Sikkerhet. Fagblad om industrivern, beredskap og sikring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sikkerhet. Fagblad om industrivern, beredskap og sikring"

Transkript

1 Sikkerhet Fagblad om industrivern, beredskap og sikring Nr Organisering Organisering hvordan, hva, hvem: Gjør industrivernet rustet til å takle små og store hendelser

2 Nettstedet Regelhjelp.no drives av Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), Helsedirektoratet, Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Statens strålevern. Finn ut hva som kreves av din virksomhet Bedrift AS Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for bransjen FINN KRAV Vet du hvilken bransje du tilhører? Gå direkte til bransjeoversikten Kravene til din bransje Enkelt og oversiktlig Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer. Skriv inn bedriftsnavn eller organisasjonsnummer, klikk og du får opp kravene som gjelder for din bransje. Du kan også bla i bransjelisten og velge den bransjen du er interessert i. Også nyhetstjenesten på regelhjelp.no er bransjespesifikk. Ved å abonnere på nyheter, holder du deg oppdatert om nytt regelverk og endringer for din bransje. Nyhetsoppdateringene blir sendt gratis via e-post til abonnentene. Regelhjelp.no viser vei til regelverk for helse, sikkerhet, miljø og internkontroll innen: arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern, el-sikkerhet, industrivern, forurensning, servering, produkter og forbrukertjenester og miljørettet helsevern. Hvilke krav stiller regelverket til arbeidslokalene våre? Hvordan ivaretar vi brannsikkerheten? Kravene mye Hvor farlig til avfall din kan vårt bransje oppbevare før vi må varsle myndighetene? Hvordan Hvilke krav unngår stiller vi at regelverket kundene våre til arbeids får - helseskadelig mat? lokalene våre? Hvordan gjennomfører ivaretar vi brannsikkerheten? vi en risikoanalyse? Hva Hvor innebærer mye farlig informasjonsplikten avfall kan firmae vårt for oppbevare før vi må varsle myndighetene? forbrukerproduktet? Trenger vi serveringsbevilling for å tilby gratis Hvordan mat på gjennomfører et utendørs vi arrangement? en risikoanalyse? Hva innebærer informasjonsplikten for Må bedriften vår ha industrivern? forbrukerproduktet? Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være? Trenger vi serveringsbevilling for å tilby gratis mat på et utendørs arrangement? Må bedriften vår ha industrivern? Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være? I oversikten over temaene er det gjort en prioritering mellom viktige og andre krav. Nettstedet henvender seg spesielt til daglig leder, HMS-ansvarlig, industrivernleder og verneombud i små og mellomstore virksomheter. nettstedet regelhjelp.no

3 øvelsesbildet Maaruds fabrikk i Sør-Odal øvde sammen med brannvesenet og Norsk Luftambulanse. Se side Foto: Petter Geisner, Glåmdalen Hjertevakten En kamp for livet - mot klokken Tlf.:

4 Bærebjelken 2015 byr på endringer i Sikkerhet. Hvert nummer blir dedikert til ett tema. Vi vil belyse temaet på flere ulike måter gjennom blant annet reportasjer og fagartikler. Vi introduserer nå tre nye spalter knyttet til temaet: Anekdoten på baksiden, NSO-ansattes Stalltips og Huskelisten der vi oppsummerer temaet. Bladet vil komme med fire utgaver årlig i stedet for seks, men til gjengjeld kommer det til å ha flere sider per utgave, og vi håper at Sikkerhet heretter er et blad som kan «leve lenge» «Fasiten må dere finne ut selv ta utgangspunkt i risiko vurderingen» Organisering Temaet for dette nummeret er organisering, for det er dette som er bærebjelken i et industri vern. Det er vanskelig å legge opp øvelser eller bestemme hvor mye og hva slags utstyr dere skal ha om dere ikke er organisert på en hensiktsmessig måte. «Hvordan skal vi organisere industrivernet?», «Hvor mange bør vi være i industrivernet?», «Hva slags opplæring må industrivernet ha?» er spørsmål NSO ofte møter ute på kurs og tilsyn. Men det finnes ingen fasitsvar. Hva som fungerer for én virksomhet kan være helt feil for en annen. Fasiten for akkurat deres virksomhet må dere vurdere og finne ut av selv ta utgangspunkt i risikovurderingen. Hvis dere er i tvil om hvordan dere skal organisere dere, ikke vær redd for å ta kontakt med oss i NSO. Vi bistår gjerne med innspill og veiledning om dere står fast. Lær av andre Noe av det mest populære stoffet vårt er det som handler om andre industri vern; hvordan håndterte de hendelsen og hva lærte de? Vi vil derfor vise fram flere industri vern i hvert nummer av Sikkerhet, og fortelle om flere hend elser, øvelser og løsninger som kan være til inspirasjon for andre. Send meg gjerne innspill på hva du ønsker å lese om. Er det noe dere er gode på og som kan være til inspirasjon? Ta kontakt, så kommer jeg på besøk og skriver om nettopp ditt industri vern! 6 Hendelser 35 Spørrespalten 36 Fagseminaret 42 Øvelser 44 På jakt etter mer kunnskap? 50 Førstehjelpen NSOs kurstilbud Vi tilbyr kurs flere steder i landet. Trenger du et bedre innblikk i industrivernforskriften eller hvordan man gjør en risikoanalyse? Eller vil du melde deg på NSOs «flaggskip» SIMKAT? midten Portrettet: Hans J. Røsjorde Statssekretæren i Justis- og beredskapsdepartementet lærte tidlig at resultater kommer gjennom samarbeid der man med respekt for hverandres kompetanse kommer til enighet. Vær data-smart 38 Med dagens mobiltelefoner er det nesten umulig ikke å etterlate seg teknologiske spor. Smartere apparater og løsninger krever også smartere brukere. NSR leder: Sikkerhet for fremtiden NSM blogg: Jeg vet hvor du bor! Falske basestasjoner i Oslo 45 6 Nr Årgang 61 ISSN Utgis av Næringslivets sikkerhets organisasjon (NSO) og Nærings livets Sikkerhets råd (NSR) Abonnement: Kr. 350 pr år for andre enn virksomheter tilknyttet NSO og NSR. Opplag: 5.300, fire utgaver. 4 Sikkerhet nr

5 tema: organisering Vik Ørsta har reist seg fra asken Fra å få flere avvik og å være nedprioritert, har industrivernet ved metallfabrikken på Ørsta gjort en snu operasjon det blir lagt merke til NSOs stalltips 22 Optimal krise hånd tering 28 NSO mener: Virksom hetene må ha skikkelig oversikt 34 Huskelisten Kongsberg et eksempel til etterfølgelse Med over ansatte i teknologi parken, har industri vernet på Kongsberg nok å passe på. Da er det en fordel å øve hver eneste mandag. Industrivernleder Willy Amundsen viser stolt fram ett av lagene sine. 16 Forsidebildet er tatt i Kongsberg Teknologipark. Foto: Karoline K. Åbyholm Det enkle er det beste Industrivernet ved Sophies Minde var i tvil om hvor de skulle starte da de ble industrivernpliktig. Løsningen var enklere enn de hadde trodd. Og med teatersminke ble øvelsene realistiske. 30 Kontakt: Postboks Lysaker tlf: epost: Redaktør: Karoline K. Åbyholm Bladbunad og annonser: Altern kommunikasjon, Ingeborg Altern Trykk: Merkur Trykk NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. Sikkerhet nr

6 hendelser Selv om det så dramatisk ut, var brannen ved sinkfabrikken Boliden Odda lett å slukke. Brann hos Boliden Det ble slått full alarm da det ble meldt om brann i smelteverket. Brannen i det elektriske anlegget hos Boliden Odda AS ble meldt kl. 23: oktober Årsaken til brannen var at kabelgater var begravd i pulver og var blitt Foto: Terje Lægreid utsatt for mekanisk påkjenning. Den øverste gatens support var presset ned i kabler på kabelgate under. Dette sammen med at kabler ikke fikk tilstrekkelig kjøling medførte til slutt kortslutning, forteller industri vernleder Jostein Sandal. Industrivernet rykket raskt ut til hend elsen. Siden situasjonen var så uavklart, ble det også besluttet å tilkalle det lokale brannvesenet. Brannen lyste kraftig opp området og det hele så dramatisk ut. Etter at sikringene ble lagt ut, var brannen lett å slukke. Det var kun kabler som ble skadet og hendelsen medførte ikke noe produksjonstap etter som denne delen av bedriften var stanset for vedlikehold, sier Sandal. NSO Fikk vinduer over seg Industrivernet gjorde det de hadde øvd på da en kvinne ble skadet på Gilje Tre AS i Dirdal 18. november i fjor. Vi hadde en ulykke i vår produksjon, og en ansatt fikk en palle med vinduer som veide 800 kg over seg, sier industri vern leder Torbjørn Gilje. Industrivernet ble varslet, og ga førstehjelp mens de ventet på ambulanse og legehelikopter. Under hendelsen fikk industri vernet vist hva de kan i alle ledd. Vi jobbet sammen med bered skapsgruppen, og hadde kontakt med pårørende, politi, Arbeidstilsynet og media, sier Gilje. Kvinnen fikk et kraftig støt i hodet, men det ble ikke påvist noen varig skade. NSO Arbeidsulykke på Kværner Stord Mandag 2. februar ble en mann funnet bevisstløs etter å ha blitt truffet av en vaier. Industrivernet ble varslet om hendelsen og at en person var bevisstløs. Vår innsats leder ga derfor vakta ordre om å varsle AMK umiddelbart, forteller industri vern leder ved Kværner Stord Alf Strand. Da industri vernet ankom skadestedet var vedkom m- ende allerede begynt å kvikne til igjen. Ambulanse og politi et var da på vei. Politiet hadde lagt ut saken på Twitter før de ankom skadestedet, og dermed var saken i media. Den skadde ble rutinemessig tatt med til sykehuset for kontroll, men ble etter kort tid utskrevet uten nevneverdig skade, sier Strand. NSO 6 Sikkerhet nr

7 KURS? Meland Odda Stord Dirdal Mannskap fra brannvesenet og Frank Mohn Flatøy samlet ved den nye bilen. Fra venstre innsatsleder Bjarte Sagstad, brannkonstabel Ole Vetås, innsatsleder Ørjan Sudmann, industriverneleder Tom Lilleskare og brannkonstabel Jan Tore Kolås. Foto: Livar Aksnes, Strilen Brannbil-samarbeid Industrivernet ved Frank Mohn Flatøy på øya Flatøy i Hordaland og Lindås og Meland brann og redning samarbeider om ressursene. En redningsbil fra brannvesenet er plassert her på bedriften. Dette er en prøveordning som skal gjennomgås i sommer, etter seks måneder, men jeg håper dette funger er så bra at det blir en varig ordning, sier industrivern leder ved Frank Mohn Flatøy, Tom Lilleskare, til Sikkerhet. Det lokale brannvesenet har flyttet til Alversund på fastlandet, så hvis det er en hendelse i Meland vil denne framskutte enheten kunne være på plass ti minutter før brannvesenet kommer med hovedbilene. Bilen inneholder blant annet spesial laget slukkeutstyr som kombinerer vann og skum på en slik måte at vannforbruket er langt mindre enn ved vanlig slukking med brannslanger. Dette er en vinn-vinn-situasjon der vi både styrker bered skapen på bedriften og brannvesenet i distriktet, sier bered skapsleder i brannvesenet Nils Medaas til avisen Strilen. Vi i industri vernet skal bruke bilen i øvelser, og har den som en del av bered skapen på dagtid, sier Lilleskare. Det er første gang brannvesenet på Lindås og Meland inngår en slik avtale med en lokal virksomhet. NSO NISIK - din totalleverandør av: Opplæring og øvelser Materiell Rådgivning ROS Vi har gode erfaringer med å gjennomføre kurs og andre aktiviteter ute hos kunden NOEN AV KURSENE VI TILBYR: Grunnkurs for industrivernmannskaper 24 timer 9-11 mars, Jæren 1-3 juni, Stord 8-10 juni, Jæren 5-7 oktober, Jæren Grunnkurs røykdykking 24 timer juni, Stord Utvidet sanitet 12 timer april, Jæren oktober, Jæren Sunnhordland ved behov Grunnkurs innsatsledelse 16 timer april, Jæren oktober, Jæren Kurs for orden og sikringspersonell 6 timer 19 mai, Tananger 27 oktober, Jæren Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet. Besøk oss gjerne på for info og terminliste TLF. TORE KJELL Sikkerhet nr

8 Alle de 15 industrivernerne i Vik Ørsta har brannkompetanse. Her fra øvelsen 11. november Foto: Petter Sandnes, Vik Ørsta

9 Fugl Føniks Vik Ørsta gikk fra utgått utstyr og lite engasjement, til høyt kvalifisert personell og velorganisert industrivern med forankring i ledelsen. tekst og foto: Karoline K. Åbyholm Sikkerhet nr

10 organisering «Alle i industri verngruppa har gjennomført samme opplæring og de samme kursene, og alle kan i teorien alt de må kunne» Ambulansepersonell, skredekspert, brannfolk, elitesoldat Industri - vern leder Kjetil Ose tar en kunstpause. Det er tydelig at han er stolt når han ramser opp kompetansen og bakgrunnene til noen av industri vern personellet. Mange er vant til å stå i akutte og stressende situasjoner, og akkurat slike folk ønsker vi i industri vernet. Vi er opptatt av å utnytte kompetansen til folk, sier Ose, som også beskriver gjengen som svært engasjert og entusiastisk. Industrivernet ved Vik Ørsta er organisert så de er minst mulig sårbare, og har derfor hele 15 innsatsledere. Ikke prioritert Vik Ørstas filial i Ura ligger idyllisk til fem minutter fra Ørsta sentrum rett ved vannet og med majestetiske fjell på alle kanter. Virksomheten produserer metallobjekter til infrastruktur og ulike sikkerhets produkter; autovern, lysmaster og bergsikringsutstyr er bare noe av det de lager. Det har vært produksjon på om rådet i lang tid, og virksomheten har vært industri vernpliktig siden Men selv om vi har hatt industrivern lenge, var ikke industri vernet for ti år siden særlig prioritert, sier Ose åpenhjertig. Dårlig forankring i ledelsen, utgått utstyr, lite midler og lite engasjement gjorde jobben som industri vern leder vanskelig. Det var frustrerende å oppleve at «Vi tar høyde for skiftarbeid og sykdom» industri vernet ikke fikk gjennomslag for det vi ønsket og trengte, sier Ose. Takknemlige for NSO-innspill Vik Ørsta hadde et tilsyn fra NSO sensommeren 2014, og fikk flere avvik. Vi fant ut at det beste bare var å legge seg helt flate, vise alt av dokumentasjon og si: «Dette er situasjonen hos oss. Hva må vi gjøre for å bli bedre?» Dialogen vi har hatt i etterkant av tilsynet med NSO har vært ekstremt nyttig og lærerikt for oss, presiserer Ose. Min oppfatning er at mange virksomheter ser på NSO som en plagsom stein i skoen, og ikke helt ser poenget med industrivern. Jeg skal innrømme at vi hadde noe av den samme oppfatningen her for en tid tilbake, men nå er vi svært takknemlige for innspillene vi har fått fra NSO og synes de har vært en god ressurs å ha. Jeg oppfordrer andre industri vern ledere til å bruke NSO på samme måte. Når vi blir vist rundt på industriområdet, blir det tydelig at Vik Ørsta har mange utfordringer. Trucker med tung og knapt håndterlig last, smeltekar med flytende zink, varmeovner, løftemekanismer i taket, sveising og kjemikalier er bare noen av momentene de ansatte må forholde seg til hver dag. I gamle dager var det helt åpent rundt smeltekarene, og sannsynligheten for at man kunne få kjemikalier på seg var mye større. Nå er heldigvis virkeligheten annerledes da hele produksjonen Vik Ørsta AS, Ura Lager produkter og løsninger for trafikksikkerhet og infrastruktur: Autovern, lysmaster og bergsikrings utstyr. Kapittel 3-virksomhet med forsterkninger innen førstehjelp, brann vern og kjemikalievern. 126 sysselsatte, 15 av disse er i industri vernet. Alle i industri verngruppa har gjennomført samme opplæring og kurs, og alle kan gå inn som innsats ledere. Alle kan bistå ved hendelser hvor det trengs brann vern eller kjemikalievern. Har vært industri vernpliktig siden Vik Ørsta startet i 1947 og har tre anlegg: Ura, Hovden og Vik i Sogn. Administrasjonen m.m. ligger på Strømpeneset i Ørsta. 10 Sikkerhet nr

11 er modernisert og HMS har stått i fremste rekke ved utbygging og utforming av nye anlegg. Vik Ørsta avdeling Ura ligger idyllisk til ved vannkanten i Ørsta. Virksom heten har vært en hjørnesteinsbedrift i Ørsta siden den ble startet i 1947, og har skiftet navn flere ganger siden den gang. Tiltak etter brann Vik Ørsta fikk i 2011 erfare Murphys lov i praksis; det som kan gå galt, går galt. En dieseltruck stod parkert inne i galvaniseringen ved siden av noen trepaller som igjen stod rett ved en rør ledning med trykkluft. Trucken selvantente, pallene tok fyr og røret sprakk. Det var faktisk jeg som oppdaget brannen. Det var ikke mange på jobb, og da jeg så røyk oppå taket åpnet jeg en dør for å se hvor den kom fra. Flammene var 20 meter lange inne i produksjonshallen, og det var nesten umulig å se hvor de kom fra. I tillegg var det mye sot og røyk i lufta og jeg ble sort i ansiktet på noen få sekunder, forteller Ose. Brannen ble heldigvis slukket av det lokale brannvesenet før selve bygget tok fyr, noe som hadde vært særdeles skadelig for hele bedriften. Etter brannen ble det gjort flere tiltak for å redusere sannsynligheten for lignende episoder. Dieseltrucker må ha hovedstrømbryter. I tillegg har vi gjennomgått alle ladestasjonene for batteritruckene for å minimere brannfaren. Det har også blitt etablert flere enkle tiltak for å sikre mennesker og verdier. Vi setter alle gassflasker rett innenfor døra og markerer alle bygg med gass med et symbol slik at det er lett for brannvesenet å orientere seg når de kommer til oss, sier Ose, og legger til at de har et godt samarbeid med det lokale brannvesenet. Både når det gjelder øvelser, rutiner og innkjøp av utstyr som kan brukes, eller er anbefalt gjennom brannvesenet. Tre anlegg Vik Ørsta har to anlegg i tillegg til Ura; Én i adm. dir. hr industrivernleder teknisk 3 personer innsats leder lakk 3 personer innsats leder galve 3 personer lager 2 personer innsats leder lysmast 2 personer innsats leder kontor 1 person Virksomheten har brann som en av sine uønskede hendelser, og øver på brann flere ganger i året. Foto: Petter Sandnes, Vik Ørsta u Sikkerhet nr

12 organisering «Det at vi har hatt støtte i ledelsen har betydd veldig mye, og uten det hadde ikke resultatet blitt så bra som det er» Vik i Sogn og én i Hovden, den siste under en mil unna. Avdeling Vik har forsterket bered skap på kjemikalier, avdeling Hovden har grunnleggende beredskap, så vi har et mer komplekst risikobilde enn dem. Men vi har en tett dialog med dem om både utstyr og opplæring. Produksjonen er heller ikke lik på avdelingene. Vik i Sogn produserer mye av det samme som Ura, mens i Hovden blir noen av produktene start et på før de blir sendt til Ura for å ferdigstilles. Med forsterkninger innen kjemikalievern, førstehjelp og brann vern krever forskrift om industri vern mer av industri vernet ved Ura enn tidlig ere. Her har vi mye propan, truckkjøring, store og tunge objekter i tillegg til en lang herdeovn. Så det er mye som kan skje. Etter flere samtaler med NSO i forbindelse med den nye forskriften i 2012, ble vi enige om at vi burde ha tre forsterk ninger, og siden den gang har vi prøvd å få industrivernet opp på det nivået slik forsterkning krever. Alle kan alt Industrivernet i Ura består av 15 person er spredt utover de ulike av delingene, og Ose påpeker: Vi tar høyde for skiftarbeid og dersom noen er syke sørger vi alltid for å nok og riktig personell til stede. Selv om det er utpekt egne innsatsledere, kan i teorien alle i industrivernet lett hoppe inn i rollen om det skulle være nødvendig. Alle i industri verngruppa har gjennomført samme opplæring og de samme kursene, og alle kan i teorien alt de må kunne. Både innsatsledelse, brann vern og kjemikalievern. Dette gjør oss bedre rustet til å håndtere uønskede hendelser som kan skje. «Min oppfatning er at mange virksom heter ser på NSO som en plagsom stein i skoen, og ikke helt ser poenget med industri vern» Hva er det med måten dere har organisert industri vernet på som kan gi læring for andre virksomheter? Nettopp det at alle kan «alt», og at vi på den måten får bred og mye kompe tanse i gruppen. Ellers er vi opptatt av å spesialisere og spisse opplæringen og kursingen mot akkurat vår virksomhet og våre uønskede hendelser, så vi har ikke så mye generell opplæring. «Lønn» til industri vernet Ose tror industri vern-formen slik den er i dag vil endre seg. Jeg er overbevist om at virksomheter, spesielt de med forsterket industri vern, vil gå over til en mer og mer «proff» industri vernorganisering der kompetansen og tidligere erfaring må bli tatt hensyn til. Han er også skeptisk til at ordningen om å stille frivillig i industrivernet vil vedvare i fremtiden. Jeg tror en slik ordning kan være på vei ut på sikt. I og med at virksomhetene er ute etter spesialkompetanse, vil det også fremtvinge kompensasjon eller «lønn» for å være med i industri vernet. Jeg tror det vil bli vanskeligere å få tak i dyktige folk hvis de ikke føler de får noe igjen for det. Støtte i ledelsen Det var etter tilsynet i 2014 at det snudde for industrivernet på Vik Ørsta. Risikovurderinger ble gjort, kurs og øvelser ble gjennomført. Industrivernet gjorde en snu operasjon som også ble lagt merke til hos NSO. Hvordan har dere klart å gjøre så mye på så kort tid? Det at vi har hatt støtte i led elsen har betydd veldig mye, og uten det hadde ikke resultatet blitt så bra som det er. I fjor klarte vi endelig å sette fingeren på hva som er viktig og hvor vi skulle legge lista. Jeg anser industrivernet som 60 prosent ferdig, sier Ose. Nytt utstyr Hva må til for at det skal bli 100 prosent? Vi mangler litt på utstyrs siden og hvordan vi kan optimalisere dette. Området vårt er nesten én km langt, så det er lite hensikts messig u 12 Sikkerhet nr

13 Personlig verneutstyr står i høysete hos Vik Ørsta. Øverst: Innsatsleder Odd Arne Blomberg (t.v.), industrivernleder Kjetil Ose og produksjonsdirektør Henning Andre Melle er godt fornøyd med industrivernet, men synes fortsatt de har litt igjen. Et galvaniseringsanlegg med flytende metall kan føre til flere uønskede hendelser som blant annet personskader. Sikkerhet nr

14 organisering Gir en trygghet for virksomheten med lange brannslanger i tilfelle brann. Da er det bedre med noen mobile enheter som vi raskt kan få ut til hendelses stedet. Om vi skal rulle ut 400 meter med brannslanger blir vi jo stående å rulle lenge etter at brannvesenet har kommet på plass, og da er det ofte for sent, sier Ose. Innsatstiden for industri vernet er gjennom risikovurderinger og erfaringer satt til 1-7 minutter, og dermed må de ha utstyr som er dimensjonert for hurtig bruk og forflytting. Vi er helt klare på at vi skal være fremst ved bruk av ny tekno logi innen materiell og utstyr. Vi er hele tiden på utkikk etter moder ne og mer effektive løs ning er enn hva det gamle tunge utstyret kan gi oss. Da Vik Ørsta skulle etablere for sterk et industri vern, var produksjons direktør Henning Andre Melle (bild et) aldri i tvil; dette måtte ledelsen være positive til. Vi så at virksomheten og produk sjonen hadde en del sårbarheter, så her var det bare å snu seg rundt og dimen sjonere etter behovet vårt. Brannen i 2011 ga oss også nyttige erfaringer vi har tatt med oss videre. Melle understreker at et velfunger ende industri vern gir en trygghet for virksomheten. Vi har jobbet mye med HMS de siste årene, og vi ønsker å ha et rykte om å være en sikkerhetsbedrift, både overfor kunder og internt. Det er viktig at ledelsen er til stede og tilrettelegger for et godt industri vern og er villige til å investere. Han er enig med industri vern leder Ose at de har et stykke igjen, men han ser lyst på industri vernets fremtid. Nå må vi vise at industri vernet vårt ikke er en «døgnflue», og at vi kan holde arbeidet og framdriften oppe. Industrivernet har full støtte fra vår administrerende direktør Kjetil Nesset og resten av ledergruppa! s årba rhet er v erdi er foto: bigwavephoto r isik o 14 Sikkerhet nr t rusler MELD INN DIN VIRKSOMHET: Øk din kunnskap og bli en del av nettverket i forebygging av kriminalitet, i og mot næringslivet.

15 NSOs stalltips Foto: NSO arkiv «Selvstudium» er lurt En kvalifisert og dyktig innsats leder er nødvendig for å ha et godt organisert industri vern, også i virksomheter med grunnleggende industri vern. Innsatsledere skal være drillet i bered skapsplanen og være kvalifisert i å lede eget innsatspersonell, og kunne samarbeide med nød etatene. For å bli kompetent kan kursing være nødvendig: Hvem arrangerer kurs, hvor mye koster dette og har vi mulighet til å ta personell ut av produksjon? En løsning kan være «selv studium»: Kommende innsats leder lærer seg bedriftens planverk, herunder risikovurderinger og dimensjonerende hendelser, og leser nødvendig faglitteratur. For å dokumentere kunnskapen bør innsatslederen avlegge en skiftelig test som godkjennes av virksomheten, for eksempel industrivern leder, og arkiveres. Øvelsene blir en verifikasjon på innsats leders kvalifikasjoner. Per Martin Ødegård, seniorrådgiver Dimen sjoner rett Industrivernet skal org ani seres med tilstrekkelig antall innsatspersoner. Antallet bestemmes av hvilke uønskede hend elser dere må kunne håndtere, så spør dere selv: Hvor mange må vi være for å kunne håndtere den alvorligste personskaden vi gjennom risikovurderingen har kommet fram til at kan skje? Holder det med to-tre personer? Hvor mange må vi være for å kunne håndtere branner? Må vi være fem-seks personer for å klare slange utlegg, begrense og starte slukking? Hvor mange må til for å kunne håndtere kjemikalier på avveie? Svarene vil hjelpe dere å finne riktig antall personer til industri vernet. Virksomheten må dim en sjonere med det scenarioet som krever flest personer. Ikke glem å ta høyde for fravær dere må legge til et par person er for å kunne ivare ta robustheten. Inger H. Bye, juridisk fagsjef Rask og effektiv innsats Det er mange regler og føringer for hva som skal gjøres og bør gjøres når industri vernet skal organiseres i virksomheten. Utfordringene er mange. Enkeltpersoner og grupper skal forberedes til rask og effektiv innsats. Forberedte konkrete tiltak (bered skap) skal etableres og innarbeides. Varsling, utrykning, identifisere situasjonen, ybegrense negativ utvikling, iverksette innsats, samordne ulike tiltak, informere, samarbeide med nødetater. Det er mange hensyn å ta og mange oppgaver å ivareta. Internkontrollforskriften stiller krav som er til god hjelp og en betingelse for å sikre tilpassede, leve dyktige og robuste industri verntiltak: forankring i virksom heten identifisering av behov medvirkning og eierskap god kommunikasjon og informasjon fordeling av ansvar, oppgaver og roller tilpasset styringssystem Bjørn Egil Jacobsen, spesialrådgiver Sikkerhet nr

16 organisering Fellesskapet er viktig for industri vernet Industrivernerne i Kongsberg Teknologi park kommer fra ti virksomheter og er delt inn i fire lag, men de kjenner hver andre godt. tekst og foto: Karoline K. Åbyholm Det å forstå hvordan industrivernet ved en næringspark er organisert, kan være en utfordring for de fleste. Men ikke for industri vernleder ved Kongsberg Teknologipark, Willy Amundsen. Det er ikke små områder det er snakk om. Selve teknologi parken er på 500 mål. I tillegg kommer «Arsenalet», som ligger tre km unna, på 230 mål. I teknologiparken er det registrert åtte industri vernpliktige virksomheter og det er to i Arsenalet. Det er til sammen 40 virksomheter på området. Med rundt ansatte i hele teknologiparken er det nok å passe på. Nye virksomheter plikter å være med på fellesskapet allerede ved leiekontrakten. Tidligere beregnet vi industrivern personellet i forhold til antall ansatte i de enkelte virksomhetene, men det er ikke lenger hensiktsmessig. Nå ser vi heller på hvor mange og hva slags uønskede hendelser som kan inntreffe når vi velger ut hvor mange som skal være med i industrivernet fra de ulike virksomhetene, sier Amundsen. Siden «tidenes morgen» Kongsberg Teknologipark ble etablert da sølvverksindustrien hadde en dårlig periode, og startet opprinnelig som Kongsberg Våpenfabrikk i Det ble blant annet produsert Kragh Jørgensen-våpen her, som også var hovedvåpenet for den amerikanske hæren, forteller Amundsen mens hans viser fram «skryteveggen» i administrasjonsbygget. Mye har forandret seg siden den gang, og med mange virksomheter på samme plass er det nok av hendelser som kan skje i teknologiparken. Vi har vært industri vernpliktige siden «tidenes morgen», men da var det brann- og sanitetsdelen som ble mest prioritert. Industrien har endret seg, og det er ikke så mye produksjon og industri som det var før. Nå jobber det mange ingeniører og sivil- u 16 Sikkerhet nr

17 Stemningen er god blant mannskapet på lag A. Fra venstre, bakerst: Ole Bjørn Apeland, Anders Næss, Roy Tollefsen, Daniel A. Edvardsen, Geir Johansen og Magne Edvardsen.

18 organisering «Vi fikk full støtte fra de eksterne etatene og våre egne ledere, og vi fikk det vi ønsket oss av utstyr og opplæring» ingeniører her, men det kan likevel skje ting. Amundsen forteller at de har fire ulike lag med innsatsmannskap hvorav tre av lagene går i vaktturnus på hovedparken og det fjerde er fast på Arsen alet. Alle lagene har innsats leder og stedfortredende innsats leder. I tillegg finnes det støttetjenester som blant annet egen vaktstyrke som ivaretar orden og sikring, og bedrifts helse tjenesten som bistår ved personskader og akutt sykdom. Vi har også en innsats leder for IKT. En slik hendelse kan gjøre mye mer økonomisk skade enn en fysisk hendelse. Vi er vanligvis 30 innsatsmannskaper herav 23 røyk-, gass- og kjemikaliedykkere, men med støttefunksjonene har vi ressurser tilsvarende rundt det dobbelte, sier Amundsen. Det er litt av en kabal å holde styr på! Ja, jeg misunner ikke Willy den jobben, smiler stedfortredende industrivern leder Magne Roar Nordhus, som også er leder for vaktstyrken. Sosialt samhold Nå må dere smile! Alle må synes på bildet. Kanskje vi burde flytte brannbilen litt lenger til høyre, så slipper vi å se bilene i bakgrunnen? Willy Amundsen instruerer og oppmuntrer industri verngruppen ved Arsenalet. Skal ikke du være med på bildet da, Willy? Spør Ole Bjørn Øverland spøkefullt. Nei, det er jo dere som må vise dere fram, roper Willy tilbake, på trygg avstand fra kameralinsa. Det er lett og ledig stemning mellom alle i industri verngruppen, og Amundsen trekker fram det gode samholdet som et viktig moment for et velfungerende industrivern. Når det skjer en hendelse betyr det så uendelig mye at man kjenner personen som har blitt utsatt for noe, eller at personen du skal slukke brannen sammen med ikke bare er et navnløst ansikt. Samholdet og fellesskapet er veldig viktig for vårt industri vern. Vi har flere sosiale sammenkomster i løpet av året, blant annet en tur på høsten pluss julebord med ledsager, sier han og legger til at de har venteliste over folk som vil være med i industri vernet. Øver ofte med brannvesenet Industrivernet har et godt samarbeid med nødetatene i kommunen. De har egne øvelser med politiet, og i tillegg til å øve sammen med Kongsberg Brannog Redningstjeneste (KBR) bistår også industrivernet brannvesenet. Det blir et par oppdrag i løpet av et år, og KBR samarbeider med industrivernet om å utarbeide årlige øvelsesplaner. KBR har ansvar for gjennomføring av 40 øvelser i 2015, og 24 av disse er samøvelser mellom KBR og industri vernet, sier Amundsen. Industrivernet øver hver mandag morgen utenom ferieperiodene, og Amundsen tror mannskapene setter pris på å bruke så mye tid på å vedlikeholde ferdighetene sine. Kongsberg Teknologipark Næringspark med 40 virksomheter, av dem er 10 industri vernpliktige. Bygningsmassen er 300 mål. Selve teknologiparken er på 500 mål. I tillegg kommer «Arsenalet» på 230 mål ansatte, 30 av disse er i industri vernet hvorav 23 er røyk -, gass- og kjemikaliedykkere. Med støttefunksjonene har industrivernet ressurser tilsvar ende rundt det dobbelte. Har også egen IKT-innsats leder (les mer på side 21). Industrivernpliktige siden Ble etablert da sølvverksindustrien hadde en dårlig periode, og startet opprinnelig som Kongsberg Va penfabrikk i Selskapet var 100 prosent statseid fram til Sikkerhet nr

19 Jeg tror folk setter pris på å være i industri vernet. De tilegner seg masse nyttig kunnskap og mange setter pris på å få et avbrekk fra sin vanlige arbeidshverdag for å jobbe med bered skap, sier Amundsen. Industrivernet har et godt samarbeid med brannvesenet, og øver sam men med dem 24 ganger i året. I tillegg øver industrivernet hver man Foto: Willy Amundsen, Kongsberg Teknologipark dag utenom ferieperiodene. industrivernleder redningsstab Støtte hos ledelsen Amundsen har jobbet i parken siden 1979 og fra 1984 med industri vern, først som brannog bered skapsleder og nestkommanderende industri vern leder, og de siste 15 år som industri vern leder. De første årene var situasjonen en litt annen enn i dag. Industrivernet lå så godt som nede og vi hadde behov for å stable det på beina igjen. Det var en kamp å få den første brannbilen vår. I 1987 ble det akkord i Kongsberg Våpenfabrikk, de tidligere divisjoner ble etablert som egne sel skaper og området organisert som næringspark. Vi ønsket å videreføre og bygge opp den eksi ster ende bered skapen til gjeldende standard er og regelverk. Løsningen ble å invitere NSO, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (dagens DSB, jour.anm.), forsikringsselskapet og ledelsen i de nyetablerte selskapene til et møte. Her la Amundsen og industri verngruppa fram hva de ønsket og med gode begrunnelser. Vi fikk full støtte fra de eksterne etatene og våre egne ledere, og vi fikk det vi ønsket oss av utstyr og opplæring. Vi fikk også god rabatt hos forsikringsselskapene hvis vi videreførte system et vi hadde fordi de så at det lønte seg for oss å ha en god egenbered skap. For å få gjennomslag for ting er nøkkelen å ha forankring i topp ledelsen. Hvis man bare har gode nok argumenter, kan ikke ledelsen si nei, humrer Amundsen. nestkommanderende industrivernleder lag a 7 personer lag b 7 personer lag c 7 personer skiftlag gan lag d arsenalet 7 personer støtte tjenester personell fra de andre lagene Hvert lag har 7 personer, skiftlaget på GAN består av eksisterende GAN personell på lag A, B og C når de jobber skift utenom ordinær dagtid. Kongsberg Teknologipark er på rundt 730 mål til sammen. Inne på fabrikk området ligger det et grønt område, som huser en kommunal kirke gård (!) som har eksistert fra før parken ble etablert. Foto: Mediafoto as Sikkerhet nr

20 organisering «Det er en kjempefordel for industrivernet og også andre som ikke kjenner til kjemikaliene det er snakk om» Lagde data blader selv Viktig informasjon om farlige kjemikalier er plassert der den trengs mest: Ved stasjonen. Kjemiingeniør i GKN Aerospace Urszula Jaciszyn savnet datablader over bedriftens egne prosess bland inger av kjemikalier ved virk som heten. Så hun tok like godt initiativ til å lage disse selv. Det finnes lover og regelverk for produksjon, lagring, transportering og bruk av kjemikalier, men i virksomheter får prosessblandinger ofte lite oppmerksomhet, sier Jaciszyn, som var koordinator for arbeidet ved GKN Aerospace. Lett tilgjengelige datablad De utviklet datablader for alle kjemikaliene som virksomhetene håndterer og hvordan disse stoffene samspiller med hverandre. Ved stasjoner hvor de farligste kjemikaliene blir håndtert er databladene til disse lett tilgjengelig om det skulle skje en hendelse. Bedriften har for øvrig et godt etablert stoffkartotek, men dersom det skjer noe har man ikke tid til å slå opp på dataen eller lese i karto teket. Derfor er databladene for de farligste stoffene plassert i beholdere ved de enkelte etsebadene så man lett kan få tak i dem, sier Jaciszyn. Fornøyd industrivernleder Willy Amundsen roser Jaciszyns og teamets arbeid og mener de har gjort en uvurderlig jobb for sikkerheten. Dette har hatt stor betydning for å redusere risikobildet betraktelig. Det er en kjempefordel for industrivernet og også andre som ikke kjenner til kjemikaliene det er snakk om. Urszula Jaciszyns arbeid er et eksempel til etterfølgelse, sier Amundsen. Samarbeid i alle ledd Databladene blir kontinuerlig oppdatert eller opprettet, alt ut ifra hvilke stoffer som kommer inn på bestilling fra kunder. Jaciszyn presiserer at prosjektet var et samarbeid mellom flere, og trekker fram dette som det viktigste for å få til et godt arbeid. Om noen andre ønsker å få til noe lignende ved sin virksomhet er samarbeid i alle ledd og å involvere andre det aller viktigste. I tillegg må man gi god informasjon. Jeg opp lever at de ansatte i GKN Aerospace blir mer nysgjerrige og vil vite enda mer om stoffene vi jobber med etter dette prosjektet dét er en av flere gode bivirkninger, smiler Jaciszyn. NSO Et eksempel til etterfølgelse, og en kjempefordel for industrivernet, sier Willy Amundsen om Urszula Jaciszyns arbeid med databladene. Hos GKN Aerospace er databladene lett tilgjenglige i hvite rør på stasjonene hvor det blir håndtert farlige stoffer. Foto: Urszula Jaciszyn 20 Sikkerhet nr

21 Kongsberg Tekonologiparks driftssentral viser dagens kompleksitet både kommunikasjon og produksjon er avhengig av at teknologien fungerer. Industrivernet i Kongsberg Teknologi park har identifisert at en IKT-hendelse kan gjøre vel så mye skade som en fysisk ulykke. Derfor har industri vernet en egen innsats leder for IKT. Foto: Willy Amundsen, Kongsberg Teknologipark Imponerte over Kongsberg IKT og sikring hører med i en risiko analyse, mener direktørene. tekst: Karoline K. Åbyholm Både direktøren i NSO og Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) roser Kongsberg Teknologipark for å ta med IKT-hendelser i risikovurderingene. Det at en industri vernpliktig virksomhet også har tenkt på IKThendelser, og sågar har en egen innsats leder for det, synes vi er veldig bra. Dette viser at virksomheten tenker helhetlig sikring, sier Jack Fischer Eriksen, direktør i NSR. Han mener det er viktig at industrivernpliktige virksomheter ikke bare tenker forebygging og håndtering av ulykker, men også har en grunnsikring og bered skap for tilsiktede uønskede handlinger. Forskjellen mellom ulykker og tilsiktede handlinger er at villede handlinger er vanskelig å beregne sannsynligheten av. Her må man ha en god grunnsikring, og konsentrere seg om sårbarheter og konsekvens, sier Eriksen. Må også øve på security Direktør i NSO Knut Oscar Gilje er Knut Oscar Gilje, direktør i NSO, påpeker at fremmede kan ta seg inn i IKTstyringssystemer og utløse fysiske hendelser. positiv til at virksomheter i stadig større grad tar IKT-sikkerhet og trusler mot denne på alvor. Tiltak må bygge på virksomhetens egne vurderinger og være tilpasset når det gjelder både kapasitet og kapabilitet. At Kongsberg Teknologipark nå etablerer dedikerte funksjoner på dette området virker fornuftig og forbilledlig, sier Gilje, og mener IKT- og sikringsrelaterte hendelser er en naturlig del i en risikoanalyse. Det er mulig å tenke seg at fremmede tar seg inn i IKT-styringssystemer og kan utløse ukontrollert trykkoppbygging og varme utvikling i prosess anlegg. Hvordan håndterer virksomheten en situasjon der kontroll rommet ikke lenger har oversikt over produksjonsanlegget? Er scenariene relevante må de beskrives og øves på. Når det gjelder tiltak mot mer tradisjonell kriminalitet, som innbrudd og tyveri, vet vi at god fysisk Jack Fischer, direktør i NSR, framhever at NSR kan hjelpe virksomheter som vil beskytte seg mot IKThendelser. sikring vil gi god effekt på både safety og security. Et godt sikret, ryddig og godt belyst industri område er tryggere å bevege seg på for ansatte, leverandører og gjester. Det er tilsvarende ikke så attraktivt for de med skumle hensikter. Rådgivning NSR ønsker å være en ressurs for virksomheter som ønsker å gjøre seg bedre rustet mot security-relaterte hendelser. NSR har som målsetting å gjøre virksomhetene i stand til å sikre seg mot kriminalitet og andre sikkerhetshendelser. Dette gjør vi gjennom rådgivning, kurs, seminarer og konferanser. Gjennom NSRs hjemmeside og vårt nyhetsbrev vil virksomhetene også få tilgang til nyttige publikasjoner og veiledende artikler, både fra myndighetene og NSRs egne, sier Eriksen. Sikkerhet nr

22 organisering Optimal krisehåndtering Hvordan ledelsen håndterer en krise vil påvirke alle i organisasjonen over lang tid enten positivt eller negativt. Industrivernet bør organiseres for å håndtere alle ledd i en krise best mulig Kriser i industribedrifter kan utløse omfattende skader på mennesker og miljø, samt økonomiske, sosiale og omdømmemessige kostnader. Den enkelte industri vern leder må rigge sin organisasjon for krise. Da er det viktig at frivillige innsats ledere, innsatsmannskap og personell i redningsstab er fysisk og mentalt forberedt. Fire hovedprinsipp Over tusen industribedrifter har et lovpålagt ansvar om å utvikle et lokalt industri vern. Ved brann, ulykker, gassutslipp og eksplosjon er hurtig førsteinnsats avgjørende. Bare i 2012 ble bedriftenes egenbered skap satt i aksjon over tusen ganger, der nærmere 7 av 10 aksjoner hadde en konsekvens reduserende effekt (NSOs årsrapport 2013). Som industri vern leder må du organisere industri vernet ditt med utgangspunkt i fire etablerte hovedprinsipp (St. meld. nr. 29, 2012): Ansvarsprinsippet: Den som har ansvar i en normalsituasjon har også ansvar i en krise. Likhetsprinsippet: Organisasjonen man opererer med til daglig, skal være mest mulig lik den man opererer med i en krise. Nærhetsprinsippet: Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå nærmest krisen. Samvirkeprinsippet: Organisasjon en har et selvstendig ansvar for best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter. Viktig med god krisehåndtering Som leder har du altså ansvaret både i hverdag og krise der bered skap på både taktisk, operativt og strategisk nivå skal være en naturlig del av deres virksomhet og integreres i den daglige driften. Robuste og sikre organisasjoner har ledere som prioriterer og setter krav til sikkerheten og tilfører kunnskap til de ulike beredskapsnivåne. Med en tilpasset beredskap blir dine prioriteringer enda viktigere. En krise som håndteres mangelfullt kan, foruten risikoen for omgivelsene, skade bedriftens merkenavn, medføre granskning og/eller etter forskning, utløse erstatningsansvar og langvarig negativ eksponering. Mangelfull krisehåndtering vil påvirke alle i organisasjonen over lang tid. En godt håndtert situasjon vil skape samhold og utvikle en positiv organisasjonskultur. Der de ansatte 22 Sikkerhet nr

23 Du må kjenne dine oppgaver så godt at du handler automatisk rett når alarm en går og ikke blir stresset og løper fra situasjonen. Hold hodet kaldt og tving deg selv til å tenke fremover. Illustrasjon: Shutterstock ser at bedriften har godt planverk og en effektiv bered skap påvirkes arbeids miljøet i positiv retning. Krisehåndtering i første linje Innsatspersonell må hurtig tilpasse seg når de skal gå fra sitt daglige virke til aktiv krisehåndtering på taktisk virksomhetsnivå. Det vil ikke være slik at man kan «gjøre så godt man kan» i en reell krise. Til det er mestring av komplekse og kritiske hend elser for krevende. Alle nivå i bedriften trenger kompetanse i krise hånd tering; fra styreleder til røyk dykker. I en krise vil den enkelte oppleve ulike fysiologiske og psykologiske stressreaksjoner, reaksjoner som reduseres med aktiv mental forberedelse. En måte å forberede seg på er å visualisere scenario eller se for seg en mental film av for eksempel en definert fare og ulykkessituasjon. Da vil du raskere kjenne risikobilde igjen i en reell situasjon. Det er også nyttig å drive mental krisetrening med sjekklister, der du bryter ned aktuelt planverk i enkle oppgaver. Din utfordring er å kjenne dine oppgaver så godt at du handler automatisk når alarmen går. Når vi skal organisere innsatspersonellet må vi dimensjonere bered skapen med utgangspunkt i vår risikovurdering. Det viktigste i dette arbeidet er å organisere krisetrening og mange små øvelser som skaper en felles situasjonsforståelse hos personellet. Bygg på definerte scenario og visualiser slik risikovurdering for de ansatte. Legg gjerne inn mental trening på enkelte scenario på vei til jobb eller på vei inn i garderoben, uavhengig av om du er innsatsmannskap eller krise leder. Er du leder er det uansvarlig ikke å forberede seg mentalt. Tenk proaktivt Når en situasjon skal vurderes av en innsats leder på vei inn i situasjonen er faktorene tid og risiko hovedkomponentene i en situasjonsvurdering. En nyttig skrivebordsøvelse for innsatsledere er å gå gjennom utvalgte scenario fra risikovurderingen og gjøre en realistisk vurdering av hvilke ressurser som kan oppskaleres i løpet av én time. Når det er gjort vurderer du/ dere hva du realistisk mener du kan utrette som innsats leder i løpet av 15 minutter. I realistiske øvelser og reelle kriser er det avgjørende at du på vei inn i situasjonen stanser og får overblikk. Velg en synlig, men tilbaketruk- u Sikkerhet nr

24 organisering «En kritisk hendelse i din bedrift kan kun håndteres dersom du har organisert en robust bered skap» ket posisjon å lede fra og reduser din egen stresspåvirkning. Kontroller pusten og tving deg selv til å tenke fremover. Sørg for at nød- og bered skapsetatene får tidskritisk informasjon og gjør deg klar for å ta i mot de første enhetene. Still deg selv spørsmålet: Hva kan du utrette de neste 15 minuttene? Hva kan du utrette den neste timen? Når du tvinger deg selv til å tenke proaktivt øker du din situasjons forståelse slik at du ikke blir fanget av de umiddelbare oppgavene du må løse der og da. Du har et viktig ansvar for både å lede andre og formidle tidskritisk informasjon internt og eksternt. Det er et krevende arbeid som krever disiplin. «Worst case»-scenario Tett opp til hendelsen må krisehåndteringen organiseres, og her har vi dårlig tid. Prioriter situasjonsvurdering, etabler nødvendig kontakt med interne og eksterne ressurser, deleger oppgaver og gi tydelige ordre internt. Oppstår det definerte «worst case»- scenario eller en situasjon du som leder vet at virksomheten ikke er forberedt på, må du ta et enda tydeligere ansvar. Hold en kort innledende orientering med situasjonsvurdering. Beskriv konkret oppgavene som må løses og definer så individuelle oppgaver med teknikker for mental krisetrening: «Se for deg at du nå skal X (visualisering)», «Når du kommer frem så X og X (mental filming)» eller «Du skal gjøre X, X og X (mental sjekkliste)». Krisestaben må organiseres raskt For virksomheter med redningsstab er det sentralt med en organisering der denne kan settes svært hurtig. Der bedriftens kriseledelse er industrivernsleders ledergruppe er det like viktig med en oppdatert varslingsliste og et forhåndsdefinert stabsrom med situasjonstavler og nødvendig teknisk utsyr. Utstyret må til enhver tid være klart og stab kunne settes i løpet av minutter. Dere bør ha gjennomført trening på strategisk kriseledelse i forkant slik at grunnleggende møteregler, kjente ledelsesutfordringer og sentrale områder i ledergruppen er kjente. I tillegg til å ha definert stabsrom må det være lagt en plan for ekstern kommunikasjon, sted for presse konferanse, herunder definert arbeids område for media. Det må ha vært utviklet en strategi for bruk av sosiale medier og hvordan man skal informere eiere, styre, pårørende og andre interessenter og rekkefølgen for dette. Når staben er satt er krisen et faktum og det kan være lite rom for påvirkning av selve hendelsen. Strategisk kriseledelse bør derfor også sørge for at det gjennomføres risiko vurderinger og øvelser med utgangspunkt i disse da arbeidet med bered skapsplanlegging fungerer som organisasjonens mentale bered skap. Potensielle og aktuelle scenario Virksomheten bør også gjennomføre en risikoanalyse i tråd med norsk standard for å identifisere nye potensielle sikringsbehov gjennom aktuelle security-scenario som skytehendelser, bombetrussel og andre scenario som kan rettes mot bedriften og deres ansatte. På strategisk krisenivå ligger det viktigste arbeidet i forkant. Når stab er satt er det en nyttig tommelfingerregel: å holde statusmøte minimum hvert tiende minutt (presentasjon av oversiktsbilde) definere aktuelle milepæler i forhold til scenarioet (for eksempel evakuering, varsling) definere vendepunkt («point of no»-return). Som bedrifts leder bør også dette være organisert på forhånd gjennom predefinerte handlingsmønstre på henholdsvis taktisk, operativt og strategisk nivå. En kritisk hendelse i din bedrift kan kun håndteres dersom du har organisert en robust bered skap. Ole Andre Bråten Kriserådgiver, driver konsulent- og rådgivings selskapet Orgsec. Han er forfatter av blant annet Håndbok i krisehåndtering. 24 Sikkerhet nr

25 annonser hos oss.indd :25:50 Din annonse her? Leverer du tjenester og produkter innen sikkerhet? En annonse i Sikkerhet når viktige kunder i industrien! Utgiver: Næringslivets sikker hetsorganisasjon (NSO) og Nær ingslivets Sikker hets råd (NSR) Opplag: 5.300, fire nummer årlig Lesere: Ansatte i virksomheter med industri vern, medlemmer i NSR samt andre organisasjoner og virksomheter. Innhold: Industrivern og beredskap, sikkerhet innen industriulykker, kriminalitet/terror og IKT. Utgivelser 2015 nr bestill frister lever hos leserne uke uke uke 49 Pris: Rabatt ved flere innrykk! innside omslag A helside A halvside A Levering/utforming: Bestilling og levering sendes Altern kommunikasjon: Leveres som pdf, 300 dpi. Farge: CMYK ISOcoated_v2_300_eci.icc Altern kommunikasjon kan utforme annonsen etter avtale. Lever mater iale to uker før bestillingsfrist. Helside: 210 x 297 mm + 4 mm eller 198 x 285 mm Halvside: 148,5 x 210 mm + 4 mm eller 136 x 198 mm (ligg /stående) Sikkerhet nr

26 Bli oppdatert: Kom på et NSO-kurs i 2015! På årets første kurs i industrivernforskriften var deltakerne godt fornøyd med utbyttet. Alle mente fremdriften på kurset var lett eller grei å følge. Foto: Harald J. Bergmann 11 deltakere på årets første kurs Deltakerne på NSOs kurs Industrivernforskriften ønsket alle å lære mer om forskrift om industri vern. Kurset gikk av stabelen 27. januar på Gardermoen. I tilbakemeld ingene fra deltakerne i etterkant av kurset svarte alle at frem driften på kurset var lett eller grei å følge. «Kurset var klargjørende for meg» «Burde ha satt av mer tid på kurset da det ofte blir en del diskusjoner og drøftinger rundt de forskjellige temaene. Vi hadde kurs fra kl Kanskje man skulle ha holdt på til kl. 17?» Deltakere på kurset Industri vernforskriften Kurset er et tilbud til industri vern ledere som har behov for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver en industri vern leder må løse og hvordan et industri vern skal dimensjoneres. Andre med bered skapsansvar og de som har behov for å oppdatere seg vil også få utbytte av kurset. Kurset består av fore les n inger og gruppe oppgaver. Det kreves ingen for kunnskaper. 27. jan. Gardermoen 17. feb. Bergen 21. apr. Gardermoen 19. mai Gardermoen 8. sept. Gardermoen 29. sept. Stavanger 20. okt. Gardermoen 24. nov. Gardermoen Risikovurdering i praksis Kurset presenterer en lett forståelig metode for å kartlegge, beskrive, analysere og evaluere risiko i egen virksomhet. Det blir brukt mye tid på diskusjoner og gruppearbeid. Etter å ha gjennomført kurset vil du kunne bidra aktivt til virksomhetens arbeid med risikovurdering. Kurset er spesielt tilpasset industri vern ledere og eventuelle nestledere, men er også egnet for personell med ansvar for drift, produk sjon og HMS forøvrig. Sted: Asker mars mai sept okt. JANUAR FEBRUAR MARS APRIL uke M T O T F uke M T O T F uke M T O T F uke M T O T F Sikkerhet nr

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Oppgavehefte til Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Rettet dato: Rettelærers vurdering: Sign rettelærer: Navn: edrift: dresse: Telefon: Telefaks: -post: 1 Kort informasjon før du starter på teoriprøven: Les

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

Generell HMS-oversikt

Generell HMS-oversikt Generell HMS-oversikt EBL temadager 4-5 mars 2008 Styringssystemer for kvalitet, HMS og miljø Robert Svinterud, Senioringeniør DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Litt om min bakgrunn Har

Detaljer

Prosjekt Sikkerhet i sykehus

Prosjekt Sikkerhet i sykehus Prosjekt Sikkerhet i sykehus Styremøte, 15.10.15 Øyvind Grimestad Sikkerhetssjef SSHF 48 29 51 30 Dirmøte HSØ 22.08.13 FUNN Gir disse oss et nivå for sikkerhetsarbeid på sykehus? Mandatet Prosjektet utarbeider

Detaljer

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger!

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Presentasjon NSOs fagseminar 2015 Gaute Lorentzen Plassjef Mantena Grorud Hva er Mantena? Mantena viderefører en lang tradisjon innen jernbanedrift i

Detaljer

24.10.13. ROS analyser. Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp

24.10.13. ROS analyser. Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp ROS analyser Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp 1 Safetec - an ABS Group Company Safetec har siden 1984 levert rådgivningstjenester innen sikkerhet, beredskap, pålitelighet og regularitet.

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Internkontroll i borettslag,sameie og vel Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Innleggets innhold Internkontroll Ansvar Hvilke lover og forskrifter gjelder for oss Styret sine oppgaver

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER

RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER Røykdykkeropplæringen er et samarbeid mellom deltaker, bedrift, øvelsesenter og NSO etter følgende plan: 1. Øvelsesenteret

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Regelverk for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall

Regelverk for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall Regelverk for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall Ronny Lystad, Statens strålevern Miljølovgivningsdag Helse Vest Gardermoen, 30.8.2012 Oversikt Om Statens strålevern Bakgrunn for nytt regelverk

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

Samarbeid med lokalt brannvesen

Samarbeid med lokalt brannvesen Samarbeid med lokalt brannvesen Bergen lufthavn Flesland Einar Hermansen Fagkoordinator brann og redningstjenesten CTIF konferanse Gardermoen 27.01.2011 Innledning Bergen brannvesen en naturlig samarbeidspartner

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Brann og redning Vår dato Vår referanse 01.06.2016 2016/552-7389/2016 Arkivkode: 440 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Morten Nilsen, tlf 77722106 ARBEIDSTILSYNET

Detaljer

Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Formålet med beredskapsplan? Formålet er å beskrive: Hvem, gjør hva,

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Frokostmøte Kristiansand Mandag 13.april

Detaljer

Farlige stoffer - industriulykker

Farlige stoffer - industriulykker Innledning Farlige stoffer - industriulykker Farlige stoffer kan være brannfarlige stoffer, reaksjonsfarlige stoffer, trykksatte stoffer eller eksplosjonsfarlige stoffer, se definisjon i brann- og eksplosjonsvernloven,

Detaljer

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Kapt Trond Sakshaug Planoffiser HV-01 Orienteringen er UGRADERT Innhold Begreper og perspektiv Generelle hovedinntrykk fra prosessen Trussel Trussel Hva

Detaljer

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER:

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: Brann BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: VARSLE: Alle som befinner seg i området skal varsles. Utløs manuell brannmelder/brannalarm der det finnes. Meld fra til brannvesenet på tlf. 110. REDDE: Se til at

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger.

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Internkontroll er et begrep som de fleste har hørt om. Det er sikkert mange som har spurt seg selv:

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Rapport nr. 7/08 Postadresse: Rådhuset, 3440 Røyken Dato for tilsynet: 12. juni 2008 Besøksadresse: Brøholtstranda 3, 3442 Hyggen

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005.

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. ØVE: Medisinsk ledelse, kommunikasjon, koordinering og kontroll. Samhandling med primærhelsetjenesten, evakuering, dokumentasjon og logistikk.

Detaljer

Redningskonferansen 29. september 2014

Redningskonferansen 29. september 2014 Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet i aksjoner

Helse, miljø og sikkerhet i aksjoner Helse, miljø og sikkerhet i aksjoner Full City 2009 Morten Meen Gallefos Leder av IUA Telemark Helse, miljø og sikkerhet i aksjoner Sikkerhetsdokument og sikkerhetskoordinator Overordnet ROS og Sikker

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Krise- og ulykkesplan 2014-2015

Krise- og ulykkesplan 2014-2015 Krise- og ulykkesplan 2014-2015 Lions MD 104 beredskapstelefon: +47 95 11 31 24 Om varsling, organisering, omsorg og informasjon i krise og ulykkessituasjoner Forord Hva gjør vi i Lions når det skjer en

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging.

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging. ; u POLITIET -)() mum ~; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse I cir refiranse 2012/00867 2011/01324-35 011.1 Dato 11.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

HMS Håndbok. Norsk Tattoo Union. Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:..

HMS Håndbok. Norsk Tattoo Union. Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:.. HMS Håndbok Norsk Tattoo Union Fakta om Virksomheten Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:.. Bedriften har eget arbeidsreglement og alle ansatte har skriftlige arbeidsavtaler. Daglig

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Beredskapsplan Generelt

Beredskapsplan Generelt Beredskapsplan Generelt Denne beredskapsplanen gjelder for Norsk Gjenvinning Industri, avd.: Mongstad. Utarbeidet av: NCL Dato: 6/3-12 Endret dato: 17.10.2012 Ved en hver situasjon hvor media (presse og

Detaljer

Versjon 2009-03-12 Kriseberedskap ved UiT Forhåndsdefinerte SBG-oppgaver. SBG-leder Udir Hvem eier. Liason Bindeledd Politistab -SBG

Versjon 2009-03-12 Kriseberedskap ved UiT Forhåndsdefinerte SBG-oppgaver. SBG-leder Udir Hvem eier. Liason Bindeledd Politistab -SBG Versjon 2009-03-12 Kriseberedskap ved UiT Forhåndsdefinerte SBG-oppgaver Funksjoner Oppgaver Liason Bindeledd Politistab -SBG SBG-leder Udir Hvem eier hendelsen? Personal- og Utdanningsdir Kom- BEA- IT-dir

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning i kommunale bygg

Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning i kommunale bygg Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning Kapnr.01 Formål Sikre at alle kommunale bygg (forvaltet av Etat for eiendom) er bygget, utstyrt, driftet og vedlikeholdt i tråd med gjeldende lover og

Detaljer

Brannvernkonferansen 2014

Brannvernkonferansen 2014 Norsk brannvernforening Brannvernkonferansen 2014 Fornebu 12. 13. mai Har myndighetene gjort nok for å sikre verneverdig bebyggelse? Sjefingeniør Terje Olav Austerheim, DSB 1 Uerstattelig nasjonal kulturverdi

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

Internkontroll i borettslag og sameier

Internkontroll i borettslag og sameier Oslo kommune Brann- og redningsetaten Brannforebyggende avdeling Internkontroll i borettslag og sameier - Enkelt og lønnsomt Å INNFØRE OG UTØVE INTERNKONTROLL ER MYE ENKLERE ENN DU TROR! TRYGGHET OG SIKKERHET

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

Hva er ICS? Presisering

Hva er ICS? Presisering Hva er ICS? Incident command system På norsk oversatt til Enhetlig Innsatsleder System EIS Dette er et system og ikke en stab! Men en stab kan bruke systemet!!! Dette er et verktøy som brannvesenet (og

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Av Geir Lenes seksjonsleder Risiko, sårbarhet og beredskap Horten www.norconsult.no (Hovedkontor) www.risiko.no (Horten) Tlf. 33020410 Planleggende

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Mislighold og konflikthåndtering

Mislighold og konflikthåndtering Mislighold og konflikthåndtering MISLIGHOLD Borettslagsloven har bestemmelser som omhandler andelseiernes mislighold av sine forpliktelser. Kurset vil belyse reglene med fokus på hvordan styret skal håndtere

Detaljer

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet)

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) H Å N D B O K Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) Ajourført pr. 27. desember Innholdsfortegnelse Forord 1. Grendelaget A. Mål B. Fakta om grendelaget C. Ansvar D. Styrende dokumentasjon

Detaljer

Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet

Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet 1 Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet Gyrd Brændeland, SINTEF Beredskapsforum 2010-02-03 2 EMERGENCY: fokus på mobile hendelser EMERGENCY: Mobil beslutningsstøtte i krisesituasjoner

Detaljer

Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar

Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar Trygg og sikker camping Hedmarken, Midt-Hedmark og Ringsaker brannvesen har tatt utgangspunkt i gjeldende lovverk, samt temaveiledningen for campingplasser

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer