OFA, Oslomarkas Fiskeadministrasjon Settefiskeanlegget Sørkedalen 0759 Oslo

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OFA, Oslomarkas Fiskeadministrasjon Settefiskeanlegget Sørkedalen 0759 Oslo"

Transkript

1 OFA, Oslomarkas Fiskeadministrasjon Settefiskeanlegget Sørkedalen 0759 Oslo Svar Høring Forslag til nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Sammendrag De nye retningslinjene virker unødig kritiske og ensidig negativt vinklet mot den tradisjonelle fiskekultiveringen. Retningslinjene burde også ha belyst alle de situasjonene hvor fiskesuppleringer har vist seg å være positive og helt nødvendige for å fortsatt kunne forvalte høstningsdyktige anadrome bestander i en tid da særlig vassdragsutbygginger og oppdrettsnæring påvirker så mange vassdrag negativt. I mange regulerte elver er dødeligheten på den ville yngelen for høy (på grunn av strandingsproblematikken), slik at det er et tydelig behov for å bruke eldre og mer mobil settefisk enn det retningslinjene helst favoriserer. Der er som regel utbyggerne pålagt å drive kompenserende fiskeutsettinger. Det er viktig å huske at kultiveringen bruker vill stamfisk fra gytebestanden, det tilføres altså ikke noen ny, ekstra fisk. Poenget er ofte å hjelpe en større andel ungfisk gjennom den første kritiske fasen med den regulerte strandingsproblematikken. Ved å endre fra eldre settefisk til yngre settefisk eller rognplanting (for å maksimere den naturlige seleksjonen), trenger kultiveringen tilgang til en vesentlig større stamfiskbeholdning (rogn), noe som sjelden er mulig å oppnå i praksis. Det finnes omtrent ingen anadrome vassdrag igjen som er uberørte og med de samme gode fangstene som var i gamle dager. Ytterligere begrensinger i fiskekultiveringen, virker som feil strategi når vassdragene allerede er i en redusert tistand. Regulering, forurensning, samt omfattende oppdrettsnæring i selv Nasjonale laksefjorder, gjør at de fleste bestander ikke tåler et normalt fisketrykk i tillegg, uten at det settes ut ungfisk. Mange steder fungerer fiskesuppleringer av eldre settefisk meget godt (f.eks i Eira og Stjørdalselva). Det er åpenbart at store vassdragsregulanter, som er pålagt å drifte store settefiskanlegg med eldre fisk, vil imøtese endringen mot yngre og yngre settefisk eller kun habitatforbedringer, som økonomisk gunstig eller noe som det bør forskes videre på. Mange steder er derimot dagens fiskesuppleringer, som inkluderer en andel av eldre fettfinnklippet settefisk, svært vellykkede. Den beste løsningen vil vel i mange tilfeller fortsatt være å supplere bestandene med flere årsklasser, inkludert eldre settefisk, hver sesong, for å takle de varierte utfordringene, særlig i regulerte vassdrag best mulig. Mange steder settes ungfisken ovenfor naturlig anadrom gytestrekning for å benytte kompenserende oppvekstområder. Dette bør retningslinjene oppfordre til i større grad, og/eller bygge ut flere laksetrapper som konkrete tiltak. Det er mange positive sider ved kultiveringen som ikke kommer frem i høringsdokumentet. For å få en fremtidig effektiv og konstruktiv byråkratisk søkeprosess, er det trolig viktig at saksbehandlerne også kan støtte seg til alle de konkrete situasjonene der økt kultivering er positivt og nødvendig, samt der eldre settefisk er best egnet. Det er ikke noe nytt at de fleste forskere er mer skeptiske enn de fleste forvaltere til det aller meste av menneskelig innblanding i naturen. Direktoratet for Naturforvaltning burde derfor kanskje i større grad også involvert personer med bakgrunn som fiskeforvaltere eller kultiveringsinteresser i de utvalgte arbeidsgruppene, og deretter tatt en bredere intern beslutting basert på egen fagkompetanse. Flere av rådene kan gi særdeles økonomisk gunstige løsninger for store vassdragsregulanter. Disse rådene ser ut til å oppfølges av å presisere behovene for fremtidige vitenskapelige oppfølgingsprosjekter. Det vil også kunne bli mer attraktivt å søke om bygge ut nye vassdrag for strømproduksjon, dersom det ikke får større pålagte miljøkrav. I lovarbeidet bør det også tas hensyn til hva som er mulig å gjennomføre i praksis for de som driver selve fiskekultiveringsarbeidet. Mange mindre vassdrag kultiveres i stor grad av frivillige, og utgiftene dekkes av fiskekortsalg. Mange mener nok at dagens regelverk ikke har ytterligere behov for flere pålegg. Om det blir for komplisert og kostnadskrevende å oppfylle de ideelle kravene, så kan det fort virke mot sin hensikt slik at det ikke blir utført noe arbeid i praksis. Det må i så fall følge økonomiske midler med lovpåleggene. Enkelte pålegg kan muligens også være mest aktuelle i noen deler av landet, der det f.eks er mer oppdrettstrykk, noe som bør nevnes.

2 Lokalt eksempel fra Oslo: OFA driver fiskekultivering og fiskesupplering i Akerselva. Da strengere regler for kultivering medførte at det gamle velfungerende settefiskanlegget der ble nedlagt, og den regulerte elva heller skulle klare seg selv med naturlig gyting og seleksjon, stupte fangstene ned på et stabilt nivå som nå krever totalfredning. Statistikken under viser det direkte resultatet av et regelverk som i teorien skulle ta enda bedre vare på fisken. Den ensidig negative vinklingen mot fiskesuppleringer, og særlig eldre fisk, stemmer ikke med erfaringen i praksis. Vi ser f.eks. at bruk av eldre settefisk er mest effektivt i en regulert elv. Eldre settefisk har bedre mye forutsetninger til å unngå stranding. Nå er det etablert ett nytt klekkeri øverst i Akerselva som foreløpig kun produserer ufôret yngel. Erfaringen fra dette arbeidet er at suksess med slik yngre settefisk (0+) er svært varierende og mer risikofylt. Det virker som om rene tilfeldigheter ifbm. reguleringen kan utradere hele årskull med utsatt ung yngel. De siste 2 årene har rundt ufôret 0+ yngel blitt nærmest borte. I tidligere sesonger har det derimot klaffet ganske godt. Men kultiveringsarbeidet er tidkrevende, nødvendig og avhengig av litt forutsigbarhet. Det beste tiltaket for å motvirke stranding i en slik regulert elv hvor regulanten av ulike årsaker har behov for å spare mest mulig på vannet, vil utvilsomt være å bruke settefisk av ulike årsklasser hvert år. OFA er i en søkeprosess hos Fylkesmannen om å få tillatelse til å kunne startfôre fisken før utsett, så de blir litt mer mobile. Det er viktig at Retningslinjene beskriver de konkrete fiskeproblemene slik som f.eks. vassdragsreguleringer og forurensning fører med seg, og at det dermed er enklere å få tillatelser tilpasset kultiveringen etter de lokale behovene. Som regel er antall stamfisk i elva som fanges til kultiveringsanlegg en begrenset ressurs. Med et begrenset antall rogn som startpopulasjon, så vil vel fortsatt overlevelsesgraden pr. individ settefisk økes markant ved å sette ut eldre fisk? At den eldre settefisken også må gjennom naturlig seleksjon i det fri, vil så klart gi en mer merkbar type dødelighet, men forholdet kan neppe sammenliknes mot det totale seleksjonsfrafallet hos yngel. Det ideelle er så klart å ha lengst mulig seleksjonsprosess i det fri, men det krever også svært naturlige forhold i elva, noe som ikke lengre er tilfellet de fleste steder. Da må i så fall demninger rives og reguleringen opphøre, noe som er usannsynlig. Om derimot tilgangen på mengde rogn hadde vært ubegrenset og enkel å øke, pluss at forholdene var stabile nok, så ville det vært mest gunstig å gå ned i alder på settefisken. Dette forholdet bør kanskje belyses bedre. Noen punktvise kommentarer til selve teksten: - I flere av de infiserte elvene har bestanden blitt reetablert etter at man har fjernet parasitten. Forslag til tillegg: I mange elver har det derimot ikke lyktes å fjerne parasitten til tross for flere behandlinger med rotenon. En målrettet storstilt kultiveringsavl på de få stamfiskene som likevel vandrer opp i gyro-infiserte vassdrag (f.eks Driva), og som kan tenkes å ha hatt en viss genetisk resistens mot parasitten, burde vært avlet på i mye større grad for å få fortgang i denne naturlige seleksjonsprosessen. Det er ikke realistisk å tro at man blir kvitt G.salaris i Norge.

3 - Fiskeutsetting kan medføre utilsiktet skade på bestanden med mindre man tar spesielle hensyn. Fiskesuppleringer er i utgangspunktet noe positivt som bør støttes opp om. Mange steder er det helt nødvendig som et kompenserende tiltak. Det er en selvfølge at alle slags tiltak krever hensyn. - Reetablering og opprettholdelse av fiskebestander har karakter av nødhjelp. I de fleste tilfeller er det potensial for å gjenopprette naturlig fiskeproduksjon. Se tilbake på historikken om hvordan det var i elvene i gamle dager. Den samme elva burde i prinsippet kunne produsere akkurat like mye fisk som før, men dagens tilstander er ikke i nærheten. De Engelske lordene rapporterte om enorme fangster. I de fleste tilfeller hvor regulering og demninger nå er et faktum, og selv Nasjonale laksefjorder huser gigant oppdrettsanlegg, så er det ikke lengre et sannsynlig potensial å gjenskape den opprinnelige naturlige situasjonen. Det er viktig å minne om miljøbetingelsene som ble satt for at vassdragene kunne tillates å bygges ut til kraftproduksjon. Skaden skulle kompenseres så godt det lot seg gjøre. Dette har ikke bare karakter av nødhjelp, det er konkret nødhjelp og et krav. Regulantene kommer unektelig svært godt ut av utbyggingene i etterkant, dersom forvaltningen nå legger seg på en linje hvor enkle habitatsforbedringer, utplanting av rogn eller bare produksjon av 0+ yngel er nok. Dette er vesentlig rimeligere enn å drifte store settefiskanlegg for smolt. Skal alderen på settefisken ned, så må antall rogn kraftig opp, for å kompensere for økt seleksjonstrykk, strandingsproblematikk, osv. Som regel er det begrenset hvor mye rogn som er tilgjengelig under stamfisket. Å satse penger på å måtte ta vare på de ville laksestammene i nasjonale genbanker er for øvrig en forvaltnings fallitterklæring. - Lakselus og rømt oppdrettslaks er vurdert til å være en av de mest alvorlige menneskeskapte påvirkningsfaktorene for ville populasjoner av laksefisk i Norge. Det står videre at det er nødvendig med både midlertidige og mer permanente tiltak for å sikre villaksens genetiske integritet. Hvilke tiltak er dette og når de blir gjennomført? 1.2 Begrepsforklaringer Fiskeutsetting. Dette begrepet kan være misvisende og oppfattes ofte som noe kunstig og negativt. Det kan gi et inntrykk av at vassdraget tilføres noe som er helt fremmed for bestanden. Det kultiveringen derimot i de fleste tilfeller gjør, er å supplere med utklekket fisk som stammer direkte fra rogn av vill stamfisk som allerede tilhører den lokale, ville fiskebestanden. I slike tilfeller burde den korrekte formuleringen være BESTANDSSUPPLERINGER, alternativt KOMPENSERENDE FISKESUPPERINGER. Feilvandring Den faglig formuleringen på laks som vandrer opp i et annet vassdrag enn den klekket i er Naturlig spredning eller bare Spredning Dette er årsaken til at det finnes laks rundt om i alle elvene. Det er helt naturlig at noen av gytefiskene vandrer opp i et annet vassdrag enn de er klekket, og det har ikke noe med feil å gjøre. Årsaken til at eldre settefisk kan vise litt større spredningsgrad, kan være at inntaksvannet i anlegget ikke er 100% det samme som i vassdraget, men kan ha høyere innslag av grunnvann, e.lign. 1.3 Faglige anbefalinger Den generelle internasjonale kunnskapen om fiskeutsettinger tilsier at dette er tiltak som: * bare under spesielle betingelser har den ønskede kortsiktige effekt * har vist seg å kunne ha negative langsiktige effekter på bestandene Hvorfor er det ikke tatt med noen av de generelle positive sidene? Det må være utallige internasjonale eksempler på at supplering av fiskebestander er et svært godt og vellykket tiltak. Et eksempel er i regulerte Eira der den tilbakevandrede laksen ofte er fettfinneklippet og stammer fra eldre settefisk fra kultiveringsanlegget. Eldre settefisk vandrer også fint tilbake i Stjørdalselva. Siden det ikke er mulig å fettefinneklippe yngel, så settes all denne merkede fisken ut som eldre settefisk eller smolt. Dette viser at eldre settefisk fungerer godt, og det samsvarer ikke med flere av punktene i retningslinjene. Produksjon av eldre settefisk er derimot mye dyrere for regulantene.

4 Råd 1. Fiskeutsettinger i vassdrag der de naturlige produksjonsforholdene er gode eller lite endret bør avvikles. Hva er definisjonen på lite endret? Det er vel ytterst få (om i det hele tatt noen) anadrome vassdrag igjen som er lite endret fra det opprinnelige, eller ikke påvirket av noen form for menneskelig aktivitet. Faktisk så få og lite aktuelt at dette punktet burde kommet til sist av alle rådene. Råd 2: Fiskeutsettinger i vassdrag med reduserte produksjonsforhold bør evalueres og alternative strategier utredes for om mulig fase ut utsettingene. De fleste vassdragene kommer innunder denne kategorien med reduserte produksjonsforhold. Behovet for ytterligere evalueringer og alternative strategier bør i så fall diskuteres med kultiveringen først. Mange steder fungerer vel dagens tiltak godt i praksis og har ingen behov for flere endringer. Råd 3. Store konsesjonspålagte utsettinger i regulerte vassdrag bør underlegges en grundig evaluering og om mulig erstattes av andre tiltak som bedrer de naturlige produksjonsforholdene Tillatelsen til å bygge ut vassdragene er grunnfestet i konsesjonspåleggene. Man kan ikke endre på det nå. Dette ble akseptert og vedtatt før vassdraget ble bygd ut. Det fungerer godt en rekke steder. Rådet åpner for enorme kostnadsbesparende muligheter for regulantene, samt for ytterligere evaluering/forskningsvirksomhet. Rådet burde derimot pålegge videreføring av de samme fiskesuppleringene, samt om mulig se på de andre tiltakene i tillegg. Ikke kun fokusere på muligheten for utfasing av de kostnadskrevende konsesjonspåleggene. Råd 4: Fisken bør ha så kort tid i kultiveringsanlegg som mulig. Dette sier seg selv. Naturlig seleksjon er mest ideelt vitenskapelig sett. Problemet er at nesten samtlige av lakseelvene er menneskelig påvirket og derfor trenger kultivering. Leveforholdene er ikke helt naturlige lengre. Man kunne ha speilvendt rådet til å si at fisken bør være på kultiveringsanlegg helt frem til det er mest forsvarlig å sette dem ut. Råd 4 er sterkt kostnadsbesparende for regulantene. Fettfinneklippet smolt viser god tilbakevandring i flere elver (disse er satt ut som eldre fisk, siden man ikke kan fettfinneklippe 0+). I regulerte elver så er stranding av ungfisk et alvorlig problem. Råd 5: Smolt som utsettingsmateriale gir dårlig overlevelse, representerer det største avviket fra naturlig rekruttering, gir størst feilvandring og bør derfor bare brukes når produksjonsforholdene gjør at yngre stadier ikke kan benyttes. Definer konkrete eksempler på; Når produskjonsforholdene gjør at yngre stadier ikke kan benyttes. Dette må vel være vassdragsreguleringer med tilhørende strandingsproblematikk? Og det berører de aller fleste konsesjonspålagte utsettinger. Produksjon av smolt i gyrodactylusinfiserte elver er også positivt. Mange steder burde dette vært satset på i større grad for å prøve å fremskynde resistensprosessen. Om man sammenlikner ett enkeltindivid av en yngel og en smolt mot hverandre, så vil det være veldig merkelig om tilbakevandringssannsynligheten er større for den minste fisken fremfor den største fisken. Det er nøyaktig det som setningen over sier. Råd 5 mener vel derimot at i en ideell situasjon hvor selve startantallet er nærmest ubegrenset og stranding ikke er problemet, så vil utsatt yngel gjennomgå en lengre og hardere naturlig seleksjonsprosess, enn en anleggsprodusert smolt. Dette er i så fall noe annet enn ordlyden i råd 5. I mange tilfeller vil det være praktisk mest gunstig for anleggene, og best for effekten av tiltaket, å supplere utsettet med litt av flere generasjoner av settefisk. Produksjonen vil regulere seg selv ved at det for de fleste anlegg ikke er gjennomførbart å produsere like mye stor fisk som ung fisk. Råd 6: Utsettinger av smolt primært for å opprettholde et fiske der forholdene ellers ikke tillater naturlig fiskeproduksjon bør evalueres i forhold til mulige effekter på nærliggende bestander som følge av økt feilvandring, og stoppes eller erstattes av yngre utsettingsstadier der det er risiko for negativ effekt på andre bestander.

5 For å redusere spredningseffekten bør man først se på vannkilden til settefiskanlegget for om mulig sikre at settefisken får tilgang på kun elvevannet og ikke ekstra tilført grunnvann etc. under oppveksten. Definer eksempler på Der forhold ikke tillater naturlig naturlig fiskeproduksjon. Finnes det noen anadrome vassdrag hvor det er forhold som ikke tillater noe naturlig fiskeproduksjon? Neppe. Det er verdt å minne om at kultiveringen bruker lokal stamfisk. I motsetning til oppdrettsindustrien som blander bestandene sammen i en miks. Det er den rømte oppdrettsfisken som er en trussel. Ikke kultivert, vill laks fra naboelven. Råd 7: All fiskeutsetting bør være basert på en grundig vurdering av behovet, en gjennomarbeidet kultiveringsplan, underlegges effektkontroll som grunnlag for revisjon av plan og gjennomføres under streng veterinærmessig kontroll. Blir reglene for strenge kan det medføre at noen av anleggene legges ned med de negative effektene det fører med seg, ref situasjonen som oppstå i Akerselva (se figur i innledningen). Det må være en åpning for den tradisjonelle dugnadsbaserte kultiveringen også, ikke kun de store statlige aktørene som forvalter store midler. Det er allerede nok å ta hensyn til Kultiveringsutvalgets innstilling. Gunnbjørn Bremset, NINA (sekretær), Vidar Wennevik, Havforskningsinstituttet, Bjørn Barlaup, UNImiljø, Rune Limstrand, Statkraft Energi AS, Helge Dyrendal, Direktoratet for naturforvaltning, Ketil Skår, Veterinærinstituttet (leder). Medlemmene er personlig oppnevnt og representerer ikke institusjonene de er ansatt i. Det virker ikke som om Kultiveringsanleggene eller noen fiskeforvaltere er representert i Kultiveringsutvalget? Det er i så fall en mangel. Statkraft er derimot indirekte representert, selv om det presiseres til sist at medlemmene stiller som nøytrale. 1. Kultiveringsvirksomheten bør dreies fra fiskeforsterkning til bevaringstiltak. Hvorfor det? Dette er retningslinjer for forvaltning. Dersom bestandene hadde vært på et naturlig godt nivå som i gamle dager, og det ikke var noen menneskelig påvirkninger, så kunne man vært enig i dreiningen. Men historikken viser at dagens sitasjon i mange av elvene ikke er i nærheten av å ha det nivået som fantes i gamle dager. Utbygging og regulering av vannføringen er en av hovedårsakene. Og når store deler av smolten dør på vei ut i havet av oppdrettet lakselus, så trenger ungfiskbestanden en forsterkning for å takle frafallet best mulig. Inntil forvaltningen har forsterket bestanden tilbake til det opprinnelige naturlige nivået og smolten overlever på vei ut til havet (dvs at oppdrettsanleggene løser luseproblemet bedre enn i dag), så virker det som en fallitterklæring å legge lista så lavt at man ønsker å bevare dagens reduserte situasjon. Betingelsene er mange steder redusert, og da kommer man ikke unna den gamle fiskeforsterkningsvinklingen. Strategi: Stamfiskkontroll, genetiske analyser og sykdomskontroll Det burde være oppdrettsnæringen sitt ansvar å merke fisken sin, ikke kultiveringen sitt ansvar å sjekke at all stamfisken som går opp i elvene er vill. Forvaltningen bør aldri godta formuleringen å måtte bevise at en villfanget stamfisk ikke er en rømt oppdrettsfisk. Inntil det kommer pålegg om obligatisk merking av all oppdrettsfisk som leveres til sjømerdene, så må det i så fall være oppdrettsnæringen som finansierer alt slik kontrollarbeid og undersøkelseskostnader i elvene. Først når dette arbeidet blir dyrere enn å merke oppdrettsfisken, vil det bli fortgang i prosessen. Under stamfisket blir de åpenbare oppdrettslaksene fjernet fra gytebestanden, og kultiveringen bidrar dermed positivt ved at disse ikke blander seg med gytingen i elva. 2. Bevaring av genetisk variasjon og integritet i alle bestander av laksefisk. Så lenge kultiveringen benytter seg av stamfisk fanget i den aktuelle elva, så sikres dette. Strategi: Etablere genetisk profil, innføre krav til dokumentasjon om at fisken er vill, bruk av tidligst hensiktsmessige livsstadium.

6 Hvem skal betale for dette? Dette løser seg ved å benytte stamfisk fanget i elven. Kultiveringen tilfører ikke noe nytt, men hjelper derimot fisken gjennom den første mest kritiske fasen og/eller benytter oppvekstområder oppstrøms anadromt gytestrekke for å øke produksjonen. Alle kravene om slikt må legges på oppdrettsnæringen. 3. Det bør etableres vassdragsvise kultiveringsplaner. Identifisering av kultivert fisk. Det er bare mulig for kultiveringsanleggene å fettfinneklippe eldre settefisk. Man kan ikke klippe 0+ yngel. Først oppfordrer retningslinjene til at settefisken skal leve kortest mulig i et kultiveringsanlegg, og aller helst settes som rogn eller yngel, deretter oppfordres det til at settefisken skal merkes. Dette lar seg ikke kombinere. Lov om laksefisk og innlandsfisk Ref. tekst: Utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Er ikke da Kultiveringsutvalgets punkt 1. som heter: Kultiveringsvirksomheten bør dreies fra fiskeforsterkning til bevaringstiltak, motstridene og til en viss grad lovstridig? Loven sier konkret at man skal legge til rette for å øke avkastningen til beste for fritidsfiskere. Og i innledningen til retningslinjene skriver DN at det de siste 10 årene er registrert en generell nedgang i de ville bestandene av anadrom laksefisk i Norge. Er det da riktig å gå fra et tidligere mål om å forsøke å forsterke fiskebestandene best mulig, til å kun bevare dem slik de er i en redusert tilstand? Burde ikke forvaltningen ha satset på å reparere skadene i enda bedre grad. Både ved å forstette med fiskesuppleringene som utføres i dag, og i tillegg utrede flere muligheter for habitatforbedringer?

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Anne Kristin Jøranlid Voss 13.03.13 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis Vitenskapelig

Detaljer

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim 25.03.2014 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre

Detaljer

Fiskekultivering. Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning

Fiskekultivering. Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning Fiskekultivering Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning Aktuelle tema fra nasjonal forvaltning Kultivering i innlandet vs. anadrome vassdrag Arbeidet

Detaljer

Høringsforslag: Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk

Høringsforslag: Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Høringsforslag: Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Direktoratet for naturforvaltning 01.03.13 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Utsetting av fisk har forskjellige formål: Øke det høstbare overskuddet,

Detaljer

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Kort om retningslinjene Genetisk veileder Opphavskontrollen Retningslinjer for utsetting av anadrom

Detaljer

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701 Deres ref.: Vår dato: 09.07.2014 Vår ref.: 2014/7815 Arkivnr.: 443.1 Bjerkreim elveeigarlag SA Gjedrem 81 4387 BJERKREIM Att. Torill Gjedrem Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse:

Detaljer

Genbankbasert Kultivering

Genbankbasert Kultivering Genbankbasert Kultivering Sten Karlsson, Ola Ugedal, Arne Jensen NINA, Trondheim Håvard Lo, Espen Holthe, Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, Trondheim Rune Limstand, Tor Næss, Monika Klungervik, Daniela

Detaljer

VEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk

VEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk M186 2014 VEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Innhold Kontaktperson i Miljødirektoratet: Anne Kristin Jøranlid M-nummer: 186 År: 2014 Sidetall:

Detaljer

Historikk og forvaltningsansvar

Historikk og forvaltningsansvar Miljøvernavdeligen Historikk og forvaltningsansvar Kort om historikk utsetting i Oslo og Akershus Bakgrunn for gjeldene fiskekultiveringsplan 1996 Gjeldene regler fiskeutsett Ansvarsfordeling mellom Fylkesmannen

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014

KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014 KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014 Konsernretningslinjer for miljø i Statkraft Mulig miljøpåvirkning skal identifiseres og vurderes i alle aktiviteter Alle medarbeidere skal forstå

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) - Laks - Sjøørret - Sjørøye (Leirelvvassdraget/Storvatnvassdraget) - Innlandsørret og innlandsrøye (innsjøene i

Detaljer

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største

Detaljer

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Sten Karlsson Storørreten en glemt nasjonalskatt, Lillehammer 23-24 november 216 Viktige momenter ved utsetting

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk

Detaljer

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt eller samarbeid? Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Tema 1. Gyrovassdragene i Helgelandsregionen berging av lokale laksestammer 2. Oppstart

Detaljer

Høringsuttalelser til «Forslag til nye retningslinjer»

Høringsuttalelser til «Forslag til nye retningslinjer» Høringsuttalelser til «Forslag til nye retningslinjer» Miljødirektoratet (daværende Direktoratet for naturforvaltning, DN) sendte 7.mars 2013 på høring et forslag til retningslinjer for utsetting av anadrom

Detaljer

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter

Detaljer

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Fustavassdraget Foto: NJFF Vefsna flere store prosjekt

Detaljer

KATEGORISERING AV VASSDRAG MED LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE. Vassdrag som av naturlige årsaker ikke har en årlig gytebestand av arten

KATEGORISERING AV VASSDRAG MED LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE. Vassdrag som av naturlige årsaker ikke har en årlig gytebestand av arten Vedlegg I Direktoratet for naturforvaltning KATEGORISERING AV VASSDRAG MED LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE Kategorisystemet er en inndeling av vassdrag ut fra tilstanden til de anadrome fiskebestandene sett i

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! !! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva

Detaljer

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium

Detaljer

Årsmøte i Røssåga Elveierlag

Årsmøte i Røssåga Elveierlag Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk

Detaljer

Kvalitetsnorm for villaks

Kvalitetsnorm for villaks Vedlegg A Kvalitetsnorm for villaks Fastsatt ved kgl.res. xx. xx.201x med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet. Artikkel 1 - Formål

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Nå eller aldri for Vossolaksen

Nå eller aldri for Vossolaksen Nå eller aldri for Vossolaksen 2 Utløpet av Vossovassdraget ved Bolstad. Båten på bilde henter slepetanken og sleper forsøkssmolten ut fjordene. Foto: Helge Haukeland Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Status for reetableringsprosjektet for laks i Ranelva og Røssåga Vidar Moen Røssåga Genetisk kartlegging av materialet

Detaljer

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvem er jeg? Utdannelse Zoolog (parasittolog), Universitetet i Oslo Hovedfag og dr. grad på Gyrodactylus-arter

Detaljer

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Fastsatt ved kgl.res. 23.08.2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet.

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetableringsprosjektet omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag

Detaljer

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Bildet her er fra Numedalslågen. Et av målene med villaksforvaltningen er at denne statuen ikke får stå alene og fiske i elva i framtida.

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Høring forslag til retningslinjer for utsetting av anadrom fisk.

Høring forslag til retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Fra NJFF-Rogaland Pb. 313 4291 Kopervik Til: Direktoratet for naturforvaltning Boks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Deres ref.: 2013/3169 ART-FF-AKJ Stavanger 07.06.2013 Høring forslag til retningslinjer

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer

Bestilling av faglige vurderinger

Bestilling av faglige vurderinger Fiskeri- og kystdepartementet Ofl. 15,3 Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/5585 ART-FF-HH 22.06.2012 Arkivkode: 366.32/0 Bestilling av faglige vurderinger

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet

Bevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet Bevaring og reetablering av fiskebestander Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet Fiskebestander i Skibotnregionen Hesthagen, T. & Østborg, G. 2004. Utbredelse av ferskvannsfisk, naturlige

Detaljer

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006)

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006) Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006) 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA) 4) Norsk institutt for naturforsking

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Notat Dato: 30. mai 2013 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Peder Fiske, Eli Kvingedal og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse

Detaljer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Notat Fra: Direktoratet for naturforvaltning Til: Miljøverndepartementet Dato: 17. mars 2010 Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Direktoratet har foreslått og hatt

Detaljer

Pålegg i elvene Sima, Øyreselva, Austrepollelva, Bondhuselva, Jondalselva og Osa i Hardangerfjorden i perioden

Pålegg i elvene Sima, Øyreselva, Austrepollelva, Bondhuselva, Jondalselva og Osa i Hardangerfjorden i perioden Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Trondheim, 05.01.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/9443 Saksbehandler: Roy Langåker Pålegg i elvene Sima, Øyreselva,

Detaljer

Varsel om pålegg i elvene Sima, Øyreselva, Austrepollelva, Bondhuselva, Jondalselva og Osa i Hardangerfjorden i perioden

Varsel om pålegg i elvene Sima, Øyreselva, Austrepollelva, Bondhuselva, Jondalselva og Osa i Hardangerfjorden i perioden Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Trondheim, 03.11.2015 Dykkar ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/9443 Sakshandsamar: Roy Langåker Varsel om pålegg i elvene Sima, Øyreselva,

Detaljer

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Notat Dato: 30. juni 2015 Til: Fra: Emne: Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Veileder for midtveis

Detaljer

Østfold, Akerhus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark

Østfold, Akerhus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark Østfold, Akerhus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1. Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.11-2012 Samrådsgruppe miljøvernområdet Hovedansvaret for forvaltningen av

Detaljer

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen: Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks Prosjektgruppen: Bakgrunn: Overvåking rømt oppdrettslaks til dags dato: Mange aktører som finansierer Mange aktører som utfører Ulike formål

Detaljer

UTREDNING. DN-utredning 11-2011. Innstilling fra utvalg om kultivering av anadrom laksefisk

UTREDNING. DN-utredning 11-2011. Innstilling fra utvalg om kultivering av anadrom laksefisk UTREDNING DN-utredning 11-2011 Innstilling fra utvalg om kultivering av anadrom laksefisk Innstilling fra utvalg om kultivering av anadrom laksefisk DN-utredning 11-2011 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011 Etter adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/16297 ART-FF-EYS 27.12.2010 Arkivkode: 456.3/1 Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011./.

Detaljer

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Kristin Thorsrud Teien, avdelingsdirektør 14.10.2013 Halvparten av vannet i Norges kystområder og vassdrag er vurdert å være i god eller svært god økologisk

Detaljer

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 1 av 7 Til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler 03.12.07 001/07 Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 Reguleringer av fiske

Detaljer

Små sikringssoner har liten effekt

Små sikringssoner har liten effekt Nr. 24 1994 Laksen danner lokale populasjoner Den atlantiske laksen er i Norge utbredt langs hele kysten fra grensen mot Sverige i sørøst til grensen mot Russland i nordøst. Det finnes ca. 500 vassdrag

Detaljer

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Aust- og Vest-Agder Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av lakseoppdrett Akvakulturloven «bærekraftig utvikling» 1,

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar-

Detaljer

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Vassdraget Osen Vestre Hyen Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har

Detaljer

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07 Innledning

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1 Møre og Romsdal 1 80 Storelva (Søre Vartdal) 095.3Z Møre og Romsdal Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.6 0.0 5.1 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet

Detaljer

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:

Detaljer

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider handlingsplan - 1981: Revidert handlingsplan - Om lakseparasitten

Detaljer