Eksamensresultat DVVG2015 (ITE1877)

Transkript

1 Eksamensresultat DVVG2015 (ITE1877) Drift og vedlikehold av veger og gater Sensorsvurdering Snittpoeng: 79 % Beste resultat: 91 % Gjennomsnittsavvik: 8 % Antall stryk: 0 av totalt : 36 dvs 0 % stryk Poeng: >90% 90-82% 82-72% 72-50% 50-30% <30% Karakter A B C D E F antall Fordeling % 17 % 36 % 28 % 17 % 3 % 0 % Dep.forslag % Karakterfordeling eksamen i DVVG Kandidat Antall kandidater Sensor 0 A B C D E F Karakter

2 Side 1 av 4 HØGSKOLEN I NARVIK Programområde: bygg og energi EKSAMEN (med løsningsforslag) i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: ITE1877 For å kunne avlegge eksamen må kandidaten på forhånd fått godkjent sitt studentarbeid Her finnes noen av de beste studentbesvarelsene. Den enkelte eksamenskandidat skal selv vurdere (poengsette) sin egen eksamensbesvarelse. Etter at kandidaten har levert inn sin besvarelse vil eksamen med løsningsforslag bli tilgjengelig på It s learning (13. januar kl. 12:30). Se eksempel fra DVVGH2013 Den enkelte kandidat skal innen 14.januar kl. 12:30 vurdere og sette poeng på hver oppgave i egen eksamensbesvarelse. Hver oppgave belønnes med 4 poeng for heilt rett svar og 0 poeng for blank besvarelse eller helt feil. Hver kandidat legger sin egen vurdering inn i Egenvurdering av eksamen under faget DVVG2015H: Drift og vedlikehold av veger og gater i It s learning. Sensor og fagansvarlig foretar den siste vurdering. De skal gå gjennom og evaluere de enkelte besvarelser og også kontrollere riktigheten av studentenes egenvurderingen. Dersom avviket mellom studentens egenvurdering og sensor/fagansvarlig vurdering er større enn +20 % blir det et trekk på 10 % i endelig poengsum. Dette gjelder også dersom kandidaten ikke har foretatt egenvurdering. Sensor og faglærer setter til slutt karaktergrensene og gir endelig karakter. NB! Husk å svare kort, oversiktlig og mest mulig i stikkord. - LYKKE TIL MED JOBBEN Tid: 13.januar 2016, Tillatte hjelpemidler: Lærebok: Drift og vedlikehold av veger, VD rapport nr. 365: + kalkulator, skriv og tegnesaker NB! Det er tillatt med håndskrevne notater i tillatte hjelpemidler, men det er ikke tillatt å lime inn ekstra ark. Det er heller ikke tillatt å ta med seg egne notater eller løse ark. Eksamen består av: Kompetanseveileder: 48 oppgaver med tilnærmet samme arbeidsbelastning (3 4 min. pr oppgave). 3 oppgaver er hentet fra hver av temabolkene. Eksempler på eksamensoppgaver med løsningsforslag, se: Erling Reinslett

3 Side 2 av 4 1a. Drift og vedlikehold, oppgaver og standardkrav 1a1 1a2 1a3 Hva menes med drift av veger og gater? Hva menes med vedlikehold av veger og gater? Drift er de oppgaver og rutiner som er nødvendig for at vegene skal fungere godt i trafikantens daglige bruk, som snørydding, lys. Vedlikehold er rutiner som hjelper å beholde veger i en bra stand og dermed å forlenge vegens levetid i lang tid framover. Hvilke tre faser inngår i livsløpet til en vei? Plan, bygge og driftsfasen. Det er i den siste fasen samfunnet får nytten av vegen Vegdirektoratets rapport nr 365: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger, oppgir ikke alt utstyr og vegobjekter som også trenger tilsyn og vedlikehold. Hvor kan en finne mer om dette? I Statens vegvesens håndbøker N100 Veg- og gateutforming, N200 Vegbygging, R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger og Statens vegvesens rapport 2337 Temahefte til Håndbok b. Drift og vedlikehold i byer og andre tettsteder 1b1 1b2 1b3 Nevn 4 grunner til at drift og vedlikehold er dyrere i byer og tettsteder sammenliknet med distriktene? Store trafikkmengder, parkerte biler, nattarbeid, mange hensyn å ta, lite plass, krappe kurver, mye utstyr langs vegen. Hva er viktig å passe på ved brøyting og snørydding for å ivareta universell utforming? Være nøye på bussholdeplasser, gangfelt, inntil trykknapper på signalanlegg osv. Plassere brøytekant som ledelinje hvis mulig. Sikre at bommer og sperringer, f. eks. saksebommer i gangveger, blir hold åpne og at det ikke bare brøytes inntil fra hver side Hva er de største utfordringene med vinterdrift og sommerdrift i byer og tettsteder? Vinterdrift: Mindre plass til lagring av snø, mange kryss må ryddes, skilt står nær vegbanen, biler parkert langs vegen Fjerning og deponering av snø, parkerte biler.. Sommerdrift: Rengjøring. Planter, trær hos naboer. 2a. Kontrakter 2a1 2a2 2a3 Beskriv en fikssumkontrakt og en enhetspriskontrak. Fikssumkontrakt som er en omforent sum for en hel kontrakt. Denne overlater stor risiko på entreprenøren fordi han må gi en pris uten å vite alt om hva som kan komme til å inntreffe av uforutsette forhold under gjennomføringen. Enhetspriskontrakt pålegger entreprenøren å fastsette pris pr. m3, m2, stk. osv., mens mengder måles opp. Dette er praktisk når forholdene kan være annerledes enn hva vi trodde i planleggingsfasen, og det legger større risiko på byggherren. Statens vegvesen bruker denne kontraktstypen. Hvilke to entrepriseformer brukes vanligvis i drift og vedlikeholdskontrakter? Hva er forskjellen? Utførelsesentreprise beskriver en utførelse i detalj, mens en totalentreprise brukes ved spesielle krav til resultat, og overlater planlegging av arbeidet til entreprenøren. Hvilke andre kontraktstyper blir benyttet til drift og vedlikeholdsarbeider? Asfaltkontrakter, vegmerkingskontrakter og driftskontrakter-elektro. 2b. Sikkerhet og miljø 2b1 2b2 2b3 Hva er kravet til vernetøy som brukes på trafikkert veg? Det skal være CE-merket og godkjent i verneklasse 3. Hva er SVVs plikter etter Byggherreforskriften? De har det overordnede ansvar for HMS ved drift- og vedlikeholdsarbeider. Byggherren stiller krav om og påser at entreprenøren følger Internkontrollforskriften, og utpeker en HMS-koordinator. Nevn 4 sentrale miljøhensyn som er viktig å ha med i driftskontrakter. Beskytte helse (støy, forurensning, trivsel). Beskytte naturmiljøet inkludert dyr og planter (forurensning, vandringsveger, skjøtsel). Beskytte kulturminner / kulturmiljøer (skader og reparasjoner som endrer verdien). Ivareta estetiske hensyn (riktig skjøtsel og reparasjoner)

4 Side 3 av 4 3a. Tilstandsregistering 3a1 3b2 3b3 Hvilke målinger, registreringer og/eller observasjoner benyttes i tilstandsregistrering av veier? Spor, jevnhet, tverrfall (ViaPPS). Vegbilder (ViaPhoto). Visuelle kartlegginger. Bæreevne. Georadar. Oppgraving grunnboringer. Friksjonsmåling. Når man måler med georadar, hvor små kan objekter være og hvor langt ned i grunnen måler den? Objekter ned til 5cm og til en dybde på 2,5-3m. En nedbøyningsmåling gir følgende tall: d0 = 2,1mm og d20 = 1,5mm, i hvilket lag ligger svakheten? d0 / d0 d20 = 2,1 / (2,1 1,5) = 3,5 à 3 < 3,5 < 5, derfor er svakheten i forsterkningslag/bærelaget. 3b. Friksjon 3b1 Hvilke typer friksjonsmåling brukes av vegvesenet?, Retardasjonsmåling og Kontinuerlig måling (slippmåling) 3b2 Hva er statisk og dynamisk friksjon? Statisk friksjon er motstand mot glidning mellom to flater uten at flatene beveger seg i forhold til hverandre. Dynamisk friksjon er motstand mot glidning mellom to flater hvor de beveger seg i forhold til hverandre. 3b3 På tyngre kjøretøy har rullemotstand mye å si, når det gjeler drivstofforbruk. Hvor mange prosent mer bruker et tyngre kjøretøy med mye vann på vegen? Ca 10-20% mer drivstoff. 4a. Skademekanismer og drenering 4a1 4b2 4a3 Hvor mye øker risikoen for at det oppstår en personskadeulykke når vegbanen er våt sammenlignet med tørr vegbane? 20% Hvilke faktorer påvirker vanninnholdet i en vegkonstruksjon. Mengde finstoff, type finstoff, overflatevann (nedbør), vann fra strømninger i grunnen, kapillært porevann over grunnvannsnivå, hystereseeffekter i forbindelse med tørking og oppfukting. Hvordan kan vi finne ut om stein-materialet vi bruker er motstandsdyktig mot piggdekk? Kulemølletesten. 4b. Dimensjonering og forsterkning 4b1 4b2 4b3 Hva er en lastfordelingskoeffisient? Materialene i overbygningen er tillagt lastfordelingskoeffisienter etter deres relative lastfordelende evne. Forsterkningslagsgrus med lastfordelings-koeffisient a = 1,0 er valgt som enhetsmaterial. Lastfordelingskoeffisienter for ulike materialer finnes i figur i håndbok N200. Hva er styrkeindeks (SI)? Summerer indeksverdiene for dekke, bærelag og forsterkningslag. Hva brukes «4-potens-regelen» til? Den brukes til å beregne og sammenlikne den nedbrytende effekt et kjøretøy med vilkårlig aksellast har sammenlignet med 10-tonns aksellast (ekvivalent aksellast) Nedbrytende effekt = (faktisk aksellast/10) 4 5a. Planlegging av dekkevedlikehold 5a1 Hva er den vanligste årsak til forvitring og til spor i asfaltdekker? Forvitring: Sprøtt dekke (aldring), mekanisk påkjenning, feil resept/sammensetning og inhomogenitet. Spor: Deformasjon i asfalt eller underliggende lag, piggdekkslitasje. 5a2 Hvilken kontraktstype er mest brukt i kontrakter for dekkevedlikehold i Norge, og når betales oppgjøret? Reseptorientert kontrakt. Oppgjøret gjøres vanligvis etter kontraktsavslutning, etter medgåtte mengder, gjerne samme år. 5a3 Hvor mange ganger bør grusveien høvles minimum i løpet av sesongen i henhold til Håndbok R ganger, vår-sommer-høst

5 Side 4 av 4 5b. Vedlikehold av vegdekker 5b1 5b2 5b3 Hvorfor kreves det separat bortfresing av gamle vegmerkingsmatrialer På grunn av Arbeidsmiljøhensyn Hvilke funksjoner skal et grusdekke oppfylle? Friksjon (ikke løs grus), sikkert og komfortabelt underlag å kjøre på (ikke vaskebrett eller hull), miljø (ikke støv som virvles opp), Tverrfall og drenering som sikrer avrenning. Hvilke former for gjenvinning brukes? Nevn noen noen metoder som brukes til gjenvinning. Varm- og kaldgjenvinning. Remixing, Repaver, Remix Plus, Pyropaver. 6a. Vinterdrift 6a1 6a2 6a3 Det er fire ulike metoder for utstrøing av salt på veger. Hvilke er dette? Tørt salt, befuktet salt, finkornet og befuktet salt (slurry), saltløsning. Hvilke tre ulike metoder er brukt for strøing av sand? Tørr sand, saltblandet sand, fastsand. Hvilke måleverdier skal en standard værstasjon levere ihht. de nye kravspesifikasjonene? Lufttemperatur, relativ fuktighet (RF), vegbanetemperatur, nedbørsmengde/intensitet/type og i tillegg til disse måleverdiene skal værstasjonen ha et kamera. 6b. Sommerdrift 6b1 6b2 6b3 Hva menes med drift av grøntareal? Skjøtselstiltak og rutiner som er nødvendige for optimal funksjon av anlegget (kantslått). Nevn noen elektriske anlegg vi har i tilknytting til veiene våre. Elektriske anlegg i tilknytning til veiene er i hovedsak trafikksignalanlegg, trafikkstyrings- og overvåkningsanlegg, veibelysning og elektrisk anlegg i tuneller. Tunellene kan ha store elektriske anlegg som omfatter skilt, bommer, kjørefeltsignaler, belysning, ventilasjon og pumper med tilhørende strømforsyning, nødstrøm, jording og tekniske rom. Hva kreves for å foreta en manuell trafikkdirigering? At utførende må ha gjennomført et kurs på minimum 3 timer. Hatt praksis i dirrigering, være over 18 år, ha godkjent vest/jakke og at stoppespak benyttes. 7a. Bruer og kaier 7a1 7a2 7a3 Hva er Brutus? Statens vegvesens informasjons-, planleggings-, styrings- og rapporteringsverktøy for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer og andre byggverk i riks- og fylkesvegnettet.. Det er hovedsakelig to typer bruinspeksjon som utføres rutinemessig. Hvilke er disse to og hvor ofte skal det utføres? Enkel inspeksjon hvert år. Hovedinspeksjon hvert 5 år. Hvilken spennvidde må en brukonstruksjon ha før den kan bli definert som en bru? 2,5 m. 7b. Vegtuneller 7b1 7b2 7b3 Hvor i tunneler skjer de fleste trafikkulykkene? Ulykkesrisikoen er størst like utenfor tunnelen og i inngangssonen, dvs. 50 meter utenfor tunnelen og de første 150 meterne i tunnelen. I midtsonen er risikoen lavest, se figuren i teksten. Dette ulykkesmønsteret medfører at ulykkesfrekvensen for lange tunneler blir lavere enn for korte tunneler. Hvor ofte skal hovedinspeksjon (minst) gjennomføres i tunneler? Minst hvert 5 år. Hva skal sikkerhetsdokumentasjonen inneholde? Sikkerhetsdokumentasjon skal inneholde beskrivelser av tunnelen, opplæringsplan for driftspersonell, redningstjeneste, beredskapsplan, samt opplyse hvem som har ansvaret for drift og vedlikehold.

6 Side 5 av 4 8a. Skred og skredsikring 8a1 8a2 8a3 List opp minst 5 skredtyper. Steinskred (fjellskred, steinskred, steinsprang). Jordskred (løsmasser). Flomskred (stein/jord + vann). Snøskred. Sørpeskred (snø + vann). Is nedfall. Hvilke faktorer påvirker snøskredfaren? Nedbør. Vind. Temperatur. Terrengformasjoner. Snøforhold/mengde Hvilke skredtyper utgjør de største hendelser på veg? Steinskred. Snøskred. Isras. 8b. Trafikkberedskap og trafikkinformasjon 8b1 8b2 8b3 Hva er hovedoppgaven for en Vegtrafikksentral Overvåkning av veger, bruer og tunneler. Trafikkregulering og trafikkstyring ved hendelser på veg. Vegmeldingstjeneste. Beslutningsstøtte. Hvor mange Vegsentraler er det i Norge og hvor ligger Vegtrafikksentralen for Nord-Norge? 5 Vegsentaler, Mosjøen Hva er Statens vegvesens oppgaver og ansvar i trafikkberedskap. Sikre og skilte hendelsesstedet, samt skilte eventuell omkjøringsrute. Informere trafikanter som er eller blir påvirket av hendelsen. Utføre opprydding og reparasjonsarbeid på stedet. Bistå politiet og Havarikommisjonen med kjøretøytekniske og veg- og trafikkfaglige undersøkelser.