Høringsuttalelser til «Forslag til nye retningslinjer»

Transkript

1 Høringsuttalelser til «Forslag til nye retningslinjer» Miljødirektoratet (daværende Direktoratet for naturforvaltning, DN) sendte 7.mars 2013 på høring et forslag til retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Høringsfristen var 1.juni Dette notatet oppsummerer innkomne høringsuttalelser. Norges Skogeierforbund har ikke spesielle innvendinger til det fremlagte forslaget til nye retningslinjer for utsetting av anadrom laksefisk. De er enige i at det må føres en ganske restriktiv praksis både når det gjelder krav om å bruke stedegen fisk, og krav for å minske farene for spredning av smitte og parasitter ved utsettinger. Dale Jakt og Fiskarlag (DJF) har i sin høringsuttalelse kommentert at høringsforslaget preges av «enten eller» tenkning og for lite «både og» når det gjelder kultivering. De mener at i mange tilfeller må tiltakene bestå av flere tiltak samtidig, som utsettinger, biotopjusteringer og habitatforbedringer. DJF mener omsetting av forskningsresultater til praktiske tiltak er den riktige måten å arbeide på. De uttaler videre at de er enige i krav om stedegen stamme og bruk av villfisk, men at det må åpnes for bruk av kultivert fisk til rognplanting. DJF uttaler at det er interessant å etablere en genetisk profil for den aktuelle bestanden, men mener det er vanskelig å finne referansemateriale fra før oppdrettstiden. Videre uttaler de at registrering og dokumentasjon til Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen, slik det er i dag, fungerer tilfredsstillende. Videre påpeker DJF viktigheten av å la lokale krefter få ta del i faglige diskusjoner, og ikke la «unødige pålegg og byråkrati» svekke interessen for det frivillige arbeidet. OFA, Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) uttaler at de nye retningslinjene er for kritiske og ensidig negative til tradisjonell fiskekultivering, og at de positive sidene av fiskeutsettinger også burde vært trukket fram. OFA mener at dagens krav er nok, og at høringsforslaget gjør det økonomisk krevende for den tradisjonelle dugnadsbaserte kultiveringen. OFA uttaler at en endring til bruk av tidligstadier gir behov for et større antall stamfisk for å oppnå samme effekt grunnet naturlig dødelighet. OFA trekker fram Stjørdalselva og Eira som eksempler på vassdrag hvor de mener bruk av eldre settefisk gir gode resultater. OFA mener videre at bruk av flere forskjellige aldersgrupper vil ha størst effekt da utfordringene i vassdraget kan variere. Videre uttaler OFA at bruk av oppvekstområder oppstrøms anadrom strekning bør brukes i større grad og at retningslinjene bør oppfordre til dette. Alternativt mener OFA at det bør bygges flere laksetrapper. OFA skriver også at manglende pålegg til kraftregulanter vil kunne resultere i økt ønske om å bygge ut. OFA uttaler videre at de utvalgte arbeidsgruppene burde hatt med mer «utsettingsvennlige» medlemmer som fiskeforvaltere eller kultiveringsinteresser som kunne ta beslutninger basert på egen kompetanse.

2 OFA uttaler at retningslinjene bør skissere konkrete fiskeproblem som inngrep og forurensning innebærer slik at det kan bli lettere å få tillatelser tilpasset det enkelte behov. Videre har OFA kommentarer på begrepsforklaringene og det faglige grunnlaget. Avslutningsvis spør OFA om ikke forslaget til nye retningslinjer strider mot lakse- og innlandsfiskeloven. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) mener det er svært fornuftig å fastsette nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk, og deler de fleste av synspunktene i høringsforslaget. NIVA støtter fokuset forslaget har på den norske atlantiske laksebestanden, men savner eksemplifisering av andre anadrome fiskearter. NIVA savner en synliggjøring i dokumentet rundt andre problemstillinger, og nevner sjøørret som et eksempel. NIVA mener det må framgå klarere enn i dag hvorfor man setter ut fisk, der den økologiske og høstingsmessige effekten må dokumenteres på en god måte, og videreføres. NIVA uttaler at det er flere klekkerier som eksisterer utelukkende for å opprettholde kultivering, mens behovet for fiskeutsettinger vurderes som redusert eller ikke til stede i det hele tatt. Dersom klekkerier legges ned, uttaler NIVA at det må være ut fra en langsiktig vurdering, og ikke ut fra fravær av synlige kortsiktige behov. Videre mener NIVA at det settes ut en stor andel uegnet fisk som har lav overlevelse i norske vassdrag, der andre tiltak trolig ville gitt bedre effekt. Samtidig kan det være et behov for å oppformere fisk, jf reetableringsprosjekter. Videre mener NIVA at det er behov for lokale klekkerier for å håndtere regionale behov. NIVA uttaler at evaluering av settefisktilslaget i forhold til en på forhånd fastsatt målsetting vurderes som svært viktig. NIVA uttaler videre at dette må innebære et krav om merking av fisk, som gir tilstrekkelig gjenkjennbarhet på individ, familie eller populasjonsnivå. NIVA mener at de foreslåtte retningslinjene burde gitt føringer på hvilket nivå og med hvilke metoder kultivert fisk skal kunne merkes, slik at det fremkommer en så enhetlig som mulig forståelse av dette temaet. NIVA deler oppfatningen om å fase ut eller redusere fiskeutsettinger i vassdrag som har gode eller lite endrete produksjonsforhold. Videre ønsker NIVA å understreke viktigheten av et større fokus på habitatforbedringer, biotopjusteringer og annen restaurering i vassdrag, slik at den naturlige reproduksjonen av anadrom laksefisk tilrettelegges i best mulig grad. NIVA mener at miljøbasert vannføring i forhold til produksjon av kraft vil være sentralt i dette temaet. Norges Jeger- og Fiskerforbund Møre og Romsdal (NJFF MR) er svært positive til at det blir en bedre, enda mer kunnskapsbasert og differensiert kultivering i elvene, og er derfor enige i store deler av innholdet i de nye retningslinjene. De mener mange av de konkrete tiltakene som er foreslått er noe de ser på som positivt for å sikre gode, levedyktige bestander av fisk i elvene. NJFF MR ønsker at kultiveringen av vassdrag slik det er gjort fram til nå generelt skal fortsette. NJFF MR mener arbeidet med å styrke det naturlige produksjonsgrunnlaget, slik

3 som restaurering av gytestrekninger i elvene, bør styrkes. Videre mener de det bør utarbeides kultiveringsplaner i alle vassdrag. NJFF MR ønsker at et lengre tidsperspektiv skal benyttes for å vurdere hva som er bestandsmål i hver enkelt elv. Videre uttaler NJFF MR at det genetiske bildet i hver enkelt elv må legges til grunn der det er aktuelt å kultivere for å opprettholde sunne, stedegne bestander og unngå innavl. NJFF MR uttaler videre at kultivering bør fortsette for å holde interessen oppe for elvene, uten kultivering vil lokalkunnskapen og interessen for å ta vare på elvene forsvinne. I tillegg uttaler NJFF MR at man mister lokalt engasjement for å følge med og varsle i forhold til for eksempel rømt fisk, sykdom, overholdelse av minstevannføring etc. NJFF MR ser negativt på dagens måte å plukke ut stamfisk og uttak av rogn, når fisken klarer dette best selv i sitt naturlige miljø. NJFF MR ønsker seg en veileder for hvordan lokallag skal forholde seg til de nye retningslinjene, og til utforming av kultiveringsplaner. Videre mener de det er viktig at det følger med midler til ekstraarbeidet med utarbeiding av kultiveringsplaner, samt utgifter til kravet om gentesting. Videre spør NJFF MR om utarbeidelsen av kultiveringsplanene og ansvaret for dem. Kultiveringsanleggenes forening (KAF) mener vassdragsvise kultiveringsplaner vil kunne bli et godt verktøy for framtidig kultivering. KAF mener planene bør omfatte all kultivering i vassdraget. For at kultiveringsplanen skal bli et godt redskap er det viktig at arbeidet med planen organiseres slik at elvegrunneiere har medvirkning i planen og har anledning til å komme med sine forslag til tiltak, særlig i tilfeller der elva er regulert og tiltakshaver i stor grad vil være regulanten. KAF foreslår for større vassdrag at de vassdragsvise kultiveringsplanene deles inn i soner og at de inneholder mer overordnete føringer for vassdragene. Videre er KAF skeptiske til at planene skal godkjennes av Fylkesmannen, og mener at planene bør godkjennes av en gruppe i Miljødirektoratet som jobber aktivt med disse spørsmålene. KAF mener Fylkesmannen kan tillegges en oppgave som katalysator for å få utarbeidet planene. KAF forutsetter at staten yter et betydelig tilskudd til utarbeiding av gode planer, siden planene ifølge KAF vil bli et viktig redskap for bevaring av villaksen. I forhold til påleggsutsettinger i regulerte vassdrag mener KAF at gode planer vil kunne danne grunnlag for oppfølging og justering av påleggene. Videre mener KAF at ved innføring av vassdragsvise kultiveringsplaner, har fylkesvise kultiveringsplaner utspilt sin rolle. KAF uttaler at bruk av stedegen stamme og vill stamfisk helt klart er det beste. Videre har KAF spørsmål til etablering av en genetisk profil for hvert vassdrag. De uttaler at det vil ta en del tid og mener det er usikkert hvor gode resultater dette gir. KAF stiller spørsmål om hvor rigid en slik profil skal være, og hvordan feilvandrere av vill laks vil bli evaluert opp mot en genetisk profil. KAF er enig i at tidligst mulig livsstadium skal benyttes, men mener konkurransen om oppvekstforholdene til naturlig produsert yngel må vurderes. KAF uttaler videre at i regulerte vassdrag er påleggene gitt som en erkjennelse av at gyte- og produksjonsmulighetene er redusert, Dette innebærer at elva produserer mindre smolt enn

4 potensialet var før regulering, og at dersom dette skal erstattes må utsettinger foregå som smoltutsettinger. KAF mener sykdomskontroll er et viktig tiltak i bevaringen av villaksen og bør i større grad enn nå være et offentlig ansvar, også økonomisk. Videre mener KAF at det er positivt at det etableres et nasjonalt kultiveringsregister. KAF uttaler at det er helt nødvendig at utsatt fisk kan identifiseres med en eller annen type merking. KAF skriver i sin høringsuttalelse at dersom mindre anlegg skal kunne klare å opprettholde drifta er det viktig å finne økonomi til å finansiere drifta. Til tross for stor grad av idealisme er det umulig å opprettholde stort engasjement over tid uten en brukbar økonomi. KAF mener det er viktig å beholde det lokale engasjementet. KAF uttaler at forslaget til kategorier kan synes å være ambisiøs. Det er krevende når folk med ulike oppfatninger skal enes om plassering, og KAF regner derfor med at lokalkunnskapen kommer til anvendelse for en slik kategorisering. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) mener kultiveringstiltak må være ett av flere viktige tiltak for å styrke villaksstammene i Norge, og er derfor generelt positive til Miljødirektoratet sitt forslag til nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. FHL er av den oppfatning at det er viktig og riktig at ny kunnskap tas i bruk og gjenspeiles i nye retningslinjer, og mener forslaget innebærer en forbedring og gir viktige presiseringer i forhold til de gjeldende retningslinjene. FHL er sterkt kritisk til påstanden «Mange norske vassdrag har et innslag av oppdrettslaks som er utenfor sikre biologiske grenser». FHL kan ikke se at den finnes tilstrekkelig faglig grunnlag og etterprøvbar kunnskap som rettferdiggjør en slik påstand. FHL mener genetisk påvirkning så langt kun er påvist i et lite fåtall elver, hvorav de fleste er populasjoner som fra før av er svekket av andre årsaker. FHL er opptatt av at det må være reell risiko og eventuell reell påvirkning som beskrives og som det skal tas hensyn til også i disse retningslinjene. FHL foreslår at følgende avsnitt tas ut av retningslinjene eller omskrives: «Eventuelle negative effekter av kultivering må derfor sees i forhold til vedvarende innblanding av rømt oppdrettslaks og effektene denne kan ha på bestandenes produktive og genetiske struktur». FHL er i hovedsak enige i de generelle vurderingene som gjøres i kapittel 2, herunder i at muligheten for å redde en bestand gjennom fiskeutsetting kan være viktigere enn de negative effektene en slik utsetting kan medføre. FHL uttaler videre at de ikke har innvendinger til at det i gitte tilfeller åpnes for at kultivering kan foregå med ikke stedegen stamme. FHL anbefaler videre at ordet «bør» erstattes med «skal» i følgende setning: «Dersom kultiveringsanlegg drives med flere stammer, bør anlegget kun motta desinfisert rogn og ha smitteadskillelse mellom ulike fiskestammer».

5 Fylkesmannen i Østfold mener de nye retningslinjene for utsetting av anadrom fisk er gode, og har ingen ytterligere kommentar til disse. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane uttaler at det er bra at det kommer krav om merking av utsatt fisk i retningslinjene. For å kunne vurdere effekten av utsettingene er det svært viktig at utsett fisk blir merket eller at en ved genetiske analyser kan si om det er kultivert fisk eller ikke. Videre uttaler Fylkesmannen at bruk av genbank er viktig for å sikre det genetiske materialet, men i mange tilfeller vil den beste måten fremdeles være å sikre bestanden ved å legge til rette for økt produksjon i elva, enten ved hjelp av biotoptiltak eller utsettinger. Fylkesmannen viser til at de nye retningslinjene åpner for å sette ut fisk ovenfor vandringshinder. Dersom dette skal gjelde ut over kompensasjonsutsettinger mener Fylkesmannen at dette bør presiseres, og det må avklares om det er akseptabelt etter vannforskriften. Fylkesmannen viser til kapittel 2.2, og foreslår mindre endringer i ordbruken. Fylkesmannen i Hordaland er positiv til forslaget om vassdragsvis kultiveringsplan. Fylkesmannen mener at undersøkelser som er utført på effekten av akvakultur bør tas med i denne planen. Under punktet «Sykdomskontroll» mener Fylkesmannen det bør klargjøres hva en mener med smitteskille. Videre mener Fylkesmannen at en bør vurdere behov for unntak fra denne regelen. Videre støtter fylkesmannen bruk av områder oppstrøms vandringshinder for utsetting av anadrom lakseyngel. Mattilsynet viser i sin høringsuttalelse til punkt 1.1 og 1.4, og foreslår presiseringer i teksten i forhold til deres regelverk. Norges vassdrags- og energidirektorat har ingen kommentarer til forslaget. Norske lakseelver (NL) ser behovet for og støtter utarbeidelsen av retningslinjer for hvordan man ønsker at kultiveringsarbeidet i vassdrag med anadrom fisk skal drives. NL ønsker å påpeke at i forbindelse med vilkårsrevisjonen som venter i mange regulerte vassdrag bør legge vekt på nye retningslinjer. NL mener det bør vurderes om det er behov for en harmonisering av vurderingsarbeid i forbindelse med kultiveringstiltak, og karakterisering av bestandsstatus etter kvalitetsnormen for villaks. NL har mottatt bekymring fra flere medlemslag for det utredningsarbeidet som ligger til grunn for forslaget til nye retningslinjer, med vekt på genbankmodellen. Lagene er bekymret for at man ønsker å erstatte lokale klekkerier med sentrale genbanker. NL leser retningslinjene som at «genbankbaserte arbeidsmetoder» betyr at det er prinsippene for driften av genbanker man ønsker å benytte og ikke nødvendigvis fysiske genbanker. NL har ingen merknader til prinsippet om å endre formålet med fiskeutsettinger fra fiskeforsterking til bevaring. NL uttaler at det viktige for organisasjonen er en velfungerende og omforent praksis. For å unngå forskjellig behandling fra fylke til fylke,

6 mener NL at en kravspesifikasjon til en kultiveringsplan bør følge en tilsvarende evalueringsmal til bruk for fiskeforvalterne. NL foreslår å forandre teksten om utsettingsstadium til: «ut i fra vassdragets forutsetninger og tiltakets mål skal det best egnede livsstadium benyttes». NL forutsetter at myndighetene bevilger de ressursene som er nødvendige både for å etablere en bestandsvis genetisk profil, og for å gjennomføre gentesting av all stamfisk, for å dokumentere stedegen stamme. NL uttaler at det er viktig å opprettholde det lokale engasjementet for vassdrag med anadrom fisk, samt at ervervet kunnskap om stamfiske, klekkerivirksomhet, rognplanting og fiskeutsetting holdes i hevd. NL henstiller til myndighetene å vurdere hvordan man best kan sikre at lokalkunnskap om fiskeutsettinger holdes i beredskap dersom det besluttes å redusere eller avvikle pågående utsettinger til fordel for andre kultiveringstiltak. I tillegg til kravet om stedegen stamme og vill stamfisk, foreslår NL at stedeget kultiveringsanlegg skal benyttes der dette finnes, og for øvrig er tilfredsstillende. NL uttaler at dette er viktig for opprettholdelse av lokalt engasjement og beredskap, samt at utsettingsmaterialet produseres i lokal vannkilde. NL mener de nye retningslinjene bør følges av en detaljert mal for hvordan kultiveringsplanene skal se ut, og henstiller til myndighetene at det settes av ressurser til å gjøre dette arbeidet. NL kommenterer paradokset at et vassdrag kan havne i en situasjon der laksebestanden er truet på grunn av oppdrettsrelaterte problemer, men der man ikke kan benytte seg av yngelutsetting ovenfor anadrom sone, nettopp for å beskytte et oppdrettsanlegg. Havforskningsinstituttet (HI) mener det er positivt at Miljødirektoratet ønsker å tilpasse praksisen for utsetting av anadrom fisk i samsvar med ny viten på området. HI foreslår i sin høringsuttalelse at kravene til kultiveringsplanen i praksis blir stilt slik at utsetter i større grad må følge opp utsettingene og dokumentere effektene av dem, både overlevelsen fra utsetting til voksen laks og forholdstallet mellom utsatt og vill laks i elven. HI mener utsettinger i praksis må følges opp med en konkret plan for gjenfangst/innsamling av data/prøver av merket laks, identifisering av merker (eller genotyping), bearbeiding og rapportering av resultatene før utsettingene kan evalueres. Ettersom dette arbeidet vil kreve ressurser mener HI det bør inkluderes allerede i planleggingen av aktivitetene og fremgå tydelig i kultiveringsplanen. Under tema valg av livsstadium for utsetting, viser HI til følgende setning: «Tidligst hensiktsmessige livsstadium skal benyttes». HI tolker dette som at smolt gir dårlig overlevelse i forhold til utsetting av andre stadier (yngre stadier). HI uttaler at dette ikke er riktig, og uttaler videre at utsettinger av smolt de senere årene gir langt bedre gjenfangst av voksen laks enn utsettinger av settefisk. HI viser til forsøk i blant annet Daleelv og Suldalslågen som viser dette. HI mener at det kan være forhold som taler imot å bruke «mellomstadier» som settefisk som settes ut om høsten. HI uttaler videre at avhengig av formålet og hensynene som skal tas, kan muligens utsetting av enten enda yngre stadier, eller smolt, være å foretrekke.

7 HI uttaler at retningslinjene burde spesifisere nærmere hvor mange stamfisk som trengs, for eksempel et minimumsantall i små vassdrag, for å sikre den genetiske bredden i populasjonen. Videre skriver de at som et supplement når det er lite stamfisk tilgjengelig, er ville dverghanner i elvene en liten påaktet genetisk ressurs. Dverghanner er en naturlig del av laksens økologi, og bør kunne brukes hvis det er behov for å få tak i flere hannfisk. HI stiller spørsmål ved om selektiv bruk av kun stor hannlaks faktisk er et avvik fra den naturlige situasjonen på gyteplassen om høsten i mange elver. Videre er HI enig i at bestandens genetiske sammensetning og variasjonsbredde bør dokumenteres før kultiveringstiltak igangsettes. Bruk av historiske prøver i form av arkiverte skjellprøver bør ifølge HI analyseres for å kunne vurdere tilstanden til dagens populasjon i vassdraget. Med bruk av dagens metoder er HI imidlertid usikre på i hvilken grad en genetisk profil av bestanden gir grunnlag for å sortere ut fisk som ikke er hjemmehørende i bestanden ved utvalget av stamfisk. Analyser utført ved HI har vist at det kan være vanskelig å ekskludere fremmed fisk basert på de mest benyttede sett av genetiske markører, og at dette varierer mellom elver og regioner. Ragnar Aarflot heimelshaver til Øyreelva/Rotevatnet i Volda uttaler at han forventer at et informasjonsmøte blir holdt slik at alle grunneiere blir informert nærmere om hva vassdragsvise kultiveringsplaner innebærer, før et slikt arbeid starter opp. Aarflot uttaler at representanter fra aktuelle myndigheter bør være til stede på et slikt møte. Aarflot ønsker også en mal for utforming av kultiveringsplaner. Fylkesmannen i Buskerud (FM BU) mener retningslinjene er et positivt tiltak for å bedre kontrollen med kultiveringsaktiviteten, og vil sikre fiskestammene på en bærekraftig måte, både økologisk og genetisk. Generelt mener Fylkesmannen at retningslinjene anses å ivareta den overordnede målsetningen, blant annet nedfelt i lovverket, om at stammer av anadrom laksefisk skal sikres på en mest mulig bærekraftig måte. Fylkesmannen mener det er positivt at retningslinjene legger opp til at biotopforbedrende tiltak skal utredes, før utsetting av fisk vurderes. Fylkesmannen uttaler at behovet for utsetting derfor vil kunne reduseres eller ikke være nødvendig. Fylkesmannen anser forslaget om at all utsatt fisk skal merkes er positivt, dersom det lar seg gjennomføre metodisk. Fylkesmannen anser kartleggingen av genetisk profil for de ulike stammene som gjennomførbar, dersom skjellprøver kan benyttes til en slik profil. Fylkesmannen forutsetter imidlertid at det er tilstrekkelig kapasitet til å foreta slike analyser innen rimelig tid. Fylkesmannen uttaler at kostnadene knyttet til en slik analyse, og hvem som skal bekoste slike prøver, må vurderes. Fylkesmannen uttaler at det er positivt at det er gitt åpning for å bruke stamfisk fra 1.generasjons villfisk. Fylkesmannen mener dette vil forenkle kultiveringen, spesielt i elver hvor gytepopulasjonen er liten, og det er behov for å styrke bestanden gjennom utsetting. Fylkesmannen uttaler videre at rettighetshavere i mange vassdrag allerede har utarbeidet driftsplaner. Kultiveringsplaner med definerte krav bør kunne innarbeides som en del av driftsplanene. Fylkesmannen stiller spørsmål om det kun skal gis tillatelse til utsetting

8 dersom det foreligger en godkjent kultiveringsplan. Det bør i så fall stå i utsettingsforskriften. Fylkesmannen er enig i de ulike kriteriene for utsetting av fisk i forhold til grad av bestandstilstand. Videre anser Fylkesmannen det som positivt at retningslinjene gir åpning for fiskeutsetting i vassdrag som har redusert bestand, men som det ikke uten videre er mulig å eliminere påvirkningsfaktorene. Fylkesmannen mener det er viktig at det utarbeides beredskapsplaner for å motvirke skadevirkningene i slike vassdrag. Fylkesmannen uttaler videre at i forbindelse med utsetting av fisk i elver infisert med Gyrodactylus salaris er det viktig med merking av all utsatt fisk. Sogn villaksråd (SVR) mener det er positivt at det blir tatt tak i kultiveringen av anadrome laksefisk, men mener det er behov for mer forskning på effektene av tiltakene før man trekker konklusjoner. SVR uttaler at VRL ikke har god nok kunnskap om temaet når det hevdes at fiskeutsettinger bare under spesielle betingelser har hatt den ønskede kortsiktede effekt. SVR uttaler at en eventuell god kortsiktet effekt også danner grunnlag for en god langsiktig effekt. Rådet mener smolt gir god overlevelse og ikke dårlig som VRL hevder, spesielt i vassdrag der oppvekstmulighetene er ødelagte. SVR mener den beste form for bevaring av villaksstammene er gjennom å gjøre dem så robuste som mulig ved å maksimere vassdragenes produksjon. Ved å kultivere riktig kan vassdragene igjen produsere høstbare overskudd. SVR uttaler videre at bevaring gjennom genbank er ikke mulig. SVR uttaler at ved å bare kultivere på stammegodkjent materiale går man glipp av verdifull innkryssing fra andre laksestammer. Videre skriver SVR at det bør etableres en mal for stamtavle som kan brukes av alle som driver med kultivering. Rådet mener at man uavhengig av kultivering bør tilstrebe å gjøre forholdene i vassdragene så gode som mulig for å maksimere den naturlige produksjonen. Fiskeridirektoratet vil i hovedsak støtte forslaget til retningslinjer, og ser positivt på at Miljødirektoratet vurderer miljøkonsekvensene av utsetting i et helhetlig og langsiktig perspektiv. De mener kravet om utarbeidelse av kultiveringsplan og hva den skal inneholde virker godt fundert. Fiskeridirektoratet antar at fastsetting av bestandstilstand (punkt 2.3) blir samordnet med vurderingen ift «kvalitetsnorm for villaks», som nå er under utarbeidelse. Videre kommenterer Fiskeridirektoratet at forslaget primært har et fokus på laks, og at røye og ørret er lite omtalt. Fiskeridirektoratet stiller i sin høringsuttalelse spørsmål om forslaget om å ikke tillate utsetting av fisk i svært gode bestander. Direktoratet viser til formålsparagrafen til lov om laksefisk og innlandsfisk mv: «Loven skal gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til det beste for rettighetshavere og fritidsfiskere», og stiller spørsmål om forslaget kommer i strid med ordlyden i loven. Videre stiller Fiskeridirektoratet spørsmål ved foreslåtte krav for dokumentasjon av genetisk tilhørighet av stamfisk i elva og krav om identifisering av utsatt fisk, med tanke på utgifter knyttet til disse kravene.

9 Lærdal elveeigarlag skriver i sin høringsuttalelse at de er overrasket over at det ikke er med representanter for rettighetshavere i arbeidet med å forbedre og utvikle dagens kultiveringspraksis. Elveeierlaget mener utvalget bak innstillingen har en altfor enkel tilnærming til fiskekultiveringstiltakene. Lærdal elveeigarlag ser på etablering av genetiske profiler for fiskebestandene som et godt tiltak for å sikre genetisk bredde i fiskestammene. De ser også profilen som et godt verktøy for å dokumentere negative påvirkninger på fiskestammene. Elveeierlaget forutsetter at myndighetene bevilger de ressursene som er nødvendige både for å etablere en bestandsvis genetisk profil, og for å gjennomføre gentesting av all stamfisk. Elveeierlaget uttaler at et pilotprosjekt bør startes for å kartlegge hvordan gentesting kan brukes på en effektiv måte i kultiveringsarbeidet. Lærdal elveeigarlag mener at kultivering som hovedregel må utføres på lokale anlegg, og at fisken skal utsettes for naturlig seleksjon i så stor del av livssyklusen som mulig. Lærdal elveeigarlag mener vassdragsvise kultiveringsplaner kan bli et godt verktøy for framtidig kultivering, og kan fremover ikke se behovet for fylkesvise kultiveringsplaner. De mener at den vassdragsvise kultiveringsplanen bør omfatte all kultivering i vassdraget, også utsetting av fisk ovenfor anadrom sone og i fjellet. De foreslår å dele opp planen i soner der dette er hensiktsmessig, men arbeidet må samordnes. Lærdal elveeigarlag forutsetter at det blir utarbeidet retningslinjer for godkjenning av kultiveringsplanene, slik at praksisen blir lik for alle vassdrag. Lærdal elveeigarlag er positive til kravet om dokumentering av stamfisk, men ønsker at man kommer frem til en løsning som er praktisk og økonomisk fornuftig for kultiveringsanleggene. Videre uttaler elveeierlaget at valg av livsstadium må vurderes i forbindelse med kultiveringsplanene, og krav om merking av fisken må tilpasses det livsstadium som blir brukt. For å unngå spredning av sykdommer, skriver elveeierlaget at det er viktig at kultivering blir drevet med desentraliserte anlegg, slik at man unngår spredning av sykdommer mellom stammer. Sykdom er et viktig tiltak i bevaringen av villaksen, og bør i større grad enn nå være et offentlig ansvar, også økonomisk. Lærdal elveeigarlag er positive til etablering av et nasjonalt kultiveringsregister. Lærdal elveeigarlag uttaler at menneskeskapte påvirkninger som kan påføre stor skade på laksen sin livssyklus, ikke kan brukes som argument for ikke å gjøre noe. Dersom en må kompensere for tap i sjøfasen kan fiskeforsterkingstiltak være en løsning som også må vurderes i kultiveringsplanen for den spesifikke bestanden. Fylkesmannen i Møre og Romsdal er enig i at det tas i bruk ny fagkunnskap ved utvikling av nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Fylkesmannen trekker frem vassdragsvis kultiveringsplan som svært viktig i forslaget til nye retningslinjer. Fylkesmannen uttaler at det gjennom kultiveringsplanen blir satt krav om en bevisst gjennomgang av all aktivitet knyttet til kultivering.

10 Bærum kommune «Brukerrådet for fisk» gir høringsuttalelsen på vegne av Bærum kommune. Bærum kommune mener det bør legges opp til et klart skille i retningslinjene mellom rene kultiveringsanlegg, genbanker og kommersielle matfiskanlegg. Videre uttaler de at de deler Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sine anbefalinger om utsetting av anadrom fisk. Videre er de enige i anbefalingen om å etablere vassdragsvise kultiveringsplaner. De mener det straks bør innføres krav om at all oppdrettsfisk skal merkes, slik at behov for bestandsvis merking blir overflødig. Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) skriver i sin høringsuttalelse at de alltid har vært opptatt av at kultivering skal bedrives på en faglig forsvarlig måte. NJFF ønsker å presisere at det dessverre fortsatt er et sterkt behov for kultivering i mange vassdrag, og snarere et økt behov enn dagens situasjon på nasjonalt plan. NJFF er klare på at det i vassdrag som av ulike årsaker permanent har fått redusert produksjonspotensiale må være legitimt å bedrive fiskeutsettinger for å opprettholde et høstingspotensiale tilnærmet det en ville hatt uten påvirkningsfaktorene. NJFF uttaler arbeid kun for å bevare det genetiske mangfoldet uten høstingsoverskudd er en svært kortsiktig strategi som over sikt vil fjerne engasjementet rundt å bevare de ville anadrom laksefiskene. NJFF uttaler at det er mange gode faglige argumenter for en del av tiltakene som foreslås i høringsnotatet, og de mener det er rimelig at det stilles relativt strenge krav til kultiveringsvirksomheten, særlig med tanke på behovsvurderingene og med henhold til å ha gode kultiverings-/driftsplaner. NJFF uttaler videre at høringsnotatet bærer preg av at Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) ikke har oppdatert kunnskap om fiskeutsettinger i dag. NJFF ber Miljødirektoratet lage retningslinjer for kultiveringsvirksomheten som tillater tilstrekkelige forbedringer uten at økonomiske årsaker tvinger anlegg til nedleggelse i vassdrag der en åpenbart har behov for virksomheten. NJFF uttaler at i en god del vassdrag hvor fisken ikke kan gjennomføre et naturlig livsløp er det nødvendig med smoltutsettinger. NJFF skriver videre at utsetting av smolt behandlet mot lakselus kan være nødvendig for å opprettholde bestandene i de mest oppdrettsintensive områdene. NJFF argumenterer for lokale klekkerier og stamfiskoppbevaring i stedet for å etablere sentrale genbanker. NJFF uttrykker bekymring for en vesentlig innstramming i mulighetene til å drive kultiveringsanlegg, slik at flere anlegg som NJFF mener er livsviktige i de vassdragene de produserer materiale til må legge ned. NJFF mener det må la seg gjøre å endre praksis til det akseptable uten at kostnadene tvinger dem til å avvikle virksomheten. NJFF støtter opp om at genetisk integritet må være et fokusområde i all kultivering av anadrom laksefisk. NJFF støtter også en harmonisering mellom fylkene i praktiseringen av lovverk om fiskeutsetting. NJFF uttaler at de er opptatt av å forbedre den oppvandrende fiskens gytemuligheter og avkommets leveområder der dette er redusert av menneskelige påvirkningsfaktorer. NJFF skriver videre at dette er svært kostbare tiltak med uviss effekt, og det er derfor viktig at

11 den ikke avvikler kultiveringsvirksomheten før en eventuelt ser om forbedringene har tilsiktet effekt. NJFF uttaler at flere ulike tiltak må vurderes samtidig, som utsettinger, biotopjusteringer og habitatforbedringer, og at flere tiltak kan virke samtidig. NJFF støtter at det særlig i vassdrag hvor bestandssituasjonen er kritisk er det viktig å opprettholde kultiveringsvirksomheten også dersom kultiveringen i seg selv kan gi marginale effekter på aktuelle bestander. NJFF uttaler at det er en forutsetning at det blir laget driftsplaner eller kultiveringsplaner i det vassdraget det pågår kultivering, og årlige evaluering av disse. NJFF vil likevel påpeke at kravene ikke må bli for omfattende, da mye av arbeidet foregår på ideell basis. NJFF er enig i krav til bruk av stedegen stamme og primært bruk av villfisk og stamfisk, men at det må være åpning for bruk av førstegenerasjon avkom av villfisk som stamfisk til rognplanting. NJFF mener videre det er interessant at det søkes å etablere genetisk profil for den aktuelle fiskebestanden, men at en må se pragmatisk på dette og bruke det materialet en faktisk har tilgjengelig. NJFF forutsetter også at kostnadene ved en slik genetisk profil ikke tilfaller anlegg der de driver på frivillig basis. NJFF er enig i at en skal søke å benytte tidligste hensiktsmessige livsstadium ved utsetting. I de tilfeller hvor smoltutsetting er mest hensiktsmessig, mener NJFF en må ha anledning til å bruke smolt. Videre uttaler NJFF at utsatt fisk bør merkes med hensiktsmessig merke, som farge, fettfinneklipping, genetisk sporing etc. NJFF er enig i at sykdomskontroll må gjøres på alle anlegg som driver med kultivering, også de som bare har en stamme i anlegget. NJFF skriver videre at registreringen og dokumentasjonen slik den foregår i dag fungerer tilfredsstillende, og foreslår at denne ordningen opprettholdes. NJFF foreslår at videre rapportering/dokumentasjon til nasjonalt register kan gå via Fylkesmannens miljøvernavdeling. NJFF støtter kultivering av anadrom laksefisk oppstrøms vandringshindre, men mener punktet om fravær av «produksjonsanlegg for fisk» ikke bør være absolutt. NTNU Vitenskapsmuseet støtter det framlagte forslaget til retningslinjer for utsetting av anadrom fisk, og at forslaget implementerer ny kunnskap i forvaltningen. Videre er NTNU Vitenskapsmuseet enig i at biotopjusteringer og habitatrestaurering skal vurderes før det gis tillatelse til utsetting av fisk, men de vil bemerke at kunnskapen om effekter av habitatjusteringstiltak ofte i kombinasjon med utsetting av fisk bør styrkes. NTNU Vitenskapsmuseet oppfordrer derfor forvaltningen til økt satsing på evaluering av både biotopjusterende/habitatrestaurerende tiltak og evalueringer av effektene av fiskeutsettinger. Under punktet «Rapportering og dokumentasjon» savner NTNU Vitenskapsmuseet et punkt om evaluering av utsettingene og en nærmere presisering/anbefaling av merkemetode. Fylkesmannen i Oslo og Akershus er enig i de generelle rammene for fiskekultivering slik de fremkommer i høringsforslaget, men mener det i retningslinjene bør skilles enda klarere mellom virksomhet som drives i regi av kultiveringsanlegg, i genbanker og i kommersielle matfiskanlegg.

12 Fylkesmannen støtter anbefalingen om å etablere vassdragsvise kultiveringsplaner. Fylkesmannen skriver videre at i arbeidet med å styrke de anadrome bestandenes genetiske integritet vil være nødvendig å innføre krav om tydelig ekstern merking av all oppdrettsfisk for å unngå innkryssing i bestandene av villfisk. NJFF Rogaland (NJFF R) savner fokus i høringsnotatet på hovedtrusselfaktorene for de anadrome laksebestandene. NJFF R mener forvaltningen burde rette fokus mot hovedfaktorene (vassdragsreguleringer, oppdrettsnæringen, sur nedbør og redusert naturlig produksjonspotensiale som resultat av forringelse av vassdraget), i stedet for å fokusere på kultiveringsvirksomheten. NJFF R savner en differensiering og forståelse for behovet for kultivering i regioner med ulike påvirkning, og mener det bør bli klarere. NJFF R er imot å fjerne kultiveringsanlegg i regulerte vassdrag der det er konsesjonspålagte fiskeutsettinger. De uttaler at kultivering er viktig for å kompensere for den negative effekten kraftreguleringer har på det naturlige produksjonspotensialet. Videre mener NJFF R at det ikke må legges ned kultiveringsanlegg for å gå over til en genbankløsning, uten at en grundig faglig evaluering foreligger. NJFF R mener at kultivering basert på moderne prinsipper og i kombinasjon med biotopforbedrende tiltak i de fleste tilfeller er et bedre alternativ enn en genbankløsning. Videre uttaler NJFF R at utsett av laksesmolt behandlet mot lakselus kan være nødvendig i oppdrettsintensive områder. NJFF R støtter at det etableres gode rutiner og etablering av sentral dokumentasjon og rapportering. NJFF R støtter forslaget om etablering av vassdragsvise kultiveringsplaner, og skisserer et alternativt forslag med en mer detaljert plan. NJFF R etterlyser en beskrivelse av konsekvensen og viktigheten av den store frivillighetsinnsatsen som legges ned i kultivering i vassdragene. Videre etterlyser NJFF R et fokus på sjøørret i forslaget og mener biotopforbedrende tiltak samt et miljøfond vil være en viktig del av strategien. NJFF R foreslår at Miljødirektoratet og NVE i samarbeid etablerer et miljøfond for anadrome vassdrag, for å finansiere en bedre forvaltning. De mener det i dag er begrensede muligheter til å søke om midler og finansiering. NJFF R mener fondet bør finansieres av vassdragsregulanter, oppdrettsnæringen, fisketrygdavgiften og finansiering over statsbudsjettet. NJFF R nevner også tiltak fondet kan benyttes til, og mener forvaltningen av fondet bør ligge under Miljøverndepartement. NJFF R uttaler ensidig bruk av genbank er feil bruk av midler og at det er alternative modeller som bør utredes, og mener genbank bør være siste utvei. Videre støtter NJFF R forslaget om å etablere en genetisk profil i vassdrag. De mener imidlertid at innføringen av krav til dokumentasjon av genetisk tilhørighet til den opprinnelige bestanden synes som et kostbart og lite realistisk forslag, og stiller spørsmål ved om dette er praktisk gjennomførbart. NJFF R uttaler at bruk av tidligst hensiktsmessige livsstadium er implementert gjennom rognplanting. NJFF R kommenterer at bekjempelse og uttak av rømt oppdrettslaks og omlegging til moderne praksis i forvaltning av vassdrag må være viktigere enn å implementere kostbare

13 genbankanlegg med usikkert utfall og avvikle kultiveringsanlegg. De uttaler videre at genforurensing fra oppdrettsnæringen medfører en større forskjell i påvirkningsgrad. E-CO Energi AS mener DN burde sendt ut høringsbrevet direkte til alle regulanter med pålegg om kultivering i anadrome vassdrag. E-CO Energi mener DN må være konsekvente i ordbruken i retningslinjene, når det gjelder ordene «laks», «laksefisk», «anadrom laksefisk» etc. E-CO Energi er positive til at retningslinjene nå oppdateres i tråd med ny fagkunnskap. Videre skriver E-CO Energi at prosessen for utarbeidelse av en vassdragsvis kultiveringsplan, og omfanget av den, burde vært beskrevet bedre. E-Co Energi uttaler at behovet for en genetisk profil for hvert enkelt vassdrag som basis for å avgjøre om stamfiskens genetiske tilhørighet burde vært utredet bedre med hensyn på kostnader og gjennomføring av en slik ordning. Bruk av stedegen stamme og villfisk er kjente prinsipper som E-CO bruker i dagens arbeid. Videre mener E-CO Energi at det er positivt at retningslinjene åpner for å bruke områder i vassdraget oppstrøms vandringshindre til utsetting. Oslo kommune ser positivt på at det foreslås nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk, basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag. Oslo kommune støtter den foreslåtte grunnleggende forutsetningen om at biotopjusteringer og habitatrestaurering skal vurderes før det gis tillatelse til utsetting av fisk. De er også enige i at det må åpnes for fiskeutsetting i vissekategorier av vassdrag/bestander. Videre skriver Oslo kommune at de ønsker en tydeligere avgrensing mellom de ulike tilstandskategoriene. De erfarer at man ved en konkret tilstandsvurdering kan plassere samme bestand i flere kategorier. Oslo kommune ønsker også å snu rekkefølgen på kategoriene, slik at den beste kategorien «svært god» vurderes først. Videre uttaler de at de finner det oppklarende at retningslinjene legger opp til bruk av tidligst mulige hensiktsmessige livsstadium ved utsettingstiltak. Veterinærinstituttet (VI) oppfatter forslaget til retningslinjer for utsetting av anadrom fisk som et viktig skritt i riktig retning, ikke minst overgangen fra forsterking til bevaring. Veterinærinstituttet mener imidlertid at en kunne gått litt lenger for å sikre etableringen av viktige nasjonale standarder og har følgende innspill: Det bør konkretiseres hva måloppnåelse skal måles på, og hvilke data en vil ha rapportert inn i databasen. Veterinærinstituttet mener at måloppnåelsen i første omgang bør defineres ut fra andel og antall tilbakevandrende fisk. Videre mener VI at det er flere delmål som må defineres for å sikre at en har ønsket effekt gjennom hele fiskens livssyklus i elva. Ved å innføre krav om en konkret målstruktur, sikrer en etablering av en standard, og dermed sammenliknbare resultater.

14 Videre mener VI at det er uheldig at flere av forslagene fra arbeidsgruppen ikke er hensyntatt pga at det faller mellom flere myndigheter. VI mener at retningslinjene bør være et omforent dokument som samler forvaltningsgrepene i en helhetlig strategi. VI uttaler videre at Miljødirektoratet bør harmonisere kategoribetegnelsene i vanndirektivet, kvalitetsnorm og kategorisystemet. Statkraft anbefaler en tydeliggjøring av at retningslinjene gjelder både for pålagt og frivillig utsetting. Statkraft forutsetter at kultiveringsplanen blir lagt til grunn ved endring av pålegg når kultiveringsplan foreligger. Statkraft mener at gjennomføring av prosess og etablering av plan i utgangspunktet er en forvaltningsoppgave, og foreslår følgende nye formulering: «Kultiveringsplanen skal utarbeides av forvaltningen med faglig bidrag fra blant annet tiltakshaver og godkjennes av Fylkesmannen. Videre støtter Statkraft høringsforslagets beskrivelse av behov for etablering av genetisk profil for bestanden. De vil i den sammenheng peke på finansieringen av kartlegginga i henhold til kvalitetsnorm for laksefisk skal dekkes innenfor Miljøverndepartementets budsjettrammer da slik kartlegging er å anse som en forvaltningsoppgave. Statkraft savner et avsnitt i retningslinjene om at utsetting av fisk må tilpasses den reelle situasjonen og utviklingen i vassdraget. De mener også at det i større grad bør åpnes for fleksibilitet i hvordan utsettingspålegg kan oppfylles. EnergiNorge mener retningslinjene burde blitt adressert direkte til alle kraftselskap som kan bli berørt av praktiseringen av retningslinjene. I hovedsak stiller EnergiNorge seg positive til de nye retningslinjene. De forutsetter at retningslinjene blir praktisert i nært samarbeid med tiltakshaver for å finne de beste stedsspesifikke løsningene for fisken i kombinasjon med kraftproduksjon. Energi Norge mener det er viktig at det etableres et regime som gir klarhet og forutsigbarhet i ansvarfordelingen for kultivering av anadrom fisk. De uttaler at forvaltningen må ha ansvar for å skaffe bakgrunn for riktige og treffsikre pålegg overfor den enkelte tiltakshaver, siden det er forvaltningen som er ansvarlig for den helhetlige forvaltningen av anadrom fisk. Det er etter Energi Norge sitt syn forvaltningen som bør utarbeide vassdragsvise kultiveringsplaner, etter konsultasjon av kraftselskapene. Ved frivillige kultiveringstiltak vil tiltakshaver lage en plan. Videre uttaler Energi Norge at etablering av genetisk profil kan være et godt hjelpemiddel for treffsikker forvaltning over tid, og mener det må være forvaltningens oppgave å etablere den nødvendige genetiske basis for vurdering av riktig kultiveringsregime. Videre skriver Energi Norge at det kan virke lite hensiktsmessig at det settes et generelt krav til adskilte fiskebestander i anlegg. De mener formuleringene må mykes opp og samstemmes, for å sikre at anleggene drives etter vilkår fra veterinære myndigheter og Mattilsynet med henhold til fiskesykdommer og parasitter. Energi Norge skriver til slutt at retningslinjene bør inneholde konsistens i ordbruken, slik at anvendelsesområdet er klart.

15 Kommentarer til høringsuttalelsene Bakgrunn, innstilling og retningslinjer Miljødirektoratet vil i følgende kun kommentere innspill som går direkte på retningslinjene, altså kapittel 2 i høringsforslaget. Kapittel 1 anser vi å være kunnskapsgrunnlaget, og kommenteres ikke. Restriktiv utsetting i forhold til formålsparagrafen andre ledd Formålsparagrafen i lakse- og innlandsfiskeloven lyder: «Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.» Dette innebærer at bestandene skal forvaltes i forhold til naturlig produktivitet. Fiskeutsettinger har vist seg å kunne ha negative langsiktige effekter på bestandene, dersom det ikke gjøres på riktig måte. En restriktiv praksis og faglig tilnærming er derfor nødvendig for å oppfylle formålsparagrafens første ledd. Etablering av regionale genbanker opp mot lokale kultiveringsanlegg Mange av høringsuttalelsene argumenterer mot etablering av regionale genbanker, dersom dette går utover lokale kultiveringsanlegg. Miljødirektoratet har i forslaget til retningslinjer ikke hørt på en slik endring. Det er ikke intensjonen med forslaget til nye retningslinjer. Faggrunnlaget «Innstilling fra utvalg om kultivering av anadrom laksefisk» har hyppig brukt ordene «genbankbasert kultivering», i betydningen å trekke kunnskap og egnede arbeidsmetoder fra dagens genbankmodell inn i fremtidens kultiveringsvirksomhet, eksempelvis bedre kontroll med stamfiskens genetiske opprinnelse, bruk av tidlige livsstadier, og fargemerking av øyerogn. Hvilke type anlegg som skal brukes, vil avhenge av hvilke livsstadier som settes ut i elva. Bruk av lokale anlegg vil hovedsakelig være å foretrekke, i henhold til eksisterende fylkesvise kultiveringsplaner og kultiveringssoner. Biotopjusterende tiltak vs utsettinger Flere av høringsuttalelsene peker på mangelen på bruk av flere tiltak samtidig, for eksempel habitatforbedrende tiltak samtidig som fiskeutsettinger fortsetter. I høringsforslaget står det følgende: «Utsetting av fisk skal ikke være kompensasjon for at forholdene ikke har blitt lagt til rette for en optimalisering av den naturlige produksjonen» og «produksjonsbegrensende faktorer og mulige alternative tiltak i form av biotopjusteringer og habitatrestaurering skal vurderes før det gis tillatelse til utsetting av

16 fisk». Vassdragsvise kultiveringsplaner skal også inneholde en oversikt over undersøkelser som er utført for å identifisere eventuelle flaskehalser og resultater av disse undersøkelsene, samt en vurdering av aktuelle biotopjusterende og habitatrestaurerende tiltak. Ved påbegynnende aktivitet skal biotopjusterende tiltak vurderes. Dersom biotopjusterende tiltak vurderes til ikke å være nok, kan man vurdere fiskeutsettinger. Dette skal komme frem av den vassdragsvise kultiveringsplanen. Dersom utsettinger pågår, skal biotopjusterende tiltak vurderes. Det er dermed ikke sagt at utsettingene automatisk skal stoppe opp. Effektene av eventuelle biotopjusterende tiltak bør evalueres før utsettinger stoppes. Kultivert fisk til rognplanting Flere høringsuttalelser har vært positive til at høringsforslaget åpner opp for bruk av kultivert fisk til rognplanting. Miljødirektoratet ønsker å understreke at dette gjelder kun når man ikke har noe alternativ. Primært skal vill stamfisk benyttes. I vassdrag med lite stedegen gytefisk der et stamfiske vil virke negativt på vassdragets egenproduksjon, kan det vurderes å benytte førstegenerasjons avkom etter villfisk som stamfisk. Etablering av genetisk profil Det er i utgangspunktet ønskelig å etablere en genetisk profil for alle bestander hvor det drives utsettingsaktivitet. Utfordringen med en slik profil er blant annet økte kostnader for tiltakshaver. I tillegg kan det i reduserte bestander med en fåtallig gytebestand være problematisk å vurdere om materialet er av lokal opprinnelse, særlig dersom det ikke foreligger et historisk materiale som kan gi en god genetisk beskrivelse den opprinnelige bestanden. Der slikt materiale finnes bør det etableres en historisk genetisk profil. I elver hvor det etableres en genetisk profil i forbindelse med kvalitetsnormen eller andre prosjekter, bør den genetiske profilen brukes i forbindelse med kultiveringstiltak. Formålet med å etablere en genetisk profil er å luke ut rømt oppdrettsfisk fra stamfisk til kultiveringsarbeidet. Dersom man bruker en genetisk metode som identifiserer rømt oppdrettsfisk uten en genetisk profil, vil dette i første omgang være godt nok. Vi endrer derfor ordlyden fra høringsforslaget til krav om opphavskontroll av stamfisk. Dette innebærer å bruke best tilgjengelige metode for å skille ut oppdrettsfisk og avkom av slike. Nasjonalt kultiveringsregister Rapportering vil etter hvert gå over til et nasjonalt kultiveringsregister. Dette er for å gi en nasjonal oversikt over utsettingsaktiviteten. Lokal kunnskap og engasjement Hvert år legges det flere tusen timer i dugnadsarbeid i elvene. Dette bidrar til at vi har livskraftige og høstbare bestander av anadrom laksefisk. Frivillig innsats langs elvebredden med å følge med og varsle om eventuelle uforutsette hendelser er viktig. Eksempelvis er

17 arbeidet med opprensking av gytebekker, utlegging av gytegrus, tilrettelegging for fiske og utfisking av rømt oppdrettsfisk viktige oppgaver som er avhengig av frivillige innsats. Forvaltningen er avhengig av lokal kunnskap og engasjement for å iverksette de riktige tiltakene. Erfaringer og faglige anbefalinger tilsier imidlertid at man bør ha en restriktiv holdning til fiskeutsettinger. Anadrome arter, for stort fokus på laks Fokuset i forslaget til retningslinjer er rettet mot den arten som har størst aktivitet. Derfor er laks mest omtalt. Det er i dag lite utsetting av andre anadrome arter, men prinsippene i forslaget vil gjelde for alle anadrome arter. Undersøkelser har imidlertid vist at utsatt ørretsmolt gir vesentlig lavere andel utvandrende fisk enn tilsvarende undersøkelser utført med laksesmolt. Dette indikerer at det er vanskeligere å produsere en god ørretsmolt enn laksesmolt, og at en betydelig andel av de utsatte ørretsmoltene blir stående igjen i elva og konkurrere med naturlig produsert ørret. Utsetting av smolt for å øke bestanden av sjøørret vil derfor i de fleste tilfeller vurderes som lite hensiktsmessig. Merking av utsettingsmateriale Flere av høringsuttalelsene har etterlyst en klarere anbefaling / føring for merkemetoder. Miljødirektoratet ønsker ikke på generelt grunnlag å anbefale enkelte metoder fremfor andre. Dette skal gå frem av den vassdragsvise kultiveringsplanen, og må være en avveiing mellom tilgjengelige metoder, kostnad og nytte. Veileder til retningslinjer og kultiveringsplan Miljødirektoratet planlegger å lage en mal for vassdragsvise kultiveringsplaner. Denne vil bli ferdigstilt i løpet av Det er krav om at alle rettighetshavere i lakseførende laksevassdrag med fastsatt gytebestandsmål over 100 kilo, skal ha etablert en pliktig organisering innen 25. juni Denne pliktige organiseringen vil forenkle arbeidet med vassdragsvise kultiveringsplaner i elver uten fungerende organisering. Økte kostnader i forbindelse med nye krav Utarbeidelse av vassdragsvis kultiveringsplan, opphavskontroll og krav om dokumentasjon av effekten av tiltaket vil medføre økte kostnader i kultiveringsvirksomheten. Disse kostnadene skal i utgangspunktet dekkes av tiltakshaver. Det er mulig å søke miljøforvaltningen om tilskudd til fisketiltak. Kultiveringsplan i soner Høringsforslaget inneholder krav om vassdragsvis kultiveringsplan for anadrom fisk. Dersom vassdraget inneholder flere bestander, skal det lages en kultiveringsplan for hver bestand det settes ut fisk. Dersom det er samme tiltakshaver for flere bestander i samme vassdrag, bør disse planene samles. Kultiveringsplaner vil være med å identifisere utfordringer i hver enkelt elv, og vil dermed bidra til å tilpasse eventuell kultiveringsaktivitet til aktuell påvirkningsfaktorer i hvert vassdrag.