Våre reaksjoner som behandlere bryr vi oss nok om dem?
|
|
- Torgrim Reidar Pettersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Våre reaksjoner som behandlere bryr vi oss nok om dem? Jan Ivar Røssberg Miljøterapikonferansen April Brev til en minister, Historier om psykisk helse og rus skrevet til Ansgar Gabrielsen. Tor Øystein Vaaland. Gyldendal Norsk Forlag Fra innholdsfortegnelsen: - Personalet studerer, leser aviser og spiller kort - Vi vil snakkes til som likemenn - Det er bare møter og prat og ingenting skjer - De jobber på hver sin holme 1
2 Hva bryr vi oss egentlig om? 2
3 De-institusjonaliseringen Etter 1980 årene har sykehusene mer og mer fungert etter prinsippet Kortere er bedre Ute er bedre enn inne Viktige terapeutiske aspekter ved miljøterapi Ulike teknikker Den Tilbakemeldinger terapeutisk relasjonen er helt Skape en forståelse avgjørende for behandlingsresultatet Normaliserende/Psykoedukativ Være strukturert Fokus på relasjonen 3
4 Fleksibel Ærlig Respektfull Troverdig Trygg Varm Åpen Alliansen/Relasjonen Ackerman& Hilsenroth(2003) Hva synes pasientene er viktigst ved sykehusbehandlingen Det viktigste var relasjonen mellom pasient og terapeut. Fravær av en positiv relasjon med pasienten er signifikant assosiert med dårligere outcome. Pasientene legger vekt på at personalet skal være empatiske, interesserte og forståelsesfulle. Videre at personalet respekterer pasientene, bruker tid sammen med pasientene og skaper et trygt terapeutisk miljø. 4
5 Hvorfor bry oss om våre reaksjoner? Den terapeutiske alliansen er en robust faktor for utbytte av behandlingen Relasjonen er et viktig terapeutisk instrument som i stor grad blir påvirket av Den terapeutiske Flere studier har vist relasjon blir terapeutens formet emosjonelle en sterk sammenheng av og regulert reaksjoner. av mellom terapeutenes emosjonelle emosjonelle prosesser For å øke den relasjonelle reaksjoner og alliansen/relasjonen kompetansen Terapeutenes emosjonelle er det viktig med reaksjoner kunnskap har potensiale om til å påvirke motoverføringsreaksjoner behandlingsprosessen Den klassiske definisjon: Motoverføring er terapeutens ubevisste, konfliktfylte reaksjoner i forhold til pasienten. Motoverføring er til hinder for pasientens utvikling og terapeuten bør søke ytterligere analyse når motoverføring oppstår (Freud, 1910) Den totale definisjonen: Motoverføring Terapeutens emosjonelle, kognitive og atferdsmessige responser til en pasient, både ubevisste og bevisste. Motoverføring er et viktig redskap for å forstå pasienten og relasjonen mellom terapeut og pasient (Heimann, 1950) 5
6 When I use a word, Humty Dumpty said in a rather scornful tone. It means just what I choose it to mean. (Lewis Carroll) Skille mellom: Marshall & Smith (1994) A. Ytre fokuserte motoverføringsreaksjoner og B. Indre fokuserte motoverføringsreaksjoner. 6
7 Ytre fokuserte motoverføringsreaksjoner Er reaksjoner som vekkes hos terapeuten og som hovedsakelig stammer fra en pasients atferd eller andre karakteristika. - Hjelp til å identifisere bestemte pasientkarakteristika. Hjelpe terapeuten til å avpasse behandlingen på en passende måte. Indre fokuserte motoverføringsreaksjoner Reflekterer forhold ved behandleren selv, og ikke fra f.eks provoserende atferd fra pasienten. - Fortrinnsvis uproduktiv og bør ikke brukes til å handle på i terapeut-pasient interaksjonen. 7
8 Hva vet vi om motoverføringsreaksjoner? Hvordan måle motoverføringsreaksjoner? 8
9 MOTOVERFØRINGSSKJEMA(NO) Pasient nr. Når jeg snakker/er sammen med pasient med kodenr/navn kjenner jeg (meg): RING INN: 0=Ikke noe 1= Litt 2= Middels 3= Mye 4= Svært mye 1. Hjelpsom Kjedsomhet Glad Moderlig Sint Forvirret Entusiastisk Pinlig berørt Engstelig Interessert Sterk Fjern Manipulert Trist Avslappet Utilstrekkelig Forsiktig Frustrert klinisk meningsfulle motoverføringsdimensjoner: To positive subskalaer: Navn Beskrivelse Hjelpsom Måler i hvor stor grad personalet opplever seg som entusiastiske, innlevende og omsorgsfulle. Trygg Måler i hvor stor grad personalet opplever å være tilstedeværende, rolig, avslappet og trygg. 9
10 De fem negative subskalaene: Avvist På vakt Trett Overveldet Utilstrekkelig Måler i hvor stor grad personalet føler seg mislikt, avvist, nedvurdert, og betydningsløs. Måler i hvor stor grad personalet føler seg engstelig, forsiktig, truet og usikker Måler i hvor stor grad personalet føler seg likegyldig, trett, fjern og tom. Måler i hvor stor grad personalet føler seg forvirret, forbauset, og invadert. Måler i hvor stor grad personalet føler seg trist, nedtrykt og hjelpeløs. Mange ulike instrumenter 10
11 Motoverføringsreaksjoner Positive Trygg Hjelpsom Paternalistisk Negative Utilstrekkelig Uengasjert Avvist Rapporteres det mest positive eller negative MO-reaksjoner? Hvor kommer disse MO-reaksjonene fra? Pasienten? Terapeuten? (Holmqvist, 1996) 11
12 50% 20% Den unike relasjonen mellom pasient og terapeut: 30% (Holmqvist, 1996) SITATER (I) The suffererwhofrustratesa keentherapistby failingto improveis alwaysin dangerofmeetingprimitive human behavior disguised as treatment. 12
13 SITATER (II) The best kind of patient is one who from great suffering and danger of life responds quickly to a treatment that interests his doctor and therafter remains completely well. SITATER (III) This balance between success and failure is all more delicate when hospital treatment is conducted by a multitude of staff members with differing perspectives (Stamm I, 1985) Å forholde seg til MO-reaksjoner er viktigere på poster enn i individualterapien 13
14 Frelsersyndromet Alle midler settes inn for å hjelpe denne pasienten. Pasienten blir i lange perioder sentrum for hele avdelingens interesse og entusiasme. Andre pasienter blir skadelidende og andre oppgaver avdelingen har, blir ikke utført. Polsk riksdag Pasienten vekker ulike reaksjoner hos ulike deler av personalet. - Personalet blir splittet i sitt syn på pasienten. Uerkjentkan det føre til enorme konflikter og også ødeleggelse av behandlingsopplegg 14
15 Sammenhengen mellom Pasienttilfredshet og Personaltilfredshet 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1, Personaltilfredshet Pasienttilfredshet Sammenhengen mellom Pasienttilfredshet og Konflikter hos Personalet 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1, Konflikter Pasienttilfredshet 15
16 Ingenting nytter Pasientens håpløshet, tomhet og fortvilelse smitter over til personalet. Ingenting de gjør hjelper pasienten. Pasienten får bekreftet sin verdiløshet. To artige studier som er verdt å tenke gjennom! (Før vi går videre) 16
17 To artige studier som er verdt å tenke gjennom! (I) Undersøkelse fra en somatisk sykehusavdeling: -De 10 pasientene som vekket mest negative reaksjoner blant de ansatte var de pasientene som hadde mest psykiatriske symptomer. -Spesielt vekket suicidale pasienter mange negative reaksjoner blant de ansatte. Diagnostisk verktøy? To artige studier som er verdt å tenke gjennom! (II) Hvilke pasienter har personalet på psykiatriske poster oppfattet som vanskeligst å behandle?? 17
18 Hvilke pasienter har personalet oppfattet som vanskeligst å behandle? Negative symptomer. Personlighetsforstyrrelser. Vold/aggresjon. Suicidalitet. 18
19 Hvilke motoverføringsreaksjoner vekker ulike pasientkarakteristika. Hjelpsom Trygg Avvist Trett På vakt Overveldet Utilstrekkelig Alder Kjønn Diagnose Medisiner Suicidalitet Aggresjon Den suicidale/depressive pasient: Konsekvenser: Lett å tenke seg at når pasienten vekker så mange negative følelser hos behandlerne så kan det bidra til at de i størst mulig grad prøver å unngå pasienten. Eller pasienten kan tenkes å bli skrevet ut før han/hun er ferdigbehandlet 19
20 Den aggressive pasienten: Aggressive pasienter kan vekke frykt og engstelse blant behandlerne. Personalet kan med det avslutte samtaler for tidlig, komme inn i en diskusjon om diagnosen, om hensikten med å være på posten etc. NB: Forskjeller mellom yrkesgrupper Diagnoser 20
21 Spiseforstyrrelser Anorexia Nervosa Bulemia Nervosa Uspesifisert spiseforstyrrelse Klinisk litteratur: Refererer til negative motoverføringsreaksjoner i behandlingen: sinne, frustrasjon, hjelpeløshet, håpløshet 21
22 Men: Pasientenes personlighet influerer mer på terapeutenes motoverføringsreaksjoner enn diagnosen. Impulsiv Kritisert/overveldet/hjelpeløs Overkontrollert Kritisert/hjelpeløs/uengasjert Perfeksjonistisk Positive/paternalistiske 22
23 Forskjeller i motoverføringsreaksjoner mellom kognitive og psykodynamiske terapeuter. - Entusiastisk/Glad - Overveldet - Likegyldig Kunne ikke forklares ut fra bedringen i symptomer Andre studier diagnoser (I) 1. Positive MO-reaksjoner overfor pasienter med depresjon Negative MO-reaksjoner overfor pasienter med ustabil personlighetsforstyrrelse Mer blandet overfor pasienter med schizofreni 2. Antisosiale PF mer negative MO-reaksjoner (utnyttet, manipulert) enn pasienter med schizofreni 23
24 Andre studier diagnoser (II) Colsonet al. Ikke de spesifikke diagnosene men heller atferden som vekket de ulike MOreaksjonene. Andre studier diagnoser (III) Utbytte av behandlingen: For psykotiske pasienter var positivt outcome assosiert med et lavt nivå av negative følelser. For Borderline pasienter var positivt outcome assosiert med negative følelser i starten av behandlingen, fulgt av sterke positive følelser senere i behandlingen Holmqvist(2000) 24
25 Avdeling for personlighetspsykiatri Personalets MO-reaksjoner overfor unnvikende og ustabil personlighetsforstyrrelse MO- subskalaer PF No Mean Std.Dev Sig (2- tailed Hjelpsom Trygg Avvist Trett På vakt Overveldet Utilstrekkelig Ustabil Unnviken Ustabil Unnviken Ustabil Unnviken Ustabil Unnviken Ustabil Unnviken Ustabil Unnviken Ustabil Unnviken terapeutene angir å føle seg mer Avvist, På vakt, Overveldet og Utilstrekkelig og mindre Trygg på pasienter med ustabil PF
26 It s Not You, It s Me Oversiktsstudie 26
27 Dominerende Selvsentrert Kald og distansert Hjelpsom Trygg Avvist Trett På vakt Sosialt usikker -.31* -.33* Lite selvhevdende Utnyttbar -.48** -.41** Snill og oppofrende Motoverføringsreaksjoner og personlighetstrekk Innkomst -.41** -.49** Påtrengende -.33* -.35* Overveldet Utilstrekkelig Motoverføringsreaksjoner og personlighetstrekk Utskrivelse Hjelpsom Trygg Avvist Trett På vakt Overveldet Dominerende -.36* -.52**.28.53**.27 Selvsentrert * ** Utilstrekkelig Kald og distansert Sosialt usikker Lite selvhevdende Utnyttbar * Snill og oppofrende Påtrengende 27
28 Hva med pasienter som ikke blir bedre? Viktig å bli likt Viktig å bli likt av miljøterapeuten (I) Differensen mellom GAFsymptomer ved utskrivelse og inntak Differensen mellom GAFfunksjon ved utskrivelse og inntak Hjelpsom.44* Trygg.54**.43* Avvist -.44* Trett -.38* På vakt -.71** -.48** Overveldet -.51** -.38* Utilstrekkelig -.69** -.53** 28
29 Viktig å bli likt av miljøterapeuten (II) Tilbud om videre behandling Utskrivelse Innkomst Hjelpsom.52**.41** Trygg.61** Avvist -.51** Trett -.55** -.34* På vakt -.44* Overveldet -.71** Utilstrekkelig -.52** Pasientenes syn på bedring og motoverføringsreaksjoner Bedring Hjelpsom Trygg Avvist Trett På vakt Psykologiske vansker Overveldet -.47** -.48** Bruk av fritiden -.51** -.49** Håndtering av skuffelser og stress Total fordel av behandlingen -.47** -.43*.43*.48** -.41* -.62** -.59** Utilstekkelig 29
30 Uønskede effekter av terapi. Barn: 10-15% har uønskede effekter Voksne: 5-10% har uønskede effekter Sannsynligvis mye som kan forklares av terapeutenes motoverføringsreaksjoner. Avdeling for personlighetspsykiatri 0,6 0,5 0,4 0,3 Drop out Non Drop out 0,2 0,1 0 Avvist Trett På vakt Overveldet Utilstrekkelig Drop out n=11. Non drop out n=60. 30
31 Kan vi trenes til å håndtere dette? Hvordan? Øke relasjonskompetansen? To poster! 31
32 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5 Baseline 12 måneder Personal kontr Orden og org Sinne og aggresjon Praktisk orientering Støtte Engasjement Viste at klinisk trening i å takle MO-reaksjoner er nyttig med tanke på at ulike diagnoser kan vekke ulike reaksjoner uavhengig av teoretisk retning. 32
33 Oppsummering/Konklusjon - Et viktig aspekt ved terapeut-pasient relasjonen er personalets motoverføringsreaksjoner. - Kan gi økt forståelse av pasienten. - Kan ha dramatiske konsekvenser for behandlingen hvis man ikke reflekterer over dette. - Vantrivsel og konflikter på avdelingen hvis man ikke er klar over hva slags motoverføringsreaksjoner enkelte pasienter vekker. - Viktig for pasienttilfredshet/compliance/utbytte av behandlingen Takk for oppmerksomheten 33
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerMindfulness og tenåringer -triks for å få dem med
Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig
DetaljerHva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?
Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?
DetaljerNAPP. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP
NAPP Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP NAPP Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Emosjonelt ustabil PF (EUPF) Betegner i dag en personlighetsforstyrrelse
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerHilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre Innhold: Hva er personlighet? Litt om psykologiske prosesser Hva er personlighetsforstyrrelser? Forekomst? Årsaker? Ulike typer Hvordan er det å ha en personlighetsforstyrrelse?
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerSelvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?
Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit
DetaljerOMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE?
OMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE? SØREN KIERKEGAARD «At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest
DetaljerTerapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet?
Terapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet? Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk A, OUS Institutt for
DetaljerAkuttavdelingene i Norge
Akuttavdelingene i Norge Utviklingstrekk og utfordringer gjennom 40 år Akuttpsykiatri konferansen 8. Februar 2019 Professor emeritus Svein Friis Klinikk for Psykisk helse og Avhengighet Oslo Universitetssykehus
DetaljerNorsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980
Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014
DetaljerMentaliseringsbasert terapi i døgnenhet
Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi
DetaljerDen alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerFølelser i møte med ungdommer
MELLANRUMMET NORDISK TIDSKRIFT FÖR BARN- OCH UNGDOMSPSYKOTERAPI NORDIC JOURNAL OF CHILD AND ADOLESCENT PSYCHOTHERAPY 48 Randi Ulberg*, Taran Buran Nærdal*, Trine Klokseth Eide*, Anne Grete Hersoug #, Heidi
DetaljerKONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD
MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor
DetaljerInnhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN
Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerManual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Gjennomføring av semistrukturert psykodynamiske intervju
Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Randi Ulberg, Svein Amlo, Hanne-Sofie Johnsen Dahl og Per Høglend Universitetet i Oslo, Norge og Sykehuset i Vestfold,
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerDO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud
DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy Professor Finn Skårderud Hva er mentalisering? Reading the mind in the eyes test (Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) overrasket sikker
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerBehandling av unge med gjentatt villet egenskade
Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Berit Grøholt Professor dr. med. Institutt for psykiatri Seksjon for barne- og ungdomspsykiatri Femte nasjonale konferanse for selvmordsforebygging Avgrensning
Detaljer«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»
«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at
DetaljerEverything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerPersonlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet
Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,
DetaljerSeksualitet som team i psykologisk behandling
Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over
DetaljerKOGNITIV TERAPI VED DEPRESJONER HOS ELDRE:
KOGNITIV TERAPI VED DEPRESJONER HOS ELDRE: Definisjon av kognitiv terapi: Triade:Tankene påvirker følelsene våre som igjen påvirker adferden vår,- sirkulær prosess Populær: Det er ikke hvordan du har det,-
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerDemensdiagnose: kognitive symptomer
Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet
Detaljer«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge
Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk
DetaljerSelvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?
Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerKronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund
Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning
DetaljerKompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi
Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerVi vet for lite om hva som fungerer best for ungdom i terapi, mener Hanne-Sofie Johnsen Dahl. Hun forsker på psykodynamisk terapi for åringer.
Et relasjonsarbeid Vi vet for lite om hva som fungerer best for ungdom i terapi, mener Hanne-Sofie Johnsen Dahl. Hun forsker på psykodynamisk terapi for 16 18-åringer. TEKST Adriane Lilleskare Lunde PUBLISERT
DetaljerBEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT
BEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT Husk hver komponent bidrar til en gradvis eksponering til traumet. Psykoedukasjon Terapeuten gir barnet og foreldre faktabasert kunnskap om traumet barnet har erfart. Informasjon
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT 04.06.2013 Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Spesifikke personlighetsforstyrrelser
DetaljerSpiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerOmsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær
Omsorgstretthet Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende reaksjoner når en gang på gang kommer i kontakt med menneskers taps og krenkelseshistorier. Eller tilsvarende når en kommer tett på folks opplevelse
DetaljerLærer-elev relasjonen og psykisk helse
Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev
DetaljerVisdommen i følelsene dine
Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende
DetaljerDepresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?
DetaljerINTROKURS. DEL IV: Selvhevdelse
INTROKURS DEL IV: Selvhevdelse Rullerende kursrekke Tirsdager 17-19 (ca) Depresjon/nedstemthet Angst/bekymring Søvn Grensesetting/selvhevdelse Starter opp igjen etter sommerferien (aug/sep.) Det oppfordres
DetaljerFysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse
Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse Sikkerhetsseminaret 2016 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Det er mange forhold som påvirker sinnets helse Livsstil
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerSpiseforstyrrelser hva gjør vi?
Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Foredrag Nordfjord folkehøgskule, 14.08.15 Solfrid Bratland-Sanda, PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark Forsker Modum Bad Kroppen er den boligen vi har i vår tilmålte
DetaljerNavn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?
Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel
DetaljerTvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1
Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon
DetaljerHar psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose?
Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Professor Svein Friis Oslo Universitetssykehus 7. Nasjonale TIPS-konferanse Fredrikstad 9. september 2011. 1
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse. Resick
Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerET ØKT FOKUS PÅ RELASJONEN MELLOM MILJØTERAPEUTER OG PASIENTER BEDRER BEHANDLINGSMILJØET
ET ØKT FOKUS PÅ RELASJONEN MELLOM MILJØTERAPEUTER OG PASIENTER BEDRER BEHANDLINGSMILJØET FORSKNINGSDAGEN, LANDSKONFERANSEN FOR PSYKIATRISKE SYKEPLEIERE 8 10 MAI 2012 Randi Slettebø Bendiksen, klinisk spesialist
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse
Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse
Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske
DetaljerFakta om. personlighetsforstyrrelse
Fakta om personlighetsforstyrrelse Hva er personlighetsforstyrrelse? Alle har en personlighet med ulike trekk. Hvis trekkene avviker mye fra det som forventes i kulturen man lever i, og skaper store utfordringer
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
Detaljer«Når relasjoner brister»
«Når relasjoner brister» 4. Nordiske miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 21.-22. april -16 Øyvind Rø Forskningsleder, professor Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser Oslo Universitetssykehus
DetaljerBehandling av traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten. Ellert Nijenhuis, PhD
Behandling av traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten. Videregående kurs Ellert Nijenhuis, PhD Bergen, september 2018 mai 2019 Kursbeskrivelse: Dette kurset er et videregående kurs for
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Truls Ryum Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: Utlevering 15.05.2015 kl. 14:00 Eksamenstid
DetaljerGeneralisert angstlidelse
Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.
DetaljerListening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives
kros1 Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives Kristin Østlie, Spesialist i klinisk voksenpsykologi/ PhD Rådgiver
DetaljerSe eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson
Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson «Alle lærere ønsker at elevene skal føle seg trygge i klasserommet. Men hva innebærer trygghet egentlig?» Brandtzæg, Torsteinson
DetaljerMentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015
Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015 Sigmund Karterud Oslo universitetssykehus Seksjon for personlighetspsykiatri Institutt for mentalisering Først: At MBT er effektiv
DetaljerBarn og psykisk helse
Barn og psykisk helse Barn og psykisk helse Barne- og familietjenesten i Lerkendal Familietiltak Hilde Taarneby Nordstrand Kine K. Mæhle Kristin Nygård Ellen Cecilie Lien Psykiske helse En opplevelse av
DetaljerOpplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Opplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP og Andrea Holst, medlem av Ekspertrådet
DetaljerErfaringer med å ha og få behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Av: Jorunn Solli
Erfaringer med å ha og få behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Av: Jorunn Solli Min karriere i helsevesenet: Min karriere i helsevesenet: Som pårørende Min karriere i helsevesenet:
DetaljerMiljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder
Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og
DetaljerRapporter og evalueringer
Rapporter og evalueringer Fosterbarn for barns behov NOVA 2013 Barn og unge i fosterhjem kunnskapsstatus NOVA 2010 Utilsiktet flytting en litteratursammenstilling NOVA 2013 NOU 2012:5 Bedre beskyttelse
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse
DetaljerSPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus
SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus Hvem er du? Miljøterapi som terapeutisk relasjonsarbeid Hva skaper en god atmosfære i sengeposten? Fokus på engasjement Støtte opp om pasientens mestring Struktur
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerMobbingens psykologi
Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene
DetaljerAngst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB
Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerDepresjon. Målrettet atferdsaktivering 1
Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer
DetaljerBehandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015
Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen
DetaljerMultifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016
Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Hvordan lytte til barn, ungdom og voksne med multifunksjonshemming og prøve å forstå hva eleven formidler? Lytting
DetaljerSide skal holdes atskilt fra ID-nummer
: Side skal holdes atskilt fra ID-nummer Pasientskjema ved henvisning Klinisk og evt. forskning Navn: Fødsels- og personnummer: Levering: Skjemaet tas med til døgnopphold, og leveres til behandler ved
DetaljerÅpen dialog relasjons og nettverksarbeid
Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid Intet menneske er en øy, hel og ubeskåret i seg selv. Hvert menneske er et stykke av fastlandet, en del av det hele. John Donne (1572-1631) John Donne engelsk
DetaljerRegionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser. Vår kompetanse og forskning
Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser Vår kompetanse og forskning Bakgrunn 2001: RFTS (Regionalt Fagteam for Spiseforstyrrelser) RKSF 2003: Kompetansesenter: Klinisk kompetanse Forskningskompetanse
DetaljerMentalisering og mentaliseringsbasert
Mentalisering og mentaliseringsbasert behandling (MBT) Arbeidsark for psykoedukativ gruppe for pårørende Sigmund Karterud. Oslo universitetssykehus, 2011 Formålet med gruppen er at deltakerne skal lære
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerHva trenger barnet mitt?
Hva trenger barnet mitt? Mentaliseringsbasert miljøterapi og bruk av funksjonssirkelen som arbeidsverktøy i behandling av familier med kompleks problematikk Miljø -og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerNår relasjonen blir viktigere enn behandlingen! -et pasientforløp
Når relasjonen blir viktigere enn behandlingen! -et pasientforløp Oslo, 22.04.16 Tor Andreas Aasen, Psykologspesialist Inger Anne Sporild, Spesialergoterapeut Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser,
DetaljerKognitiv miljøterapi - keep it small, sweet and simple
Kognitiv miljøterapi - keep it small, sweet and simple Drammen, 10.05.17 Arne Okkenhaug Master i tverrfaglig helse og sosialarbeid Rådgiver forskning og fagutviklingsenheten HNT HF, Klinikk for PHV og
Detaljer