MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/12 11/312 PÅLEGG OM STIKKLEDNING UNDER AVKJØRSEL TIL EIENDOMMEN GNR. 89 BNR KLAGE

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Befaring kl i forbindelse med sak 2/12. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/12 12/201 REFERATSAKER 2/12 11/312 PÅLEGG OM STIKKLEDNING UNDER AVKJØRSEL TIL EIENDOMMEN GNR. 89 BNR KLAGE 3/12 12/105 REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER - ÅRSRAPPORT /12 07/588 DRIFTSSTØTTE NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING 2012 EVENTUELT Lensvik, Bertil Meland e. fllm.

2 Sak 1/12 REFERATSAKER Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 12/201 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Side 2 av 12

3 Sak 2/12 PÅLEGG OM STIKKLEDNING UNDER AVKJØRSEL TIL EIENDOMMEN GNR. 89 BNR KLAGE Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 270 Arkivsaksnr.: 11/312 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/11 Hovedutvalg næring og drift /12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Med hjemmel i fvl 33, 2 ledd, tilrås klagen over HNDs vedtak om stikkledning under avkjørsel til eiendommen gnr. 89 bnr. 61, ikke tatt til følge. Saken videresendes til klageinstansen for endelig avgjørelse. Vedlegg: Klage fra Mari Elin D Sterten og Erling Magne Sterten m/vedlegg, datert Brev fra Agdenes kommune til Terra Forsikring, datert Brev fra Agdenes kommune til klagerne, datert Flybilde 1967 med situasjonsplan tomta 89/61. Saksopplysninger: HNDs vedtak den , sak 34/11 som omfatter et pålegg om å utbedre en avkjørsel til en boligeiendom i boligfeltet Myran, er påklaget av eierne/brukerne av avkjørselen, Mari Elin Dyrendahl Sterten og Erling Magne Sterten. Klagerne anfører at kommunens vedtak bygger på bristende faktiske forutsetninger, vurderinger og at vedtaket lider av saksbehandlingsfeil. Klagepunktene oppsummeres slik: A. Veglovens 42 er angitt som hjemmel for vedtaket. Avkjørselen det er snakk om er ikke bygd eller benyttet på den måte som 42 angir. Dersom kommunen mener noe annet må dette dokumenteres, jfr. fvl 24 og 25 (om begrunnelse) og fvl 41 (virkningen av feil ved behandlingsmåten). B. Pålegget er ikke hjemlet ettersom vilkårene etter veglovens 42 ikke foreligger, og da kan det heller ikke gis pålegg. C. Kum med avløpsrør ved avkjørsel har ligget der siden eiendommen ble bebygd i Kommunen har i ettertid (3 år siden) lagt nytt avløp fra kum. Den nye røra har skapt problemene, og som kommunen nå forventer at klagerne utbedrer. D. Kommunen ønsker reetablering av veggrøft. Det har imidlertid aldri vært noen slik veggrøft i de 50 årene huset har stått her. E. Den kum kommunen ønsker avløpet oppsamlet i, ble etablert for ca. 20 år siden. Pålegget virker noe vilkårlig sett hen til tida som har gått. F. Kommunens henvisning til TEK kommer ikke saken ved. Det er byggeforskriften av 1949 som gjelder for dette huset. Dessuten er overvann på egen eiendom uproblematisk, det er Side 3 av 12

4 Sak 2/12 overvann som kommer fra kommunal veg og ovenforliggende områder som skaper problemer. Vann fra kommunal veg er kommunens ansvar. G. Tilkobling til kommunalt avløpsnett fra eiendommen er i samsvar med løsninger for andre eiendommer i boligfeltet, og det er ikke noen feil ved tilkoblingen til kommunalt nett. Det er i alle år betalt kommunale avgifter for dette. På bakgrunn av disse merknader bes det om at vedtaket omgjøres. Klager har forståelse for kommunens forslag til løsninger, men mener likevel at det er kommunen selv som bør utføre og bekoste utbedringene. Mens klagesaken behandles er det anmodet om at klagen gis oppsettende virkning (dvs. utsatt iverksetting av vedtak). Rådmannen har tatt kravet om oppsettende virkning til følge, jfr. brev datert , men har samtidig ikke tatt noe ansvar for eventuelle materielle skader manglende utbedring av klagernes avkjørsel måtte medføre. I et meget fyldig vedlegg til klagen utdyper klagerne sin forståelse av saken, og imøtegår rådmannens saksframlegg på en rekke punkt. Endelig er det siste brevet fra Terra Forsikring vedrørende refusjonssaken vedlagt. (Kommunen har gitt tilbakemelding på Terras brev, se vedlegg.) For detaljer vises det til vedleggene. Vurdering: Klagen er fremmet innenfor 3-ukersfristen og vurderes rettidig. Klagerne har partsstatus i saken, og dermed klagerett. Etter veglovens 9, siste ledd, er kommunen vegmyndighet for kommunale veger. Videre gjelder forvaltningsloven for avgjørelser etter vegloven, jfr. lovens 11, og formannskapet er dermed kommunens klageinstans i saker som gjelder kommunal veg. Forvaltningslovens 33 angir at underinstansen (i dette tilfellet HND) har kompetanse til å oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken. Rådmannen vil presisere at vedtaket det klages over omfatter et pålegg om legging av en Ø 200 mm stikkledning under klagernes boligavkjørsel, på klagernes bekostning og innen en frist satt til den 12. januar Klagerens merknader om en kum i veggrøfta, reetablering av veggrøft, oppsamling overvann, TEK, sanitært avløp, mv., dvs. brorparten av de refererte klagepunktene C, D, E, F og G foran, er ikke en del av pålegget om stikkledning. Riktignok er de nevnte punktene en del av sakens forhistorie og er tatt med som bakgrunnsinformasjon, men det vedtaket / pålegget som angripes forutsetter ikke at de nevnte forhold er avklart for å kunne gi pålegget. Det er heller ikke mulig å klage over pålegg som klagerne ikke har fått (eksempelvis reetablering av veggrøft som rådmannen foreslo, men som hovedutvalget ikke tok til følge). Det sentrale spørsmålet er dermed om vegeier kan gi pålegg om stikkledning under den private avkjørselen slik det er gjort her. Rådmannen avgrenser ut fra det som er sagt foran, sine vurderinger til klagepunktene A og B referert foran, dvs. spørsmålet om pålegget har hjemmel i veglovens 42, dokumentasjon for Side 4 av 12

5 Sak 2/12 at 42 kan anvendes, manglende begrunnelse for vedtaket og spørsmålet om ugyldighet (sannsynligvis som følge av manglende lovhjemmel). Klagerne har innledningsvis anført at vedtaket lider av saksbehandlingsfeil, uten at det konkret er angitt hva saksbehandlingsfeilen består av. Det er likevel nærliggende å legge til grunn at det er de øvrige klagepunkt som i sum bygger opp under merknaden om saksbehandlingsfeil. Legalitetsprinsippet er en overordnet rettsregel og et prinsipp som går ut på at offentlige myndigheter ikke kan gripe inn og etablere bindende rettsforhold overfor innbyggerne, uten å ha hjemmel for det i formell lov. Hjemmelen for et enkelt vedtak trenger likevel ikke å stå i selve loven. Den kan også følge av forskrift som er gitt i medhold av loven. I saksutredningen er det redegjort for det rettslige grunnlaget for det pålegget kommunen ga. Utgangspunktet er veglovens 42 som lyder slik: Blir avkjørsle bygd eller nytta i strid med det som er fastsatt i eller med heimel i denne lova, kan det gis påbod om at avkjørsla skal stengast, endrast eller flyttast på den ansvarlige sin kostnad. Regionvegkontoret tar avgjerd etter første ledd for riksvegar og fylkesvegar, og kommunen tar slik avgjerd for kommunale vegar. Det kan ikke være noen tvil om at 42 gir vegeier hjemmel for å gi pålegg eller påbod. Hjemmelen følger direkte av lovteksten. Bestemmelsen gir vegmyndigheten adgang til å gripe inn overfor dem som eier eller bruker en ulovlig avkjørsel. Ofte forekommende forhold er at en avkjørsel etableres uten tillatelse etter 40. Det kan også forekomme at en avkjørsel bygges uten oppfyllelse av vilkår som måtte være satt for tillatelsen, f.eks. vilkår satt med hjemmel i 43. Det er videre intet vilkår for å gi påbud at det f.eks. kan påvises at ulovligheten volder skade på vegen, redusert framkommelighet, fare for trafikken, el.l. Bestemmelsene i veglovens 42 har sin motsetning i lovens 41, som gjelder regulering av lovlig avkjørsel. Bestemmelsen lyder slik: Regionvegkontoret kan påby avkjørsle frå riksveg eller fylkesveg flytt eller endra, eller avgrense bruken eller nekte bruken av slik avkjørsle. Kommunen kan ta avgjerd etter første ledd for kommunale vegar. Naudsynte utgifter til flytting eller endring av lovleg avkjørsle kan det krevjast vederlag for. Likeeins kan det, i samband med flytting av avkjørsle, krevjast vederlag for naudsynte utgifter til flytting, endring eller lengning av privat veg fram til avkjørsla. Det same gjeld utgifter til flytting, ombygging eller endring av byggverk eller anlegg som avkjørsla gjer naudsynt. Det skal takast omsyn til verdauke som den nye avkjørsla eller vegen tilfører eigedomen. Dette skjer ved frådrag i vederlaget eller refusjon frå eigaren dersom avkjørsla eller vegen alt er bygd. Det spesielle med 41, første og annet ledd, er at dette er en særskilt hjemmel for å gripe inn med rådighetsinnskrenkninger i form av enkeltvedtak i bestående lovlige avkjørselsforhold, også i de tilfelle hvor f.eks. lokaliseringen av avkjørselen opprinnelig er fastsatt i en reguleringsplan, vegplan, e.l. Skal det gjøres endringer i bestående lovlige avkjørselsforhold hvor det i tilfelle er snakk om rådighetsinnskrenkninger, vil altså 41 være hjemmelen for et slikt vedtak. Rådmannen vurderer det slik at pålegget HND har gitt, ikke endrer avkjørselsforholdene for klagerne på noen måte. Påbud om utbedring av en mangelfull utførelse kan heller ikke betraktes som noen rådighetsinnskrenkning. I tilfelle måtte påbudet om endring omfatte tiltak Side 5 av 12

6 Sak 2/12 som kan medføre byrder for klagerne ut over den alminnelige vedlikeholdsplikten etter 43. Rådmannen finner derfor ikke at denne bestemmelsen kommer til anvendelse, ei heller utløses noen form for erstatningsplikt. Er avkjørselen bygd i strid med vegloven? Veglovens 43 og forskrift FOR nr 3905: Forskrift om alminnelige regler om bygging og vedlikehold av avkjørsler fra offentlig veg hjemlet i veglovens 43, er begge regler fastsatt i eller med heimel i denne lova jfr. ordlyden i veglovens 42. Følges ikke de forannevnte bestemmelser, er det nærliggende å komme til den konklusjon at avkjørselen er bygd og brukt i strid med loven. 43 og forskriften gir forholdvis konkrete regler for utførelsen men ingen hjemmel for å gi pålegg, det er det 42 som gjør. 42 hjemler også at pålegget (endringen) kan gjennomføres på den ansvarlige sin kostnad. I påleggssaken er det henvist både til 43 og til forskriften om bygging og vedlikehold. Fra forannevnte forskrift hitsettes pkt. 5 om nye avkjørsler fra riksveg (der det av forskriftens pkt. 15 framgår at bestemmelsen også gjelder for kommunal veg): Fører avkjørselen over veggrøft, må det under avkjørselen legges rør (betong eller stål) med minimum 9'' innvendig diameter. Regionvegkontoret kan bestemme at det i stedet for rør skal bygges stikkrenne av sten eller betong (eller med plate av betong eller stål på murede eller støpte vanger). Dersom ikke regionvegkontoret treffer annen bestemmelse, skal stikkrenne ha en innvendig bredde og høyde på minst 0,3 meter. Dersom regionvegkontoret finner det nødvendig, kan det gi spesiell anvisning på hvordan stikkrenne skal fundamenteres. Rør eller stikkrenne legges slik at veggrøften ikke skades og at grøftevannet får fritt avløp. Når det gjelder det rettslige utgangspunktet, er det i påleggssaken henvist til punktene 9-11, og ikke til overnevnte punkt 5. Dette fordi punktene 9 11 avklarer hvem som har ansvaret for utførelse og vedlikehold av rør / stikkledning. Rådmannen vurderer ikke dette som noen mangel ved pålegget eller saksbehandlingsfeil, ettersom bestemmelsene om forskriftsmessig utførelse i sin helhet er hjemlet i veglovens 43. Et poeng kan være at kommunens pålegg anviser en rørstørrelse på 200 mm, mens forskriften tilsier minimum 9'' innvendig diameter på røra. Et vedtak om redusert innvendig diameter må likevel betraktes å ligge innenfor vegeiers myndighetsområde, jfr. forskriftens pkt. 7. Ut fra forholdene kan vegmyndighet fravike eller slakke på kravene til rørstørrelse, men det er lang praksis på at rør med diameter mindre enn 200 mm ikke anbefales som stikkledninger ut fra en drifts- og vedlikeholdsmessig vurdering. Fører avkjørselen over veggrøft? Vegen ligger i et skrånende terreng, noe som også ble påpekt i saksframstillingen for pålegget, og i et terreng der det langs en offentlig veg normalt må kunne forventes en veggrøft på minimum en side av vegen. Riktignok er veggrøfta i dette tilfellet mangelfull og usammenhengende, men det går likevel en grunn veggrøft der. Det er videre konstatert stort behov for et velfungerende grøftesystem langs veien, i alle fall sett fra vegeiers ståsted. Klagerne har knyttet stor oppmerksomhet til det forholdet at det i grøfta er anlagt en kum. Det er langt fra uvanlig at det er nedsatt kummer i veggrøfter for bortledning av overflatevann, uten at behovet for stikkledninger under nærliggende avkjørsler dermed blir opphevet eller at kravene til utførelse kan fravikes. Side 6 av 12

7 Sak 2/12 Det vedlegges et flybilde over boligfeltet / eiendommen fra Dette viser at boligeiendommen var tilknyttet offentlig veg med en avkjørsel lik dagens. Offentlig veg øst for tomta er senere blitt flyttet mot øst. Avslutningsvis refereres Vegdirektoratets forklaring av enkelte begrep i sine Retningslinjer for behandling av avkjørselssaker (april 2008), se side 11: 3.1 Avkjørsel Med avkjørsel forstås vanligvis enhver tilknytning mellom privat eiendom og offentlig veg. ( ) Når ikke annet er sagt, omfatter begrepet i fysisk henseende området fra vegkanten og til tilstøtende terreng i slik utstrekning at forskriftsmessig avkjørsel kan bli anlagt (jfr. gjeldende regler til veglovens 43). Den resterende tilkomstvegen på den private eiendommen er derimot ikke en del av avkjørselen. 3.2 Lovlig avkjørsel Eksisterende avkjørsel anses som lovlig avkjørsel i den utstrekning eier/bruker kan dokumentere tillatelse gitt av offentlig vegmyndighet, eller opparbeidet i henhold til regulerings- eller bebyggelsesplan. Dessuten kan eksisterende avkjørsel anses som lovlig i den utstrekning det kan dokumenteres at avkjørselen har vært anlagt og synlig brukt i lenger tid uten at vegmyndighetene har gjort innsigelser. Dersom avkjørselen har vært anlagt og synlig brukt sammenhengende i flere år, og eieren/brukeren har vært i god tro, kan avkjørselen anses som lovlig, men da på de samme vilkår som de ville fått om de hadde søkt og fått tillatelse. Har eieren/brukeren ikke vært i god tro for eksempel anlagt avkjørselen etter å ha fått avslag på søknad, spiller det ingen rolle hvor lang tid avkjørselen har vært i bruk. Da er det ikke en lovlig avkjørsel. Vegdirektoratets begrepsforklaring innebærer altså følgende statlig praksis - Kravene til utførelse ( 43) gjelder både for nye og eksisterende avkjørsler - Selv om en avkjørsel er nærmere 50 år gammel, vil det være riktig å praktisere veglovens bestemmelser uavkortet overfor mangler ved utførelsen. - Tidsmomentet tillegges etter dette ingen spesiell vekt. I den grad et politisk skjønn er utøvet på en saklig måte, og innenfor de rammer som er gitt for skjønnsutøvelsen, må politiske vedtak etterleves. Etter rådmannens oppfatning har hovedutvalget fattet et gyldig vedtak. Vedtaket framstår tilstrekkelig begrunnet, og det er henvist til de lovbestemmelser som er relevante for vedtaket. Det er ikke avdekket noen saksbehandlingsfeil. Det er heller ikke framkommet noen nye opplysninger som tilsier at det er rimelig at klagen tas til følge. Det et gitt et gyldig pålegg og satt en rimelig frist for gjennomføring. Ved endelig avgjørelse av klagen må det likevel settes ny frist for utførelse. Side 7 av 12

8 Sak 2/12 Rådmannen tilrår etter dette vedtaket opprettholdt, jfr. fvl. 33, 2 ledd. Side 8 av 12

9 Sak 3/12 REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER - ÅRSRAPPORT 2011 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 242 &14 Arkivsaksnr.: 12/105 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: HND tar årsrapporten for 2011 til etterretning. Vedlegg: Rapportutskrift RAPP næringsfondet Tilsagnsbrev fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert Saksopplysninger: Kommunen skal hvert år utarbeide en årsrapport om næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Årsrapporten skal bl.a. inneholde regnskap, prosjektoversikt og en vurdering av bruken av næringsfondet i forhold til mål, strategier og tiltak i næringsplanen. Rapporten skal, før den oversendes fylkeskommunen, dessuten behandles politisk i kommunen. Regnskap / rapporter ble sendt Spine som den Næringsfondet Antall saker Administrative vedtak Avslag Påfyll friske midler Bevilgningsramme Sum tilsagn Herav utviklingstiltak Gj.snitt tilsagn Udisp. midler overført til neste år Næringsfondskapitalen overført 2012 på vel kr består av udisponerte midler fra tidligere år, renteinntekter og tilbakeførte tilsagn. Etter en grundig gjennomgang av gamle tilsagn er det gjort forholdsvis mange tilbakeføringer i rapporteringsåret. Tradisjonelt har det vært overført betydelige midler fra rapporteringsåret til nytt år, men i perioden viser det seg at brorparten av næringsfondsmidlene blir brukt i bevilgningsåret. Agdenes fikk i orientering om restmidler transport og bransjestøtte ( RDA ), totalt kr Det ble utbetalt kr i 2008, mens kr er tilbakeholdt inntil det framlegges rapport og regnskap. Midlene fra 2008 har stått på fond. Restmidlene var i 2008 planlagt disponert slik: Utfylling av 11,5 daa på Selva Industriområde, kostnad ca 2,3 mill. (ferdig) kr ,- Side 9 av 12

10 Sak 3/12 Lensvik brannstasjon, nybygg, kostnad ca 3,4 mill. (ferdig) kr ,- Sentrumsutvikling Selbekken, kostnad ca.1,0 mill, (ferdig) kr ,- Selva brannstasjon, antatt kostnad 1,5 mill. kr ,- Sum bruk kr ,- Av ulike årsaker er Selva brannstasjon utsatt på ubestemt tid, og viste seg ikke modent for realisering. Hovedutvalget (HND) fattet derfor den vedtak om å omdisponere de øremerkede midlene til etablering av nytt kaianlegg på Selva Industriområde. Kaianlegget betjener den nyetablerte bedriften Biokraft Marin AS, og hadde en prosjektkostnad på ca. 3 mill. kr. Biokraft Marin AS hadde økonomisk og praktisk ansvar for denne utbyggingen. RDA Antall saker Bevilgningsramme Tildeling RDA overført neste år Sum tilsagn Innovasjon Norge ble av kommunestyret den , sak 45/11, gitt oppgaven å forvalte ordinære bedriftsrettede RDA-midler for Agdenes. Med unntak av et restbeløp på kr for 2010, forvaltet IN denne rammen. Beløpet på kr ble brukt til stedsutvikling i kommunesenteret i Lensvik. Med den valgte forvaltningsmodellen vil midlene for 2011 bli disponert i løpet av RDA Antall saker lokalt 1 Kommunal bevilgning Forvaltet av IN Disponibel ramme Vurdering: Agdenes kommune har de siste årene ikke utarbeidet noen egen næringsplan. Kommunens handlingsprogram brukes i stedet aktivt som det viktigste styringsredskap for prioritering og bruk av næringsfondsmidlene i egen virksomhet. Aktiviteten i 2011 for regionale utviklingsmidler kan oppsummeres slik. Forvaltningsaktører Næringsfond RDA 2010 RDA Kommunen Innovasjon Norge SUM Fylkeskommunen forutsetter at midlene skal brukes i tråd med fylkesplanens innsatsområder. Kommunal forvaltning Næringsfond RDA RDA 2010 Tildelt Klima som utfordring og mulighet for Trøndelag Energi produksjon og anvendelse Side 10 av 12

11 Sak 3/12 Forskning og utvikling utvikle fortrinn Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv Kommunikasjoner Attraktivitet, livskvalitet og helse Annet SUM Fylkeskommunen forutsetter at kommunen prioriterer mobiliserende tiltak. Av tabellen foran framgår en markant dreining av virkemiddelbruken fra investeringsstøtte over på utviklingstiltak, noe som åpenbart ivaretar mobiliseringsaspektet. Andelen tilskudd gitt til planleggings- og utredningsarbeid i forhold til investeringer mv. utgjør 58 % i Kommunestyret vedtok i 2010 å bli med i Kysten er klar og egenandelen/medlemsavgifta finansieres fra næringsfondet. Videre har stedsutviklingstiltak i kommunesenteret og etablering av et kaianlegg i tilknytning til bedriften Biokraft Marin AS vært tunge tiltak i næringsutviklingsarbeidet. Departementet legger vekt på at målgruppene kvinner, ungdom og innvandrere skal få særskilt fokus. Oppfordringen om å sette måltall for kvinneandelen innenfor de bedrifts-rettede midlene er ikke fulgt. Av to bedriftsrettede tilsagn er ett kvinnerettet. Ingen tilsagn er vurdert i strid med regelverket for bagatellmessig støtte. I forhold til nyetablerere støtter også Agdenes kommune OBUs etablererskole. Vi har regelmessig hatt deltakere på denne skolen, men ingen de to siste årene. At kommunen disponerer et eget næringsfond vurderer rådmannen som meget verdifullt. Rådmannen er også godt tilfreds med at fylkeskommunen prioriterer kommunale næringsfond ved fordeling av de regionale utviklingsmidlene. Næringsfondet kan ellers være av avgjørende betydning for å få gjennomført mindre lokale tiltak, og som lett faller utenfor de ordninger Innovasjon Norge eller tilsvarende finansieringsinstitusjoner har. Side 11 av 12

12 Sak 4/12 DRIFTSSTØTTE NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING 2012 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 223 V Arkivsaksnr.: 07/588 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag innvilges kr i driftsstøtte for Støtten finansieres over budsjettposten Direkte næringsstøtte. Vedlegg: Søknad datert Saksopplysninger: Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag søker om kr i driftsstøtte for Søknadsbeløpet er det samme som tidligere år. HND innvilget i perioden halvparten av dette beløpet, i 2009 kr , i 2010 kr og i 2011 kr Støtten finansieres over budsjettposten Direkte næringsstøtte. Denne budsjettposten er i år økt med kr til en bevilgningsramme på kr Fra har 4 forsøksringer i Sør-Trøndelag slått seg sammen til Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag. Vurdering: Det vises til søknaden for detaljer om ringens virksomhet. Medlemsmassen på 47 (50 i 2011) i Agdenes utgjør vel halvparten av de aktive gårdsbruk i kommunen. Ringens medlemstall har holdt seg stabilt. Fra høsten 2006 har ringen hatt en kontordag i måneden på Agdenes Rådhus. Kommunen tar ikke betaling for kontorleie. I søknaden framheves bl.a. ringens arbeid med rådgivning herunder miljøplan, og rådmannen slutter seg til betydningen av at dette arbeidet blir gjort på det enkelte gårdsbruk. Rådmannen foreslår søknaden imøtekommet. Side 12 av 12