MØTEINNKALLING SAKSLISTE 16/12 11/312 VANNSKADE/UTBEDRINGSTILTAK BOLIGEIENDOMMEN GNR. 89 BNR. 61 KLAGE

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/12 12/266 Referatsaker MØTEINNKALLING SAKSLISTE 16/12 11/312 VANNSKADE/UTBEDRINGSTILTAK BOLIGEIENDOMMEN GNR. 89 BNR. 61 KLAGE 17/12 12/140 DISPENSASJON FRA KOMMUNEDELPLAN FOR VASSBYGDA GNR 10/4 - NORDGJERDET 18/12 11/408 KLAGE PÅ AVSLAG OM DISPENSASJON FOR PLASSERING AV CAMPINGVOGNER UTENFOR REGULERT OMRÅDE FOR VÆRNES CAMPING 19/12 10/161 HYTTE PÅ 18/34 - KRAV OM DEKNING AV MERUTGIFTER PGA. SAKSBEHANDLINGSFEIL 20/12 12/269 NAVNSETTING PÅ KOMMUNALE BYGG OG ANLEGG EVENTUELT Lensvik, John Ola Selbekk e.fullm.

2 Sak 15/12 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 12/266 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/12 Formannskapet Innstilling: Side 2 av 19

3 Sak 16/12 VANNSKADE/UTBEDRINGSTILTAK BOLIGEIENDOMMEN GNR. 89 BNR. 61 KLAGE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 270 Arkivsaksnr.: 11/312 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/12 Hovedutvalg næring og drift /12 Formannskapet Innstilling: HNDs vedtak i sak nr. 2/12 den vedrørende et pålegg om stikkledning under avkjørsel til eiendommen gnr. 89 bnr. 61, stadfestes. Klagen har etter dette ikke ført fram. Ny frist for gjennomføring av pålegget settes til den Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jfr. forvaltningslovens 28. Behandling/vedtak i Hovedutvalg næring og drift den sak 2/12 Behandling: Forslag i møtet: HND foreslo: Ny frist for utførelse settes til Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling, med tilleggsforslag i møtet. Vedtak: Med hjemmel i fvl 33, 2 ledd, tilrås klagen over HNDs vedtak om stikkledning under avkjørsel til eiendommen gnr. 89 bnr. 61, ikke tatt til følge. Saken videresendes til klageinstansen for endelig avgjørelse. Ny frist for utførelse settes til Nye vedlegg: Ingen. Nye saksopplysninger: Side 3 av 19

4 Sak 16/12 Som klageinstans har formannskapet overprøvingskompetanse etter forvaltningslovens 28, herunder hovedutvalgets rettsanvendelse og saksbehandling. Klageinstansen kan prøve alle sider av saken og eventuelt ta hensyn til nye omstendigheter, både faktiske og rettslige. Klageinstansen kan vurdere om det er tatt utenforliggende hensyn, om vedtaket framstår som vilkårlig, om det er usaklig forskjellsbehandling eller om vedtaket er urimelig eller uforholdsmessig. Nye vurderinger: Regelverket for hovedutvalgets pålegg er i liten grad gjenstand for politisk skjønn. Dette er det redegjort for i hovedutvalgets saksframstilling, herunder Vegdirektoratets praksis og forståelse av de begrep som er brukt av lovgiver. Rådmannen har ingen merknader til hjemmelen for pålegget (veglovens 42), og er enig med HND i at veglovens 41 ikke er riktig hjemmel for pålegget, ettersom det ikke er tale om noen endring av et eksisterende avkjørselsforhold. En mangelfullt utført avkjørsel er etter dette en ulovlig avkjørsel. Kommunen er som eier av offentlig veg ikke prisgitt vegbrukernes ønsker og krav, men må kunne stille krav til utformingen av f.eks. avkjørsler fra vegen. Vegloven gir forholdsvis presise anvisninger på hvordan slike spørsmål skal løses, også med hensyn til det økonomiske ansvaret. De overordnede hensyn i vegloven er sikkerhet og fremkommelighet, og mangelfull utførelse vil kunne få stor betydning for begge disse hensynene. Det påklagede pålegget framstår i denne sammenheng både som rimelig og påregnelig. I likhet med hovedutvalget finner rådmannen at det ikke er framkommet noen nye opplysninger som tilsier at det er rimelig at klagen tas til følge. Det et gitt et gyldig pålegg og satt en rimelig frist for gjennomføring. Klagebehandlingen har medført at det må settes ny frist, og hovedutvalget har foreslått Rådmannen tilrår etter dette at det påklagede vedtaket stadfestes. Saksframlegg for HND den , sak 2/12. Vedlegg: Klage fra Mari Elin D Sterten og Erling Magne Sterten m/vedlegg, datert Brev fra Agdenes kommune til Terra Forsikring, datert Brev fra Agdenes kommune til klagerne, datert Flybilde 1967 med situasjonsplan tomta 89/61. Saksopplysninger: HNDs vedtak den , sak 34/11 som omfatter et pålegg om å utbedre en avkjørsel til en boligeiendom i boligfeltet Myran, er påklaget av eierne/brukerne av avkjørselen, Mari Elin Dyrendahl Sterten og Erling Magne Sterten. Klagerne anfører at kommunens vedtak bygger på bristende faktiske forutsetninger, vurderinger og at vedtaket lider av saksbehandlingsfeil. Klagepunktene oppsummeres slik: A. Veglovens 42 er angitt som hjemmel for vedtaket. Avkjørselen det er snakk om er ikke bygd eller benyttet på den måte som 42 angir. Dersom kommunen mener noe annet må Side 4 av 19

5 Sak 16/12 dette dokumenteres, jfr. fvl 24 og 25 (om begrunnelse) og fvl 41 (virkningen av feil ved behandlingsmåten). B. Pålegget er ikke hjemlet ettersom vilkårene etter veglovens 42 ikke foreligger, og da kan det heller ikke gis pålegg. C. Kum med avløpsrør ved avkjørsel har ligget der siden eiendommen ble bebygd i Kommunen har i ettertid (3 år siden) lagt nytt avløp fra kum. Den nye røra har skapt problemene, og som kommunen nå forventer at klagerne utbedrer. D. Kommunen ønsker reetablering av veggrøft. Det har imidlertid aldri vært noen slik veggrøft i de 50 årene huset har stått her. E. Den kum kommunen ønsker avløpet oppsamlet i, ble etablert for ca. 20 år siden. Pålegget virker noe vilkårlig sett hen til tida som har gått. F. Kommunens henvisning til TEK kommer ikke saken ved. Det er byggeforskriften av 1949 som gjelder for dette huset. Dessuten er overvann på egen eiendom uproblematisk, det er overvann som kommer fra kommunal veg og ovenforliggende områder som skaper problemer. Vann fra kommunal veg er kommunens ansvar. G. Tilkobling til kommunalt avløpsnett fra eiendommen er i samsvar med løsninger for andre eiendommer i boligfeltet, og det er ikke noen feil ved tilkoblingen til kommunalt nett. Det er i alle år betalt kommunale avgifter for dette. På bakgrunn av disse merknader bes det om at vedtaket omgjøres. Klager har forståelse for kommunens forslag til løsninger, men mener likevel at det er kommunen selv som bør utføre og bekoste utbedringene. Mens klagesaken behandles er det anmodet om at klagen gis oppsettende virkning (dvs. utsatt iverksetting av vedtak). Rådmannen har tatt kravet om oppsettende virkning til følge, jfr. brev datert , men har samtidig ikke tatt noe ansvar for eventuelle materielle skader manglende utbedring av klagernes avkjørsel måtte medføre. I et meget fyldig vedlegg til klagen utdyper klagerne sin forståelse av saken, og imøtegår rådmannens saksframlegg på en rekke punkt. Endelig er det siste brevet fra Terra Forsikring vedrørende refusjonssaken vedlagt. (Kommunen har gitt tilbakemelding på Terras brev, se vedlegg.) For detaljer vises det til vedleggene. Vurdering: Klagen er fremmet innenfor 3-ukersfristen og vurderes rettidig. Klagerne har partsstatus i saken, og dermed klagerett. Etter veglovens 9, siste ledd, er kommunen vegmyndighet for kommunale veger. Videre gjelder forvaltningsloven for avgjørelser etter vegloven, jfr. lovens 11, og formannskapet er dermed kommunens klageinstans i saker som gjelder kommunal veg. Forvaltningslovens 33 angir at underinstansen (i dette tilfellet HND) har kompetanse til å oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken. Rådmannen vil presisere at vedtaket det klages over omfatter et pålegg om legging av en Ø 200 mm stikkledning under klagernes boligavkjørsel, på klagernes bekostning og innen en frist satt til den 12. januar Side 5 av 19

6 Sak 16/12 Klagerens merknader om en kum i veggrøfta, reetablering av veggrøft, oppsamling overvann, TEK, sanitært avløp, mv., dvs. brorparten av de refererte klagepunktene C, D, E, F og G foran, er ikke en del av pålegget om stikkledning. Riktignok er de nevnte punktene en del av sakens forhistorie og er tatt med som bakgrunnsinformasjon, men det vedtaket / pålegget som angripes forutsetter ikke at de nevnte forhold er avklart for å kunne gi pålegget. Det er heller ikke mulig å klage over pålegg som klagerne ikke har fått (eksempelvis reetablering av veggrøft som rådmannen foreslo, men som hovedutvalget ikke tok til følge). Det sentrale spørsmålet er dermed om vegeier kan gi pålegg om stikkledning under den private avkjørselen slik det er gjort her. Rådmannen avgrenser ut fra det som er sagt foran, sine vurderinger til klagepunktene A og B referert foran, dvs. spørsmålet om pålegget har hjemmel i veglovens 42, dokumentasjon for at 42 kan anvendes, manglende begrunnelse for vedtaket og spørsmålet om ugyldighet (sannsynligvis som følge av manglende lovhjemmel). Klagerne har innledningsvis anført at vedtaket lider av saksbehandlingsfeil, uten at det konkret er angitt hva saksbehandlingsfeilen består av. Det er likevel nærliggende å legge til grunn at det er de øvrige klagepunkt som i sum bygger opp under merknaden om saksbehandlingsfeil. Legalitetsprinsippet er en overordnet rettsregel og et prinsipp som går ut på at offentlige myndigheter ikke kan gripe inn og etablere bindende rettsforhold overfor innbyggerne, uten å ha hjemmel for det i formell lov. Hjemmelen for et enkelt vedtak trenger likevel ikke å stå i selve loven. Den kan også følge av forskrift som er gitt i medhold av loven. I saksutredningen er det redegjort for det rettslige grunnlaget for det pålegget kommunen ga. Utgangspunktet er veglovens 42 som lyder slik: Blir avkjørsle bygd eller nytta i strid med det som er fastsatt i eller med heimel i denne lova, kan det gis påbod om at avkjørsla skal stengast, endrast eller flyttast på den ansvarlige sin kostnad. Regionvegkontoret tar avgjerd etter første ledd for riksvegar og fylkesvegar, og kommunen tar slik avgjerd for kommunale vegar. Det kan ikke være noen tvil om at 42 gir vegeier hjemmel for å gi pålegg eller påbod. Hjemmelen følger direkte av lovteksten. Bestemmelsen gir vegmyndigheten adgang til å gripe inn overfor dem som eier eller bruker en ulovlig avkjørsel. Ofte forekommende forhold er at en avkjørsel etableres uten tillatelse etter 40. Det kan også forekomme at en avkjørsel bygges uten oppfyllelse av vilkår som måtte være satt for tillatelsen, f.eks. vilkår satt med hjemmel i 43. Det er videre intet vilkår for å gi påbud at det f.eks. kan påvises at ulovligheten volder skade på vegen, redusert framkommelighet, fare for trafikken, el.l. Bestemmelsene i veglovens 42 har sin motsetning i lovens 41, som gjelder regulering av lovlig avkjørsel. Bestemmelsen lyder slik: Regionvegkontoret kan påby avkjørsle frå riksveg eller fylkesveg flytt eller endra, eller avgrense bruken eller nekte bruken av slik avkjørsle. Kommunen kan ta avgjerd etter første ledd for kommunale vegar. Naudsynte utgifter til flytting eller endring av lovleg avkjørsle kan det krevjast vederlag for. Likeeins kan det, i samband med flytting av avkjørsle, krevjast vederlag for naudsynte utgifter til flytting, endring eller lengning av privat veg fram til avkjørsla. Det same gjeld utgifter til flytting, ombygging eller endring av byggverk eller anlegg som avkjørsla gjer naudsynt. Det skal takast Side 6 av 19

7 Sak 16/12 omsyn til verdauke som den nye avkjørsla eller vegen tilfører eigedomen. Dette skjer ved frådrag i vederlaget eller refusjon frå eigaren dersom avkjørsla eller vegen alt er bygd. Det spesielle med 41, første og annet ledd, er at dette er en særskilt hjemmel for å gripe inn med rådighetsinnskrenkninger i form av enkeltvedtak i bestående lovlige avkjørselsforhold, også i de tilfelle hvor f.eks. lokaliseringen av avkjørselen opprinnelig er fastsatt i en reguleringsplan, vegplan, e.l. Skal det gjøres endringer i bestående lovlige avkjørselsforhold hvor det i tilfelle er snakk om rådighetsinnskrenkninger, vil altså 41 være hjemmelen for et slikt vedtak. Rådmannen vurderer det slik at pålegget HND har gitt, ikke endrer avkjørselsforholdene for klagerne på noen måte. Påbud om utbedring av en mangelfull utførelse kan heller ikke betraktes som noen rådighetsinnskrenkning. I tilfelle måtte påbudet om endring omfatte tiltak som kan medføre byrder for klagerne ut over den alminnelige vedlikeholdsplikten etter 43. Rådmannen finner derfor ikke at denne bestemmelsen kommer til anvendelse, ei heller utløses noen form for erstatningsplikt. Er avkjørselen bygd i strid med vegloven? Veglovens 43 og forskrift FOR nr 3905: Forskrift om alminnelige regler om bygging og vedlikehold av avkjørsler fra offentlig veg hjemlet i veglovens 43, er begge regler fastsatt i eller med heimel i denne lova jfr. ordlyden i veglovens 42. Følges ikke de forannevnte bestemmelser, er det nærliggende å komme til den konklusjon at avkjørselen er bygd og brukt i strid med loven. 43 og forskriften gir forholdvis konkrete regler for utførelsen men ingen hjemmel for å gi pålegg, det er det 42 som gjør. 42 hjemler også at pålegget (endringen) kan gjennomføres på den ansvarlige sin kostnad. I påleggssaken er det henvist både til 43 og til forskriften om bygging og vedlikehold. Fra forannevnte forskrift hitsettes pkt. 5 om nye avkjørsler fra riksveg (der det av forskriftens pkt. 15 framgår at bestemmelsen også gjelder for kommunal veg): Fører avkjørselen over veggrøft, må det under avkjørselen legges rør (betong eller stål) med minimum 9'' innvendig diameter. Regionvegkontoret kan bestemme at det i stedet for rør skal bygges stikkrenne av sten eller betong (eller med plate av betong eller stål på murede eller støpte vanger). Dersom ikke regionvegkontoret treffer annen bestemmelse, skal stikkrenne ha en innvendig bredde og høyde på minst 0,3 meter. Dersom regionvegkontoret finner det nødvendig, kan det gi spesiell anvisning på hvordan stikkrenne skal fundamenteres. Rør eller stikkrenne legges slik at veggrøften ikke skades og at grøftevannet får fritt avløp. Når det gjelder det rettslige utgangspunktet, er det i påleggssaken henvist til punktene 9-11, og ikke til overnevnte punkt 5. Dette fordi punktene 9 11 avklarer hvem som har ansvaret for utførelse og vedlikehold av rør / stikkledning. Rådmannen vurderer ikke dette som noen mangel ved pålegget eller saksbehandlingsfeil, ettersom bestemmelsene om forskriftsmessig utførelse i sin helhet er hjemlet i veglovens 43. Et poeng kan være at kommunens pålegg anviser en rørstørrelse på 200 mm, mens forskriften tilsier minimum 9'' innvendig diameter på røra. Et vedtak om redusert innvendig diameter må likevel betraktes å ligge innenfor vegeiers myndighetsområde, jfr. forskriftens pkt. 7. Ut fra forholdene kan vegmyndighet fravike eller slakke på kravene til rørstørrelse, men det er lang Side 7 av 19

8 Sak 16/12 praksis på at rør med diameter mindre enn 200 mm ikke anbefales som stikkledninger ut fra en drifts- og vedlikeholdsmessig vurdering. Fører avkjørselen over veggrøft? Vegen ligger i et skrånende terreng, noe som også ble påpekt i saksframstillingen for pålegget, og i et terreng der det langs en offentlig veg normalt må kunne forventes en veggrøft på minimum en side av vegen. Riktignok er veggrøfta i dette tilfellet mangelfull og usammenhengende, men det går likevel en grunn veggrøft der. Det er videre konstatert stort behov for et velfungerende grøftesystem langs veien, i alle fall sett fra vegeiers ståsted. Klagerne har knyttet stor oppmerksomhet til det forholdet at det i grøfta er anlagt en kum. Det er langt fra uvanlig at det er nedsatt kummer i veggrøfter for bortledning av overflatevann, uten at behovet for stikkledninger under nærliggende avkjørsler dermed blir opphevet eller at kravene til utførelse kan fravikes. Det vedlegges et flybilde over boligfeltet / eiendommen fra Dette viser at boligeiendommen var tilknyttet offentlig veg med en avkjørsel lik dagens. Offentlig veg øst for tomta er senere blitt flyttet mot øst. Avslutningsvis refereres Vegdirektoratets forklaring av enkelte begrep i sine Retningslinjer for behandling av avkjørselssaker (april 2008), se side 11: 3.1 Avkjørsel Med avkjørsel forstås vanligvis enhver tilknytning mellom privat eiendom og offentlig veg. ( ) Når ikke annet er sagt, omfatter begrepet i fysisk henseende området fra vegkanten og til tilstøtende terreng i slik utstrekning at forskriftsmessig avkjørsel kan bli anlagt (jfr. gjeldende regler til veglovens 43). Den resterende tilkomstvegen på den private eiendommen er derimot ikke en del av avkjørselen. 3.2 Lovlig avkjørsel Eksisterende avkjørsel anses som lovlig avkjørsel i den utstrekning eier/bruker kan dokumentere tillatelse gitt av offentlig vegmyndighet, eller opparbeidet i henhold til regulerings- eller bebyggelsesplan. Dessuten kan eksisterende avkjørsel anses som lovlig i den utstrekning det kan dokumenteres at avkjørselen har vært anlagt og synlig brukt i lenger tid uten at vegmyndighetene har gjort innsigelser. Dersom avkjørselen har vært anlagt og synlig brukt sammenhengende i flere år, og eieren/brukeren har vært i god tro, kan avkjørselen anses som lovlig, men da på de samme vilkår som de ville fått om de hadde søkt og fått tillatelse. Har eieren/brukeren ikke vært i god tro for eksempel anlagt avkjørselen etter å ha fått avslag på søknad, spiller det ingen rolle hvor lang tid avkjørselen har vært i bruk. Da er det ikke en lovlig avkjørsel. Vegdirektoratets begrepsforklaring innebærer altså følgende statlig praksis - Kravene til utførelse ( 43) gjelder både for nye og eksisterende avkjørsler Side 8 av 19

9 Sak 16/12 - Selv om en avkjørsel er nærmere 50 år gammel, vil det være riktig å praktisere veglovens bestemmelser uavkortet overfor mangler ved utførelsen. - Tidsmomentet tillegges etter dette ingen spesiell vekt. I den grad et politisk skjønn er utøvet på en saklig måte, og innenfor de rammer som er gitt for skjønnsutøvelsen, må politiske vedtak etterleves. Etter rådmannens oppfatning har hovedutvalget fattet et gyldig vedtak. Vedtaket framstår tilstrekkelig begrunnet, og det er henvist til de lovbestemmelser som er relevante for vedtaket. Det er ikke avdekket noen saksbehandlingsfeil. Det er heller ikke framkommet noen nye opplysninger som tilsier at det er rimelig at klagen tas til følge. Det et gitt et gyldig pålegg og satt en rimelig frist for gjennomføring. Ved endelig avgjørelse av klagen må det likevel settes ny frist for utførelse. Rådmannen tilrår etter dette vedtaket opprettholdt, jfr. fvl. 33, 2 ledd. Side 9 av 19

10 Sak 17/12 DISPENSASJON FRA KOMMUNEDELPLAN FOR VASSBYGDA GNR 10/4 - NORDGJERDET Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: GNR 10/4 Arkivsaksnr.: 12/140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/12 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i jordlovens 12 samtykker kommunen i deling av eiendommen gnr. 10 bnr. 4 i Agdenes som omsøkt. Vedlegg: Søknad datert m/vedlegg Brev fra fylkesmannen datert Saksopplysninger: Kommunen mottok den søknad om deling av eiendommen 10/4 - Nordgjerdet. Arrondering av tomta framgår av søknaden (vedlagt). Bakgrunnen for saken er boplikt etter konsesjonsloven for to søskens erverv av en ideell sameiehalvpart i en landbrukseiendom i forbindelse med et arveoppgjør. Hovedutvalg for Næring og Drift har avslått konsesjon for bopliktsfritak. Vedtaket er ikke påklaget, og partene søker nå om å få fradelt tunet med en romslig tomt til boligformål. Det er planlagt gjensidig overskjøting av sameieparter etter deling slik at eiendommen etter hvert skal bli et gårdstun med arvingene som sameiere, og at restarealene til landbruk inkl. driftsbygningen bare får èn eier. Den sistnevnte eieren er bosatt på en boligtomt fradelt den omsøkte eiendommen i Planstatus Omsøkt tomt ligger innenfor kommunedelplan for Vassbygda, vedtatt , og planlegges ca 3 4 dekar stor. Parsellen ligger i et område vist som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) uten særskilt angitte interesser, men med bygge- og delingsforbud. I henhold til planbestemmelsene vil fradeling av eksisterende bebyggelse innenfor LNF-områder være i strid med delplanen. Fradeling vil bl.a. komme i konflikt med pkt i planbestemmelse, som lyder slik og I LNF- område sone 1 tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er knyttet til stedbunden næring. Oppføring av, eller fradeling til bolig-, næringseller fritidsbebyggelse er ikke tillatt. Bruksendring av eksisterende bygg på landbrukseiendom kan tillates når nytt formål ikke vil være til hinder for landbruksdriften, og når tiltaket ikke innebærer fradeling fra eiendommen. Av retningslinjene til den sistnevnte delplanbestemmelsen framgår at et tiltak det søkes om dispensasjon for, må vurderes opp mot jordvern, natur- og miljøregistreringer og hensynet til allmennhetens interesser i strandsona. Hensyn til jordvern, natur- og miljøregistreringer, strandsone Side 10 av 19

11 Sak 17/12 Det skal ikke være anledning til å få opprettet nye fritidseiendommer innenfor planområdet. Tunet må etter dette søkes fradelt som en boligeiendom. Markslagskart for den planlagte tomta viser tunareal / plen og fulldyrka jord. Dyrkajordsarealet utgjør ca. 1-2 dekar. Landbrukseiendommen har ca. 45 dekar dyrka jord og ca. 6 dekar annet areal. Kommunen har ingen spesielle merknader til foreslått arrondering, ut over at tomta blir romslig. Tun og resteiendom har felles avkjørsel. All bebyggelse på tunet er av eldre dato. Langsgående fylkesveg legger restriksjoner på evt. ny bebyggelse, gitt 50 m byggegrense etter vegloven. Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009, med skjerpede krav til saksbehandlingen. Kommunen har i henhold til dette gjort en nærmere vurdering av tiltaket, spesielt Bestemmelsene i 8 sier blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, så langt det er rimelig, skal bygge på eksisterende og tilgjengelige, vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om artens bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkningene. Det er gjort utsjekk i Artsdatabanken, Naturbase og Skog og landskaps databaser, uten at det er funnet noen kjente registreringer i det aktuelle området. Kommunen mener ut fra dette å ha tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet i området og konsekvensene av det omsøkte tiltaket, og at det ut fra dette ikke anses nødvendig å innhente ny kunnskap. I forhold til Naturmangfoldlovens 9 og 10 vurderes det slik at kommunen innehar tilstrekkelig kunnskap omkring eksisterende tiltak og bruk, samt det biologiske mangfoldet i området, til å kunne konstatere at særlige hensyn til føre var prinsippet og samlet påvirkning av økosystem, naturtyper og arter ikke anses nødvendig i denne sammenhengen. Det samme gjelder også i forhold til 11 som sier at tiltakshaver skal dekke kostnader for å hindre eller begrense skader på naturmangfoldet som tiltaket volder, og i forhold til 12 som tar høyde for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet som tiltaket volder, blant annet ved andre lokaliseringsalternativer og avgrensninger. Det er gjort søk i uten at det er funnet registrerte automatisk fredede kulturminner, men det må likevel tas forbehold om eventuelle ikke registrerte kulturminner, herunder kulturminner under markoverflaten. I forbindelse med en eventuell dispensasjon må det derfor gjøres oppmerksom på at dersom det i forbindelse med eventuelle tiltak i marken oppdages automatisk fredede kulturminner, og som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det må videre gjøres oppmerksom på at de som utfører arbeidet skal gjøres kjent med denne bestemmelsen, og at melding om funn straks skal sendes Enhet for regional utvikling, Sør- Trøndelag fylkeskommune, jfr. lov om kulturminner 8 annet ledd. Strandsone og 100-metersbeltet langs sjø er ikke noe tema i denne saken. Etter plan og bygningslovens 19-2, kan det ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon etter en samlet vurdering være klart større enn ulempene. Høringsuttalelser: Dispensasjonssøknaden ble oversendt sektormyndighetene for uttalelse, og høringsfristen ble satt til Sektormyndighetenes uttalelser foreligger allerede: Statens vegvesen, brev datert : Vegvesenet har ingen innvendinger til dispensasjon fra kommuneplanen i forbindelse med fradeling av tomt til eksisterende gårdsbebyggelse. Side 11 av 19

12 Sak 17/12 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev datert : Landbruk og bygdeutvikling: Ved fradeling av tun er Fylkesmannen av den oppfatning at alt jordbruksarealet bør gå som tilleggsareal til andre bruk. Dette er ikke tilfellet her i og med at jordbruksarealet og driftsbygningen overtas av eier av en boligtomt. Fradelt tomt er relativt stor og omfatter noe dyrka jord. Tomten bør derfor justeres slik at avgrensningen ikke omfatter noe slikt areal. Fylkesmannen har merket seg kommunens vurdering av å holde driftsbygningen utenom det fradelte arealet. Erfaringsmessig kan slik blanding mellom bo- og landbruksinteresser medføre konflikter, typisk i form av støv, støy og lukt. Det er derfor viktig å vurdere arealbruken i et langsiktig perspektiv, der også andre eiere av både tunet og driftsbygningen kan være aktuelt. Fylkesmannen fraråder en tomteavgrensning som omfatter dyrka jord. Miljøvern: Ingen merknad. Konklusjon: Fylkesmannen fraråder at det gis dispensasjon til omsøkte tiltak. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ut fra de interesser de skal ivareta ikke har merknader til dispensasjonssøknaden. Vurdering: Under saksopplysninger er saken vurdert etter prinsippene i Naturmangfoldloven. Hovedformålet med kommunedelplanen er tilrettelegging for attraktive boligområder. Søknaden gjelder fradeling av eksisterende bebyggelse uten endring av arealbruken eller planer om etablering av ny bebyggelse. Kommunen vurderer dessuten landbruksinteresser knyttet til oppløsing av sameiet, gjennom mer hensiktsmessige eierforhold. Fylkesmannens uttalelse gjelder søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven, men saken skal også behandles etter jordloven. Sett i lys av jord- og konsesjonslov er den omsøkte løsningen ikke en optimal løsning, men den framstår likevel som akseptabel. Fradeling hindrer ikke drift av landbruksarealene, selv om tunet ekskl. driftsbygningen deles i fra. I saker som omfatter bruksrasjonalisering, vil det regelmessig være samfunnsinteresser knyttet til fradeling av gårdstun. Denne saken innbefatter ikke alle ledd i en slik prosess, men representerer likevel en rekke skritt i riktig retning. Planlagt eier av resteiendommen er riktignok bosatt på en boligtomt fradelt gårdsbruket, men vil likevel bl.a. oppfylle kravene til boplikt når han overtar den andre ideelle halvparten av landbruksarealene. Rådmannen har ikke lagt særlig vekt på driftsbygningens plassering, ettersom dette er en bygning av eldre dato som i dag har svært begrenset bruksverdi i landbruket. I et langsiktig perspektiv er det mindre påregnelig at bygningen vil bli videreført som en driftsbygning i landbruket med husdyrhold el.l. Rådmannen har merket seg at Fylkesmannen har vesentlige innvendinger til at det medgår dyrkajord til tuntomta, og frarår dispensasjon hovedsakelig på dette grunnlaget. Stortinget har skjerpet jordvernet, og ønsker nå å halvere avgangen av dyrka jord til utbyggingsformål. Rådmannen finner derfor å tilrå at fylkesmannen imøtekommes på dette punktet, og tilrår Side 12 av 19

13 Sak 17/12 dispensasjon med en redusert tomtestørrelse, anslagsvis at tomta tilrås redusert med ca. 1,5 dekar til 2,5 dekar. Etter en samlet vurdering finner rådmannen at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Det tilrås derfor varig dispensasjon fra delingsforbudet i LNF-området i kommunedelplan for Vassbygda og bruksendring for den eksisterende gårdsbebyggelsen fra landbruk til boligformål. Side 13 av 19

14 Sak 18/12 KLAGE PÅ AVSLAG OM DISPENSASJON FOR PLASSERING AV CAMPINGVOGNER UTENFOR REGULERT OMRÅDE FOR VÆRNES CAMPING Saksbehandler: Arne Nordgård Arkiv: GNR 19/1 Arkivsaksnr.: 11/408 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/12 Formannskapet Innstilling: I henhold til Plan og Bygningslovens 1-9 tas klage på Formannskapets vedtak i sak 13/12 i møte den ikke til følge. Det har ikke kommet fram noen nye vektige opplysninger som tilsier at vedtaket bør omgjøres. Saken oversendes Fylkesmannen for klagebehandling Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Arne L. Værnes klager på vedtak gjort av Formannskapet i sak 13/12 i møte den i brev av Klagen er innkommet innenfor klagefristen og er rettidig. Klage fra Arne L. Værnes ( ): Jeg klager herved på vedtaket om avslag på dispensasjon av plassering av 4 campingvogner utenfor regulert område. Vedtaket fra formannskapet vektlegger naturlig nok Agdenes Menighetsråds syn i denne saken der menighetsrådet påpeker at skjerming mot kirkegård ikke er etablert og de derfor er negativ til søknaden og anbefaler avslag. Dette er feil. Jordvoll er etablert for 3 år siden. Vedtaket i Menighetsrådet baserer seg derfor på feil grunnlag. Dette har jeg tatt opp med formann i Agdenes Menighetsråd som ønsker seg en befaring i området, noe jeg er svært positiv til. Jeg ønsker å ha et godt forhold til kirka. Og med tanke på utvidelse av kirkegården er de avhengig av å erverve jord fra meg, noe jeg er positiv til. Pr i dag er det 2 campingvogner som står 3 m utenfor området til camping. Jeg ber derfor at søknaden vurderes på nytt med tanke på få dispensasjon for disse 2 vognene. Som en orientering i saken har jeg nå sluttet med melkeproduksjon. Melkeproduksjon var ikke lønnsom på mitt bruk med liten kvote og lite dyrka jord. Campingplass og molo er den næringen hos meg som er lønnsom og som sikrer en varig arbeidsplass på Værnes. Vurdering: Side 14 av 19

15 Sak 18/12 Arne L. Værnes klager på vedtak om avslag, men det ble egentlig ikke gitt noe avslag. Det ble innvilget midlertidig dispensasjon fram til , må anta at det blir klaget på den fastsatte fristen fordi søker ikke fikk en ubestemt tid for flytting/fjerning av de omsøkte campingvognene. Klager skriver at nå er det bare 2 campingvogner som står utenfor området til camping og ønsker dermed at søknaden vurderes på nytt med tanke på at det er nå snakk om 2 vogner og ikke 4 vogner. Det er positivt at vogner blir fjernet fra omtalte område og det viser vilje til å ta tak i problemet, men de står fortsatt vogner utenfor området som er regulert til campingplass og de må fjernes. Klager skriver som en orientering av han har sluttet med melkeproduksjon da den ikke var lønnsom. Campingplass og molo som var tilleggsnæring for er tiltenkt å bli hovednæring for han. En må anta at det er ikke ensbetydende at det ikke lønnsomt for driver hvis han ikke får en ubestemt dispensasjon for plassering av campingvognene, men det har betydning for renomme som driver av campingplassen da det går over til å være hovednæringen for hans del. En kan ikke se at det har kommet fram nye opplysninger som tilsier at den gitte midlertidige dispensasjonen bør forlenges eller gi på ubestemt tid (inntil vogner og tilhørende installasjoner blir flyttet ved naturlig avgang ). Klagen anbefales ikke tatt til følge. Videre saksbehandling blir at den sendes til Fylkesmannen for klagebehandling. Side 15 av 19

16 Sak 19/12 HYTTE PÅ 18/34 - KRAV OM DEKNING AV MERUTGIFTER PGA. SAKSBEHANDLINGSFEIL Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 18/34 Arkivsaksnr.: 10/161 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/12 Formannskapet Innstilling: Kravet om erstatning for merutgifter pga. utsatt byggetid og utgifter til juridisk bistand som følge av feil saksbehandling i kommunen, aksepteres. Beløpet, kr , - inkl mva dekkes over post , reservert tilleggsbevilgninger. Rådmannen gis fullmakt til å foreta de tilhørende reguleringer i budsjett for Vedlegg: 1. Brev fra adv. Aae datert Fylkesmannens brev datert Vedlegg 4, s.2 i kommunes brev datert , skisse av terreng tomt 120 Saksopplysninger: Kommunen har mottatt brev fra adv. Jon Reidar Aae datert med krav om dekning av påførte merutgifter for klient Roger Sæther i forbindelse med saksbehandlingsfeil i byggesaken på gnr.18 bnr.34. Det vises til vedlagte brev. Utgifter i byggestopp- perioden: Økte byggekostnader / prisoppgang: kr ,- Leie av stillas: kr 9 375,- Leie av byggestrøm: kr ,- Utgifter til juridisk bistand: 10 timer a kr ,- + mva. kr ,- Totalt (inkl. mva): kr ,- I brevet tas det forbehold om ytterligere erstatningsposter dersom saken ikke finner sin løsning eller at tiltakshaver påføres utgifter i forbindelse med modifisering av fylling. Oppsummering av saksgang: : Byggetillatelse for oppføring av hytte på gnr.18/ : Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak om byggetillatelsen pga. saksbehandlingsfeil Side 16 av 19

17 Sak 19/ Brev til tiltakshaver med beskjed om å stanse bygging inntil ny behandling av byggesøknaden. Det ble gitt tillatelse til å sikre bygget, dvs. tetting ved innsetting av vinduer og tetting av tak Formannskapet gav dispensasjon fra reguleringsplan for flytting av tomt (sak FMS 5/11) Byggetillatelse for oppføring av hytte samt vann/avløp på gnr.18/34 ble gitt Klage på formannskapets vedtak om å gi dispensasjon Formannskapet behandler klagen på dispensasjonsvedtaket, og klagen oversendes fylkesmannen for avgjørelse Fylkesmannen opphever vedtak om dispensasjon for å flytte hyttetomt pga. saksbehandlingsfeil Søknad om dispensasjon for plassering hytte- og terrenginngrep blir sendt på høring : Kommunen opphever byggetillatelse av inntil søknad om dispensasjon for plassering hytte- og terrenginngrep er gitt : Formannskapet fatter vedtak om å gi dispensasjon for plassering av hytte- og terrenginngrep (sak FMS 35/11) Det mottas klage på formannskapets vedtak i sak FMS 35/11 om å gi dispensasjon for hytte og terrenginngrep Formannskapet behandler klage på vedtak i sak 35/11 og klagen oversendes fylkesmannen for avgjørelse Byggetillatelse for oppføring av hytte, terrengarbeider samt vann- og avløp på gnr.18/34 gis (sak HND 97/11) Det mottas klage på administrativt vedtak i sak HND 97/ Klage på vedtak i sak HND 97/11 behandles i HND, sak 17/ Fylkesmannens avgjørelse på klage over gitt dispensasjon og tillatelse til oppføring av hytte- og terrenginngrep omgjøres delvis. Hytte tillates oppført, fylling må modifiseres. Perioder med byggestopp: : 3 mnd. 23 dgr : 2 mnd. 15 dgr. Totalt 6 mnd og 7 dgr. Vurdering: Problemene med tomt 120 i reguleringsplan for Værnes, Sletvik og Gravvika oppstod da tomta skulle måles opp. Gjeldende reguleringsplankart er utarbeidet på grunnlag av kart i grov målestokk, slik at mange av tomtene må justeres i terrenget ved oppmåling. Da tomt nr. 120 skulle fradeles, var det forespørsel for utbygger av området om å flytte tomta mot sør-sør vest. Endringen ble vurdert til å ikke være til ulempe for naboer eller landskap, og at den ville gi mulighet for adkomstveg både til tomt 120 og 121. Endringen skulle imidlertid vært behandlet som reguleringsendring, og man hadde dermed unngått alle problemer i ettertid. Kommunen mente imidlertid å løse saken ved å ha en dialog med eier av nabotomta og ved justering av hytteplassering på tomta komme til enighet. Dette viste seg imidlertid ikke å føre fram. Kommunen fattet etter dette vedtak om dispensasjon for flytting av tomt. I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 kan det bare gis dispensasjon for iverksetting av konkrete tiltak nevnt i pbl. 1-6, og fylkesmannen opphevet derfor kommunens vedtak pga. saksbehandlingsfeil. Søknad om dispensasjon for å oppføre hytte og terrengarbeid i friluftsområde ble deretter sendt på høring, og vedtak om å gi dispensasjon ble stadfestet med fylkesmannens vedtak i brev datert Side 17 av 19

18 Sak 19/12 Modifisering av fylling Det framgår av fylkesmannens avgjørelse i saken at terrengfyllinga på tomt gnr.19 bnr.34 må modifiseres noe, dvs. at terrassen i fyllinga der det er tenkt plantet en hekk, tas ned slik at skråningen få en jevn helling, jf. vedlegg 4 i brev fra kommunen datert Tiltaket bør utføres så tidlig i sommersesongen som mulig, slik at vegetasjon kan etablere seg så raskt som mulig. Dersom klager på naboeiendommen ikke krever tiltaket utført, ønsker man å la skråningen ligge som den er. Det vurderes ikke å være fare for utglidning fra skråningen som i hovedsak består av steinmasser Erstatning utenfor avtaleforhold forutsetter at tre grunnvilkår er oppfylt. Det må foreligge et erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og årsakssammenheng mellom saksbehandlingsfeil og det økonomiske tapet. Saken er grundig vurdert og belyst, og det er konstatert feil i kommunens saksbehandling. Saksbehandlingsfeil er kommunens ansvar. Feilene har påført hyttebyggeren et dokumentert økonomisk tap som kreves erstattet. Rådmannen har ingen merknader til kravet slik det er fremmet/spesifisert. Kravet tilrås akseptert. Som ansvarlig hyttebygger har Roger Sæther neppe krav på momsrefusjon, og det gjøres ikke fradrag for mva. Beløpet på kr er brutto og inkluderer mva. Rådmannen tilrår at beløpet dekkes over post , reservert tilleggsbevilgninger. Side 18 av 19

19 Sak 20/12 NAVNSETTING PÅ KOMMUNALE BYGG OG ANLEGG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/269 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/12 Formannskapet Innstilling: Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Saken fremmes etter ønske fra ordføreren. Vurdering: Ingen. Side 19 av 19