold til næringsutvikling. Enkelte større satsinger på etablering av kulturbaserte opplevelser og aktiviteter har medført betydelige ringvirkninger for reiselivsnæringene, servicenæringene og samfunnet generelt. I Storvågan Kabelvåg finnes det en rekke kulturelle aktører og en vesentlig kulturarv som bidrar i dag, men som kan videreutvikles til å bli sterke elementer i verdiskapingen og næringsutviklingen i lokalsamfunnet og regionen. Områdeanalyse Kabelvågs og Storvågans styrke er de unike kulturressursene knyttet til områdets og kystens kulturhistorie, til bygningsmiljø og museer, samt opplevelsestilbud og gode infrastruktur. Tilbudene utgjør en viktig del av Lofotens opplevelsesprofil med et særegent, tverrfaglig opplevelsestilbud. Analysen gir et bilde av en destinasjon med mer enn 30 profesjonelle aktører innen kultur- og reiselivsnæringene, og tilbudet omfatter opplevelser/attraksjoner, aktiviteter, overnatting, bespisning, transport, handel og undervisning. 6

7 Det fremkommer at det er et betydelig behov for tilrettelegging og etablering av en samlende enhet som kan formidle historien om kulturarven på en god måte, og bidra til et mer forpliktende samarbeid mellom aktørene. Dette vil i stor grad medvirke til å videreutvikle næringsvirksomhet i regionen. Lofotfiskets kulturarvsenter Det skal etableres er nytt hovedbygg/besøkssenter i Storvågan der faglige og servicemessige funksjoner skal ivaretas. Kulturarven fra området skal løftes frem og visualiseres, noe som vil gjøre området til en av de sterkeste destinasjonene i Norge. Et eventuelt fremtidig informasjonssenter om Verdensarv vil også kunne lokaliseres hit. Gode fremstillinger av historien fra steinalder til konge-/kirkemakt, middelalder, væreiertid til nåtid med hovedvekt på fremstilling av Lofotfisket vil være bærende elementer. Nye teknikker med digitale og virtuelle virkemidler og interaktive elementer skal tas i bruk, og målet er å gi de besøkende ny kunnskap om Lofotfiskets og områdets nasjonale betydning. FoU innen kulturhistorie, arkeologi, kunstvitenskap, marinbiologi og sosiologi/næring skal ha sin naturlige plass her, og det skal tilrettelegges for slik virksomhet. Tilrettelegging av uteområdet i Storvågan med tilknytning til Kabelvåg er nødvendig, og stisystemer og aktivitetspark med læringsmuligheter for barn og voksne skal etableres. Hovedprosjekt Lofotfiskets kulturarvsenter - et pilotprosjekt for Nordland fylkeskommune Forprosjektet peker på flere aktiviteter som vil være aktuelle for å øke verdiskapingen innen kultur og reiseliv i området, og det skal i et hovedprosjekt spesielt arbeides med å etablere et nytt hovedbygg i Storvågan, samt nødvendig tilrettelegging av infrastruktur knyttet til en slik etablering, herunder kartlegging av arealbehov, ny infrastruktur og utforming av et nytt konsept. Det skal også arbeides for å få på plass ny intern organisering der avklaringer om drift og eierskap skal stå sentralt. Det samme skal kompetanseutvikling og samdrift i forhold til administrasjon og utadrettet virksomhet. I hovedprosjektet skal det også gjøres en betydelig innsats for å rette fokus mot området og formidle prosjektet, og målgruppene er lokale, regionale og sentrale myndigheter og finansiører. Dessuten skal en rekke institusjoner involveres, samt lokalbefolkningen for å forankre prosjektet. Arbeidet med å styrke Storvågan Kabelvåg som reiselivs- og kulturdestinasjon skal vektlegges og det vil her være viktig å bygge videre på de produkter og markeder som finnes i dag, der det blant annet vil være nødvendig å arbeide innen områdene produktforståelse, markedsvurdering og konkurranseforhold. Øvrige forutsetninger for hovedprosjektet er; a) Prosjektet skal drives fra oppstart høsten 2011 og frem til åpning av nytt hovedbygg i 2015, og deretter fases ut med ferdigstilling av øvrig tilrettelegging frem mot slutten av

8 b) Det skal ansettes kvalifisert prosjektleder og kvalifiserte prosjektmedarbeidere i full stilling for å sikre nødvendig fremdrift i prosjektets ulike faser c) Nødvendig fagkompetanse leies inn der egen kompetanse ikke er tilstrekkelig. Dette er spesielt innenfor arkitektur, teknisk, formidling/utstilling m.v. Det er utarbeidet en plan for det videre prosjektarbeidet med målsettinger, organisering, aktiviteter, drift, kvalitetssikring, økonomi og milepæler. Prosjektoppstart var høsten 2011 og arbeidet med finansiering av investeringer, igangsetting av byggearbeider og oppstart for tilrettelegging av ny infrastruktur bør skje i løpet av 2012 og Parallelt med dette skal det arbeides i nettverk i forhold til etablering av FoU, , og det skal også settes fokus på produkt-/markedsarbeidet, Offisiell åpning av nytt hovedbygg / besøkssenter planlegges i Lofotkatedralen i vinterlandskap Foto: Johnny Storvik 8

9 1.0 Innledning Interessentene i Storvågan har gjennom mange år arbeidet med å sette området på kartet i bred lokal, regional og nasjonal kulturhistorisk sammenheng. For mer enn 20 år siden satte man i gang arbeid med kartlegging og planlegging for å videreutvikle området på bakgrunn av historisk kunnskap og de arkeologiske funn som var gjort. Det er til sammen funnet mer enn gjenstander, hvorav kun 20 befinner seg ved Museum Nord Lofotmuseet i Storvågan, og det er avdekket slipte helleristninger i Simon Krane hula, som daterer seg ca 9000 år tilbake i tid. Området Storvågan/Kabelvåg hadde betydelig økonomisk makt i mer enn 1000 år fra sen vikingtid til senmiddelalderen, og det var et senter for kongemakt, kirke og handel. Storvågans beliggenhet er helt unik, og i dette ligger en særegen kvalitet som gir en rekke føringer og næringsmessige muligheter for aktørene innen kultur- og reiselivsfeltet. I tiden fra 1975 er det etablert 4 bedrifter/institusjoner i Storvågan; Lofotmuseet i den gamle væreiergården, Lofotakvariets nybygg, Galleri Espolins nybygg og Nyvågar Rorbuhotells nybygg. I tillegg fantes det en ASVO-bedrift i ankomst-området, Vågar Produkter. Sistenevnte er flyttet til andre lokaler i Kabelvåg, og det er frigitt et område med bygninger som skal overtas av aktørene i Storvågan, foreløpig gjennom en intensjonsavtale med Vågan kommune. Dette forprosjektet presenterer området og har som overordnet målsetting å legge grunnlag for utvikling av området Storvågan Kabelvåg i kulturell og næringsmessig sammenheng. Prosjekteier er Storvågan AS, et selskap som har vært i drift i vel 4 år, og som i hovedsak har fungert som prosjektorganisasjon for eierne som er Museum Nord, Galleri Espolin AS, Lofotakvariet AS og Nyvågar Drift AS. Vågan kommune er en betydelig interessent og eier arealer og bygningene som Vågar Produkter tidligere disponerte. Kommunen eier også det meste av øvrige arealer i området, samt Galleri Espolin (100%) og Lofotakvariet (99%). Vågan kommune har også betydelig interesse og innflytelse i Stiftelsen Lofotmuseet, og en videreutvikling vil således være betinget av kommunens medvirkning. 2.0 Organisering Høsten 2007 ble Storvågan AS etablert. Museum Nord, Galleri Espolin AS, Lofotakvariet AS og Nyvågar Drift AS gikk inn med en eierandel på 25% hver. Aksjekapital er kr ,- med en kurs ved tegning på 110. Selskapet er et ordinært aksjeselskap med generalforsamling og styre. Selskapet skal arbeide prosjektrettet, og det ble i forbindelse med stiftelsen etablert et forprosjekt som skulle ha som mål å utlede muligheter for en betydelig kulturell og reiselivsmessig satsing i området. Det ble i prosjektet etablert en styringsgruppe bestående av styrets 8 medlemmer pluss 4 personer fra kommune, fylkeskommune, museumsstiftelse og KabelvågKompaniet, samt 4 arbeidsgrupper med ulike mandat; faglig innhold, teknisk, aktiviteter og kommersialisering. Det ble også etablert et arbeidsutvalg (AU) bestående av 4 representanter fra styret, og som handler på vegne av styret i saker der det ikke kreves formelle beslutninger som binder opp selskapet. Styret, styringsgruppen og arbeidsgruppene besitter en betydelig kompetanse innen historie, arkeologi, pedagogikk, kunst, media, næringsliv og offentlig forvaltning. Selskapet har engasjert Audun Aanes som prosjektleder frem til årsskiftet 2011/2012. Fra høsten 2011 ble hovedprosjektet startet opp, og det planlegges ferdig innen I hovedprosjektet skal prioriterte tiltak som skisseres i forprosjektet realiseres. 9

10 Styret i Storvågan AS: Johannes Rørtveit, Lofotakvariet AS / Galleri Espolin AS, styreleder Petter Løvdal, nestleder Reidar Bertelsen, Stiftelsen Museum Nord Erik Gjellestad, Nyvågar Drift AS Astrid Bjørgaas Odd Gjerstad Tone Rørtveit John Berg Styringsgruppen i prosjektet har i tillegg til styret bestått av: Liv Rask Sørensen, Nordland fylkeskommune Jens Ringstad, stiftelsen Lofotmuseet Hugo Bjørnstad, Vågan kommune, (til høsten 2009) Audhild Berthinussen, Vågan kommune (fra høsten 2009) Siri Esperø, KabelvågKompaniet Prosjektleder: Audun Aanes, Lofoten-Vesterålen Reiseliv Driften av prosjektet har virket etter følgende organisasjon: Styre og Styringsgruppe Prosjektleder/ sekretariat Arbeidsutvalg Arbeidsgruppe Faglig innhold Arbeidsgruppe Teknisk Arbeidsgruppe Aktiviteter Arbeidsgruppe Kommersialisering I og med at dette er et prosjektselskap har denne organiseringen fungert godt. På noe sikt, og sett i lys av Vågan kommunes betydelige eierinteresser i selskaper, arealer og bygninger i Storvågan, vil det være naturlig å sette i gang en prosess for å etablere en ny organisasjon og organisasjonsform der kommunens eierinteresser fremkommer, og som på en god måte ivaretar helheten i området og som bygger gode politiske relasjoner til regionalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Dette behøver ikke medføre umiddelbare endringer i driftsorganiseringen, men vil kunne avspeile eierforholdene i gjennomføringen av et fremtidig prosjekt. 2.1 Forankring For å belyse den betydelige kulturarven i området er det i det etterfølgende gitt en redegjørelse for den historiske utvikling som går nesten år tilbake i tid. Den 10

11 historiske dokumentasjon finnes både i skriftlig materiale og gjennom arkeologiske funn. Det vises her spesielt til utvalgt litteratur som finnes angitt i litteraturlisten. Prosjektet er også politisk og næringsmessig forankret i en rekke stortingsmeldinger, utredninger og planer for videreutvikling av kulturen og reiselivet i en samordnet og dels kommersiell form, og av disse kan følgende trekkes frem: St. meld nr. 49 ( ), Fremtidas museum, slår fast at ulike utfordringer skal ivaretas innen museumsfaglige fokusområder som kystkultur, industri og sørvisnæringer, økologi og miljøvern, handlingsbåren kunnskap og flerkulturell samhandling St.meld. nr. 14 ( ) Børs og Katedral St.meld. nr. 22 ( ) Om kultur og næring St.meld. nr. 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving Nærings- og handelsdepartementet; Regjeringens reiselivsstrategi - "Verdifulle opplevelser" desember Regjeringen har tre hovedmål for strategien: - Økt verdiskapning og produktivitet i reiselivsnæringen - Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen - Norge - et bærekraftig reisemål Der verdiskapingen skal skje på en bærekraftig måte slik at miljøhensyn ivaretas og natur- og kulturarven brukes som et konkurransefortrinn. Nordland fylkeskommune; - Fylkesplan for Nordland - Kulturminneplan for Lofoten Destination Lofoten / Lofotrådet; - Masterplan for reiselivet i Lofoten Vågan kommune; - Næringsplan Lokale planer knyttet til aktørene i området I offentlig sektor er det de siste ti årene satt fokus på kulturbygging som virkemiddel i næringsutvikling, og reiseliv settes inn i stadig flere sammenhenger i nasjonal politisk hverdag; natur og miljø, fiskeri, kystkultur, nordområdesatsing, forskning og utdanning for å nevne noen, og det legges vekt på at innovasjon skal stå sentralt. Innovasjon defineres som en ny vare, tjeneste, produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som skaper, eller er forventet å skape, økonomiske verdier for bedriften. Reiselivsnæringen må selv utvikle og tilby attraktive produkter, mens det offentliges rolle er å legge til rette for næringsutvikling og innovasjon. Regjeringen bidrar til dette med midler og kompetanse gjennom virkemiddelapparatet. Fylkeskommunene og fylkesmennene som utviklingsaktører har et spesielt ansvar for regional utvikling og innovasjon, også inn mot reiselivsnæringen. Nordland fylkeskommunes oppgaver innenfor kulturfeltet spenner over et svært vidt felt. I tillegg til de klassiske kunstområdene har man også ansvar for kulturvernarbeid, barn og ungdom, samt fysisk aktivitet, natur, friluftsliv, planer og miljø. Regjeringen er også opptatt av å styrke kommunenes rolle som førstelinjetjeneste for næringslivet og det at kommunene er en viktig aktør for lokal utvikling av reiselivsnæringen. Innovasjon er viktig for å styrke konkurransekraften, bedre lønnsomheten og skape vekst i reiselivet. 11

12 Det må utvikles helhetlige produkter med høy kvalitet som gir våre besøkende gjennomgående gode opplevelser. Utviklingen av produkttilbudet må skje ut fra oppdatert markedskunnskap, trender, tilpasning til prioriterte målgrupper og ønske om helårs sysselsetting. Norge har ekte produkter av høy kvalitet, men en av de største utfordringene er å utarbeide nye produkter og sette disse sammen på en måte som gjør Norge til et attraktivt reisemål. Handlingsplan for kultur i nordområdene omhandler nasjonal satsing på bosetting, arbeid, verdiskaping, utdanning, kultur og kontakt over grensene i nord. Handlingsplanen skal blant annet synliggjøre kulturfeltets bidrag til utvikling i nordområdene. I denne forbindelse uttaler Nordland fylkeskommune: Mulighetens landsdel- handlingsplan for kultur i Nordområdene legger frem en rekke tiltak innenfor et bredt felt og på flere nivåer som blant annet skal utnytte potensialet som ligger i nordområdet. De tre nordligste fylkeskommunene har jobbet for å revitalisere den nordnorske kulturavtalen, og en ny versjon av denne avtalen ble vedtatt av fylkestinget i Nordland i juni i år: - Dette arbeidet gjenspeiles også i handlingsplanen for Nordområdene som ble lagt fram av kulturminister Trond Giske og det syns jeg er veldig bra. Det viser at vi har gjort en god jobb med den nordnorske kulturavtalen, sier fylkesråd for kultur Marit Tennfjord. - Vi ser blant annet at det er fokus på styrking av kulturfeltet i Nord-Norge og kultursamarbeid på tvers av grensene i nordområdet. Kulturministeren vektlegger samarbeid, og det har nettopp vært vårt fokus i kulturavtalen. Våre satsingsområder musikk, film og visuell kunst gjenspeiles i handlingsplanen som ble lagt frem. - Vi må være med å påvirke kulturpolitikken i nord, derfor velger vi en proaktiv rolle, hvor vi konkretiserer de utfordringer og muligheter vi ser for Nordland og Nord-Norge, sier Tennfjord. Så vel den historiske som den politiske forankringen vil danne grunnlag for de vurderinger og anbefalinger som fremkommer i prosjektrapporten. 12

13 3.0 Fra Vágar til Storvågan 3.1 Her begynte Norges fiskerinæring Lofotfisket og tørrfiskproduksjon går så langt tilbake som vi kan følge bosetting på Nordlandskysten. Etter etableringa av den norske kongemakta og innføringa av kristendommen fant tørrfisken vegen til markedene i sør. Skreiens årlige gytevandring til Vestfjorden var da som nå det naturmessige grunnlaget for fisket. Utover og 1100-tallet ble tørrfisken etablert som internasjonal handelsvare, og har siden utgjort en livsviktig basis i nordnorsk økonomi og kultur og i mange hundre år var dette Norges definitivt viktigste eksportvare. Vágafiske var navnet på lofotfisket i eldre tid. (Lofotr var på denne tida kun navnet på Vestvågøy). Dette viser til at fiskets kjerneområde var Vágar. Fisket og tørrfiskhandelen var så viktig at det vokste fram en kjøpstad (liten by) her (Middelalderbyen). Fra tallet utviklet det kommersielle torskefisket seg langs hele norskekysten fra Nordvestlandet til Øst-Finnmark, men Vágafisket var alltid det største og det mest sentrale. Vágar hadde flere beskyttede havner for mindre fartøyer og det var direkte utror til de historisk sett rikeste fiskefeltene i Vestfjorden, Hølla. På slutten av 1300-tallet hadde nordlendingene begynt å frakte fisken sin direkte til Bergen, men kongen forsøkte å holde fast ved at omsetning av tørrfisk og alle andre fiskevarer i Nord-Norge skulle fraktes til Vágar og at oppkjøperne fra inn- og utland fortsatt skulle besøke det store handelsmarkedet der omsetningen fant sted. Det årlige handelsmarkedet ble i middelalderen kalt Vágastevnet. Det omtales første gang i sagaen om den fredløse islendingen Grettir Asmundarson like etter I Heimskringla forteller Snorre om drapet på høvdingen Asbjørn Selsbane fra Trondenes. Han fikk spydet gjennom seg på heimtur nettopp fra Vágastevnet. Dette skal ha skjedd i 1024 og tre år seinere ble Asbjørns farbror (Tore Hund) dømt på tinget i Vágar for drapet på kongens mann Karle etter ei handels- og plyndringsferd til Bjarmeland. Etter dette dro Tore til England og neste gang han viste seg i Norge, var på Stiklestad i Fra siste halvdel av 1100-tallet vet vi at kong Sverre møtte Vágaflåten, bestående av 40 skip, i Trondheimsfjorden. Dette var handelsmennene på sørtur med skipene sine lastet med tørrfisk, tran og andre av landsdelens produkter. Storvågan med væreiergården, naustene og rorbuene Foto: Kjell Ove Storvik 13

14 3.2 Den unike Middelalderbyen Vágar Kong Øystein Magnusson fikk bygd kirke i Vágar først på 1100-tallet og dette er den første kjente kirken i Hålogaland ved siden av Trondeneskirken. Kong Øystein sørget også for at fattige fiskere fikk rorbuer i Vágar slik at fisket kunne øke i omfang og kongen få mer skatt. 3.3 Sentralsted for handel, rettsvesen og kirke Fra 12- og 1300-tallet finnes god dokumentasjon av bystatusen i flere skriftlige kilder. Den såkalte Vágabók som er omtalt i 1282, var ei egen lovbok for bysamfunnet. Samtidig brukes betegnelsen mót om tingmøtet på Brurberget. Dette var en betegnelse som bare ble brukt om ting i bysamfunn. Dette tingstedet fungerte som politisk og rettslig tyngdepunkt i Hålogaland fra 1000-tallet til 1300-tallet og her ble det tatt viktige avgjørelser som førte til at Hålogaland ble en integrert del av Norge. I et sentralt dokument fra 1384 omtales Vágar direkte som kjøpstad. Blysegl fra Flandern, brukt til å forsegle ruller med ullstoff. Foto: Mari Karlstad Presteskapet i Hålogaland hadde også sine årlige møter i Vágar under ledelse av erkebiskopen eller hans representant Erkebiskopen hadde sterke økonomiske interesser i fiskerinæringa og erkebispesetets inntekter av fisket og fiskehandelen ble en viktig del av finansieringen av Nidarosdomen. Fra ca var Vágar altså den eneste byen i Nord-Norge, og mange av landsdelens sentrumsfunksjoner var samlet her. Det er ikke å ta for hardt i når vi velger å kalle den landsdelens ubestridte økonomiske sentrum. Kjente personer fra norgeshistoria som hertug Skule, baron Bjarne Erlingsson, Sigurd Slembe og flere av erkebiskopene i Nidaros besøkte byen. 3.4 Nedgang og endring I tida etter Svartedauden, som herjet landet i , skjedde det store endringer i landet. Mye av den innenlandske handelen opphørte, og en konsekvens var at nordlendingene selv begynte å frakte tørrfisken til Bergen. Omsetning av tørrfisk ble flyttet fra Vágar til Bergen. Det økonomiske grunnlaget for bysamfunnet sviktet dermed, og snart ble lagtinget for Hålogaland flyttet til Steigen. Lofotfisket fortsatte imidlertid 14

15 som før, og de arkeologiske utgravningene viser til stor fiskeriaktivitet i Vágar i århundrene som fulgte, selv om de bymessige funksjonene svant hen. 3.5 De arkeologiske utgravningene Man har hele tida visst at byen hadde ligget i Kabelvåg-området, men ikke nøyaktig hvor. Det var først i 1975 at Thor Erdahl og Reidar Bertelsen kunne fastslå at den gamle bygrunnen befant seg i Storvågan - stedet der Lofotmuseet ligger i dag. Mellom 1977 og 2001 har det vært foretatt store utgravninger som har gitt store funnmengder fra tidsrommet ca 1000 til Kam av buksbom fra middelhavsområdet funnet i Vágar Foto: Mari Karlstad Det rike og varierte gjenstandsmaterialet, sammen med de skriftlige kildene, gir en fantastisk bakgrunn for å opprette et eget museum på stedet der hovedhavnen i Vágar en gang lå. I Nord-Norge finnes det museer over en lang rekke ulike tema som er viktige for å forstå kultur- og næringshistorien både i eldre og yngre tid. Viktige deler av fiskerihistorien er godt representert i museene, men Lofotfiskets lange og rike historie mangler. For Lofoten er det spesielt viktig å legge vekt på at regionens mest vellykkede museum viser resultatet av undersøkelsen av den imponerende høvdinggården fra yngre jernalder på Borg. Dette er et overraskende og fascinerende element i Lofotens rike historie, men bildet av Lofoten blir ikke fullstendig uten at Lofotfisket og historien om Vágar får sin rettmessige plass. 3.6 Nasjonalt og internasjonalt Lofotfisket var det første kommersielle torskefisket i verden og oppstod antakelig på 1000-tallet. Tørrfisken ble levert til internasjonale markeder. I høymiddelalderen var England viktigste avtaker. I løpet av seinmiddelalderen vendte eksporten seg til Tyskland og Nederland. I middelalderen utgjorde fiskeeksporten om lag 80 % av hele Norges utenrikshandel. Fra 1700-tallet vokste det fram nye markeder i Italia og Spania, som i moderne tid har vært de viktigste for norsk tørrfisk og klippfisk. På 1900-tallet har eksport til Afrika også vært vanlig. De arkeologiske funnene fra Vágar avspeiler sterk kontakt med sørligere breddegrader fra første stund. Enkeltstående funn fra 1100-tallet skriver seg fra så langt sør som Syria og Marokko, men det er selvsagt engelsk og tysk gjenstandsmateriale som dominerer. 15

16 Funnene fra middelalderen vitner om en bykultur som stod i livlig kontakt med store deler av Nord-Europa. Glassert syrisk keramikk fra Vágar, 1200-tallet. Foto: Reidar Bertelsen Selv om byfunksjonene i Vágar forsvant fra 1400-tallet, fortsatte Storvågan å være et viktig fiskevær og Lofotfisket ga fortsatt hoveddelen av tørrfisk for det europeiske markedet helt fram til 1900-tallet. Lofotfisket har i stor grad dannet grunnlaget for Nord- Norges og i stor grad også Norges handelskontakt med det øvrige Europa. Fisken ble i middelalderen eksportert via Bergen (de hanseatiske kjøpmennene) og Trondheim (erkebiskopens handel). Fra disse to byene ble de internasjonale impulsene brakt videre til Lofoten og dernest kom impulsene til resten av landsdelen. Det er også viktig å ta med at Vágar var verdens nordligste by i middelalderen og dermed representerte noe ekstremt i Europas bykultur i perioden. "Europas urbane utpost mot nord" kan vi kalle dette samfunnet. Dette burde tilsi en interesse for Vágar som byfenomen også langt utover Norges grenser. 3.7 Kulturminnene og kulturlandskapet Storvåganområdet er kjennetegnet av en mengde kulturminner fra ulike tidsperioder, noe som gjør stedet ytterst interessant i et historisk perspektiv. Kommunens Fotefar mot Nord sti inkluderer noen av disse kulturminnene, men på langt nær alle. Det vil i prosjektet derfor legges vekt på å etablere et helhetlig park- og kulturstiområde. Det må utarbeides en egen plan for dette i samarbeid med kulturvernmyndighetene. 3.8 Bergkunst Det aller eldste er de slipte helleristningene som ble funnet høsten 2001 i ei hule bare 500 meter fra Lofotmuseet. Dette ytterst sjeldne funnet dreier seg om avbildninger av bjørne- og elgfigurer. Disse hører til en gruppe slipte hellerisninger som bare finnes på nordlandskysten og de kan være opp mot år gamle. I tillegg finnes det flere malte figurer på samme sted. Disse er fra tidlig metalltid, dvs. med en alder på ca år, men figurene er ennå ikke tolket. Nær museumsområdet finnes også hustufter fra yngre steinalder, mellom 4000 og 6000 år gamle). Fra jernalderen (0 1050) kjennes det flere graver i området omkring Vágar. I området ved Svolvær og Kabelvåg er 16

17 det flere huler og hellere med bosetningsspor. De skriver seg fra ulike epoker av historien. 3.9 Middelalderbyen Bergkunst fra Storvågan, ca år gammel Foto: Museum Nord - Lofotmuseet Den mest fascinerende historiske epoken var likevel middelalderen. Den gamle bygrunnen fra perioden strekker seg over mesteparten av arealet i Storvågan og er i dag fredet område. Her finnes ingen rester av monumentale bygg, men byens beliggenhet og størrelse lar seg lett anskueliggjøre når man beveger seg i området. Ei vandring i området visualiserer også hvordan havneforholdene for små nordlandsbåter så vel som for handelsskip var i tidligere tider. Det berømte tingstedet Brurberget fra middelalderen hører også med til Storvågans kulturlandskap Samiske kulturminner På to lokaliteter nær havneområdet er det dessuten funnet samiske kulturminner. Det ene er hustuftene fra tallet som er utgravd ved Lomtjønna nær Brurberget. Litt lenger ut i området, i Draugvika, er det også funnet et ringformet, samisk offersted og her ligger det også gammetufter. Kulturlandskapet avspeiler dermed også et etnisk mangfold som bør komme til uttrykk i de påtenkte utstillingene. Lysestake av bronse funnet på boplassen ved Lomtjønna Foto: Mari Karlstad 17

18 3.11 Fiskeværet Bygningene til Lofotmuseet, spesielt den staselige hovedbygninga fra , fullender den kulturhistoriske vandringa i Storvågan gjennom 9000 år. Rorbuer og flere naust som er satt opp nede i selve vågen, gir en miljømessig helhet og et autentisk inntrykk av hvordan 1800-tallets fiskevær var organisert. Fra fiskeværet Storvågan på slutten av 1800-tallet. Mennene står på vegen som går der det viktigste gateløpet gjennom havnebebyggelsen gikk allerede ca år Fra Vágar til Storvågan, Kabelvåg, Svolvær og Henningsvær De arkeologiske utgravningene har vist at det fortsatt var stor aktivitet i Vágar etter at bystatusen gikk tapt omkring år Nå antok stedet karakter av fiskevær og rorvær for lofotfisket. Funnene blir mindre prangende og vitner ikke lenger så klart om en europeisk bykultur. Funn av keramikk viser kontinuerlig handelstilknytning til Nord- Europa via hanseatene i Bergen. Fra begynnelsen av 1800-tallet slo handelsmenn og gjestgivere seg ned på stedet. Først ute var Erik Rønning ( ). Enken Randi giftet seg så med Caspar Friedrich Lorch som da overtok som handelsmann fra 1811 til sin død i Deretter svigersønnen Johan Hammond Wolff ( ) og hans sønn igjen Johan Hammond Wolff d.y. ( ). På det meste var det godt over 100 rorbuer i været, og mellom 2000 og 3000 tilreisende fiskere i sesongen. Rorbuene og stornaustet i Storvågan Foto: Thomas Røjmyr 18

19 I Wolff-familiens slektsbok finner vi følgende beskrivelse av stedet omkring 1870: Der var nu først kramboden med alle dens varer - for husholdning, fiskeridrift, klær, tøier og sysaker, og alt annet som der kunde være bruk for eller bli spørsmål efter i det daglige liv. På den store bryggen (pakkhuset) var lager av trelast, mel, maling, oljer, tjære og meget annet. I kjelleren under hovedbygningen var det brennevinshandel. Alle rorbodene skulle holdes i orden og vedlike- ifølge utskrift av en branntaksasjonsforretning fra 1865 var derdengang 93 rorboder. Der var flere naust med båter, salterier, og dertil jægtbruket. Først gamle "Cordora", en jægt som fraktet til og fra Bergen. -Senere ble det jægten "Oppreisningen". Om vinteren ble det kjøpt fisk, rogn og guano. Til handelen hørte også bakeri og smie". Storvågan fortsatte som et ledende fiskevær fram til 1901 da konkursen kom. Men da hadde tida løpt fra stedet, bl.a. på grunn av havneforholdene, og Kabelvåg hadde overtatt som det nye sentralstedet. Handelsstedets bygninger stod tomme noen år, men ble så innredet til aldershjem fra Denne funksjonen varte til Lofotmuseet som ble stiftet året etter fikk overta bygningene. Hele tunet omkring hovedbygninga er imidlertid bevart som det var på 1800-tallet, mens rorbuer og naust er gjenoppbygd etter at museet ble anlagt. Den sentrale historiske rollen som Vágar og Kabelvåg hadde hatt, er i nyere tid videreført av byen Svolvær og fiskeværet Henningsvær. Disse stedene ligger også godt til for utror til Hølla og de har bedre vilkår for havn til moderne fiskefartøyer og skip. Svolvær sett fra Tjeldbergaksla Foto: Audun Aanes De gamle bygningene i Storvågantunet, foruten sjøhusene, vil i framtida fortsette å være et sentralt element i den historiske presentasjonen. Autentisiteten i de gamle bygningene, foruten beliggenheten ved den gamle vågen med sine friområder, gjør stedet til et attraktivt museums- og rekreasjonsområde. 19

20 4.0 Reiselivet i Lofoten 4.1 Historisk perspektiv Allerede mens Storvågan hadde sin storhetstid som ledende fiskevær vet vi at reiselivet og turismen hadde startet i Lofoten. Kunstnere og forfattere var interessert i landskapet og kulturen og den tyske keiser og norgesvenn Wilhelm II kom den 21. juli 1889 til Digermulen for første gang, og gjorde dermed Digermulen kjent i de fine kretser. Også andre kjente personer besøkte Lofoten på denne tiden, blant dem var Bjørnstjerne Bjørnson, som i 1869 skrev: Man har ikke sett skikkelig natur før man har vært i Nord-Norge, og vakrest av alt er Lofoten. Postkortmotiv fra Raftsundet Lofotfisket bidro altså tidlig til å gjøre Lofoten kjent, og gjennom dette fenomenet ble også området oppdaget som reiselivsdestinasjon. Så tidlig som i 1932 beskrives Kabelvåg i en turistbrosjyre; Kabelvåg ligger på 68,2' nordlig bredde i Lofotens rike øyverden på Austvågøys sydside i smilende omgivelser og vernet mot nord av høye, ville fjell. Vestfjordens grønnblå bølger skyller inn mot stedet, og midnattssolen - Nordnorges klenodie - er gjest her fra 26.mai til 19.juli. Kabelvåg ligger ved en av de mange våger, som har gitt opphav til herredsnavnet Vågan. Vågan er ett av de eldste navn i Norgeshistorien, og stedet Kabelvåg er skapt av Lofotskreien, som årvisst siger inn for å gyte på Lofotbankene. Utenfor Kabelvåg ligger Hølla, verdens rikeste fiskeplass, og i månedene februar-april utfolder det seg her ett intenst og travelt virke, som er så enestående at det må oppleves. Naturen omkring Kabelvåg gir ett fyldig bilde av Lofoten. Her er ville, forrevne fjellsprekker og stolte tinder som som Kongstinden, Ørntinden, Småtindene og den særpregede og sagnomsuste Vågakallen. Her er grønnkledde fjellsider, lune bjerkelier og veldyrkede sletter. Få steder i landet kan man oppleve så rike naturinntrykk som her. Selv fra småhøydene kan man overskue en hel liten verden, og fra de lett tilgjengelige fjelltopper får man i den klare, gjennomsiktige, hildrende luft et mektig utsyn, like imponerende, fargemettet og detaljrikt sommer som vinter. 4.2 Reiselivets utvikling Reiselivet i Lofoten har tradisjonelt vært preget av små og uensartede aktører der virksomhetene innen fiskerinæringen i stor grad har vært med på å bygge opp tilbudet 20

21 gjennom bruk av rorbuer og sjøhus til reiselivsformål. Med tiden har nok denne bruken i stor grad endret karakter fra å være en tilleggsnæring til å bli en sidestilt virksomhet, og i noen tilfelle en hovedaktivitet for eierne. Det er også et faktum at reiselivet i Lofoten i dag inkluderer mange typer virksomheter og næringer, og spesielt har handels- og servicenæringene utenom reiselivet og kommuneøkonomien hatt betydelige fordeler av den positive reiselivsutviklingen. Utviklingen i reiselivsnæringen har gjennom de siste årene gått fra å være en tradisjonell kjernenæring med overnatting og bespisning til å være en mer opplevelses-, attraksjonsog aktivitetsbasert virksomhet der også kultur, transport og formidling står sentralt. Middelalderspel i Storvågan Foto: Thomas Røjmyr Mange gode tilbydere har kommet til, og man har greid å bygge opp en regional destinasjon som på mange måter er ledende på landsbasis. Store og landsomfattende aktører innen reiselivet er etablert i Lofoten, og dette gjelder spesielt noen store hotellkjeder. Også Hurtigruten er en betydelig aktør i Lofoten, og det samme kan sies om den trafikken som genereres fra cruisetrafikken til regionen, Naturen og fiskeriene har vært og vil, ifølge Viken et. al, fortsatt være de bærende elementer i det fremtidige reiselivet i regionen, og man vil i større grad enn hittil få en dreining mot å utvikle gode konsepter innen formidling, historiefortelling og bruk av naturressursene på en miljømessig bærekraftig måte. Også i området Storvågan Kabelvåg har man sett reiselivsnæringen som et positivt bidrag til samfunnsutviklingen, med oppbygging av en rekke bedrifter og institusjoner som medvirker sysselsettingsmessig og økonomisk i samfunnsmessig forstand. I en beskrivelse av reiselivet i Lofoten, Vareide (2009), har man sett på reiselivsrelaterte bransjer og satt disse sammen for å analysere og få frem utviklingen i Lofoten spesielt, og utviklingen i Lofoten relatert til andre regioner i landet. Lofotens reiseliv har hatt sterk vekst de siste årene. Fra 2000 til 2008 har antall ansatte økt med 125, tilsvarende 26,8 prosent. Veksten fra 2001 til 2008 var på hele 36,7 prosent, etter at det var en nedgang i antall ansatte i reiselivsnæringen i regionen fra 2000 til Det er en liten vekst i den delen av reiselivet som tilbyr overnatting, en liten nedgang i serveringsbransjen, men en kraftig vekst i den øvrige delen av reiselivet, som for en stor del kan karakteriseres som opplevelsesbedrifter. På landsbasis er veksten i reiselivsnæringene på 13,9 prosent i samme periode. Lofotens reiseliv har dermed nesten dobbelt så sterk vekst som reiselivsnæringen på landsbasis. Flere av de mest spesialiserte reiselivsregionene har hatt nedgang i samme periode, så vekst er langt fra en selvfølge i denne bransjen. Lofoten har en samlet vekst i antall 21

22 ansatte på fem prosent i samme periode. Mye av denne veksten har vært i offentlig sektor, mens basisnæringer som fiske, oppdrett, industri og landbruk har hatt fallende sysselsetting. Utvikling i antall ansatte i reiselivsnæringen i Lofoten Tallene fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for de utvalgte reiselivsbransjene er viser at det er en forholdsvis jevn og sterk vekst i reiselivsbransjene når vi summerer tallene for de enkelte underbransjene. Fra 2001 til 2008 har antall ansatte økt fra 433 til 592. Dette er en økning på nesten 37 prosent. For å sette reiselivet i et perspektiv, har man sett på hvordan utviklingen har vært i andre bransjer i Lofoten. Her finner en at den største bransjen i Lofoten er helse og sosialtjenester, som i hovedsak er offentlig, med 2313 ansatte. Dette er virksomhet som øker sterkt over hele landet. Dernest følger handel, industri og fisk (fiske og oppdrett). Reiselivet har med sine 592 ansatte litt over 5 prosent av sysselsettingen i regionen. Her er det rimelig å anta at andelen er langt større om sommeren. Vi kan også observere at både offentlig administrasjon og transportnæringen var større enn reiselivet i 2000, men mindre i Den samlede veksten i antall ansatte i Lofoten har vært omtrent fem prosent fra 2000 til 2008, mens reiselivet vokste med 26,8 prosent i samme periode. Reiselivet har dermed vokst langt sterkere enn gjennomsnittet. Bransjer som industri, fisk, offentlig administrasjon, transport og landbruk har færre ansatte i 2008 enn i Bare bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting har vokst raskere enn reiselivsnæringen i denne perioden. Noen av de andre bransjene har nok helt sikkert dratt nytte av veksten i reiselivet. Det er åpenbart at vekst i reiselivet har ført til økt omsetning i handel. Bygg og anleggsnæringen har sikkert også vært sysselsatt med bygging av reiselivsrelaterte bygg, selv om Lofoten har hatt forholdsvis lite hyttebygging. Dermed kan det antas at den samlede sysselsettingsveksten i perioden som skyldes reiselivsvirksomhet er større enn veksten i reiselivsnæringen isolert, som var 125 ansatte. Overnatting, servering og opplevelse Bransjene som er definert som reiseliv, kan grupperes i tre kategorier; overnatting, servering og opplevelse. Opplevelse er den minste kategorien innenfor reiselivet i Lofoten, men vokser langt raskere enn de andre kategoriene. Antall ansatte i opplevelsesbransjene har blitt fordoblet fra 2000 til Antall ansatte innenfor servering har falt fra 2000 til 2008, men dette skyldes for en stor del en nedgang fra 2000 til Antall ansatte innenfor overnatting har økt litt. Lofoten er et internasjonalt kjent reisemål Foto: Johnny Storvik 22

23 På landsbasis har antall ansatte i overnattingsbransjen falt, mens Lofoten har hatt en økning. Serveringsbransjen har hatt en fremgang i Norge, men ikke i Lofoten. Man kan dessuten se at serveringsbransjen har nesten dobbelt så mange ansatte på landsbasis som overnatting. I Lofoten var overnatting større enn servering. Dette kommer av at Lofoten har mer turisme i forhold til innbyggertallet enn landet som helhet. Overnattingsbransjen selger nesten utelukkende til reisende, mens serveringsbransjen også har et stort lokalt marked. I Lofoten er det lokale markedet lite, og ettersom folketallet synker, reduseres også etterspørselen etter servering. Det kan forklare hvorfor serveringsbransjen øker mer på landsbasis enn i Lofoten. Felles både for Lofoten og landet ellers er at opplevelsesbransjene øker sterkt. Har Lofoten mye reiseliv? Lofoten er utvilsomt et av de mest kjente reisemålene i Norge. Men betyr reiselivet spesielt mye for sysselsettingen i Lofoten? Ut fra reiselivets andel av samlet sysselsetting blant regionene i Norge, er regionene rangert etter andelen som reiselivet har av den samlede sysselsettingen. Regionene med høyest reiselivsintensitet i landet er Hallingdal, fulgt av Setesdal og Midt-Gudbrandsdal. Lofoten kommer på fjortende plass av 83 regioner på denne rangeringen. Lofoten har dermed ganske høy reiselivsintensitet, men ikke veldig høy sammenliknet med de mest spesialiserte reiselivsregionene. De som kommer høyest på rangeringen, er destinasjoner som både har vinter- og sommerturisme. Kanskje Lofoten kommer så langt ned på grunn av at det er lite vinterturisme? Lofoten ligger også slik til at det ikke er gjennomfartstrafikk som reiselivet kan høste av. Er veksten i reiselivet i Lofoten spesielt høy? Det er tidligere vist til at veksten i antall ansatte i reiselivet i Lofoten har vært på 26,8 prosent fra 2000 til Denne veksten kan man sammenlikne med veksten i de andre regionene med mye reiseliv. Her fremkommer det at blant de mest spesialiserte reiselivsregionene, er det bare Oppdalregionen som har høyere vekst enn Lofoten. Vestmar (Kragerøregionen) har hatt samme vekst i perioden. Mange av de store reiselivsregionene har hatt nedgang i antall ansatte i perioden. På landsbasis har det vært 13,9 prosent vekst. Veksten i Lofotens reiseliv er dermed nesten dobbelt så sterk som landsgjennomsnittet. Lønnsomheten Lofoten har hatt god vekst i reiselivet når det gjelder antall ansatte, men hva med lønnsomheten? Lønnsomheten i reiselivsbedriftene i Lofoten i dag er viktig for at bedriftene skal overleve og vokse i fremtiden. Man har sett på lønnsomheten til de foretakene som er regnskapspliktige. Her vil f.eks. de fleste enkeltpersonforetak ikke være med. Regnskapstallene er fra I 2006 hadde bare halvparten av reiselivsbedriftene i Lofoten overskudd, mens lønnsomheten ble litt bedre i 2007 da 54,3 prosent fikk overskudd. Reiselivsbedriftene i Lofoten har også lavere andel lønnsomme foretak enn foretak i de andre bransjene. Reiselivsbransjen er forholdsvis lite lønnsom også på landsbasis, og tilsvarende tall for reiselivsbransjen i Norge er 55 og 59,2 prosent. Reiselivsbedriftene i Lofoten er dermed litt mindre lønnsomme enn landsgjennomsnittet. Dette fremkommer også for næringslivet generelt i Lofoten. Andel lønnsomme foretak i Lofoten er generelt lavere enn landsgjennomsnittet. 23

24 4.3 Dagens situasjon Sysselsetting og omsetning Reiselivet bidrar i betydelig grad til sysselsetting og bosetting, og Ifølge Destination Lofoten AS sysselsetter reiselivet i Lofoten 1550 personer gjennom året, og det er om lag 630 helårige arbeidsplasser innen næringen. Reiselivsrelatert verdiskaping er i 2009 anslått til nærmere 1,2 milliarder kroner, og overgår førstehåndsomsetningen av ilandført fisk i regionen. Lokalisering De fleste reiselivsaktører i Lofoten er lokalisert langs aksen Svolvær Kabelvåg/Storvågan Henningsvær. Det er også i dette området man har de største og helårsåpne anleggene som sysselsetter flest, og som har brukbar lønnsomhet. Dog er det slik at trafikken utenom sommersesongen er liten og kun i beskjeden grad bidrar til omsetning og sysselsetting. Sesongforlengelse Som det fremkommer har Lofotens reiseliv sysselsetting og har aktivitet hovedsakelig gjennom sommersesongen. Det fremkommer også at lønnsomheten innen reiselivet i regionen gjennomgående er lav. For å oppnå stabilitet i sysselsetting og positiv lønnsomhet vil det være nødvendig å utvikle produkter som er tilgjengelige, salgbare og attraktive gjennom hele året. Slike finnes det svært få av i dag, og de som finnes er i hovedsak naturbaserte og i stor grad avhengig av værforholdene. Nye attraktive opplevelser og aktiviteter vil derfor kunne supplere dagens tilbud på en god måte og bidra positivt for å etablere langsiktige, trygge og lønnsomme arbeidsplasser. Storvågan - Kabelvåg Utvikling av nye, kulturbaserte opplevelsesprodukter Storvågan Kabelvåg vil i så måte kunne bidra betydelig, både til å styrke reiselivsnæringen i Øst-Lofoten samt å gi et godt tilbud til næringen i regionen for øvrig. Spesielt vil forlenget sesong kunne bli et resultat av en slik utvikling, noe som igjen vil kunne medføre økt og stabil sysselsetting og lønnsomhet. Storvågan er i Masterplan for reiselivet i Lofoten mot 2015 et av områdene for satsing på kultur og kulturbaserte opplevelser. En tilrettelegging i dette området vil derfor være i tråd med planens intensjoner, som også støttes av Vågan kommune og Lofotrådet. 24

25 5.0 Reiseliv, kultur og næring Kultur og kulturarv som elementer i reiselivet har lenge vært et viktig bidrag i enkelte områder og for enkelte aktører. Det er en kjensgjerning at ved å bruke kulturen skaper man forbruk i reiselivsnæringen, pluss en betydelig overrisling/meromsetning for andre virksomheter i området så som bensinstasjoner, banker, matbutikker og servicenæringene generelt. I enkelte områder, for eksempel Lofoten, regnes disse næringene til reiselivsnæringen, med en betydelig aktivitet og omsetning basert på turistbesøket til regionen. Kultur som reiselivsprodukt reiser viktige spørsmål og gir noen utfordringer, blant annet spørsmålene om organisering og forankring. Kulturbegrepet er svært omfattende og det kan dreie seg om alt fra kunst innen musikk, dans, mat, bilde til historie, levemåte, bygninger m.v. Ofte er den gode historien tilstrekkelig, men kultur i bearbeidet stand, som man kan se eller ta på, gjennom rekonstruksjoner eller ved hjelp av digitale eller andre hjelpemidler fremstår oftest som mest attraktivt og salgbart. Forankring i lokalsamfunnet og drahjelp fra det offentlige er nødvendig for å få på plass gode tilbud til lokalbefolkning og besøkende, samt å gjøre kultur til et viktig bidrag i næringsutviklingen. Internasjonalt fokus på betydningen av å bevare kultur, tradisjoner og miljø gjør dessuten at den generelle bevisstheten om bærekraftig utvikling er i sterk vekst. Stadig flere reiselivsbrukere og -tilbydere forstår å verdsette og verne om kulturog miljøverdier. Man vektlegger betydningen av å ivareta disse verdiene og å hindre at forbruk av reiselivstjenester truer en bærekraftig utvikling. Til grunn ligger et perspektiv som retter søkelyset mot utfordringen i å utnytte kultur og miljø som fornybare ressurser. Kong Øystein bygde kirke i Vágar først på 1100-tallet Foto: Audun Aanes Som en moderne, sammensatt næring gir reiselivet muligheter til samfunns- og næringsutvikling lokalt og globalt der konkrete kulturelle, sosiale og økologiske problemstillinger er sentrale. Reiselivsutvikling kjennetegnes av komplekse sammenhenger og konsekvenser, og søker å være til beste for samfunnet, lokalsamfunnet, turistene og næringen, herunder sosial, kulturell og økonomisk endring, bedrifters samfunnsansvar, Unescos liste over verdensarven, m.m. Reiseliv og kultur er integrerende og problematiserende. Ofte vil det være nødvendig å gjøre analyser av reiselivsdestinasjoner for å få frem problemstillingene som behandles på en konstruktiv måte ved at en søker å identifisere faktorer og aktører som i beste fall 25

26 kan snu en uheldig utvikling samt bidra til å minske de negative konsekvensene og styrke de positive. Stadig flere aktører legger til grunn at en moderne utvikling vil måtte ta opp i seg disse problemstillinger, og det forskes mer og mer innen felt som skal gi kunnskap og innsikt i kultur og miljø i reiselivssammenheng. Begreper utvikles og det utformes nye problemstillinger for å utvikle forståelse for reiselivets positive og negative bidrag til kultur og miljø, samt hvordan man styrker de positive sidene og minsker de negative. Det er viktig å forstå betydningen av å opprettholde en høy kvalitet og et balansert forhold mellom produkt og omgivelser både på kort og på lang sikt. Man forsker på hvordan reiselivet kan utvikles slik at det kan bli bærekraftig med positive ringvirkninger på kultur og miljø, og man søker også å gi økt innsikt i sammenhenger mellom reiseliv og samfunn i et helhetlig perspektiv for å være i stand til å utøve planlegging og administrasjon av næringen. Spesielt har denne forskningen gjort myndigheter og virkemiddelapparatet i stand til å utvikle ny politikk og nye strategier for utvikling av kulturnæringene i reiselivssammenheng. De gode kulturtilbudene virker ofte som pådrivere i forhold til næringsutvikling. Noen større satsinger på etablering av kulturbaserte opplevelser/attraksjoner og aktiviteter har medført betydelige ringvirkninger for reiselivsnæringene, servicenæringene og samfunnet generelt. Kort hovedsesong om sommeren, og begrenset trafikk om vinteren gjør imidlertid at lønnsomheten er lav for disse aktørene. Det er derfor et mål å øke lønnsomheten, men samtidig vet man at kulturtilbudene ikke må vurderes kun på bakgrunn av kriterier som lønnsomhet og drift. Overrislingseffekten for andre næringer og samfunnet generelt er stor, og dersom man ser på et samlet samfunnsregnskap bidrar kulturbaserte opplevelser i høy grad til et positivt resultat. Det er likevel en utfordring å arbeide for lengre sesong og større kapasitetsutnyttelse og lønnsomhet, også for kulturtilbudene. På denne måten vil de være viktige bidrag til økt lønnsomhet hos de mer kommersielle reiselivsaktørene. Det er etablert satsing på vinterprodukter i ulike destinasjoner, og det er gjennomført en rekke gode tiltak for å etablere trafikk utenom sommersesongen. I enkelte destinasjoner har man ikke lykkes med denne satsingen, mens man i andre har hatt bedre uttelling. Lofoten tilhører sistnevnte kategori, men man ser likevel at satsingen må ha lang tidshorisont. Så langt har kun et fåtall kulturbaserte aktører deltatt i denne satsingen, og som for reiselivsbedriftene ser man at det må en langsiktig satsing til for å lykkes. Det er brukt betydelige midler fra aktørene og det offentlige, og man ser at dersom man skal lykkes må trykket holdes oppe. De kulturbaserte aktørene som medvirker har også en meget viktig rolle dersom utendørs aktiviteter ikke kan gjennomføres grunnet værforholdene, da innendørs opplevelser og aktiviteter kan gjennomføres uansett vær. Utvikling av et godt kulturtilbud i Storvågan - Kabelvåg vil medføre betydelig overrisling til kommersielle næringer, og det unike kulturlandskapet vil kunne ivaretas på en bærekraftig måte ved at man utvikler gode konsepter for visualisering og fremstilling av historien om mennesket, fisken og havet gjennom år. Det ligger også betydelige ressursbesparelser i å samlokalisere funksjoner som i dag ivaretas av de enkelte aktører, og der rendyrking av konseptene som går på historie, kunst og miljø kan gjennomføres på en god måte. 26

27 5.1 Kultur som næring Utviklingen medfører at kultur mer og mer betraktes som egen næring der reiselivet er en viktig bidragsyter for å oppfylle nødvendige krav til transport, overnatting og servering i tillegg til aktiviteter, som ofte er kulturrelaterte og/eller basert på natur og miljø. Spørsmålet blir om hvilke avgrensninger som skal til for å skille disse næringene, eller om man i det hele tatt skal skille dem. Selv om man i noen områder er kommet relativt langt i integreringen mellom kultur og næring er det likevel slik at satsingen på opplevelsesindustrien fortsatt kan sies å være på et tidlig stadium her til lands. St.meld. nr. 22 (04-05) om Kultur og næring kom i 2005, og handlingsplan for kultur og næring ble lansert i juni 2007 med 25 nye tiltak til 50,5 millioner kroner for at kulturnæringene skal bidra til mer kreativitet og innovasjon i samfunnslivet. Målet er å få mer næringsutvikling og kreative bedrifter over hele landet, og å gjøre lokalsamfunnene enda mer attraktive enn i dag, spesielt for de unge. Handlingsplanen er et samhandlingsdokument fra nærings- og handelsdepartementet, kommunal- og regionaldepartementet og kultur- og kirkedepartementet der det ved lanseringen ble presisert: - Med handlingsplanen vil regjeringen bidra til å etablere gode rammebetingelser for kulturnæringene slik at de store mulighetene som ligger i skjæringsfeltet mellom kultur og næring, kan realiseres og styrke innovasjons- og nyskapingsevnen i hele landet. Planen skal styrke samarbeidet mellom kultur- og næringslivet for å bidra til mer kreativitet og omstillingsdyktighet i næringslivet. Den inneholder også tiltak som skal bidra til å styrke verdiskapingen i kultur- og kulturbaserte næringer. - For å lykkes i å utvikle dette nye politikkområdet, er det viktig å integrere både kulturpolitiske og næringspolitiske aspekter. Det må tas hensyn til kunst- og kulturfaglige kvaliteter og næringspolitiske krav om verdiskapning. Handlingsplanen styrker spesielt designfeltet, musikk og visuell kunst, både innenlands og på eksportsiden. - Kultur og næring er en naturlig del av den helhetlige distrikts- og regionalpolitikken som denne regjeringen fører. Ved å satse på næringsutvikling som også er basert på kultur, opplevelser og fritid så vil dette være med å gi identitet og attraktivitet til et sted. Kultur og opplevelser betyr mye for folk, uansett hvor i landet en bor. Dette kan ses på ulike måter der; 1) Kultur og næring i tett samarbeid, eksempelvis reiseliv og kultur 2) Kultur blir egen næring i større grad enn i dag, og 3) Kultur blir pådriver i den regionale steds- og næringsutviklingen I området Storvågan Kabelvåg finnes et godt grunnlag, og forutsetninger, for å utvikle disse kategoriene. Man har opplevelses- og attraksjonskonsepter innen reiseliv, man har reiselivsbedrifter, man har aktivitetsbedrifter, og man har en meget omfattende og ikke ubetydelig kulturarv å forvalte. Det er i dag et godt samarbeid mellom reiseliv og kultur i området, men det finnes et stort potensial for videreutvikling. 27

28 Gamle Lofotferga og de gamle bryggene i Kabelvåg, - eksempler på kultur som næring Foto: Audun Aanes Spesielt kan man se konturene av kultur som næring i den forstand at verdiskapningen kan skje innen opplevelseskonseptet. Det vil være mulig med en betydelig og ekspansiv samhandling mellom reiselivet og de kulturbaserte aktørene gjennom utvikling av nye unike, konsepter, spesielt med vekt på den betydelige kulturhistorien i området, der nye opplevelser i ny utforming og kontekst kan etableres. Kultur som pådriver i den regionale steds- og næringsutviklingen er en interessant innfallsvinkel. I Storvågan Kabelvåg finnes det en rekke kulturelle aktører og en vesentlig kulturarv som bidrar i dag, men som kan videreutvikles til å bli et betydelig element i verdiskapingen i lokalsamfunnet og regionen. 28

29 6.0 Områdeanalyse I en områdeanalyse av Storvågan Kabelvåg vil historikk, ressurskartlegging og begrepsforståelse være sentrale elementer. Nedenstående figur gir et bilde av hvilke virksomheter som finnes i Storvågan, og den nære forbindelsen til Kabelvåg. I analysen vil det også fremkomme en ressursanalyse med virksomheter som har betydning for reiselivet. Analysen vil ha betydning for fremtidig satsing i området. 6.1 Kort om området Den korte avstanden mellom stedene og de tette historiske bånd gjør at dagens opplevelse av Storvågan utfylles av Kabelvågs historie og øvrige tilbud. Det er også en kjensgjerning at en rekke aktiviteter, festivaler og det pulserende liv foregår i Kabelvåg, mens Storvågan er arena for en roligere atmosfære med opplevelsesbedrifter og en overnattingsbedrift i et mer åpent landskapsområde. Storvågan Urtehage Kabelvåg med unik bebyggelse og kulturminner Museum Nord Lofotmuseet Vågan Kystlag Stornaust Besøkssenter Med Lofotfisket som bærende element Galleri Espolin Lofotakvariet Nyvågar Rorbuhotell Nav Eikesystemet i Storvågan - Kabelvåg Figuren viser hvordan helhetstenkningen omkring Storvågan/Kabelvåg som destinasjon kan være, der det historiske, kulturelle og landskapsmessige settes i sentrum, og der hver institusjon utgjør en del av et hele. Figuren er basert på et nav eike prinsipp der navet er nødvendig for å holde produktet sammen, og der eikene gir behagelig fremdrift. (Jo sterkere nav og flere eiker, jo bedre). 6.2 Ressurskartlegging Storvågan Storvågan ble tidlig svært viktig i oppbyggingen av fiskeriene, ilandføring, foredling og videresalg av fisk, særlig tørrfisk og tran. Gamle Vågar var alt på tallet det 29

30 viktigste handelsstedet i Nord-Norge. Lofotmuseet og Galleri Espolin formidler denne historien. Lofotakvariet er en annen aktør som belyser Lofotens viktigste ressurs i et historisk perspektiv, nemlig livet i havet. Nyvågar Rorbuhotell tilbyr overnatting, servering, aktiviteter og kurs-/konferansefasiliteter. Vågar Produkter, en bedrift for folk med yrkeshemming, selger egenproduserte husflidsprodukter og egenprodusert ved. Denne bedriften skal flyttes fra området i 2010, og eiendommen skal overtas av Storvågan AS. Vågar Produkter, som ikke er direkte reiselivsrelatert, vil således ikke bli tatt med i de videre presentasjoner og vurderinger. De unike menneskelige ressursene må selvfølgelig fremheves. Selv om kompetansen vil variere over tid, vil det alltid være betydelige kunnskaper innen forskning, administrasjon og drift ved de forskjellige bedrifter og institusjoner i området. I dag er kompetansen spredt på flere anlegg, som dessverre ikke gir relevante driftsfordeler. For Storvågans del er det derfor naturlig å se på muligheter for omorganisering av eierskap og drift, og vil bli tatt opp senere i rapporten. 6.3 Bedriftene / aktørene Bedriftene ønsker gjennom økt samarbeid og mer helhetlig profilering å styrke stedets identitet og særpreg. Bedriftene er tidligere omtalt, men for ordens skyld kan det nevnes at det finnes noen boliger i området, og at det i forbindelsen til Kabelvåg finnes ytterligere boligområder frem mot sentrum der man finner havn, torg/markedsplass, næringsvirksomhet og boligbebyggelse for øvrig. Museum Nord - Lofotmuséet med en væreiergård og spennende kulturlandskap med fiskerbonde miljø. Arkeologiske utgravninger viser spor etter kontinuerlig bosetting fra steinalderen fram til vår tid, bl.a. samiske bosetninger, tingsted og middelalderby. Her er rorbuer og naust med fembøring (i opplag fra november til mars) og en samling nye og gamle nordlandsbåter. Fra 2008 ble museet også en avdeling av det nasjonale Kystverksmuseet. Museet har fem fast tilsatte og varierende antall sesongansatte (til sammen 5,5 årsverk), og omlag besøkende. Galleri Espolin med en stor samling av kunstneren Kaare Espolin Johnsons verker. Bildene skildrer folk og livsmiljø fra tiden da man fremdeles rodde fiske i åpne båter. Galleriet har en fast tilsatt og varierende antall sesongtilsatte, (til sammen ca. 2,5 årsverk), og rundt besøkende årlig. Nordland fylkesting på besøk i Storvågan høsten 2009 Foto: Audun Aanes 30

31 Lofotakvariet har fisk, sel, oter og andre sjødyr. Akvariet er godt egnet for barn. Her er også filmfremvisning som viser naturen og livet i Lofoten. Akvariet har fire fast ansatte og sesonghjelp (omlag 6,5 årsverk), og rundt besøkende, og tilbyr informasjon om natur og miljø og næringsmessig informasjon knyttet til fiskeri, havbruk og petrovirksomhet. Det første akvariet i Kabelvåg ble for øvrig åpnet i 1931 og var ett av de første i Europa. Lofotakvariet og Sakrisvika / Nyvågar Foto: Audun Aanes Nyvågar Rorbuhotell består av 30 rorbuer (120 senger) med full hotellstandard. Her er restaurant, kaikro og selskapslokale, badestamper, sauna og akevittloft. Anlegget er meget godt tilrettelagt for kurs/konferanser. Småbåthavn. Nordland fylkesting lytter oppmerksomt til professor Reidar Bertelsen på Nyvågar Foto: Audun Aanes Hotellet har sju fast ansatte og ca 18 sesongtilsatte (til sammen ca. 12 årsverk), og omlag 7000 gjestedøgn. Vågan Økologiske Besøkshage er et tilbud til fastboende og besøkende som ønsker å lære mer om tradisjonelle hagevekster og urteplanter. Benyttes stor grad av skoleklasser og barnehager. Drives på frivillig basis av ildsjeler i lokalsamfunnet, og produktene fra urtehagen omsettes i lokale forretninger og benyttes av det lokale kjøkken. Vågan Kystlag er eier av stornaustet ved museet, der storfembøringen Vágar har opplagsplass når det er nødvendig. 31

32 Storfembøringen Vágar og Stornaustet Foto: Vågan Kystlag Driften av naustet og storfembøringen forestås av Lofoten Folkehøgskole, som er en ressurs for miljøet i området, og som fremtiden vil kunne være en god samarbeidspartner i ulike prosjekter. Vågan Kystlag eier også M/J Anne Bro, en jekt bygd i 1911, og som nå har status som verneverdig fartøy. Opprinnelig brukt i tørrfiskfart mellom Lofoten og Bergen. Brukes i dag som passasjerbåt og er en unik aktivitet. Sertifisert for 50 personer hvorav 3 mannskap. Oversikt over relevante bedrifter og institusjoner i Kabelvåg for øvrig finnes i ressurskartleggingen punkt 6.8 i rapporten. 6.4 Opplevelsespotensial Kabelvåg - Storvågan byr på en rekke muligheter innen opplevelser og aktiviteter: -) Sightseeing gjennom Kabelvåg med Lofotkatedralen, en stor trekirke fra 1898 med 1200 sitteplasser, havneområdet, torget, bykjernen som er rustet opp de senere år, parken med fengslet, moloen med Smedvika og Nakken med kong Øystein. -) Det å være i et tidligere fiskevær med en gammel og delvis intakt bystruktur som ellers er gått tapt i nesten hele landsdelen. Kabelvåg har et svært gunstig lokalklima. -) Opplevelsene er knyttet til organiserte aktivitetstilbud, f.eks. å besøke kulturattraksjoner som museer, utstillinger/gallerier, konserter, festivaler og mer spesialiserte opplevelsesbedrifter som Lofotakvariet. I tillegg kommer handel på torg og i butikker og håndverks-utsalg, kafe-/restaurantbesøk og dans/underholdning ellers. Det er også en kultursti, Fotefar mot Nord, fra/til Kabelvåg - Storvågan, mulighet for å leie båt/kajakk/sykkel, bli med på havrafting eller seile en nordlandsbåt. Havna og torget i Kabelvåg under Markedet Foto: Johnny Storvik 32

33 -) Opplevelsene er knyttet til områdets unike bygningsmiljøer og formidling av den gamle kystkulturen gjennom Lofotmuseet og Galleri Espolin. Lofotakvariet fokuserer på livet i havet og den Lofotkulturen vi finner i dag. -) Skjærgården fra Henningsvær til Svolvær, inkludert Skrova, der man blant annet har gode muligheter for opplevelser i form av fiske, skjærgårdscruise og strandhogg på de 2 fyrene på Skrova og Moholmen. Sjøbasert trafikk er i økning og vil kunne gi betydelig tilførsel av besøkende til området i fremtiden. Produktområde: Alle bedriftene avhengige av at kundene kommer til området der kjøp og konsum av produktet foregår. Områdeprofil: Det som særpreger og bygger landskapsområdet Kabelvågs karakter og identitet er kulturbetinget, knyttet til Nord-Norges viktigste fiskevær og handelssted gjennom mange hundre år. Når man ser landskapsområdet under ett, dominerer ikke fiskeværskomponentene helhetsinntrykket, og området hører til landskapstypen Vestfjordens kystlandskap (ikke Vestfjordens fiskevær). Områdets landskapskarakter hører, ifølge Hanne Lykkja m.fl., derfor ikke med til regionens eksponeringsprofil. Selve stedet Kabelvåg ligger forholdsvis skjermet til, fiskeriene preger kun deler av havna, resten av bebyggelsen har vanlig bypreg/boligfeltpreg. Det som virkelig særpreger Kabelvåg er en gammel bystruktur med bygninger som har overlevd både siste krig og mange bybranner. Autentisitet: Kabelvågs og Storvågans styrke i forhold til reiseliv er de unike kulturressursene knyttet til områdets og kystens kulturhistorie, til bygningsmiljø og museer, samt opplevelsestilbud og gode infrastruktur. Tilbudene utgjør en viktig del av Lofotens opplevelsesprofil med et særegent, tverrfaglig opplevelsestilbud. Når det gjelder reiseliv må Storvågan og Kabelvåg ses i sammenheng. Stedsprofil: Storvågan har som reiselivssted en uoversiktlig og lite enhetlig profil. I utgangspunktet består tilbudet av bedrifter som mer eller mindre uavhengig av hverandre havnet på samme sted, med forskjellig byggestil, materialvalg og funksjon. Bare Lofotmuseet har en lokalisering bestemt av stedegne ressurser. Strandknauslandskapet har mange smårom, og gir i seg selv ingen klare føringer for hvordan bedriftene bør være. Men Lofotmuseet slår an tonen ved å være en tradisjonsbærer for gammel kystkultur. Galleri Espolin fører dette videre gjennom ny arkitektur, med en utforming som underordner seg landskapet (bygd inn i en jordvoll). Galleriet er påbygd med en ny avdeling. Galleri Espolin Foto: Kjell Ove Storvik 33

34 Nyvågar Rorbuhotell har videreført moderniseringen av den gamle kystkulturen. Lofotakvariet er et moderne bygg. Ideen bak Lofotakvariet er at hele anlegget skal gjenspeile et lite fiskevær med kai, oljetank, notbøteri m.v. Påbygd med ny etasje i Bygningene i ankomstområdet (Vågar Produkter) ligger noe tilbaketrukket fra de øvrige bedriftene og består av 3 relativt store boliger, 1 administrasjonsbygg, og 2 større hus. Arealene mellom reiselivsbedriftene er dominert av utflytende trafikkarealer. Gangstier, vegetasjon og andre tiltak som kan dele opp arealene og lede turistene mellom bedriftene mangler. Bygningsmiljø og utomhusarealer har varierende kvalitet. Bedriftene arbeider for et nærmere samarbeid og en mer helhetlig profilering av stedet. En samordnet administrasjon mellom museet, galleriet og akvariet ville trolig gi en stor effektivitetsgevinst med tanke på økonomi, og bedret kundetilfredshet som følge av mer enhetlige tilbud. En slik samorganisering vil frigjøre ressurser til produktutvikling, markedsføring og salg. Man snakker altså om å både skape en mer helhetlig og samlende områdeprofil, samtidig som bedriftene tar et felles løft for å styrke tilbud og produktprofilering samt markedsføring av helheten i området. Storvågan har ikke de dramatiske omgivelsene som kjennetegner Lofotens eksponeringsprofil, selv om Vågakallen er et viktig landemerke i det fjerne. Kabelvåg har ikke en steil bakvegg, men er omgitt av Kabelvågmarka med lett turterreng. Det er mindre skyggefullt her, og lokalklimaet er godt. De mange små landskapsrommene øker landskapets evne til å absorbere inngrep. I den senere tid har man imidlertid begynt å bygge hus oppe på knausene, bygningene ligger eksponert mot mange landskapsrom og endrer landskapsbildet. Storvågan med Galleri Espolin og Lofotmuseet Foto: Kjell Ove Storvik Små rom med skiftende karakter, selv over små avstander, er særegent for Storvågan. En urørt liten vik med steinalderboplasser ligger idyllisk til rett bak de nærmeste knausene ved Lofotakvariet. Hvert enkelt rom kan med fordel analyseres for å få en oversikt over kvalitetene i området, og hva man kan ta fatt i for å skape muligheter for rike og varierte natur- og kulturopplevelser. En slik framgangsmåte må imidlertid ledes av et framtidsbilde, en visjon av hvordan man ønsker stedet skal være om 10 år og om 50 år. Hva bryter med eksisterende landskapskarakter? Hva er uten betydning, og hva understøtter og styrker denne? Spørsmål som man kan stille seg er f.eks.: Hva kan framheves, rendyrkes eller settes opp som kontrast mot neste rom? Hva bør skjermes, endres, tones ned eller fjernes for ikke å ødelegge det man ønsker å formidle? 34

35 Storvågan kan i dag betegnes som en tertiærattraksjon; noe man som turist ikke vet om før man drar hjemmefra, men oppdager og vil besøke under oppholdet/reisen. Området har få severdigheter som er tilrettelagt, utenom bedriftene. I Storvågan tilbys en rekke relativt passive gjøre-opplevelser, aktiviteter som det å gå på museum, gå på kunstutstilling, se på sjødyr eller utstillinger i akvariet, eller spise/overnatte på hotellet. I tillegg kommer en del læretilbud, særlig i tilknytning til museet og akvariet. Bedriftene ønsker å styrke helhetsinntrykket, både gjennom administrativ samordning, et mer helhetlig utemiljø og en felles arena for formidling av den viktige fiskerihistorien. Videre produktutvikling og profilering gjennom etablering av Lofotfiskets kulturarvsenter skal altså forsterke opplevelser som vil gi en sterkere identitet. Tiltak som letter tilgjengeligheten vil underbygge mer aktiv deltakelse (gå tur, fotografere, oppleve landskapet og kulturminnene), og kan lett knyttes opp mot eksisterende kultursti mellom Storvågan og Kabelvåg. Å skape gode utomhusarealer som både er funksjonelle, leder turistene fra bilen til attraksjonene og samtidig er trivelige, er en utfordring. 6.5 Attraksjon Storvågan Det finnes en rekke tilfelle der flere attraksjoner er samlet i klynger. I Storvågan finnes bedrifter med et visst nettverk, med arkitektonisk spesielle bygninger, lokalisert til et spesielt geografisk og historisk/kulturelt område. Det kulturelle innholdet i området virker som en attraksjonskjerne der historien er utgangspunkt for den utvikling som har funnet sted frem til i dag. Det finnes et visst hierarki i området, der en av attraksjonsbedriftene fremstår med et betydelig høyere besøkstall enn de øvrige og andelen av turister som besøker området er i størrelsesorden 80 %. Det er en betydelig sammenheng mellom områdets historie og utforming av anleggene i det totale konseptet, noe som i dagens tenkning er avgjørende når attraksjoner skal organiseres i forhold til reiselivet, nemlig at basisen skal være reisen der gjestene skal få unike opplevelser og tilbud som de normalt ikke vil kunne få hjemme eller i andre destinasjoner. Kabelvåg Kabelvåg står i en særstilling som tettsted i Lofoten med mye eldre, verdifull tettstedsog bybebyggelse. Her finnes attraksjoner/opplevelser av en noe annen karakter enn i Storvågan, blant disse er Kjerkvågen med Lofotkatedralen og Trollsteinen, Finneset, torget, Smedvika/Moloen og Nakken/Breidablikk med Kong Øystein-statuen. Dessuten finnes forbindelseslinjen mellom Kabelvåg og Storvågan via Fotefar mot Nord, en forbindelse som dessverre ikke fungerer etter hensikten i dag. Kulturminner i Kabelvåg Foto: Audun Aanes 35

36 Fra Kjerkvågen til Storvågan kan en og følge den gamle gang- og ridevegen som var brukt i middelalderen. Hulderheimen på Finneset er blant de eldste bygningene i Kabelvåg. Her holdt Arnt Schønning til, den første handelsmann som fikk gjestgiveribevilling i landsdelen så tidlig som i Trollsteinen med Kjerkvågen og Lofotkatedralen Foto: Audun Aanes For området som helhet finnes det rekke kulturminner, og en viser til rapportens vedlegg der det fremkommer en oversikt over kulturminnene som er kartlagt. 6.6 Destinasjon I Storvågan finnes de fysiske elementer i stort monn. Tilrettelegging og organisering er krevende, delvis fordi mange av elementene er svakt markert. Det kan klart bli bedre og i denne sammenheng understrekes viktigheten av intern utvikling og enhetlig profilering av området. I en destinasjon er også internmarkedsføring viktig, og noe som berører forholdet mellom aktørene i området. Kabelvåg Her finnes alle nødvendige fasiliteter som inngår i begrepet destinasjon. Det er etablert et meget godt forhold og samarbeid mellom ulike aktører innen reiselivet og andre bransjer, og lokalbefolkningen har positive oppfatninger om reiselivet og dets behov og nødvendige tilstedeværelse i et oppegående samfunn i Lofoten. Kabelvåg har en unik utdanningsinstitusjon i Nordland Kunst- og filmskole, samt en meget attraktiv folkehøgskole, Lofoten Folkehøgskole på Finneset. Disse institusjonene bidrar i høy grad til å opprettholde pulsen gjennom lavsesong i en ellers stille småby. Med det mangfold som finnes i Storvågan Kabelvåg kan man si at det i området finnes muligheter for ulike konsepter, satt sammen ut fra tilbydernes tilgjengelighet og kvaliteter og kundenes preferanser, slik at deler av helheten kan utgjøre produkter i forhold til ulike markeder. Det finnes i dag ingen felles filosofi for Storvågan og Kabelvåg verken hva angår virksomhetsområde eller virksomhetsidé. Dette er imidlertid interessante felt som fundament for samarbeid, og en tør lansere følgende: Virksomhetsområde: Utøve forvaltningsmessig, formidlingsmessig, og næringsmessig virksomhet i forhold til en unik og spesielt innholdsrik, historisk, kulturell og naturmessig ressurs. 36

37 Virksomhetsidé: Destinasjons-/stedsutvikling gjennom eksponering av kulturhistorie, kunstfag og naturvitenskap i ulike lokaliteter, men med en felles, nødvendig forståelse av samarbeid, forpliktelse og oppofrelse for å lykkes. Dessuten tilby attraksjoner, aktiviteter og læring samt nødvendige fasiliteter for fullverdige opphold for de ulike målgrupper og markeder, herunder lokalbefolkning. Denne type tenking, som er implementert hos aktørene, skal gi nære og realistiske samarbeidsrelasjoner i fremtiden, der de forretningsmessige sider kan defineres i forhold til felles innsats og tiltak rettet mot aktuelle målgrupper samtidig som kulturelle, miljømessige og bærekraftige forhold utvikles som del av et helhetlig kommersielt konsept, og derigjennom ivaretas på en god måte. 6.7 Produkt- og markedsanalyse Helhetsvurderingen kan variere fra produkt til produkt, (sted til sted), og utgangspunktet ligger i at det kan betraktes ut fra en produktfilosofi der følgende elementer inngår: 1) rundreiseproduktet 2) baseopphold 3) stedsopphold 4) bedriftsopphold og der produktet tilpasses forbrukeratferd, blant annet reisetid og reisemønster. Denne produktfilosofien er avhengig av en sterk markedsorientering der kunde/marked settes i sentrum, og der grundige vurderinger og markedsanalyser legges til grunn. Belyst gjennom nedenstående matrise der ulike markedssegmenter kan sammenstilles i forhold til ulike produktvarianter kan dette være et utgangspunkt for belysning av det helhetlige reiselivsprodukt i området. Formål segmentering Internasjonalt Nasjonalt Regionalt Lokalt Reisens utgangspunkt Formål Yrke Kurs & konf. Ferie/fritid Bedriftsopphold Stedsopphold Baseopphold Rundreise Reisemønster / Produkt Matrise segmentering og produkt Kartleggingen vil kunne gi svar på de ulike markeders preferanser i forhold til det produkt / de produkter som tilbys, og den vil også til en viss grad gi informasjon om mangler eller svakheter ved produktet som kan være vanskelig å oppdage uten dette verktøyet. Matrisen kan også bidra til en enkel forståelse av hvordan påvirkning av ulike markeder kan gjøres i forhold til et tilrettelagt produkt, og ikke minst hvordan man kan styre unna en rekke feller innen bruk av markedsføringsmidler. 37

38 I og med at området innehar kvaliteter i forhold til infrastruktur, tilgjengelighet, oppholds-/bomuligheter, bespisning, muligheter for møter og konferanser samt en rekke attraksjoner, tilgjengelighet til aktiviteter og opplevelsesmuligheter, er matrisen velegnet til formålet. Markedskartleggingen skal være retningsgivende for hvilke ambisjoner som skal legges til grunn for produktutviklingen av området. Ved å inkludere hele området i karakteristikken av subjektet er det mulig å få frem mulige synergieffekter i forhold til hva fellesskapet kan gjøre som den enkelte aktør ikke makter eller har forutsetning for å utføre. En snakker her om ambisjonsnivå for aktørene, enkeltvis og samlet. Et høyt ambisjonsnivå vil bidra til å trekke den beste innsatsen ut av hver enkelt deltaker. Etablering av aktivitetspark i området mellom Nyvågar og Lofotakvariet er et av mange planlagte tiltak i Storvågan Foto: Thomas Røjmyr Det vesentlige blir å vurdere den samlede ressursbruk, og gjennom analyser og drøftinger treffe de rette beslutninger i forhold til samordning, sett på bakgrunn av hva som kan og bør endres for den enkelte tilbyder innen området. 38

39 6.8 Ressurskartlegging bedrifter Ressurskartlegging kultur/reiseliv Storvågan og Kabelvåg Museum Nord Lofotmuseet Nyvågar Rorbu-hotell Vågan Kystlag Vågan Økologiske Besøkshage Anne Bro 47 passasjerer Gamle Lofotferga Gamla 85 passasjerer Lofotferga ALBA 100 passasjerer Lofoten Charterbåt passasjerer Kabelvåg Turbåt 35 passasjerer Orca Lofoten Kabelvåg Hotell Lofotferie Lofoten Rent a boat Lofoten ByBus Lofoten Explorer 18 x 3 passasjerer i RIB - båter Lofoten rorbusuiter Jann s Adventure Bedrift Aktivitet Attraksjon Overnatt Servering Transport Annet Lofotakvariet Publikumsakvarium Havmiljø, marine Kafé og ved Suvenirbutikk ressurser, utstillinger kurs/møter Galleri Espolin Kunstgalleri Kaare Espolin Johnson Butikk og suvenirer Museum Middelalder fiskerihist., fyr og merkevesen Rafting, kajakk, sykkel sauna, badestamp Storfembøringen Naustet Vágar Besøks-hage Urter og nytteplanter fra området Fiske- og skjærgårdsturer Skjær-gårdscruise og fisketurer Trollfjorden Skjær- gårdscruise Trollfjorden Ørnesafari Trollfjorden Orca Ørnesafari Trollfjorden Pakking, formidling Safariturer Frikjøring ski, toppturer Strandbad Båtutleie, Fiske-utstyr Båtutleie for havfiske Organiserte bussturer RIB turer til Trollfjorden Snorkling Moderne Rorbuer Guiding, Kajakk mm Rorbu-hotell Restaurant, Kaikro, Akevittloft Alle rettigheter Jekt fra 1911 På forespørsel På forespørsel Passasjer- og bilferge fra 1956 Alle rettigheter Moholmen Fyr Alle rettigheter Befordring lokalt og regionalt for egne og andres gjester Natur, sjøfugl og orcasafari Natur, sjøfugl og orcasafari Natur, sjøfugl og orcasafari Komplett tilbud med ferdige opplegg for gjestene Eget undervannsgalleri ved Skrova Lofotdykk Dykking Dykkerskole Gjestebrygge Kalle Klatring bading båtturer Gammel væreiergård Lofoten turist og Camping mm rorbusent. Ørsvågvær Præsteng-brygga Nicoline Café & Bar Galleri Lille Kabelvåg Arbeidern Lofoten Folkehøgskole Nordland kunst- og filmskole Ulike småskala husflids-produsenter og utsalg Festivaler og aktiviteter Bryggakonseptet, flytebrygger for besøkende Aktiviteter for ulike grupper Godt aktivitetskonsept Billedkunst fra lokal kunstner Forsamlingshus for alle Hostel i sommersesong Produk-sjoner og presentasjoner Egenprodusrte artikler Gammel brygge på torget, samlingssted for alle typer besøkende og lokalbefolkning Moderne kafé- og barkonsept Kunstnere i arbeid Byhotell Tyskhella, Lofoten Rorbuferie, Sandvika Fjordcamp. Rorbuer Teltplasser, hytter Frokost. Pub Enkel middag Alle rettigheter Stornaustet Kafé Alle rettigheter Lokal mat på lokale råvarer. Alle rettigheter Frokost, lunsj, middag Lokalt og regionalt for egne gjester Henting og bringing Egne gjester Befordring for gjester lokalt Suvenirbutikk Suvenirutsalg Dyrker urteplanter som benyttes lokalt Ble varig vernet kulturminne i 2011 Eies av 3 båtoperatører i Kabelvåg Eies av Nyvågar Resepsjon og suvenirutsalg i Kabelvåg Forskjellige tematurer i forhold til årstid Overnattingskonsept på Olsneset Hav og fjellopplevelser Suvenirutsalg Salgsutstillinger Møterom, toaletter for båtfolket mm Kan arrangere sommerkurs Kan engasjeres i forhold til dokumentasjon etc. Direktesalg til besøkende og lokalbefolkning Handel, musikk, underholdning 39

40 Ut fra ovennevnte fremtrer reiselivsproduktet som en sammensetning av de tilbud de reisende har behov for, og muligheter til å benytte i løpet av oppholdet. Storvågan - Kabelvåg har gode forutsetninger for å kunne fremstå med helhetlige tilbud for ulike markedssegmenter og kan således ses på som en destinasjon med tilstrekkelige ressurser for å tilby gode pakkeløsninger til besøkende. Innenfor det geografiske området Storvågan - Kabelvåg finnes innkvartering, servering, attraksjoner, aktiviteter, transport, husflidsprodusenter, kunst og tiltak/festivaler, alt med god tilgjengelighet i forhold til vegtransport, fly, og havn. I tillegg til ovennevnte er det etablert samarbeid med aktivitetstilbydere og attraksjoner/severdigheter som har sitt utgangspunkt i andre steder i regionen og som med letthet er tilgjengelig for aktørene i Storvågan - Kabelvåg. Sett på bakgrunn av de ulike produktfilosofier; rundreise, base, sted og bedrift synes Storvågan/Kabelvåg å kunne tilrettelegges for ulike markeder og segmenter; yrke, kurs/konferanse og ferie/fritid. En slik tilrettelegging kan skje uavhengig av markedets geografiske opprinnelse, og i forhold til alle de nevnte grupper og segmenter: 6.9 Områdets produkttilbud til markedene Opphold/bo/spise Attraksjoner Aktiviteter Landsbyliv Yrkestrafikk Internasjonal X x (x) Nasjonal X x (x) Reg./lokal X x (x) Kurs/konferanse Internasjonal X X X (x) Nasjonal X X X (x) Reg./lokal X X X (x) Ferie/fritid Internasjonal X X X X Nasjonal X X X x Reg./lokal X X x (x) Storvågans reiselivsprodukt X = stor sannsynlighet for kjøp x = mindre sannsynlighet for kjøp (x) = liten sannsynlighet for kjøp I forhold til produktfilosofien imøtekommer området flere basiskrav. Det skal dog understrekes at denne vurdering også skjer på grunnlag av hva Lofoten som region har å tilby, der det finnes opplevelser, attraksjoner og bo/spisemuligheter for hver halve time langs veien, noe som er vesentlig for å oppnå oppholdsturisme. 40

41 6.10 SWOT- analyse Analysen er basert på SWOT, (STRENGTH = styrker, WEAKNESS = svakheter, OPTIONS = muligheter, THREATS = trusler) og gir visse føringer for utvikling av området i forhold til de strategier og tiltak som er relevante og nødvendige. Noen eksterne forhold: STORVÅGAN/KABELVÅG Muligheter Trusler Nye prosjekter Nytt besøkssenter og samordnet Manglende interesse og organisering. Muligheter for oppfølging nasjonalt kan gi nyetableringer. Veier og skilting. begrensede økonomiske Cruisebåthavn i Osan ressurser og muligheter Trender og utvikling Markeder Sterk destinasjon i utvikling Mulig Verdensarvområde Økende marked. Utnytte eksisterende turisme i Lofoten Næringsmessige/politiske begrensninger Sesongbasert virksomhet Betydelig ekstern konkurranse Noen interne forhold: STORVÅGAN/KABELVÅG Styrker Svakheter Personal / kompetanse Organisering og økonomi Betydelig kompetanse Organisert enhet gjennom Storvågan AS Ikke samordnet. Mangler FoU Økonomi/lønnsomhet Eierforhold Produkt Kommunen eier området og attraksjonene som kan videreutvikles. Godt samarbeid Mange unike ressurser spesielt innen kulturarv/kunst/marinbiologi. Betydelig produktmangfold innen overnatting, aktiviteter, opplevelser m.v. Samordning, konsolidering og organisering Mangler samlende enhet, tilrettelagte presentasjoner og orientering mot produktpakking Ikke organisert, samordnet og tilrettelagt som salgs- og bookbart SWOT - analyse Storvågan/Kabelvåg Analysen viser at det er nødvendig med mer forpliktende samarbeid, oppbygging, samordning og tilrettelegging av det etablerte tilbud gjennom en samlende enhet, samt klarere holdninger til markedene, noe som forhåpentligvis vil være til fordel for så vel marked som for tilbyder. Det er også nødvendig å videreutvikle området i henhold til nasjonale strategier for kulturnæringene med bruk av kulturarven som fundament i næringsutviklingen. Særlig er det viktig å rette blikket mot regjeringens nasjonale løft for kultur, reiseliv og FoU, samt den pågående Nordområdesatsingen, der det fremkommer at nettopp slike tiltak bør prioriteres. 41

42 7.0 Lofotfiskets kulturarvsenter 7.1 Tidslinjen fra eldre steinalder til i dag Storvågan og Kabelvåg peker seg naturlig ut som Kulturarvsenter for Lofoten. Tidslinjen fra eldre steinalder frem til i dag er representert ved et stort antall punkter som viser områdets betydning for utvikling av samfunn bygd på fiskeriene. Spesielt har den Norsk- Arktiske torsken betydd mye for bosetting og utvikling av området, og den har frem til våre dager vært den viktigste ressursen for Lofoten og i mange hundreår den viktigste handelsvaren for nasjonen Norge. Gjennom yngre steinalder og jernalderen frem til vikingtid, var fiskeriene en vesentlig del av fiskarbondekulturen. Historien om fremveksten av Vágar basert på tidlig bosetting, konge- og kirkemakt, fiskeriene og eksporten av fiskeprodukter er en av de viktigste historiene om byggingen av landet som sådan, og utgjør en vesentlig del av Norges kulturarv. Fra de arkeologiske utgravingene i Storvågan Foto: Thomas Røjmyr Nordland fylkeskommunes Kulturminneplan for Lofoten (2008), peker på en rekke kulturminner i området Storvågan Kabelvåg som er automatisk vernet iht. kulturminneloven, spesielt fremheves de unike historiske arealer i Storvågan og dagens museumsbygg der væreiergården med tilhørende bygninger, tunet, hagen, rorbuene og naustene står sentralt. Det finnes i tillegg flere nyere kulturminner som ikke er tatt med i planen, men som må ses på som viktige i formidlingen av områdets historie og som kan gjøres aktive og attraktive som elementer i formidlingen. Etter hvert vokste det også frem mange betydelige billedkunstnere som hadde base i Lofoten, eller besøkte området for å arbeide. Motivene avspeiler ofte den særegne og storslagne naturen, det spesielle lyset eller viktige historiske hendelser, og mange av disse arbeidene befinner seg i kommunen. Det finnes også en rekke betydelige kunstverk i områdets kirker, som dessverre ikke kommer til sin rett i forhold til den betydelige kulturelle verdi de innehar, og i forhold til lokalbefolkning og de mange besøkende til Lofoten. 42

43 Nordland fylkeskommunes kulturminneplan for Lofoten viser til en rekke utvalgte nasjonalt og regionalt viktige kulturminner i Storvågan/Kabelvåg Kommunen er i dag vertskap for en rekke kunstnere, gallerier og museer, og det er et uttrykt mål å satse på Vågan som ledende kultur- og kunstkommunene i Nord-Norge, noe som også er signalisert gjennom bred satsing på den kommunale kulturskolen og Lofoten Kulturhus. 7.2 Økoturisme Økoturisme er et begrep som er introdusert i moderne reiseliv. I korthet kan man si at økoturisme dreier seg om helhetstenkning og fremstilling av turismekonseptet, og ifølge Innovasjon Norge, ( er økoturisme berikende natur- og kulturopplevelser, tilrettelagt av ansvarlige reiselivsbedrifter med omsorg for sine gjester, miljøet og det lokalsamfunnet de er en del av. Norsk økoturismes definisjon og prinsipper bygger på internasjonale prinsipper for økoturisme og ivaretar internasjonale mål for økoturisme anbefalt av FN og Den Internasjonale Økoturismeforeningen. Samtidig har norsk naturbrukstradisjon, reiselivsstruktur og miljøutfordringer fått satt rammene for økoturisme i Norge En norsk økoturismebedrift er: natur og kulturbasert og har økoturisme som grunnfilosofi for hele sin virksomhet. bidrar aktivt til natur- og kulturvern, har god kjennskap til egen miljøpåvirkning og utøver alltid en føre-var-holdning. Etterstreber en mest mulig bærekraftig drift, som balanserer økologiske, kulturelle, sosiale og økonomiske hensyn. bidrar positivt i lokalsamfunnet, bruker lokal arbeidskraft, lokale tjenester og produkter, jobber for økt samarbeid og utøver et generelt samfunnsansvar. bidrar til å ta vare på verneverdige bygg og har stedstilpasning, lokal byggeskikk og særpreg som et generelt mål i valg av materialer og løsninger. stiller spesielt høye krav til vertskap og guider. Formidling og læring er en sentral del av produktet. tilbyr minneverdige opplevelser og skaper møteplasser som gir medarbeidere og gjester innsikt i lokalkultur, -samfunn og miljø. 43

44 7.3 Storvågan Kabelvåg og økoturisme Aktørene i Storvågan - Kabelvåg har lenge arbeidet i henhold til føringene som er nedfelt i økoturisme, og det er ingenting som tilsier at man ikke skal kunne forene de mål som skisseres med det som nå som planlegges i området. Områdets egenart, og lokal natur og kulturarv skal fremme lokal tilhørighet og fokusere på stedets unike særtrekk, noe som også vil gjenspeiles i markedsføringen. Besøkende til Lofoten er, ifølge Viken et. al, i stor grad opptatt av natur- og kulturverdier, og de er i betydelig grad involvert i å dele de gode opplevelsene med andre. Deres tilstedeværelse bidrar også til etterspørsel etter et variert tilbud knyttet til lokal mat, varierte overnattingsmuligheter og unike opplevelser, den gode historien, knyttet til natur- og kulturarv. Dette betyr at man i enda større grad enn i dag kan rette fokus mot besøkende som er genuint opptatt av disse kvalitetene. Gjennom de prosesser som er kjørt har man trukket inn lokale aktører i den helhetlige planleggingen og man er bevisst på hvilken styrke lokal forankring har for et godt tilbud til besøkende. Man har i området også fremhevet nødvendigheten av lokale innspill der ulike temagrupper har samarbeidet i en koordinert prosess for å finne gode løsninger. Det er lagt føringer på arealutnyttelsen, der man ønsker å bevare miljø og egenart samtidig som det ligger muligheter til forsvarlig nyskapning og utvikling som er forenelig med lokal egenart og kulturell profil. Prosjektet har tatt opp i seg viktige prinsipper for miljø og bærekraft, og Storvågan AS deltar aktivt i et 3-årig Interreg-prosjekt med 21 partnere fra 6 nasjoner, C2C Islands ( der man legger opp til utvikling av bærekraftig reiseliv basert på den unike kulturarven i området, samtidig som moderne miljøprinsipper skal nedfelles i alle nye tiltak som iverksettes. Kommunikasjon av disse prinsipper vil være en viktig del av markedsføringen, og målet er å løfte frem attraksjoner og kulturarv, både for å berike besøksopplevelsen og forsterke lokalbefolkningens tilhørighet til, og kunnskapen om, området. Storvågan - Kabelvåg som destinasjon er unik og i utvikling. Det finnes sterke fagmiljøer med betydelig kompetanse knyttet til ulike institusjoner og bedrifter, og i fremtiden ser man at det kan knyttes FoU innen historie/arkeologi, kunst, marinbiologi og samfunn/turisme til disse miljøene, noe som igjen vil forsterke områdets egenart så vel i kulturell som i reiselivsmessig sammenheng. 7.4 Verdensarv i Lofoten Konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv (World Heritage Convention) ble vedtatt i Konvensjonens hovedmål er, ifølge UNESCO ( å identifisere kultur- og naturarv som er av fremstående universell verdi, og for dette formålet etablerte den en liste over verdens kultur- og naturarv. Så langt har nesten 200 stater ratifisert konvensjonen. Få andre internasjonale instrument har så stor oppslutning. Konvensjonen definerer hvilke typer natur- og kultursteder som kan vurderes for innskrivelse på listen, og fastsetter lands plikter til å beskytte og bevare dem. Ved å signere konvensjonen forplikter hvert land seg til å bevare ikke bare verdensarvstedene på sitt eget territorium, men også til å beskytte nasjonal arv. Konvensjonen forklarer hvordan Verdensarvfondet (World Heritage Fund) skal brukes og under hvilke omstendigheter internasjonal økonomisk assistanse kan bli tilbudt. Den fastsetter 44

45 dessuten landenes plikt til å jevnlig rapportere til Verdensarvkomitéen om tilstanden til verdensarvstedene. Norge har syv områder på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv: Bryggen i Bergen (1979) Urnes stavkirke (1979) Helleristningene i Alta (1980) Bergstaden Røros (1981) Vegaøyan (2004) Vestnorsk fjordlandskap - Geirangerfjorden og Nerøyfjorden (2005) Struves triangelkjede fire norske punkt (2005). De fire første norske verdensarvstedene er kultursteder og ble skrevet inn i perioden I 2004 fikk Norge sitt første kulturlandskap på listen - Vegaøyan. Vestnorsk fjordlandskap er det første naturområdet Norge har fått på listen. Struves triangelkjede er en del av en transnasjonal serienominasjon som inkluderer ti land. Dette er et teknisk-industrielt kulturminne som viser målepunkter i flere land og hvor formålet er å måle jordens krumning. Å komme på listen over verdensarvområder gir et kvalitetsstempel i forhold til naturog/eller kulturverdier, og i internasjonal sammenheng har mange verdensarvområder utviklet seg til å bli betydelige turistmagneter, og i stor grad vært medvirkende til bærekraftig utvikling og økonomisk vekst i det aktuelle områder. Det legges imidlertid ofte betydelige restriksjoner på bruk av natur- og kulturkvaliteter i verdensarvområder, og det er et sammenfall mellom verdensarv og prinsippene i økoturisme. Eksempelvis er det ikke ønskelig at et område blir overbeskattet miljømessig og kulturelt og det er viktig å revitalisere tradisjonelle næringer og virksomheter i disse områdene. Man har imidlertid også sett eksempler på at kortsiktig planlegging har medført at ekspansiv turisme i slike områder har underminert de opprinnelige verdier. I Lofoten har man sett en utvikling der tradisjonelle næringer, fiskeriene, ikke lenger har samme betydning som før, og turismevirksomheten har vært et positivt bidrag til samfunnet og økonomisk bærekraft. Mye tyder på at tradisjonelle næringer i overskuelig fremtid ikke vil kunne restituere seg til samme nivå som tidligere, og i den grad man skal ta hensyn til og respektere fremtidige økonomiske behov, vil det være nødvendig å få på plass ny virksomhet som kan ivareta samfunnets og innbyggernes behov for arbeidsplasser og sosial og økonomisk trygghet. Dette er en av de store utfordringene man står overfor i Lofoten i dag da dette vil være et vegvalg med stor betydning for fremtidig næringsvirksomhet, bosetting og vekst i regionen. Ifølge Verdensarvsekretariatet i Lofoten, innebærer ikke verdensarvstatus en ny form for vern, men gir et ekstra kvalitetsstempel til området og en eksklusiv internasjonal status. En plass i det gode internasjonale selskap betyr at kommunene må foreta lokale verdivalg innen fremtidig areal- og ressursbruk. Vi må unngå en utvikling som ødelegger de fantastiske natur- og kulturverdiene og vi må ha en forvaltningsplan som viser hvordan vi vil ta vare på arven. Det tilligger ikke dette prosjektet å ta stilling til om Lofoten skal søke verdensarvstatus men det vil være riktig, og viktig, å påpeke at dersom Lofoten tildeles slik status vil et nytt besøkssenter i Storvågan være den naturlige møteplass og informasjonsbase for Verdensarv i Lofoten sett på bakgrunn av den særdeles viktige kulturarven som har vokst frem og skal forvaltes i dette området. Helt uavhengig av om det blir vedtatt å søke om verdensarvstatus, er det imidlertid klart at Lofoten og den økologiske sammenhengen som Lofotfisket inngår i, har kvaliteter som 45

46 kvalifiserer for denne statusen. Dette kan man velge å fokusere på og framheve med den egentyngde som Lofoten har. 7.5 Storvågan som opplevelsesressurs Historiene om menneskenes aktivitet i Storvågan er så mange at ikke alle kan formidles som del av en opplevelsesbasert virksomhet. En rekke historiske høydepunkter fortjener imidlertid å bli løftet frem og visualisert, noen av disse innen eksisterende rammer for formidling, andre gjennom nye konsepter og i ny og tilrettelagt form. God historieformidling er en kunst og den nokså kompliserte historien om og fra området må forenkles og tilrettelegges hvis budskapet skal rekke frem til mottakerne. Det er en kjensgjerning at ulike mennesker fra ulike kulturer vil oppfatte ting ulikt, og det er ikke mulig å gi individuelt tilpasset informasjon. Fiskeriene skal stå sentralt og det skal utvikles konsepter som viser hvordan disse har bidratt til, og påvirket, omgivelsene nasjonalt og internasjonalt. Innholdet i den gode historien må altså være forankret lokalt, og det er viktig å trekke inn lokalbefolkningen for å bygge opp og styrke lokal identitet og stolthet. Den gode historien kan altså forenkles, og det skal legges opp til utstrakt bruk av virtuelle virkemidler i formidlingen, og interaktive elementer skal gjøre samhandling mellom formidler og gjest til en uforglemmelig opplevelse. Det er et mål å rendyrke eksisterende konsepter der kulturhistorie, kunstfaglige elementer og marinbiologisk mangfold får sin plass, mens et felles senter formidler forbindelseslinjene og knytter sammenhenger i utviklingen. Rendyrking av konsepter medfører at utenomfaglige aktiviteter så som billettering, servering og butikkdrift trekkes ut og samles under felles organisert virksomhet i et nytt senter som også skal romme felles administrasjon med tilhørende fasiliteter. De tre institusjonene i Storvågan besitter en helt unik bygningsmasse som gjennom rendyrking dels har behov for oppgradering og dels har behov for endring av bruksområde. Eksempelvis kan væreiergården og Søndre, som tilhører stiftelsen Lofotmuseet, oppgraderes og tas aktivt i bruk til overnatting og festlokaler for spesielle anledninger. Oppgradering av Lofotakvariet gjennom ny infrastruktur, vanntilførsel og vannrensing, visualisering av miljøriktige og bærekraftige energikilder og tilrettelegging for FoU. En utvidelse av Galleri Espolin til å omfatte en avdeling som rommer kyst- og kirkekunst fra landsdelen kan også være aktuelt. En slik utvidelse vil kunne skje i begge ender av nåværende galleribygg. Forskning ved Lofotakvariet anno 2009 behovet for ny tilrettelegging er stort Foto: Audun Aanes Alle institusjonene har behov for magasiner og lager, og da det vil være nødvendig medomstrukturering av administrative forhold vil dette påvirke bruk av eksisterende 46

47 bygningsmasse og fysisk tilrettelegging. Disse forhold vil for øvrig bli omtalt annet sted i rapporten. Nyvågar Rorbuhotell har fått godkjent reguleringsplan for bygging av 29 bygg med 33 boenheter over bukten for Nyvågar. I dette prosjektet inngår også bro over bukta og flytekai. Videre foreligger følgende planer: - Husene er tenkt benyttet som fritidshus og til utleie for å styrke hotellvirksomheten - Boenhetene vil ha eget bad/wc til hvert soverom. - Investering godt over kr. 100 mill. - Broen vil binde sammen Storvågan med resten av området mot nordvest og skape en sammenhengende og sikker turvei mellom Kabelvåg og Storvågan Det er for øvrig et uttalt mål hos aktørene i Storvågan at området skal være en destinasjon også for barn og unge, noe det skal satses på gjennom god tilrettelegging. Blant annet skal dette gjøres gjennom Storvågan Aktivitetspark i Sakrisvika mellom Lofotakvariet og Nyvågar, og gjennom etablering og tilrettelegging av barnevennlige områder og tilbud ute og inne. Et tett og godt samarbeid med de lokale skolene vil være viktig i denne satsingen, og det skal etableres gode pedagogiske opplegg gjennom slikt samarbeid. Dette vil også gi sterk forankring i lokalsamfunnet, noe som vil bidra til å sikre suksess for prosjektet. 7.6 Konsolidering av Galleri Espolin og Lofotakvariet med Museum Nord Det er ønskelig at Galleri Espolin og Lofotakvariet, som begge eies av Vågan kommune, ser på mulighetene for å starte formelle forhandlinger med Museum Nord om konsolidering. Dette fremkommer i styrevedtak og har vært drøftet mellom enhetene, kommunen og Museum Nord. Konsolidering fremkommer som en del av regjeringens virkemiddelpolitikk på museumsområdet, jfr. St.meld. nr. 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving (ABM-meldingen), der det foreslås en forpliktende regional samordning av museene. Målet er å heve den faglige standarden på den museale virksomheten og bidra til en vitalisering av det frivillige museumsarbeidet. På samme måte gikk Museumsplan for Nordland inn for å samordne virksomheten ved museene i fylket i tre regioner: Helgeland, Salten og nordfylket. Styringsgruppen i prosjektet har behandlet dette og det er enighet om at slik konsolidering er viktig for å oppnå tilstrekkelig gjennomslagskraft overfor regionale og sentrale myndigheter. Både Galleri Espolin og Lofotakvariet har gjort henvendelser til eieren Vågan kommune, og til Museum Nord for å etablere en god dialog om saken. Det er også i et saksfremlegg fra Vågan kommune drøftet hvorvidt og hvordan en slik konsolidering eventuelt kan gjennomføres. Lofotmuseet har vært konsolidert med Museum Nord siden , og at konsolideringen har ført til at de ansatte ved Lofotmuseet nå tilhører et større faglig miljø, som medfører en positiv utvikling for museet, og som også kommer publikum til gode. I tillegg ble Kystverkmuseet, avd. Lofoten, innlemmet i Lofotmuseet pr Konsolideringen av Lofotmuseet og Kystverkmuseet i Museum Nord, har ført til at det er ansatt en konservator for Kystverksmuseet samt økt stillingsprosenten til fotografen fra 50 % til 100 %. Disse nye stillingene koster ikke Vågan kommune noe; dette er en utgift som Museum Nord tar ansvaret for alene. Norsk Fiskeværmuseum på Å ble konsolidert med Museum Nord pr , og fra vil Lofotr Vikingmuseum på Vestvågøy være konsolidert med Museum Nord. Også Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær har fått på plass en konsolidering pr En styrking av kommunens museer gjennom konsolidering vil gi en positiv 47

48 utvikling for museenes formidling, og det vil føre til effektivisering. Kun ved konsolidering vil Nordland fylkeskommune og staten gjennom Museum Nord gi tilskudd til museene i Vågan. Dette vil føre til en positiv utvikling for Vågan på flere områder spesielt i forhold til Vågan som reiselivsdestinasjon. Museum Nord ønsker for øvrig å bidra til sterke museumsfaglige enheter og det bør snarest iverksettes dialog mellom alle involverte parter for å løse formelle og praktiske utfordringer knyttet til konsolidering. Museum Nords forpliktelser vil blant annet bestå i å videreføre og videreutvikle enhetenes arbeid med dokumentasjon og forskning. Videre overtar Museum Nord ansvaret for gjennomføring og finansiering av all virksomhet knyttet til drift og forvaltning av enhetenes samlinger. Museum Nord vil opprettholde de forsikringsordninger for enhetenes samlinger og anlegg på samme nivå som de var ved overdragelsen av driftsansvaret. Enhetenes forpliktelser vil bl.a. være å overføre ansvaret for sin virksomhet til Museum Nord som gir bruksrett til samlinger og anlegg, driftstilbehør, inventar og utstyr, der eventuelle unntak spesifiseres. Det forutsettes at Vågan kommune og Nordland fylkeskommune etter konsolideringen bidrar med tilskudd til driften av Museum Nord og derigjennom de konsoliderte enhetene. Vågan kommunes bidrag vil være årlige tilskudd og det forutsettes at Nordland fylkeskommune bidrar med tilsvarende beløp. For Vågan kommunes vedkommende kan en slik organisering ses i sammenheng med kommunens skisse/forslag til omstilling der man for perioden påpeker nødvendigheten av å opprettholde et aktivt nærings- og kulturgrunnlag for å fremstå som en attraktiv og utviklende kommune. I forslaget er det lagt inn styrking til fond for nærings- og kulturutvikling, noe som vil bidra til bevaring og utvikling av viktige attraksjoner og arbeidsplasser i kommunen. Ved konsolidering med Museum Nord vil det kunne bli nødvendig for Vågan kommune å endre organiseringen slik at de konsoliderte enhetene bringes inn i en ny stiftelse eller en annen eierform der også Lofotmuseet inngår. I en overgangsperiode kan de imidlertid fortsette som selvstendige aksjeselskaper med egne styrer og administrativ ledelse, men på relativt kort sikt bør organisasjonsformen tas opp på bredt grunnlag. Det er et mål at en konsolideringsprosess er positivt behandlet og ferdigstilt av aktuelle parter innen utgangen av Besøkssenter Ifølge St.meld. nr. 49 ( ) Fremtidas museum står et museums samlede utforming sentralt i opplevelsen av museet. Museet skal fungere som møteplass mellom publikum, ansatte og samlingene, samt ivareta særskilte funksjonsbehov for disse tre gruppene. Oppfatningen av museene som samfunnsaktører har endret synet på museenes fysiske utforming. Museene hadde tidligere fellestrekk som ga grunnlag for å snakke om en egen bygningstype. Palassets monumentale arkitektur inspirerte til sentrale haller og rotunder, monumentale trapper, store naturlig belyste saler og utstillingsrom i rekker. Dette hang sammen med ideene om kronologisk orden og hierarkisk klassifisering, organisert ut fra et overordnet sentrum. Museumsbygningene ble så nytolket av modernistene som var opptatt av forholdet mellom publikum, det utstilte og rommet. Vandringen, forløpet og lyset sto i fokus. 48

49 I Norge ble det monumentale og storslagne tonet ned i takt med oppbyggingen av likhetssamfunnet. I dagens museumslandskap er det vanskelig å hevde at museumsbygninger utgjør en egen bygningstype eller en arkitektonisk sjanger. Konteksten har større innflytelse på arkitekturen enn forbildene og malen. Økt spesialisering i museene har frembrakt bygninger som er mer typiske for det spesielle tematiske innholdet enn for et generelt museum. Museet, fagfeltet og offentlige myndigheter opererer imidlertid med en del krav som museumsbygningene skal tilfredsstille. Bygningenes fellestrekk knyttes dermed mer til funksjoner enn til arkitektonisk typologi. Dette forstås slik at museumsbygg gjerne kan være spesielle i den forstand at de gjenspeiler museets funksjon og kontekst, og at tematisk innhold skal gjenspeiles i arkitekturen. Uten å komme inn på ulike kravspesifikasjoner er det dog viktig å få frem at det finnes krav som skal oppfylles når museumsbygg skal planlegges og bygges. Man har gjennom prosjektarbeidet kommet til at det er nødvendig med et nytt bygg som skal romme fremstillinger og utstillinger med hovedfokus på fiskerihistorien. Dessuten skal bygningen inneholde visualisering av tidslinjen fra eldre steinalder via konge- og kirkemakt, middelalder, væreiertiden og frem til dagens og fremtidens samfunn. Alle disse funksjoner vil være av museal art. Ved samordning av institusjonene vil det også være behov for administrativ tilrettelegging som kontor/møte/hvile/sanitær, og kommersielle funksjoner som vil være billett/butikk/kafé/kjøkken, film/forsamling/foredrag/møte og toalett/sanitær. Innrettet mellom de museale, administrative og kommersielle behov må det også tas høyde for at det skal være FoUvirksomhet ved anlegget. Det er også et betydelig behov for magasiner/lager. Området og bygningene der Vågar Produkter ligger i dag Foto: Kjell Ove Storvik Samlet gir altså dette et bygg/museum/besøkssenter med svært ulike egenskaper som på en praktisk og god måte må integreres i planløsningen. Bygget skal også signalisere den brede kulturarven fra området, og det eksteriørmessige må derfor ta opp i seg disse forholdene. Eksisterende bygninger og areal er stilt til disposisjon fra Vågan kommune gjennom en intensjonsavtale der lokalene og området som i dag disponeres av Vågar Produkter tas inn i et eierkonsept som skal være et samarbeid mellom kommunen og aktørene i området. 49

50 Det er ønskelig å beholde deler av nåværende bygningsmasse, men det er likevel nødvendig med delvis sanering av påstående bygninger. Bygging av et nytt bygg innefor rammene av nedfelte planer og retningslinjer med visuell utforming av bygningsmassen som gjenspeiler innholdet og områdets kulturelle arv og naturgitte forutsetninger, vil derfor være en betydelig utfordring. Historien om Lofotfisket, her illustrert ved Lofotfisker Hans Pauli Wedding Jenssen fra Fauske, skal være et bærende element i de nye utstillingene. Kilde: Museum Nord - Lofotmuseet 50

51 8.0 Faglig innhold Faglig innhold er utformet etter diskusjoner i arbeidsgruppa for faglig innhold og i styringsgruppa, og man har drøftet hvilke funksjoner som bør ha samlokalisering. Det skilles mellom felles behov og det som primært tjener formål for en av eierinstitusjonene. I de fleste tilfeller skilles det mellom innhold og form, der hensikten er å spesifisere noen generelle krav til utforming av bygg. Det som i det følgende omtales som hovedtemaet er Lofotfisket havet, torsken og mennesket fra steinalder til nåtid. Lofotfisket representerer en levemåte som skiller seg fra det som dominerer verdenshistoria, nemlig sivilisasjon bygd på jordbruk. Dette er også visjonen for forprosjektet. Det særegne ved Lofotfisket er at det var her det markedsorienterte fiskeriet utviklet seg først og fikk så stort omfang at det ble det bærende elementet i samfunnet. Det er sammenfallet mellom rike torskeforekomster, gunstig klima for tørrfiskproduksjon og et samfunn som hadde organisasjon og teknologi for å utnytte dette som gir Lofotfisket en spesiell posisjon i verdens fiskerihistorie. Et av de tidligste kjente eksempel på tørrfiskeksport foregikk i år 875 Skip og fisk avbildet på mynt fra 800-tallet Fra: Crumlin-Petersen, O. Viking-Age ships and shipbuilding in Hedeby/Haithabu and Schleswig. Schleswig Vágar var det lokalsamfunnet som på grunn av sin beliggenhet ble førende i utviklinga av markedsfisket og som på grunn av dette ble et bymessig samfunn i middelalderen, det eneste nord for polarsirkelen i hele verden. Derfor er Storvågan et sted som peker seg ut med en selvfølgelig tyngde når torskefiskeriets historie skal fortelles i all sin bredde. Eksempler på det som kan formidles: Et nært inntrykk av liv og næring knyttet til fisket til ulik tid Ressurssene i havet med vekt på torsken Fiskerinæringens historie i vid forstand Ting og tekster som vitnesbyrd om historien Lofotfisket i billedkunst, fotografi og litteratur Kulturlandskapet på land og hav Veiviser til Lofotmuseet, Lofotakvariet og Galleri Espolin Veiviser til andre museer i Lofoten, Vesterålen og Ofoten Veiviser til andre kulturhistoriske attraksjoner Lofoten som verdensarv (hvis det blir aktuelt) 51

52 Det er en omfattende pakke som er foreslått, men alt er knyttet til hovedtemaet. Det er imidlertid krevende å gi den besøkende, uansett bakgrunn, en illusjon av det som er unikt med et samfunn som gjennom tusenårene har livnært seg og skapt sin kultur basert på fiske når det bare er fragmenter å vise fram. Funn fra utgravningene er små bruddstykker av fortidig virkelighet. De skrevne kildene er små glimt av hvordan andre har oppfattet virkeligheten, de sporene som finnes i terrenget er svake og kan ikke tolkes og forstås uten nærgående veiledning eller iscenesatte opplevelser. Det er krevende å sette det sjølivet som kan studeres på akvariet i sammenheng med fragmentene av levd liv for menneskene som levde ved havet. Konvensjonelle gjenstandsutstillinger vil komme til kort som hovedmedium for å skape den forståelsen vi ønsker å oppnå. Rekonstruksjoner og living history er virkningsfulle metoder, men de vil også komme til kort som bærende elementer fordi historiene som skal formidles er så komplekse og de viktigste momentene (fisket på lofothavet) vil ha så store risikomomenter ved seg at publikum ikke kan utsettes for det. Her kreves det nytenkning og metoder som tar i bruk andre virkemidler enn det som er rådende i konvensjonelle museumssammenhenger. Rekonstruksjon av Middelalderbyen Kilde: Vitenskapsmuseet i Trondheim Midler til å skape opplevelse: Konvensjonell utstilling Rekonstruksjoner Litteratur Konvensjonell guiding og fortelling Foredrag Dramatisering Pedagogisk tilrettelegging for ulike skoletrinn Nye midler som det bør satses sterkt på: Multimedieshow, 3D-film og film Digitale animasjoner og interaktive elementer GPS-guiding på skjerm og øre Arenaer: Besøkssenter Utstillingslokaler Lokaler for digitale medier Magasiner, arkiv, laboratorier og kontorer Dagens nytenkning og utvikling av nye medier på museumsområdet gir imidlertid noen muligheter som virker interessante for dette prosjektet. En slik mulighet er digital 52

53 interaktiv teknologi. Her kan det skapes komplekse illusjoner som et stykke på veg gir mulighet til innlevelse i de store sammenhengene i virkelig levd liv 1. Det er videre en grunntanke at besøkssenteret vil føre til at eierinstitusjonene kan reindyrke en profil. For eksempel kan bygningene som Lofotmuseet nå holder til i framtre som væreiergård og ikke et hybrid museum i uegnede lokaler. Lofotakvariet kan ta sin kulturhistoriske utstilling ut av akvariet og framstå som en formidlingsarena for livet i havet og næringsaktiviteter i havområdene, herunder fiskeri, oppdrett og energi. På den måten blir dette spennende tilbud til ulike brukergrupper, der det skapes en fascinerende kontrast mellom et besøkssenter som preges av de illusjoner moderne teknologi kan gi, og de mer autentiske konvensjonelle opplevelsesmulighetene som moderinstitusjonene kan by på. Felles besøkssenter Innhold: Besøkssenterets funksjon er å invitere den besøkende til opplevelser og gi en samlet informasjon om kystens kulturhistorie og sammenhengen mellom kulturhistorie og naturressurser i Storvågan, Lofoten og resten av regionen. Besøkssenteret organiserer også spesielle arrangementer, sørger for guider eller tilbyr guide på øret og skjerm. I besøkssenteret får en også informasjon om attraksjoner og andre museer i Lofoten, Vesterålen og Ofoten. Av andre museer er det av spesiell betydning at henvisning til de avdelingene i Museum Nord som inngår i det fiskerihistoriske satsingsområdet blir vektlagt: Norsk fiskeværsmuseum på Å, Norsk fiskeindustrimuseum på Melbu og Øksnes museums avdeling i Nyksund. Disse vil utfylle det bildet som kan gis i Storvågan. Form: Dette bør være et bygg som er lett å identifisere når man kommer til Storvågan og det bør ligge nær parkeringsplass der både busser, campingbiler og personbiler kan stå. Permanente utstillinger, felles og i regi av enkelte aktørene Form: Eget bygg som ikke nødvendigvis må ha nær fysisk kontakt med besøkssenteret. Felles hovedutstilling Innhold: Viktigst er ei hovedutstilling om Lofotfisket der alle sider ved fisket blir framstilt; natur, kultur, de økologiske sammenhengene mellom marin biologi, klima og menneskers inngripen og endringer over tid. Denne utstillinga fungerer som en slags innholdsfortegnelse for alt Lofoten kulturarvssenter har å tilby Form: Enkel, grafisk tydelig og med lite tekst. Henvisninger til andre steder der enkelte temaer forfølges og utdypes. Spesialutstillinger Innhold: Vágars historie fra vikingtid og inn i nyere tid er et viktig tema som henger nøye sammen med masterutstillinga om Lofotfisket. Det relativt rike tilfanget av skrevne kilder og ikke minst utbyttet av de arkeologiske undersøkelsene i seinere år gir mulighet for å skape ei utstilling som er unik. 1 ABM-utvikling har nettopp tilsatt en seniorrådgiver (Bjørn Olav Tveit) som har kompetanse på feltet og skal arbeide med innføring av digitale hjelpemidler i museumssektoren. Han har sagt seg interessert i å bidra til å utvikle prosjektet 53

54 Tørrfisk av torsk i Venezia Foto: Wolfgang Meinhart Form: I sammenheng med de mulighetene som digitale medier gir, vil man kunne vise fram gjenstander og tekst på en måte som fokuserer på det autentiske og fragmentariske. De besøkende kan selv tolke ved hjelp av den informasjonen og de erfaringene de får gjennom de øvrige tilbud i området. Museum Nord - Lofotmuseet: Det nasjonale etatsmuseet for Kystverket som i 2009 ble en del av Lofotmuseets arbeidsområde har behov for arealer til utstilling både for havnehistorie og fyrhistorie. Museum Nord - Lofotmuseet: Ei kvalfangstutstilling er sterkt etterspurt. Den må eventuelt etableres som et eget prosjekt Galleri Espolin: Det bør også utredes om det kan la seg gjøre å skape et kunstgalleri der Lofotfisket, eventuelt kystkultur i sin alminnelighet er tema og kontekst. Felles temporære utstillinger Stedets attraksjonsverdi vil økes om det med jevne mellomrom kan settes opp vandreutstillinger eller egenproduserte temautstillinger som gjerne retter seg inn mot emner som er oppe i offentlig debatt. Her bør det være åpent for samarbeidstiltak mellom Storvåganinstitusjonene. Utror fra Storvågan. (Museum Nord Lofotmuseet) Felles digitalt presentasjonssenter Innhold: Ferdigproduserte audiovisuelle animasjoner og digitale spill der brukeren har regien. Et eksempel kan være Lofotfisket i eldre tid der spilleren/spillerne iscenesetter 54

55 utroren med båter av ulik type, mannskap med ulik grad av kyndighet, redskap av ulik type, varierende værforhold, innsig etc. Andre eksempler kan være jektefart til Bergen eller dagens industrielle fiske med effektiv teknologi og sårbart ressursbilde. Form: Dette bør helst ligge i eller nær besøkssenteret slik at tilkomst hit administreres herfra. Det er behov for en sal for framvisning. Det er også planen å skape mindre arbeidsstasjoner i egne rom der den enkelte kan bruke interaktive spill som bygger på hovedtemaet. Moderne spillteknologi gir muligheter for svært virkelighetsnær opplevelse og risikoen for at det kan gå galt vil være tilstede. Spillerne kan også bygge seg opp erfaring og konkurrere med hverandre. Dette krever antakelig at det også etableres et produksjonsmiljø tilknyttet Storvågan AS eller med nært samarbeid 2. Her ligger det godt til rette for å skreddersy interaktive formidlingsopplegg for barn og ungdom. Noen ideer om audiovisuelle presentasjoner: - Storvågan fra markedsplass til væreiergård - Den nordlige kysten fra steinalder til olje - Sagn og eventyr knyttet til fisket - Fiskeri i kunsten - Kirkekunst fra senmiddelalderen (se nedenfor) - Regelmessig framvisning av kortfilmer med tema fra Lofotfisket - Lofoten, Vesterålen og Ofoten (med hovedvekt på nyere historie og dagens samfunn) - Torsken i kostholdet i ulike deler av verden - Middelalderen i sør og nord Noen ideer om interaktive elementer: - Utror i ulike tidsperioder, under varierende forhold og med varierende forutsetninger. - Lofotreisa med nordlandsbåt fra ulike steder langs kysten. - Med jekt til Bergen. - Norskehavet og kystbefolkninga (med vekt på økologiske sammenhenger) - Torsken og tørrfisken (med vekt på torskens kulturhistorie i ulike deler av verden) Ei jekt med tørrfisk, bilde fra 1800-tallet Levende historie ( living history ) Museum Nord - Lofotmuseet: Innhold: Rekonstruksjoner av materielle deler av fortidens virkelighet er virkningsfull formidling, men dette byr på utfordringer når formidlingstemaet er så komplekst som her. Slik formidling kan være spesielt verdifull på felt der praktisk erfaring er vesentlig for å sette seg inn i fremmedartede livsvilkår. Sikkerhet vil her være ei utfordring. 2 Høgskolen i Narvik har for eksempel et fagmiljø for spillutvikling. 55

56 Det er vanskelig å tenke seg at man kan la publikum få realistiske opplevelser med fiske med førindustrielt utstyr, men det bør være mulig å tilby bruk av eldre båttyper i skjermet farvatn og fiske med eldre redskap fra moderne båter. Det bør utredes om vi kan ha ulike båttyper tilgjengelig for demonstrasjon. Matlaging med historisk teknologi er et annet felt med mange muligheter. Form: Åpne areal nær sjøen. Henningsvær kan være et godt alternativ for slike opplegg. I tillegg til dette gir historien om Vágar og tradisjon knyttet til Lofotfisket er stort arsenal av muligheter for dramatisering av historiske opptrinn og muligheter for å skape spel. Til dette kreves tilrettelagte arenaer i landskapet Magasiner, arkiv og laboratorier Felles: Et fiskerihistorisk arkiv som kan ivareta og tilrettelegge arkivmateriale fra firmaer og offentlige instanser knyttet til Lofotfisket. Museum Nord har behov for brannsikkert magasin for alle avdelingene i Lofotregionen. Lofotmuseets magasinbehov er i eget notat (mars 2009) anslått til 700 m2 og arkivbehovet er anslått til 120 m2. Behovet for de øvrige museene i Lofoten er ikke beregnet. Lofotakvariet har behov for flere akvarietanker, damanlegg og laboratorier til undervisningsbruk og til bruk for FoU - virksomhet. Galleri Espolin vil kunne få et utvidet galleri (kunstmuseum) som gjør det nødvendig med brannsikre og klimaregulerte magasiner. Det nære kulturlandskapet Landskapet omkring Storvågan og Kabelvåg er en opplevelsesressurs som i dag er ubrukt bortsett fra ei kulturminneløype som nå er i forfall. Det som kjennetegner dette landskapet er først og fremst svak synlighet, at terrenget er uflidd og at lokalitetene ligger om hverandre slik at de er vanskelige å se og ikke mindre vanskelig å finne noen rød tråd. Men, her ligger kulturminner med et tidsspenn på bortimot år og av internasjonal betydning. Den virksomheten som har satt seg nesten usynlige spor har vært sentral for hele Nord-Norges historie. Området mellom hovedgården i Storvågan og Søndre Foto: Thomas Røjmyr Noen eksempler kan nevnes kort: Den kaka av kulturlag som ligger mellom hovedgården i Storvågan og Søndre skjuler de fysiske restene av en havnebebyggelse som har gjennomgått store endringer fra å være markedsplass og vær omkring AD 1000, kjøpstad fra ca , fiskevær og væreiergård fram til ca Rett over bukta ligger Brurberget der det viktigste tingstedet i Hålogaland lå fram til ca Ut mot Skipsnakken ligger Draugvika der vi finner ei uvanlig rikt sammensatt samling 56

57 kulturminner, steinalderboplasser, sjøsamisk boplass, offerplass, tidlige rorbutufter og mer til. Like nordvest for Brurberget ligger Simon Krane-hula der en kan se både slipte helleristninger fra eldre steinalder og hellemalinger fra tidlig metalltid. Det er også en sammenheng mellom steinalderboplasser i den ene enden og den væreiergården som i dag huser Lofotmuseet (på sett og vis kan denne sammenhengen også sies å omfatte Nyvågar). Mellom alt dette ligger tydelige og utydelige spor av en virksomhet over mange tusen år som har en fellesnevner, det er spor etter et liv som i det vesentlige foregikk på havet. Det er derfor ei stor pedagogisk utfordring å få den ukyndige til å se dette og ikke minst å kunne skape opplevelser for den besøkende. Erfaring har vist at når gleden ved å finne og å forstå sammenhengene først kommer, så er denne gleden stor. Med varsom tilrettelegging i terrenget kan slik veiledning foregå på to måter. Det ene er at de besøkende ledes rundt av en guide som kan fortelle hva som dukker opp under marsjen. Den andre er at den besøkende har en GPS-styrt enhet som gir lyd på øret og bilde av fortidige situasjoner på skjerm (eventuelt egen mobiltelefon dersom den har rette spesifikasjoner) slik at den besøkende selv kan styre sin veg rundt i landskapet. Teknologien er nå utviklet gjennom et forskningsprosjekt (INVENTIO ved UiO, finansiert av NFR) og den skal videreutvikles gjennom et samarbeidsprosjekt mellom UiO og Det norske instituttet i Athen 3. Naturen Landskapet på kysten kjennetegnes blant annet av at skillet mellom kultur og natur er langt mindre tydelig enn det som gjelder for landskap dominert av bondens virksomhet. Det ligger et stort opplevelsespotensial i å innvie besøkende i fortidens bruk av naturen, både til lands og til havs. Med-systemene, kunnskapen om fiskegrunner, værforhold, tradisjonsstoff tilknyttet fjell, havstykker, skjær etc. er også viktig stoff i denne sammenhengen. Dette er ikke gjennomtenkt og det er her muligheten for å legge besøkssenterfunksjon for et mulig verdensarvområde i Lofoten kommer inn. De løsningene som er skissert her vil ved siden av å møte våre behov for et bredt tilbud som kan tilfredsstille et bredt spekter av brukergrupper også sannsynligvis være billigere enn et konvensjonelt stort utstillingsbygg. Arealbehovet til utstillinger vil være begrenset. En annen avgjørende fordel er (som tidligere nevnt) at de eksisterende institusjonene kan reindyrke sine særpreg. Karakteren av pionerprosjekt vil også gjøre at man har bedre muligheter for å få finansiering. 8.1 Bærekraftig forbildeprosjekt Bærekraftbegrepet er godt etablert i dagens samfunn, også i reiselivet. Sett i forhold til utvikling av økoturisme er det naturlig at bærekraft får en sentral posisjon i gjennomføring av tiltak, formgiving, drift og formidling. Innen reiselivet satses det på en samfunnsorientering som tar opp i seg bærekraftsprinsippene, og all utvikling og tilrettelegging bør målrettes mot disse viktige prinsippene som gir kort- og langsiktig gevinst lokalt og globalt, og for både produsent og marked. Det har over tid vært arbeidet med å konkretisere tiltak, og det er feltene miljøsertifisering, kompetanse/teknologi/innovasjon og overvåkning som fremkommer som samlende for næringen. Mye tilsier at aktører som ikke tar miljø og bærekraft på 3 Prosjektet heter Fjernt og nært. Utvidet virkelighet som IKT-støtte i humanistiske fag, ledet av professor i medievitenskap Gunnar Liestøl. En prototype med Oseberghaugen er utviklet i

58 alvor vil tape i konkurransen om kundene og i forhold til myndighetene, som legger betydelig vekt på dette i utformingen av sin politikk og virkemiddelbruk. Storvågan deltar i C2C Islands prosjektet, som har utviklet en rekke prinsipper for tilrettelagt og miljøvennlig bruk av materialer, energi og vann. Stikkord i dette prosjektet er energieffektivisering og lavenergibygg der det vil være naturlig å fremstå med en ansvarsbevisst holdning og implementere disse prinsippene i et nytt bygg i området, der særlig materialbruk og moderne byggeteknikker fokuseres. Det vil også være naturlig å knytte FoU virksomhet til dette feltet. Ved å fremstå som et forbildeprosjekt innen miljø og bærekraft kombinert med det sterke faglige innholdet, kan Storvågan Kabelvåg utvikles til å bli et svært attraktivt område både for turister, i sosial sammenheng og for interesserte innen forskningsfeltet. Slik vinkling vil selvsagt i stor grad også bidra til å gi området og regionen muligheter for sesongutvidelse i reiselivssammenheng. 8.2 Arkitekturlandskap Nordland Med et spennende og karakteristisk nytt bygg, i tillegg til de eksisterende institusjoner i området som fremstår som spesielle og spennende byggverk, ønsker man å signalisere tilhørighet til både moderne og historisk nordnorsk arkitektur. Det finnes mye spennende arkitektur i fylket og landsdelen, og det er et mål å fremvise denne, blant annet gjennom lenke til Arkitekturguide for Nord-Norge. 8.3 Kirkekunst fra senmiddelalderen Nord-Norge har omkring halvparten av den hanseatiske kirkekunsten som er kjent fra Norge. Den aksepterte forklaringen på dette er at det var inntektene fra tørrfiskhandelen som kunne finansiere dette og som på den måten også symboliserer den kulturelle og økonomiske kontakten som markedsfisket skapte. En digital presentasjon av den kirkekunsten som finnes i kirker og på museer vil ha stor verdi. 8.4 Fyr i Vestfjordbassenget Gjennom Kystverkmusea avdeling Lofoten vil det være mulig å gjøre en database tilgjengelig der man gir historisk informasjon, spesielt om fyrene i Vestfjordbassenget. I og med at skjærgården i området tas inn i prosjektet kan det også legges opp til besøk på de fyrene som er tilgjengelig, og der man kan sette opp faste avganger fra Kabelvåg Storvågan. 8.5 Nordlyset som fenomen og opplevelse Nordlyset er et satsingsområde for norsk reiseliv. Det finnes i dag en bedrift som arbeider med formidling av kunnskap om nordlyset lokalisert i Laukvik, og som har betydelig kompetanse på området. Det vil være naturlig å invitere denne bedriften til et samarbeidskonsept i Storvågan der det tilrettelegges slik at kunnskapen om nordlyset kan formidles til et stort antall besøkende gjennom hele året. Dette vil ha betydning for å gi et mer komplett tilbud der mytene om nordlyset knyttes opp mot mytene om Vágar. Det satses også på et prosjekt i regi av noen store reiselivsaktører der lyset er hovedbestanddel i et opplevelseskonsept Hunting the Light. Også dette konseptet kan inngå som del av et opplevelsestilbud i Storvågan. 58

59 8.6 Festivaler og arrangement Kabelvåg var en av de mest kjente markedsplassene langs kysten og Kabelvågmarkedet hadde tradisjoner langt tilbake i tiden. I Kongebrosjyren fra 1992, skrevet av Håkon Brun, heter det at da det første markedet ble holdt i 1882 var det en gjenopptagelse av det gamle Vågastemnet fra middelalderen. Under Vågastemnet var det omsetninga av tørrfisk som var den bærende kraft, mens Kabelvågmarkedet i nyere tid mer hadde preg av forlystelser. Hit kom folk for å kjøpe, selge, underholde eller bli underholdt. Det siste markedet i Kabelvåg ble holdt i Marked i Kabelvåg 1905 Markedet har i moderne tid oppstått som en sommerfest for lokalbefolkning og tilreisende, og vi finner i dag en rekke salgsvarer og håndverk som omsettes under arrangementet. Det er også et bredt innslag av underholdning og Markedet sammenfaller med innkomsten av den årlige Vestfjordseilasen fra Steigen til Lofoten. Tusenvis av besøkende finner hvert år veien til Kabelvåg under markedet og arrangementet fremstår i dag som en møteplass og institusjon for lokalbefolkning, utstillere og besøkende. I Kabelvåg - Storvågan kan det være aktuelt å utvikle en egen festival eller arrangere spel med fokus på kulturarven. Det vil være naturlig å se på mulighetene for å inngå samarbeid med eksisterende festivaler, blant annet LINK, LIAF, Teaterfestivalen, Tørrfiskfestivalen, Matfestivalen, VM i Skreifiske og tilsvarende arrangement regionalt. Også andre, større arrangement innen kulturfeltet, som Nordland Musikkfestuke og Festspillene i Nord-Norge er aktuelle samarbeidspartnere. 59