3. SAMLING: TRYGGERE SAMMEN. En god beredskapsplan er viktig. Men hvordan blir den god?

Transkript

1 TRYGGERE SAMMEN Et villere, våtere og varmere vær stiller skjerpede krav til vår beredskap. Branner og ulykker minner oss om vår sårbarhet. Hvordan forbereder vi oss best mulig? «Tryggere sammen»-prosjektet gir informasjon om samfunnets risiko- og sårbarhetsbilde presentert av eksperter og av mennesker som har stått i krisehendelser.

2 3. SAMLING: TRYGGERE SAMMEN En god beredskapsplan er viktig. Men hvordan blir den god?

3 Velkommen! ved lokallagsleder

4 Velkommen! Dette er tredje av fire samlingskvelder Dagens mål: Hvordan lage en god beredskapsplan?

5 Hvert eneste gårdsbruk bør ha minst én beredskapsplan

6 Dagens kjøreplan Etter innledningen: En første film som tar opp det store bildet av arbeidet med beredskapsplaner Film nummer 2: Brannmann og kyllingbonde Ole Johannes Egeland om hvilke forholdsregler han tar Film nummer 3: Aurland kommune har et bredt sett av utfordringer som krever en god beredskapsplan Det er tid til oppsummering og debatt mellom hver film

7 Husk: Gode spørsmål = god beredskap «Tryggere sammen» er et prosjekt for å samle og dele kunnskap om hvordan vi møter dagens risiko- og sårbarhetsbilde Selv om mange ressurspersoner har stilt opp, er ditt bidrag viktig for å få det best mulig for flest mulig Så still spørsmål til ekspertene som deltar på samlingene, kom gjerne med eksempel på situasjoner eller utfordringer på egen drift Husk: Lokale eksempler kan gjøre generelle spørsmål lettere å diskutere

8 Noen stikkord Hvordan lage beredskapsplan? Hva er god nær-beredskap? Ressurser som finnes? Hva er en god metode? Hva er farene på gården? Er alle informert? Ansatte, nødetater, leverandører, avløser Har du samlet maskinmanualer, bruksanvisninger, leverandørinfo, nummer til reperatør/service?

9 Bakgrunn En beredskapsplan er rett og slett å ha tenkt gjennom det som kan skje og så ha satt det i system. Ofte skal det ikke så mye til. En plan skal hjelpe til effektiv handling når krisa er et faktum. KSL og Norsk Landbruksrådgivning gir god hjelp for å lage beredskapsplaner på gården.

10 Møt ekspertene I denne filmen er mange med svært ulik erfaring fra beredskapsarbeid, blant andre: Rådgiver Georg Bryn i DSB, leder i bondelaget Lars Petter Bartnes og ikke minst bonde Arnstein Røyneberg (bildet) fra Rogaland

11

12 Oppsummert Med stadig større verdier i utstyr på gårdene, er det desto viktigere å ha tenkt både Plan A og Plan B. Ta utgangspunkt i det du kan gjøre noe med! Grunnberedskapen er viktig når det uventede skjer. Å gjøre noe, er bedre enn å gjøre ingen ting Når ulykken har skjedd: Tenk konsekvenser, ikke årsak. Ta lokale hensyn i alt plan- og beredskapsarbeid. God risikokartlegging kan hundre mange ulykker.

13 Tre viktige grep på gården Ta en runde på gården og kartlegg hva som finnes av farlige situasjoner. Identifiser hva som virkelig kan gå galt. Sørg for en god beskrivelse av hva som skal gjøres hvis noe skjer.

14 Innspill til debatt Kjenner du jakt- og sikringsradioen som kommunikasjonsverktøy? Vet du hvilke konsekvenser du er særlig sårbar for på egen gård? Har du en plan som alle på gården har lest og kjenner? Hvilke tjenester kan du tilby utstyr, ved, fôr e.l. Gjennomfører dere øvelser på gården og i kommunen?

15 Egenrevisjonen gir viktig hjelp KSL formidler en forenklet utgave av det komplette regelverket KSL har laget en sju punkt sjekkliste som tar oss gjennom alle de viktigste tingene vi må huske Den store jobben: Tilpass de generelle reglene til virksomheten på din gård På KSLs hjemmeside (på matmerk.no) finner du alle nødvendige kartleggingsverktøy og instruksjon til egenrevisjon

16 Neste film Ole Johannes Egeland er både brannmann og kyllingbonde. Se hvilke forholdsregler han tar på egen gård.

17

18 Oppsummert Størst fare: Håndtering av dyr og bruk av maskiner. KSL er til god hjelp. Du kan levere KSL-egenrevisjon på nettet. Renhold viktig for å hindre brann.

19 Innspill til debatt Når gjorde du KSL-revisjon sist? Hvordan er brannvarslingsanlegget på ditt bruk? Har alle på gården vært med på en vernerunde?

20 Neste film Det lokale beredskapsarbeidet skal møte en lang serie utfordringer: Ordfører Noralv Distad forteller om oppgavene i Aurland.

21

22 Oppsummert Små kommuner kan ha mange ulike beredskapsutfordringer. God beredskap krever godt samarbeid. Den frivillige innsatsen er ofte helt uunnværlig. Alle kan bidra!

23 Innspill til debatt Hvordan er bøndene trukket med i det lokale beredskapsarbeidet? Hvordan kan de bidra? Hva slags øvelser gjennomføres? Finnes det samlet oversikt over hvilket utstyr som finnes lokalt? Er de frivillige organisasjonenes plass, oppgave og bidragsevne godt kjent?

24 Notater

25 Og neste gang MEDMENNESKE «God å snakke med» er et kurs for deg som ønsker å bli en bedre samtalepartner Et enkelt kursopplegg gjør at flere kan lære seg teknikker for å skape gode samtaler også om vanskelige ting Sjekk også nettsiden

26 MEDMENNESKE

27 MEDMENNESKE PS! Husk at Norges Bondelag har laget «Godt bondevett», en nettside om psykisk helse i landbruket

28 Takk for i dag!

29 Laget med støtte fra

30 Produsert av