SLUTTRAPPORT FYSISK AKTIVITET OG KOSTHOLD DRAMMEN BARNEHAGER

Transkript

1 SLUTTRAPPORT FYSISK AKTIVITET OG KOSTHOLD I DRAMMEN BARNEHAGER

2 Innledning. Drammen Barnehager Kommunalt Foretak (DBKF) har i 2009 gjennomført et prosjekt som omhandlet barns fysiske aktivitet og kosthold. Prosjektet har inkludert alle 25 barnehagene. Dvs barn og 414 ansatte. Denne sluttrapporten inneholder en kort oppsummering, prosjektets organisering, informasjon, kompetanse, praktisk gjennomføring, mål med prosjektet, økonomi, veien videre, evalueringer og femiaplaner. Sammendrag. DBKF har ved dette prosjektet favnet en stor brukergruppe. Vi har i dette prosjekt gjennomført de kursene vi hadde planer om og vi har satt fokus på interne planer og rutiner. Ut i fra de evalueringene vi har fått så gir de oss en positiv tilbakemelding på at vi er på god vei i dette prosjektet. Vi ønsker å bruke tid på dette videre, og barnehagen ser nytteeffekten av prosjektet. Flere barnehager har allerede sett endringer i barnas matbokser og har endret på kostholdsvaner i egen barnehage. Vi ser at det er veldig viktig at styreren holder fast ved de mål som er satt og de tiltak som er påbegynt og som blir videreført. Styreren har en viktig rolle for at temaet lever i egen barnehage. Organisering av prosjektet. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som har jobbet frem organisering og tiltak for prosjektet. Arbeidsgruppa har bestått av: Anne Høyer (DELTA), Cecilie Braar, styrer Nordbylunden, Elisabeth Mogensen Ravn, styrer Bacheparken, Margreta Finne, styrer Svensedammen, Ruth Andersen-Moi, styrer Dalegårdsveien og leder av arbeidsgruppa har vært Anne Gjemmestad Nilsen, driftsleder. Det har vært jevnlig møter i arbeidsgruppa i prosjektperioden, og gruppa har jobbet aktivt og kreativt. Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 2

3 Informasjon. Det har vært jevnlig informasjon om prosjektet og dets innhold i flere fora. Styrerne har fått jevnlig informasjon under hele prosjektet, og har mulighet for å diskutere utfordringer og tiltak i egen barnehage med andre styrere, f.eks. i lederteammøtene. For oss i arbeidsgruppa har dette vært bra slik at vi også kunne ta med oss tilbakemeldinger om f.eks. ønske om endringer. Det har vært viktig at alle barnehagene måtte delta på noen obligatoriske kurs for at prosjektet skulle fremstå som en helhetlig satsing i DBKF barnehager. Det ble utarbeidet en informasjonsbrosjyre til alle foreldre og ansatte. Den brukes aktivt og deles ut til alle nye ansatte. Vi vil oversette den til flere språk. Det har blitt lagt ut informasjon om kurs som har blitt avholdt på Drammen Barnehages nettside. Det har vært artikler i lokal avisa DT, og i fagtidsskriftet Barnehagefolk. Vi opplever at vi blir kontaktet av andre kommuner som har hørt om vår satsing, og ønsker informasjon fra oss. Kompetanse. Det har vært avholdt flere kurs i perioden. Kursene har vært avholdt for å få økt kompetanse på temaet kosthold og fysisk aktivitet. Tilbakemeldingene fra barnehagene er at kursrekkene vi har arrangert har vært nyttige, varierte og innholdsrike. Vi har også hatt en aktivitetsdag med barna. Foreldre og ansatte har hatt et kveldskurs sammen, om kosthold, hvor det også ble delt ut oppskrifter og foreldre kunne stille spørsmål. Praktisk gjennomføring. Prosjektet har ført til endringer i hverdagen gjennom økte antall måltider, innhold i matserveringen og fysisk tiltak i 11 av barnehagene. Barnehagene har fått nye ideer til fysisk aktivitet. Barnehagene har fått nye oppskrifter og menylister. Det har ført til f.eks. mer fisk i barnehagene. Det har også vært gode holdningsdiskusjoner blant barna, foreldrene og ansatte. Mål med prosjektet. 1. Barna: Bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskap når det gjelder fysisk aktivitet og kosthold (Rammeplanen) Kommentar: Det er avholdt barnesamtaler i 15 av 25 barnehager. Vi ønsket gjennom barnesamtalene å få et innblikk i om målet for prosjektet ble nådd. Barna gir utrykk for at de vet mye rundt f.eks. hva som er sunn kost. De nevner også mange varierte aktiviteter ute både i barnehagen og når de er på tur. Oppsummering av samtaler ansatte har hatt med barna i barnehagen ligger som vedlegg. Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 3

4 2. Foreldre: Gi informasjon og kunnskap om fysisk aktivitet og kosthold. Kommentar: Det ble holdt et kurs for alle foreldre i våre barnehager på høsten. Barnehagene sier det var litt forskjellig oppmøte blant foreldre, men alle synes det var nyttig at foreldre og ansatte fikk samme kunnskap. Flere av foreldrene har i etterkant sagt at de synes kurset var bra og at de fikk konkrete svar på ting de hadde lurt på. Det at de også fikk oppskriftshefter ble oppfattet positivt. Noen av foreldrene ga inntrykk for at de hadde kunnskap om dette temaet fra tidligere og at det ikke var så mye nytt. Oppsummering av kurset som ble holdt for foreldre ligger som vedlegg Ansatte: Organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskap når det gjelder kost og aktivitet (Rammeplanen) Kommentar: Alle barnehagene synes prosjektet har vært nyttig og at det har ført til endringer i egen barnehage. Det blir sagt at det er godt med slike felles prosjekt og at det har bevisstgjort de ansatte. Flere nevner at det er et fremtidsrettet og samfunnsnyttig tema. De sier også at kursrekka har gitt forslag til nye vaner og praktisering av aktiviteter og måltidene. I brukerundersøkelsens punkt om I hvor stor grad er du fornøyd med barnehagens mattilbud? ( sunn mat, riktig kosthold) får vi en score for DBKF på 4.6 i I 2008 var den på 4.5. Det er skilnader fra en barnehage til en annen i forhold til hvor fornøyde foreldrene er. Økonomi. Hver barnehage fikk tilført penger som skulle brukes til å betale ansatte overtid for kveldskurs, vikarer hvis dagskurs, innkjøp av inventar eller annet som er nødvendig for gjennomføring. Alle barnehagene sier det har vært bra å få tilført midlene. Det ble budsjettert med kr og det ble brukt kr. Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 4

5 Videre arbeid. 1. Nye foreldre får informasjon om kosthold og fysisk aktivitet bla gjennom brosjyren. 2. Oversette brosjyren til flere språk. 3. Barnehagene lager femiaplaner på kosthold og fysisk aktivitet. 4. Fysisk aktivitet og kosthold skal være et jevnlig tema i den enkelte barnehage (turdager, inne- og ute aktiviteter, antall måltider, varmmat, egne detaljerte femiaplaner, diskusjoner, evalueringer mm) 5. Det diskuteres jevnlig med FAU/SU om hva matpakka skal inneholde og bursdagsfeiring samt forutsetninger for positiv opplevelse inne og ute (klær/utstyr og voksen deltagelse). 6. Det holdes kurs for 2 ansatte pr. barnehage i april 2010 om fysisk aktivitet ute. 7. Det holdes bake og grøtkurs for 2 ansatte pr. barnehage i mars Vurdere om vi skal lage en kokebok for DBKF. 9. Evaluere Hva skjedde i 2010 av endringer i egen barnehage sett med fysisk aktivitet og kostholdsøyne? Drammen Anne Gjemmestad Nilsen Driftsleder Leder av arbeidsgruppa Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 5

6 "Det var veldig godt med smoothie, men mamma er ikke så veldig flink til å lage pannekaker!" (Klaus) "Dette var jo bare sååå godt at må jo bare lage en til og en til og en til!" (Dennis) Mathias spiste 7 halve solboller med ulikt pålegg på hver eneste av de syv! og lagde "koselyder". Jeg skal rett hjem og fortelle mamma at vi skal ha solboller hjemme. Mmmmm... Bare en solbolle til? Mmm... Smoothie... "Pappaen min har blå bart, Mamma har lilla bart, men jeg har jo rosa!" (Solveig, 3 år. Med en gigantisk smoothiebart) Alle barna elsket sur agurk. Da vi spiste lunsj sendte jeg rødbetene til Trym "Neitakk, jeg liker ikke lilla sur agurk! "Det er så godt med både brunost, makrell i tomat OG gulost på solbolla at jeg ikke smakte gulroten inni" (Henrik) "Jeg har aldri smakt smoothie i hele mitt liv, selvom det er veldig lenge siden jeg ble født!" (Thea 4 år). Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 6

7 GENERELL EVALUERING AV PROSJEKTET Det er 25 barnehager som har deltatt i prosjektet. Vi har fått svar fra 18 av barnehagene. JA NEI 1. Har innvolveringen og informasjonen om prosjektet fra DBKF 18 vært bra? 2. Har kursrekka vært nyttig, variert og innholdsrik? Har dere lagd egne femiaplaner i deres barnehage? Har tilførte midler vært til nytte? Har prosjektet ført til endringer i hverdagen? eks antall måltider, 11 7 innhold i matservering, fysiske tiltak 6. Har prosjektet ført til gode holdningsdiskusjoner blant barn og foreldre? vet ikke 7. Har prosjektet ført til gode holdningsdiskusjoner blant de 18 ansatte? 8. Hva har vært morsomt å jobbe med? Ansatte: Felles matlaging på personalmøte. Inspirasjonen utenfra. Nye oppskrifter og menylister. Egen varm mat meny. Fått nye ideer til fysisk aktivitet. Fiskesprell var bra. Barna: Å se at barna spiser andre ting når de får servert det. Solboller og Smoothie. På bærtur som var tilpasset barnas nivå. Se at barna spiser mer fisk. Barnas medvirkning ift mat og aktivitet. En barnehage skriver MAT+GLEDE=SANT. 9. Hvordan har foreldrene mottatt prosjektet? Det har variert fra barnehage til barnehage. Noen sier foreldrene ikke har gitt spesielle tilbakemeldinger mens andre sier det har vært mottatt bra. Mange synes det er fint at barnehagen fokuserer på sunt kosthold. Noen foreldre synes også at barna spiser mer variert mat hjemme. Foreldre har også gitt utrykk for at brødmåltidet er bra med variert pålegg og frukt og grønt til. Noen av foreldrene ønsker flere varmmåltider. Det er delte meninger om hvordan bursdags menyen skal være. I brukerundersøkelsens punkt om I hvor stor grad er du fornøyd med barnehagens mattilbud? ( sunn mat, riktig kosthold) får vi en score for DBKF på 4.6 i I 2008 var den på 4.5. Resultatet skiller med 2.6 som score i en barnehage til 5.3 i en annen barnehage. Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 7

8 10. Ser dere endringer hos barna? De er mer positive til grønnsaker og frisk nevner flere barnehager. De rett og slett smaker på flere ting som rødbeter og sylteagurk. Flere nevner at matboksene er sunnere hos mange barn og inneholder rett og slett delikat mat. Frukt og grønt forbruket øker i mange av barnehage. En barnehage nevner de hører barna snakker om hva som er sunt og godt. En annen barnehage nevner at barna viser stor glede i å delta i matlagingen og at de spiser mer når det er varmmat. En barnehage sier at når ansatte er entusiastiske, smitter matglede og bevegelsesglede over til barna Fire barnehager har ikke svart på spørsmålet og en svarer nei på spørsmålet. 11. Hva kan dere ønske dere av endringer i egen barnehage som dere ikke har fått gjort? Noen barnehager skal ha mer fokus på fysisk aktivitet. Noen skal kjøpe seg blendere og annet kjøkkenutstyr En barnehage skal samle oppskrifter i et hefte som skal ligge på kjøkkenet og flere sier de skal variere menyen mer. En barnehage skal jobbe videre med å utvide antall smøremåltid og også ta med seg små grupper av barn på kjøkkenet. En barnehage skal lage enkle og gode oppskrifter som krever kun en voksen og en annen barnehage har egen matgruppe i barnehagen bestående av voksne. Flere barnehager nevner at de skal kjøpe mer aktivitetsmateriale som matter, puter og klatre/sveve materiell til barnehagen. En barnehage skal også satse mer på fysisk aktivitet for de minste. Det er noen som også nevner at man skal endre praksis for bursdagsfeiring og skal involvere alle ansatte i prosjektet mer enn det som er gjort i prosjektåret. En barnehage vil endre brødleverandør. Tilslutt må det nevnes at fem barnehager ønsker å få til hjelp på kjøkkenet samt samsvar mellom inntekter og utgifter. 12. Hva slags forventninger har dere til arbeidsgruppa videre? Ikke legg ned prosjektet helt, men at vi minner på og fyller på med jevne mellomrom Fortsette å motivere og holde barnehagene oppdatert med faglig påfyll Mer ideer og fokus på fysisk aktivitet Hva med å få tannhelsetjenesten inn på personal- og foreldremøter? Oppskriftskurs hvor alle lager mat sammen i gruppe ellerworkshops. Lage en brosjyre om kosthold på flere språk? Fortsette med en kursrekke, kanskje en til to ganger i året. Tips og oppskrifter på sunne og enkle måltider. Giske Vik i en omgang til med turmat som fokus. 13. Hva har de tildelte midlene blitt benyttet til i deres barnehage? Innkjøp av utstyr som matter, fotballmål, balanseutstyr, risposer mm Felles matlaging på kveldstid. Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 8

9 Overtid til kveldskursene. Innkjøp av kjøkkenredskap som kjøkkenmaskin, blendere, kjøleskap, komfyr og utstyr på kjøkkenet. På bærtur på dagtid - kursbetaling 14. Barnehagens totale oppfatning av prosjektet? (18 barnehagenes uttalelser) Supert at slike prosjekt finnes, det gir bra anledning til å starte opp. Nyttig og positivt. Fin inspirasjon Veldig positivt Fint å sette fokus på dette. Øker de ansettes bevissthet. Alltid godt med inspirasjon! Det har bevisstgjort oss! Ok, positivt. Bra å ha fokus på sunn og god mat. Godt motatt. Veldig positivt, og litt nytt. Bra prosjekt fordi det er så samfunnsnyttig. Kjempebra. Hele personalet har fått del i tilbakemeldinger og praktiske endringer etter kursrekka. Vi kan mye om sunt kosthold, men bra med repetisjon. Interessant og viktig kurs Bra, nyttig og framtidsrettet prosjekt. Vært positivt og bra Det vi setter fokus på forsterker seg! Positivt. Bare positivt. Positivt, lærerikt og vi trenger fornyelse Bra Har staket ut hvilken retning barnehagen bør bevege seg i, og gitt oss bekreftelse på at det vi gjør er riktig. Kursholder Giske Vik var engasjerende og dyktig formidler både i forhold til barn og voksne. To barnehager hadde ikke svart på spørsmålet Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 9

10 BARNESAMTALER Det er gjennomført BARNESAMTALER i 15 barnehager med til sammen 46 barn. Det er femåringene som har svart. Her følger en oppsamling av svarene som er gitt. 1. Er dere ute og leker i barnehagen hver dag? Alle barna så fremt som to barn sa at de ikke var ute hver dag. Et par svarte at når det pøsregna og tordna var de ikke ute. Det var de heller ikke på lørdag og søndag fordi da hadde de fri. 2. Hva liker du å gjøre/leke med ute i barnehagen? Barna liker mange aktiviteter og er også veldig allsidige i sine svar. Vi har ramset opp noen av de svarene som gjentar seg: huske, trille trillebår, dokkehus, bake sølekake, klatre i trær, rake, Star Wars, spøkelse, sabeltann, leke i sandkassen, leke i lekehuset, leke butikk, leke baby og mamma, ake, sykle, fotballspill, lage snølykter, bade i spreder om sommeren To utsagn: Et barn sier : Leke at vi kan være hvem vi vil; Tink og Benten, de går på oppdrag og hjelper folk. Et annet barn sier: Jeg liker å leke spion, da har vi en bøff under nesa, og så går vi sånn her (viser at han lister seg). 3. Når dere går på turer, hva gjør dere da? Det viser seg gjennom svarene at når barna går på tur skjer det mange aktiviteter som også gir gode opplevelser. Her er utdrag av svarene: tenner bål, popper popcorn, leker gjemsel, sklir på steinene, finner dyrespor, tar bilder, spiser mat, leke med bøtte og spade, gjemsel, lager slott av lange pinner, løper, leter etter dyr/insekter, går på skattejakt, spiser niste, leke bukkende bruse, elgen våkner, bjørnen sover og spikker med kniver, leker brannmenn sammen, slår vekk busker, leker rødt, gult og grønt, leker med figurer, og det står tall under bena. Noen utsagn: Et barn sier at: Da må vi leie. Av og til går vi til lekeplassen, av og til går vi i skogen, og av og til går vi til byen. Vi klatrer hvis det er noe å klatre i, og sklir hvis det er noe skli på. Et annet barn sier: Vi går, og da holder vi to og to. Vi går over Ypsilon og i skogen. Vi er der og leker, også plukker vi steiner, klatrer i trær og litt annet. Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 10

11 Et barn utrykker seg slik: Vi holder i hånda, går på lang rekke. Vi går et sted, i skogen og i byen og sånn. Vi tisser før vi går, og leker på tur. Som et barn utrykker så fint - Ut på tur, aldri sur! 4. Får du leke nok ute? Her svarer de aller fleste at de får leke nok ute 40 synes det. Men det er også noen barn som sier at de vil være mer ute. Et barn sier: At når vi har begynt å finne på noe så må vi inn og et annet barn sier: Nei, vi får ikke leke mere når dere sier ifra. 5. Hva er det lurt at du har på deg når du skal leke ute i barnehagen? Vi hadde som mål og innhold i prosjektet at barna skulle få kunnskap om hva som er bra for kroppen og herunder hva som er lurt å ha på seg. Femåringene vi har snakket med har mye kunnskap om dette. De nevner tøy som passer til de forkjellige årstider. Et barn sier det slik : Regntøy og jakke, sko eller støvler. Når det er varmt kan vi bruke shorts. Et annet barn sier: Varme klær om vinteren, ulldress, dress og kokvarm lue. Det er et barn som også nevner støvler som er rosa! 6. Hører de voksne på deg når du har noe å si? Her sier alle barna så fremt som noen få, JA. Et barn sier: Ja Ja, de fikser alt! og som et annet barn svarer De voksne i barnehagen hører faktisk når jeg snakker. Mens et barn sier Egentlig nei, når ingen prater og et annet barn svarer at de gjør det når de ikke er opptatt. De snakker med andre voksne og da glemmer jeg hvordan jeg skulle si det. 7. Hva er en matboks? Bruker du matboks til nista/matpakka di? Dette var kanskje et unødvendig spørsmål fordi det visste alle sammen ( minus to stk). De svarer unisont En boks til å ha mat i, men et barn svarer at man kan bruke matpapir også. To barn beskriver matboksen som en firkant med hull og toppen er lagd til et lokk, og Ja, det er tre prinsesser på den og rosa. 8. Hva kan du hjelpe/hjelper du til med når dere skal spise i barnehagen? Et av våre ønsker i prosjektet var å ha barna delaktig og medvirkende i aktivitetene. Når barna selv blir spurt om de hjelper til så gjør de aller fleste det. Det var fire stykker som sa at det gjorde de ikke. Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 11

12 De gjør veldig forskjellige ting som: dekke på tallerkener, rydde, ta frem mat, ordne brød, bake, være ordensmann, skru opp korken på melkekartongen, hjelpe de små, helle melk i koppen, blåse ut lys, pakke inn mat, skyve stolen inn på andre, åpne matboks for andre, sende ting til noen som trenger det, skjære gulrøtter og andre grønnsaker, knekke egg, lage salat til taco og lager vår egen pizza. Et barn sier at Får nesten ikke lov, men noen ganger. 9. Hva spiser du i barnehagen? Hva liker du best å spise i barnehagen? Vi ønsket i dette prosjektet å ha fokus på sunn og allsidig kost. På spørsmål om hva barna spiser så betegner det et variert kosthold, og at barna liker mye forskjellig. De nevner mat som: brød, mais, agurk, skinke, ost, prim, fiskepudding, fisk, sjokoladepålegg, salami, kaviar, frukt og grønnsaker, solboller, pannekaker, pitabrød, fiskepinner, fiskekaker agurk og rødbet, egg, kyllingpostei, kalkunpølse, rekeost, banan, falukorv, glad laks, og havregrøt og frokostblanding. 10. Hva synes du er sunn og god mat? Ungene har mange eksempler på hva som er sunn og god mat men noen nevner også kanskje det som er god mat men kanskje ikke helt sunn. primsolboller, fiskepudding, grønnsaker, egg, kaviar, agurk, tomat, fisk og kylling. God mat er kake, vann og knekkebrød er godt for kroppen fiskesuppe, honning, skinke, gulost, skorper, frukt, salat, makrell, tomater, kyllingvinger, brokkoli, blomkål, spagetti, leverpostei, skinke, ost, blåbærsyltetøy, ris og spagetti, egg, småmais, makaroni, fiskekaker, ostesmørbrød, toast og grøt. Et barn sier: Smoothie men det er jo ikke mat da, gode rundstykker er sunt. Et annet barn sier at Alt vi har i barnehagen er sundt. 11. Hva får du lov til å bestemme rundt måltidene i barnehagen? Som tidligere nevnt ønsket vi at barna skulle være delaktige og medvirke til det som skjedde rundt måltidene. Når barna blir spurt så sier de fleste at det får de. Men det er 11 barn som sier at det får de ikke. Ting de får være med å bestemme er: at jeg skal ha på det pålegget jeg vil, hvor jeg skal sitte, hva vi skal synge, man kan velge om man vil prate med de andre rundt bordet, si hva man vil si, men ikke stygge ord og for høyt, være med å bestemme at vi skal ha vafler, ønsker å bestemme at vi kan Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 12

13 lage mere rundstykker, ukas barn får bestemme og at vi kan ta de tingene vi vil, ikke svin da, bestemme hvilken brødskive man vil ha, men det er ikke lov å ta på en og legge den tilbake. Et av barna som svarer nei sier det slik. Nei, men da er det best jeg gjør det nå; fisk med krydder liker jeg. 12. Lærer du noe om hva som er lurt å spise for kroppen din? og hva er det? Her er det litt delte svar. Seks stykker sier nei og fire sier de ikke vet. De som svarer ja gjentar mange av de tingene som er spurt om tidligere. Et barn sier Jeg sa jo det i sta. Et barn svarer: Ja, spise grønnsaker og broccoli og at det ikke er lurt å spise godteri og sånn. Kan spise godteri til jul, halloween og en godtedag. En annen sier: Vi lærer at sjokoladekake er sunt også litt agurk da og et annet barn svarte Sånne ting som vi elsker. 13. Liker du matpakke eller smøremåltid best i barnehagen? Her svarer barna nesten Altså er både matpakke og smøremåltid like populært. Noen liker begge deler også. Et barn sier: Vil ha matpakke fordi jeg vil helst ha med meg sjokoladepålegg. Vi har som mål i prosjektet å jobbe for at det tilbys 4 til 5 måltider i uken, hvorav ett bør være varmt. Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 13

14 OPPSUMMERING FRA KURS HELSEJOKERNE - Alle ansatte - på kveldstid Kursets overskrift: Sunt kosthold og gode matvaner for sukkerungene. Kursets innhold: Hva trenger kroppen? Hva skal barn spise, og hva skal barn ikke spise? Hva bør hverdagsmaten inneholde? Hvordan gjøre hverdagsmaten spennende for barna? Sukkerinntaket hos norske barn Hva er spiseforstyrrelser, - og hva kan vi gjøre med det? Overvektige barn Sunne bursdagsfeiringer og gode matpakker! Barnehagens rolle Evaluering: Det var en positiv tilbakemeldinger fra alle barnehagene. De synes det var et interessant kurs og fint med noe felles for hele personal gruppa. Veldig bra å være på kurs sammen med andre barnehager. Tror det er viktig for personalet å se at vi er mange som arbeider og trekker i samme retning. Kursholderen snakket mye om de ansattes holdninger noe som også tilbakemeldingene sier at vi f.eks. ikke må mase om at de skal spise opp. Barnehagene sier også at de godt kan endre på noe av maten de tilbyr. Kurset hadde en fin balanse mellom teori/statistikk og kursholders erfaringer og historier. Det kunne vært mer fokus på praktisk gjennomføring i barnehagen. SUNNE OG GLADE BARN - Alle ansatte og foreldre i den enkelte barnehage på kveldstid (28 kvelder) ved opplysningskontoret for meieriprodukter. Kursets overskrift: Sunne og glade barn. Kursets innhold: - Kostinformatøren presenterer data om norske barns kosthold og sammenligner Helsedirektoratets anbefalinger. - Gir praktiske råd om hva barn bør spise. - Gir praktiske råd om hvordan vi voksne kan bidra til å gi barnet gode kostholdsvaner - Etterpå er det mulig å stille spørsmål til foredraget eller om ernæring generelt Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 14

15 Evaluering: Det er bra med faglig påfyll. En god blanding av teori og praksis som ble formidlet på en enkel og forståelig måte. Lett å følge med på det som ble sagt, godt lagt opp med tanke på alle som skulle innom kurset, gode tips for hvordan vi skulle bruke kunnskapen videre, og den blir brukt! Informativt og lærerikt. Flere barnehager nevner at de skal være mer bevisst på hva/hvordan mat tilbys og bruk av smoothie oftere (har begynt å tilby det i hver bursdag). Endre på innkjøp og få mer sunt pålegg, mer grønt, mer fisk. Noen nevner at de har satt opp en helt ny varmmatmeny som inkluderer et variert kosthold, og at fisk og grønnsaker har fått en større plass i hverdagen. Skal bruke mer grovt mel/brød, og benytte oppskriftene som ble introdusert. Det nevnes også at man vil sjekke ut varedeklarasjoner og tilby mer variert sjømat. Kosthold er viktig, vaner setter seg tidlig. Alt er bra i riktige mengder. Foreldrene hadde gitt disse tilbakemeldingene ( et udrag): Liker konkrete eks. mat/matvarer som er bra! Positive til oppskriftshefter og at det var mye spørsmål og innspill i løpet av kurset. De har sagt at de fikk matnyttige tips som gikk på hva som er sunt og ikke. Samt hva inneholder produktene og hvordan få barna til å spise variert kosthold. Noen har sagt at har endret maten i matboksene med mer grønt. En tilbakemelding på at det var fint at foredraget bygget på fakta og ikke synspunkter fra helseguruer. PÅ BÆRTUR - Alle barna i den enkelte barnehage på dagtid ( 40 besøk) Kursets overskrift: På bærtur - en praktisk matdag hvor vi skal leke og kose oss med sunn og god mat. Kursets innhold: - Samling med alle barna og Bertil snakker litt om hvorfor vi må spise mat. - Hva skjer i kroppen? - Hva bør vi spise? - Lage smoothie - Rydding og lek - Solboller (grove scones med revet gulrot) - Spise Evaluering: Kursholder hadde forberedt seg godt og tilpasset seg målgruppa veldig bra. Ungene fikk delta aktivt, og hun motiverte de til å delta aktivt i matlagingen. Hun holdt de i ånde med sin måte å være på og barna synes det var gøy! Barna fikk velge selv hva slags bær de ville ha i sin smoothie. Valg av de to tingene de lagde passet godt. Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 15

16 FYSISK AKTIVITET UTE to ansatte pr. barnehage på kveldstid Kursets overskrift: Bevegelseslek; Kraftfullt verktøy for utvikling av bevegelseskompetanse, styrke og utholdenhet" Kursets innhold: - Læring av bevegelser - Mestring i miljøer tilrettelagt for bevegelseslek - Utnytte barnets lekenhet - Lekemiljøer som inviterer til lek - Hvordan trenger miljøet å berikes? Evaluering: Inspirerende kurs som også ga noen Aha opplevelse f.eks. i forhold til ribbevegg og sikkerhet. Det er viktig fokus på at vi voksne ofte grensesetter barn for aktiviteter som er helt naturlig å utføre ut ifra forutsetninger i det fysiske miljøet. Fint at det også ble sagt at stillesittende aktiviteter er også viktige. Det å legge til rette for barns aktivitet og siden la dem ta styring for så og observere er et bra budskap. Fikk ny og oppfriskende teori FISKESPRELL to ansatte pr. barnehage på dagtid Kursets overskrift: Fiskesprell. Kursets innhold: - Teoridel med Hva er Fiskesprell Barn, kosthold og barnehagens rolle. Sjømat og helse. Mat som pedagogisk aktivitet - Praktisk del Ulike tilberedningsmetoder Kvalitet og hygiene Evaluering: Flott kurs med teori og praksis. Mye bra skriftlig materiell og mye konkret informasjon. Lærerikt at de ga rom for å utveksle erfaringer og ideer. Det optimale hadde vært om flere fra hver barnehage hadde fått delta for å få forankret det eller få et likeverdig eierforhold til viktigheten av det. Opplever at mange barnehager har kommet langt på vei. Den paktiske delen var morsom og inspirerende. Litt aha opplevelse at det går an å lage så god fiskemat så enkelt og raskt. Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 16

17 Kurset bidro til økt bevissthet til innhold og kvalitet. Barnehagene har fått bedre rutiner på innkjøp fordi det har tvunget seg frem et behov for effektivisering. Vi lærte at frossen mat er sunne, næringsrike og kvalitetsgode varer. BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE to ansatte fra 10 barnehager på dagtid Kursets overskrift: Hvordan utvikle bevegelsesglede og deltakelse i lek og aktivitet hos barn med spesielle behov? Kursets innhold: - tilrettelegging - hjelpemidler - ferdigheter og holdninger i omgivelsene, dvs hos voksne og de andre barna. Evaluering: Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 17

18 Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 18

19 MÅL Bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskap når det gjelder fysisk aktivitet og kosthold (Rammeplanen) INNHOLD (Hva arbeides det med) Fysisk aktivitet: 1. Økt fokus på fysiske aktivitet i alle 25 barnehager 2. Tilrettelagt fysisk miljø. 3. Kunnskap om hva som er bra for kroppen. 4. Barns delaktighet og medvirkning. Kosthold: 1.Økt fokus på kosthold i alle 25 barnehager 2. Sunn og allsidig kost 3. Kunnskap om hva som er bra kosthold 4. Barns delaktighet og medvirkning. Styrke barns selvfølelse FORUTSETNINGER Praktiske: Organisering av dagen. Tid. Planer. Rom. Tilstrekkelig personale. Alle innkluderes. Riktig utstyr. Menneskelige: Kunnskap. Holdninger. Ferdigheter. Iver, interesse og glød. Samfunnsmessige: Fokus på barns fysiske aktiviteter og kosthold. Tidlig kunnskap om betydningen av gode vaner og sunt kosthold.. BARN Fysisk aktivitet og kosthold ARBEIDSMÅTER (hvordan arbeides det) 1.Temaarbeid på alle avdelinger. 2. Øke mengden av fysisk aktivitet 3. Ute i all slags vær 4. Minst en turdag pr.uke 5. Adoptere 100 meterskog 6. Allsidige fysiske aktiviteter 7.Barn deltar i matbestilling, innkjøp, tilberedning ol 8. Sunnere måltider 9. Måltidene er samlingspunkt 10. Alle bruker matbokser EVALUERING 1. Før, underveis og etter 2. Brukerundersøkelse - barneintervju 3. Ukentlige tilbakemeldinger i samling med bla praksisfortellinger 4. Barnemøter og forslagskasse Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 19

20 MÅL Gi informasjon og kunnskap om fysisk aktivitet og kosthold. INNHOLD (Hva arbeides det med) Informasjon Kunnskap Holdninger FORUTSETNINGER Praktiske: Ansatte legger til rette for god informasjon og kunnskap. Hensiktsmessig informasjon til foreldrene. Interesserte foreldre. Barna har riktig utstyr. Menneskelige: Gode foredragsholdere. Motiverte og kunnskapsrikt personale. Inkludere alle brukere. Samfunnsmessige: Forankring i SU og FAU. Rammeplan og lovverk. Årsplan. FORELDRE Fysisk aktivitet og kosthold ARBEIDSMÅTER (hvordan arbeides det) Informasjon ved levering og henting Informasjonsbrosjyrer og henvisninger til nettsiden Individuell tilrettelegging i samarbeid med personalet Dokumentasjon om barnas aktivitet slik at foreldre kan holde seg orientert og oppdatert SU og FAU Foreldremøter Foreldresamtaler Kurs Gi oppskrifter på mat fra ulike kulturer EVALUERING Før, underveis og etter Brukerundersøkelser Tilbakemeldinger i foreldresamtaler Innspill og tilbakemeldinger til SU og FAU Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 20

21 MÅL Organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskap når det gjelder kost og aktivitet ( Rammeplanen) FORUTSETNINGER Praktiske: Praktisk tilrettelegging i barnehagen, Kurs, Økonomi, Organisering og innarbeidelse av eventuelle endrede rutiner, Legge til rette for positiv omtale av prosjektet Menneskelige: Iver, interesse og glød. Styrer er ansvarlig for igangsetting og gjennomføring av prosjektet. Innsikt i Rammeplanen og Falles Faglig plattform Samfunnsmessige: 25 barnehager skal delta. Se dette prosjektet i sammenheng med miljøfyrtårnarbeidet, prosjektet Fysisk aktivitet som Drammen kommune har, Barnehage skole og samfunnsdebatten om innaktivitet blant barn/voksne. ANSATTE Fysisk aktivitet og kosthold INNHOLD (Hva arbeides det med) 1.Økt kunnskap gjennom kurs: kosthold, fiskesprell og fysisk aktivitet 2. Refleksjon og diskusjon hos ansatte om holdninger med mer. 3.Barnehagene planlegger etter femiamodellen - fysisk aktivitet og kosthold 4.Praktisere kunnskapen og holdningene i det daglige arbeidet. ARBEIDSMÅTER (hvordan arbeides det) 1. Informasjon gjennom styrermøter, lederteam, møter i barnehagene, nettsiden, brosjyrer med mer. 2. Diskutere prosjektets innhold og delta i prosessen. - DBKF retningslinjer og Sosial og helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Gjøres i feks HMS møter, miljøgruppa, ped.leder gruppa, personalmøter, planleggingsdager 3. Distribuere informasjon til barnehagene (retningslinjer, matoppskrifter. hefter osv) 3. Kurs 4. Praktisk gjennomføring EVALUERING Arbeidsgruppa: 5.mars, 2 april, oktober, desember Den enkelte barnehage: innen 1.juni og innen 1.desember Styrergruppa: 13.mai og november/desember Lederteamet: før 13.mai og november Administrasjonene i DBKF: etter 1. juni og etter 1.desember Organisasjonene: 17.juni og november/desember Styrebehandles Sluttrapport Fysisk aktivitet og kosthold Side 21