Referat fra møtet i KOSTRA-klima og energi mandag 16. april 2012

Transkript

1 Referat fra møtet i KOSTRA-klima og energi mandag 16. april 2012 Sted: SSB, Kongens gt. 6, møterom 7M3 Til stede: Audhild Bjerke, Rennebu kommune Hans Einar Lundli, Trondheim kommune Per Hjalmar Svae, Hordaland fylkeskommune Kjetil Bjørklund, KS Mari-Olea Lie, Miljøverndepartementet Anne Beate Tangen, Miljøverndepartementet Lisa Henden Groth, NVE Dag Spilde, NVE Elin Økstad, Klif Håvard Grothe Lien, Olje- og energidepartementet Espen Ottesen Vattekar, SSB Lisbet Høgset, SSB Marius Bergh, SSB Henning Høie, SSB (referent) Forfall: Jørgen Johnsen, Kommunal- og regionaldepartementet Det var ingen kommentarer til referatet fra forrige møtet, eller innkallingen og dagsorden til dette møtet. Sak 1. Forslag til nøkkeltall for klima og energi basert på eksisterende data og nøkkeltall i KOSTRA. Forslag vedlagt innkallingen ble gjennomgått. Følgende endringsforslag kom fram i diskusjonen: 4. Energibruk knyttet til eiendomsforvaltning Administrasjonslokaler mangler i forslaget Nøkkeltallene som angir energikostnader per innbygger bør endres til energikostnader per bruker for de ulike tjenesteområdene (for eksempel barn i skolealder for skolelokaler osv.) I. Avfall Ønsker å skille avfall til energiutnyttelse fra avfall til materialgjenvinning Ønsker i tillegg nøkkeltall som angir kg avfall til energigjenvinning per innbygger SSB sjekker om datagrunnlaget gjør dette mulig. J. Fysisk planlegging nivå 2 Ang. nøkkeltallet Gjeldende plan eller retningslinjer med spesiell fokus på klima og energi, som omfatter mål om å redusere klimagassutslipp. Enhet: Ja/nei og årstall Diskusjon (gjelder både kommune- og fylkesskjema): Det er ønskelig at nøkkeltallet gir mer presis informasjon om (fylkes)kommunenes engasjement. Spørsmålet i skjemaet (og dermed

2 nøkkeltallet) skiller ikke mellom plan og retningslinjer. Planene rulleres hvert 4. år, mens retningslinjer oppdateres årlig, og er nærmere knyttet til konkrete tiltak. Energi- og klimaarbeid i kommunene er nytt og er i rask utvikling. Dette tilsier også at det kan være behov for å vurdere formuleringene hyppig. Mari Olea Lie, som også sitter i KNNM-gruppa, tar opp dette i KNNMgruppa. Ang. rapporteringen av ROS-analyse i kommunene: Det foreslås to nøkkeltall: 1. A. Utarbeidet ROS-analyse knyttet til konsekvenser av klimaendringer Enhet: Ja/nei og årstall B. Følgende problemstillinger er berørt i ROS-analysen (alternativer: Skred-/rasfare, Avrenning (næringsstoffer, løsmasser), Temperatur, Flom, Havnivå/bølger, Vind, Annet (spesifiser)) Diskusjon: Dette rapporteres på KOSTRA-skjema 20, men nøkkeltallet er ikke publisert. Nøkkeltallet bør være mer presist i forhold til om det er knyttet til dagens klima eller risiko knyttet til framtidige klimaendringer. Mari tar opp dette i KNNM-gruppa Det er ønskelig å inkludere hvilke problemstillinger som ROS-analysen har behandlet. Dette vil gi et bilde av hva som anses som de viktigste farene knyttet til klimaendringene i de ulike kommunene. M. Samferdsel nivå 2 Ang. nøkkeltallet Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb.. Enhet: Kilometer Diskusjon: Det ble skilt mellom å lage indikatorer for det faktiske tilbudet/dekningsgrad for gang- og sykkelveier og kommunal innsats på området. Faktisk tilbud må basere seg på kartbasert informasjon og også inkludere statlige veier. Dette er foreløpig ikke mulig å skaffe til veie. Den kommunale delen er likevel viktig som indikator på kommunenes prioritering og innsats ( politisk indikator). Gang- og sykkelveier er også et tiltak i KVIKKT-modellen, hvilket innebærer at det kan beregnes klimaeffekt av dette. Derfor viktig at tiltaket reflekteres i statistikken. I småkommuner med stor andel av riks- og fylkesveier vil gang- og sykkelveier i stor grad ikke være kommunalt ansvar. Vedtak: Dette nøkkeltallet publiseres under Klima og energi. SSB sjekker ut datatilgang for statlige veier og kartbasert informasjon. Ang. nøkkeltallene Kostnadene i kroner per lyspunkt langs kommunale veier og gater i kommunen og Kostnader i kr til gatebelysning per lyspunkt langs fylkes-/riksvei som kommunen betaler for. Enhet: Kroner Diskusjon: Kostnadene omfatter både strøm og vedlikehold, men kostnadstallene kan likevel indikere energisparing. Vedtak: Disse nøkkeltallene publiseres under Klima og energi. SSB sjekker om investeringskostnader inngår. SSB sjekker også om energiutgiftene kan synliggjøres ved kopling av art 180 mot riktig funksjonskonto. Ang. nøkkeltallet Personbiler. Antall pr innbyggere. Enhet: Antall Diskusjon: Det bør skilles mellom el-biler og biler med forbrenningsmotor. Antall biler per innbygger gir indikasjon på tilgang til andre transportmidler eller om det på andre måter er tilrettelagt for å klare seg uten bil. Andel el-biler gir en indikasjon på kommunenes innsats for å legge til rette for dette. Det er også ønskelig med nøkkeltall for ladestasjoner for å synliggjøre

3 kommunal innsats. Det ville vært svært nyttig å se tall for kollektiv transport, gangveier og biltetthet i sammenheng, men det ble påpekt at det var for store svakheter i datagrunnlaget, bl.a. for kollektivtransport, til at dette kan gjøres på en meningsfull måte per i dag. Vedtak: Disse nøkkeltallene publiseres under Klima og energi. I tillegg publiseres følgende to nye nøkkeltall: 1. Antall el-biler per nn innbyggere (endelig formulering tas senere) 2. Antall ladestasjoner i kommunen Tall må hentes fra eksterne kilder, og det forutsettes at disse er lett tilgjengelig. I. Vann Ønskelig med nøkkeltall for vannforbruk/produksjon som indikator for energibruk i vannforsyningen. Betydelig energibruk til bl.a. pumpestasjoner. Vedtak: SSB sjekker ut mulighetene for dette. SSB sjekker også om energikostnader (art 180) kan knyttes til vannforsyningen. R. Landbruk Nydyrking er en betydelig utslippskilde, og KOSTRA oppgir tall for nydyrking. Slik tallene foreligger, er de for upresise til å indikere utslippsvirkning eller kommunal innsats. Arbeidsgruppa etterlyste imidlertid arealstatistikk som grunnlag for nøkkeltall for utslipp som følge av arealbruksendringer. Vedtak: Gruppa antok at datagrunnlaget for nøkkeltall på kommunenivå per i dag ikke er tilstrekkelig, men SSB sjekker. Samlet forslag til nøkkeltall som skal publiseres 15. juni vedlegges referatet. Sak 2. Muligheter for bedre energidata fra regnskapsrapporteringen? 1. Bør det være en egen funksjonskonto for energiplanlegging og lignende? Diskusjon: Dette er i dag inkludert i funksjon 360 (kommuner), men føres ulikt. For store kommuner er dette en aktivitet som er mulig å skille ut, for små kommuner vil den være (langt) under et årsverk og vanskelig å skille ut. Behovet er ikke presserende, verken i kommunen eller fylkeskommunen. I fylkeskommunen er dette ikke nevnt konkret i veiledningen. Dette hører sannsynligvis inn under funksjon 716. Vedtak: Gruppa vil ikke fremme forslag om egen funksjonskonto. Veiledningsteksten til artskonto 716 må omfatte arbeidet med klima- og energitiltak. SSB følger opp med hjelp fra fylkeskommunerepresentanten. 2. Splitting av artskonto 180 slik at man for eksempel kan skille mellom energibruk som er fornybar/ikke fornybar, gir/gir ikke utslipp? Diskusjon: Det er et klart behov for mer detaljerte kostnadstall knyttet til energibruk. Det ble vist til tilsvarende forslag fra KNNM-gruppa i 2009 som ikke gikk igjennom fordi hensikten i det forslaget var å bruke kostnadstall til å beregne forbruk i fysiske enheter. Arbeidsgruppa påpekte imidlertid at gode energikostnadstall er viktig også uavhengig av fysiske energibrukstall. Kostnadstall er svært viktig informasjon i enøk-arbeidet fordi det da er nødvendig å knytte kostnadstall til faktisk energibruk fordelt på ulike energibærere. Energi- og klimaarbeidet har også klare mål mht. utslippsreduksjoner og bruk av fornybare energikilder, og det er derfor behov for at energikostnadene kan skille etter disse to dimensjonene. Det ble

4 påpekt at rapportering av bedre regnskapstall vil påføre kommunene og fylkeskommunene lite merarbeid. Fylkeskommunene mente at gass også burde skilles ut, da dette hadde vesentlig lavere utslippsfaktorer enn olje og også inngikk som miljøtiltak. Følgende inndeling ble foreslått: 1. Strøm 2. Olje/parafin 3. Gass 4. Fjernvarme 5. Bioenergi Vedtak: Det nedsettes en midlertidig arbeidsgruppe bestående av SSB (Henning og Espen), KS (Hans-Einar og Per) og NVE (Dag eller Lisa) som forbereder et forslag. Forslaget må være godt og presist begrunnet, må angi rapporteringsbyrde, og det må omfatte forslag til nøkkeltall. Forslaget må være klart i god tid før neste møte i gruppa som er 4. juni. SSB har ansvar for sette i gang gruppa. 3. Splitting av artskonto 170, slik at energiutgifter til transporttjenester blir synlige? Diskusjon: Erfaringsmessig har det vært problematisk å få energibrukstall i fysiske enheter for transport. KS-representantene mente at det var overkommelig å skille ut dette på kostnadssiden. Det ville imidlertid være problemer for innleide transporttjenester. Det er ønskelig å skille ut strøm til el-biler. Anleggsdiesel vil i liten grad inngå i energisparingstiltak, men den kan sannsynligvis identifisere vha. funksjonskontoen. Vedtak: Samme midlertidige arbeidsgruppe som ovenfor forbereder et forslag til å splitte artskonto 170 slik at energikostnadene til transport blir synlige. 4. Kan regnskapsrapporteringen brukes til å estimere energibruken fysiske enheter? Rapportere energipriser? Diskusjon: Arbeidsgruppa mener at det vil være like enkelt å rapportere faktisk energibruk. Dersom priser skulle brukes sammen med energikostnadstall for å beregne faktisk forbruk, mener gruppa at prisinformasjon burde hentes fra andre kilder, for eksempel fra SSB, selv om dette kan gi en del usikkerhet i resultatene pga. lokale prisvariasjoner. Vedtak: Det skal ikke iverksettes prisrapportering i KOSTRA for å beregne energiforbruk i fysiske enheter. Sak 3. Andre datakilder. SSB pekte på at det er tre hovedmetoder for å innhente data over kommunenes energibruk på, målt i fysiske enheter: 1. Kommunene rapporterer direkte i fysiske enheter 2. Kommunene rapporterer via regnskap og priser 3. Data hentes fra eksterne kilder (leverandører): I sak 2 ble konklusjonen at punkt 2 er uaktuell. SSB jobber for tiden med å kartlegge mulighetene som ligger i å hente inn data fra energileverandørenes kundelister og andre registre. Fra oljeselskapene vil det ikke være mulig å skille mellom ulike kommunale tjenester på en konsistent måte. Videreforhandlere står for prosent av salget olje til fyring, og det er om videreforhandlere. Å hente inn data fra alle disse vil være en betydelig jobb. I om lag 200 kommuner er det registrert 2 eller færre forhandlere, noe som tilsier at det må tas hensyn til konfidensialitet i tallene dersom det skal publiseres statistikk på dette nivået. En løsning kan være å gi tall for større kommuner og/eller grupper av kommuner. SSB har ute henvendelser til nettselskapene om de kan identifisere kommunalt strømforbruk. SSB vil undersøke det samme

5 hos fjernvarmeleverandørene og gi tilbakemelding om dette til neste møte 4. juni. SSB har behov for innspill fra sentrale brukere av kommunestatistikken slik at arbeidet kan rettes inn så presist som mulig mot det som er behovet. Vedtak: SSB jobber videre med dette, og vil innen juni innkalle sentrale brukere av kommunestatistikken til møte for å avklare viktige behov. Dette går delvis uavhengig av arbeidet i denne arbeidsgruppa. Sak 4. Diskusjon om veien videre KS påpekte at dagens datatilfang samt det som eventuelt vil framkomme av mer differensierte kostnadsdata i hht. sak 2 ikke er tilstrekkelig for det behovet kommunene og fylkeskommunene har i det klima- og energiarbeidet som de er pålagt. For å dekke dette behovet, og ut fra konklusjonene under sak 2, og også slik det ligger an mht. datatilfang fra energileverandørene, var det bred enighet om at det er aktuelt at kommunene selv rapporterer egen energibruk. KS sine representanter mente at kommunene og fylkeskommunene har gode muligheter til å skaffe tall for dette gjennom sine energioppfølgingssystemer. Det ble imidlertid påpekt at det per i dag kan være vanskelig å få gode tall for energibruk i leide bygg. Det må også forventes noe ujevn kvalitet i tallene i noen kommuner i starten, men dette er forhold som kommunene uansett må skaffe seg oversikt over. Rapportering i KOSTRA kan forsere denne prosessen. Vedtak: Samme midlertidige arbeidsgruppe som ovenfor forbereder et forslag til rapportering i KOSTRA av kommunenes energibruk målt i fysiske enheter. Inndelingene bør samsvare med inndelingene i økonomirapporteringen og eiendomsrapporteringen. Når hele arbeidsgruppa har behandlet forslaget, må en ta stilling til om forslaget skal sendes på høring til flere kommuner dersom innstillingen er å etablere ny rapportering.. Sak 5. Videre arbeid 2012 Ikke behandlet spesielt. Sak 6. Eventuelt Det ble ikke meldt inn noe her. Neste møte: Mandag 4. juni kl i SSBs lokaler, Kongens gt. 6, Oslo.