KM 10/16 Regionreform på Nordmøre

Transkript

1 KM 10/16 Regionreform på Nordmøre Bakgrunn Regjeringen har i Stortingsmelding 22 ( ) «Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver» - lansert en regionreform som skal gjennomføres fra 2020, parallelt med kommunereformen. Regjeringen ser for seg om lag 10 regioner som skal være bedre i samsvar med de samfunnsutfordringer regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse. Helhetlig samfunnsutvikling Viktige moment er at blant annet at regionene skal ha oppgaver og myndighet til å skape en helhetlig samfunnsutvikling, og at det må være bedre sammenheng mellom regiongrenser og sektororganiseringen av statlig forvaltning. I meldingen oppsummeres den regionale samfunnsutviklerrollen i tre punkt: 1. Gi strategisk retning til samfunnsutviklingen 2. Mobilisere ulike aktører i privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn 3. samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk. Nye oppgaver til regionene I regionmeldingen er det listet opp følgende aktuelle oppgaver for nye regioner: a. vurdering av fylkesvegene etter forvaltningsreformen fra Større veger med sterke næringsinteresser kan vurderes overført til staten som en del av denne vurderingen b. landbruksoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene c. klima- og miljøoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene d. styrking av de regionale forskningsfondene e. fordeling av relevante prosjektmidler f. oppgaver på integreringsområdet som i dag ligger hos IMDi og som bør flyttes nærmere innbyggerne g. ny ansvarsfordeling og finansiering mellom stat, regioner og kommuner på kultur- og kulturminneområdet, herunder en vurdering av riksantikvarens rolle og ansvar h. vurdere å avvikle sentral godkjenning av regional planstrategi og overlate bestemmelsen til det regionale selvstyret. Regionmeldingen er fra flere hold blitt kritisert for å være «tynn» på hvilke fremtidige oppgaver regionene skal ha ansvaret for. Statssekretær Paul Chaffey svarte på dette under KS og Fylkesmannens samling på Vestnes 20. mai med å si at det er viktig å etablere en struktur først, og så kan man vurdere ytterligere oppgaver etter hvert. Det er ikke klarlagt hva slags oppgaver det kan være snakk om. KM Regionreform på Nordmøre 1

2 Tidsplan Regjeringen har lagt fram følgende tidsplan: Vedtak om sammenslåing innen 1. desember 2016 Proposisjon om nye oppgaver og roller våren 2017 Proposisjon med forslag til ny regional struktur våren 2017 Nye regioner og kommuner trer i kraft fra Regionspørsmålet skal dermed avgjøres med vesentlig kortere tidsfrister enn kommunereformen. Prosessen på fylkesplan Fylkesutvalget gjorde i sak U76-16 følgende vedtak: «Fylkesutvalet i Møre og Romsdal opnar for nabosamtalar for å avklare handlingsrom i regionreforma slik det er lagt opp til i «St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner - rolle, struktur og oppgaver». Forhandlingsutvalet får slik samansetting: Fylkesordførar - leiar Fylkesvaraordførar Representant frå opposisjonen: Charles Tøsse (H) Fylkesrådmann (sekretær) Fylkesutvalet blir referansegruppe for arbeidet. Forhandlingsutvalet får følgjande mandat: Avklare premissar og føresetnader for nabosamtalar med: Sogn og Fjordane Sør- og Nord-Trøndelag Oppland Forhandlingsutvalet vurderer etter ei avklaringsrunde om det er grunnlag for å gå vidare til reelle nabosamtalar. Fylkesordførar får mandat til å gjennomføre ei slik avklaringsrunde. I tilfelle der det er klare føringar frå nabofylke(r) for å gå inn i nabosamtalar skal vidare samtalar avklarast med referansegruppa. Forhandlingsutvalet vurderer når referansegruppa skal orienterast/konsulterast. Fylkesutvalet skal løpende konsulterast.» Møre og Romsdal fylkeskommune kommer relativt sent inn i regiondiskusjonen sammenlignet med fylkene omkring oss. I praksis fremstår det videre handlingsrommet begrenset, allerede før slike samtaler tar til: Oppland har uttalt at bare Hedmark er en aktuell samarbeidspartner for dem, grunnet manglende interesse fra andre fylker. I nord er Sør- og Nord-Trøndelag allerede vedtatt sammenslått til Trøndelag. Fylkesordfører i Sør-Trøndelag har i media erklært at bare Nordmørskommunene er velkommen inn i en Trøndelagsregion, mens forhandlingsutvalget for Møre og Romsdal har et mandat for hele Møre og Romsdal, ikke deler av fylket. Sørover er Sogn og Fjordane i prosess med Hordaland og Rogaland om en mulig Vestlandsregion, men har gitt uttrykk for at Møre og Romsdal er invitert inn i samtalene. KM Regionreform på Nordmøre 2

3 Det er per i dag gjort avtale om innledende nabosamtale med Sogn og Fjordane. Det er også sendt invitasjon til slike samtaler med Sør- og Nord-Trøndelag samt Oppland. Forhandlingsutvalget har ikke mandat til å forhandle for deler av fylket, eller om en deling av fylket. Fylkestinget vedtok 11. april følgende framdriftsplan: «Fylkesutval 23. mai - sak om kva fylke det skal innleiast nabosamtalar med, samt mandat og val av forhandlingsutval. Juni september/oktober: Nabosamtalar med relevante fylker/aktørar Fylkesutval juni skisse til opplegg for dialog med relevante aktørar i Møre og Romsdal om regionreforma. August november: dialog med kommunar, regionråd, NHO, LO, næringsforeiningar, frivillig sektor, akademia mm. om regionreforma. Hensikta med dialogen er både å få inn synspunkt frå aktørane på kva dei meiner er beste løysinga for Møre og Romsdal samt belyse spørsmål som er aktuelle å utgreie i saka. Fylkesutval november sak om ny regionstruktur. Fylkestinget i desember - sak om ny regionstruktur.» Møre og Romsdal Fylkeskommune sendte 17. juni ut brev med informasjon om fylkeskommunens arbeid med regionreformen (vedlagt). Alle kommuner i fylket og ulike interesseorganisasjoner vil få anledning til å uttale seg om regionspørsmålet før endelig sak til fylkestinget i desember. Høringen blir med basis i de alternativene som på det tidspunktet er realistiske. «Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer ein god dialog med kommunane i arbeidet med regionreforma. Av praktiske årsaker ønsker vi at denne dialogen i størst mogleg grad skjer gjennom regionråda.» Fylkeskommunens egen utredning vil ta utgangspunkt i: Funksjonelle regioner: Bo, tjeneste- og arbeidsmarkedsregioner; innenfor høyere utdanning og forskning, regional samhandling, statlige arbeidsplasser m.m. Tjenesteområder: Hvordan kan en ny regioninndeling påvirke samferdsel, kultur, utdanning, tannhelse, næringsliv og næringsutvikling m.m. Nye oppgaver til nye regioner: vil nye oppgaver kreve en endret regioninndeling og hvordan samarbeider man i dag om disse oppgavene? Maktpolitiske spørsmål, herunder politisk innflytelse i mulige regioninndelinger, interessekonflikter, nasjonal innflytelse mv. Fylkesplansjefen skriver at «denne delen av utgreiinga bør gjerast av eit eksternt miljø utan direkte knytingar til den aktuelle regionen. Enkeltkommunar/regionråd kan, om dei ønskjer nytte same eksterne miljø som fylkeskommunen til dette. Ei slik «tilleggsbestilling» må i tilfelle gjerast direkte til utredar, men kan inngå i kontraktsgrunnlaget. Vi må ha tilbakemelding på dette før 1. august.» Fylkeskommunen bidrar i tillegg med faktainformasjon til eventuelle utredninger i regi av regionrådene, og holder gjerne en dialog med tanke på å samordne tema og struktur, men har, som nevnt over, ikke mandat til å gå inn i utredninger som medfører deling av fylket. KM Regionreform på Nordmøre 3

4 «Slike utgreiingar vil likevel vere ein del av det samla kunnskapsgrunnlaget fylkestinget vil legge til grunn når fylkesrådmannen skal levere si endelege innstilling mot slutten av året. Vi ber derfor om å bli haldne orientert om arbeidet med slike utgreiingar så langt det let seg gjere.» Regiondebatten på Nordmøre Region- og fylkestilhørighet har stått på agendaen på Nordmøre i lengre tid. Spørsmålet om fylkestilhørighet er for flere kommuner aktualisert gjennom kommunereformen, men også i forbindelse med fogderistrid knyttet til sykehussaken. Dette har delvis preget det offentlige ordskiftet de siste to årene. I kjølvannet av regionmeldingen har flere kommuner tatt klart til orde for at ORKidé Nordmøre Regionråd må utrede regionspørsmålet. Kristiansund bystyre ba i vedtak regionrådet om å «snarest ta initiativ til å kartlegge Nordmørskommunenes interesse for å utrede fordeler og ulemper knyttet til en eventuell regionstilknytning til Trøndelag. Utredningen må sammenholde dette mot en fortsatt regionstilknytning til dagens Møre og Romsdal fylke.» Styret for Kristiansund og Nordmøre Næringsforum har også gjort vedtak om en tilsvarende oppfordring. Regiondebatten og ORKidé ORKidé-kommunene diskuterte på et møte 4. mai hvordan de ulike kommunene så på regionspørsmålet, og ble enige om at saken følges opp i Arbeidsutvalget (AU) fram mot kollegiemøtet juni. AU har diskutert regionreformen på møter 13. mai og 10. juni. Tre sentrale moment fra diskusjonen: 1. Det er behov for en ryddig og faktabasert tilnærming til regionreformen, slik at man får frem strukturert kunnskap. Det må avklares i hvor stor grad man kan samkjøre eventuelle utredningsarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune, ikke minst av hensyn til tidsperspektivet. Flere kommuner ønsker at prosessen er mest mulig felles. 2. En god del fakta er allerede kjent om hvor samarbeid og interessefellesskap går i dag. Den videre prosessen handler derfor også om politisk håndverk og å gjøre en strategisk vurdering av kjente fakta hva er Nordmøre og de enkelte kommuner best tjent med inn i framtiden? 3. Det står også klart at kommunene på Nordmøre ikke ser likt på spørsmålet om regionreformen. Dette er i stor grad knyttet til identitet, tilhørighet og etablerte relasjoner med omlandet. Dette er faktorer som man ikke kan fornekte betydningen av i den videre prosessen. Prosessen videre må håndtere dette på en god måte, og utredningen må ta høyde for kommunenes ulike behov med hensyn til omfang og temaer. AU gjorde slikt vedtak i møte 10. juni: 1. Arbeidsutvalget (AU) for ORKidé Nordmøre Regionråd slutter seg til hovedprinsippene i forslag til felles utredning for Nordmørskommunene. Administrasjonen gis fullmakt til å forberede et endelig saksfremlegg til kollegiemøtet juni. 2. AU mener at regionrådet både bør belyse Nordmøres behov og bidra til å belyse gode framtidige løsninger for helheten i regionstrukturen, i samarbeid med øvrige aktører 3. AU mener det er hensiktsmessig å samkjøre hele eller deler av utredningsarbeidet med Møre og Romsdal Fylkeskommune, supplert med tilleggsarbeid i spørsmål som Nordmøre eller enkeltkommuner har særskilt behov for å avklare. Kostnader for tilleggsarbeid belastes de KM Regionreform på Nordmøre 4

5 kommuner som ønsker dette. Administrasjonen bes kartlegge leverandører som kan utføre slike tilleggsbestillinger dersom det er behov for det. 4. Det bør tas sikte på et kollegiemøte i september for å orientere om fremdrift. Vurdering Gjennomføring av utredning Innledningsvis må det avklares hva man ønsker å oppnå med utredningen, og om man ønsker et samarbeid/koordinering med fylkeskommunens arbeid. I AU-møtet ble på det påpekt at en Nordmørsutredning må gi innspill til fylket sin prosess. Samtidig vil utredningen være et viktig beslutningsgrunnlag for de enkelte kommuners vurderinger. I kommunereformen har regionrådet utfordret kommunene til å være med og besvare helheten i bildet for Nordmøre, og ikke bare sin egen kommunes behov. Ønsker man å innta en tilsvarende holdning i regionspørsmålet, slik at man bidrar til å belyse løsninger og muligheter for hele Møre og Romsdal/de nye regionene? Eller vil man bare se på Nordmøres behov i dette? Hvis sistnevnte, hva er «Nordmøres» behov vurdert ut fra elleve kommuner med til dels ulik tilnærming til regionspørsmålet? AU anbefaler at man forsøker å belyse både Nordmørsperspektivet og helheten. Tre tilnærminger er mulige: 1. Den enkelte kommune vurderer selv behovet for å gå inn i regionspørsmålet og gjør sine egne analyser etter ønske. Noen kommuner kan velge å nøye seg med at fylkeskommunen utreder spørsmålet. 2. ORKidé Nordmøre Regionråd samarbeider med Møre og Romsdal fylkeskommune om utredningsarbeid i den grad dette er praktisk mulig. Ut fra brevet fra fylkesplansjefen vil det i praksis si gjenbruk av faktagrunnlag fra fylkeskommunen der det er hensiktsmessig. I tillegg kan regionrådet velge å benytte samme leverandør for den maktpolitiske delen av utredningen (men uansett separat bestilling). Eventuelt at man benytter annen leverandør men sørger for at det er en sammenheng i måten spørsmålene belyses på i egen/fylkets utredning. 3. ORKidé Nordmøre Regionråd gjennomfører en egen og helt separat utredning for Nordmøre, som ikke er koblet til prosessen i Møre og Romsdal for øvrig. Eksterne leverandører anskaffes og velges av regionrådet. I både alternativ 2 og 3 må ytterligere utredninger som spesielt gjelder Nordmøre/enkeltkommuner gjøres av et eksternt konsulentmiljø eller i regionrådets egen regi. Forslag til aktivitetsplan nedenfor viser aktuelle tiltak. Ønsket som er kommet fra flere Nordmørskommuner om en felles tilnærming til spørsmålet, tilsier at man velger alternativ 2 eller 3. AU gikk klart inn for alternativ 2, som også kan gi en viss kostnadsbesparelse. Dersom det er viktig at utredningen oppleves helt uavhengig av fylkeskommunens mandat («hele fylket») taler det for alternativ 3. Uansett må utredningen gi rom for at kommunene har ulike behov, noe som kan tilsi at en eller flere kommuner får utredet spørsmål som er viktige for dem, men ikke for alle. KM Regionreform på Nordmøre 5

6 Det vil også være fornuftig å velge en forskningsinstitusjon som ikke har sterke bindinger til Møre og Romsdal eller har flagget en tydelig konklusjon på regionspørsmålet for vårt område. Et eventuelt samarbeid med Møre og Romsdal Fylkeskommune vil uansett kun utgjøre en mindre del av det samlede beslutningsgrunnlaget. Strategisk dialog med aktører i Møre og Romsdal og Trøndelag vil også være svært vesentlig. Sentrale spørsmål i utredningen De ulike tema i utredningen kan struktureres ut fra følgende overordnede spørsmål: 1. Hvilke samfunnsoppgaver og utfordringer ønsker Nordmørskommunene i fellesskap/den enkelte kommune å løse i et 30-års perspektiv? 2. Hvilke samfunnsoppgaver og utfordringer mener man at en fremtidig region bør være i stand til å løse, til beste for alle? 3. I hvilken grad er dagens/morgendagens regiongrenser til hinder/støtte for å få til punkt 1 og 2? 4. Hvilken fremtidig regionstruktur vurderes å gi best maktpolitisk gjennomslag for Nordmøre/den nye regionen? Punkt 1-4 kan for ulike temaer besvares ut fra: a. En faglig uavhengig utredning, med relevant statistikk og regionalpolitiske vurderinger b. Strategisk dialog mellom sentrale aktører og interessenter c. En kombinasjon av begge deler Tema i utredningen Utredningen bør tilpasses i samarbeid med den/de eksterne forskningsmiljø som velges til å utføre arbeidet. Ulike leverandører kan ha ulike faglige innfallsvinkler til temaet. En fullstendig liste over utredningstemaer foreligger derfor ikke nå. Regionmeldingen legger som nevnt vekt på å styrke den regionale samfunnsutviklerrollen, og på at nye regioner bør få flere og større oppgaver. Utredningen bør derfor belyse hvordan ulike regionalternativer kan løse dette i vår del av Norge. Det kan her være relevant å vurdere også hvordan en ny struktur kan påvirke grunnlaget for ytterligere oppgaveoverføring senere, utover det som er nevnt i meldingen. Men regionspørsmålet henger også sammen med en rekke andre aktuelle samfunnsspørsmål og prosesser som er viktige for kommuner på Nordmøre. Det er dermed nødvendig å avklare grensesnittet mot disse spørsmålene. Hva er regionrådets og de ulike kommuners behov? Er det andre, parallelle prosesser på gang, som man må ta hensyn til? Hvem er opptatt av dette? Innledningsvis bør det derfor gjennomføres en situasjonsanalyse som klarlegger viktige tema og interessenter i regionreformen. Noen av disse temaene henger så tett sammen med regionreformen at de bør belyses som en del av den samlede utredningen. Følgende tema (ikke uttømmende liste) kan være aktuelle: KM Regionreform på Nordmøre 6

7 Sentralisering/desentralisering er igjen aktualisert som politisk stridstema i Norge, både nasjonalt og ikke minst lokalt. Dette er blant annet i forbindelse med statlige reformer og omstruktureringsprosesser og sentralisering/utflagging av næringsliv. Størrelse og spesialisering er fremholdt som sentrale faktorer for videre vekst, utvikling og kompetanseheving. Dette påvirker distriktenes fremtidsutsikter. Men spørsmålet kommer også på grunn av den underliggende demografiske utviklingen. Byer, storbyer og visse industrikommuner i fremgang vokser, mens andre deler av landet er inne i en vedvarende folketallsnedgang. Områder med synkende folketall får i tillegg en stadig eldre befolkning. Dette berører Møre og Romsdal og Nordmøre i stor grad. Alt dette innvirker på balansen mellom by og land, i og mellom regioner, og på innflytelse i nasjonalog regionalpolitisk sammenheng. Spørsmålet er da i hvilken grad struktur i regionreformen er et aktuelt virkemiddel for å justere denne balansen. For eksempel er det i kommunereformen blitt argumentert for at større kommuner i Distrikts-Norge, der man bygger opp under lokale regionsentra, er en motvekt mot sentralisering til Østlandet. Utvikling og vekst på Nordmøre er satt på dagsorden under flere ulike overskrifter. Sykehussaken, og i tillegg plasseringen av politimester i Møre og Romsdal, har født en diskusjon om nye statlige arbeidsplasser og at det offentlige må satse på Nordmøre. Nedskalering i oljeindustrien har i løpet av det siste året slått tydelig ut på ledighetstallene. Situasjonen krever omstilling, og ulike aktører diskuterer hva som er strategiplanen for Nordmøre for å skape ny vekst. Virkemiddelapparatet som statlige og fylkeskommunale etater kan tilby, blir da av betydning er/blir dette ulikt mellom regionene og hvordan utvirker det på framtidige muligheter? En annen sentral innsatsfaktor er samferdsel og nye veisamband. Hvordan kan regiongrensene påvirke oppslutning om viktige samband på Nordmøre og omvendt? Politisk er spørsmålet allerede brakt på banen, for eksempel i tilknytning til Todalsfjordprosjektet og en eventuell grenseendring. I en slik situasjon blir også relasjonene - mellom fylker/regioner og mellom fogderier - sentrale. Samfunnsdebatten om regionreformen har i Møre og Romsdal handlet mye om at fogderiene har ulike interesser og ser i ulike retninger. Deler av befolkningen på Nordmøre opplever også at eget fogderi kommer dårlig ut av fordelingsdiskusjoner, utvikling og strukturendringer. Den videre prosessen må belyse i hvilken grad fogderienes interesser kan forenes, også i spørsmål som er viktige for Nordmøre. Motsatt: Hvilke interessefellesskap kan man se for seg med en ny regioninndeling? Og i hvilken grad er grenser av betydning for disse relasjonene? For eksempel har Fremtidsanalysen for Nordmøre pekt på mulige samarbeidspartnere både på Søre Sunnmøre og i kunnskapsmiljøene i Trondheim, for å skape ny utvikling og vekst. Den nordmørske debatten om regionspørsmålet handler også om kulturell tilhørighet og identitet. I det offentlige ordskiftet er dette gjerne sammenblandet med fordelingsdiskusjonen som er nevnt ovenfor. Den kulturelle tilhørigheten er en sentral dimensjon som man ikke må underkjenne betydningen av. Men i en helhetlig utredning kan det være fordelaktig å skille spørsmålene om interessefellesskap og kulturell tilhørighet fra hverandre, og belyse dem separat. Det første avhenger i stor grad av politiske valg og den strategiske dialogen mellom sentrale aktører, samtidig som man også har en oversikt over historiske utfall av fordelings og utviklingsdebatter. Det andre avhenger direkte av folkemeningen, men har også en historisk komponent som sier noe om samfunnsutvikling over tid i vårt område. Det krever ulike teknikker å belyse dette. Dersom det dannes nye regioner, er det også et spørsmål om konsekvensene for Nordmøre blir annerledes ved en deling av Møre og Romsdal enn dersom fylket går samlet inn i en ny region. KM Regionreform på Nordmøre 7

8 Sentrum-periferi, relasjoner og samarbeid og utvikling av infrastruktur er momenter som er nevnt ovenfor, og som blant annet er relevante for denne vurderingen. Organisering av prosess Den videre prosessen må ta høyde for flere forhold: Kort tidsramme: Fylkeskommunene skal gjøre endelig vedtak innen 1. desember. Møre og Romsdal fylkeskommune har per dags dato ikke startet sin prosess. For regionrådet vil det være vesentlig å sikre tilstrekkelig framdrift i egne vurderinger. Dersom man ønsker å koordinere prosessen i Møre og Romsdal må regionrådet likevel se hen til fylkeskommunens framdrift, og her vil plan for utredningen ikke være klar før over sommeren. Ulike behov: Den offentlige debatten har vist at hvert enkelt regionråd og fylkeskommunen har ulike behov og hensyn å ta i videre prosess. Tilsvarende har også de enkelte Nordmørskommunene ulik tilnærming til regionreformen. Av hensyn til en helhetlig prosess er det likevel ønskelig å koordinere reformarbeidet mellom ulike aktører. Tid og kostnader spiller også en rolle. Hensynet til langvarige relasjoner: Uavhengig av fremtidige regiongrenser vil det være behov for å ivareta etablerte relasjoner og samarbeid som har vist seg viktige for Nordmøre og for felles utvikling i vår del av landet. I media og det offentlige ordskiftet er diskusjonene ofte mer spisset enn direkte over bordet. Det gjør det desto viktigere å ha en direkte dialog med sentrale aktører i den videre prosessen. Offentlig debatt: Debatten i det offentlige rom vil gå uavhengig av hva regionrådet utreder og mener. Men offentligheten har et legitimt krav om innsyn i arbeidet. Det er større sjanse for at befolkningen kan forstå logikken i konklusjonene, dersom man også kjenner til det som skjer underveis. Regionrådet må derfor legge til rette for det. Behovet for god prosess-styring: Kompleksiteten og den korte tidshorisonten gjør det desto viktigere å ha en klar oppfølging av et slikt felles arbeid. Dette kan løses på flere måter. Styringsgruppe: Arbeidsutvalget, på linje med andre ORKidéprosjekt, eller det sammensettes en ny styringsgruppe av regionrådsmedlemmer. Styringsgruppen må ta stilling til endelig utredningsmal og nøyaktige kostnader når dette er klart. Prosjektgruppe: Regionrådsmedlemmer + prosessleder. Det må avklares hvem som håndterer strategisk dialog med ulike aktører på vegne av regionrådet. Dersom AU er styringsgruppe og man velger en prosjektgruppe med andre regionrådsmedlemmer/fra andre kommuner får man en bredest mulig forankring totalt sett. I dialogmøter med andre aktører kan prosjektgruppen suppleres med leder + nestleder for AU, eller med hele AU. KM Regionreform på Nordmøre 8

9 Forslag til aktiviteter og fremdriftsplan Felles møte mellom regionrådene Leder/nestleder AU + prosjektgruppe Møte med Sør/Nord- Trøndelag fylkesk. Regionrådsmøte Innspillsseminar næringsliv Notat om kulturell tilhørighet Regionalpolitisk utredning Diskutere syn på regionspørsmålet Avklare felles behov og ønsker Diskutere realisme i, og konsekvenser av en større region Tiltak Hensikt Hvem Frist Stikkord/kommentarer Forskjeller Systematisere M&R August? Næringspolitikk Trøndelag og forskjeller i struktur Fylkeskommu Ikke kjent Virkemiddelapparat Møre og og tjenester på ne. fremdrift Statlige arbeidsplasser Romsdal fylkesnivå. Tjenesteområder Samferdsel Strateginotat om samferdsel Belyse konsekvenser av Ekstern konsulent August Endret sektororg. av statlig forvaltning endrede Fylkesvis veisatsing grenser/struktur Etterslep vedlikehold Nasjonalpolitisk gjennomslagskraft Møte med forh.utvalg M&R Fylkesk. Gjensidig avklare forventninger om prosess og resultat Leder/nestleder AU + prosjekt- August Kan kombineres med møte mellom regionrådene gruppe Leder/nestleder AU + prosjektgruppe Ultimo august/pri mo september Primo/med io september Status for arbeidet Prosess-leder Ultimo september Innhente Prosjektgruppe/ Ultimo næringslivets syn sept. på Nordmøres Samarb. med ( evt. i tilknytning behov, og i hvilken KNN/øvrige til grad grenser og næringsfor. regionrådsmøtet) tilhørighet påvirker disse. Gi et bilde av bakgrunnen for befolkningens relasjoner Utrede maktpolitiske spørsmål knyttet til Nordmøre sin plass og innflytelse i ulike regionalternativer Ekstern konsulent Eksternt forskningsmiljø (samme som fylkeskommunen eller annet) Ønsker i reformen Relasjoner og interessefellesskap Bør Romsdal Regionråd inviteres med på dette møtet? Retning på vekst og utvikling på Nordmøre Relasjoner og interessefellesskap i næringslivet Virkemiddelapparat Samferdsel Er grenser et hinder? September Historisk oversikt Innbyggerunders Evt. ny undersøkelse Ultimo september/ primo oktober Regional samfunnsutviklerrolle Nye oppgaver til regionene Sentralisering/ desentralisering Demografisk utvikling Innflytelse reg./nasj. Konsekv. av deling M&R Andre oppgaver enn i regionmeldingen KM Regionreform på Nordmøre 9

10 Ny innbyggerundersøkelse Oppdatert informasjon om befolkningens preferanser Eksternt firma Primo oktober konsekvenser av endrede strukturer? Ønskede alternativ Viktig/ikke viktig (styrkegrad)? Hva er bestemmende faktorer for folkemeningen? Fordeler/ulemper med ulike alternativ Som oversikten viser er det lagt opp til at man kan få laget vurderinger av enkeltspørsmål som er særlig viktige for regionrådet/noen kommuner/enkeltkommuner. Det er mulig å supplere listen eller avklare at kommuner selv vurderer noen av disse spørsmålene. Styringsgruppe/prosjektgruppemøter integreres i planen ut fra øvrige tiltak. Det bør også utarbeides en enkel kommunikasjonsplan som ledsager endelig tidsplan. Kommunikasjon og formidling Forslag til tiltak: Ferdige delleveranser gjøres tilgjengelig for media og publikum etter hvert som de er klare, for å bidra til å opplyse den offentlige debatten underveis i prosessen. Møter om regionreformen bør, så langt mulig, være åpne for media. Media får en oversikt over viktige møtedatoer Det må avklares hvem som uttaler seg om utredningsprosessen underveis. Dette avhenger av organiseringen av prosjektet. Kronikk om status for utredningen vurderes ved oppstart samt ved milepæler underveis. På Orkideportalen.no legges en side med informasjon om arbeidet. Økonomi Utredning av regionspørsmålet er per i dag ikke finansiert. Et samarbeid med fylkeskommunen kan i noen grad redusere regionrådets egne kostnader. Tilleggsbestillinger bør betales av den eller de kommuner som ser behov for ekstra avklaringer. Dersom alle kommuner stiller seg bak det enkelte tiltak kan det finansieres etter gjeldende kostnadsnøkkel. Foreløpig skisse til prosjektkostnader: Faglig utredning(er) Administrativ støtte Reisekostnader og møter Totalt Kostnad for felles faglige utredninger vil avhenge av omfang og eventuelt samarbeid med fylkeskommunen om maktpolitiske spørsmål og faktagrunnlag/sammenligninger Dette er ikke mulig KM Regionreform på Nordmøre 10

11 å si noe nærmere om før man vet mer om regionrådets ønsker. Tilbud må også innhentes. På nåværende tidspunkt må det tas stilling til hvordan den skisserte kostnaden er tenkt finansiert/fordelt. Administrativ støtte kan delvis dekkes opp gjennom bistand fra prosessleder for kommunereformen. Ytterligere støtte må enten suppleres fra KNN som er sekretariat for regionrådet (og da til en kostnad), eller stilles til rådighet fra kommunene. Det må avklares om reisekostnader dekkes av den enkelte kommune eller ses som en del av et felles prosjekt og deretter fordeles ut fra kostnadsnøkkel. Forslag til innstilling 1. Regionrådet slutter seg til plan for utredning av framtidig regiontilhørighet, med de merknader som fremkom i møtet, og en maksimal felles kostnadsramme på kr. 2. Regionrådet vedtar følgende organisering av prosjektarbeidet: a. Styringsgruppe: Arbeidsutvalget for regionrådet b. Prosjektgruppe: Fire regionrådsmedlemmer + prosessleder, som følger: 3. Reise- og møtekostnader for prosjektgruppen dekkes på følgende måte: 4. Regionrådet ber om en statusrapport til sitt møte 29. september. Vedlegg: Brev fra Møre og Romsdal fylkeskommune v/fylkesplansjef/ass. Fylkesplansjef av 17. juni 2016: «Informasjon om regionreforma» KM Regionreform på Nordmøre 11